VGO-Kontakten

Nr. 2 – 20098. årgang

Tema: VGO-Kontakten - «Utvikling på HS»

Lederenhar ordet

2 VGO-KONTAKTEN

Velkommen tilbake etter sommeren!

Nytt skoleår og andre utfordringer. Inntrykket jeg har fått av «mine» elever så langt i år er at de harmer behov for endring i løpet av skoledagen. Variasjon og aktivitet ser det ut for at de trives med. Herblir det ikke mye lysark og gruppearbeid. Dette vil gi meg en klar utfordring og jeg vil nok føle behovfor litt inspirasjon og ideer. Kanskje det er flere enn meg som følger med på TV på søndagskveldene.Læringsstiler som er mye av basis for de tankene som ligger bak krafttaket med disse elvene, var fag-gruppens fokus på konferansen i 2006. Er det noen av dere som har fulgt opp noe av dette på HS,hadde det vært fint om vi kunne dele erfaringer. Elevene må finne strategier som vil gi dem bedre læringog jeg må være den som skal inspirere dem. Dette er kanskje et behov jeg vil dele med andre?

Nettsidene er under stadige forbedringer og vi håper at vi i løpet av høsten kan ta de medlemsakti-ve sidene i bruk. Disse sidene vil være et ypperlig medium til diskusjonsforum og erfaringsdeling. Hermå dere følge med på nettsiden for å se om de er aktive, se www.sykepleierforbundet.no - faggrupper- videregående opplæring. 2 av medlemmene i styret skal på ny opplæring i slutten av september.

Konferansen 2010: 28–29. januar i Bergen: TEMA «skole og samfunn». Styret er nå i full fart moten ny fagkonferanse. Vi planlegger neste konferanse i Bergen. Endelig ut av Oslo igjen, etter utalligeoppfordringer. Lokalgruppen i Hordaland har fått utfordringen med å være med styret i å legge oppkonferansen og det ser ut til at de tar den på strak arm. All honnør til lokalgruppen i Hordaland!

Det er også tid for generalforsamling (GF). Alle medlemmer oppfordres til å finne noen, deg selv ellerandre som vil stille til valg til styret. Vi trenger også medlemmer til valgkomiteen. Konferansen som kom-mer i januar kan gi litt inspirasjon for variasjon. Vi har bl.a. invitert NDLA som vil vise bruk av egne nett-sider. Vi håper at flere vil synes dette er nyttig. Andre tema vil være voksenpedagogikk, realkompetanseog skikkerhet m.m.

Håndboka. I vår har styret forberedt en håndbok for alle medlemmer. Selve håndboka inneholderkalender, en del sykepleierprosedyrer og nyttig lovverk for deg som sykepleier og lærer. Ved siden avdenne har vi laget et hefte som skal brukes som innstikk til håndboka. Dette heftet vil ha to hensikter.Den ene er som forside til håndboka og den andre hensikten vil være som vervemateriell. Alle medlem-mer av faggruppen får heftet, men vi sender det også ut til alle sykepleiere som er i NSF og står regis-trert med arbeidsplass i videregående skole. Hele håndboka derimot vil bare sendes til medlemmer avgruppen. Håndboka ble dessverre forsinket, men håper den vil komme til nytte allikevel. Dette er et pro-sjekt vi har lyst til å følge opp videre, altså gi ut årlig. Dette må vi ta opp på generalforsamlingen.

Generalforsamling januar 2010. Generalforsamlingen er planlagt til Bergen sammen med fagkonfe-ransen 28. og 29. januar. Styret må ha saker innsendt fra medlemmer og lokalgrupper 3 måneder førgeneralforsamlingen. Fristen for innsending av saker til GF er 1. november 2009. Vi trenger saker somer av interesse for medlemmene.

Korrekt adresse til deg. En oppfordring til alle medlemmene:GÅ INN PÅ NSFs NETTSIDER OG OPPDATER MEDLEMSREGISTERET MED DIN E-POSTADRESSE.

Leder Nsf/vgo-kontakten oktober 2009, Bjørg Ranang

3VGO-KONTAKTEN

SETT AV DATOENE!

NSFs faggruppe i videregående opplæring inviterer til

Fagkonferanse 28. og 29. januar 2010

Rica Hotell Bergen og Grand Selskapslokaler

Målgrupper: Lærere i videregående skole og bedrift, undervisningssykepleiere, opplæringssykepleiere, opplæringskontor og andre interesserte

Faggruppen har fagkonferanse en gang i året. I 2010vil vi fokusere på voksne elever og deres utfordringer,

men har temaer som kan være til inspirasjon også for de som arbeider med unge elever og lærlinger.

Temaer som vil bli berørt er:• Skikkethet for elever og lærlinger• Voksenpedagogikk - «Voksne i en læringssituasjon

– muligheter og utfordringer»• Vurdering av elever og lærlinger, ny vurderingsforskrift• Digitale hjelpemidler, praktisk bruk• Fagskolen HS

Program og påmeldingsskjema vil snart komme på faggruppens nettside.Påmeldingsfrist er 7. desember

www.sykepleierforbundet.no – Videregående opplæring

VGO-KONTAKTEN4

NSF/VGO- STIPEND

GF-08 vedtok at medlemmer i NSF/VGO kan søke stipend på opptil kr 2000,-

Enkeltmedlemmer kan søke om midler til for eksempel:• Pedagogisk utviklingsarbeid• Utdanning og styrking av kompetanse rettet mot videregående opplæring• Ta i bruk nye metoder og veiledere

NSF/VGO-stipendet er ikke ment brukt til å dekke reiseutgifter.Det må leveres dokumentasjon/rapport over hva stipendet brukes til.

Søknadsfrist 1. september og 1. novemberSøknaden sendes bjorg.ranang@sykepleierforbundet.noNB: Vær obs på at også «moder»-NSF samt fylkeskontorene har stipendmidler.

NSF/VGOS LOKALGRUPPEARBEID

Lokalgruppene kan søke på midler på inntil kr 5000,- til oppstart/drift/prosjekter.

Tildelingen skjer på bakgrunn av prosjektsøknad fra lokalgruppene. Styret ønsker spesielt åfremkalle den lokale kreativiteten. Gruppene må dokumentere hva midlene ble brukt til, evtskrive rapport.

Søknadsfrist 1. september og 1. novemberSøknaden sendes bjorg.ranang@sykepleierforbundet.no

INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING I NSFS FAGGRUPPE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Generalforsamlingen 2010 vil bli holdt i Bergen 28. januarSted: Grand Kurs og konferansesenter, Olav Kyrres gate 11Tid: 16.15–18.30

Saker til GF må være styret i hende 1. november 2009

5VGO-KONTAKTEN

BLI MED I STYRET, DA VEL :)

INFORMASJON OM VALG PÅ NYTT STYRE I NSF/VGO:

Nå er det igjen tid for å tenke på valg av nytt styre i NSF/VGO. Å sitte i styret i faggruppen girdeg mulighet for å påvirke og være en driver for fagene i helse- og sosialfag. Du får innblikk iplaner og evt. endringer som skjer innen HS. I tillegg vil styret være høringsinstans som opptrerpå vegne av NSF i saker som angår VGS innen HS. Leder i faggruppen sitter i sentralt fagråd,som jobber tett opp mot forbundsstyret.

Det avholdes 5 styremøter pr. år. Dette er arbeidsmøter hvor styret selv forbereder og gjennom-fører oppgavene. I styremøtene blir det ofte friske og spennende diskusjoner. Mye av jobbing-en rettes mot planlegging av den årlige fagkonferansen, lokalgruppeleder-konferansen ogmedlemsbladet. Styret har også vært på ekskursjoner og studiebesøk til «søsterorganisasjoner»i naboland. Det inspirer å treffe kolleger som jobber mot felles mål.

Vi oppfordrer alle interesserte å stille til valg. La oss få et reelt valg med mange dyktige kandidater!

På GF i Bergen 27.01.2010 stilles følgende plasser til valg:• Leder (eget valg)• 4 styremedlemmer (eget valg)• 2 varamedlemmer (eget valg)

Kandidater meldes til oss innen 27.11.09. Meld fra hvilket valg du ønsker å stille til. Du vil da få tilsendt skjema hvor du forteller litt om deg selv og dine interesser.

Ved spørsmål angående det å være styremedlem, kontakt:• Bjørg Ranang, leder i NSF/VGO, tlf. 22 04 31 39 / 917 06 192

bjorg.ranang@sykepleierforbundet.no - eller• Nora Frydendal Hoem, medlem i valgkomiteen, tlf. 75 50 11 05 / 990 00 844

nfh@nlsh.no

6 VGO-KONTAKTEN

SKOLESTAFETTEN

VURDERING FOR LÆRING

Holtet vgs i Oslo er så heldig, sammen med 6 andre vidergående skoler i Oslo, å få være pilot-skole i forhold til et prosjekt som kalles «Vurdering For Læring» (VFL). Vurdering for læring, erdet noe nytt? Vurdering har man jo til alle tider bedrevet i skolen, så hva kan være hensiktenmed å sette i gang et slikt prosjekt?

Hovedfokus i prosjektet «Vurdering for læring» erhvordan vi vurderer.

3 lærere fra samme team på Holtet pluss en/torepresentanter fra ledelsen deltar i prosjektet. Denførste vanskelige oppgaven vi i prosjektgruppa harjobbet med, er å lære forskjellen på «Vurdering ForLæring» og «Vurdering av Læring». Klarer vi å skillemellom disse? Jeg vil illustrere denne problemstilling-en med bilder av en av lærerne på Holtet.

Sentrale spørsmål i VFL:1. Vet elevene når vi lærere er dommere og når vi er trenere?2. Er det slik at våre elever ikke våger å stille såkalte «dumme» spørsmål i klasserommet, fordi

de er redde for å få dårlig karakter? 3. Er elevene våre redde for å vise hva de ikke kan i vanlige undervisningstimer, fordi vi vil

komme til å bruke deres manglende kunnskap til å gi en dårlig karakter?

Prosjektet har blitt en stor inspirasjonsfaktor for oss som er så heldige å få være en del av det.Idègrunnlaget kommer fra Canada og London. Utdanningsetaten i Oslo startet for 3 år siden etlignende pilotprosjekt i 10 skoler på barne- og ungdomstrinnet. Det er laget en film etter detteprosjektet som viser hva man kan få til hvis man jobber systematisk med «Vurdering for læring».

Vi blir stadig bevisstgjort på at elevene skal ha masse tid inne i klasserommet til å øve segmed veiledning av læreren som trener, uten at de blir vurdert med karakter. Dette må elevenføle seg trygge på. Så blir det planlagte prøver, tidspunkt som klart er avtalt med elevene, atlæreren skal være dommer. Vi opplever at både vi lærere og elevene trenger avlæring i forholdtil denne tenkningen! Veldig ofte får vi følgende spørsmål fra elevene: «Hva får vi i karakter?»eller «Hvis vi ikke får karakter er det ingen vits å jobbe med dette!» Og vi lærere kan lett tenke:«Vi må gi karakterer for å få flest mulig karakterer når underveis og standpunktkarakterer skalsettes!»

Torill Gaarder som trener og dommer.

7VGO-KONTAKTEN

Pedagogikken i VFL er svært enkel og består av 4 hovedelementer:1. Mål2. Vurderingskriterier3. Egenvurdering4. Kameratvurdering

Mål: Elevene må kjenne til hvilke mål de skal nå, både på kort og lang sikt. Dette er ikke nykunnskap for noen av oss som jobber i skolen, men kanskje kan noen av oss bli enda flinkeretil å jobbe med mål? Vi i pilotgruppa startet først opp med å skulle lage klare mål for under-visningstimene. Vi starter nå alle timene våre med å skrive opp på tavlen hva målet for «økten»med vår undervisning består av. Da vil det være nødvendig å bryte ned læreplanmålene, gjørede konkrete og forståelige for elevene. På slutten av timen/timene bruker vi noen minutter forå oppsummere hva vi har lært og ser om vi har nådd målene. Vi bruker også enkle tilbake-meldinger fra elevene for å få en pekepinn på om de har nådd målet, enten ved å bruke røde,grønne og gule kort eller ved muntlig eller skriftlig tilbakemelding fra elevene.

Vurderingskriterier: Vi jobber mye med å lage klare og forståelige vurderingskriterier slik atelevene skal vite hva de skal vurderes etter. Dette gjør vi nå til alle prøver, oppgaver, prosjekt ogmuntlige fremføringer. Vi er utfordret til å få elevene til å delta i å lage vurderingskriterer. Herhar vi foreløpig ikke kommet så langt.

Egenvurdering: Å lære elevene til å evaluere seg selv er en krevende men svært nyttig prosses. Vi vet at det er svært utviklende for elevene Dette gjør vi ved å la de for eksempel settekarakter på seg selv, før de får vår karakter og vurdering. Vi jobber helt bevisst med å få elevene til å vurdere seg selv, men på dette området har vi mye å lære enda. Vi har et stort for-bedringspotensiale.

Kameratvurdering: Elevene skal systematisk lære å vurdere hverandre. Dette krever trygghetog mye kunnskap også fra medelever. Og masse tid!

Vi er ca midt i prosjektet. Det er faglig meget inspirerende å få delta i dette, fordi vi regel-messig treffer de andre vgs. skolene i Oslo som er med i prosjektet. Vi deler erfaringer med hver-andre. I tillegg får vi faglig påfyll fra Utdanningsetatens representanter eller eksternforelesere.

På Holtet vgs. har vi hatt flere undervisningsøkter om VFL med hele personalet på skolen. Vihar nettopp nå opprettet et fagfoum bestående av representanter fra alle avdelingene vedskolen, som skal bidra til at hele skolemiljøet skal bli gjennomsyret av tenkningen i VFL. Og detblir satt av jevnlige møtetider for hele personalet til å jobbe med VFL.

Jeg har med dette forsøkt å gi en kort om langt vi er kommet med prosjektet, VFL. Kanskjekommer jeg tilbake om et år og forteller mer fra prosjektet?

Ingrid Matheussen, lærer på Holtet vgs

8 VGO-KONTAKTEN

NSF/VGOS NYE NETTSIDER - KOM MED INNSPILL!Av Bodil M Sørlie

Også NSFs faggruppe i videregående opplæring lager nå nye nettsider. NSF har som kjent fåttnytt nettsidesystem. I dette systemet vil også vår nettside i NSFVGO bli enklere å oppdatere ogredigere. Fortsatt er vi i oppstartfasen med opplæring og utprøving. Men vi legger ut en del nyttstoff. Vær oppmerksom på at en del av stoffet på våre sider bare vil være tilgjengelig for med-lemmer. Gå inn på www.sykepleierforbundet.no så på Faggrupper og til Videregående opp-læring. Se hva som ligger der. Logg deg inn med medlemsnummer og fødselsnummer og få til-gang til medlemsdelen. Gå gjerne inn sjekk om dine data i NSFs medlemsregister er korrekte.

Et annet tilbud på våre nettsider blir opprettelsen av «arbeidsrom». Her kan vi invitere innandre medlemmer til diskusjoner, samle dokumenter eller lage mindre grupper. Ennå er detbare de med publiseringsrettigheter som kan opprette arbeidsrom. Det blir spennende å sehvordan denne delen kan videreutvikles.

2 medlemmer fra styret, leder Bjørg Ranang og styremedlem Bodil M Sørlie var nylig i NSFslokaler på et kort opplæringskurs i hvordan publisere på de nye nettsidene. Nå ønsker vi inn-spill fra medlemmene.

Hva ønsker DU av informasjon på våre nettsider? Send forslag til bjorg.ranang@holtet.vgs.no eller til bodilms@gmail.com

AKTUELLE NETTSTEDER

BRØNNØYSUNDREGISTRENEhttp://www.brreg.no/blanketter/bin/sr_del1.pdfher finner dere hovedblanketten for registrering i Brønnøysundregistrene.Lokalgruppene må registreres her for å kunne opprette konto i banken.

LÆREPLANER i helse- og sosialfaghttp://www.udir.no/grep/Utdanningsprogram/?utdprogrid=111275

REALKOMPETANSEVURDERING og skoletilbud til voksnehttp://www.vox.no/

HELSEPERSONELLOVENhttp://www.lovdata.no/all/hl-19990702-064.html

HELSEFAGLIG LITTERATURhttp://www.helsebiblioteket.no/http://www.psykopp.no/forside.php

9VGO-KONTAKTEN

RETT TIL INNTAK TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGOG UTVIDET RETT TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING M.V. RUNDSKRIV–UDIR–4-2009

1. INNLEDNINGDette rundskrivet omhandler retten til inntak til videregående opplæring og utvidet rett til videre-gående opplæring i inntil fem år. Rundskrivet tar også for seg de særlige reglene som gjelder iforbindelse med inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram på videregående trinn 1.

2. RETT TIL INNTAK TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

2.1 InnledningOpplæringsloven § 3-1 har bestemmelser om rett til videregående opplæring. Det går frem avbestemmelsens første ledd at ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring,etter søknad har rett til tre års heltids videregående opplæring. Retten til videregående opp-læring gjelder uansett hvilke kunnskaper eller ferdigheter søkeren har tilegnet seg i løpet avgrunnskolen. Også elever som har fått hele sin grunnskoleopplæring i form av trening i grunn-leggende ferdigheter har rett til videregående opplæring.

2.2 Ordinært inntakSøkere med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1 første ledd har rett til åkomme inn på ett av tre prioriterte utdanningsprogram på videregående trinn 1.I forskrift til opplæ-ringsloven kapittel 6 er det gitt regler om inntak til videregående opplæring. Paragrafene 6-9 til 6-12 har bestemmelser om vilkår for inntak, og i § 6-13 til 6-17 er det gitt bestemmelser om inntaks-rekkefølgen for søkere med lovfestet rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1.

Fylkeskommunene har ikke anledning til å fastsette andre regler for inntak enn de som erfastsatt i forskriften kapittel 6. Dette innebærer bl.a. at eventuelle inntaksreglementer somlegger vekt på avstand mellom hjem og skole i forbindelse med inntak ikke vil være gyldige.

Inntak til videregående opplæring er et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen, jf.fvl. § 2 og opplæringsloven § 15–2 tredje ledd. Fylkesmannen kan imidlertid ikke overprøve etvedtak i fylkeskommunen om hvilket utdanningsprogram på videregående trinn 1 eller pro-gramområde på videregående trinn 2 og 3, eller hvilken skole en søker skal tas inn på. For slikevedtak gjelder reglene om klageinstans i § 28 i forvaltningsloven. Det betyr at disse vedtakenekan påklages til fylkeskommunen.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet er fastsatt som forskrift og er bindende, jf. forskrift tilopplæringsloven §§ 1-1 og 1-3. I videregående opplæring skal alle søkere tas inn til ett av ut-danningsprogrammene i tilbudsstrukturen i videregående opplæring, jf. forskrift til opplærings-loven § 1-3. Elevene skal få sin opplæring etter gjeldende læreplaner for det aktuelle utdannings-programmet og etter gjeldende fag- og timefordeling, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 1-1 og 1-3. Det innebærer at alle tabellene som er vist i F-12 og vedlegg 1 og 2 har status som forskriftog er rettslig bindende. Det som for øvrig står i F-12 er tolkninger, veiledninger, informasjon medmer, dvs. forhold som ikke i seg selv er bindende for skoleeier og som ikke utløser rettigheter forelevene, men som skal bidra til forståelsen av det som er fastsatt i forskriftsbestemmelsene.

10 VGO-KONTAKTEN

2.3 Spesialundervisning – sakkyndig vurderingRetten til spesialundervisning etter § 5-1 gjelder elever i videregående opplæring som ikke hartilfredsstillende utbytte av opplæringen. Retten gjelder alle typer lærevansker og årsaken til lære-vanskene har ikke betydning for denne rettigheten.

Når fylkeskommunen tar stilling til elevens rett til spesialundervisning etter § 5-1, er dette etenkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen, jf. fvl. § 2 og opplæringsloven § 15–2. Førdet fattes enkeltvedtak om spesialundervisning skal det foreligge en sakkyndig vurdering, jf.opplæringsloven § 5-3. Fylkeskommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste er sakkyndiginstans, jf. opplæringsloven § 5-6. I forbindelse med særskilt inntaket blir det utarbeidet sak-kyndige vurderinger etter forskrift til opplæringsloven kapittel 6. Disse sakkyndige vurderingenekan ikke legges til grunn for enkeltvedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1.

Det er viktig å merke seg at sakkyndige vurderinger fra grunnskolen ikke kan legges til grunnfor et tilbud om spesialundervisning i videregående opplæring. Den kommunale PP-tjenestenhar til vanlig ikke tilstrekkelig kjennskap til videregående opplæring til å kunne vurdere hva somskal til for at elevene får et forsvarlig opplæringstilbud. Dette vil også kunne gjelde der PP-tje-nesten er felles for grunnskole og videregående opplæring. De sakkyndige vurderinger fragrunnskolene kan bare legges til grunn for et midlertidig vedtak om spesialundervisning ivideregående opplæring.

Unntak fra læreplanen og fag- og timefordeling kan bare gjøres for elever med rett til spesi-alundervisning etter opplæringsloven § 5-1, jf. § 5–5. Utgangspunktet er at også disse eleveneskal, så langt det er mulig, ha sin opplæring etter ordinære læreplaner. I tillegg har de rett tildet samme timetallet som andre elever.

2.4 Organisering av elevene i grupperElevene skal deles inn i grupper/klasser etter behov, jf. opplæringsloven § 8-2. Gruppene måikke være større enn det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. Dette må vurdereskonkret i hvert enkelt tilfelle. Denne rettigheten må ses i sammenheng med opplæringsloven § 1-3 om tilpasset opplæring. Et av de viktigste målene på om gruppestørrelsen er forsvarlig,er om opplæringen i tilstrekkelig grad er tilpasset de enkelte elevers forutsetninger.

3. RETT TIL INNTAK TIL SÆRSKILT PRIORITERT UTDANNINGSPROGRAM PÅ VIDEREGÅENDE TRINN 1

3.1 InnledningOpplæringsloven setter rammer for utvelgelsen til de enkelte utdanningsprogram. Søkere sometter kapittel 5 i opplæringsloven har rett til spesialundervisning, og som på grunnlag av sak-kyndig vurdering har særlig behov for ett bestemt utdanningsprogram, har rett til dette.Søkeres rett til inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram på videregående trinn 1 er regu-lert i opplæringsloven § 3-1 sjette ledd.

3.2 Vilkår for inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram på videregående trinn 1Det er forskriften § 6-20 som oppstiller vilkårene for inntak til et særskilt prioritert utdannings-program på videregående trinn 1. For å kunne bli tatt inn til særskilt prioritert utdanningspro-gram må søkeren for det første ha rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1første ledd. For det andre må søkeren ha rett til spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1. I tillegg må søkeren ha behov for spesialundervisning pga en eller flere av disse vanskene:

a) sansedefektar og motoriske defektarb) store lærevanskarc) emosjonelle eller sosiale problemd) store samansette funksjonshemmingara) andre funksjonshemmingar.

Søkeren har rett til inntak til det særskilte prioriterte utdanningsprogrammet på videregåendetrinn 1 når han eller hun har valgt på grunnlag og i samsvar med den sakkyndige vurderingen,se dog § 6-21. Fylkeskommunen kan ikke ta inn flere søkere enn de som oppfyller de strengevilkårene. Det vil være i strid med § 6-13 hvor karakterene danner grunnlaget.

11VGO-KONTAKTEN

12 VGO-KONTAKTEN

3.3 Sakkyndig vurderingForskrift til opplæringsloven § 6-19 har regler om den sakkyndige vurderingen. Denne sakkyndigevurderingen har andre innholdskrav enn en sakkyndig vurdering etter opplæringsloven § 5-3. Deter fylkeskommunens ansvar å se til at det foreligger en sakkyndig vurdering i samsvar med reglenei § 6-19. Paragraf § 6-19 bestemmer at PP-tjenesten skal sørge for at det foreligger en tilstrekkeligsakkyndig vurdering, jf. forskriften § 6-20. Den sakkyndige vurderingen skal vurdere følgende:

a) behovet som søkeren har for spesialundervisningb) problemene som ligger til grunn for søknadenc) føresetnader og muligheter som søkeren har for å mestre de utdanningsprogrammene på

videregående trinn 1 han eller hun har søktd) vurdering av om søkeren eventuelt har føresetnader for å mestre andre utdanningspro-

grammer på videregående trinn 1 enn det utdanningsprogrammet på videregående trinn 1som han eller hun har ført opp sitt primære valg

e) opplysninger om tidligare tiltak og behov for tiltak i videregående opplæringf) utviklingsmulighetene for søkeren g) om en regner med at det kan bli behov for opplæring utover 3 år etter opplæringslovaen

§ 3-1 femte ledd.

Søkere som fyller vilkårene har rett til inntak på ett bestemt utdanningsprogram. Det innebærerat søkeren bare kan mestre ett utdanningsprogram. Det er et fylkeskommunalt ansvar å se tilat det er gjort og at innholdskravenei § 6-19 er oppfylt.

3.4 SaksbehandlingsreglerInntak til særskilt utdanningsprogram på videregående trinn 1 er et enkeltvedtak, jf forskriften§ 6-6 og kan påklages til Fylkesmannen, jf. fvl. § 2 og opplæringsloven § 15–2.

3.5 Hvilket utdanningsprogram søkeren kan tas inn tilLæreplanverket for Kunnskapsløftet er fastsatt som forskrift og er bindende, jf. forskrift til opp-læringsloven §§ 1-1 og 1-3. I videregående opplæring skal alle søkere tas inn til et av utdan-ningsprogrammene i tilbudsstrukturen i videregående opplæring, jf. forskrift til opplæringslo-ven § 1-3. Elevene skal få sin opplæring etter gjeldende læreplaner for det aktuelle utdannings-programmet og etter gjeldende fag- og timefordeling, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 1-1 og1-3. Det innebærer at alle tabellene som er vist i F-12 og vedlegg 1 og 2 har status som for-skrift og er rettslig bindende.

Unntak fra læreplanen og fag- og timefordeling kan bare gjøres for elever med rett til spesi-alundervisning etter opplæringsloven § 5-1, jf. § 5–5. Utgangspunktet er at også disse eleveneskal, så langt det er mulig, ha sin opplæring etter ordinære læreplaner. I tillegg har de rett tildet samme timetallet som andre elever.

13VGO-KONTAKTEN

«HEILE SKULEN» TEK VIDAREUTDANNING I IKT

Høgskulen i Sogn og Fjordane og Øyrane vidaregåande skule samarbeider om vidare-utdanning. 45 lærarar ved Øyrane skule starta i januar 2009 på studiet IKT i skulen

«IKT i skulen»Over halvparten av pedagogisk personale ved Øyrane skule går på IKT- studiet. På skulen si heimeside står det: Kvifor så god oppslutning? Det skuldast truleg fleire faktorar : • Målbevisst satsing på IKT-kompetranseheving ved skulen • Tilrettelegging for tilsette. Studiet føregår på skulen, og tilsette får nytte ein arbeidsdag til

kvar 10 poengsmodul • Relevant emneplan • Datamaskiner er på full fart inn i vidaregåande opplæring. Truleg vil alle elevar i VG1 i Sogn

og Fjordane ha eigen PC frå skuleåret 2009. Deretter kjem VG2 og VG3 Studiet «IKT i skulen» gjev 30 studiepoeng. Studiet er tilrettelagt for tilsette ved Øyrane skuledenne gongen. Det kan verte aktuelt å tilby studiet til andre vidaregåande skular seinare

Modul 1: Her skulle vi lage digitalt collage. Film med musikk og lyd og sist, men ikkje minst, skrive eiutgreiing om korleis vi skulle bruke IKT i undervisninga vår.

EKSEMPEL PÅ EI INNLEVERINGSOPPGÅVE:Denne innleveringa var delt inn i ein A-del og ein B-del. Del A vart delt i to, ein del der vi skulle bruke IKT som reiskap, og ein rein tekstdel, med didaktisk og fagleg refleksjon. Del B erei rein tekstoppgåve.

DEL A: Digital collage 1) Du skal lage ein digital collage der du skal presentere eit emne frå faget ditt. Det kan til

dømes vere ein presentasjon eller ein instruksjon av eit emne. Minst tre av bileta du brukarskal vere manipulert og bileta skal til saman skape ein heilskap. Du skal formidle emnet kunmed bilete, utan tekst. Biletfila skal leverast i jpg-ilformat.

2) I tillegg til dette skal du levere inn eit tekstdokument. Dette skal innehalde følgjande: Ei for-klaring på korleis du arbeidde med dette stoffet, kva problem som dukka opp og korleis deløyste dei. Kva er fokus i collagen din og korleis kjem dette fram, kva teknikkar har du bruktfor å framheve fokus. Ei utgreiing der du forklarer kvifor dette er fagleg relevant og på kvamåte det kan nyttast i undervisninga. Ca. 5400 teikn (utan mellomrom,dvs ca. 2 sider).

14 VGO-KONTAKTEN

DEL B: Fagleg- didaktisk del om bruk av IKT i undervisning Ta utgangspunkt i kapittelet Hvordan kan IKT påvirke roller, kunnskaps- og læringssyn? s.254–256 i boka Didiktikk av Vibeke Bjarnø m.fl. (Fagbokforlaget 2008, pensumbok).

Du skal altså levere inn del A, som er ei grafisk fil + eit tekstdokument, pluss del B, som er eitekstfil, evt. med illustrasjonar. Dersom du leverer med illustrasjonar i del B, må du hugse åkomprimere dei så fila ikkje blir for stor.

Her kjem eit lite utdrag frå mi oppgåve i modul 1:«I seinare år har eg brukt IKT i undervisninga etter bl.a. tema i helsefremjande arbeid: Livsstil,ulike livsstilsjukdommar og levemåtar vert meir levande i ei oppgåve der ein brukar IKT somverktøy. Bilete og filmar, biletstoryar og collage er med på å gjere lærarane gode og elevane fårmeir variasjon i måten å lære på.»

KONKLUSJON:Her i denne oppgåva har eg prøvd å beskrive korleis eg har lært å bruke IKT i undervisninga ikvardagen min som lærer på Helse- og sosialfag,VG2 helseservice. Eg har vore lærar lenge noktil å følge utviklinga av IKT i skulen. Frå å bruke datamaskina som ei skrivemaskin, til å gjeldemappe og fronter som innleveringar og prøver i alle fag. Til å jobbe med rettingar på dataenistadenfor «bunkane». Kanskje dette er eit godt resultat av utviklinga innan IKT? Vi må finnenye vegar i helsevesenet som fangar interessen til dagens ungdom. Entrepeenørskapstankenskapar gründerar til å tenke i nye baner. Tradisjonen i helsevesenet er i endring, men faget erlikevel unikt. Legar og sjukepleiarar skriv journalnotat og epikriser mykje sjølv. Istadenfor denunike kompetansen helsesekretærane hadde aleine på 90-talet, har vi fått igjen ei nytenkingsom langt på veg kan takke utviklinga innan IKT-faget. Med auka kunnskap i IKT i alle fag, kanvi effektivisere og dele informasjon og lage konkurranser.

I dag er eg framleis lærar på denne lina og ser at det er sjeldan eg må vise elevane kor deifinn stoff, eller korleis dei skal finne dette. Vi finn stadig nye vegar å nå ungdommane på.Facebook, msn og diskusjonar via bloggar på «nettet, er nye kommunikasjonsformer i kvar-dagen.

Men eg ser framleis at sjølv flinke elevar manglar grunnleggande kunnskap innanfor IKT iskulen i dag. Kan det vere fordi IKT-utviklinga har gått for fort? Får vi med oss dei grunn-leggande ferdigheitane vi treng så vel i data som i helsefaget forøvrig?

Svaret på dette får vi når dei første fagarbeidarane kjem ut i arbeidslivet denne hausten ogneste, alt ettersom dei har gått læretid eller treårig løp i skulen. Ein annan konsekvens av utvik-linga i skulen er at vi om nokre år manglar fagarbeidarar. Dette ser vi utifrå mengden av elevarsom aldri går ut i lære, men vel studiespesialisering for å få studiekompetanse.

15VGO-KONTAKTEN

Refleksjonsnotatene vi skulle legge ved, gjorde til at vi måte skrive ned kva vi gjorde undervegs,og prøve fleire gonger for å sjå at dette stemte. Ein genial ide frå høgskulen, som gjer at vihugsa dette til seinare bruk i undervisninga vår. Ja, mange utfordringar og timar seinare, lærtevi mykje av desse oppgåvene.

Ein variasjon på klipp- og limcollage frå aviser og vekeblad, bilete av ulike tema, ser «proffeut» på veggen i klasserommet og ikkje minst, slepp ein å samle stoff på førehand. Alt ligg pånettet. Både lærarane på kurs og elevane, har i ettertid kosa seg med tema som: «kva erhelse?» og «yrkene våre». Neste utfordring i gruppa vår, var å lage eit undervisningoppleggmed bilete, tekst og zooming av bilete, heilt til dette såg ut som ein film. Vi på HS valde å lageein framgangsmåte på lefsebaking «Frå emne til lefse», og ei oppgåve på «Vegen vidare». Herfilma vi og tok bilete av elevane våre. Elevane tykte det var kjekt å hjelpe oss med oppgåva, ogvar spente på resultatet. Vi oppnådde nye undervisningsmetodar samstundes som elevane vari elevmerknad. Dei kom med forslag til oss og vi avslutta modul 1 på IKT med bollar i klassen,med filmframvisning av oppgåva vår. Sosialt sett eit koseleg tiltak og at elevane engasjerte seg,såg vi i etterkant at dei oppnådde kompetansemåla sine både på den generelle læreplan og iprogramfaga. Eg ser at vi lærarane som tar dette studiet ilag her på skulen, får meir info påtvers av fag og liner, enn dei vi underviser i til dagleg. Vi er no godt igang med modul 2. Deter lettare å ta ein vidareutdanning når vi er så mange som er opptatt av det same.

Skrevet av Nina Dyngen, IKT-student v/ Øyrane vgs,lærar på Helseservice VG2

Presentasjon av styret

LederBjørg Ranangbjorg.ranang@holtet.vgs.no

Nestleder og fagbladansvarleg

Nina Dyngennina.dyngen@sfj.no

1. varaLise Frodesen

lise.frodesen@skole.bfk.no

KassererIngrid Matheussen

ingrid.matheussen@holtet.vgs.no

NettansvarlegBodil Sørlie

bodilms@gmail.com

Fird

a M

edia

AS

, F

ørde

SekretærAase Westergaardaawes@online.no

16 VGO-KONTAKTEN

Sekretær (permisjon)Arild Berland

arild.berland@lyse.net

Vi ønskjer

alle våre medlemmar

ein riktig god haust!