Verditakst for landbrukseiendom · må anses som en anbefaling, fordi den kun baserer seg på visuell vurdering. Overflater som ved befaring er tildekket av møbler, tepper, tekstiler

Vestsidevegen 13662960 RØNGnr. 58 Bnr. 9Vestre Slidre kommune

MARKEDSVERDI

Kr. 1 700 000

Verditakst forlandbrukseiendom

Ønsker du å sjekke rapportens gyldighet? Skann QR-koden med din mobiltelefon.

Oppdragsnr.BefaringsdatoRapportdato

Rapportansvarlig

472 85906.09.201801.02.2019

Takstkontoret Valdres ASTakstingeniør: Gudbrand SælidFosheimvegen 262960 RØNTlf.: 911 81 534

Eiendomsbetegnelse, hjemmelshaver m.m.Adresse Vestsidevegen 1366 Knr Kommune Gnr Bnr Fnr

0543 Vestre Slidre 58 9 Postnr./sted 2960 RØN

Verdisettingsformål Salg

Type eiendom Landbrukseiendom - Jord- og skogbruk

Rekvirent Gerd Ingeborg Gustavsen

Hjemmelshaver(e) Gerd Ingeborg Gustavsen

Befaringsdato 06.09.2018

Tilstede/opplysningergitt av

Eier var tilstede og ga alle hjemmels- og eiendomsopplysninger.

Premisser og forutsetningerTaksten er basert på visuell besiktigelse uten inngrep i konstruksjoner. Det er derfor nødvendig å ta forbehold omeventuelle skjulte feil og mangler som ikke kan sees ved vanlig visuell befaring. Takstmannen er derfor ikke ansvarlig formanglende opplysninger om feil og mangler han ikke kunne ha oppdaget etter å ha undersøkt takstobjektet slik god skikktilsier. Hjemmelshaver forplikter å lese taksten og melde om evt. feil og mangler før den brukes offentlig. Dette er ikke entilstandsrapport som er en mer omfattende gjennomgang av eiendommen.

Taksten gjelder eiendommens markedsverdi der det er tatt hensyn til de begrensninger som gjelder ved omsetning avlandbrukseiendom i forhold til konsesjonslovens §9, prisregulering og jordlovens §12 m.m.

På oppdrag fra familien Gerd Ingeborg Gustavsen er undertegnede takstmann, Gudbrand Sælid anmodet om å avholdetakst over landbrukseiendommen/driftsenheten 'Hegland', registrert med Gnr:58 og Bnr:9 på hovedbølet. Videre er detstøler og event. tilleggsarealer som hører inn under driftsenheten.

Befaring fant sted den 06.09.2018 og tilstede var rekvirent/eier som påviste og ga alle hjemmels ogeiendomsopplysninger.

Rapporten baserer seg på opplysninger gitt av eier eller rekvirent, videre er nettbaserte kommunale kartverk samt Norskinstitutt for skog og landskap, gårdskart lagt til grunn. Takstmannen har selv innhentet opplysninger fra grunnboken.Kommunens skogbruksavdeling er i de tilfeller der dette er påkrevet konsultert og opplysninger hentet ut. Likeså eropplysninger fra kommunens reguleringsavdeling lagt til grunn.

Det presiseres at denne rapporten er en enkel vurdering av eiendommens bygninger, og alle bygningsmessigeopplysninger nedfelt i dokumentet er i sin helhet basert på opplysninger gitt av eier vedr. alle arealer, byggeår og delsbyggemåte.Den må ikke forveksles med en boligsalgsrapport/tilstandsrapport, som baserer seg på en mer grundig gjennomgang, ogbeskriver byggverkets tekniske tilstand etter NS 3424 `Tilstandsanalyse av byggverk`.Skader eller symptomer på synlige skader skal angis. Hvis mulig, skal takstingeniøren tilkjennegi mulig skadeårsak. Dennemå anses som en anbefaling, fordi den kun baserer seg på visuell vurdering.Overflater som ved befaring er tildekket av møbler, tepper, tekstiler og annet løsøre, kan ikke kontrolleres og inngår ikke itakstingeniørens vurdering. Denne rapporten er utarbeidet av en frittstående og uavhengig takstmann som ikke har noen bindinger til andre aktører ieiendomsbransjen.

Fremlagte dokumenterFremlagte dokumenter

Kopi av utskrift skog og landskap med arealangivelser over skogen og dennes bonitet samt jordveien medbruksangivelser.Eiers/rekvirent's egne opplysninger.

Eiendomsopplysninger

01.02.2019Takstkontoret�Valdres�AS

Gudbrand�SælidVestsidevegen�13662960�RØNGnr:�58��Bnr:�9��Fnr:�0��Snr:�0

Verditakst�for�landbrukseiendom

Side�2�av�14

Avstand tilby/bygdesenter

Avstand tiloffentlig vei

Avstand tiloff. kommunikasjon

Avstand tilskole

Veikvalitet

8 km 0,1 km 0,1 km 8 km Grusvei inn til eiendommen.

Heftelser / rettigheter knyttet til eiendommen

Det er ikke gitt opplysninger om event. heftelser eller rettigheter som kan ha innvirkning på verdiansettelsen aveiendommen.Eiendomsopplysninger

Generelt:Eiendommen ligger som en av flere gårder i bygda, Vestre Slidre kommune, og er registert med Gnr.58 Bnr.9 påhovedbruket samt tilknyttede eiendommer jfr. opplysninger hentet fra eiendomsregisteret.Samlet 6 stk teiger inklusive hovedbøle. Beliggenhet: Beliggenhetsmessig ligger gården usjenert og åpent til på etablert gårdstun med noe bratt arrondering jfr. påståendebygninger. Adkomst opp til eiendommen fra fylkesvei til privat stikkvei, her med deler av den dyrkede jorda beliggende rundt tunetog gårdens bebyggelse. Øvrige som innmarksbeite. Noe skog samt endel dyrket mark på stølen. Varierende terreng, dels noe brattere på deler, forøvrig stort sett lettdrevet. Støl inne ved Tjernstølen. Bygningsmasse:Gården's bygningsmasse hjemme på hovedbruket består av:- Våningshus over to plan med tillegg av dels noe kjellerarealer på deler. - Driftsbygning/kjørebrulåve med fjøs.- Uthus for ved og redskaper. Støl på Tjernstølen med:- Sæl.- Uthus.- Låve.- 2 stk løer. Drift:Gården driftes pr. dd ved at den dyrkede marka drives og holdes ved like for salg av gras/rundballer. Våningshuset leies bort. Stølen benyttes som fritidsbolig, dels noe bortleie. Arealressurser:Ifølge kart består eiendommen av 6 stk teiger registrert på hovedeiendommen.Arealressursene fordeler seg da ihht kartgrunnlaget og samlet er gården 127,4 daa.Både dyrket mark og øvrige arealer ligger med kjøretilkomst/veiadkomst og fremstår lettdrevet.Skogteig med utmarksstier. Tilstand - bebyggelse:Ved gjennomgang av samtlige bygninger, viser disse jevnt over å fremstå i dels noe redusert stand og til dels med størrevedlikeholdsetterslep og behov for renovering og oppgraderinger, da spesielt driftsbygningen på tunet hjemme defineressom forbi alder og levetid. Våningshuset med endel påviste forhold relatert til alder og aldersslitasje samt noe manglende vedlikehold. Sælet oppleves i god bruksstand og ses i kontinuerlig bruk (bortleid på åremål). Tilhørende uthus, forlåve og utløer på stølen anses ikke lenger i bruk og defineres deretter med en driftsrelevans som lav. Tilstand utomhusområder:Ved gjennomgang av eiendommen viste denne at det som defineres som dyrket fulldyrket mark, dels bla benyttet til beite.Videre oppleves tunet hjemme som noe gjengrodd og adkomstveien som gressbevokst i hjulsporene. Konklusjon:




Side�3�av�14

Eiendommen fremstår samlet som en mindre driftsenhet i sammenligning, men har ett godt potensiale og mulighet forfint tun, som da vil defineres som en fin eiendom for ordinær beboelse utenfor landbrukssammenheng.Stølen vil da kunne benyttes som fritidsbolig og dyrket mark vil kunne leies ut. Merknader

Eiendommen er så stor at den utløser konsesjonsplikt ved salg/overdragelse. Verdien må derfor beregnes innenfor debestemmelser som gjelder for konsesjonspliktige landbrukseiendommer. Bruksenheten Hegland er konsesjonspliktig, men har ikke priskontroll og lovpålagt boplikt jfr. konsesjonslovens § 5 annetledd og M-1/2010 annet avsnitt. Det skal merkes at Vestre Slidre Kommune har 0-konsesjonsgrense, og at alle eiendommer som skal overdras, erunderlagt egenerklæring. Det skal også merkes at eiendommen kan bli pålagt boplikt ihht § 11. Eiendommen er samlet mer en 100 daa, men har mindre enn 35 daa full/overflatedyrket jord. Den har også mindre enn500 daa produktiv skog.Dvs: Eiendommen er konsesjonspliktig men har ikke priskontroll og lovpålagt boplikt jfr. Konsesjonslovens §§ 5 og 9.Det er heller ikke priskontroll hvis kjøpesummen er mindre enn kr. 3,5 mill og det er et beboelig hus med vann, vei ogavløp jfr. rundskriv M-2/2016. Eiendommen vil heller ikke komme inn, eller bli definert som en odelseiedom, da denne ikke tilfredsstiller kravene omstørrelse:- Av odelslovens § 2 følger at: ”Krav til arealstorleik. Ein eigedom blir rekna som odlingsjord når fulldyrka elleroverflatedyrka jord på eigedomen er over 35 dekar,eller det produktive skogarealet på eigedomen er over 500 dekar.”Beliggenhet

Eiendommen ligger fint til i hellende terreng med god jordbruksmessig arrondering, og lett driftsmulighet av jordveien.

Arealgrunnlag på eiendommenFulldyrket jord 24,8 daa

Overflatedyrket jord 5,0 daa

Innmarksbeite 6,0 daa 35,8 daa

Skog av særs høg bonitet 0,0 daa

Skog av høg bonitet 15,9 daa

Skog av middel bonitet 15,8 daa

Skog av lav bonitet 16,0 daa

Uproduktiv skog 31,5 daa 79,2 daa

Myr 4,7 daa

Åpen jorddekt fastmark 6,5 daa

Åpen grunnlendt fastmark 0,0 daa 11,2 daa

Bebygd, samf, vann, bre 1,2 daa

Ikke klassifisert 0,0 daa 1,2 daa

Sum 127,4 daa

Opplysningskilder, merknader

Alle opplysninger hentet fra `skog og landskap` samt kommunens egne kart og eiendomssider. GIS-Kart.




Side�4�av�14

Kr. Kr.

Kr. Kr.

Kr. Kr.

Kr.

Kr.

Kr. Kr.

Kr. Kr.

Kr.

Stående skog

Kr.

Jord og beiteOmråde og beliggenhet Areal (daa) Vanning

(Ja / Nei)Driftsvei

avstand (m)Avkastning

pr. daa*Total avkastning

pr. år

Fulldyrket jord: 58/9 24,8 daa Nei 0-20 320 7 936

Overflatedyrket: 58/9 5,0 daa Nei 0-50 150 750

Innmarksbeite: 58/9 6,0 daa Nei 0-50 50 300

Sum jordbruksareal 36 daa 8 986

Jordbruksareal (daa) 36 daa Verdi 224 650

Kapitaliseringsrenten 4% på jord er i henhold til gjeldende rundskriv rundskriv M-3/2002 med senere endringer.* Basert på normal netto avkastningsverdi for dyrket mark.

Opplysningskilder, beskrivelse av jord og beiter, kvalitet av gjerder, jordleie osv.

Kort driftsavstand ved at jordveien er lokalisert rundt husene hjemme og på stølen. Gjennomsnittlig avling er oppgitt til ca 320 kg pr. daa for grasproduksjon og ca 280 kg pr. daa, eng og beite jfr `Handbokfor driftsplanlegging'. Det gjøres spesielt oppmerksom på at det er de registrerte arealressurser som legges til grunn for beregningen, og ikkeden stand som f.eks dyrket mark fremstår i idag. F.eks ble deler av stølsjordet observert å definere som overflatedyrket/innmarksbeite samt noe av den dykede markahjemme. Det henvises her til kjøpers egen undersøkelsesplikt vedr. disse forholdene. Kommentarer

Den dyrkede marka er ikke fullt ut kontrollert av takstmannen, -alle opplysninger gitt av eier.

Skog / utmarkUproduktiv skog og utmark 31,5 daa Verdi pr. daa 100 Sum verdi 3 150

Hogstklasse 1 2 3 4 5 Sum

0 daa 0 daa 6,1 daa 99,6 daa 0 daa 106 daa

Årlig avkastning pr. daa 52 Total skogverdi 137 410

Total verdi skog / utmark 140 560

Gran m3 u.b. 0

Furu m3 u.b. 0

Lauv m3 u.b. 0

Tilvekst m3 u.b. 0 Årstall for skogtaksten

Prod. evne m3 u.b. 0 Innestående skogfondkonto, pr. 0

Kapitaliseringsrenten 4% på skog/utmark er i henhold til gjeldende rundskriv rundskriv M-3/2002 med senereendringer.

Begrunnelse for valgt kapitaliseringsrente

Kapitaliseringsrenten er valgt til 4% og følger da departementets rundskriv M-7/2002, som endring til M-3/2002 (priser pålandbrukseiendommer ved konsesjon).Opplysningskilder, beskrivelse av skogen, veidekning, driftsforhold osv.

Opplysninger vedr skogen er hentet fra kart. Planen viser alle hovedtall for eiendommen.

Ifølge hovedtall for eiendommen, viser denne at 8 kbm er et gjennomsnitt pr. daa. Dette er bruttotall uten bark meninklusive topp og avfall. Netto nyttbart virke er i størrelsesorden 15-20% lavere. Som følge ved stor andel nøkkelbiotopervil netto nyttbart virke reduseres ytterligere.Skogverdien er da kapitalisert ut fra 9kbm/daa med 15% fradrag, som igjen beregnet gir en årlig avkastning pr. daa på 52kr.




Side�5�av�14

Kr. Kr.

Kr.

Kr.

Kr.

Kr. Kr.

Kr. Kr.

Kr. Kr.

Kr. Kr.

Kr.

Tilveksten er ifølge samme hovedtall på 79 kbm/år, noe som tilsier en gjennomsnittlig tilvekstprosent på ca 3%.Ut fra dette kalkuleres/skjønnsmessig settes årlig avkastning til kr. 52,- pr. daa. Skogen på de arealer der det, etter definisjonen, ikke er produktiv skog, beregnes å være bevokst med bjerk/lauvskog.Denne kan være brukbar som ved, men vil ikke kunne bidra økonomisk til driften. I beste fall kan den gi eieren et rimeligvederlag til eget arbeide med å drive veden fram. De arealer som den uproduktive skogen står på, beregnes med enskjønnsmessig satt verdi på kr. 100,- pr. daa.Opplysningskilder, beskrivelse av utmark

Det er ikke foretatt noen form for besiktigelse av skog og utmark.

Jakt og fiskeVerdi av jakt og fiske pr. år 381 Samlet verdi av jakt og fiske 9 525

Kapitaliseringsrenten på jakt og fiske er med bakgrunn i en skjønnsmessig vurdering satt til 4 %Begrunnelse for valgt kapitaliseringsrente

Valgt kapitaliseringsrente følger statens rundskriv.Opplysningskilder, beskrivelse

Det beregnes at eiendommen forvalter sine jaktrettigheter sammen med andre rundtliggende naboeiendommer igrunneierlag.Påregnelig jaktutbytte anslås til ca 3 kr/dekar.

Andre verdier / rettigheter tilknyttet eiendommenSameieområder 10 000

Beiterett 5 000

Sum andre verdier / rettigheter 15 000

Kommentarer til sameieområder

Kr. 10 000,- settes som skjønnsmessig vurdert avkastning pr. år ved bruk av sameiene.Kommentarer til beiterett

Beiterett i fjellet - anslått avkastning kr. 5 000,-

DriftsbygningerBygning Gnr/bnr Byggeår Rehab. år Areal

(BTA)Teknisk nyverdi Teknisk

tilstand*Drifts-

relevanse**Nedskrevet

gjenskaff.-verdi

Driftsbygning 58/9 1940 280 1 500 000 1 1 15 000

Uthus 58/9 1980 10 25 000 5 10 12 500

Støl på Tjernstølen - Sæl 58/9 1940 120 1 580 000 5 8 632 000

Uthus - låve og utløer 58/9 1950 100 500 000 5 4 100 000

* Verdiløs=0 ny=10 ** Unyttig=-10 full=10 Total verdi 759 500

Beskrivelse av Driftsbygning

Driftsbygningen ble bygd i 1939, da oppført som en kjørebrulåve med fjøs i deler av 1. planet. Bygget er holdt i stedligbygde reisverkskonstruksjoner med klavesystem i hovedkonstruksjon av kraftige stolper i stor avstand og i veggens fullehøyde, supplert med et sekundært og spinklere bindingsverk som underlag for bordkledningen. Videre er det lagt innskråband/skråspenn for sideavstivninger. Etasjeskiller er holdt med tømmerdimensjoner etablert til langveggerog skråspennene samt understøttinger i akselinjene. Saltakskonstruksjon bygd opp med langsperrer med lastfordelingutført med innmontert hanebjelke. Firkantåser for undertak og tekking. Utvendige fasader med ståendebordkledning/spaltekledning. Stedlig bygde labankdører til låven, luftevinduer samt enklere vinduer i fjøsdel. Somfundamentering er det dels benyttet støpte stripemurer, dels støpte punktfundamenteringer og dels noe enklerepunktfundamenteringer av kraftige tømmerstokker. - Kommentar:




Side�6�av�14

Bygget er benyttet for husdyrhold - avsluttet for mange år tilbake, og bygget er da benyttet til lager. - Teknisk tilstand:Bygget fremstår i svært redusert stand samt påviste skader/pågående taklekkasje med fukt og råteskader innvendig.- Driftsrelevanse:Bygget har ingen driftsrelevanse ihht det der bygd som - Det ansettes en symbolsk sum på kr. 15 000,- for bygget.

Beskrivelse av Uthus

Enklere uisolert uthus for ved og redskaper. Punktfundamentert til terreng. - Kommentar:I bruk som bygd.- Teknisk stand:I god bruksstand. - Driftsrelevanse:......Beskrivelse av Støl på Tjernstølen - Sæl

Stølshuset/sælet er bygd i 1940 og oppført på stedet av håndverker. Tørrstablet natursteinsmur til terreng, reis- og bindingsverkskonstruksjoner med stående faspanel som utv. kledning. Saltakskonstrukjson tekket med bølgeblikkplater. 2-lags isolervinduer, uisolert fyllingsdør med utv. paneler. Innvendig med heltre gulv, trepaneler forøvrig.Murt pipe og murt gruepeis - frittstående vedovner. Kjøkkeninnredning som noe enklere, plassbygd. Frittstående gasskomfyr.- Kommentar:Bygget er holdt i to plan og består av kjøkken med spiskammer og kleve samt stue og trappegang i 1.etg - Gang og trestk soverom i 2.etg + kott.- Teknisk tilstand:Bygget ses i god og ettersett stand, bla med nye vinduer i 2011. Til dels ordinære bruksslitasjer - merk alder jfr. uisolerte/delisolerte konstruksjoner, og at dette i utgangspunktet er bygdsom for sommerbruk.- Driftsrelevanse:Bygget kan benyttes som hytte for egen bruk eller leies ut = god driftsrelevanse.




Side�7�av�14

Kr.

Kr.

Kr.

Kr.

Beskrivelse av Uthus - låve og utløer

På stølen ligger det ett mindre uthus på ca 10 kvm, som er i bruk for ved og redskaper samt rom for utedoen. Videre ligger det en låve på ca 40 kvm til tunet samt to stk utløer, hvor ett måler ca 25 kvm og ett ca 45 kvm. Samtlige av disse byggene er uisolerte bygg, bygd og beregnet benyttet i forbindelse med driften av gården. Pr. dd er det bare uthus med utedoen som blir benyttet. Øvrige bygg står uten bruk og vil på sikt fordre endeløkonomiske påkostninger/vedlikehold. Byggene vurderes samlet til kr. 100 000,- - skjønnsmessig satt ut fra teknisk tilstand og driftsrelevanse.

Teknisk verdiberegning, bolighus / våningshusBygg A: Våningshus Beregnede byggekostnader 1 890 000

Verdireduksjon 75% - 1 417 500

Beregnede byggekostnader etter fradrag = 472 500

Sum beregnet teknisk verdi = 472 500




Side�8�av�14

Kr.

Bygg A: Våningshus

BoligverdiByggeår 1936 Rehab. år

Boligverdi av bygg A som bolighus / våningshus på den aktuelle eiendommen 470 000

ArealopplysningerArealmålingene i denne rapporten utføres etter bransjestandarden "Takstbransjens retningslinjer for arealmåling – 2014, 2. utg", som har NS 3940:2012 somutgangspunkt. Ved motstrid eller tolkningstvil mellom NS 3940:2012 og "Takseringsbransjens retningslinjer for arealmåling – 2014" legges takstbransjensretningslinjer til grunn.

Det er bruken av rommet på befaringstidspunktet som avgjør om rommet defineres som P-ROM eller S-ROM. Dette betyr at rommet både kan være i strid medbyggteknisk forskrift og mangle godkjennelse i kommunen for den aktuelle bruken, uten at dette vil få betydning for takstmannens valg."Takstbransjensretningslinjer ved arealmåling 2014" finner du på www.norsktakst.no.

Våningshus Bruttoareal Bruksareal (BRA) Romfordeling

Etasje BTA P-ROM S-ROM SUM Primære rom Sekundære rom

Kjeller 0 0 0 0 Teknisk kjeller med adkomst vialem i kjøkkengulvet.

1.etg 71 62 0 62 Overbygd inngangsparti.Trappegang, stue, spisestue ogkjøkken samt bad/vaskerom.

2.etg 71 40 24 64 Trappegang, to stk soverom. Lagerkott.

Sum 142 102 24 126

Sum alle bygninger 142 102 24 126

Kommentarer til arealberegningen

Arealberegningen er foretatt ut fra mål hentet på stedet av takstmann, med henvisning til og ihht Norsk Standard NS 3940nyeste utgave, videre er takstbransjens retningslinjer ved arealmålinger av boliger - 2009 lagt til grunn.Det tas forbehold om avvik.Arealer av plattinger, terrasser ol. er ikke tatt med i ovenstående arealoppstilling jfr. ordinære måleregler.Det er foretatt skille på rom med primær anvendelse og rom med sekundær anvendelse, målt med benevnelsenbruksareal (BRA)

Teknisk beskrivelseFundamentering, grunnmur og kjellergulv

Grunnforholdene antas å være løsmasser/morenemasser - sams masse med stein og sand/grus samt noe jordholdige lag. Tørrstablet natursteinsmur med utvendig påstøp, antatt ført dels ned i terreng, dels noe grunnere fundamentering. Kjellergulv er holdt som jordgulv.Kommentar:Ved besiktigelse ble det konstatert at utv. påstøp utenppå muren er frostskadd/frostsprengt og stort sett er avskallet ogikke lenger oppfyller noen funksjon. Kjelleren defineres som en ren jordkjeller med jordgulv.




Side�9�av�14

Mur Muren ses med avskallinger i påstøp.

Konstruksjonsmetode over grunnmur og utvendige fasader

Trebjelkelag som etasjeskille mellom kjeller/krypkjeller og 1.etg samt 1 of 2.etg. Primære konstruksjoner/Yttervegger i 1.etg opprinnelig i laftet tømmer - senere utlektet og utvendige fasader kledt medstående faspanel.2.etg som oppbygd i reisverkskonstruksjoner, da som del av takkonstruksjonen jfr loftsetasje med knevegger oghanebjelke. Kommentar:Besiktigelsen viste at utv. kledning er ført ned til murkrone, og at murlivet ligger lenger ut enn vegglivet forøvrig. Dettehar medført fukt- og råteskader i deler av utv. kledning. Det beregnes også å være skader på innenforliggende vegg/tømmervegg på de påviste steder - fortrinnvis øvre langveggog tilknyttede laftehjørner.

Dører og vinduer

Bolig har eldre malte vinduer med innvendig og utvendig ramme med 1-lags glass med kittfals. For noen vinduer er det ikke innvendig ramme. Malt panelt ytterdør med glass.Innvendige dører som heltre speildører. Kommentar:Doble vinduer antas å være dels fra byggeår, dels noe nyere. - Det vises til alder, og presiseres at vinduer og ytterdør er forbi lengste levetid jfr. levetidstabeller, men at ved regelmessigvedlikehold og ettersyn kan alle produktene tjene sitt formål i lang tid enda.




Side�10�av�14

Kneloft

Takkonstruksjon med yttertak

Saltakskonstruksjon bygd på stedet av håndverker som sperrekonstruksjon med etablert loftsetasje.Ytre tekking med bølgeblikkplater.Takrenner og nedløpsrør ledet til terreng.Dels noe isolert konstruksjon.Kommentar:Det er konstatert å ikke være etablert noen form for undertak - bølgeblikkentekkingen ses innenfra kaldloftet/kneloftet.Det antas å være en form for isolering av soverom i 2.etg - antatt flisisolering. Inne i trappegang ses det at spiker for innfesting av himlingen er rustet, noe som tilsier fukt/kondens som følge av uisolertkonstruksjon.

Piper og ildsteder

Ukjent type pipe - mest sannsynlig er den støpt.Ett røkløp med pussede og malte overflater i oppholdsrom. Over tak er det synlig pipestokk med støpt topphelle/avdekning. Eldre toppbeslag og fotbeslag mot tak.Sotluke på kjøkken.Frittstående vedovner/etasjeovner som tilknyttede ildsted. Kommentar:Det ses at pipestokken er ført ned til peisgruen på kjøkken som ett senere tiltak.Pipen over tak fremstår med til dels større avskallinger som følge av kondens- og frostsprengninger. Teknisk tilstand på pipe er ikke vurdert av takstmannen utover visuell observasjon utvendig. Pipe over tak er observert frabakkenivå og ved foto. Oppvarming

Oppvarming er basert på vedovner samt el.punkter forøvrig. Bad og vaskerom

Boligen har ett bad i 1.etg - belegg på gulv, plater på vegger.




Side�11�av�14

Åpen dusjnisje med forheng, gulvmontert vannklosett samt porselensservant. Åpne rørføringer - sluk i gulv, sentrert i rommet. Avtrekksvifte i vegg.

Kjøkken

Kjøkken med varierende innredning, dels noe plassbygd med glatte dører, malte. Dels noe nyere skap. Utslagsvask.Kommentar:I bruksstand - renoveringer må påregnes. Innvendige overflater

Innvendige overflater med forskjellige materialvalg på de respektive deler.Heltre gulv gjennomgående i hele huset, belegg på bad.Tømmervegger i 1.etg, trepaneler i 2.etg.Trepaneler i himlinger. Kommentar:Gulv i 1.etg antas dels som usiolerte kleve, stue og gang, kjøkken som isolert. Gulvplanken i 1.etg beregnes fra byggeår jfr. slitasje. Gulvet i 2.etg antas noe nyere (ukjent, men smalere og ikke slik bruksslitt).Tømmerveggene i 1.etg som ettertettet i meddrag, malte overflater.Malte trepaneler i himlinger.

Vann/avløp (innvendige installasjoner)

Vann og avløpsinstallajsoner antas medio 1950-60 tall.Lagt opp med kobberstrekk på trykksatte vannrør. Avløpsrør antatt som søylrør, dels noe nyere pvc. Kommentar:Det må beregnes påkostninger i forbindelse med reetableringer/nyopplegg. Elektrisk anlegg

Elektrisk anlegg er opprinnelig fra byggeår, stort sett oppgradert og automatisert - eldre skrusikringer.




Side�12�av�14

Kr. Kr.

Kr. Kr.

Kr. Kr.

Kr.

Kr.

Kr.

Kr.

Kr.

Kr.

Kr.

Kr.

Åpent anlegg - svakere inntakssikringer.

Type drift , jordbruk, kvoter, konsesjoner, andeler som følger eiendommer m.m.Opplysninger, beskrivelse. Verdi av kvote knyttet til bygninger (eksempelvis melkekvote) er hensyntatt ibygningsverdien.

Jordveien driftes/leies bort. - Jordveien ikke videre besiktiget.

Miljø, kulturlandskap og vernede bygningerKommentarer / merknader

Ikke opplyst om noen form for vernede bygninger eller vern om kulturlandskap.

Samlet vurdering Antall Verdi pr. daa Verdi totalt

Jord og beite 36 daa 6 240 224 650

Skog 106 daa 1 300 137 410

Uproduktiv skog / utmark 32 daa 100 3 150

Jakt og fiske 9 525

Andre verdier / rettigheter 15 000

Driftsbygninger 759 500

Boligverdi av bygg A som våningshus på den aktuelle eiendommen 470 000

Kapitalisert verdi/kostnadsverdi øvrige bolighus 0

Boverditillegg i hht. beliggenhet 150 000

- Kårrettigheter 0

Eiendommens totale verdi inkl. bolig m.m. 1 769 235

Kommentarer til verdivurderingen

Når det gjelder jord- og skogbruksarealet så er en alminnelig landbruksmessig arealbruk lagt til grunn ved verdisettingen.

Markedsverdi er i denne sammenhengen den verdi eiendommen skjønnes å ha ved et fritt salg, etter vanlige priser iområdet, under hensyn til de gjeldende bestemmelser i konsesjonsloven jfr. §9 og rundskriv fra landbruksdepartementetog da spesielt M-3/2002, med senere endringer M-7/2002, M-4/2004, M-1/2010. Det er lagt inn en sum på kr. 150 000,- i boverditillegg. Dette skal illustrere en antatt tomteverdi på tunet hjemme samt enverdi for tomten på stølen.Boverditillegg er også benevnt som tunverdi. Høyeste lovlige konsesjonspris er beregnet til kr. 1 769 235,- ut fra arealressurskart og verdi av bygninger samtbeliggenhet på stølen.




Side�13�av�14

MarkedsvurderingEiendommens beliggenhet, naboforhold m.m. av betydning for markedsverdien.

Vurderingen er gjort ut fra de stedlige premissene som ligger til grunn, slik som verdien av at eiendommen tjener sombosted for yrke utenom landbruket, nærhet til skole og barnehage, jobbsted ol. Det vises spesielt til M-2/2012 - Endring i rundskriv M-2/2010 - Priser på landbrukseiendommer ved konsesjon. Nedrebeløpsgrense for prisvurdering ved konsesjonsbehandling av bebygd eiendom.Landbruks- og matdepartementet fastsetter i dette rundskriv en endring i rundskriv M-1/2010.På denne bakgrunn bestemmer departementet at for bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvorkjøpesummen er under kr. 2.500.000 skal prisvurderingen heretter unnlates. Priskontroll: Beløpsgrensen heves til 3,5 millioner kroner.Landbruks- og matdepartementet har, 23. februar 2016, fastsatt at beløpsgrensen ved prisvurdering etter konsesjonslovenskal heves fra 2,5 til 3,5 millioner kroner. Det betyr at prisvurderingen skal unnlates for bebygde, konsesjonspliktigelandbrukseiendommer hvor kjøpesummen er under den nye beløpsgrensen. Endringen trer i kraft straks - 25.02.2016.

Eiendommens markedsverdi ved omsetning i fri handel som samlet enhet under hensyn til de begrensninger somligger i Konsesjonsloven

Kr. 1 700 000Sted og datoRøn, 15.09.2018

Gudbrand Sælid

VedleggBeskrivelse av vedlegg

Kart og arealressurskart.




Side�14�av�14

Documents

Verditakst for landbrukseiendom · må anses som en anbefaling, fordi den kun baserer seg på visuell vurdering. Overflater som ved befaring er tildekket av møbler, tepper, tekstiler