Veteran nr 6-2013

DESEMBER 2013 // VETERAN 1

MAGASIN FOR NORSKE VETERANER FRA INTERNASJONALE OPERASJONER// DESEMBER 2013

NYFORSVARS-MINISTER

ÅRETSVETERAN-PRIS

FN-BIDRAGETRENNER UTI SANDEN

Veteran6-13-95_Veteranmal 05.12.13 12:55 Side 1

2 VETERAN // DESEMBER 2013

VETERAN 6-2013: FASTE SPALTER

32 Generalsekretæren

33 Norge rundt• 35-årsdag for UNIFILs verkstedskompani

• FN-marsj i Bergen

34 Kontakt med leseren • Kjære Robert

35 Kontakt med leseren • Landstreff for veterankompaniene• Et uforglemmelig glimt...

36 In memoriam• HANS WILLHELM LONGVA

37 Medlemsinfo

38 Lokallagsoversikt

Nr. 6-2013ISSN: 1503-3309

Utgiver:NVIO v/presidentenBygning 60, P.B 1550Sentrum0015 Oslo

Redaktør: Katrine SvilandTlf.: 93883600e-post: [email protected]

Neste nummer av Veteran (nr 1-2014) kommer ut 20. februar med deadline 20. januarForsidebilde: FMS

Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse

Grafisk produksjon: StyrkAD: Niels Høegh

Mediainformasjon:Opplag: 9.000

04 -Veteranpolitikken skal videreutviklesIntervju med vår nye forsvarsminister Ine Eriksen Søreidet

08 Fra «in the shit» til idol og tacoRapport fra Veterankonferansen

10 Dreining mot sosialt entreprenørskapRapport fra Veterankonferansen

12 Årets veteranprisVeteranprisen er en ny utmerkelse som skal gå til personer eller organisa-sjoner som har gjort en ekstra innsats for norske veteraner.

14 Førjulsstemning i FanehallenSølvguttene sørget for å skape førjulsstemning da de holdt konsert til inntektfor Stiftelsen veteranhjelp i Fanehallen.

24 Hever veterankompetansen i hele landet- Vi avventer svar fra departementene i forhold til videreføring av strukturen medregionale ressursnettverk.

26 Tar opp kampenNVIO avdeling Oslo oppfordrer Oslo kommune til å ta opp kampen om å bliNorges beste kommune å bo i for veteraner.

28 Opp av godstolenMarit Sølsnes, leder i Den Norske Turistforening (DNT) Sør, kom for å fortellede 35 veteranene hva de kunne tilby.

30 Overtok som øverste militære sjefAdmiral overta, sa tidligere forsvarssjef Harald Sunde, og med det overlothan ansvaret for Forsvaret til Haakon Bruun-Hanssen.

16 FN-bidraget renner ut i sanden



orsvaret har igjen holdt veterankonferanse istor skala, og hovedkonklusjonen av under-søkelser og evalueringer er at veteraner harkommet ut som en ressurssterk gruppe som

jevnt over ligger over normalbefolkningen både når detgjelder helse og levekår. Forsvaret selv har vist atveteranoppfølgingen er noe Forsvaret er blitt gode på.Grunnen til suksessen ble ikke nevnt så mye på kon-feransen, men hadde det ikke vært for organisasjonersom NVIO, ville nok systemer som sikrer god oppfølg-ing fortsatt være fraværende. Det populæreveteransenteret på Bæreia, som også ble nominert tilden nylagde veteranprisen, kan de besøkende takkeNVIO for. NVIOs forgjengerorganisasjon var nemlig ensterk pådriver til at stedet skulle være et tilbud til For-svarets veteraner. At veteraner har fått lovfestet opp-følging av Forsvaret har også vært noe NVIO kontinuer-lig har jobbet for å få på plass. Det samme med et er-statningssystem for de som blir utsatt for skade i for-bindelse med utenlandstjeneste.

Utfallet av konferansen var at det er generelt fåproblemer forbundet med veteraner. Systemer harkommet på plass, og veteraner som gruppe klarer segbedre enn andre. Så hva skal veteranorganisasjonenegjøre annet enn å følge opp handlingsplaner og sikrefortsatt fokus?

Du kan lese om veteraninspektørens synspunkter, oggeneralsekretærens tanker om NVIO som samfunn-saktør i denne utgaven. God jul og godt nyttår!

REDAKTØREN [email protected]

VETERAN-KONFERANSEN2013F

Katrine

Trenger du noen å deletankene med?

Kameratstøtte.noEt tilbud til soldater, veteraner og deres familier



P TEKST KATRINE SVILANDFOTO: FMS

vordan ser du på å gå inn irollen som statsråd i for-hold til det å lede utenriks-og forsvarskomiteen?

Overgangen fra å være komitéleder til stats-råd kommer først og fremst til syne i form avansvaret for å utøve den politikkenStortinget vedtar. Som statsråd er beslut-ningene naturligvis mer direkte omsettbare ipraktisk politikk enn det man opplever somstortingspolitiker i opposisjon. Som statsrådvil jeg være lydhør overfor Stortinget ogsørge for god implementering av de beslut-ninger som fattes der.

Hva blir de største forandringene iforsvarspolitikk med den nye regje-ringen?Forsvarspolitikken er viktig for denne regje-ringen. Som det står i Sundvolden-platt-formen vil regjeringen «utvikle et sterkt ogmoderne forsvar med evne til a� løse na-sjonale oppgaver og bidra effektivt i alliert oginternasjonalt samarbeid for sikkerhet og

fred» og sette Forsvaret «i stand til a� løsepålagte oppdrag, og det må skapes reellbalanse mellom bevilgninger, struktur ogoppgaver. Det er et fortsatt behov for øktebevilgninger, modernisering og reform.».Regjeringen vil se på alle innsatsfaktorenefor å skape denne nødvendige balansen ogfokusere på økt operativ evne og tett sam-arbeid med allierte, særlig innenfor rammenav NATO.Den rød-grønne regjeringen kom med enhandlingsplan for oppfølging av veteranerfør, under og etter tjeneste - med 126 uliketiltak. Hva kan vi forvente av oppfølging avveteraner fra Solberg-regjeringen

Regjeringen er opptatt av å videreutvikleveteranpolitikken. Forsvarssektoren har hattansvaret for iverksetting av de fleste til-takene i handlingsplanen. For å kunne gi til-fredsstillende oppfølging av personellet ettertjeneste i internasjonale oppdrag, må sivilsektor nå involveres i større grad og ta etstørre ansvar. Det er særlig behov for å øke

-VETERAN-POLITIKKENSKAL VIDERE-UTVIKLES

FORSVARSMINISTER INE MARIE ERIKSEN SØREIDE:

Etter over 12 år på Stortingethar Ine Marie Eriksen Søreidetatt over som statsråd. Vi har

snakket med henne om hvordanhun vil sette sitt preg på for-

svars- og veteranpolitikk.

H



kompetansen om veteraners situasjon ogbehov. Dette tverrsektorielle arbeidet skalforbedres gjennom en oppfølgingsplan i2014. Det er fortsatt mange områder vi kanbli bedre på, konkrete tiltak vil derfor bli fo-reslått i oppfølgingsplanen.

Majoriteten av tiltakene i den forrigeregjeringens handlingsplan “I tjenes-te for Norge” involverte Forsvaret.

Kan man forvente en dreining mot åi større grad involvere frivillige or-ganisasjoner i den påfølgende hand-lingsplanen?Frivillige organisasjoner har spilt en viktigrolle i utviklingen av veteranpolitikken, og harvært involvert i arbeidet med både stortings-meldingen om veteraner, og i utviklingen avhandlingsplanen. Regjeringen vil søke åinvolvere organisasjonene i arbeidet medoppfølgingsplanen, både med tanke på ut-arbeidelsen av planen og den påfølgendegjennomføringen.

Som den største og lengstlevendeveteranorganisasjonen i Norge sitterNVIO på mye erfaring og kom-petanse. Hvordan synes du en slikorganisasjon bør brukes i forhold tilinnspill til veteranpolitikk?Generelt vil jeg si at det er svært viktig forregjeringen at veteranene selv blir hørt i pro-sessen med å utforme veteranpolitikken.Det er bare slik vi kan skape en god

veteranpolitikk, basert på veteranenes behovfor ivaretakelse, tjenester og tilbud.Vi vil søke å involvere organisasjoner og in-divider bredest mulig, slik at vi fanger oppønskene til det store mangfoldet avveteraner. Det være seg både yngre ogeldre veteraner, de som sliter og de somønsker å bidra med sin kompetanse og sineressurser i samfunnet.

Veteranorganisasjonene vil, somveteranenes talerør, være sentrale hørings-instanser og medspillere når veteran-politikken skal utformes. NVIO har, sammenmed andre organisasjoner, bidratt til enrekke nyttige innspill til veteranpolitikken, ogvi vil også lytte til dere i fortsettelsen. Jeg serfrem til samarbeidet.

NVIO har 59 lokalforeninger spredtrundt i hele landet. I dag operererdepartementet med prosjektstøtte istedet for driftsstøtte, noe som eruheldig for NVIO’s desentraliserte P

Forsvarsminister Ine EriksenSøreide holder minnestale iMazar-E-Sharif.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og ForsvarssjefHaakon Bruun-Hanssen ble invitert til vafler da de be-søkte de norske styrkene i Afghanistan.

Fra venstre: Forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hanssen, Forsvars-minister Ine Eriksen Søreide og stabssjef for den norske kon-tingentledelsen oberstløytnant Nils Frode Vindenes

-Frivillige organisasjonerhar spilt en viktig rolle iutviklingen av veteran-politikken, og har værtinvolvert i arbeidet medstortingsmeldingen omveteraner.



QQ struktur. Hva er dine tanker omdenne ordningen?Den forrige regjeringen dreide tilskuddsord-ningen mot en mer aktivitetsbasert tildelingav midler gjennom å øke prosjektstøtten.Dette gjør at organisasjonene i større gradgis tilskudd på bakgrunn av relevans for For-svaret, mål og resultater. Større samfunns-verdi ut av midlene er positivt, og omlegg-ingen fikk i stort støtte i Stortinget. Forsvars-departementet er likevel opptatt av å lytte tilorganisasjonenes ønsker, og for 2014 hardepartementet gitt NVIO en større del av til-skuddet som driftsstøtte for at organisa-sjonen bedre skal kunne drifte sin desentra-liserte struktur. Det er samtidig avgjørende atoffentlige støttemidler benyttes på en måtesom gir mest mulig effekt i form av å treffeflest mulig veteraner og lavest mulig ad-ministrasjonskostnader.

Vi vil også gjennomgå de økonomiskerammebetingelsene for frivillig virksomhet,med sikte på å sikre gode og effektive støt-teordninger, og redusere byråkrati og po-litisering.

Ifølge tall fra Frivillighet Norge tils-varer den frivillige arbeidsinnsatsen ide frivillige organisasjonene i Norge115 000 årsverk. Når det gjelderveteranarbeid, hvilke oppgaver børorganisasjonene ha og hvilke bør detoffisielle Norge ta på seg?Det må være opp til den enkelte organisa-sjon å finne sin plass i veteranarbeidet.Hvordan samarbeidet mellom organisa-sjonene og myndighetene skal utvikles, vilførst og fremst være avhengig avveteranenes og Forsvarets behov.

På den årlige veterankonferansen bledet stilt spørsmål om vi trenger flereulike veteranorganisasjoner eller omdisse eventuelt bør slås sammen.Hva tenker du om dette?I alle sammenhenger er det viktig medmangfold. Det er også viktig at flest muligveteraner kommer til orde og blir hørt. Or-ganisasjonenes mangfold og egenart il-lustrerer hvor forskjellig behov veteraner har.Dette er viktig å ivareta.

Noen veteraner som er blitt psykiskskadde etter internasjonal tjenestemener de fortjener Forsvaretsmedalje for “såret i strid”. Bør dennemedaljen utdeles til psykisk skadde?Forsvarets medalje for sårede i strid hørerinn under Forsvarssjefen. Forsvaret utrederspørsmålet om medaljens virkeområde skalutvides, men man har ennå ikke konkludert.Departementet er orientert om at det idagens statutter er åpnet for at psykiskskadede kan få medaljen såfremt skaden erdirekte relatert til en konkret hendelse.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide møter de norske spesialstyrkene som trenerafghanske Crisis Response Unit i Kabul.

-For 2014 har departe-mentet gitt NVIO enstørre del av tilskuddetsom driftsstøtte for at organisasjonen bedre skal kunne drifte sin desentraliserte struktur.



Funn fra de største veteranundersøkelsene ble presentert på Forsvarets nasjonale veterankonferanse i Bergen. Det skapte debatt. Vi gir deg høydepunktene fra konferansen. SE DE NESTE SIDENE

// VETERANKONFERANSEN

P



vergangen fra hårete situasjoner iAfghanistan til taco og gullrekkable stor, ikke minst på grunn av etkrasst møte med det sivile hjelpe-apparatet i NAV og SPK.

Kritikken fra Ronny Kristoffersen mot detsivile hjelpeapparatet ble tatt opp i en åpendebatt under veterankonferansen.

Finn Melbø, administrerende direktør iStatens pensjonskasse, mener forvent-ningene ofte ikke er i samsvar medrealiteten i erstatningssaker.

- Erstatningssaker tar ofte tre-fire år. Er-statning tar tid. Dette gjør vi ikke for å plageveteranene, men for å klargjøre i forhold tilregelverket. For eksempel tar det tid før mankan avklare om en skade er varig eller ikke,og i hvilken grad. Man må rett og slett sehvordan det går over tid til den har stabilisert

seg, sier Melbø. Han sier også at en del av utfordringen ermangel på kompetente spesialister. Detkjente Ronny Kristoffersen på kroppen dahan for tredje gang ble innkalt til spesialist.

- Det som plager meg er ikke regelverketsom sådan, men mistenkeliggjøringen. Er duvirkelig så skada? Du løper jo fort og jobber ifull stilling, har du virkelig så store smerter ogplager som du sier? Når du blir innkalt tilspesialist for tredje gang, da begynner det åbli en belastning, sier Kristoffersen.

Han avviser at veteraner burde få spesial-behandling. - Vi vil ikke ha spesialbehand-ling, men vi vil ha rettferdig behandling, sierKristoffersen.

Det er seks år siden Kristoffersen bleskadet, og han mener mottakelsen avveteraner har blitt bedre siden den gang.Likevel har Kristoffersen flere forslag tilhvordan Forsvaret og det sivile samfunn kanta imot sårede veteraner enda bedre enn idag. Blant annet bør Forsvaret selv under-søke og fastsette uførhet og ta saken videremed NAV og Statens pensjonskasse, menerKristoffersen. - Slik kan veteraner slippe å takampen om det økonomiske oppgjøret påegen hånd, sier han.

Melbø reagerer på bruken av ordet “kamp”. - Det skal ikke være en kamp å få erstatning,det skal være en rettfredig ordning, sier han.

NAV var også med på debatten underveterankonferansen, onsdag, representertved fylkesdirektør for NAV Hedmark, BjørnLien. - Vi har fått på plass mye veterankom-petanse, men det er en kontinuerlig prosess,sier han.

- Kampen mot Statens Pensjons-kasse var verre enn kampenmot taliban, sier Ronny Kri-

stoffersen. For seks år siden blehan skutt i skulderen under opp-

drag i Afghanistan.

O

- Det er viktig å ha støttepersonell iForsvaret som tar vare på deg. Utendem hadde jeg ikke orket å ta saken

min så langt som jeg gjorde.

P TEKST OG FOTO HEGE KOFSTAD

FRA «IN THESHIT» TIL IDOL

OG TACO



- NAV er et kjempestort byråkrati, vi er19.000 ansatte. Det er klart det kan væreoverveldende å møte, særlig hvis dette byrå-kratiet ikke oppfører seg på en god måte,sier Lien.

Gunn og Guri på nasjonalt kompetanse-senter på NAV Elverum er i ferd med å bli eninstitusjon. - Vi må fortsatt bli flinkere til åselge inn Gunn og Guri til resten av NAV,sånn at alle vet om dem. Det er ikke nokmed to personer på kompetansesenteret,sier Lien.

Finn Melbø mener regelverket er blitt forkomplisert.

- Jeg mener vi burde evaluere hele kom-pensasjonsordningen. Trenger vi 35G-ord-ningen?Jeg opplever at regelverket er blitt så kom-plekst at det er problematisk, ikke minst forveteranene, sier han. Kristoffersen på sin side er glad han kom imål med prosessen. I dag er han 25 - 30prosent medisinsk invalid og har ennå en delsmerter. Han er likevel fornøyd og glad forerfaringene ute. I tida etter Afghanistan harhan tatt to års militær utdannelse i USA oggått fra operatør til å bli stabsoffiser. Orlog-skapteinen har også skrevet masteroppgaveom hendelsen og holdt flere foredrag.

- Det er viktig å ha støttepersonell i For-svaret som tar vare på deg. Uten dem haddejeg ikke orket å ta saken min så langt somjeg gjorde. Det hadde vært lettere hvis jeghadde hatt mer informasjon om prosessenog hvor lang tid det er realistisk at det tar.Frustrasjonen hadde nok vært mindre hvisjeg hadde visst at tre - fire år er vanlig be-handlingstid, sier Kristoffersen. Orlogskaptein Ronny Kristoffersen ble sa�ret i strid i 2007. - Møtet med SPK ble tøffere enn møtet med taliban,

sa han.




å konferansen i Bergen røpteveteranenes egne inspektør, Ro-bert Mood, hvor han menerveteranorganisasjonenes fokus

bør være fremover. - Fra å være stolt av det man har utført ogvært med på, og det med rette, og gå videretil i større grad være en samfunnsaktør i lo-kalsamfunnene, og slikt sett få enda mer an-erkjennelse enn det man får i dag, sier han.Sosialt entreprenørskap er også noe NVIO istørre grad har engasjert seg i den sistetiden.

- Vi har startet samarbeidmed Den Nors-ke Turistforening, et samarbeid som passergodt for veteraner som tross alt kan anvende

kunnskapen de sitter med som turledere iden foreningen. På lokalnivå engasjererveteranene seg i forskjellige ting, i Oslo erfor eksempel Hundegruppa aktiv med be-søkshunder til demente på Oppsalhjemmet.Dette initiativet har vært veldig populærtblant beboerne, og bør kanskje inspirere lig-nende tiltak rundt om i landet, siergeneralsekretær Thor Lysenstøen.

Ifølge Mood har veteraner lang tradisjon forå engasjere seg for hverandre og de svakes-te, men han mener man kan bli flinkere til åfremme hva veteraner kan bidra med i lo-kalsamfunnet. - Jeg er sikker på at veteraner er en uut-nyttet ressurs i landets kommuner hva

DREINING MOT SOSIALTENTREPRENØRSKAPNå som mange nye systemer erpå plass for veteraner, hva blir

egentlig veteranorganisa-sjonenes rolle i fremtiden? Ordetanerkjennelse blir stadig brukt i

veteransammenheng. Så anerkjennelse er viktig,

men hva mer?

P

Elisabeth Hyllseth fra Forsvarsdepartementet, Ole Heintz FST V og veteraninspektør Robert Mood.

P TEKST KATRINE SVILAND FOTO HEGE KOFSTAD



gjelder frivillighetsarbeid. Tenk hvor flott omveteraner kunne stille opp for eldre som ikkekommer seg ut for eksempel på 1. mai, jul-aften eller bare på kino eller teater - eller utpå en vanlig hverdag, sier han.Mood foreslår at veteraner kan stille opp forfrivillighetssentralene rundt om i landet. -Tenk om veteranene kunne stille opp forvanskeligstilte ungdommer, Kirkens bymisjonog lignende. Tenk om veteraner stilte opp forå aktivere barn på asylmottak, hvor myebedre de kunne få det, sier veteran-inspektøren. - Det er en god tanke fra veteran-inspektøren, og et engasjement NVIO istørre grad bør følge opp, både lokalt ogsentralt, sier Lysenstøen.


Generalsekretær i NVIO Thor Lysenstøen holder innlegg om NVIOs rolle i samfunnet.



ÅRETS VETERANPRIS

vorfor har du valgt å engasjeredeg i veteransaken og hvordan?-Det begynte egentlig på 80-talletda jeg var offiser. En dag var det et

våpen som hadde forsvunnet. Jeg og en annenoffiser fikk i oppdrag å skrive rapport. Vi opp-søkte han som hadde mistet tjenestevåpnet. Det var en liten leilighet med bare en seng.Kona hans hadde forsvunnet, hagen og huset.Han hadde kommet inn i en negativ spiral avmye festing og alkohol. Å finne og stjele etvåpen i en liten leilighet med bare ettgjemmested - under senga, er ikke så vans-kelig. Men å bli fratatt et våpen er en veldig al-vorlig sak. Den personen har jeg kontakt medenda. Jeg tror jeg er en type som engasjerermeg, og liker å ta vare på andre. Det synes jegegentlig flere burde bli flinkere til. Siden dengang har jeg engasjert meg på forskjelligemåter for veteransaken, blant annet gjennomforskjellige veteranorganisasjoner. Jeg drev

også et firma hvor jeg ansatte en del veteranersom hadde problemer på ulike måter. Ellersbruker jeg mye tid på å prate med veteraner.Det har en verdi i seg selv.

Hvorfor har det vært så viktig for deg?Jeg har alltid vært opptatt av mennesker, ogjeg er nok en omsorgsperson. Det ser jeg ibarna mine også, at de er mennesker som likerå ta vare på andre som kanskje ikke alltidklarer det så godt selv. Grunnen til at det førstog fremst er veteransaken jeg har engasjertmeg i har vel rett og slett å gjøre med minegen bakgrunn fra Forsvaret. Jeg engasjerermeg i andre ting også, men så har det blittsånn at det er veteraner som har tatt opp myeav tiden min.

Hva betyr det for deg å få veteran-prisen?For arbeidet mitt betyr det ikke noe fra eller til.Det er ikke sånn at jeg gjør mer eller mindre nåetter jeg har fått prisen. Samtidig er det kjekt åfå en sånn anerkjennelse. På en måte får detmeg til å føle at jeg er på riktig vei.

Hvordan kommer du til å engasjeredeg i veteransaken fremover?Jeg kommer til å fortsette å gjøre det jeg gjør,det er alltid mange jern i ilden og ideer somskal omsettes til praksis. I år har vi jobbet tettmed Bergen kommune for å få til en kom-munal veteranplan. Nå skal vi i møte med toandre kommuner rundt Bergen for å for-håpentligvis få til det samme der. For noenuker siden var vi i Libanon med en gjengveteraner. Vi hadde med klær som skullevidere til flyktninger i Syria. Og så jobber vi medHaraldsplass, som er i ferd med å utvikle seg tilå bli et godt tilbud til veteraner med psykiskesenskader, for å nevne noe.

Terje Sæterbø

Veteranprisen er en ny utmerk-else som skal gå til personer ellerorganisasjoner som har gjort en

ekstra innsats for norskeveteraner. Årets pris gikk til TerjeSæterbø fra Bergen og Jon IvarKjellin fra Harstad og ble delt ut

under Nasjonal veterankon-feranse i Bergen av Kronprins

Haakon. Vi snakket med prisvinnerne og

spurte hva veteranarbeid betyr for dem. H

Foto:FMS



vorfor har du valgt å engasjeredeg i veteransaken oghvordan?For det første så tror jeg at det

handler om rettferdighetssansen. Når manopplever at veteranene ikke får den an-erkjennelse eller behandling som de for-tjener så må man engasjere seg. Hvis ikke vii Forsvaret står opp for våre egne veteraner,så kan vi vel heller ikke forvente atsamfunnet ellers vil gjøre det. Det handlerom å lede an og vise vei. For det andre såhandler det om ansvarsfølelse og leder-ansvar. Når jeg har lovet mine egne at jeg ogavdelingen skal gjøre alt vi kan for å ivaretafamiliene og de som evt kommer hjem såreteller som falne, så må jeg stå for det. For det

tredje så handler det om sterke personligebånd innad i avdelingen. Jeg må gjøre motandre det jeg tror de ville ha gjort for meg.Sånn er det nok for alle i avdelingen.Dette er de viktigste grunnene til at jeg harengasjert meg i den enkelte og i familiene.For øvrig så har jeg lagt vekt på gode for-beredelser for å forhindre skader. Detviktigste for veteranene tror jeg nettoppligger i det skadeforebyggende som ligger ikvalitativ god trening, utrustning og mentaleforberedelser. Videre så har det vært viktig åvise veteranene at vi tar hånd om familiene,gjennom familiesamlinger og god dialog førunder og etter deployering. På denne måtenfår soldatene/veteranene fokusert på detsom er viktig, jobben, uten å være for be-kymret for de hjemme.

Hvorfor har det vært viktig for deg?Det har vært viktig for meg som person ogsom sjef å ta vare på mitt eget personell. Deter en genuin interesse enhver sjef må ha.Videre så tror jeg at den operative effektenog viljen til leveranse blir større i en avdelinghvor soldatene vet at de blir ivaretatt. Jeg trorogså at det da blir enklere for familiene rundtå akseptere soldatenes valg.

Hva betyr det for deg å få veteranprisen?Det betyr mye for meg personlig, men vel såviktig er det for alle i avdelingen som harvært med. Uten teamarbeid hadde det aldrivært mulig. Jeg har visst at avdelingen haranerkjent min rolle og mitt engasjement.Samtidig så har jeg visst at de har gjort altdet andre som ligger bak. Dette har styrketden gjensidige tilliten i avdelingen. Når prisenfår så stor oppmerksomhet så baner den jovei for andre som kommer etter. Densignaliserer at det er tillatt å engasjere seg

Jon Ivar Kjellin

H

litt mer en det som forskrifter og reglementbeskriver som norm. Prisen signaliserer ogsåstørre fokus på veteraner generelt og det erpå tide! Veteraner har stilt opp for og for-tjener anerkjennelse fra hele nasjonen, ikkebare fra Forsvaret og Forsvars-departementet. Det er meget viktig!

Hvordan kommer du til å engasjeredeg i veteransaken fremover?Jeg kommer selvfølgelig som våpensjef forMJV, å være engasjert i og sørge for at mineegne soldater og veteraner får den oppfølg-ing de trenger framover før, under og etteroppdrag. Jeg må først og fremst sørge for atmitt eget våpen går foran som et godt ek-sempel. Videre så kommer jeg til å gi innspilltil planverk og bestemmelser som angår ogpåvirker veteransaken. Jeg har løpende oggod dialog med veterankontoret her på Haa-konsvern. Jeg har også hatt en meget godog nær dialog med Stortingets Ombuds-mann for Forsvaret. Det regner jeg med åfortsette med. Videre så vil jeg ikke nøle medå rapportere til sjefene (helt til topps) dersomdet er noe jeg mener de må ta tak i. Jegregner med at veteranprisen gir litt ekstratyngde i den dialogen. Jeg vil fortsette å hakontakt med familiene og lytte til veteranenegenerelt. Sist men ikke minst så vil jeg følgenøye med i hvordan veteranmeldingen ”I tje-neste for Norge” blir omsatt i praksis ogfølge med på de tyngste enkeltsakene. Pådenne måten håper jeg at veteranenegenerelt føler seg sett, anerkjent og bedreivaretatt.

Foto:FMS





FØRJULSSTEMNING I FANEHALLENSølvguttene sørget for å skape førjulsstemning da de holdt konsert til inntektfor Stiftelsen veteranhjelp i Fanehallen.Dirigent og musikalsk leder for Sølvguttene, Fredrik Otterstad, nølte ikke da

han fikk henvendelsen fra Charitybikers om veldedig konsert for veteraner tid-ligere i år.- Vi ser på dere som nasjonens stolthet og er veldig takknemlige for at derestilte opp, sa leder for Charitybikers, Linda Jacobsen. I hele år har organisa-sjonen samlet inn penger til NVIOs stiftelse for veteraner som av ulike grunnerhar behov for akutt økonomisk hjelp. Foto: Hege Kofstad



FN-BIDRAGET RENNER UT I SANDEN



INUSMA står ovenfor store ut-fordringer, sier seniorforsker vedNUPI, Morten Bøås. Bøås er dr.polit, og hans forskningsområde

omfatter Mali og Sahel. Han var sist i Mali ifebruar/mars i år og har fulgt utviklingen idenne delen av Vest-Afrika og Sahel imange år. Han peker på fire hovedutford-ringer for landet Norge har avgitt FN-personell til.

- For det første vil forhandlingene med desekulære opprørerne nord i landet komme tilå bli vanskelige. Den nye folkevalgtepresidenten Ibrahim Boubacar Keita fikk etsterkt folkelig mandat i valget i sommer, menhan fikk dette mandatet da han er ansettsom tøff overfor opprørerne. Det er imidlertiden oppfatning blant disse opprørerne at dekan få mye i disse forhandlingene både avautonomi og mer penger. Det vil ikke regje-ringen til Keita være i stand til å gi dem, sierBøås. Numerisk sett er allerede tuargenesom MNLA hevder å kjempe for, over-representerte både i det politiske systemet ilandet og i administrasjonen. Dette vet folk,og det gjør det ikke lettere for Keita å kom-me med nye innrømmelser, sier han. En annen utfordring er sikkerhetsreformenog spesielt reform av den maliske hæren.

- Det mangler forsatt nesten 6000 mannfor oppnå den fulltallige FN-styrken man såfor seg. Det er ingenting som tyder på atmåltallet for UNISMA - 12000 - blir nådd.Frankrike har forminsket sin styrke, og selvom Nederland skal sende 300 soldater, vilikke dette hjelpe nevneverdig. I dag har

Norge noen militære rådgivere tilstede, ogdet gjenstår å se om bidraget blir utvidet, sierhan.

Dette betyr at den maliske hæren fortsatt måholdes i operativ tjeneste og at re-organisering og ttreningen av den hæren måforegå under operative forhold og ikke slikdet vanligvis gjøres ved å trekke den helt til-bake til baseområder. Dette er uten tvil enstor utfordring.

- Vi kunne gitt viktige bidrag til MINSUMA.De mangler folk, men kanskje viktigere - demangler fly. Og det er noen vanvittige av-stander vi snakker om i Mali som gir logistis-ke problemer. Norge har Hercules-fly, men etbidrag her er selvsagt opp til politisk ledelse.Nederland har sagt ja, og det er ikke uten-kelig at Norge også ser et ansvar her, sierBøås. Forskeren har tidligere tatt til orde for at - omvi liker det eller ikke - har vi vært med på åskjerpe konfliktene i de afrikanske landenesør for Libya.

I et innlegg i Dagsavisen Nye meninger imars i fjor, skrev han at selv om Gaddafi varen diktator med blod på hendene, var hanogså en stabiliserende faktor i flere av de af-rikanske landene som Libya grenser oppmot. " 22. mars 2012 rapporterte BBC både ommilitærkupp i Mali og borgerkrig nord ilandet. I følge BBCs nyhetsanker dennedagen var dette "en merkelig konflikt i et om-råde få hadde hørt om". Selv satt jeg i etmøte med direktøren for Centre for P

Islamistiske opprørere i Nord-Afrika erlangt fra slått ut. At de beveger seg overstadig større ørkenområder i regionen,truer den fremtidige stabiliteten FN-ope-rasjonen prøver å oppnå i Mali.

MTEKST KATRINE SVILANDFOTO: MINUSMA



QQ Democracy and Development, JibrinIbrahim i Abuja i Nigeria, og hans reaksjon påbegivenhetene i Mali var en helt annen. Kortfortalt sa han "å nei, ikke nå igjen" når vi førsthørte om kuppet. Så la han til litt senere nårhan fikk summet seg etter et partelefonsamtaler med kollegaer og venner iMali "dere bombet Libya og nå må vi betaleprisen for en krig vi aldri ba om eller forårs-aket på noen som helst måte". Dessverre harmin venn Jibrin Ibrahim helt rett i dette.",skriver han.

Ifølge Bøås bidro Gaddafi til fredsavtalermellom mellom opprørsbevegelser og na-sjonale myndigheter, men minst like viktig varmulighetene for arbeid og inntekt som Libyarepresenterte for unge menn uten tils-varende muligheter i eget land. Dette for-svant da regimet gikk under. " Gaddafis Libya hadde kontakter med ulikegrupper av tuaregopprørere både i Mali ogNiger, og spesielt i Mali sørget Libya til tider

for å legge en viss demper på opprørslederesom Ibrahim Ag Bahangas aktiviteter. Dettehar nå blitt borte og både opprørsledere somhadde pensjonert seg i Libya med Gaddafisvelsignelse og unge menn som hadde fåttarbeid der måtte derfor vende tilbake. Devendte tilbake til et land hvor de ikke var vel-kommen og det er derfor ikke så rart at kon-flikten i Nord-Mali mellom tuaragene oglandets myndigheter startet opp igjen. På enmåte er denne konflikten kun en fortsettelseav borgerkrigen på 1990-tallet. Drømmenom et eget hjemland for tuaregene, etAzawad, forsvant aldri helt. Men et par viktigeelementer er også anderledes. Tuareg-opp-rørerne er bedre bevæpnet enn noen gang",skriver Bøås. Og videre: " Noen av dem som kom tilbakefra Libya tok med seg store mengder våpenog ammunisjon, og siden de kjemper i ørken-områder som ingen kjenner bedre enn demblir de et stort problem for den maliske regje-ringshæren. For noen år siden ville Libya

-Dere bombet Libyaog nå må vi betaleprisen for en krig vialdri ba om ellerforårsaket på noensom helst måte.



vært en sentral aktør i å forhandle frem enløsning på en slik konflikt, men dette Libyaavgikk med døden med Gaddafi, og som minvenn Ibrahim sa "de vest-afrikanske landenevil få store problemer med å handtere dennekrisen."

Ifølge Senior Fellow og visedirektør forMidtøsten-programmet til den amerikansketenketanken SCIS, Haim Malka, demonst-rerte gisseldramaet i In Amenas at volds-angrep i denne avgrensede delen av verdener ikke lenger et lokalfenomen, men enstrategisk trussel mot regionen - og utoverregionen. Malkas forskningsområder in-kluderer den arabisk-israelske konflikten,Nord-Afrika, politisk islam og voldelige ikke-statlige aktører. Under et foredrag for Folkog Forsvar i Washington DC tidligere i år ut-trykte han bekymring for den økende eks-tremismen i Nord-Afrika.

- Vold og kidnapping har vært en del avhverdagen i denne delen av verden det siste

tiåret eller lengre, hvis vi ser tilbake til be-gynnelsen av 90-tallet. Det som har skjedd idet siste tiåret er at militante grupper hargjemt seg i ørkenen, de har kidnappet, de harsmuglet narkotika og våpen, og dannet støt-tenettverk blant den lokale befolkningen i P

MALI: Generalsekretær Ban Ki-moon besøker MINUSMA regionale kontor i Timbuktu. Han er ledsagetav maliske statsminister Oumar Tatam Ly, president i Wol Bank JIM YONG KIM og den europeiske kom-missær for utvikling Andris Piebalgs Foto: MINUSMA / Fred Fath.

Senegalesiske UNPOL Offiserer patruljere gatene i Gao, 1200 km nord for Bamako, Mali.

En Tsjads FNs fredsbevarer poserer for fo-tografen under besøket av under-general-sekretær for fredsbevarende operasjonerHerve Ladsous på Tsjads Base i Tessalit,Nord-Mali.



QQ Nord-Mali, Sør-Algerie og Sahara, sierhan. Den verdenskjente terroristen MoktarBelmoktar, som har gått under navnet Mr.Malboro på grunn av smuglingsvirk-somheten, var aktiv i som jihadist i Afghani-stan og kom tilbake til Algerie der han deltoki borgerkrigen på 90-tallet og drev smugling,giftet seg med en kvinne fra en lokal stammei Nord-Mali, og på den måten utvidet hannettverket og virksomheten. Flere har be-nyttet seg av å skape lokale nettverk påsamme måte som Belmoktar.

Ifølge Malka har denne økende militære ak-tiviteten skjedd spesielt der regionale styres-makter er svakere i kjølvannet av den arabis-ke våren som startet i januar 2011. Sikker-hetsstyrker er på defensiven og har i mangetilfeller gitt opp posisjoner både i Libya og iTunisia hvor det vært overganger og nyeregjeringer. -Gruppene er en trussel mot regionen inærmeste fremtid. De truer tilgangen til vitaleressurser, de radikaliserer sårbare folke-

grupper og de undergraver fragile politiskeoverganger for å få komme inn i Libya ogTunisia, sier han.

Sahara-regionen er enorm, og regionenstrekker seg fra libyiske ørkenen i øst, tilMarokko og Maurtania, Mali og Niger. Om-rådet er omtrent like stort som USA, men haren tredjedel av befolkningen, konsentrertrundt de nordre eller vestlige kystområdene.Flere områder mangler et aktivt politisk styre.I Nord-Mali har det siste tiåret stort settmanglet noen form for sikkerhet og politiskstyring, og militante grupper har i samarbeidmed lokale stammer fylt det politisketomrommet. Selv om landene i regionen hardistinkte forskjeller, har de også noenfellestrekk. De er blant de mest fattige ogunderutviklede land i verden, de scorer kon-sekvent lavt på inntekt -og helseforhold - ogde er forholdsvis unge land. En tredjedel avbefolkningen er mellom 15-29 år, som er enkritisk periode i livet der man går over ivoksenlivet. Høy arbeidsledighet og mangel

Senegalesiske og nigerianske UNPOL offiserer deltar på en ”crowd control” trening sammen med maliske polititjenestemenn ved Ecole Nationalede Politiet i Bamako, Mali.

-Militante grupper hargjemt seg i ørkenen, dehar kidnappet, de harsmuglet narkotika ogvåpen, og dannet støt-tenettverk blant den lokale befolkningen iNord-Mali, Sør-Algerie og Sahara.



på muligheter var faktorer som hjalp til åtrigge det arabiske opprøret i 2011. Et annetfellestrekk er at landene er blant de mestkorrupte i verden. Libya, Maurtania og Nigerligger blant de topp ti prosentene av korrupteland i verden, noe som gjør smugling frem ogtilbake i regionen vanlig. Militante grupperprofitterer på subsidierte varer og sigaretts-mugling er en milliardindustri. Cannabis er enannen stor industri i Nord-Afrika og konkur-rerer med Afghanistan som verdens størsteprodusent. Smuglingsvirksomheten er ofte etsamarbeid mellom militante grupper,militæret og politiske styresmakter forskjel-lige steder i regionen. Kokain har blitt etproblem i Vest- og Nord Afrika, der latiname-rikanske produsenter sender last med skipeller fly til afrikanske land på sin ferd til Eu-ropa.

Kidnapping har blitt en gullkantet inntekts-kilde for militante grupper. Ifølge Malka bledet i 2011 og 2012 kidnappet nesten todusin europeere i området - spesielt i Mali og

Maurtania, og i løpet av de siste syv årenehar gruppene fått inn nesten 80 millionerdollar i løsepenger for kidnappingsofre alene.I et land som Maurtania med et bruttona-sjonalprodukt på fire milliarder dollar strekkerde pengene langt til blant annet å kjøpe støt-te fra lokale stammer. Alle landene i regionen sliter med egne indrekonflikter, som igjen blir utnyttet ogmanipulert av militante grupper til egen vinn-ing.

- Av gruppene som er aktive nå er spesieltAl Qaeda i Islamske Maghreb - en slagshybridgruppe. Mange har lagt vekt på denmuslimske grunnmuren i av denne gruppen,det religiøse og ideologiske aspektet sommotivet for gruppas virksomhet, men det erlike mye en kriminell organisasjon som en is-lamistisk gruppering som følger Osama BinLadens filosofi, sier Malka. Den konkurrerer med andre grupper ogrivaliserer med andre grupperinger, noe manhar sett konsekvensene av i form av P

Andre runde av president VALG Har gått roligog på en ryddig måte. Sikkerhet levert avFama og FNs fredsbevarende styrker var pået meget høyt nivå.

Tsjads FNs fredsbevarendestyrker patruljerer områdetsom generalsekretær forfredsbevarende operasjonerHerve Ladsous besøker i Tes-salit, Nord-Mali.

FaktaUNISMAForkortelse for The United NationsMultidimensional IntegratedStabilization Mission in Mali Vil tilsammen bestå av 11 200 militærtpersonell, 1440 politi samt sivile.Skulle etter planen overta 1. juli i åretter AFISMA (African-ledInternational Support Mission in Mali).Oppgavene blir å støtte den politiskeprosessen og sørge for stabilitet ilandet.



QQ angrepet i eksempelvis In Amenas.Kidnapping og andre terroristangrep har fåttmindre medieoppmerksomhet. Mange avgruppene som driver sin utstrakte virksomheti regionen overlapper hverandre når detgjelder motiver. De har alle blitt berørt av denarabiske våren. Ifølge Malka er det fleretrender etter 2011 som har hjulpet dem ådrive sin virksomhet.- Regjeringer som i flere tiår har undertrykketislamistiske bevegelser, blant annet i Egypt,Libya og Tunisia, og som har lagt lokk på is-lamistisk ekstremisme, har falt. Regjeringenesom har erstattet dem er enten ikke i standtil å slåss mot disse gruppene ved for ek-sempel å mangle en fungerende hær, ellersom i Tunisia, har en myk tilnærming til eks-tremisme og ekstremistisk retorikk, og bare iløpet av det siste halvåret har begynt å tatrusselen på alvor ved å nedkjempe gruppersom promoterer en ideologi som ersammenfallende med Al Qaedas. Det har gittgruppene frihet til å opererere. Sør-Libyaspesielt har blitt en sikkerhetssone for dennetype virksomhet, sier Malka.

At regjeringer er svake gjør at sikkerhets-tjenestene er usikre på hvilken rolle de skalinnta i det nye politiske landskapet som haroppstått i etterdønningene av den arabiskevåren. - Tusener av fanger som ble holdt innsperret iTunisia og Libya ble satt fri eller fikk amnestifra de nye regjeringene. Det er kriminelle ogmilitante, eller mennesker som tidligere hardeltatt i militante grupper. I Tunisia var det 10 000 satt fri fra fengsler, og i Libya nær20 000 satt fri etter 2011. 2000 militantekom tilbake til Mali, noe som satt en ny gnist igruppene der. Det er mer menn med våpen -og mer våpen i gatene etter Gadafi, forklarerMalka.

- Jihadtrusselen blir større, men en endastørre trussel er grupper som ikke er jiha-dister, men som støtter en islamistisk og anti-vestlig ideologi - som er en del av samfunnet.Dette skjer i Tunisia, Libya og det er ele-menter av det i Algerie og Nigeria, sier han. Han er bekymret for at voldelig ekstremismeer i er på vei til å bli mainstream. - De fokuserer ikke på global jihad som AlQaeda, men lokal jihad - og de jobber gjen-nom lokale, humanitære organisasjoner.Samtidig har de en tendens til å bruke vold,og de har også brukt vold, for eksempel med

å angripe den amerikanske ambassaden iTunis i desember 2012. Det jeg ser enevolusjon i Al Qaeda-ideologi i Nord-Afrika,mot et mer pragmatisk fokus på lokalpolitiskagenda, mer enn et globalt fokus. Det er enny trussel i emning i regionen, sier han. - Vi kommer bare til å se mer av det i denneregionen fordi nye og eksisterende regje-ringer ikke er i stand til å få bukt medproblemet. Vi kommer til å se ekstremistersom vil utnytte dette for sin egen agenda. Ifølge NUPI-forsker Bøås kan islamistiskeopprørere fortsette å være en plage forinternasjonale styrker i Mali. De har utførtmindre aksjoner - også selvmordsaksjoner.Fra å være konsentrert i Nord-Mali har de itillegg spredd seg over et digert område ogprøver å befeste seg også sør i Libya. - Slik det er i dag utgjør de ikke nødvendigvisnoen stor trussel mot MINUSMA eller stater iregionen. Men når gruppen sprer seg blir devanskeligere å forholde seg til. De har godeintegreringsstrategier, og de er gode til åkjøpe seg goodwill. Vi vet også at de har øktkrigskassa si med 20 millioner euro, det eren generell konsensus blant de som følgerområdet, at noen har betalt ut disse pengene,sier han.

En siste hovedutfordring,mener han, er åfå samfunnsmaskineriet i gang, alt fra retts-system til politisk system. Det er store for-ventninger til den nye regjeringen - også omat alt nesten skal skje på en gang. - Vi har sett av erfaring fra andre ope-rasjoner, for eksempel i Afghanistan, at detkommer til å bli vanskelig.

FaktaFaktaNorsk tilstedeværelse i MaliNorge støtter myndighetene i Maligjennom operasjon MINUSMA. Den 25. april 2013 vedtok FNsSikkerhetsråd, gjennom resolusjon2100, operasjon ”The UnitedNations Multidimensional IntegratedStabilization Mission in Mali”(MINUSMA). Hovedoppgavene til operasjonMINUSMA er å støtte overgangs-myndighetene i Mali, stabiliserelandet og implementere et veikart forperioden fremover. Det norske bidraget vil i utgangs-punktet vare i 12 måneder. I dagstiller Norge med fire offiserer iMINUSMAs hovedkvarter i hoved-staden Bamako. Analyseenheten i FN vil være flerna-sjonal, og Norge har tilbudt seg åvære kjernen i denne kapasiteten.Norge planlegger å bidra med inntilfem stabsoffiserer og 15 analytikere.Hensikten med den norske styrken erå samle inn og analysere informasjonfra flere aktører. Dette vil etablere enforståelse for sikkerhetssituasjonen iMali som bidrar til å sikre FN-personellet der. (Kilde: Forsvaret.no)

Seniorforsker ved NUPI, Morten Bøås.



Stiftelsen veteranhjelp gjør det mulig å gi øyeblikkelig økonomiskhjelp til veteraner og nærmeste pårørende, som er kommet i en akuttøkonomisk krise. Stiftelsen har allerede hjulpet mange veteraner ogpårørende. NVIO vil takke alle som til nå har bidratt; denmedmenneskelige støtten er noe av det viktigste i veteranarbeidet.

NVIO gav en startkapital til Stiftelsen veteranhjelp, men stiftelsen eravhengig av nye bidrag for å hjelpe flere veteraner. Vi oppfordrer derfor til å støtte oss i hjelpen til våreveterankamerater og deres nærmeste pårørende.

Stiftelsen Veteranhjelp:Veteraner hjelper veteraner

Gi ditt bidrag til Stiftelsen veteranhjelp! Valgfritt beløp kan innbetales til kontonr. 7058.31.07302

Stiftelsen Veteranhjelp



an er utdannet psykiatrisk syke-pleier og har videreutdanning i pe-dagogikk, med mangeårig ogbred erfaring fra traume og selv-

mordsforebyggingsfeltet. - Vi har vært opptatt av å nå fram med kunn-skap til sentrale grupper med ansvar forveteranoppfølging – leger, psykologer ogannet helsepersonell, ansatte i NAV og vedFamilievernkontorene, sier han om RVTS-nettverkene. Regionalt ressurssenter om vold, traumatiskstress og selvmordsforebygging (RVTS), harpå oppdrag fra Helsedirektoratet gjen-nomført en rekke tiltak siden 2010 med for-mål å styrke helse- og oppfølgingstilbudet tilveteraner fra internasjonale operasjoner. Til-takene er en del av handlingsplanen «I tje-neste for Norge». Tiltakene er utviklet i samarbeid med For-svarets Sanitet og andre sentrale aktører.- Dette er et sammensatt felt, og når detgjelder gjennomføring av formidlingstiltakenehar vi vært opptatt av å få fram kom-pleksiteten og bredden i feltet. Reinholdt mener det har vært for liten åp-enhet rundt veteranen.

- En viktig del av vårt arbeid har vært å bidramed konkret informasjon om sentrale utford-ringer for de som tjenestegjør i interna-sjonale operasjoner, veteraner og deresfamilier. Denne kunnskapen er svært viktigbåde for helsepersonell og andre som skalbistå på oppfølgingssiden, og resten avsamfunnet, sier han.

- Vi ønsker mer åpenhet og realistisk infor-masjon, både om kompetansen veteranenebesitter, men også om belastningen de ut-settes for – dette er kunnskap hjelpe-apparatet behøver.Reinholdt er også opptatt av at man skalvære klar over begrensningene ogmulighetene i det sivile behandlings-, ogoppfølgingsapparatet. - Selvsagt skal man jobbe for at alle skal fåden optimale behandling og oppfølging.Samtidig er det slik at deltakelse i krig oginternasjonale operasjoner ikke er helse-fremmende og for noen vil dette medføreskader og sår som vil prege livet over tid.

- Det har vært mye fokus på PTSD og er-statning i veterandiskursen. For de som er

HEVER VETERAN-KOMPETANSEN I HELE LANDET

- Vi avventer svar fradepartementene i forhold til

videreføring av strukturen medregionale ressursnettverk, men

gjennom denne har allerede over2500 personer vært med på uliketiltak. Senest i forrige uke gjen-nomførte vi nettverkssamling iTromsø med fokus på familie-

utfordringer, sier spesialrådgiver iRVTS Øst, Nils Petter Reinholdt.

H

TEKST KATRINE SVILAND


Fakta

OKTOBER 2013 // VETERAN 25

berørt har detteselvsagt værtviktig. Samtidighar det kanskjebidratt til atandre temaerikke har fått tilst-rekkelig opp-merksomhet –spesielt gjelderdette utford-ringer knyttet tilforhøyet ak-tivering ogfamilie, sier han. - For enkelte

veteraner vil det være utfordringer knyttet tilå ”skru av termostaten” når de kommerhjem fra tjeneste, noe som vil kunne få kon-sekvenser for både jobb og familieliv, sierhan. Et forhøyet aktivitetsnivå og problemerå roe ned har vært startpunktet for mangeveteraner som senere har utviklettraumelidelser.| Ved siden av oppgaverknyttet til kompetanseoppbygging ønskerRVTS aktivt å kunne bidra sammen medandre aktører i arbeidet med å forebyggestresslidelser for veteraner og deresfamilier.

Reinholdt mener familieperspektivet ikkehar vært tilstrekkelig fokusert så langt iveteransatsingen, noe som også ble påpektunder den store veterankonferansen iBergen i oktober. - Det er blitt gjort forskning på familie-utfordringer blant veteraner i USA, men vi

vet at amerikanske forhold ikke ersammenlignbare med norske. Her trengsdet norsk forskning, sier han.

RVTS Øst er involvert i Pilotprosjekt Øs-terdalen, som inkluderer Elverum og Åmotkommune. Prosjektet har som hovedformål å iverksettelokale tiltak for ivaretakelse av veteraner ogderes familier. Tiltakene skal testes, gjen-nomføres og evalueres for på sikt å kunnebrukes på nasjonalt plan. Målsetningen er åfinne fram til gode modeller for erfaringsover-føring, sluttrapport vil foreligge i løpet av førs-te kvartal 2014.

- Handlingsplanen ”I tjeneste for Norge”avsluttes ved utgangen av inneværende år. Iløpet av de tre siste årene har det værtigangsatt og gjennomført en rekke tiltakmed utgangspunkt i RVTS-strukturen. Be-hovet for kontinuitet og langsiktighet iarbeidet har vært utgangspunktet for at vihar foreslått strukturen med videreføringgjennom regionale ressursnettverk, sierReinholdt. NVIO er representert i alle de regionalearbeidsgruppene, og arbeidet er prioritertinnenfor helseområdet i organisasjonen.

- Strukturen omfatter de sentraleaktørene i Forsvaret, sivile strukturer medansvar for behandling og oppfølging, og or-ganisasjonene. Gjennom denne har manblant annet mulighet til å målrette og gjen-nomføre kompetansehevingstiltak lokalt ogregionalt.

RVTS Østs oppdrag:• RVTS Øst er på oppdrag fra Helse-

direktoratet i ferd med å gjennomføre en rekke tiltak med formål å styrke helse- ogoppfølgingstilbudet til veteraner fra internasjonale operasjoner. Sentrale målgrupper for tiltakene er definerte aktører innenfor sivil helsetjeneste og NAV.

• Tiltakene er utviklet i samarbeid med Forsvarets Sanitet, kontor for psykiatri og stressmestring.

• Veteraner og familiers erfaringer - før, under og etter endt utenlandsoppdrag anvendes aktivt i formidlingsarbeidet.

Som en videreføring av arbeidet med hand-lingsplanen ”I tjeneste for Norge” er detetablert en nasjonal struktur med regionaleressursnettverk for veteraner. Ansvaret forkoordinering og oppfølging av nettverkeneer lagt til RVTS’ene. RVTS Øst har en spiss-funksjon i dette arbeidet.

Målsetninger regionale ressursnettverk:• Å styrke helse – og oppfølgingstilbudet

til FN-/NATO-veteraner• Å bygge bro mellom Forsvaret og det

sivile hjelpeapparatet• Forebygge stresslidelser hos nye

veteraner og deres familier• Bidra til at de veteraner som allerede

sliter, får hjelp• Spre kunnskap om hvordan skarpe

utenlandsoppdrag kan påvirke hver-dagslivet for den som reiser ut og for familien

I hver region er det etablert arbeidsgruppermed følgende sammensetning:• RVTS – regionalt (Tromsø,Trondheim,

Bergen, Kristiansand og Oslo)• Familievern• Lege/psykolog• Forsvarets Veterantjeneste/andre

forsvarsaktører• Representant for regionalt stress-

mestringsteam• Brukerrepresentanter• NAVDe regionale arbeidsgruppene er delegertansvaret for å planlegge å gjennomføreregionale og lokale tiltak, eksempelvis kom-petansetiltak for definerte målgrupper. Detblir arrangert årlige nettverkskonferanser ihver region. Som Norges største veteran-organisasjon er NVIO representert i samt-lige regionale arbeidsgrupper. Kilde: RVTS Øst

SAMLING I NORDRVTS har involvert over 2500 personer påulike tiltak; senest i november ble detholdt nettverkssamling i Tromsø, ledet avpsykolog og sekretær i RVTS Nord, KaiKrogh. - Programmet var satt sammen slik at alleskulle få førstehåndskunnskap omtraumer og innvirkningen både påveteranen og hans eller hennes familie,sier NVIOs president, Odd Helge Olsen,som innledet konferansen med å gideltakerne et overblikk over interna-sjonale operasjoner Norge har vært en delav. - Hensikten var med dette at alledeltakerne skulle ha en felles plattform ogforstå hva norske kvinner og menn harvært med på i perioden 1978 og frem til idag, sier han.

Andre foredragsholdere var blant annetforfattere av boken Også vi, når det blikrevet, Thomas V. Nysted og CarolineGundhus Nysted, som gav sine personligeberetninger om hva som skjedde ietterkant av at Thomas ble skutt undertjeneste i Afghanistan. Enken tilspesialsoldat og orlogskaptein, TrondAndre Bolle, ble intervjuet på scenen avspesialrådgiver Nils Petter Reinholdt. - Jeg tror alle fikk en helt annen for-ståelse for hva veteranene har vært gjen-nom i de forskjellige operasjonene og atikke alt er krigsopplevelser eller krigs-skader - men også om det å bli utsatt foret traume, som må behandles på sinmåte. Og, som det ble sagt, det kan skjehvor som helst.En bilulykke, en telefon fra Utøya en juni-kveld i 2011, eller en melding om at ekte-mannen eller kona er drept i Afghanistan,sier Olsen.

Spesialrådgiver i RVTSØst, Nils Petter Reinholdt



NVIO avdeling Oslo oppfordrerOslo kommune til å ta oppkampen om å bli Norges bestekommune å bo i for veteraner.Derfor har de laget forslag tilkommunal veteranplan forbyens anslagsmessig 7000veteraner.

TEKST OG FOTO HEGE KOFSTAD

yrådsleder Stian Berger Røs-land reagerte raskt og svartepositivt allerede et par dageretter at oppfordring til sam-

arbeid og plan ble levert på rådhuset. Myeav målet med henvendelsen - er å ansvar-liggjøre kommunen over det faktum at detbor flere tusen veteraner i byen, sier ini-tiativtager Ørjan Johansen i NVIO avdelingOslo. 30. oktober var det møte i byrådet. Leder iosloavdelingen Stig-Erling Brodal,styremedlem Kaare Granå og nestlederBjørnar Aron Aronsen møtte Berger Røs-land og andre representanter fra byrådetfor å snakke veteransak. - Det jobbes nå for å opprettet en arbeids-gruppe for veteranplan i Oslo kommune,med representanter fra Oslo kommune,Forsvaret og veteranorganisasjonene.Dette er en veldig god start, sier leder iBrodal. - Vi er veldig fornøyd med møtet iRådhuset. Byrådslederen og hans kontorviste stor interesse for oss som lokalfor-ening i NVIO, og for veteraners ve og vel,sier Brodal.Formålet med planen er blant annet åkartlegge hvilke kommunale tjenester somer tilgjengelig for veteranene, som for-

TAR OPP BESTE VE

B

Fra venstre: Styremedlem Kaare Granå, leder Stig-Erling Brodal og nestleder Bjørnar Aron Aronsen.



eksempel NAV, og hvilke tjenester det er be-hov for, spesielt med tanke på de som sliter.For ett år etter dimisjon er det kommunensfolk som har ansvaret for veteranene.

- Planen bør også ta sikte på å synliggjøreog ta i bruk kompetansen veteranene har, oghvilke ressurser de representerer for byen -flere tusen disiplinerte og løsningsorientertemennesker, sier Brodal.

På sikt ønsker osloavdelingen et egetveteranhus i Oslo, stilt til disposisjon av kom-munen, slik man har i blant annet Bergen.Der kan veteranene ha tilgang til veileding,

bibliotek, kafe, kontor og kanskje til og meden hybel til overnatting.

- Vi mener også det kan føre til at vi kan fåmed flere veteraner til våre ulike inter-essegrupper og aktiviteter, og det vil blilettere å etablere nye tilbud. Vi har alleredevist sosialt entreprenørskap ved etablering avMC-gruppe, Kameratstøttegruppe, Hunde-gruppe og Villmarksgruppe. Og vi kan endamer, sier Brodal. Byrådet jobber nå med å utforme mandatettil arbeidsgruppe. - Dette er et viktig initiativsom vi skal følge opp i Oslo kommune, sierStian Berger Røsland.

Ledelsen i NVIO avdeling Oslo føler sam-arbeidet med byrådet har startet godt ogmener det kan komme mye bra ut av sam-arbeidet, til beste for byens veteraner.- Vi har rett og slett utfordret Oslo kommunetil å bli landets beste veterankommune -enda bedre enn Bergen!, sier Brodal.

NVIO avdeling Oslo oppfordrer alle andre lo-kalforeninger til å ta opp kampen om å bliden beste veterankommunen. - Ikke vent påat kommunen tar intiativet, lokalavdelingenekan ta kontakt med kommunen selv. Allekommuner burde ha en kommunal vete-ranplan, sier Johansen.

PP KAMPEN SOM VETERANKOMMUNE

NVIO avdeling Oslo i møte med byrådet for å lage veteranplan.



ølsnes fortalte om alt fra ukentligegåturer i nærmiljøet til kajakk- ogskismørekurs.

- Vi er blitt enige om at vi i første omgangprøver å bli med på de arrangementene somallerede er i gang, sier Tore Langaard i NVIOavdeling Kristiansand. - Og så har vi opp-rettet en gruppe på tre personer som skal sepå samarbeidet videre.

Ole Johan Augland er koordinator, mens AlfJohan Augland og Tore Langaard blirturledere.

- Det er et veldig bra tiltak, og vi håper vi kannå de som virkelig trenger å komme seg utav godstolen. Vi oppfordrer alle andre lokal-foreninger til å starte samarbeid med DNT,sier Tore Langaard.

Oppskriften til kristiansandavdelingen errelativt enkel. - Vi tok rett og slett kontakt med Den NorskeTuristforeningen i vårt område, og spurte omnoen derfra kunne stille opp på et av våreveterantreff og fortelle litt om hva de drivermed. Det var de veldig positive til. Så fortaltevi litt om hva vi kunne tilby, blant annetturledere, og derfra har det egentlig barerullet videre, sier Langaard.

Det var i sommer at NVIO og DNT startetsamarbeid, for å skape et bredt tilbud om or-ganisert fysisk aktivitet, som kan friste alleveteraner fra Tysklandsbrigaden til unge af-ghanistanveteraner, fra klatring og fjellsporttil hyggelige fjellturer. Både NVIO og DNThar i underkant av 60 lokalforeninger rundtomkring i landet og det er først og fremstmellom disse samarbeidet skal skje.

TEKST: HEGE KOFSTADFOTO: DEN NORSKE TURISTFORENING

Da NVIO avdeling Kristiansandhadde veterantreff 7. novembervar det en spesiell gjest tilstede.Marit Sølsnes, leder i Den Norske

Turistforening (DNT) Sør, kom for åfortelle de 38 veteranene hva de

kunne tilby.

SOPP AV GODSTOLEN



Tildeling: Medaljeparade i Haakonshallen for personell som har tjenestegjort ombord på KNM Fridtjof Nansen under operasjon Ocean Shield. Velkommenhjem, veteraner! Foto: Sjøforsvaret



OVERTOK SOM ØVERSTE MILITÆRE SJEF- Admiral overta, sa tidligere forsvarssjefHarald Sunde, og med det overlot han ansvaret for Forsvaret til Haakon Bruun-Hanssen.

TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD

- Jeg overtar et moderne, høyteknologisk Forsvar som holderen høy internasjonal standard. Våre soldater har gjort enenestående innsats under operasjoner i Afghanistan, overLibya, utenfor kysten av Somalia, langs vår territorialgrenseog i våre enorme havområder. Vi har mye godt materiell,men først og fremst har vi godt utdannende og trentesoldater. Jeg har fått mye anerkjennelse for deres innsatsbåde hjemme og ute. Godt lederskap, evne til å løse kom-pliserte oppdrag samt solide etiske og moralske verdier ergjengangere i denne anerkjennelsen, sa Bruun-Hanssen isin tale.Det er første gang siden 1994 Norge har en forsvarssjefsom bærer marinens uniform. Bruun-Hanssen har en langkarriere bak seg i marinen. Han har vært skipssjef om bordpå flere ubåter, og hatt en rekke ledende stillinger, inkludertjobben som generalinspektør for Sjøforsvaret.



NVIO selger det be-grensede restopplaget påminnemynten fra NorbattI. Mynten kan bestillesved henvendelse på e-post til Knut Østbøll([email protected]) ellerpå telefon: 94 01 22 00

MINNEMYNT FRA NORBATT I TIL NORGE

FOR Å DØSerberfangene i nazistenes dødsleirer i Nord-NorgeBasert på fangehistorien til Nikola Rokic.

Av Knut Flovik Thoresen(ISBN 9788292844267)

Pris: 125,- inkludert porto. Inntekten går til Stiftelsen veteranhjelp.

Pris kr. 298,- i bokhandelen. Kan også bestilles direkte fra forlaget:Trond Kristiansen, Åsveien 59, 8520 AnkenesstrandTlf: 975 39799, e-post: [email protected]



Lokalt

Forsvarets veterankonferanse gikk av stabelen iBergen 22- 24. oktober. Det ble helt klart en For-svarets konferanse. Noen av oss i salen sattskuffet tilbake, siden vi hadde en forventning omat dette skulle bli en nasjonal veterankonferansefor alle veteraner, som det først var annonsertsom. Skuffelsen lå i at det var stort sett veteranenetter 2009 som var i fokus og ikke minst stadigtjenestegjørende personell. NVIO stilt sterkt re-presentert med til sammen 72 veteraner framange operasjoner og ikke minst fra hele landet.Av politisk deltakelse må det være lov å nevneordføreren i Bergen, Trude Drevlands personligeengasjement for veteransaken, og ikke minst fåtakke for at hun åpnet storstua i Bergen for oss,Haakonshallen.

Sensommeren og høsten har blitt preget av destore kontingentene som har hatt sine gjenfor-eningstreff, i alt vesentlig på Bæreia og Oscars-borg. I løpet av året har det vært gjennomført ca25 gjensynstreff. Det største treffet av alle bleNORBATT I UNIFIL sin 35 årsgjensynstreff 30.aug- 1. sep på Radisson Blue under ledelse avsin meget avholdte batajonssjef Vigar Aabrek. Etmeget vellykket arrangement og et eksempel tiletterfølgelse både i oppslutning og ikke minstprograminnhold. Verkstedkompaniet I / UNFILsgjensynstreff på Bæreia i april er også et skole-eksempel.

Året har dessverre vært preget av en vanskelighverdag for en del veteraner. Statens pensjons-kasse har lagt en stein til byrden med å tolke for-skriftene svært strengt, selv om dette i over-veiende grad helt eller delvis har gått veteranesvei i Klagenemda. Allerede i vår uttalelse"Høringsutkast til endring av forskrift av 22.

desember 2009 nr 1769 om særskilt kompensa-sjonsordning etc- NVIOs svar" av 11. mai 2012belyste vi dette: "NVIO mener at det strengere fo-reslåtte regimet til i forskriftene til 65 G vil gjøredet umulig for en veteran å få kompensasjon hvorStortinget har en intensjon om en likebehandlingav veteranene. Dette ser vi på det anslåtte be-løpet til FD på 120 mill, som vil utgjøre en kom-pensasjon til ca 60 veteraner, som er et altfor lavtestimat." Dessverre fikk vi så altfor rett ogStortinget måtte ekstrabevilge 1/2 mrd kr tid-ligere i høst.

Men året 2013 går mot slutten og et nytt år medet grunnlovsjubileum 1814- 2014 står for døren,med en målsetning om å: • Bygge mer kunnskap om Grunnloven og dens betydning.• Skape økt deltagelse og engasjement i demokratiske prosesser.• Være en bred og inkluderende folkefest i hele landet.

For oss veteraner blir også i år veterandagen, 8.mai, en viktig dag med arrangementer forhåpent-ligvis i alle kommuner. Som jeg så på et bilde:"Every Day is Veterans Day". NVIO har mangeplaner for 2014, men i den skrivende stund vet viikke hvilke av våre prosjekter vi får støtte til. Det vivet, er at vi har 59 lokalavdelinger som tar tak isine lokalmiljøer og setter veteranen på dags-orden både på veterandagen og i hverdagen.

Da gjenstår det å ønske dere alle en riktig god julog et riktig godt nytt år!

ET AKTIVT ÅR GÅR MOT SLUTTEN...

Thor

GENERALSEKRETÆ[email protected]



BERGEN:

Ulf Arnesen holderappell før FN-mar-sjen i Bergen. Detvar godt oppmøte; iunderkant av 70personer deltok påmarsjen i populæreFjellveien. Selvregnet holdt segborte under hele ar-rangementet.

FN-MARSJ IBERGEN

Verkstedskompanietfeiret at det var 35 årsiden endt UNIFIL-tje-neste - med gjensynstreffpå Forsvarets veteran-senter på Bæreia i mai.

Etter festmiddagen ble det fortaltnok historier til å fylle en hel bok,sier generalsekretær Thor Lysens-tøen. Deltakerne klarte også åsamle inn over 3000 kroner tilStiftelsen veteranhjelp gjennomutlodning. Generalmajor ogveteraninspektør Robert Mood var

tilstede for å gi en innføring idagens situasjon i Midtøsten, ogNVIOs kameratstøtteleder, KnutØstbøll, informerte om nyheter fraorganisasjonen og kameratstøt-teordningen. En stor takk til personalet påBæreia og arrangementskomiteen

ved Jostein Pedersen, Rolf Larsenog Egil Vindorum.

35-ÅRSDAG FOR UNIFILS VERKSTEDSKOMPANI

Samlet: Et muntert Verksteds-kompani samlet for å feire 35 åretter endt UNIFIL-tjeneste.



Lokalt

Akademisk tilnærming til mennes-keskjebner har aldri fascinert meg.Verken når jeg luktet varmt blodeller bevitnet nylik hengt på veggenmed avskårne lemmer. Heller ikkenår jeg så krigsforbrytere i kvitauget.I en kald rettsal i Nord Mitrovica.

Og i alle fall ikke når serbiske enklaver var brent nedmed mann og mus. Alt som var igjen var svartekropper. Når svetten rant og magasinet på glockenvar fylt. Og sikringen trykket ned. Når vi fløy overingensmannsland og inn i Tetovodalen. Krysset IbarBridge og ble steinet fra Dolsje Vita. Og mas-segravene vi fant ble åpnet. Black hole ble reneterapien.Kun utragnsjerte trailere fylt med......Og vi ble bedt omholde kjeft. By-pass next. Mens Makedonia og Frankkjempet.Jeg har arr. Synlige og ikke synlige. Noen av minenærmeste fra KFOR er borte. MIA. Både der og da.Og i ettertid.Misforstå meg rett. Verken levekårsundersøkelseeller statistikk relatert til “ normalbefolkningen “ oggode intensjoner om relasjoner til det sivile hjelpe-apparat har på noe tidspunkt - verken da eller siden -tilkjennegjort noen relevant støtte.Jeg er stolt. Men skadet. Stolt over å ha opplevd.Skadet over å ha måttet ta dette alene.

Forsvaret har på intet tidspunkt stilt opp.Forståelsen for og rederligheten med tildeltebåndstriper og medaljer er ikke mer grunnleggendeenn noen ukers på besøk i krigssoner. For deg.Personlig vil jeg aldri stille spørsmål ved din til-stedeværelse. Som var kort. Min tilstedeværelse varett år.Derimot er jeg klinkende klar: FN - resolusjon 1244gav oss /verden en unik mulighet.Den misbrukte vi. Kosovo er i dag ikke det vi ønsket.Og mitt bidrag synes forfeilet. Mine juristkollegaer iNATO / FN og utnevnte dommere forsvant. Eliminert.Før neste møte.Hathcim Tachi - som jeg hadde personlige samtalermed den gang ( UCK / KLA ) - er nå president.

Til tross for utslitte boots og svett beret. Søvnløsedager og netter. Dritt og atter dritt.Både i svart snø fra kullkraftverket og piggtrådsper-ringer så er resultatet en av verdens mest korrupteog gjennomsyrete narkonasjoner. Er det noe å værestolt av?Robert: Dersom jeg har uttalt meg uklart. Eller pånoe tidspunkt tar feil. Da ber jeg deg om en kom-mentar. Ikke om båndstriper og medaljer.

Lord Vidar Fagerholt

-Vi har også båndstriper. Ogmedaljer. Men ikke lengeruniform. Det er ikke dinpersonlige innsats for

veteransaken som er tema.Snarere det som forfektes.Engasjementet. Empatien.Forståelsen. For hvor vans-kelig det kan være. Å være

krigsveteran. I ettertid.

KJÆRE ROBERT...Massegrav i Bosnia



Veterankompaniene lever fort-satt i beste velgående rundt om ilandet. Planleggingen av åretslandstreff startet umiddelbartetter kompanitreffet i Stavanger ifjor, og Morten Langaas tok an-svaret for videreføringen.

Nærmere 40 uniformerte veteraner samletseg i Trondheim 30.mai, både til gudstjenes-te i Nidarosdomen og opptog i byen - før alleble innkvartert på Ørland hovedflystasjon,der kompaniene møtte stadig tjenestegjør-ende afghanistanveteraner og fikk se noe avutstyret dagens soldater benytter. På landstreffet ble det også tid til omvisningpå Austråtborgen. ”Her ble gruppen delt i 2, slik at den enegruppen dro til fortet og den andre tilborgen. Kanonene ble bygd av tyskerneunder 2. verdenskrig og var i drift i fra 1943-45, kanonene stammer i fra slagskipetGneisenau som ble bombet i 1942. De fles-te gikk opp alle etasjene i det 17 m dypefestingsverket under kanonen. PåAustråtborgen fikk de se og høre historien

om hvordan adelen i mange århundrer drevgården”, skriver Langaas.Nå gir har utfordringen om å arrangeretreffet videre til noen andre, slik at kom-

paniene kan samles. ”Takk til Luftkrigsskolen og Ørland flystasjonfor forpleiningen. Takk til de som deltok”,skriver han.

LANDSTREFF FOR VETERANKOMPANIENE

ET UFORGLEMMELIG GLIMT FRA DANOR BN IV I GAZA 1958Ansvarsområdet mitt ved bataljonen omfattet også de sivile somjobbet i leiren, dvs. arabere fra Gaza som arbeidet med renhold,kjøkken og diverse vedlikehold – i alt omkring 50 personer.

I lutfattige Gaza var det å jobbe for en FN-avdeling meget ettertraktet. Hver gang vihadde en ledig jobb kom det en stor kø av søkere. En viktig del av arbeidsavtalen varat de sivilansatte måtte forlate leiren etter at økten var over, og alltid før mørketsfrembrudd.En morgen rapporterte daghavende offiser at en araber hadde overnattet under et bordi mannskapsmessa. Araberen var åpenbart svært nervøs da han på stotrende engelskforklarte at han nylig hadde fått sin tredje hustru, og at det var krevende å betjene enny yngre kone i tillegg til de to øvrige - hvis han skulle klare jobben neste dag. Derforhadde han overnattet i leiren. Historien var så spesiell at jeg lot nåde gå for rett. Ara-beren fikk beholde jobben. Aldri har jeg sett noen bukke så dypt som han gjorde dahan gikk baklengs ut av mitt kontortelt.

Magnar H. Enebakk



NORBATT Is viktigste støttespillerunder den norske innsetning iLibanon i 1978, ambassadør HansWilhelm Longva, døde 12. oktober iår.

Uten ambassadør Hans Wilhelm Longvas inn-sats for 35 år siden, ville ikke NORBATT I og deetterfølgende bataljoner hatt den kontaktenmed PLO som var avgjørende for bataljonensarbeid og personellets sikkerhet.

Da striden mellom Israel og PLO kuliminertemed den israelske invasjonen av Libanon i mars1978, tjenestegjorde Hans Wilhelm Longva vedambassaden i Kairo. Han ble overført til Beirutsom chargé d’affaires for å håndtere norske in-teresser ved Norges FN-beredskapsstyrkes inn-setting i Sør-Libanon som del av UNIFIL, og hanvar på plass allerede da NORBATT Is frempartiankom flyplassen natten til 26. mars. Som fredsbevarende styrke var det avgjørendefor NORBATT å ha kontakt med de stridendeparter. UNIFILs stab, som i den første tiden varunder oppbygging og knapt operasjonsdyktig,hadde god forbindelse til Israel, men til PLO varkontakten meget mangelfull.

PLO mannskapene som lå på grensen motNORBATT så på FN-personellet som mot-standere og var fiendtlig innstilt.Hans Wilhelm Longva klarte imidlertid fra Beirutå få kontakt med PLOs sentrale og regionaleledelse. Disse kontaktene gjorde det mulig åklargjøre bataljonens oppdrag og policy, og åtrekke opp de første retningslinjene for et sam-arbeid som utviklet seg i positiv retning.

Etter hvert som UNIFIL HQ kom på plassmente UNIFIL at de selv var i stand til å ivaretaliaison med PLO i Beirut. Staben hadde imid-lertid ikke på langt nær den direkte kontaktensom Hans Wilhelm Longva hadde, ogNORBATT var avhengig av samarbeidet medLongva for å formidle kontakt med PLOssentrale og regionale ledelse. Dette fordi at selvom UNIFIL hadde sitt eget liaisonkontor,fungerte dette så langsomt at det i en kritisksituasjon ikke var tid til å vente. Bataljonen påsin side hadde både personlig- og radio kontaktmed Longva, og han besøkte oss også i ope-

rasjonsområdet.

Hans Wilhelm Longvas samarbeid medNORBATT brakte ham i flere dramatiske og far-lige situasjoner. Hans innsats for Terje Reppensom ble skutt i Beirut høsten 1978 ble belønnetmed Forsvarets medalje for edel dåd. Hansferdsel i ingenmannsland i forbindelse medReppens hospitalisering var livsfarlig.

Også senere i sin karriere var ambassadør HansWilhelm Longva til stor hjelp for nordmenn iinternasjonal tjeneste. Han var ambassadør iKuwait da Saddam Hussein invaderte landet i1990, og etter å ha satt som gissel i Bagdad varhan etter sin frigjøring i Riyadh for å assistereNORMEDCOY/Saudi-Arabia som kom til byen

Al Jubail i februar 1991. Han hjalp kompanietmed mange praktiske utfordringer både lokaltog mot sentrale myndigheter, og deltok innled-ningsvis i kompaniets feltmessige liv. Ambas-sadør Longva var til stede både på kompanietsmedaljeparade etter hjemkomst til Norge og påkompaniets 10 års samling.Ambassadør Hans Wilhelm Longvas samarbeidmed norske avdelinger i internasjonale ope-rasjoner var en liten part av hans lange liv i dip-lomatiets tjeneste men en stor part avNORBATT Is tjeneste i Sør-Libanon. Mange veteraner er ambassadør Hans WilhelmLongva stor takk skyldig for hjelp og støtte,både direkte og indirekte.

Vigar Aabrek

IN MEMORIAM:HANS WILLHELM LONGVA



President Odd Helge OlsenSkarpelunden 12 A4623 KristiansandMob: 408 34 501Tlf: 38 08 74 [email protected]

Visepresident Heidi J. BrudalSteinliveien 7,3518 HønefossMob: 943 01 [email protected]

Styremedlemmer:Svein Dyrvik7105 StatsbygdMob: 916 16 [email protected]

Einar HaarbergBreimyrsåsen 114628 Kristiansand SMob: 934 61 [email protected]

Bernt Ove RøthePostboks 3105702 VossMob: 473 72 [email protected]

Kjetil ValryggJerpeveien 2b8665 MosjøenMob: 928 25 [email protected]

Ola van der Eynden9710 Indre BillefjordTlf: 78 46 31 33Mobil: 481 85 [email protected]

Varamedlemmer:Kjell BrostenØvre Stokkavei 214023 StavangerTlf: 51 52 44 97Mob: 911 73 [email protected]

2. Torfinn SollundTrostveien 4 c8207 FauskeMob: 401 05 [email protected]

3. Sigurd J. PedersenAronnesvn 70, 9514 AltaMob: 990 42 [email protected]

4. Knut ErikJørgensenNesjarveien 293268 LarvikMob: 988 97 [email protected]

5. Hugo A.BenjaminsenKonsulbørsgt 155006 BergenMob: 958 97 [email protected]

FORBUNDSTYRET I NVIO 2012/2014

GEOGRAFISKE ANSVARSOMRÅDER FOR STYREMEDLEMMENE

Ola van den Eynden: NVIO avd Alta,Hammerfest, Hav-øysund, Kvalsund,Midt-Finmark, Sør-Varanger, Tana,Finmark

Bernt Ove Røthe: NVIO avd Bergen,Førde, Haugaland,Kvinnherad og Voss.

Svein Dyrvik: NVIO avd Frøya ogHitra, Namdal, Nordmøre, Oppdal,Romsdal, Rørås

og Fjellregionen,Sunnmøre, Svalbard,Søre Sunnmøre ogTrøndelag.

Einar Haarberg:NVIO avd Aust- Agder,Kristiansand, Mandalog Lister, Rogaland.

Heidi Brudal: NVIO avd Gjøvik ogToten, Glåmdal, Gudbrandsdalen, Hadeland, Hamar,Hedemark, Sør Gudbrandsdalen.Valdres og Ringerike

Odd Helge Olsen: NVIO avd Asker ogBærum, Drammen,Follo og Indre Østfold,Nedre Romerike, Oslo,Sandefjord og NordreVestfold, Kongsberg,Vestfold og Telemark,Østfold og ØvreRomerrike.

Kjetil Valrygg: NVIO avd Bodø, Gildeskål, Meløy ogRødøy, Harstad, Mosjøen, Ofoten,Troms, Vesterålen,Mosjøen, Salten ogTMbn veteranforening,Rana.

Kamerat-støttetelefonen:

800 48 500

Mental Helseshjelpetelefon

116123

Røde Kors-telefonen for barn og unge:

800 33 321

Kirkens SOS

815 33 300

Anonyme alkoholikere:

911 77 770

Sjøforsvarets pårørendetelefon

800 87 850

Luftforsvarets pårørendetelefon

69 23 71 96

Bekymringstelefonen Voksne for barn:

810 03 940

Krisetelefon, Forsvarets grønne linje:

800 30 445

Anonyme narkomane:

90 52 93 59

Hærens styrkerssenter for pårørende:

800 89 520

VI ER PÅ WEB OG FACEBOOK

For enklest å komme i kontakt med sekretariatet, oppfordrer vi til å ringepå telefon 94 01 22 00. Du vil da få alternativer for hvem du skal komme ikontakt med, og blir viderekoblet til riktig person. Besøk oss også på vårenettsider nvio.no og NVIOs side på Facebook eller på Twitter. Telefontid er mandag - fredag mellom kl. 09.00-15.00.

HJELPETELEFONER



NVIO avd. Alta og omegn Leder: Per Martin Ovesen Skogforvalterveien 1, 9513 AltaTlf: 915 59 567 [email protected], www.alta.nvio.no

NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Jan Kristian Næss Hønsveien 73, 1384 AskerM: 974 79 965, P: 66 78 3 3 [email protected] www.asker-berum.nvio.no

NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: 930 34 585 [email protected] www.aust-agder.nvio.no

NVIO avd. Bergen og omland Leder: Ulf ArnesenKollåsen 50, 5116 UlsetM: 913 01 697, Tlf: 55 20 32 [email protected] www.bergen.nvio.no

NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø M: 915 36 022, T: 75 58 02 93 [email protected] www.bodo.nvio.no

NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Ulf Hjortdahl AnderssenHans Hansensvei 42, 3021 DrammenT: 32 83 46 49, M: 900 39 575 [email protected], www.drammen.nvio.no

NVIO avd. Follo og Indre Østfold Leder: Ulf Magnussen Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg Mobil: 905 79 044 [email protected], www.follo.nvio.no

NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Jostein Roar Skarsvåg Kverka, 7266 FrøyaMobil: 916 33 656 [email protected], www.froya-hitra.nvio.no

NVIO avd. Førde og omland Leder: Kjell Oddvin Navelsaker Hammer, 6847 VassendenTlf: 971 57 514 [email protected]

NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes, Telefon: (p): 75 75 46 96, M: 908 21 766 - T (a): 75 71 05 22 [email protected], www.meloy.nvio.no

NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Jan Erik KolstadStorgt. 34, 2843 EinaT: 61 19 16 72, M:406 34 [email protected]

NVIO avd. Glåmdal Leder: Knut-Arne Halstensen Stærveien 91, 2209 Kongsvinger, Mobil: 900 35 890 [email protected], www.glamdal.nvio.no

NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Helge NorderhusKjørrhovda 152660 DombåsMobil: 911 61 417Tlf: 61 24 10 75 [email protected]

NVIO avd. Hadeland Leder: Tor Kjølberg MunkelienNedre Ulven veg 108, 2720 GrindvollTlf: 61 32 63 70, Mobil: 924 59 [email protected]

NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: 958 50 543 [email protected], www.hamar.nvio.no

NVIO avd. HammerfestLeder: Gunnar Olaf BollePostboks 182 Sentrum,9615 HammerfestMobil: 917 36 198 [email protected]

NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Terje Solheim Maistuvn. 18, 9414 Harstad Tlf: 77 09 34 93, Mob: 907 75 152 [email protected] www.harstad.nvio.no

NVIO avd.Haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: 52 83 81 16, Mobil: 959 10 036 [email protected], www.haugaland.nvio.no

NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: 909 96 555 [email protected] www.havoysund.no

NVIO avd. Hedmark Leder: Johs SkogsrudHåkon Håkonssonsvei 20 B2618 LillehammerTlf: 61 26 28 01, M: 479 00 [email protected]

NVIO avd. Kongsberg Leder: Henning Martiniussen Stollvn 44, 3617 Kongsberg, Mobil: 482 73 922 [email protected], www.kongsberg.nvio.no

NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Oddbjørn WiggenOdderhei Terrasse 132, 4639 Kristiansand S.Tlf: 38 04 08 38Mobil: 932 48 [email protected]

NVIO avd. Kvalsund Leder: Trygve Nilsen NVIO avd. KvalsundOlderfjord, 9713 Russenes, Telefon: 78 46 37 88, Mobil: 415 73 546 [email protected], www.kvalsund.nvio.no

NVIO avd. Kvinnherad Leder: Anne T. Rørdal Røsslandslia 10, 5460 Husnes Tlf: 909 49 750 [email protected]

NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal, Telefon: 900 11 329 [email protected], www.mandal.nvio.no

NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Hans Atle Strømeng Brennelv, 9700 LakselvMobil: 986 25 360Kontor Banak: Mil tlf. 0590 2521 [email protected] www.midt-finnmark.nvio.no

NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 412 07 118 [email protected], www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. NamdalLeder: Lars Petter SkaanesFossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: 913 12 731, tlf: 74 27 02 94, [email protected]

NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Geir Kenneth Bjerke Laboveien 122013 SkjettenMob.tlf 970 60 [email protected] www.nedre-romerike.nvio.no

NVIO avd. Nordmøre Leder: Per Kvarsvik Portveien 16530 AverøyM: 958 92 [email protected] www.nordmore.nvio.no

NVIO avd. OfotenLeder: Øystein Paulsen Brattliveien 27, 8520 Ankenesstrand Telefon: 412 58 436 [email protected]

NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Rune Jullumstrø Vangstrø Fjellvang 7340 Oppdal, Telefon: 908 34 719 [email protected], www.oppdal.nvio.no

NVIO avd. Oslo Leder: Atle PaulsenRavnkolbakken 39, 0971 OsloMob:922 99 678 [email protected]

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIOLokalforeningsoversikt



Forbundets høye beskytter:Hans MajestetKong Harald V

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner

Sekretariatet:NVIO, bygning 60P.B 1550 Sentrum

0015 OsloTelefon 940 12 [email protected]

Forbundets hjemmeside: www.nvio.no

Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433BIC: DNB ANOKK XXX

IBAN: NO 4850820740278

Generalsekretær:Thor Lysenstøenmobil: 990 92 481

e-post: [email protected]

Kommunikasjonssjef:Katrine Sviland

Mobil: 938 83 600e-post: [email protected]

Kommunikasjonsrådgiver:Hege Kofstad

[email protected]: 412 33 448

Leder kameratstøtte:Knut Østbøll


Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: 94012 201e-post: [email protected]

Organisasjonssekretær: Vibeke Strand,

mobil: 940 12 200 e-post: [email protected]

Rådgivere:Organisasjon: Bjørn Næss


Helse: Geir StamnesMobil: 997 21 324

e-post: [email protected]

Husk å melde adresseforandring

til NVIO

NVIO avd. Rana og omegn Leder: Morten UrvikOscarbakken 1, 8618 Mo i RanaMobil:908 80 [email protected]

NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Heidi J . BrudalSteinliveien 7, 3518 HønefossMob:943 01 [email protected]

NVIO avd. Rogaland Leder: Jarl Pedersen Ormøyvn 28, 4085 HundvågMobiltelefon: 412 15 [email protected], www.rogaland.nvio.no

NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla, Mobil: 900 99 115, Tlf: 71 24 05 27 [email protected], www.romsdal.nvio.no

NVIO avd. Røros og FjellregionenLeder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: 72 41 32 08, Fax 724 06 311 [email protected] www.roros.nvio.no

NVIO avd. Salten Leder: John Harald Løkås 8215 Valnesfjord Mobil: 909 46 [email protected]

NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 SandefjordMobil: 997 93 [email protected], www.sandefjord.nvio.no

NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad Postboks 1114 Sentrum, 6000 Ålesund T: 70 13 19 18, M: 997 18 621 [email protected] www.sunnmore.nvio.no

NVIO avd. SvalbardLeder: Arild LiePB. 0153, 9171 LongyearbyenMobil: 941 32 [email protected]

NVIO avd. Sør Gudbransdal Leder: Arne HovlandSørbygdsvegen 335, 2636 ØyerMobil: 977 17 [email protected]

NVIO avd. Søre Sunnmøre Leder: Leif Jon MasdalNordre Vartdal6170 [email protected]

NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Nelly Lundsvei 24, 9912 HessengTelefon: 78 99 94 69, Mobil: 990 94 967 [email protected], www.sor-varanger.nvio.no

NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, Telefon: 78 92 72 18Mobil:412 50 393 [email protected], www.tana.nvio.no

NVIO avd. Telemark bataljonLeder: Erik TorpAdresse: Gustava Kjellandsvei 73610 KongsbergMobil: 906 45 977Mail:[email protected]

NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn. 2 9325 Bardufoss Mobil: 400 29 817 [email protected] www.troms.nvio.no

NVIO avd. Tromsø Leder: Bjarne Iversen Storgata 124 9008 TromsøMobil: 479 77 [email protected]

NVIO avd. Trøndelag Leder: Svein Dyrvik 7105 Stadsbygd, Telefon: 916 16 920 [email protected], www.trondelag.nvio.no

NVIO avd. Valdres Leder: Tor Einar Steinsrud Øverbygdveien 1A, 2943 Rogne, Mobil: 47 25 56 78 [email protected] www.valdres.nvio.no

NVIO avd. Vestfold og TelemarkLeder: Oddgeir Bratsberg Husvikveien 56, 3113 Tønsberg, Mobil: 975 46 [email protected] www.vestfold-telemark.nvio.no

NVIO avd. VesterålenLeder: Rolf Harry Knudsen Martin Nilsensvei 10 8430 Myre Mobil: 468 97 710 Telefon: 76 13 42 [email protected]

NVIO avd. Voss og omland Leder: Nils Tore Veka Bjørgamarka 55, 5700 Voss, Mob: 911 48 811 [email protected], www.voss.nvio.no

NVIO avd. Sør-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 [email protected], www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. Ytre-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 [email protected], www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. Østfold Leder: Geir Fredrik LarsenRødslia 35, 1621 GressvikMobil: 952 96 [email protected], www.ostfold.nvio.no

NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien 119 2050 Jessheim Telefon: 63 97 34 45 Mobil: 905 68 992 [email protected] www.ovre-romerike.nvio.no

NVIO avd. Eiker Leder: Per Morten Bjørnstad Korvaldveien 141 3050 Mjøndalen Mobil: 47043200 post@eiker. nvio.no

Sist oppdatert 03.12.13



Bli medlem i NVIOFullt navn: ...........................................................................................

Adresse: ..............................................................................................

Postnummer/sted: .............................................................................

Fødselsdato: .......................................................................................

Telefon/mobil: ....................................................................................

E-post: .................................................................................................

Tjenestegjorde i: .................................................................................

Ønsker lokalforeningen i: ..................................................................

Vervet av medlemsnummer: .............................................................

Svarsending 00900-407

Vika 0127 Oslo

Jeg har ikke tjeneste-gjort ute, men støtterNVIOs formål, og ønskermedlemsskap.

Jeg er pårørende ogønsker medlemsskap.

Fyll ut og legg svarslippen i postkassen - porto er betalt.

Du kan også melde deg inn viavåre nettsider - www.nvio.no

Obs! Bruk blokkbokstaver!

Returadresse: P.B 1550 Sentrum0015 OsloOslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo

Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!

EN ORGANISASJON FOR ALLE VETERANER


Documents

Veteran nr 6-2013