Veteran nr 4-2013

MAGASIN FOR NORSKE VETERANER FRA INTERNASJONALE OPERASJONER// SEPTEMBER 2013

VENNERFORLIVET

DEN MAFIA-STYRTE KRIGEN

NORSKEKOREA-STJERNER

veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:18 Side 1

VETERAN 4-2013: FASTE SPALTER

32 Generalsekretæren

33 Norge rundt• Møtte spanske veteraner• Røros og Fjellregionen 10 år• Tre generasjoner gikk Nijmegenmarsjen

34 Kontakt med leseren

• Frigjøringsdag og/eller Veterandag?

35 Kontakt med leseren • Minnes veteranene fra Første Verdenskrig• Tolkene i Afghanistan, lar vi dem i stikken?

36 Kontakt med leseren• World Veteran Federation's freds- og sikkerhetskonferanse i Sverige

• Rememberance Day. Bli med til London!

37 Medlemsinfo

38 Lokallagsoversikt

Nr. 4-2013ISSN: 1503-3309

Utgiver:NVIO v/presidentenBygning 60, P.B 1550Sentrum0015 Oslo

Redaktør: Katrine SvilandTlf.: 93883600e-post: [email protected]

Neste nummer av Veteran (nr 5-2013) kommer ut 27. oktober med deadline 5. oktoberForsideillustrasjon: Gard Refvik

Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse

Grafisk produksjon: StyrkAD: Niels Høegh

Mediainformasjon:Opplag: 9.000

04 Venner for livet"Min tur ut" er sommer-campen for barn og ungdom med foreldre som harvært, er eller skal tjenestegjøre i en internasjonal operasjon.

14 Medaljesermoni

16 Etterlengtet unnskyldning til KrigsseilerneUnder avdukningen av et nytt monument til ære for Norges krigsseilere, komendelig en unnskyldning på vegne av regjeringen.

18 Ny avdeling i ForsvarsstabenProsjektet Forsvarets veterantjeneste ble avsluttet 1. august og den nye av-delingen i Forsvarsstaben ble etablert - under navnet Veteranavdelingen.

20 Norske Korea-stjernerFem norske Korea-veteraner ble mottatt som helter i Sør-Korea etter 60 år.

24 Sammen for folkehelsaDen Norske Turistforening (DNT) og Norges Veteran-forbund for Interna-sjonale Operasjoner (NVIO) starter samarbeid.

26 Kan bli i Afghanistan etter 2014Forsvaret kan bli værende i Afghanistan også etter at ISAF-styrkene hartrukket seg ut i 2014.

28 «Den mafiastyrte krigen»Kåre Emil Brændeland ramlet baklengs inn i en av de tøffeste hendelseneHærens sanitet har vært gjennom.

06 I tjeneste for NorgeVi spurte de største partiene hvordan de skal følge opp handlings-planen i neste stortingsperiode.


SEPTEMBER 2013 // VETERAN 3

å regner jeg med at du ikke stemmer påbakgrunn av enkeltsaker når du går til dittvalglokale - men ut i fra et mer helhetlig bildeav politikken partiet ditt står for. Det er likevel

viktig for mange av våre medlemmer å vite hvordanderes parti stiller seg til handlingsplanen “I tjeneste forNorge”. Det kan vi gi deg svaret på i denne utgaven. Sågjenstår det bare å se om løfter blir holdt.

I denne utgaven fortsetter vi med en historie fra kon-flikten i Bosnia på 90-tallet. Kåre Emil Brændeland tje-nestegjorde som sanitetssoldat samtidig medhelikopterpilot Erik Dokken, som vi presenterte i forrigeutgave av Veteran. I dag jobber han stadig i Forsvaret,som sjef for Plan & Policy i Veteranavdelingen. Som 20-åring ble han imidlertid kastet rett ut i en av de blodigs-te borgerkrigene i europeisk historie. Vi tar et til-bakeblikk på Balkans mørkeste år sett gjennom Bræn-delands øyne - både i denne utgaven og i neste.

Vi ønsker å fortelle flere av deres historier i fremtidigeutgaver! Kanskje du har lyst til å dele din?

REDAKTØREN [email protected]

HVA SVARER DITT PARTI?N

Katrine

Trenger du noen å deletankene med?

Kameratstøtte.noEt tilbud til soldater, veteraner og deres familier


4 VETERAN // SEPTEMBER 2013

P TEKST HEGE KOFSTAD

P FOTO MARIUS LAURITSEN

or andre år på rad ble arrangementetgjennomført på Forsvaretsveteransenter siste uken i juni. Her fårungdommene mulighet til å utveksle er-

faringer og danne nettverk med andre barn ogungdommer i samme situasjon som dem selv.– Hverdagen for en veteranfamilie kan være gans-ke spesiell, sier sjefen for veteransenteret, oberst-løytnant John Petter Bachke. — Ofte er barnaalene i sitt nærmiljø om å ha en forelder som tje-nestegjør i internasjonale operasjoner. På dennecampen blir de kjent med andre som opplever det

samme. Erfaringen fra i fjor tilsier at de fortsetter åholde kontakten også etter at de reiser hjem, sierBachke.

Det er ungdommene sikre på at de kommer til ågjøre i år også. Av alle erfaringer som har blitt gjortpå campen er det nye vennskap de fleste trekkerfrem som mest positivt. Og turen til Tusenfryd da.På «min tur ut» er det barnas tur til å reise ut på entur, og foreldrene som blir igjen hjemme. Barna fåropplæring i kajakk- og kanopadling, førstehjelp ogteltorden. De får bygge sin egen gapahuk og tilb-

"Min tur ut" er sommer-campen for barn og ungdommed foreldre som har vært,er eller skal tjenestegjøre ien internasjonal operasjon.

FVenner for livet



ringe natten i den. Det blir også et gårdsbesøkmed hesteridning før uken avsluttes med en tur tilTusenfryd fornøyelsespark.

Det er andre gangen sommercampen arrangerespå veteransenteret, men det blir ikke siste gangen.Det garanterer Bachke.– Vi har plass til cirka 35 deltagere på campen, såvi får dessverre ikke plass til alle. Men det erhyggelig at pågangen er så stor. Neste år kommervi til å fortsette å prioritere de som ikke har fåttdeltatt på campen tidligere, sier Bachke.


I TJENESTE FOR NORGE


P AV HEGE KOFSTAD

2. mai 2011 la regjeringen frem handlingsplanen «I tjeneste for Norge» for ivaretakelse av personellfør, under og etter utenlandstjeneste. Målet medplanen er å styrke samfunnets anerkjennelse ogivaretakelse av det personellet som, på vegne avsamfunnet, bidrar til sikkerhet og stabilitet i andredeler av verden, ofte under farlige forhold.

Handlingsplanen inneholder 126 ulike tiltak,hvorav 95 omhandler Forsvaret, av disserapporteres 91 tiltak å være implementert, mensfire rapporteres påbegynt. Planen legger opp til attiltakene skal være implementert innen utgangenav 2013.

”I tjeneste for Norge” skal gi høy an-erkjennelse og god ivaretakelse både før,under og etter tjeneste. Vi skal væretydelige i å anerkjenne innsatsen til norskekvinner og menn, uavhengig av en eventuelloffentlig debatt om selve oppdraget. (...) Handlingsplanen inneholder tiltak som skal iverks-ettes i tidsrommet 2011–2013. Mange av dem vilvare langt utover denne perioden og vil derfor leggegrunnlaget for god kontinuitet i det videre arbeidet,”står det i forordet til handlingsplanen. Valget er rettrundt hjørnet, og utgangen av 2013 er i sikte; vi villevite hva partiene tenker om fremtiden forveteransaken. Så da spurte vi dem om det.

Det har ikke lykkes redaksjonen å få svar på spørs-målet fra Sosialistisk venstreparti.

Regjeringens handlingsplan ”I tjeneste for Norge” er ihovedsak implementert fremmot valget. Vi spurte de størstepartiene hvordan de skal følge opp handlingsplanen ineste regjeringsperiode.



Handlingsplanen inneholdt 126 forslagtil tiltak som i det store og hele varpositive og som har bidratt til å for-bedre anerkjennelsen og oppfølgingenav Forsvarets veteraner. Som en opp-følging av det arbeidet som er gjen-nomført med full tverrpolitisk støttede siste årene, mener Høyre at tidenhar kommet for vri oppmerksomhetenover mot sivil sektor og forvaltning.

Mens man i Forsvaret og innen forsvarssektorenhar fått gjort mye, er det på sivil side fortsatt be-tydelige mangler i kompetanse, interesse og res-surser. Skal de veteranene som sliter fysisk ogpsykisk etter endt tjeneste få bedre oppfølging, mådette rettes opp.

Utgangspunktet for å lykkes iarbeidet er at tiltak og gjennomføringmå baseres på reell kunnskap om ut-fordringene og behovene. Levekårs-undersøkelsen, som dessverre harblitt utsatt, vil være et skritt i riktig ret-ning, men det må gjøres langt mer uavhengigforskning enn i dag. Det er i for stor grad For-svaret/FD som vurderer seg selv.

Høyre mener det bør vurderes å opprette et en-hetlig «veterankontor», med tilhørighet i NAV-sys-temet, men som også kan samle den bredere fag-lige kompetansen i offentlig forvaltning og i tillegggis vedtaksmyndighet. Forsvarets veterantjenestehar åpnet «én dør inn» i forsvarssektoren, mensdette fullstendig mangler på sivil side. Dette vil

kunne skape ett enhetlig, høykompetent og effektivt fagmiljø for veteransaker.

Dagens erstatningsordninger for skadedeveteraner er gode, men oppfattes som uoversikt-lige og til dels vilkårlige. Det er behov for en opp-rydning og strømlinjeforming av ordningene, somlider av flere svakheter. Høyre ønsker en full gjen-

nomgang av ordningene, inkludert enutredning av en tjenestebasert «krigs-pensjon». Saksbehandlingstid ogpraksis i SPK er i dag dessuten uakseptabel og må forbedres og effektiviseres.

Innen helsesektoren ser vi et stort behov for åstyrke kompetanse og interesse. En forholdsvisenkel og rimelig måte å gjøre dette på er åvidereføre og bygge ut allerede utprøvde prosjektersom kompetansebygging og behandlernettverk.Det må finnes gode og meritterende kurs for behandlere og det bør også bygges ut tilsvarendemeritterende kursing for fastlegene. Et tilstrekkeligantall behandlere og leger må få driftsavtaler medNAV og full refusjon. Tilbudet må tilpasses bostedsmønstre.

LEDER AV UTENRIKS- OG FOR-SVARSKOMITEEN, INE MARIE ERIKSENSØREIDE, HØYRE: ,,- Utgangs-

punktet for å lykkes i arbeidet er at tiltak og gjennomføring måbaseres på reell kunnskap om utfordringene og behovene.

PFLERE SVAR PÅ NESTE SIDE



For å ivareta det tverrsektoriellesamfunnsansvaret og koordineringenav tiltak er det blant annet etablert eninterdepartemental arbeidsgruppe.Denne følger opp samfunnsansvaretog tiltak som berører flere sektorer.Det er videre igangsatt forskning påveteranområdet, i tillegg til at «Pilot-prosjekt Østerdalen» er etablert på Elverum.

Gjennom dette utprøves ulike samarbeidsmodellermellom aktørene. Iverksettingen av handlings-planen har meget høy prioritet både i Forsvaret og iForsvarsdepartementet. Implementeringen er i godrute. Veteranarbeidet er imidlertid en kontinuerlig

prosess, der vi hele tiden må ha fokus på åvidereutvikle og vedlikeholde tiltak, slik at våreveteraner blir ivaretatt på en god måte.

Arbeidet med oppfølging og ivaretakelse avpersonell før, under og etter tjeneste i interna-sjonale operasjoner videreføres i 2014. De allerfleste tiltakene i regjeringens handlingsplan ”I tje-neste for Norge” er implementert i planperioden2011–2013. Mange av tiltakene vil fra 2014 væreen del av ordinær drift. Øvrige tiltak vil bli fulgt oppogså utover planperioden.

Vi skal fortsette å ha stort fokus på anerkjenn-else. 8. mai arrangementet på frigjørings- ogveterandagen har fått en flott og verdig ramme.Det samme gjelder medaljeparadene. i Tillegg arrangeres det årlige veterankonferanser. Det erinternasjonalt samarbeid på veteranområdet.

Pilotprosjekt Østerdalen har som mål å øke kom-petansen i førstelinjetjenesten. Prosjektet foreslåsterminert første halvår 2014. Det legges opp til atprosjektets erfaringer tilføres førstelinjetjenesten ikommunene gjennom det etablerte regionale kom-

FORSVARSMINISTER ANNE-GRETE STRØM-ERICHSEN, AP:



petansenettverket Regionalt Ressurssenter omvold, traumatisk stress og selvmordsforebygging(RVTS).

Regjeringens veteranpolitikk og i handlings-planen tar hensyn til at det ikke bare er soldatensom reiser ut i internasjonale operasjoner. Det erminst like viktig å ivareta de som er hjemme og taransvar for hjemmet, og som muliggjør at den andre part kan reise ut på vegne av samfunnet. For å lette belastningen for de som er hjemme har Forsvaret opprettet et system medfamiliekoordinatorer, som skal bistå ved behov.Regjeringen legger vekt på at kommunikasjonenmellom avdelingen ute og familien hjemme skalvære så god som praktisk mulig. Alle par som harvært fra hverandre for en kortere eller lengre pe-riode har kanskje merket at det tar en liten stundfør man er tilbake der man var før adskillelsen. Forå forberede og lette overgangene i denne forbind-else tilbyr Forsvaret, gjennom Modum Bad, sam-livskurs både før tjeneste og etter hjemkomst,dette tilbudet består også fremover.

Basert på erfaringer så langt, vurderes det fort-

løpende å videreutvikle tiltak, og å utvikle nye tiltak.Forsvarsdepartementet anbefaler at behovet for etlandsdekkende behandlingstilbud innen psykiskhelse utredes. Det utredes også å sam-lokalisere Forsvarets spesialistkom-petanse på veteranområdet i”Veteranenes Hus”. Kom-petanseutveksling med andre nasjoner vil stå sentralt.

Det har vært nødvendig formyndighetene å bli bedre kjentmed veteranen. For få år sidenvisste vi svært lite om veteraner ogderes behov. Forskningsprosjekter rettetinn mot veteraner har derfor stått sentralt heltsiden veteranpolitikken ble satt på den politiskedagsorden. Vi må fortsatt vente noe tid før vi fårsvaret fra Levekårsundersøkelsen, som gjen-nomføres av Statistisk Sentralbyrå. Svarene fradenne undersøkelsen, som omfatter 3000veteraner fra 1978 og frem til i dag, vil gi oss myeog verdifull informasjon om veteranene. Forskninginnenfor helse og veteraner har også stått sentralt.I den forbindelse kan vi nevne forskning innenfor

traumefeltet, Gulf-veteraner, Afghanistan-under-søkelse både på fysiske skader og nå senestpsykiske skader, Kosovo og Forsvarets sanitetsrapport «Helse for stridsevne». I tillegg foregår

det en rekke større og mindre forsknings-prosjekt, der konklusjonene ikke fo-religger ennå. Summen av forskings-resultatene skal gi oss et bilde avveteranen, og danne grunnlag forvidere forskning.

Forsking innen HR og knyttet til opp-følging av veteraner videreføres, og det

er satt av egne midler til ny forskning i for-bindelse med kompetansereformen. En opp-

datert forskningsstrategi som øker fokuset på åfremskaffe bedre kvantitative og kvalitativepersonelldata legges til grunn for den videre forskningen.

Det er bred enighet i regjeringen om at detinterdepartementale arbeidet skal videreføres ogvidereutvikles. Regjeringen legger opp til at et nyttforpliktende dokument skal danne grunnlag for dettverrsektorielle samarbeidet utover 2013.

,,- Det har vært nødvendig formyndighetene å bli bedre kjent medveteranen. For få år siden visste vi sværtlite om veteraner og deres behov. Forsk-ningsprosjekter rettet inn mot veteranerhar derfor stått sentralt helt siden veteran-politikken ble satt på den politiske dags-orden.




Fremskrittspartiet er stolte av at merenn 100 000 norske kvinner og mennsiden den andre verdenskrig har tjenestegjort i internasjonale operasjoner i over 40 land, på fire kontinenter og i nesten 100forskjellige oppdrag.

Norske soldater blir satt til å løsekrevende oppdrag under tidspress ikomplekse situasjoner hvor de møtervanskelige, etiske dilemmaer. Soldater iinternasjonale operasjoner må være for-beredt på å ta liv på vegne av den norske stat, ogrisikere eget liv. Det er viktig at landet gir veteranerden anerkjennelsen de fortjener for den innsatsende gjør på vegne av det norske samfunnet.

FrP er positive til at veteranene har fått en bedreoppfølging enn tidligere, men FrP mener regje-

ringens mål ikke er bra nok. FrP vil følge opp derammer som er lagt, men vil styrke tilbudene ogoppfølgingen ytterligere. FrP vil ha bedre og tetteresamarbeid mellom Forsvaret, veteranorganisa-sjonene og helsevesenet enn hva tilfellet er i dag.Oppfølgingen av veteranene må starte under tje-nesten og følge vedkommende tett i årene somkommer med tilbud om konsultasjoner ogrelevante tilbud.

FrP mener det ikke tas hensyn til at mange avskadevirkningene etter utenlandsoperasjoner førstinntrer mange år etter avsluttet tjeneste. Dessverreser FrP at det i de undersøkelser som har vært

gjennomført av Forsvaret ikke har vært fokuspå langtidsutfordringene. FrP ønsker å gjen-nomføre en bredere veteranundersøkelsefor å se hvilke behov og utfordringerveteranene har gjennom livsløpet.

FrP har fremmet forslag om en bedre erstatningsordning for veteraner, som ikke

diskriminerer ut fra tidspunkt for tjenesten og om skaden er fysisk eller psykisk.

FrP har og fremmet et forslag om en ny form forkrigspensjon som vil ivareta yngre soldater som blirskadet, og som derigjennom ikke kan gå inn i detsivile yrkeslivet.

FORSVARSPOLITISK TALSMANNJAN ARILD ELLINGSEN, FRP:

,,- FrP mener det ikke tas hensyn til at mange av skade-virkningene etterutenlandsoperasjonerførst inntrer mangeår etter avsluttet tjeneste.



Veteraner er en ressurs forsamfunnet. De har praktisk erfaringmed å løse krevende oppdrag undertidspress i en kompleks situasjon hvorde møter vanskelige, etiskedilemmaer. Ingen andre sitterpå samme erfaringsgrunn-lag.

KrF har lenge gått inn for bedrevilkår for våre veteraner. KrFstøttet derfor handlingsplanen «Itjeneste for Norge», med sikte på åforbedre vilkårene for våre veteraner.Vi ser likevel at det kan gjøres mer for åstyrke forebyggende arbeid med sikte på åredusere risikoen for selvmord blant veteraner somsliter med senskader etter krevende tjenesteopp-drag. KrF bevilget derfor 1 mill. kr mer i vårt al-ternative statsbudsjett for 2013 til hjelp forveteraner fra Forsvaret.

Midlene ble øremerket veteranforbundet SIOPStil bruk i et samarbeidsprosjekt med Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). KrF foreslo også en

tilleggsbevilgning innenfor Helse- og omsorgs-departementets budsjett for å gi de regionale ressurssentrene (RVTS) midler til å bidra aktivt i etslikt samarbeid.

Soldater med tjeneste i krigsområder har vært utsatt for betydelig psykisk press over lengre tid.De har gjort en betydelig innsats for Norge og

internasjonal fred og sikkerhet.

Det må vises respekt og anerkjenn-else for deres innsats for fellesskapet.Dette bør blant annet markeres ved atsoldater som blir arbeidsuføre somfølge av slik tjeneste, innvilges krigs-pensjon. Soldater som tjenestegjør i

utenlands operasjoner, må sikres god opp-følging for å forebygge og begrense senskader.

Forsvaret bør ha et medisinsk oppfølgingsansvarde fem første årene etter avsluttet tjeneste i Forsvaret og senere ved behov. I tillegg tilveteransenteret Bæreia i Kongsvinger, bør detetableres et veteransenter i Nord-Norge.

MEDLEM AV ARBEIDS- OG SOSIALKOMITEEN LAILA DÅVØY, KRF: ,,- Vi ser at

det kan gjøres mer for å styrke forebyggende arbeidmed sikte på å redusererisikoen for selvmordblant veteraner somsliter med senskaderetter krevende tjenesteoppdrag.




Spør partie

Forsvaret har i de senere årene deltatti mange internasjonale operasjoner.Senterpartiet mener at både Forsvaretog samfunnet har et stort ansvar for åta hånd om veteraner somvender tilbake fra ope-rasjoner med fysiske ellerpsykiske skader, og vi vilbedre ettervernet forveteranene.

Samtidig er det viktig å ha fokus på deres familierog nære pårørende. Å bidra til trygge, gode og in-kluderende lokalsamfunn er noe av det viktigste visom politikere kan gjøre, både for veteranene somkommer hjem, men også for de som venterhjemme, og som lever i uvisse om de får sine kjæretilbake i god behold.

Senterpartiet mener at regjeringens handlings-plan «I tjeneste for Norge» innebærer et kvalitets-løft i arbeidet for å bedre veteranenes situasjon, ogbidrar til et mer helhetlig og koordinert tilnærmingfra samfunnets side. Et viktig premiss i planen er atden enkelte sektor har ansvaret for å følge opp im-plementering av tiltakene innenfor sine respektiveområder. Samtidig er det viktig at planen evalueresfor å sikre at tiltakene etterleves og målsetningeneoppfylles, samt til erfaringsoverføring mellom ulikeområder i landet. Blant annet vil det være viktig åtrekke veksler på de erfaringer som er gjort gjen-nom pilotprosjektet i Østerdalen, for hvordan manhelhetlig og samordnet kan gå inn rundt denenkelte soldat og familie.

Senterpartiet har vært opptatt av utfordringeneknyttet til at veteranene skal bevare helsen,familien og jobben og sørge for mertrygghet og åpenhet knyttet til helse-problemer. Noe av det vi har vært opptattav er hvordan vi kan styrke det psykiskehelsevernet i de tyngste forsvarskom-

munene, slik at soldater kan bruke en tjenes-te utenom tjenestevei når det gjelder å dele sineutfordringer, sine problemer. Mange ikke tør å gåvanlig tjenestevei for å dele sine problemer, fordiman er redd for sin videre karriere. I tiden fremoverbør vi ha ytterligere fokus på hvordan vi kan sørgefor at det blir mer trygghet og åpenhet rundt det ådele sine helseproblemer, slik at vi kan forebygge ien tidlig fase.

MEDLEM I UTENRIKS- OG FORSVARS-KOMITEEN LARS PEDER BREKK, SP:

,,- Det er viktig atlandet gir veteranerden anerkjennelsen defortjener for den inn-satsen de gjør påvegne av det norskesamfunnet.



Spør partiene

Det største offer en borger kan gjørefor landet sitt er å delta i strid på detsvegne. Mange veteraner som harvendt hjem fra tjeneste får psykiskeproblemer, og mange har andreskader. Da både må vi – og skal vi –som samfunn stille opp. Det er vårplikt og vårt ansvar.

Venstre mener at handlingsplanen «I tje-neste for Norge» inneholder mange godetiltak, og vi var tilfreds når denne endeligble lansert etter et betydelig påtrykk fraVenstre og resten av opposisjonen. I forbindelsemed handlingsplanen har Venstre vært opptatt avat ansvaret for oppfølgingen ikke må pulveriseres.Videre er det meget viktig at planen følges oppmed tilstrekkelige budsjettmidler – også ut overplanperioden. En slik handlingsplan må hele tidenvære gjenstand for underveisvurdering, og det måvære mulig å justere planen for å oppnå mestmulig effekt. Venstre ønsker å fortsette arbeidetmed handlingsplanen i neste stortingsperiode, medde forbedringer og styrkinger som måtte være ak-

tuelle. I prosessen med å forbedre planen er inn-spill fra veteranorganisasjonene uvurderlige.

Venstre har som utgangspunkt at vi skal sikre atsoldater som har blitt skadet i internasjonal tjenes-te får hjelp – uansett – også når skaden oppdagesetter at tjenesten er avsluttet. Vi mener det måvære lik erstatning for lik skade uavhengig av

skadetidspunkt, og at krav til bevisførsel måta høyde for at dokumentasjon kan værevanskelig å fremskaffe.

En av de viktigste satsingsområdene itiden som kommer er å fortsette inn-

satsen for økt kompetanse i det sivilehelsevesenet knyttet til ivaretakelse av

veteraner. Blant annet har Regionale ressurssentreom vold, traumatisk stress og selvmordsforebygg-ing (RVTS) i lengre tid bidratt – i samarbeid medveteranorganisasjoner – til kompetansebyggingom veteranivaretakelse i det sivile hjelpeapparatet(leger/psykologer, NAV, familievern, rusomsorgm.fl.). Senest i forbindelse med inneværende årsstatsbudsjett foreslo Venstre å øke bevilgningen tildette formålet, og vil fortsette å prioritere en sær-skilt styrking av dette viktige arbeidet.

MEDLEM AV KONTROLL- OG KONSTITUSJONS-KOMITEEN TRINE SKEI GRANDE, V: ,,- Venstre har

som utgangspunkt at vi skal sikre atsoldater som har blittskadet i internasjonaltjeneste får hjelp –uansett – også nårskaden oppdages etter at tjenesten er avsluttet.



MEDALJESERMONI: 19. juli var det duket for hjemkomstparade med medaljeseremoni for ISAF kontingent Afghanistan; NCC 30, NSE 75 ogPAT 70, på Akershus festning. Glade familiemedlemmer tok i mot sine kjære, som hadde fått utdelt medalje av forsvarsministeren.

KONSERT: 14. august var det klartfor Roger Waters-konsert på Telenorarena i Oslo. Rådgiver helse i NVIO,Geir Stamnes, og 19 andre veteranerhar for andre gang blitt invitert avWaters for å se konsert og få etmøte med artisten. Vi møtte med representanter fra HJK, MJK og flere andre våpengrener, både tjenestegjørende og ikke-tjenestegjørende - fysisk og psykiskskadde. Siden 2011 har Waters gittbort billetter for 50.000 kroner tilskadde veteraner i Norge.

Se flere bilder fra konserten på vårfacebookside.

Fra venstre: Morten Blom, EskilDybfest, Frode Singstad, Bjørg Bolleog Roger Waters.


http://forsvaret.no/veteraner/lenker/Documents/veteranprisstatutter.pdf

N Nå k

e e ror an du fNå k

daandidas slå k

il il t tat raterr tr t

s ets i

arorsvFisanpr

a

eretv

• a •

ne MI• iiJon MJon M

ssForFor

etele

mitmo til eles a orsvv Fis tildeles aaanpr v eret v

egg ti � e réen. I tillegg til �rtskomit

ideeideøørar Sarie Eriksen S , lede , lede cheletchelet t t v blanv blaner aer attttfafaoror f, f

et tets vetararvvss

anin ør ettaninspektereretetet ets vrarorsv

orsvorsva Fa F rer frtanttaneseneseneepr re r

iks g arskomitorsviks- og fenrenrtt i U er i U ann n annet «En sjøens helt».

a prianpris ter ter

er innst a er innstilling frør ettør ettet :veen aet består komitararvv

een.arskomit

l l

le isen dele or å

rPor å

•

beid far

• e sape ssksk•• ha gjha gjor

ananerertetvv

be g eg

m em e

d d

g g es ut til pers es ut til personer eller or vansaken vm eretemme v r å fr å fr

vet, v, orr, v, eller fttet blanolthet blan st stke gje o ket gjennom t se bet seg bemer r

deendenfam en årørnfamiliene/pår

å å k

n a anisasjoner som har nedlagt et særd :ed å:

n e

ansaken v

anfamilieneeretanene og/eller veer n

etor vts fyttig innsa g m uegenn

dningsfullt ylig betganisasjoner som har nedlagt et sær

anfamilieneanene eller eretor v

dningsfullt

s es e e ror l esl esl

sen isens komp

oorFFlle an flle kAA

runnelse sendes per ebeg

trP

orsvttp://fh

dat!

er �nnes her

andidaå å en k il Fer til Fdid tandidaeslå kor f for

-pos end eelse sendes per e

tutte sta ett mpletta aner/lenker/Deret.no/vetarvv

iis

: p

anpranpreteret ets v F arorsv F.no innen 20. septaner@mileret-post til v

er �nnes herisstaanpreretts/vocumenaner/lenker/D

nne orslag med

.pdfp

. Fisembero innen 20. sept

ertuttissta

.ember

arorsvLik Febookacpå Fokoebfac

aner eretets var.ebook

anereretom/v.cok

ytt om e nå med deg sistF.anereretv

anereretom/v.cerwittt

ytt om

aner

er du på noe om urLaner?eretv

.no/vetarorsvfo

er du på noe om

anereret.no/v


ETTERLENGTET UNNSKYLDNING TIL KRIGSSEILERNE

ortellingen om våre krigsseilere er en rys-tende beretning. Om et samfunn som ikkevar godt nok forberedt på å ta vare på noenav de største krigsheltene. Om avvisning og

fornektelse. Dere krigsseilerne kan ikke klandres. Dereantok at samfunnet vil verdsette innsatsen deres. Mendere ble skuffet. Som samfunn skuffet vi dere. I dag berjeg derfor på vegne av den norske stat om unnskyld-ning for den behandlingen krigsseilerne ble utsatt foretter krigen, sa hun.

Før 2. verdenskrig brøt ut hadde Norge en av verdensstørste og mest moderne handelsflåter med totalt over1000 flåter, og ble kun overgått i størrelse av USA,Storbritannia og Japan. Norges rolle skulle også bli av-gjørende for krigens utvikling. Blant annet uttalte Gunnar Sønsteby at «krigsseilernevar de eneste nordmennene som gjorde en innsats avbetydning for krigens varighet». Den britiske admiralen

FUnder avdukningen av etnytt monument til ærefor Norges krigsseilere,kom endelig en unn-

skyldning på vegne avregjeringen - fra for-svarsminister Anne-

Grete Strøm-Erichsen.P AV KATRINE SVILLAND

Å gå konvoi var enumenneskelig på-kjenning. Når somhelst kunne detkomme entorpedo. Og omdu overlevde, vardet ikke lov til åplukke opp folk frasjøen.



Minnesmerket: Slik serminnesmerket til ære forkrigsseilerne ut, som bleavdekket i Risør 3.august.


Avduket: Forsvars-minister Anne-GreteStrøm-Erichsen avduketminnesmerket til ære for norske krigsseileres inn-sats under andre verdenskrig i Risør.

Dickens, på sin side, uttalte til BBC i 1941 at: «Hvisdet ikke hadde vært for den norske handelsflåtekunne vi like godt bedt Hitler om hans betingelser.» I dag vet vi at de ombord på handelsflåtene betalte en høy pris for innsatsen. Av 35 000 krigsseilere i Den norske handelsflåten omkom nær4500. Ingen andre grupper som var påvirket avkrigen, led så store tap. Hjemme i Norge var detimidlertid lite kunnskap blant befolkningen om hvakrigsseilerne hadde gjort for de allierte.

– Ingen heder, ingen oppfølging og ingen for-ståelse for søvnløse netter og psykiske senskader. Idag vet vi at hjemkomsten er avgjørende for om sen-skader utvikles eller ikke. Den kunnskapen manglet simpelthen den gangen og det gjør vondt å tenke på, sa Strøm-Erichsen under avdukning i Risør.Ifølge forsvarsministeren har heldigvis den norskestat lært av historien.

- Det våre krigsseilere opplevde etter krigen er enlærdom vi har med oss når vi i dag sender soldater ut med flagget på skulderen på våre vegne. Krigs-seilernes utrettelige innsats for å bli forstått var ikkeforgjeves. Jeg er stolt av at vi i dag har fått på plasset system som ser hele mennesket, hele veteranensom vender hjem fra strid, sa hun.





P AV KATRINE SVILAND

vdelingen legges til Forsvarsstaben for åholde i det strategiske lederskapet avpersonelloppfølging før, under og etterutenlandstjeneste. Den skal ledes av

Forsvarets veteraninspektør, på tostjernersnivå,opplyser Forsvaret.

- Vi utøver dette lederskapet ved å påse at opp-drag som ivaretar forsvarssjefens intensjon inn-arbeides i Forsvarets styringsdokumenter. Avdel-ingen skal altså kvalitetssikre og veilede DIF-enesutførelse samt ivareta forsvarssjefens dialog medde andre etatene som er involvert, sier veteran-inspektør Robert Mood.

Veteranavdelingen skal videreføre Forsvarets"en-dør-inn"-prinsippet for veteraner ogveteranfamilier, som skissert i regjeringens hand-lingsplan for veteraner. Responsseksjonen iVeteranavdelingen er Forsvarets kontaktpunkt fordisse, og de skal så lede henvendelsen til rett sted

i Forsvaret, eller eventuelt henvise til sivile kon-taktpunkter.

Forsvarssjefens dekorasjonssystem forsvaltes avVeteranavdelingen. To forskjellige råd saks-behandler alle forslag om dekorering før de går tilendelig avgjørelse hos enten forsvarssjef, forsvars-minister eller Kongen. Rådene er avhengige av atnoen foreslår personer som fortjener medalje, oginnstillingene skal sendes til Forsvarsstaben ellerVeteranavdelingen.

Veteranavdelingen skal også følge opp im-plementeringen av regjeringens handlingsplan ”Itjeneste for Norge” som har varighet ut 2013. Sistestatus viser, ifølge Forsvaret, at 91 av Forsvarets95 tiltak er implementert eller i ferd med å bli det.Handlingsplanen skal følges opp med ny oppfølg-ingsplan for videre fremdrift i Forsvarets veteran-arbeid. - Vi skal i gjerning hver dag vise Forsvarets an-erkjennelse for veteraner, sier Mood.

NY AVDELING IFORSVARSSTABEN

Prosjektet Forsvarets veterantjeneste ble avsluttet 1. augustog den nye avdelingen i Forsvarsstaben ble etablert -under navnet Veteranavdelingen. Veteranavdelingen skal ivareta det strategiske lederskapetav forsvarssjefens personelloppfølging før, under og etterutenlandstjeneste.

A



iste uken i juli deltok fem norske Korea-veteraner i 60-årsmarkeringen av våpen-hvileavtalen mellom Nord-Korea og Sør-Korea. Sør-Koreanske myndigheter

setter fortsatt tydelig pris på innsatsen til FN-veteranene fra Korea-krigen. De norske veteranene som driftet feltsykehusetNORMASH, blir fortsatt husket for jobben degjorde med å behandle både FN-soldater ogkoreanere.

TV-interesseUnder en takke-seremoni i Uijeongbo, hvorNORMASH sto i 1951, reiste den norskeveteranen Arvid Fjære seg opp og sang den kjentekoreanske folkevisa Arirang. Etterhvert stemteogså de andre norske veteranene i, sammen medde fremmøtte koreanske veteraner. Seansen ble tilog med filmet og vist på Sør-Koreansk TV. TV-teamene fulgte de norske veteranene sværttett i Korea. Til KBS – sør-koreas svar på NRK –svarte Fjære høflig på alle spørsmål:- Koreanerne er et svært vennlig folk. - Det er så mye som har forandret seg. - Jeg husker spesielt en episode. Det var et lik –det var et barn som kom inn.

Han forteller om livet som vaktsoldat ved feltsyke-huset. - Vi bemannet hovedporten døgnet rundt. Det varalltid én nordmann, og én koreaner. Så for å fåtiden til å gå, lærte vi hverandre folkesanger.Vi hjalp til på operasjonsstua når det var rush. Hjalptil med å trøste – det var en del av jobben, fortellerFjære.

Omfattende programDet var hardt program de ni dagene den norskedelegasjonen var i Sør-Korea. Takke-seremonier,besøk til grensa, flere avdukinger av minne-plaketter, bankett, besøk på gravlunden i bådeSeoul og Busan og møter med den norske ambas-saden. - Det er ikke noe gamlehjem, dette, uttalte snart 94år gamle, men svært spreke Gerd Semb, med glimti øyet, da det var tid for å stige ut av bussen til noken seremoni.Hun jobbet som sykepleier i første kontingent avNORMASH. Et av høydepunktene på turen var dahun møtte sin tidligere pasient, Soon Seon Kwon, iUijeongbu – stedet hvor hun jobbet for over 60 årsiden.Det var et merkelig sammentreff, men et svært rør-

Fem norske Korea-veteraner ble mottattsom helter i Sør-Koreaetter 60 år. De ble ikkemindre populære etterå ha sunget den kjente

koreanske folkevisaArirang hos borger-

mesteren i Uijeongbo.

S

Norske Korea-stjerner

P TEKST ANDERS FEVIK

P FOTO CHRISTIAN NØRSTEBØ/FORSVARETS FORUM


ende møte. Jeg kjente ikke ham igjen,men han kjente meg, fortalte GerdSemb.

BoklanseringBoklansering av boken ”NORMASHKorea i våre hjerter” sammen med dennorske forsvarsministeren ble det ogsåtid til. På lanseringen leste Arvid Fjære– som har skrevet ett av kapitlene iboka – høyt:”Det begynte i brakkegangen påGimlemoen ved Kristiansand. Jeg var dersom elev ved det som ble kalt ”Utskrevetsersjantkurs”. Dette var sommeren1952. Det kom et oppslag der Forsvaretsøkte etter frivillig personell til deltagelseved et norsk feltsykehus i Korea. Ja, vihadde hørt at det var krig i et fjernt land iAsia som het Korea. Landet hadde etterverdenskrigen blitt delt i to langs den 38.breddegrad. Flere av oss meldte seg. Vivisste knapt hvor Korea var hen, og liteante vi hva tjenesten kunne gå ut på.Men det var noe som appellerte til even-tyrlyst og spenning. Jeg var 20 år.”

P



lt har vært så flott. Vi har fått en fantas-tisk mottagelse av koreanerne. Å kom-me tilbake til Dongducheon – hvor jegtjenestegjorde – var ekstra spesielt, sier

Ness som vokste opp i Fredrikstad.

Som Korea-veteran var Ness invitert av sør-koreanske myndigheter for å markere at det i år er60 år siden våpenhvileavtalen ble underskrevet. Enavtale som satt stopp for de blodige kampeneunder Korea-krigen (1950-1953). I tillegg til Nessvar fire andre Koreaveteraner, tre vernepliktige ogtre yngre veteraner med i den norske delega-sjonen. Det gjør halve turen å være sammen med deyngre. De er veldig interesserte og kunnskapsrike,sier Ness.

En av de yngre veteranene som var med til Sør-Korea var Fredrik Femtefjell Friberg. I likhet medNess er også Friberg fra Fredrikstad. Han har tid-ligere tjenestegjort i Afghanistan, og ble i 2012dekorert med Krigsmedaljen. Nå studerer hanmedisin på tredje året i Budapest – og jobber i til-legg på ambulansen i Fredrikstad.

Det var morsomt å treffe Eilif. Han var jo med åbygge grunnmuren til sykehuset i Fredrikstad – derjeg jobber nå, forteller Friberg.Eilif har jo vært med på så mye, og har så mangehistorier å fortelle.

Da Eilif var 15 år dro han til sjøs med handels-flåten. Da han kom tilbake var det studier i Milanofør han begynte i Forsvaret. Etter førstegangst-jeneste i Tysklandsbrigaden bar det rett til Korea.- I Tyskland øvde vi mye. I Korea var detannerledes. Det var krig, vet du. I Korea var detførste gang feltsykehusene (MASHene) lå så tettpå frontlinjene. Fredrik fortalte meg at detprinsippet vi introduserte i Korea er blitt fulgt i allekriger siden, forteller Ness.

Som vaktsoldat jobbet han tett på koreanerne.- De var veldig hyggelige, pålitelige og dyktigesoldater. De var litt eldre enn oss og mange avdem var faktisk nord-koreanere. Vi lagde vårt egetspråk hvor de kunne noen engelske ord, og vikunne noen koreanske, forteller Ness.

Eilif Jørgen Ness (81)tjenestegjorde somvaktsoldat ved det

norske feltsykehusetNORMASH i 1952-1953.I sommer var han til-

bake – 60 år etter.

I KOREA FOR Å MARKERE 60-ÅRS JUBILEUM FOR VÅPENHVILE-AVTALEN

A

Korea-stjerner: Ness (nummer to fra venstre) sammen med de andre Korea-veteranene i Dongducheon.



På metrostasjonen Samgakji i Seoul henger det i dagåtte NORMASH-bilder. Men det er spesielt ett bilde somopptar to av Korea-veteranene som er tilbake i landetde forlot for 60 år siden.

eimen, der er vi jo, utbryter Arvid Edvart Fjære, som jobbet som vaktsoldat på det norske feltsykehuset – NORMASH – fra november 1952 til juni 1953. Sammen med fire andre norske veteraner var de i slutten

av juli i år tilbake i Korea – invitert av sør-koreanske myndigheter – for å delta i en storstilt feiring av 60-års markeringen av våpenhvilen mellom nord og sør.

Etter størrelsen på bikkjenemå dette ha vært i april 1953. Det var ikke så lenge etter vi måtte avlive dem, sier Eilif Jørgen Ness, mens han studerer bildet hvor både han selv og Fjære er med.

I tillegg tilNORMASH-bildene henger det også to Munch-bilder – ”Skrik” og ”Pikene på broen” på Samgakji-stasjonen.

De er flinke til å si takk, og til å ta vare på minnene i dette landet, sier Fjære.Samtlige Korea-veteraner fra de 21 nasjonene som bidro i FN-operasjonenunder Korea-krigen var invitert tilbake av sør-koreanske myndigheter.

N

Minner på undergrunnen.

UNDERGRUNNSHELTENE

Arvid Edvard Fjære og til høyre Eilif Jørgen Ness.



jennom samarbeidet ønsker NVIO ogDNT å skape et bredt tilbud om or-ganisert fysisk aktivitet som kan fristealle veteraner fra tysklandsbrigaden til

unge afghanistanveteraner, fra klatring og fjellsporttil hyggelige fjellturer.

- Vi ville starte et folkhelsetiltak for veteraner frainternasjonale operasjoner, sier kameratstøttelederi NVIO, Knut Østbøll. - Vi ønsker å få folk opp av

stolen og ut i terrenget. Det er alltid bra å være igod form, selv om man sliter med andre typer fysis-ke eller psykiske skader. Jeg mener dette er bådeforebyggende og rehabiliterende, sier Østbøll. For å markere samarbeidet inviterte vi forsvars-ministeren og en håndfull veteraner med ut på turlangs kyststien ved Lysaker.

- Som helseminister var jeg veldig opptatt avfolkehelse, og det er jeg fortsatt. Dette syns jeg er

Den Norske Turistforening(DNT) og Norges Veteran-forbund for Internasjonale

Operasjoner (NVIO)starter samarbeid.

På tur langs kyststien: Fra venstre: Berit Kjøll, kameratstøtteleder i NVIO knut Østbøll og Forsvarsministeren.

P AV HEGE KOFSTAD

GSAMMEN FOR FOLKEHELSA


,,

SEPTEMBER 2013 // VETERAN 25Her bærer soldatene beltelenker som til sammen veier 120 kilo.

et så flott tiltak, som jeg gleder meg til åfølge videre, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Samarbeidet vil først og fremst foregå på lo-kalt plan. Både NVIO og DNT har i under-kant av 60 lokalforeninger rundt omkring ilandet.

- Vi ser veldig frem mot et godt og sterktsamarbeid med dere. Det å få folk ut inaturen er beviselig godt for folkehelsa vår,sier styreleder i DNT, Berit Kjøll.

Forsvaret er fullt av mennesker med solidfriluftskompetanse som liker å være ute ogsetter pris på fysiske utfordringer. Kjøllhåper også at det kan finnes noenfremtidige turledere i gruppen medveteraner.

Allerede nå er det bare for lokalforeninger åta kontakt med lokalforeningene til Turistfor-eningen, og komme seg ut på tur. - Hvis det er interesse for det kan man foreksempel gå sammen og lage en løype hvorman kommer innom noen severdigheter, foreksempel noen krigsminner, eller bare gå enav de mange etablerte løypene, sier Kjøll.

Uansett er det en gyllen mulighet for flottenaturopplevelser, mestringsfølelse og åknytte sosiale bånd.- Det er lett å trekke veksler på dettetilbudet og opplevelser fra tjenesten. Jegtror dette kommer til å passe veteranenemidt i blinken, sier Østbøll.

- Som helseminister var jeg veldig opptatt av folke-helse, og det er jegfortsatt. Dette synsjeg er et så flott til-tak, som jeg gledermeg til å følgevidere.



n ny rapport fra det amerikanske forsvarsdepartementet, slår fast atafghanske styrker vil trenge betydeligutenlandsk militær assistanse lenge

etter 2014. Det kan få betydning for Norge. DeNATO-ledede styrkene i Afghanistan (ISAF) harbesluttet å trekke seg ut innen utgangen av 2014,og i juni ble ansvaret for sikkerheten i landet over-ført til afghanske styrker.

Samtidig er amerikanskemyndigheter i dialogmed den afghanske regjeringen om en bilateralsikkerhetsavtale mellom de to. Om den kommer på plass kan amerikansk militært personell endeopp med å være igjen i landet etter at NATOsmandat utgår. Utenriksminister Espen Barth EIdehar tidligere sagt at Norge har påtatt seg et langsiktig ansvar i Afghanistan, og at Norge ikke

kommer til å forlate Afghanistan uten sine allierte.

Arbeidsoppgavene til de norske soldatene someventuelt vil forbli i Afghanistan vil antagelig dreieseg om en opplærings- og treningsmisjon.

- Det arbeides nåmed å etablere en opplærings-og treningsmisjon etter avslutningen av ISAF. Dette kommer til å være en helt annen typeoperasjon enn ISAF og langt mindre i både omfang og ambisjonsnivå. NATO-styrkene skalvidereføre rådgivning og opplæring av afghanskesoldater, men ikke delta i eventuelle kamphand-linger, sier Eide til Dagsavisen.

Størrelsen og sammensetningen av NATOs tilstedeværelse etter 2014 ventes å bli klargjortinnen utgangen av året.

Forsvaret kan bli værende i Afghanistan

også etter at ISAF-styrkene har trukket

seg ut i 2014. P AV HEGE KOFSTAD

KAN BLI I AFGHANISTAN ETTER 2014E



Stiftelsen veteranhjelp gjør det mulig å gi øyeblikkelig økonomiskhjelp til veteraner og nærmeste pårørende, som er kommet i en akuttøkonomisk krise. Stiftelsen har allerede hjulpet mange veteraner ogpårørende. NVIO vil takke alle som til nå har bidratt; denmedmenneskelige støtten er noe av det viktigste i veteranarbeidet.

NVIO gav en startkapital til Stiftelsen veteranhjelp, men stiftelsen eravhengig av nye bidrag for å hjelpe flere veteraner. Vi oppfordrer derfor til å støtte oss i hjelpen til våreveterankamerater og deres nærmeste pårørende.

Stiftelsen Veteranhjelp:Veteraner hjelper veteraner

Vær med å gi ditt bidrag til Stiftelsen veteranhjelp! Valgfritt beløp kan innbetales til kontonr. 7058.31.07302

Stiftelsen Veteranhjelp



- Jeg var fast bestemt på å bli lege. Alle ifamilien min var helsearbeidere, de erenten leger eller sykepleiere. Jeg tok be-falsskolen som første i slekta, og kanskje

også den siste. Men jeg gjorde det mest bare for åteste det ut, sier Brændeland.

Sommeren 1993 flyttet 20 år gamle Brændelandinn i et toppleilighet i Oslo sammen med tokamerater. Han hadde akkurat kommet hjem fra etopphold som sersjant i Nord-Norge, og nå venteten hel sommer med festing før medisinstudienestartet til høsten. Parallelt med at Brændeland varfull av selvtillit og testosteron og levde bylivet iOsle, ulmet uroen i tidligere Jugoslavia. Bræn-deland var for lengst ferdig med Forsvaret.

- Så ringte sjefen fra Nord- Norge meg: Bræn-deland, du må bli med til Bosnia! Jeg var over detforsvarsgreiene tenkte jeg da, men han overbeviste

meg om at det kunne være lurt å legge seg opppenger til studiene. Det endte opp med at jeg utsatte studieplassen et år.

Brændeland møtte opp til et treukers kurs før han ble kastet rett inn i en borgerkrig som representerer en av de mørkeste kapitlene ieuropeisk historie. Peacekeeping var verktøyet forkonflikten på Balkan, men ikke det riktige virkemid-delet skulle det raskt vise seg. Mens FN-styrkenepå bakken ble dratt inn i krigføring, ble skutt påhver dag ofte uten mulighet eller lov til å skyte tilbake, blusset også andre alvorlige intra-statligekonflikter opp i verden. Tragedien i Rwanda ogkrigen i Somalia er eksempler på dette.

- Jeg tror en av årsakene til at krigen i Bosnia ogFNs deltakelse i denne for det meste er glemt oglite kommunisert, er at denne epoken er et såpassdystert kapittel i europeisk og internasjonal sikker-

Oppvokst i en reinspikkapasifistfamilie var det litesom tydet på at Kåre Emil

Brændeland som ungfenrik skulle ramle bak-

lengs inn i en av de tøffestehendelsene Hærens sanitethar vært gjennom. I Bos-nias surrealisme skjeddedet likevel mye som for-beredte han på det som

skulle komme.

DEN MAFIASTYRTE KRIGENGrusomt: Kåre Emil Brændeland møtte den blodige borgerkrigen i Bosnia bare 20 år gammel.

J

P AV KATRINE SVILAND



hetspolitisk historie. På et strategisk planevnet man ikke å håndtere disse krisenemed enorme menneskelige lidelser somkonsekvens. Det er derfor et kapittel manikke ønsker å fokusere så mye på, sierBrændeland.

Høsten 1993 havnet han i en annenvirkelighet. Brændeland var en av de førstesom gikk inn i den nordøstlige delen avBosnia, inn i området rundt Tuzla viaSerbia.Brændeland var lagfører i sin sanitetstropp,en som var overdimensjonert i forhold tiloppdraget, da den var pansret, og troppenble dermed fort deployert ut til andre landsmilitære avdelinger uten pansret sanitet.- I løpet av kontingenten var vi med på heleteateret i hele Bosnia - ikke bare FN-ope-rasjoner heller, sier han.

Og det er det hendelsen i Gorazde handletom, for der skjedde ikke ting etter boka.Men det kommer vi tilbake til.Jugoslavia hadde vært en relativt vestligorientert kommuniststat, men samme tur-istindustri langs kysten som man prøver ågjenopprette i dag. Unge mennesker påBrændelands alder hadde kjærester påtvers av etnisiteter, og ved krigens spedebegynnelse var ikke religion særligfremtredende. Jugoslavia var i ferd med åbli et moderne land. De militære kom fraden samme jugoslaviske hæren - verdensåttende største armè. De bar de sammeuniformene og bodde i multietniskesamfunn. Så snur alt. I det propaganda-apparatet drar i gang, spiller på gamle,nesten utdødde etniske motsetninger, erkrigen et faktum.

- Man fikk et bilde i norsk media om at

serberne var overgriperne og muslimenevar de lidende. Det var det enkle bildet.Virkeligheten på bakken var langt merkompleks. Alle de krigførende parterhadde sine paramilitære enheter som ut-førte de verste overgrep, herav massakrepå sivilbefolkningen. I så måte var ingennoe bedre enn andre i måten disse hand-lingene ble utført på. I realiteten massak-rerte alle parter hverandre, sier Bræn-deland

- Da vi kom inn i Sentral- Bosnia holdtserbere på å massakrere kroater og mus-limer, samtidig var det også massakre mel-lom muslimske og kroatiske paramilitærefraksjoner. Alle var i krig med hverandre -alle hadde like uniformer. Samtidig fantesdet paramilitære avdelinger - kjøptesoldater som massakrerte hvem som helstfor en sum penger. For 10 000 dollarkunne de massakrere en landsby, men dade kom dit og ble tilbudt 20 000 for åmassakrere oppdragsgiveren gjorde dedet i stedet. Det var en stemning, ensurrealisme, en brutalitet som er vanskeligå beskrive. Det var ikke langt unna oss. Detvar i Europa.I Brændelands første operasjon, bare etdøgn etter ankomst, var oppgave å P

Grusomt: Kåre Emil Brændeland møtte den blodige borgerkrigen i Bosnia bare 20 år gammel.

,,- Jeg tror en av årsakenetil at krigen i Bosnia ogFNs deltakelse i denne fordet meste er glemt og litekommunisert, er at denne

epoken er et såpass dystertkapittel i europeisk og

internasjonal sikkerhets-politisk historie.

Ubehagelig. Enda finner man utarrangertmillitært materiell langs veiene

Kåre Emil BrændelandOberstløytnant og sjef for Plan &Policy i Veteran-avdelingenVar lagfører i

sanitetstroppen til det norskesanitetskompaniet -NORMEDCOY/UNPROFOR, i kontingent I og II på Balkan i 1993 og 1994.

Fakta



QQ avlaste en svensk sanitet med opprydning ibyen Vares.- Svenskene hadde vært i området en måned føross, og hadde trent for en vanlig FN-operasjon, sattopp checkpoints, sjekket opp OPer, drevet medpeacekeeping.

Men det var borgerkrig, det var massive mas-sakre, og de alvorligste skjer i Sentral-Bosnia mel-lom kroatere og muslimer. Vares hadde vært enkroatisk-muslimsk by, i fredelige omgivelser. Nådrev kroatisk milits med massakre av kvinner ogbarn og muslimer på østsiden av byen.- I tillegg drev muslimsk milits- mujadiner som komfra hele verden og skulle hjelpe sine brødre - medå massakrere kroater på andre siden av byen.Dette var bankmannen, dette var musikklæreren,dette var vanlige mennesker, sier Brændeland.- Vi kom inn naive. Vi hørte at vi skulle avlastesvenskene fordi de var "utslitte". Og hvilke mas-sakre snakket de om, sier han.Det var nydelig vær den dagen. Naturen var vakker,

syntes den unge soldaten. Fuglene kvitret og detvar stille og rolig. Brændeland synes det var stas åvære FN-soldat, å følge med på kartet hvor de be-fant seg. Da var han for ung og uerfaren til åskjønne at stillhet i Bosnia var ikke et godt tegn.Noe var sannsynligvis i ferd med å smelle. Hansførste møte med den lokale militsen var rett rundthjørnet.Et bilde av surrealismen som daglig utspant seg ilandet.

Brændeland med følge kom med to norske sisueri midten med en svensk eskortesisu foran og bak.Når de når et checkpoint stopper de ved mannensom står der.- En typisk paramilitær fyr, for å generalisere, sierBrændeland. - Langt svart hår, svart skjegg,patroner overalt, står der og hoier og ler.- Den svenske MP-kapteinen hopper ut og drarminer vekk fra bakken. Jeg husker at jeg tenkte"dette er kult, for en bra offiser". Han går bort ogbegynner å diskutere med den paramilitære, somblåser røyk opp i ansiktet hans. Han blir mer ogmer rasende, hopper inn i bilen igjen og roper"ladda pansergranatarna!". De lades, og først daser jeg fem stykker som ligger på en høyde medRPGer og sikter ned på oss. Dette var paramilitæresom ofte var rusa, sier Brændeland.

- Men svensken roper altså "ladda panser-granatarna", og vi gir bånn gass. Gjennom camp-ingvogna, så folk ramler ut. De sikter på oss, visikter på dem. Alle har avsikra avtrekkere. De sittermed RPG-granater som kan ta ut 16 menn på engang, sier han.- Så skjer det ingenting. Vi raser gjennom.Først senere skjønte han galskapen i situasjone. - Der og da tenkte jeg at det var kult. Men poengeter om en hadde begynt, ville vi havnet i en situasjonder alle skjøt hverandre.I områdene rundt Vares var over 200 sivile blittmassakrert, de fleste kvinner og barn. Mennene varenten døde eller ute i krigen. Brændeland så forførste gang en troppsjef i dyp stridsspykose.- Det var et grisete åsted. Troppsjefen hadde ledetopprydningen i byen, og hadde nådd sitt punkt da

,,- Når skal du fortelle ombarnelikene som henger påveggen? Når du er ute medgutta og de forteller omdamene sine? Når du spiser middag med familien?

,,-Det var ikke nok for dem bare

å massakrere folk; når de skjønte at FN kom for å rydde opp,

skulle de også lage littfeller. Et typisk triks

var å minere lik.



han kom inn i et rom der det hang tregenerasjoner kvinner spikret fast i veggenfor å forblø. Naglet fast veggen.

Synet som møtte dem var menneskeruten hoder, folk med tarmer dratt ut før devar blitt tatt livet av.- Det var en brutalitet og en blodrus, sierBrændeland.Her hadde Ustasja vært; bevegelsen somvar Gestapos lengre arm under 2.Verdenskrig, en kroatisk høyreekstrem or-ganisasjon som førte en fascisisk politikk.De bedrev en så ekstrem tortur at selvGestapo nektet å vedkjenne seg dem. Dedukket opp igjen under borgerkrigen, irealiteten bare leiesoldater som ble sendt iforkant av styrker for å spre redsel, vold ogtortur. Deretter kom de regulære styrkeneog tok over i en form for psykologisk krig-føring.

- Vi kom inn på motsatt side av byen deren muslimsk milits hadde massakrertkroatere. Mitt bilde var at serberne varovergriperne og muslimene var de lidendei måten å føre krig på. Man kan diskuterehvem som begynte og hvem som gjordemest. Men i måten å føre krig på var ingenbedre enn andre. Paramilitser var pa-ramilitser, og alle brukte det, sier Bræn-deland.- I byen vi ryddet oppi var det fire over-levende av 160 innbyggere. Det å komme

inn i et krigsåsted, det var alltid en vissgrad av frykt ved det, for det var oftekamphandlinger i nærheten. Vi var bareFN-personell og hadde ikke så mye utstyr,vi skulle mineklarere bakken, vi skullesjekke lik. Det var ikke nok for dem bare åmassakrere folk; når de skjønte at FN komfor å rydde opp, skulle de også lage littfeller. Et typisk triks var å minere lik. Vihørte også historier om den franskefremmedlegionen som gjorde seg er-faringer før vi gjorde - bra for oss forsåvidt- skjelvende små barn som lå i veikanten.Medic´en kommer bort, og så går barnet iluften.

Det er ikke lenge siden barn ble bruktsom agn ikke så langt unna Norge.- Det er noe med å komme fra Norge som20-åring, rett inn i en sånn krig, sier Bræn-deland. - Jeg husker fortsatt stemningen.Det var liksom alltid grått og kaldt. Folk vartriste, det var så brutalt å stå i det.De skulle være sanitetstroppen, men dafolk bar titalls lik rundt dem ville de hjelpetil. Det lå et snølag på bakken da de holdtpå med arbeidet. En av de mannlige likenelå med hodet ned i snøen, som om hanhadde blitt skutt bakfra, og rullet nedbakken. Da de snudde han rundt såsoldatene at genitaliene hans var blittputtet inn i munnen hans. Hadde detskjedd før eller etter han døde? De vissteikke. Det skulle vise seg at de andremennene i byen hadde fått lide sammeskjebne.

For Brændeland var likevel det som gjordesterkest inntrykk synet av liket til den elds-te mannen i byen. Han hadde vært over-bevist om at selv Ustasja måtte ha nokære til ikke å drepe en gammel mann.Hans ære fant de spikret fast i ytterdørapå huset hans på toppen av byen.- Legen sa at avkuttingen var skjedd medslik presisjon at så de skulle blø i hjel lang-somt.

Så mye ære hadde de at det siste de lotden gamle mannen se av byen sin varhans folk som ble massakrert foran han.Det var nok av surrealistiske enkelthend-elser som Brændeland aldri fant det natur-lig å snakke om da han kom hjem.- Jeg begynte å føre dagbok der nede forførste gang. Jeg leste den for meg selv dajeg kom hjem; det var på en måte ingen

arena å snakke om dette på. Når skal dufortelle om barnelikene som henger påveggen? Når du er ute med gutta og deforteller om damene sine? Når du spisermiddag med familien?Jeg begynte å tvile på meg selv nesten dajeg leste den selv om ting var ganskenøkternt beskrevet - som om jeg ikkeskjønte hva jeg faktisk hadde vært med på,sier han.- I neste utgave av Veteran får du historienom Brændelands opplevelser i Gorazde.

FaktaDe paramilitære grupperingeneVed siden av de ordinære armèene,hadde hver part i konflikten sin re-spektive terroristgruppe, eller pa-ramilitære gruppe. Både Ustasja,Chetniks og Muchaheddin gikkunder denne kategorien. Armèene ogde paramilitære opptrådde ettergrensene som ble kalt konfronta-sjonslinjer. I tillegg eksisterte detmafialignende grupper og nettverksom seg imellom hadde mer ellermindre definerte grenser for sin virk-somhet. Et nettverk kunne bestå avpersoner eller grupper på begge siderav krigen. Hver gruppe kontrollertehver sin by og hadde sin egen or-ganisasjon for varesmugling overlinjene. Smuglervarene ville deskjule for FN. Grupperingene kunnebåde handle med hverande ogkomme i strid med hverandre. Igrenseområdene var det stadig enrivaliserende styrkeprosess. I Tuzla fantes det en ytterligere,mektigere organisering som tok kon-trollen over nødhjelpen - og fungertesom en sentral for mindre grupper iområdet. De som ikke ville følgemafiaens direktiver ble truet tilstillhet. Overtredelse av grenser oginteresser ble straffet hardt og syn-lig. Hensikten var å avskrekke andrefra å tråkke over i feil område. Enmetode som ble brukt var å utryddehele byer. Dette skjedde blant anneti Stupni Do (et antatt senter forvåpensmugling) og Vares. Mennes-kesmugling og utleie av våpen/avdel-inger var også noe av det som gavmafiaen inntekter.

,, veteran4-13_Layout 1 17.08.13 17:19 Side 31


Lokalt

Valgets kvaler står foran oss 8-9. sep. medStortingsvalget 2013. Det veteraner bør ta seg iakt er kanskje hvilke partier som vil videreføre noeden nåværende regjeringens handlingsplan ”I tje-neste for Norge”. Planen fremover, beskrevet noerundt formulert fra Forsvarsdepartementet, eretter valget å fortsette arbeidet innen deninterdepartementale arbeidsgruppen, IDA, med de126 punktene som er implementert, les: påbegynt.Arbeidet står stort sett til rest. Så spørsmålet erhvilke partier som vil videreføre dette arbeidet?Under de høringer og spørretimer som har vært iStortinget har det vært en stor grad av enighetblant våre folkevalgte om å støtte veteranenes sak.Videreføringen av veteranarbeidet vil også bli dis-kutert bredt under den nasjonale veterankon-feransen i Bergen 22- 24. oktober, forhåpentligvismed den nye forsvarsministeren og den nye po-litisk ledelse tilstede.

Politisk rådgiver sa ved åpningen av Veteranavdel-ingen at:”Vi holder nå på å evaluere handlingsplanen, og detgjenstår fortsatt mange spørsmål om veien videre.Vi i Forsvarsdepartementet ønsker at det tverr-sektorielle arbeidet skal fortsette. De spørsmålenesom er viktige for veteranene, berører så mangesektorer i samfunnet. Og det eksisterer et reelt be-hov for økt kompetanse om veteraner i de andresektorene. Derfor mener vi at alle må opprettholde,og helst forsterke, sin innsats og sitt engasjement.Dette støttes heldigvis av de andredepartementene.”

FST/ V- Forsvarstaben Veteranavdelingen, bleetablert nå 1. august og ”åpnet” 13. august med

politisk og militær ledelse, veteranorganisasjonerog tjenestemannsorganisasjoner tilstede. Forsvars-sjefen understreket at alle veteraner er Forsvaretsansvar og ikke minst så understreket han behovetfor møteplasser i Nord-, Midt- Øst- Vest Norge,hvilket jeg tolker som lokale møteplasser og enmer regional tilnærming enn tidligere. Hvilketpasser med NVIOs struktur og vi ser frem til sam-arbeidet!Onsdag 13. august ble en milepæl ved at NVIOinnledet et samarbeid med Den norske Turistfor-ening, med forsvarsministeren tilstede. Den norskeTuristforeningen (DNT) har 490 hytter og 20.000km merkede løyper på landsbasis tilgjengelig forvåre medlemmer.

For å markere det nystartede samarbeidet mellomNVIO og Den Norske Turistforening ble det15.august arrangert en gåtur langs Kyststien vedLysaker. Sammen med oss gikk forsvarsministerAnne-Grete Strøm-Erichsen for å vise sin støtte tilprosjektet, i tillegg til styreleder i DNT, Berit Kjøll,og en gruppe veteraner.

Gjennom samarbeidet ønsker vi å skape et bredttilbud om organisert fysisk aktivitet som kan fristealle veteraner, gamle som unge.

DNT har i likhet med oss rundt 60 lokallag pålandsbasis og i stor grad sammenfallende med vårstruktur, så jeg vil oppfordre våre lokalforeningerom å knytte kontakter og etter hvert planleggeturer i sine lokalmiljøer.

Thor

VALGETS KVALERGENERALSEKRETÆ[email protected]



ROGALAND:

22. - 29. juni reiste NVIO avd.Rogaland og foreningensveterankompani på tur tilSpania. Tanken var å knytte kontaktermed spanske veterankolleger.På forhånd hadde foreningenog kompaniets ledelse hattflere møter med den spanskefremmedlegionens veteranfor-ening.

- Vi var invitert til besøk i legionensregiment som er forlagt i Ronda.

VGCs ledelse var spesielt inviterttil å overvære oppstilling ogparade i anledning markering avfalne fra Afghanistan, sier PerNordbø. Legionens ledelse var så gjesterunder en middag hvor kompanietsNK var en god tolk med sinflytende spansk. PensjonerteOberst Gill sa at man ønsketvidere samarbeid. Han og Malagaregionens veteran-president fikk informasjon omhvordan veteranarbeid foregår iNorge, noe de satte stor pris på åta med i sitt videre arbeid.

MØTTE SPANSKE VETERANER

RØROS:

Foreningen valgte å markere tiårsdagen sin på årets lengstedag - og samlet 30medlemmer til jubileums-middag i Hagakoia på Røros.

- Ekstra hyggelig var det atpresident Odd Helge Olsenprioriterte jubileet vårt fremfor 60-årsjubileet Brigade Nord, sier EgilNyaas fra lokalforeningen. Selv fikk han - sammen med JanLars Haugom og Svein Roll - over-rekt NVIOs hederstegn i sølv forsin innsats for veteranarbeid. Menyen var satt sammen avkortreist mat, og til reinskav ogmulter fikk gjestene høre på Olsen

fortelle om hvilke saker NVIOarbeider med om dagen. I tilleggkunne presidenten overrekke enpengegave på 10 000 til for-eningen. - Under middagen fikk vi et his-torisk innslag av Jo BjørnerHaugom og Unni Ryen som beggeer hovedaktører i ”Elden”- et his-torisk musikkteater som spilles vedslagghaugene på Røros over åttekvelder hvert år i månedsskiftetjuli/august, sier Nyaas. - Stemningen var upåklageligrundt bordene i den koselige koia.Som avslutning på kvelden hentetMagne Haugom fram fela ogserverte oss både Bergrosa,brudevals og pols - en flott avslut-ning, sier han.

AVDELING RØROS OG FJELLREGIONEN FEIRET TI ÅR!

Samlet: Medlemmene på bildet har tjenestegjort i Tysklandsbrigaden,Kongo, UNEF, UNIFIL og UNPF (Jugoslavia).

For første gang har tre genera-sjoner fra Norge fullført den firedager beintøffe 4 Daagsemaratonmarsjen i Nijmegen,Nederland.

P AV BJARNE FOWELS

Norges yngste deltaker i år var12-åringen Håkon Berg fra Eids-voll. Han gikk sammen med sin far(47) og bestefar (73) og fullførteløypa med glans. 126 km. Likelangt som fra Oslo til Strømstad.På fire dager. Generalmajor Lund,sjef for Heimevernet, gratulerteham som Norges yngste deltaker. Bestefar, Bjarne Fowels fraHjelmeland i Ryfylke, hadde håpetå engang få med ett avbarnebarna sine. I år lyktes det.Sønnen, Brynjar, er major og gikkden militære løypa (164 km). Derer kravet å gå i full uniform pluss10 kg oppakning (i form av sand i

ryggsekken). Der deler av løypeneer de samme, gikk alle tresammen. Dette ble lagt merke til under sis-te etappe på ”Via Gladiola”. Navnethenviser til gladiatorenes seiers-inntog etter endt kamp. På denneetappen står det tusenvis avmennesker og hyller de marsjer-ende de siste 8 km mot mål, medå dele ut gladioler.

TRE GENERASJONER GJENNOMFØRTENIJMEGENMARSJEN I NEDERLAND

- Vi var også på utflukter tilGranada med Alhambra, det sistetilholdssted til de mauriske/mus-limske inntil kong Ferdinand ogDronning Isabel med forentekrefter kastet dem ut. Alhambra eret fantastisk sted og et must forbesøkende på Solkysten, sierNordbø. Gruppen var også på besøk og

omvisning i den norske sjømanns-kirken som holder til i en rundt 500år gammel bygning. Det var ogsåen tur til storbyen Málaga, prøve-smaking i bryggeriet San Miguelog grilling. - En uforglemmelig tur som gamersmak for de snaut 30deltakerne, sier Nordbø.



Lokalt

nder krigsårene bodde jeg nær den tyskeubåtbunkeren i Trondheim. Den blehyppig bombet. Tallrike netter oppholdt vioss i husets tilfluktsrom hvor bombened-

slag og luftvernkanoner akkompagnerte hverandre.På Frigjøringsdagen ble jeg løslatt fra tysk fangen-skap i Norge sammen med mange andre fra flerenasjoner med nordmenn, russere og serbere iflertall. Krigens minner og Frigjøringsdagens opp-levelser er festet til minnet for alltid.

Veterandagen byr på helt andre minner. Først tje-nestegjorde jeg som offiser i flere Tysklands-brigader, deretter ved det norske Feltsykehusetunder Koreakrigen. Senere ble det oppgaver i Dendansk-norske bataljon i Gaza etterfulgt av en pe-riode som FN-observatør i Israel og Syria. Da jegpå Frigjøringsdagen i år festet det norske flagget tilvår terrassemast var det den dagen jeg hadde i er-indringen.

Den politisk dikterte sammenblandingen av disseto høyst forskjellige deler av vår historie minner om

historieløshet og er en utvanning som degradererbegge dager – spesielt Frigjøringsdagen. Samtidigsynes det å være et behendig politisk grep sommanøvrerer en viktig del av vår historie inn i et far-vann som skyver et ytterligere glemselens slør overde politiske unnlatelser som ga oss mange mørkeår og tallrike tapte liv samt unevnelige lidelser ognesten utslettelse av vår jødiske befolkning.

Allerede i 1948 kom det en viktig dokumentarbokom de politiske unnlatelsene som førte frem til atvårt land ble hærtatt i 1940. Forfatter av boken«Dømmer ikke» var major og sjef for et milorgdis-trikt, Oliver H. Langeland, men historien passet ikkeinn i den politiske erindringen. Boken ble stansetav myndighetene. Langelands dokumentasjon bledermed tiet i hjel som så mangt annet som ga ube-hagelige erindringer. 60 år etter at boken ble inn-dratt ble den utgitt på nytt av Familieforlaget.

Sammenblandingen av Frigjøringsdag ogVeterandag har naturlig nok fått stor opp-merksomhet – både i dagspresse og TV. En-

Med overskriften«Den vanskeligedagen» haddeAftenpostens

Harald Stanghelleen meget leseverdig kom-

mentar på Frigjøringsdagen 8. mai. Ved en politisk

spagatøvelse er Frigjørings-dagen og Veterandagen slått

sammen til en felles markering.Begge dager er høyst

fortjenstfulle, men de har helt forskjellige røtter. Personlig

har jeg sterke, men ulike relasjoner til disse dagene.

P MAGNAR H. ENEBAKKPENSJONERT DIREKTØR FRA AFTENPOSTEN OG MAJOR (R)

U

FRIGJØRINGSDAG OG/ELLER VETERANDAG?



gasjementet i vide kretser har med vårhistoriske identitet å gjøre, og også for-di det dreier seg om det svært ube-hagelige forspillet til at vi ble okkupert ifem år. Frigjøringsdagen minner oss ogfremtidige slekter om at vi ikke måglemme! Hva kan grunnen være til atdisse to historiske sett høyst ulikedager nå er fusjonert av den sittenderegjering?

Hvorfor ble ikke FN-dagen, den 24.oktober, valgt som veterandag? Detville ha vært et langt mer passendevalg for å ære de mange veteranersom har tjent Norge og FN i viktigeoppdrag, og også for å ære FN. Selvhar jeg et spesielt minne fra FN-dageni 1958. Da ledet jeg et æreskompanibestående av norske, danske og indis-ke soldater på El Arish flyplass i Sinai-ørkenen. Vår oppgave der var å gjørehonnør for FN.

Frigjøringsdagen, den viktigste dagen ivår nyere historie, ville samtidig beholdtsin selvstendige og viktige plass til åminne fremtiden om hva frihet ogfedreland betyr for oss. Fortsatt kandette endres! Men hvem tar initiativetslik at de politiske organer følger oppsaken?

I november 2012 forlot siste norske kon-tingent Faryab-provinsen. Hjem til heder ogmedaljer. Slutt på åtte års norsk tilstedevær-

else i provinsen. Taliban og andre grupperingersøker nå inn for å overta kontrollen i tomrommetetter de norske avdelingene. Markert økende vold,lovløshet og kriminalitet i området.

De afghanske tolkene, de norske soldateneskamerater i felten, trues nå på livet av Taliban, pris-gitt og uten beskyttelse på sine hjemsteder. Det erikke bare tolkene som trues på livet. Også andreafghanere som har vært engasjert i de norske styr-kenes vedlikehold, bygningsarbeid, og annet er ifaresonen. Vi har lest at 106 av dem har søkt asyl iNorge med sine familier. Bare 21 av dem, alle tolker,har fått søknaden innvilget, resten har fått avslag.Departementets begrunnelse for avslag skal havært manglende sikkerhetsklarering, eller mang-lende dokumentasjon på at søkeren virkelig er i livs-fare. En begrunnelse vanskelig å forstå for en avis-

leser i periferien. Ble ikke disse folkene sikkerhets-klarert da de ble ansatt av ISAF-styrkene? Hvakrever et departementskontor i Oslo av gyldigdokumentasjon fra en fjellandsby i Afghanistan? Vileser at Taliban har annonsert at de vil ta livet aveks-tolkene ved første og beste anledning, etterhvert også av de andre tidligere ISAF-ansatte. Ikkebare tomme trusler. Vi leser at volden mot alle somsamarbeider eller har samarbeidet med regjeringeneller med de utenlandske styrkene, er økende. IFaryab har vold og lovløshet virkelig eskalert etter atde norske reiste. En attest om at asylsøkeren harvært ansatt hos de norske burde være mer enn godnok. Er det dette som skal klebe ved historien omden norske innsatsen i Afghanistan, at de norskeselv reiste tilbake til fred og sikkerhet, men lot sineafghanske kamerater og medarbeidere i stikken,som fritt vilt? Dette er æresløst og uakseptabelt, oget sterkt feilsignal til omverdenen.

Vennlig hilsen Ola Sæther, Eks- Norbatt II

Mens vi kommende år vil feire minnet omfedrene på Eidsvoll i 1814, vil resten av Eu-ropa minnes utbruddet av første verdens-

krig, som nordmenn flest ble spart for. Briteneplanlegger å bruke 500 millioner kroner i forbind-else med 100 års markeringen. Midlene skal brukespå spesielle utdannelses programmer for skolebarninkludert klasseturer til slagmarkene. Imperial WarMuseum får midler til oppussing av galleriet fraFørste Verdenskrig. Det skal vises ydmykhet overfortyskerne.

I alt seks millioner unge briter tjenestegjorde. Omlag 800.000 kom aldri tilbake. I følge regjeringenpåførte denne krigen en ekstraordinær lidelse for enhel generasjon. De gjorde det for oss, og det er heltnaturlig at vi skal minnes dem. Regjeringen har ned-satt et rådgivende utvalg bestående av tidligere for-svarsministre, forsvarssjefer og militære spesialisterfor å få frem forslag til aktiviteter. Man ønsker åfokusere på ungdommen og sørge for at tap og lid-elser for 100 år siden fortsatt vil bli husket om 100år.

Det vil bli markeringer av krigsutbruddet 4. august1914, slagene ved Jutland, Gallipoli, Somme, Pas-schendaele og Amiens samt fresavslutningen 11.november 1918. På hjemstedene til de som mottokbritenes høyeste utmerkelse, Victoria Korset, vil detbli satt opp minnestøtter. En lokal avdeling av RoyalBritish Legion vil plante valmuefrø fra vestfrontenhjemme i England. BBC har insistert på at de vilmarkere Første Verdenskrig med en rekke uliketyper programmer. Det arbeides også med å få land-skapene, der noen av slagene fant sted, på UNES-COs World Heritage list.

I fravær av veteraner som deltok og kan fortelle sinhistorie vil forlagene være i frontlinjen denne gangmed nye utgivelser i kø for å markere begivenheten.“Krig for evig fred” av Adam Hoechschild er nyligoversatt til norsk og anbefales av Ulf Andenæs iAftenposten. Det er viktig å minnes den FørsteVerdenskrig og dens ufattelige lidelser med over 16millioner døde.

Rasmus Falck

MINNES VETERANENE FRA FØRSTE VERDENSKRIG

TOLKENE I AFGHANISTAN, LAR VI DEM I STIKKEN?



NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold ogNVIO avd. Rogaland planlegger for tredje årpå rad tur til London 6.-11. november 2013 iforbindelse med Rememberance Sunday10.11.2013 (Storbritannias veterandag).

Det arbeides med et program som blant annet omfatterbesøk ved SOE-monumentet ved Themsen, samtdeltagelse i veteranparaden 10.11.2012. Vi har fåttplass til 20 veteraner i paraden iår sammen regimentetGreen Howards veteraner (hvor kongen var æresoberstfør det ble lagt ned).Det er reservert familierom, dobbeltrom og enkeltromved militær klubb (VSC) sentralt i London. Pris varierernoe, men fra ca £52 pr pers pr natt i enkeltrom. Mankan ta med ledsagere. Hver enkelt må selv organiserereise til og fra klubben. De som reiser fra Sandefjorddrar med Ryanair, noe som koster ca kr 750,- medbagasje.

Påmelding til Arnstein Tranøy [email protected] snarest.Spørsmål tas imot på 90192642.

REMEMBERANCE SUNDAY:

VETERANTUR LONDONNOVEMBER 2013 Sjekkposten 6/2012 skrev fra

World Veterans Federations(WVF) generalforsamling i

Amman:”Formannen for de svenske interna-sjonale veteranene, Bo Wranker,presenterte konferansen ”How canVeterans contribute to Peace & Security”som skal gjennomføres i Stockholm imai 2013. Dette er et banebrytendekonsept som vil ta for seg veteranenesom resurs for samfunnet. Medannonserte deltakere som Kofi Annan,Finlands tidligere president MarttiAhtisaari og Prins Carl Philip, ventes detstor deltakelse og oppmerksomhet.Dette er en konferanse som bør settespor etter seg, og som vil bringeveteranarbeidet fremover i en ny ret-ning,”

Gjorde konferansen det?Riktig nok dukket verken Kofi Annaneller Finlands tidligere president MarttiAhtisaari opp, men de var erstattet av tofremragende foredragsholdere, HansBlix og Jan Egeland, Leder for WVFs europeiske komite Dan-Viggo Bergtun tok i sitt innlednings-foredrag utgangspunkt i verdens-organisasjonens og veteranenesmuligheter til å påvirke utviklingen avfred og sikkerhet. Han konkluderte medat konferansens mål var i en resolusjonå peke på hvor veteranene og deres or-ganisasjoners erfaringer kan nyttiggjøresi det internasjonale samfunns arbeid forfred og sikkerhet.Både gjennom konferansens hoved-foredrag og gjennom den generelle de-batt ble veteranenes mulighet som for-midlere vektlagt. Veteranene vet hva kriger, veteranene vet at alle andre løsningerer bedre enn væpnet kamp. Veteraneneog deres organisasjoner må gjennomtale og skrift påvirke partene i en konflikttil å finne løsninger uten våpenbruk. Ogveteraner på begge sider i en konflikt,veteraner som ofte står sammen i WVF,må kunne finne sammen overskillelinjene i arbeidet for fredelige løs-ninger."Veterans have experienced the horrorsof war and have to live with theconsequences for the rest of their lives.

They deserve help, support andrecognition from their society", står det ithe Stockholm decleration. Med utgangspunkt i konferansenshensikt som var å tilby samfunnet hjelpfra veteranene, kan disse setningenesynes vel passive. Vi må imidlertid ikkeglemme at grunntanken i en veteran-organisasjon er å støtte veteraner. Der-for var Sveriges anerkjennelse avveteraner fra internasjonal tjeneste denstørste begivenheten under Peace andSecurity Summit. Dette var en an-erkjennelse som de svenske veteranenehadde arbeidet for i mange år, lenge varFredsbaskarna den nordiske avdelingensom hadde det trangest, og lå langt til-bake i veteranarbeidet. På veterandagen 29. mai 2013 slosvenskene virkelig til. Under et storslåttarrangement i Djurgården i Stockholmavduket Sveriges Konge, Carl Gustav,Minnesmonumentet for veteraner, Res-tare, med devisen ”Att stanna, att vita, attfinnas kvar”.Etter at regimens- avdelings- og for-eningsfaner var båret inn ble seremonienåpnet med Parade for Fanen etter over-flygning av JAS Grippen. H. M. Kongen, igenerals uniform, talte og avduketmonumentet. Så talte ForsvarsministerKarin Enstrøm etterfulgt av musikk,kransenedleggelse og Feltprost. Deretterfikk 16 veteraner medaljen ”Sårad iStrid”. De 7 eldste så langt tilbake somKongo i 1960 og 1961. (Når svenskeneklarer det fra 1960 bør Norge kunneklare det fra 1978. Såret i strid er denletteste medaljen å dokumentere.)Deretter fikk to veteraner ”Försvars-maktens Förtjänstmedalj i guld, medsvärd, 9 veteraner ”FörsvarsmaktensFörtjänstmedalj i silver, med svärd, og 5veteraner ”Försvarsmaktens Förtjänst-medalj i silver, uten svärd." Etter tale avÖverbefälhavaren, general SverkerGöranson, ble seremonien avsluttet medkransenedleggelse av Sveriges Veteran-forbund og WVF og Nasjonalsangensom siste post før fanene avmarsjerte.Det er grunn til å gratulere SverigesVeteranförbund Fredsbaskrarna medstrålende resultat av mange års arbeid.

Vigar Aabrek

WORLD VETERANS FEDERATIONS FREDS- OG SIKKERHETSKONFERANSE I SVERIGE, MAI 2013



President Odd Helge OlsenSkarpelunden 12 A4623 KristiansandMob: 408 34 501Tlf: 38 08 74 [email protected]

Visepresident Heidi J. BrudalSteinliveien 7,3518 HønefossMob: 943 01 [email protected]

Styremedlemmer:Svein Dyrvik7105 StatsbygdMob: 916 16 [email protected]

Einar HaarbergBreimyrsåsen 114628 Kristiansand SMob: 934 61 [email protected]

Bernt Ove RøthePostboks 3105702 VossMob: 473 72 [email protected]

Kjetil ValryggJerpeveien 2b8665 MosjøenMob: 928 25 [email protected]

Ola van der Eynden9710 Indre BillefjordTlf: 78 46 31 33Mobil: 481 85 [email protected]

Varamedlemmer:Kjell BrostenØvre Stokkavei 214023 StavangerTlf: 51 52 44 97Mob: 911 73 [email protected]

2. Torfinn SollundTrostveien 4 c8207 FauskeMob: 401 05 [email protected]

3. Sigurd J. PedersenAronnesvn 70, 9514 AltaMob: 990 42 [email protected]

4. Knut ErikJørgensenNesjarveien 293268 LarvikMob: 988 97 [email protected]

5. Hugo A.BenjaminsenKonsulbørsgt 155006 BergenMob: 958 97 [email protected]

FORBUNDSTYRET I NVIO 2012/2014

GEOGRAFISKE ANSVARSOMRÅDER FOR STYREMEDLEMMENE

Ola van den Eynden: NVIO avd Alta,Hammerfest, Hav-øysund, Kvalsund,Midt-Finmark, Sør-Varanger, Tana,Finmark

Bernt Ove Røthe: NVIO avd Bergen,Førde, Haugaland,Kvinnherad og Voss.

Svein Dyrvik: NVIO avd Frøya ogHitra, Namdal, Nordmøre, Oppdal,Romsdal, Rørås

og Fjellregionen,Sunnmøre, Svalbard,Søre Sunnmøre ogTrøndelag.

Einar Haarberg:NVIO avd Aust- Agder,Kristiansand, Mandalog Lister, Rogaland.

Heidi Brudal: NVIO avd Gjøvik ogToten, Glåmdal, Gudbrandsdalen, Hadeland, Hamar,Hedemark, Kongsberg, Sør Gudbrandsdalen.Valdres og Ringerike

Odd Helge Olsen: NVIO avd Asker ogBærum, Drammen,Follo og Indre Østfold,Nedre Romerike, Oslo,Sandefjord og NordreVestfold, Vestfold ogTelemark, Østfold ogØvre Romerrike.

Kjetil Valrygg: NVIO avd Bodø, Gildeskål, Meløy ogRødøy, Harstad, Mosjøen, Ofoten,Troms, Vesterålen,Mosjøen, Salten ogTMbn veteranforening,Rana.

Kamerat-støttetelefonen:

800 48 500

Mental Helseshjelpetelefon

116123

Røde Kors-telefonen for barn og unge:

800 33 321

Kirkens SOS

815 33 300

Anonyme alkoholikere:

911 77 770

Sjøforsvarets pårørendetelefon

800 87 850

Luftforsvarets pårørendetelefon

69 23 71 96

Bekymringstelefonen Voksne for barn:

810 03 940

Krisetelefon, Forsvarets grønne linje:

800 30 445

Anonyme narkomane:

90 52 93 59

Hærens styrkerssenter for pårørende:

800 89 520

VI ER PÅ WEB OG FACEBOOK

For enklest å komme i kontakt med sekretariatet, oppfordrer vi til å ringepå telefon 94 01 22 00. Du vil da få alternativer for hvem du skal komme ikontakt med, og blir viderekoblet til riktig person. Besøk oss også på vårenettsider nvio.no og NVIOs side på Facebook eller på Twitter. Telefontid er mandag - fredag mellom kl. 09.00-15.00.

HJELPETELEFONER



NVIO avd. Alta og omegn Leder: Per Martin Ovesen Skogforvalterveien 1, 9513 AltaTlf: 915 59 567 [email protected], www.alta.nvio.no

NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Jan Kristian Næss Hønsveien 73, 1384 AskerM: 974 79 965, P: 66 78 3 3 [email protected] www.asker-berum.nvio.no

NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: 930 34 585 [email protected] www.aust-agder.nvio.no

NVIO avd. Bergen og omland Leder: Ulf ArnesenKollåsen 50, 5116 UlsetM: 913 01 697, Tlf: 55 20 32 [email protected] www.bergen.nvio.no

NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø M: 915 36 022, T: 75 58 02 93 [email protected] www.bodo.nvio.no

NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Ulf Hjortdahl AnderssenHans Hansensvei 42, 3021 DrammenT: 32 83 46 49, M: 900 39 575 [email protected], www.drammen.nvio.no

NVIO avd. Follo og Indre Østfold Leder: Ulf Magnussen Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg Mobil: 905 79 044 [email protected], www.follo.nvio.no

NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Jostein Roar Skarsvåg Kverka, 7266 FrøyaMobil: 916 33 656 [email protected], www.froya-hitra.nvio.no

NVIO avd. Førde og omland Leder: Kjell Oddvin Navelsaker Hammer, 6847 VassendenTlf: 971 57 514 [email protected]

NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes, Telefon: (p): 75 75 46 96, M: 908 21 766 - T (a): 75 71 05 22 [email protected], www.meloy.nvio.no

NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Jan Erik KolstadStorgt. 34, 2843 EinaT: 61 19 16 72, M:406 34 [email protected]

NVIO avd. Glåmdal Leder: Knut-Arne Halstensen Stærveien 91, 2209 Kongsvinger, Mobil: 900 35 890 [email protected], www.glamdal.nvio.no

NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Helge NorderhusKjørrhovda 152660 DombåsMobil: 911 61 417Tlf: 61 24 10 75 [email protected]

NVIO avd. Hadeland Leder: Tor Kjølberg MunkelienNedre Ulven veg 108, 2720 GrindvollTlf: 61 32 63 70, Mobil: 924 59 [email protected]

NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: 958 50 543 [email protected], www.hamar.nvio.no

NVIO avd. HammerfestLeder: Gunnar Olaf BollePostboks 182 Sentrum,9615 HammerfestMobil: 917 36 198 [email protected]

NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Terje Solheim Maistuvn. 18, 9414 Harstad Tlf: 77 09 34 93, Mob: 907 75 152 [email protected] www.harstad.nvio.no

NVIO avd.Haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: 52 83 81 16, Mobil: 959 10 036 [email protected], www.haugaland.nvio.no

NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: 909 96 555 [email protected] www.havoysund.no

NVIO avd. Hedmark Leder: Johs SkogsrudHåkon Håkonssonsvei 20 B2618 LillehammerTlf: 61 26 28 01, M: 479 00 [email protected]

NVIO avd. Kongsberg Leder: Henning Martiniussen Stollvn 44, 3617 Kongsberg, Mobil: 482 73 922 [email protected], www.kongsberg.nvio.no

NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Oddbjørn WiggenOdderhei Terrasse 132, 4639 Kristiansand S.Tlf: 38 04 08 38Mobil: 932 48 [email protected]

NVIO avd. Kvalsund Leder: Trygve Nilsen NVIO avd. KvalsundOlderfjord, 9713 Russenes, Telefon: 78 46 37 88, Mobil: 415 73 546 [email protected], www.kvalsund.nvio.no

NVIO avd. Kvinnherad Leder: Anne T. Rørdal Røsslandslia 10, 5460 Husnes Tlf: 909 49 750 [email protected]

NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal, Telefon: 900 11 329 [email protected], www.mandal.nvio.no

NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Hans Atle Strømeng Brennelv, 9700 LakselvMobil: 986 25 360Kontor Banak: Mil tlf. 0590 2521 [email protected] www.midt-finnmark.nvio.no

NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 412 07 118 [email protected], www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. NamdalLeder: Lars Petter SkaanesFossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: 913 12 731, tlf: 74 27 02 94, [email protected]

NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Geir Kenneth Bjerke Laboveien 122013 SkjettenMob.tlf 970 60 [email protected] www.nedre-romerike.nvio.no

NVIO avd. Nordmøre Leder: Per Kvarsvik Portveien 16530 AverøyM: 958 92 [email protected] www.nordmore.nvio.no

NVIO avd. OfotenLeder: Øystein Paulsen Brattliveien 27, 8520 Ankenesstrand Telefon: 412 58 436 [email protected]

NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Rune Jullumstrø Vangstrø Fjellvang 7340 Oppdal, Telefon: 908 34 719 [email protected], www.oppdal.nvio.no

NVIO avd. Oslo Leder: Atle PaulsenRavnkolbakken 39, 0971 OsloMob:922 99 678 [email protected]

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIOLokalforeningsoversikt



Forbundets høye beskytter:Hans MajestetKong Harald V

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner

Sekretariatet:NVIO, bygning 60P.B 1550 Sentrum

0015 OsloTelefon 940 12 [email protected]

Forbundets hjemmeside: www.nvio.no

Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433BIC: DNB ANOKK XXX

IBAN: NO 4850820740278

Generalsekretær:Thor Lysenstøenmobil: 990 92 481

e-post: [email protected]

Kommunikasjonssjef:Katrine Sviland

Mobil: 938 83 600e-post: [email protected]

Kommunikasjonsrådgiver:Hege Kofstad

[email protected]: 412 33 448

Leder kameratstøtte:Knut Østbøll


Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: 94012 201e-post: [email protected]

Organisasjonssekretær: Vibeke Strand,

mobil: 940 12 200 e-post: [email protected]

Rådgivere:Organisasjon: Bjørn Næss


Helse: Geir StamnesMobil: 997 21 324

e-post: [email protected]

Husk å melde adresseforandring

til NVIO

NVIO avd. Rana og omegn Leder: Morten UrvikOscarbakken 1, 8618 Mo i RanaMobil:908 80 [email protected]

NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Heidi J . BrudalSteinliveien 7, 3518 HønefossMob:943 01 [email protected]

NVIO avd. Rogaland Leder: Jarl Pedersen Ormøyvn 28, 4085 HundvågMobiltelefon: 412 15 [email protected], www.rogaland.nvio.no

NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla, Mobil: 900 99 115, Tlf: 71 24 05 27 [email protected], www.romsdal.nvio.no

NVIO avd. Røros og FjellregionenLeder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: 72 41 32 08, Fax 724 06 311 [email protected] www.roros.nvio.no

NVIO avd. Salten Leder: John Harald Løkås 8215 Valnesfjord Mobil: 909 46 [email protected]

NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 [email protected], www.sandefjord.nvio.no

NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad Postboks 1114 Sentrum, 6000 Ålesund T: 70 13 19 18, M: 997 18 621 [email protected] www.sunnmore.nvio.no

NVIO avd. SvalbardLeder: Arild LiePB. 0153, 9171 LongyearbyenMobil: 941 32 [email protected]

NVIO avd. Sør Gudbransdal Leder: Arne HovlandSørbygdsvegen 335, 2636 ØyerMobil: 977 17 [email protected]

NVIO avd. Søre Sunnmøre Leder: Leif Jon MasdalNordre Vartdal6170 [email protected]

NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Nelly Lundsvei 24, 9912 HessengTelefon: 78 99 94 69, Mobil: 990 94 967 [email protected], www.sor-varanger.nvio.no

NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, Telefon: 78 92 72 18Mobil:412 50 393 [email protected], www.tana.nvio.no

NVIO avd. Telemark bataljonLeder: Erik TorpAdresse: Gustava Kjellandsvei 73610 KongsbergMobil: 906 45 977Mail:[email protected]

NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn. 2 9325 Bardufoss Mobil: 400 29 817 [email protected] www.troms.nvio.no

NVIO avd. Tromsø Leder: Bjarne Iversen Storgata 124 9008 TromsøMobil: 913 68 [email protected]

NVIO avd. Trøndelag Leder: Svein Dyrvik 7105 Stadsbygd, Telefon: 916 16 920 [email protected], www.trondelag.nvio.no

NVIO avd. Valdres Leder: Tor Einar Steinsrud Øverbygdveien 1A, 2943 Rogne, Mobil: 47 25 56 78 [email protected] www.valdres.nvio.no

NVIO avd. Vestfold og TelemarkLeder: Oddgeir Bratsberg Husvikveien 56, 3113 Tønsberg, Mobil: 975 46 [email protected] www.vestfold-telemark.nvio.no

NVIO avd. VesterålenLeder: Rolf Harry Knudsen Martin Nilsensvei 10 8430 Myre Mobil: 468 97 710 Telefon: 76 13 42 [email protected]

NVIO avd. Voss og omland Leder: Nils Tore Veka Bjørgamarka 55, 5700 Voss, Mob: 911 48 811 [email protected], www.voss.nvio.no

NVIO avd. Sør-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 [email protected], www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. Ytre-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 [email protected], www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. Østfold Leder: Geir Fredrik LarsenRødslia 35, 1621 GressvikMobil: 916 09 [email protected], www.ostfold.nvio.no

NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien 119 2050 Jessheim Telefon: 63 97 34 45 Mobil: 905 68 992 [email protected] www.ovre-romerike.nvio.no

Sist oppdatert 15.08.13


Bli medlem i NVIOFullt navn: ...........................................................................................

Adresse: ..............................................................................................

Postnummer/sted: .............................................................................

Fødselsdato: .......................................................................................

Telefon/mobil: ....................................................................................

E-post: .................................................................................................

Tjenestegjorde i: .................................................................................

Ønsker lokalforeningen i: ..................................................................

Vervet av medlemsnummer: .............................................................

Svarsending 00900-407

Vika 0127 Oslo

Jeg har ikke tjeneste-gjort ute, men støtterNVIOs formål, og ønskermedlemsskap.

Jeg er pårørende ogønsker medlemsskap.

Fyll ut og legg svarslippen i postkassen - porto er betalt.

Du kan også melde deg inn viavåre nettsider - www.nvio.no

Obs! Bruk blokkbokstaver!

Returadresse: P.B 1550 Sentrum0015 OsloOslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo

Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!

EN ORGANISASJON FOR ALLE VETERANER
