VIKNA KOMMUNEPostadresse Telefon Telefaks

Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70

7901 RØRVIK E-postadresse: vikna@vikna.kommune.no

MØTEINNKALLING

Utvalg: AdministrasjonsutvalgMøtested: Grinna, Rørvik SamfunnshusDato: 08.02.2011Tidspunkt: 08:00

Rørvik, 03.02.2011

Karin Søraunetleder

Saksliste

Utvalgs-saksnr

Innhold Lukket

Saker til behandling:

PS 1/11 Referatsaker - Delegert tilsetting

Referatsaker delegert:

RSD 1/11 Ingunn Kjønsø: Konstituering i stilling som avdelingsleder ved rus-og psykiatriavdelingen fra 01.01.2011

RSD 2/11 Beathe Lothe: Tilsetting i 100% stilling ved Barnevernstjenesten Ytre Namdal (vikariat 26.01.11 -01.07.11)

RSD 3/11 Tilsettinger i vikariater som lærer ft ved Rørvik skole i perioden 01.01.11 - 31.07.11

RSD 4/11 Randi Holm: Tilsetting i stilling som ledende helsesøster i Vikna kommune

RSD 5/11 Erstatning av briller skadet i tjeneste - jfr SFS 2301 X

RSD 6/11 Kommuneoverlege Håvard Avelsgaard - fritak for LINA-vakt i perioden 01.01.2011 - 01.01.2013

X

RSD 7/11 Jin Hee Park - engasjement som turnuslege ved Vikna kommunale legekontor i perioden 15.02.11 - 15.08.11

X

Saker til behandling:

PS 2/11 Reduksjon i antall dager velferdspermisjon, jfr k-sak 100/10.

PS 3/11 Spisepause lagt innenfor eller utenom arbeidstid

Saker til behandling:

PS 1/11 Referatsaker - Delegert tilsetting

Referatsaker delegert:

RSD 1/11 Ingunn Kjçnsç: Konstituering i stilling som avdelingsleder ved rus-og

psykiatriavdelingen fra 01.01.2011

RSD 2/11 Beathe Lothe: Tilsetting i 100% stilling ved Barnevernstjenesten

Ytre Namdal (vikariat 26.01.11 - 01.07.11)

RSD 3/11 Tilsettinger i vikariater som lærer ft ved Rçrvik skole i perioden

01.01.11 - 31.07.11

RSD 4/11 Randi Holm: Tilsetting i stilling som ledende helsesçster i Vikna

kommune

RSD 5/11 Erstatning av briller skadet i tjeneste - jfr SFS 2301

RSD 6/11 Kommuneoverlege Håvard Avelsgaard - fritak for LINA-vakt i

perioden 01.01.2011 - 01.01.2013

RSD 7/11 Jin Hee Park - engasjement som turnuslege ved Vikna kommunale

legekontor i perioden 15.02.11 - 15.08.11

Saker til behandling:

Saker til behandling:

VIKNA KOMMUNEPostadresse Telefon Telefaks

Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70

7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no

SAKSFRAMLEGG

Saksnr.: 2011/16-2Arkiv: 460

Dato: 14.01.2011Saksbehandler/Tlf: Åshild Opsjøn / 74 39 33 09

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato2/11 Administrasjonsutvalg 08.02.2011

Reduksjon i antall dager velferdspermisjon, jfr k-sak 100/10.

Vedlagte dokumenter:• Ingen

Dokumenter ikke vedlagt:• Vedtak i k-sak 100/10: Kommunebudsjettet 2011• Hovedtariffavtalen kap 1 § 14.1• Brev til ledere i Vikna kommune datert 07.01.11

RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK:

1. Med visning til kommunestyrets vedtak i sak 100/10, pkt 4, vedtar administrasjonsutvalget å be rådmannen avgjøre hvilke velferdsgrunner innen gjeldende permisjonsreglement, som skal utløse permisjon med lønn. Dette innenfor den rammen på 8 dager kommunestyret har vedtatt.

2. Administrasjonsutvalget presiserer at når det gjelder ansatte i delstilling skal hovedregelen være at ved undersøkelse og behandling hos legespesialist, tannlegespesialist og ved sykehus, jfr reglementes pkt 2.2 siste avsnitt, skal denne typen besøk legges utenom arbeidstid.

3. Endringene i pkt 1 og 2 over innarbeides i permisjonsreglementet av 01.05.2006.

2

3

SAKSGRUNNLAG

Vedtak i k-sak 100/10: Kommunebudsjettet 2011, Hovedtariffavtalen kap 1 § 14, pkt 14.1. Permisjonsreglement for Vikna kommune, revidert 01.05.2006. Brev til ledere i Vikna kommune datert 07.01.11.

SAKSOPPLYSNINGER

I k-sak 100/10: Kommunebudsjettet 2011 vedtok kommunestyret følgende (pkt 4):

”Vikna kommunes permisjonsreglement del 2 forutsettes endret fra 10 til 8 dager (permisjon med lønn). Administrasjonsutvalget gis fullmakt til å foreta de nødvendige endringer i reglementet i forhold til dette.”

I brev datert 07.01.11 fra personalsjef til alle lederne i Vikna kommune ble de bedt om å forholde seg til vedtaket mht dager velferdspermisjon totalt.

Hovedtariffavtalens kap 1 § 14, pkt 14.1 siste avsnitt omhandler arbeidsgivers mulighet til å innvilge permisjon med lønn for velferdsgrunner:

”Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 12 (14) arbeidsdager eller inntil 24 (28) arbeidsdager med halv lønn innen kalenderåret”.

Parentesene refererer til ansatte som jobber turnus/ ikke har 5 dagers arbeidsuke. I tariffoppgjøret i 2008 ble antall dager velferdspermisjon utvidet fra hhv inntil 10 til 12 og 24 til 24 dager, Bakgrunnen for økningen er krav om ekstra fridager for å pleie syke familiemedlemmer. KS sier i en kommentar at økningen ikke nødvendigvis er forbeholdt dette, men tilrår at de lokale retningslinjene bør ha med en bestemmelse om pleie av syke familiemedlemmer som ett av grunnlagene for å få velferdspermisjon.

Som det går fram av permisjonsreglementet for Vikna kommune, kan ansatte søke om fri med lønn til velferdsformål i inntil 10 dager innenfor kalenderåret. For pedagogisk personale gjelder bestemmelsen skoleåret. Antall dager velferdspermisjon justeres iht stillingsstørrelse.

En rapport per desember 2010 viser at det er svært sjelden at ansatte tar ut max antall permisjonsdager med lønn – det høyeste antall som ble tatt ut i 2010 var 6 dager, og skyldtes bla alvorlig sykdom i familien. Noen få har fått innvilget permisjon pga dødsfall og påfølgende begravelse i nærmeste familie. Ellers ligger gjennomsnittet mellom 1 og 2 dager for de som har søkt og fått innvilget velferdspermisjon – dette skyldes i hovedsak permisjon for å oppsøke spesialist/sykehus. Ved masseundersøkelser, jfr mammografiscreeningen i 2010, får mange kvinner i voksen alder en dags velferdspermisjon. Rådmannen anslo kostnadene til velferdspermisjoner i 2010 til kr 370 000,- – kr 380 000,-.

Administrasjonsutvalget skal foreta de nødvendige endringer og tilpasse reglementet ht kommunestyrets vedtak. Ett alternativ er å redusere antall dager for undersøkelse og behandling hos legespesialist, tannlegespesialist og ved sykehus fra 5 til 3 dager (2.avsnitt pkt 2.2) Ut fra det som er sagt i forrige avsnitt, er det tvilsomt om dette vil gi noen økonomisk effekt. Et annet alternativ kan være å redusere antall dager ved alvorlig sykdom (2.2 første avsnitt) og/eller punkt 2.3; dødsfall i nær familie. Det er svært få tilfeller av permisjon for å følge barn i barnehage/til dagmamma og til 1.skoledag. Det samme gjelder for eget bryllup/inngåelse av partnerskap og ved dåp/konfirmasjon. Det er ingen som hittil har søkt om permisjon for å feire religiøse og nasjonale høytidsdager som ikke er offisielle etter norsk kalender, og heller ikke for deltakelse i større idrettsarrangement. Et siste alternativ for administrasjonsutvalget kan være å presisere

4

kommunestyrets beslutning om å redusere antall dager fra inntil 10 til 8, og la det være opp til rådmannen å avgjøre hvilke typer velferdspermisjoner som skal innvilges innenfor den rammen på 8 dager som kommunestyret har vedtatt.

I oversendelsesforslag vedtatt i samme møte vedtok kommunestyret at helepermisjonsreglementet skal legges fram for revisjon innen 01.07. 2011. Alle rettigheter som er ut over tariffestet rettighet skal vurderes i denne sammenhengen.

RÅDMANNENS VURDERING

Rådmannen er i tvil om det er noe å spare ved en reduksjon av antall dager velferdspermisjon fra 10 til 8 dager, jfr det som er anført i saksforelegget om den konkrete bruken ansatte gjør av disse dagene. Men rådmannen mener det er positivt at de folkevalgte ønsker en gjennomgang av utgiftene kommunen har også i denne sammenhengen. Administrasjonsutvalget er godt kjent med kommunens økonomiske situasjon. En diskusjon om de velferdsgodene arbeidsgiver kan gi, er dessuten med på å bevisstgjøre alle i et arbeidsfelleskap om verdier og holdninger til eget arbeid. Når rådmannen skal legge fram et forslag til revisjon av permisjonsreglementet innen 01.07.11, forutsetter dette en større prosess. Ansatte ved tillitsvalgte må uttale seg, og andre forhold enn de rent økonomiske må utredes. Blant annet må kommunens omdømme som arbeidsgiver tas opp viss det viser seg at kommuner/andre arbeidsgivere vi konkurrerer med om arbeidskraften, har ordninger som er bedre enn de Vikna kommune ender opp med. Når det gjelder om kommunen skal videreføre ordningen med velferdspermisjoner eller om ansatte selv skal betale eget fravær når man for eksempel er innkalt til spesialist/sykehus, så mener rådmannen dette til sist er et politisk spørsmål.

KONKLUSJON/TILRÅDING

Som forslag til vedtak.

Rørvik, 14.01.2011

Roy H. Ottesenrådmann

VIKNA KOMMUNEPostadresse Telefon Telefaks

Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70

7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no

SAKSFRAMLEGG

Saksnr.: 2011/32-27Arkiv: 403

Dato: 26.01.2011Saksbehandler/Tlf: Åshild Opsjøn / 74 39 33 09

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato3/11 Administrasjonsutvalg 08.02.201121/11 Formannskap 08.02.2011

ArbeidsmiljøutvalgKommunestyre

Spisepause lagt innenfor eller utenom arbeidstid- oppfølging av k-sak 58/10

Vedlagte dokumenter: 1 Utdanningforbundet - Notat fra utdanninsforbundet vedrørende spisepause lagt utenom

arbeidstid ubetalt2 Spisepause - Delta en arbeidstakerorganisasjon i YS - Høring vedrørende spisepause

utenom arbeidstid3 Tekna, Den norske jordmorforening, Naturviterne - Uttalelse vedrørende forslaget om å

avskaffe ordningen med betalt lunsjpause i Vikna kommune4 Fagforbundet Vikna - uttalelse vedrørrende høring om spisepauser5 Hovedtillitsvalgt Den norske legeforening - Høyring matpause6 Den norske legeforening: Høyring matpause7 Hovedverneombudet - Uttalelse vedrørende betalt / ikke betalt spisepause for ansatte i

Vikna kommune8 KS - Norsk kommuneforbund - Enighetsprotokoll angående spisepauser9 Vikna kommunale barnehage - Høring: spisepause lagt utenom arbeidstid10 Rus- og psykiatritjenesten - Uttalelse ang. spisepause lagt utenom arbeidstid11 Rørvik skole SFO: Høring spisepause12 Rørvik skole: Høring spisepauser13 NAV Vikna: Spisepause lagt utenom arbeidstid14 Vikna kommunale helsesenter - Svar i forbindelse med at spisepausene skal legges utenom

arbeidstid.15 Helsesøstertjenesten i Vikna - Høring - Spisepause lagt utenom arbeidstid16 Hjemmebaserte tjenester avd 1 - Svar på høring: Spisepause lagt utenom arbeidstid17 Praksis i kommunene i Nord-Trøndelag - spisepause i eller utenom arbeidstid

2

18 Høringssvar NITO19 Hjemmebaserte tjenester avd 2-høringssvar

Dokumenter ikke vedlagt:• Vedtak i k-sak 58/10: Økonomiplanen 2011-2014• AML § 10-9• HTA kap 1 § 4• Brev til avdelingsledere med høring datert 13.01.11• Brev til hovedtillitsvalgte og hovedvernombud datert 13.01.11• Stjørdalsdommen (ARD 1988)• Dommen i sak mot Skaun, Rindal og Fjell kommuner (ARD 1990)• Administrasjonsutvalgssak 01/87: Gjennomføring av avtale om arbeidstidforkortelse

01.01.1987• Arbeidstilsynet: Veiledning til forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler

RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK:

På bakgrunn av vedtak pkt 5.7 i kommunestyresak 58/10, Økonomiplanen 2011 -2014, legger rådmannen med dette fram sak om spisepause lagt innenfor eller utenom arbeidstid for ansatte i Vikna kommune.

1. Vikna kommunestyre vedtar, med visning til Arbeidsmiljølovens § 10-9 og gjeldende tariffavtale, å legge matpause på 30 minutter som fritid utenom arbeidstid for følgende grupper av ansatte ved disse tjenestene: Ansatte med en ukentlig arbeidstid på 37,5 timer ved tjenester lokalisert til:

• Rørvik Samfunnshus, • Helsestasjonen, • Hjemmebaserte tjenester avd 1 og 2, • Rørvik sykestue, • Rus-og psykiatriavdelingen • Renholdsteamet.

Daglig arbeidstid for kontoradministrasjonen ved Rørvik samfunnshus fastsettes til fra kl 08.00 til kl 16.00.

2. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å organisere arbeidstiden til de øvrige tjenestene ut fra de behov tjenestene har for å påbegynne og avslutte arbeidsdagen.

3. Ordningen beskrevet i pkt 1 iverksettes fra 01.01.2012.

4. Kommunestyret ber rådmannen legge fram sak til formannskapet der muligheten for legge matpause som fritid for de øvrige tjenestene i kommunen utredes. Dette hensyntatt forsvarligheten for brukerne av tjenestene, samt tilgang på tilfredsstillende pauserom. Frist for denne utredningen: 01.09.2011.

3

4

SAKSGRUNNLAG

Vedtak i k-sak 58/10: Økonomiplanen 2011-2014. AML § 10-9 (Pauser), pkt 1. HTA kap 1 §4 (Arbeidstid). Dom i sak mot Stjørdal kommune (Arbeidsrettsdom 1988). Dom i sak mot Skaun, Rindal og Fjell kommuner (Arbeidsrettsdom 1990). Vedtak i administrasjonsutvalgssak 1/87: Gjennomføring av avtale om arbeidstidsforkortelse 01.01.1987. Arbeidstilsynet: Veiledning til forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler. Protokoll mellom Kommunenes Sentralforbund og Norsk kommuneforbund datert 01.04.2003. Notat: Praksis i kommunene i Nord-Trøndelag: Spisepauser utenom arbeidstid. Høringssvar fra fagforeninger ved hovedtillitsvalgte. Høringssvar fra hovedvernombudet. Høringssvar fra avdelingsledere.

SAKSOPPLYSNINGER

Vikna kommunestyre fattet slikt vedtak i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen 2011 -2014 (sak 58/10) pkt 5.7:

Betalt matpause. Kommunestyret ber om å få utredet muligheten for å trekke inn betalt matpause på hele eller deler av kommunens tjenester, mulige konsekvenser for de enkelte avdelinger, samt innsparingspotensial. Kommunestyret ber dette framlagt innen 01.03.2011. Kommunestyret legger til grunn en innsparingseffekt fra 2012 på kr 500 000,-

Ledere, hovedtillitsvalgte og hovedvernombud i brev datert 13.01.2011 bedt om å gi svar på høring innen 21.01.11.

Saken legges fram for partsammensatte utvalg administrasjonsutvalg og arbeidsmiljøutvalg før behandling i formannskap og kommunestyre. (Om hjemmel for behandling i AMU: AML § 7-2: Arbeidsmiljøutvalgets oppgaver, pkt 2 F): ”Arbeidsmiljøutvalget skal behandle.. helse - og velferdsmessige spørsmål knyttet til arbeidstidsordninger.”)

1. Bestemmelser i arbeidsmiljølov og hovedtariffavtale:

AML § 10-9, pkt 1:

Arbeidstaker skal ha minst en pause dersom den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time. Pausene skal til sammen være minst en halv time hvis den daglige arbeidstiden er minst åtte timer. Dersom arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen eller der det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden. Når forholdene gjør det nødvendig, kan pausen forskyves.

HTA kap 1 § 4:

Pkt 4.2: 37,5 timer pr.ukeDen ordinære arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 37,5 timer per uke, jfr arbeidsmiljøloven §§ 10-4 og 10-12.

Pkt 4.2.1: KontoradministrasjonKontoradministrasjonens ordinære arbeidstid skal være den som nå gjelder i den enkelte kommune, dog ikke ut over hva som følger av pkt 4.2.(Pkt 4.2.1 er kjent som ”sikringsbestemmelsen” i senere kommentarer/dommer.)

Pkt 4.2.2: 35,5 timer per ukeUkentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 35,5 timeri følgende tilfelle:

5

1.I turnusordninger hvor ordinært arbeid må utføres mellom kl 20.00 og kl 06.00 og/eller minst her 3.søndag.2.Ved døgnkontinuerlig skiftarbeid

Pkt 4.2.3: 33,6 timer per ukeUkentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 33,6 timer ved helkontinuerlig skiftarbeid eller i sammenliknbare turnusordninger.

Pkt 4.2.4: Tredelt skift-og turnusarbeid (iverksetting 01.01.2011)For tredelt skift-og turnusarbeid som ikke faller inn under pkt 4.2.3, og som innebærer at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver 3.søndag, reduseres den ordinære arbeidstiden med utgangspunkt i 37,5 timer per uke slik:Hver arbeidet time på søn-og helgedager, jfr aml §10-10/(1)regnes lik 1 time og 10 minutter.Hver arbeidet time om natten, jf raml §10-11 (1), regnes lik 1 time og 15 minutter.Det gis bare kompensasjon for arbeid som utføres enten om natten eller på søn-og helgedag.Arbeidstiden kan maksimalt reduseres til 33,6 timer i løpet av en uke og skal ikke overstige 35,5 timer per uke.

Undervisningspersonalet har egne arbeidstidsbestemmelser i særavtale. I Vikna kommune er pkt 4.2.3 og 4.2.4 uaktuelle siden vi ikke har arbeidstidsordninger som dekkes av dette.

2. Rettgrunnlag/tolkninger av tariffavtalen

Arbeidstidsreduksjonen i 1987 – historikk:

Før 1987 hadde mange kommuner innført en kortere arbeidstid i kontoradministrasjonene enn 37,5 t per uke pluss spisepauser – til dels mye kortere. Denne ordningen skyldtes at kommunene før 1987 kunne inngå lokale særavtaler, noe som skapte mange ulikheter innad i kommunene og kommunene imellom. Intensjonen i 1986, da enigheten om arbeidstidsreduksjonen kom i tariffoppgjøret (etter konflikt), var å skape større likhet. Samtidig ble det i samme oppgjør avtalt en sikringsbestemmelse: Ingen skal ved bestemmelsene om arbeidstidsforkortelse få økt arbeidstid. Denne bestemmelsen førte til at alle ”bedre” ordninger enn 37,5 t bak kontorpulten per uke, som var praktisert før 1986, ble låst til å fortsette med denne, jfr pkt 4.2.1 over.

Stjørdalsdommen (1988) (Arbeidsrettsdom):I Stjørdal kommune hadde kommunestyret fattet vedtak om arbeidstidsreduksjonen og om at arbeidstakerne skulle stå til disposisjon for arbeidsgiver i spisepausene. Dommen i arbeidsretten sa: ”Pauser skal regnes som arbeidstid når dette følger av arbeidsmiljølovens § 51, nr 1, tredje ledd. Når denne bestemmelsen ikke får anvendelse, skal pauser være fritid”. ( § 51, nr. 3.ledd: Når virksomhetens art gjør det nødvendig, kan arbeidsgiveren i stedet for pause som nevnt i 1.ledd, la arbeidstakerne innta sine måltider i pauser under arbeidets gang og slik at arbeidstakerne, om nødvendig hele tida må oppholde seg på arbeidsstedet.) Realiteten etter stjørdalsdommen blir at arbeidsgiver ikke kan ha råderett over arbeidstakerne i spisepausen –unntaket er dersom det er uforsvarlig for tjenesten at arbeidstakerne får fritid.

Skaun-, Rindal-, og Fjelldommen (1990) Arbeidsretten: Etter stjørdalsdommen ble den eneste grunnen til å la pausen være inkludert i arbeidstiden(dersom det var forsvarlig å forlate arbeidsplassen), at arbeidsplassen manglet tilfredsstillende pauserom – ellers er det fritid. Hvordan dette skulle håndteres dersom man fikk tilfredsstillende pauserom, sa dommen ingenting om. Både Skaun, Rindal og Fjell kommune satte i 1987 ned

6

arbeidstida til 37, 5 timer per uke, inklusive spisepause. Kommunene hadde ikke tilfredsstillende pauserom. I løpet av 1988 fikk de tre kommunene, på ulike tidspunkt, kantinelokaler. Kommunene vedtok da at arbeidstiden skulle være 37,5 timer per uke – eks.spisepauser. LO v/ Norsk Kommuneforbund stevnet kommunene v/ KS. Kommunene ble frikjent. Sikringsbestemmelsen (se over) var ikke til hinder for at pausetid omgjøres til aktiv arbeidstid. Siden spiserom manglet ved innføring av ny arbeidstid, men nå var kommet på plass, så er spisepausene fritid i tariffavtalens forstand.

Dommen i saken Skaun, Rindal og Fjell reflekteres for øvrig i enighetsprotokoll mellom KS og Norsk Kommuneforbund datert 01.04.2003 (vedlagt); spisepausen kan holdes utenfor arbeidstida uten hinder av sikringsbestemmelsen i HTA pkt 4.2.1.

Rådmannen minner om at en tariffavtale (også når den er tolket ved en arbeidsrettsdom) er en avtale mellom to likeverdige parter. Verken arbeidsgiver eller arbeidstakerorganisasjonene (sentralt eller lokalt) kan fravike en slik avtale – selv om den viser seg å være til ugunst for en part. Det kan heller ikke framforhandles avtaler lokalt som er i strid med sentral avtale.Tariffavtalen består til ny avtale er framforhandlet.

KS er spurt i forhold til vedtaket i sak 58/10 og Rune Olav Horstad oppsummerer slik: På arbeidsplasser i kommuner som i 1986/87 ikke hadde tilgang på tilfredsstillende spiserom, men som i ettertid har fått slik tilgang, vil det være tariffstridig om spisepausen fortsatt inngår som del av arbeidstakernes arbeidstid dersom det vil være tjenestemessig forsvarlig om spisepausene gjøres om til helt fri.Som skrevet innledningsvis, regulerer Arbeidsmiljølovens § 10-9 spørsmålet om pauser i arbeidstid. Har en arbeidstid over 5 ½ time per dag, har en krav på pause. Dersom arbeidstiden er minst 8 timer, skal pausen være minimum en halv time. Dersom en ikke fritt kan forlate arbeidsplassen eller der det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden. Pausen kan forskyves. Bortsett fra regelen om minst en halv time dersom arbeidstiden er minst 8 timer, er det ikke fastsatt noen lengde på pausen. Arbeidstilsynet har sagt generelt at lengden på pausen bør avpasses i forhold til arbeidstidens lengde og arbeidstakernes behov for hvile og spising. Hovedpausen som benyttes til måltid, bør ikke være mindre enn 20 minutter. (Fougner og Holos kommentar til AML § 10-9, note 1). I kommuner i Nord-Trøndelag som har spisepause lagt utenom arbeidstid varierer lengden på hovedpausen – det vanlige er 20 minutter. Det er viktig å merke seg at Arbeidsmiljøloven er en vernelov og bestemmelsen om pause er en vernebestemmelse. Lovens intensjon er at pausen skal være fritid. Dette innebærer at det ikke skal betales for pausen, unntatt i de to konkrete tilfellene; dersom arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen i pausen eller dersom det ikke finnes tilfredsstillende spiserom. Det er arbeidsgivers oppgave å legge til rette for at spisepausen er fritid. Bare ved fare for liv og helse, store økonomiske tap mv kan arbeidsgiver pålegge arbeidstaker å være til stede/tilgjengelig for arbeidsgiver i pausen.

Tilfredsstillende pauserom:

I Veiledning til forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler, sier Arbeidstilsynet: Spiserom: Eksempler på slike lokaler kan være spiserom i annen virksomhet, eller adgang til offentlig spisested med reserverte plasser. Det må anses som vesentlig for arbeidsmiljøet at det er dagslys og utsyn i spiserommet – dette er særlig viktig dersom arbeidsplassen ligger innestengt, for eksempel i kjellerlokaler …Det bør regnes med et gulvareal på 1,2 kvadratmeter per spiseplass, men minst 6 kvadratmeter i alt.I notat fra Arbeidstilsynets juridiske avdeling datert 25.02.1987 sies det videre at spisepausen kan forskyves med en times avvik fra midten av arbeidstiden – dette er alltid akseptabelt. Større

7

avvik kan godtas dersom det er driftmessige grunner til det. Når det gjelder krav til spiserommet,sies det at det må ligge i rimelig nærhet til arbeidsstedet, en viss gangtid må kunne aksepteres (1/3 av spisepausens lengde) og gangtid regnes med til pausen. Dersom man er på oppdrag utenom ordinært arbeidssted og ikke har tilgang til tilfredsstillende spiserom, regnes pausen som arbeidstid – i praksis kan man da avslutte arbeidet tidligere eller beregne overtid tilsvarende pausens lengde. Arbeidstilsynet presiserer at pausen er fritid – det er ikke akseptabelt at man forstyrres. Arbeidstakeren kan ikke pålegges beredskapsplikt, og personsøker skal normalt ikke pålegges, med mindre forutsetningen er at anrop bare skjer helt unntaksvis i pausen. Dersom arbeidsgiver avbryter pausen (ved uforutsette situasjoner) skal dette kompenseres ved at det gis ny pause eller at tilsvarende tid regnes som arbeidstid og kompenseres ved overtid eller betaling for merarbeid.

3. Historikk i Vikna kommune /nåsituasjonen:

Administrasjonsutvalget i Vikna kommune behandlet sak om gjennomføring av avtale om arbeidstidsreduksjon i sak 01/87.Vedtaket slår fast at spisepausen skal inkluderes i arbeidstida for følgende tjenester (disse hadde også før 1986 pausen inkludert):Kommunekassen, formannskapskontoret, teknisk kontor, sosialkontoret, barnehagen, Vikna eldresenter, hjemmesykepleien, vernet bolig, svømme - og idrettshallen, legekontoret, havnekontoret. De som ikke på den tida fikk spisepausen inkludert i arbeidstida på hhv 37,5 og 35,5 t (forutsatt at de jobbet lang nok dag) var ansatte ved Rørvik lufthavn, helsesøster og teknisk uteseksjon. Det går delvis fram av saksforelegg at grunnen til at spisepausen ble inkludert i arbeidstida skjedde fordi det manglet tilfredsstillende spiserom. Organisasjonen Vikna kommune er endret siden 1986, nye avdelinger er kommet til; jfr Rørviksykestue er overtatt fra sanitetsforeningen, SFO er opprettet, hjemmebaserte tjenester avd 2 erkommet til, eget vaktmesterteam og renholdsteam opprettet, Rørvik Lufthavn er overtatt av Avinor. De avdelingene som har kommet til har fulgt hovedinnretningen fra 1986 og inkludertspisepausen i arbeidstiden. Dette gjelder også de som jobber 35,5 timer per uke (Rørvik sykestue, hjemmebaserte tjenester avd 1 og 2 og Rus - og psykiatriavdelingen. De eneste som ikke har pausen inkludert i arbeidstiden er teknisk etat, uteseksjonen. (Pedagogisk personale har egen arbeidstidsavtale og kommer ikke inn under dette.) De to kommunale foretakene i kommunen har begge spisepause inkludert i arbeidstiden. I disse tilfellene er det styrene som må ta stilling til om de vil legge pausen som fritid for de ansatte.

I 2000, ved utvidelsen og rehabiliteringen av Rørvik samfunnshus, fikk ansatte på dette tjenestestedet tilfredsstillende spiserom. Situasjonen er parallell med den som var i Skaun, Rindal og Fjell, og konklusjonen er: Hadde kontorpersonalet arbeidstiden regnet inn i arbeidstida 01.01.87 pga mangel på tilfredsstillende spiserom, og fikk dette senere, skal pausen regnes som fritid. Når det gjelder barnehage, Rørvik skole og SFO, biblioteket - så har disse tjenestene tilfredsstillende pauserom. Det samme må sies om tjenestene i pleie- og omsorg, og ved legekontoret/helsestasjonen. Vaktmestre og renholdere som i de fleste tilfellene er på flere arbeidsplasser daglig, og som ikke har fast tjenestested, vil være avhengig av tilfredsstillende pauserom der de er til enhver tid er for at de kan regne pausen som fritid. Det samme vil gjelde for ansatte i uteseksjonen når de er ute på oppdrag. Barnevernstjenesten er av og til ute i oppdrag , og har de ikke tilgang på pauserom i disse tilfellene, vil arbeidsdagen måtte bli 7,5 time disse dagene. Eventuelt vil dette utløse overtidsbetaling. Det samme gjelder ansatte i hjemmetjenestene og i rus-og psykiatritjenesten som har store deler av arbeidsdagen ute i felt.

Spørsmålet er da om tjenesten er forsvarlig dersom de ansatte får lagt pausen utenom arbeidstid, altså kan gå fra arbeidsplassen uten at det får konsekvenser. I kontoradministrasjonen kan det ikke sies å være uforsvarlig å gå fra kontoret i spisepausen. Det er heller et spørsmål om en

8

praktisk tilrettelegging slik at kantinen er stengt for andre enn ansatte i et visst tidsrom og at ledere utarbeider en plan for avvikling av pausen. For barnehage og SFO er forsvarligheten ved å gå fra arbeidsstedet ikke umiddelbart innlysende, jfr at disse må ha nødvendig beredskap mht brann og ulykker. Er man alene eller få på vakt, jfr enkelte vakter i pleie - og omsorgsavdelingene, vil det sannsynligvis være uforsvarlig ut fra hensynet til liv og helse å legge pausen utenom arbeidstid. Det samme kan muligens sies å være tilfellet ved legekontoret.Det er arbeidsgiver som setter kvalitetskrav til tjenesten, og dermed er det arbeidsgiver som avgjør om det er forsvarlig å gi spisepausene som fritid eller ikke på enkeltarbeidsplasser og på ulike vakter på den enkelte arbeidsplass.

4. Høringsuttalelser/konsekvenser:

Som det går fram av høringsuttalelsene fra avdelingslederne (se vedlegg) er de skeptiske til å endre ordningen med spisepause innenfor arbeidstida. De peker på praktiske vansker og på den faglige diskusjonen som kan foregå mellom ulike profesjoner/yrkesgrupper når mange er samlet i pausen. Noen nevner også den sosiale gevinsten for personalet. Videre understrekes den fleksibiliteten de ansatte viser ved reelt å være tilgjengelig for brukere (barn, brukere av pleie - og omsorgstjenesten og publikum forøvrig). Tjenestene er små, og noen avdelingsledere understreker fordelen av å være flere sammen dersom en kritisk situasjon skulle oppstå. Dette gjelder særlig dersom det er en eller få på vakt (kveld/natt) som i rus-og psykiatritjenesten, Rørvik sykestue og hjemmebaserte tjenester. Barnehagestyrer nevner beredskapen ved brann og ulykker som kan svekkes dersom deler av personalet ikke er til stede. Det er særlig fleksibiliteten personalet viser som gjør at avdelingslederne konkluderer med at gevinsten i kroner og øre blir liten eller ingen dersom pausen blir lagt utenfor arbeidstida. De viser også til at ordningen kan utløse overtidsgodtgjøring.NAV Vikna er i en spesiell situasjon i og med at de statlige ansatte ved NAV har ordning med spisepause innenfor arbeidstida. Teamleder uttrykker bekymring for arbeidsmiljøet ved avdelingen dersom det blir innført to ordninger ved NAV, jfr at noen har betalt pause, mens andre ikke har det.

Hovedvernombudet viser i sin uttalelse til arbeidsmiljølovens bestemmelse om pauser (jfr over).

Hovedtillitsvalgte tar i store trekk opp de samme problemstillingene som avdelingslederne gjør. De framhever servicen som ytes av ansatte overfor brukere/publikum, og den fleksibiliteten som vises i dag. De tror ansatte blir mindre villige til å strekke seg og yte ekstra for kommunen dersom betalt matpause blir tatt bort. Fagforbundet trekker også fram tjenester der en eller få er på vakt – og trekker i tvil forsvarligheten ved spesielt pleie-og omsorgstjenestene. Akademikerne – kommune (Den norske jordmorforening, Tekna og Naturviterne) trekker fram nåværende ordning; at ansatte på tjenestereise ikke får kompensert reisetid fra tjenestested til møtested (for eksempel Steinkjer) som arbeidstid. Iht fleksitidsreglementet kan man nå ikke føre reisetid som avspasering eller som overtid. (I tariffoppgjøret i 2008 ble det føyd til et punkt om dette i tariffavtalen; kap 1 pkt 4.7: Tjenestereiser: Arbeidstakere som pålegges å reise utenom ordinær arbeidstid, inngår avtale med arbeidsgiver om godtgjøring/avspasering av denne reisetiden. Det er verdt å merke at det er den enkelte arbeidstaker, ikke tillitsvalgte, som eventuelt inngår en slik avtale med arbeidsgiver. Det er mao ingen lokal særavtale som skrives. I Vikna kommune er det ansatte i barnevernstjenesten som har krevd og fått slik individuell avtale med kommunen).Akademikerne peker videre på kommunens omdømme og tror det kan bli vanskeligere å rekruttere personell til kommunen dersom ordningen med pause innenfor arbeidstida innføres, jfr at de fleste kommuner i Nord-Trøndelag har matpause lagt innen arbeidstida.

9

5. Innsparingspotensialet

Rådmannen er bedt om å utrede innsparingspotensialet ved å legge spisepausen utenom arbeidstid. Kommunestyret selv anslår selv en innsparing i 2012 på kr 500 000,- . En enkelmatematisk modell, etter rådmannens mening en alt for enkel modell, vil være å stipulere innsparingen/effektiviseringen ved å føye til ½ time per årsverk og anta at dette er den økonomiske innsparingen. For Samfunnshusets del, unntatt NAV, vil en slik modell utgjør 2,2 årsverk. Tar en i tillegg med helsestasjonen, administrative og merkantile stillinger ved Rørvik sykestue, hjemmebaserte tjenester avdeling 1 og 2 og renholdsteamet, vil dette utgjøre en total på 3,3 årsverk. Denne modellen er etter rådmannens mening for enkel; den tar ikke hensyn til den arbeidsinnsatsen ansatte i dagens ordning legger ned for kommunen ved å være tilgjengelig i pausen, og når tjenesten krever det; sløyfe deler av eller hele matpausen for å yte tjenester. Den tar heller ikke i betraktning den fleksibiliteten ansatte viser i forhold til de oppgavene som skal løses og den ekstrainnsatsen ansatte i alle avdelinger legger ned for kommunen utenom ordinær arbeidstid uten å kreve kompensasjon for dette. Det er også vanskelig å stipulere i kroner og øre en eventuell negativ omdømmeeffekt dette kan få, jfr at kommunene i nærheten kan tilby sine ansatte ordning med matpause inklusive i arbeidstiden.(Se vedlegg om praksis i andre kommuner i Nord-Trøndelag). Dersom ansatte krever reisetid lagt inn i arbeidstida, jfr høringssvar fra NITO, vil dette utløse ekstra kostnader og overtidsgodtgjøring. Det vil også utløse overtidsgodtgjøring dersom ansatte ikke får pausen som fritid – og pausen ikke kan forskyves. Akademikerne – kommune sier i sitt høringssvar at de bestrider den retten arbeidsgiver har til å utvide arbeidsdagen. Rådmannen er på sin side rimelig sikker på at kommunen i denne saken opererer innenfor gjeldende tariff og lov. Men et eventuelt søksmål vil uansett sette kommunen i et dårlig lys.

Skal man ta ut innsparingseffekten umiddelbart, må det skje ved deloppsigelser, at ansatte i 100 % stilling sies opp i 6 % stilling . Lovens krav til en saklig deloppsigelse er like så sterkt som ved en ordinær oppsigelse. Det er ikke realistisk å tenke seg at slike deloppsigelser vil bli vurdert å være saklige i en eventuell arbeidsrettssak. Alternativet for kommunestyret vil være å nedbemanne i avdelingene ettersom ansatte sier opp stillingen og ved naturlig avgang. Et siste alternativ kan være å se på innsparingspotensialet som en effektiviseringsgevinst, og forutsette at denne gevinsten tas ut som bedre tjenester for innbyggerne.

RÅDMANNENS VURDERING

Rådmannen erkjenner at dette er en vanskelig sak. På den ene siden setter arbeidsmiljøloven krav til at man skal ha pausen som fritid dersom dette er forsvarlig og man har tilfredsstillende pauserom. For kontorpersonalet er det klart at gjeldende tariffavtale ikke er til hinder for at man legger pausen utenom arbeidstida. KS går så langt som til å si at det er tariffstridig ikke å gjøre det. På den andre siden er rådmannen klar over at ansatte i kontoradministrasjonen og i organisasjonen for øvrig legger ned en betydelig ekstrainnsats for kommunen under den nåværende ordningen og de viser stor fleksibilitet – en ekstrainnsats og en fleksibilitet det ikke er mulig å måle i kroner og øre. Rådmannen er bekymret over en utvikling der ansatte blir ansporet til å telle minutter - en utvikling som kan resultere i at brukere/publikum får en dårligere service fra kommunen. Vedlagte oversikt viser den praksisen kommunene i Nord-Trøndelag har mht betalt/ikke-betalt pause. Flatanger, Innherred samkommune, Steinkjer, Meråker, Namdalseid, Namsos og Leksvik har pauser lagt utenom arbeidstid, enten for hele kommunen eller deler av kommunens tjenester. Flertallet av kommunene har den ordningen Vikna kommune har nå. Det er rådmannens mening at dersom kommunestyret finner å legge matpausen for noen ansatte utenom arbeidstid, må dette gjelde alle tjenester/avdelinger der dette er forsvarlig og der ansatte

10

har tilgang på tilfredsstillende pauserom. Dette med bakgrunn i en likebehandling av alle ansatte i organisasjonen. Men rådmannen innser at man igjennom denne utredning ikke kan legge fram en tilfredsstillende oversikt over hvilke tjenester eller hvilke vakter innen for de ulike tjenestene som ut fra forsvarlighetsprinsippet kan sies å kunne unntas fra hovedregelen om matpause lagt utenom arbeidstid. Dette gjelder personale i turnustjeneste ved Rørvik sykestue, Hjemmebaserte tjenester avd 1 og 2, Rus-og psykiatriavdelingen, ansatte ved legekontoret. Vaktmestrene har ulike tjenestesteder til ulike tidspunkt, og rådmannen vil se nærmere på om disse til enhver tid har tilfredsstillende pauserom der de holder til. Likedan har ledere ved barnehagen og SFO uttrykt skepsis pga beredskapen, og dermed forsvarligheten ved å la ansatte forlate arbeidsplassen. Rådmannen foreslår derfor at det legges fram sak for administrasjonsutvalg og formannskap om dette, og at det er formannskapet som tar den endelige avgjørelsen mht dette.Dette blir imidlertid først et tema dersom kommunestyret fatter vedtak om at spisepause skal være fritid for alle tjenester i kommunen der dette er mulig.

KONKLUSJON/TILRÅDING

Som forslag til vedtak.

Rørvik, 31.01.2011

Roy H. Ottesenrådmann

Vikna lokallag

UTDANNINGSFORBU NDET

,

Beate Rasmussen, HTV

Vikna lokallag Postboks 304 7901 Rørvike-post: ostVikna.utdannin sforbundet.no

Rørvik, 20/1 - 11

Notat fra utdannin sforbundet vedr s ise ause la t utenom arbeidstid ubetalt

Slik ordningen i barnehagene er i dag, har personalet betalt matpause. Dette er en ordning somgir mange fordeler:

-

Personalet er alltid tilgjengelig for arbeidgsiver, noe som gjør at fleksibiliteten erstor.

-

Det gir trygghet i og med at man vet at det er personale tilgjengelig hvis det skulleskje noe uforutsigbart, og man må avbryte pausen.

-

Da personalet har betalt matpause er det og lett å planlegge turer og annet oppleggsom foregår utenfor barnehagens område.

-

Pauseavviklingen kan skje relativt raskt hvis det er spesielle behov for det, dapersonalet kan spise med barna.

-

Det gir rom for at flere kan ta pauser samtidig, noe som er viktig for det psyko-sosiale arbeidsmiljøet. Man får diskutert, utvekslet informasjon o.1 samt at manivaretar den uformelle praten som er viktig for felleskapsfølelsen på jobb.

Slik utdanningsforbundet ser det, vil inndragelse av betalt matpause være svært uheldig. Deter stor grunn til å tro at en slik omlegging vil føre til en del negative konsekvenser:

-

Ved ubetalt matpause kan personalet som en ytterste konsekvens velge å forlatearbeidsplassen sin og ta pausen utenom barnehageområdet. I en barnehage er detvanskelig å få til en sammenhengende pause på 30 min, uten forstyrrelser, støy ogavbrytelser.

-

Ved at personalet ikke nødvendigvis er til stede og tilgjengelig på sin arbeidsplass tilenhver til, vil dette i verste fall gå utover sikkerheten til barna. Ved ulykker, brann o.1er det en trygghet å vite at det er mange på jobb og at de er tilstede i barnehagen.

-

Det pedagogiske tilbudet kan bli dårligere i og med at man blir mindre fleksibel ibarnehagen. Det kan bli vanskelig å gjennomføre turer og annet opplegg som kreverekstra ressurser. Det er urealistisk å tro at de ansatte får gjennomført matpausen sinhvis man har aktiviteter utenfor banehagens område. Da er det gjerne ikke tilgang påpauserom og man har sjelden mulighet til å forlate barna for å ta pausen sin.

-

Ved for lite bemanning må ofte personalet trå til, selv i pausen sin. Da skal det iutgangspunktet betales overtid hvis ikke matpausen er betalt. Overtid blir også aktueltved planlagte turer/opplegg utenfor barnehagens område. Forlenget spisepause vilantakelig by på utfordringer i forhold til bemanning.

-

Pauseavviklingen vil antakelig ta lengre tid, i og med at de ansatte ikke har betaltmatpause og dermed ikke har plikt på seg til å være tilgjengelig. Man mister densosiale biten i og med at man da kanskje blir sittende alene på pauserommet, samtidigsom at man blir mindre fleksible. (Slik som det er nå kan flere ta pause samtidig, i ogmed at de til enhver til er tilgjengelige for barnegnippa hvis det skulle være behov fordet.)

- Til slutt vil jeg peke på at alle disse faktorene igjen påvirker det pedagogiske tilbudettil barna.

Delta i Vikna 25.01.11

Vikna kommunev/Personalsjef Ashild Opsjøn

7900 Rørvik

HØRING VEDR SPISEPAUSE UTENOM ARBEIDSTI

Viser til oversendelse av høring datert 13. januar med svarfrist 21. januar2011.

Dette var en meget kort høringsfrist på en sak som oppfattes som viktig forarbeidstakerne. Det vil i en slik sak være naturlig for organisasjonene å haei drøfting for å komme med en felles uttalelse, men det ble det ikke tid til.

I vår organisasjon har storparten av medlemmene sin arbeidsplass påSamfunnshuset som jobber i merkantile stillinger. Dette medfører at denneuttalelsen tar utgangspunkt i dette.

Vi er klar over at det er en tariffestet rett vi har til å ha regulert spisepausemed mulighet til å regne denne tiden som fritid. Inntil nå har vi hattspisepause innregnet i arbeidstiden hvor vi er tilgjengelige for publikum ogarbeidsgiver ved behov. Dette er ei ordning vi mener er tjenlig for alle, pådenne måten klarer vi å gi en meget god tjeneste til publikum i en kommunesom har spredt bebyggelse.

Dersom det skal innføres utbetalt spisepause skal det være tilfredsstillendepauserom tilgjengelig for arbeidstakerne.Slik det fungerer på Samfunnshuset i dag har vi etter vår menging overhodeikke det, kantinen som brukes i dag er ikke et skjermet område hvorarbeidstakerne er skjermet.Rommet brukes delvis som møterom noe som fører til at det ikke kanbrukes av arbeidstakerne eller at arbeidstakerne kan ha spisepausensammen med møtedeltakerne i deres lunsjpause. Videre er rommetuhensiktsmessig stort har en meget dårlig akustikk noe som medfører at

det til tider ikke oppleves som et sted hvor man får koblet av og "tatt segigjen".

I en liten kommune som Vikna, med mange små enheter hvor det vil væreulike muligheter for å forlate brukere/arbeidsplass, vil det også bli ei storutfordring for arbeidsgiver å lage differensierte ordninger som ikke viloppfattes som urettferdige. Dette vil igjen føre til uro og umotivertearbeidstakere i mange ledd, er Vikna kommune som arbeidsgiver tjent meddet?

Etter vår mening må Vikna kommune se på hva som er motiverende forarbeidstakerne? Motiverte og arbeidslystne arbeidstakere er det viktigstefor en arbeidsgiver både i forhold til å beholde og rekruttere nyearbeidstakere.

Vår henstilling, for ikke å si krav, er at vi behold den ordningen vi har i dag,dersom det fra vår side en gang i framtiden vil bli sett på som et gode å haspisepausen som fritid vil vi kreve oss i forhold til det med bakgrunn itariffavtalen.

Med hilsen-

Torbjørn Helniersen

TEKNADEN NORSKE JORDMORFORENINGNATURVITERNE

VIKNA KOMMUNEPB 133, SENTRUM7901 RØRVIK

2001..2:011,

UTTALELSE VEDRØRENDE FORSLAGET OM Å AVSKAFFEORDNINGEN MED BETALT LUNSJPAUSE I VIKNA KOMMUNE

Retten til pauser er regulert i arbeidsmiljøloven § 10-9. Dersom den daglige arbeidstidenoverstiger fem og en halv time, har arbeidstaker krav på minst én pause i løpet avarbeidsdagen. Loven inneholder ingen definisjon av begrepet «pause», men det følger avforarbeidene, at pausen i tilstrekkelig grad må ivareta arbeidstakernes behov for å hvile ogspise.

Arbeidsmiljøloven inneholder imidlertid ingen bestemmelser som direkte regulererspørsmålet om betaling for pauser. Utgangspunktet er at arbeidstaker bare har rett til betalingfor den tid han stiller sin arbeidskraft tilgjengelig for arbeidsgiver. Slik det har vært praktiserti Vikna og de fleste andre kommuner i Norge, så har arbeidstakerne vært tilgjengelig forkundene/brukerne også under lunsjpausen og dermed hatt krav på betaling.

Hvis betalte lunsjpauser avskaffes, skal den ansatte ha arbeidsfri i pausen og kan da ikkepålegges å ta i mot noen henvendelser i det aktuelle tidsrommet pausen varer. Videre må detpåpekes at dersom arbeidstaker av en eller annen grunn, ikke fritt kan forlate arbeidsplassenunder pausen, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden. Her vil det i så fall komme kravom overtidsbetaling.

Arbeids iver har ikke rett til ensidi å endre arbeidstiden til ansatte.Arbeidstid er en del av avtaleforholdet mellom arbeidsgiver og de ansatte, og det som eravtalt skriftlig, eller som er innarbeidet praksis, er det som skal følges. Hvis en part ønsker enendring av dette, skal det forhandles om endringer, og partene må komme til enighet for at enny praksis skal være lovlig.

Hovedtariffavtalen fastslår at det som er dagens praksis på arbeidstid, er det som skalfølges!

Hovedtariffavtalens § 4.2.1 Kontoradministrasjon:"Kontoradministrasjonens ordinære arbeidstid skal være den som nå gjelder i denenkelte kommune, dog ikke ut over hva som følger av pkt. 4.2"

Arbeidsgiver kan igjennom sin styringsrett pålegge alle ansatte å jobbe 30 minutter mer hverdag, men da må arbeidsgiver betale ekstra timelønn for denne nye arbeidstiden.

Arbeidsmiljølovens § 10-6 sier videre at det for overtidsarbeid skal det betales et tillegg tilden lønn arbeidstakeren har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden. Tilleggetskal være minst 40 prosent. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at overtidstimer

helt eller delvis skal tas ut i form av arbeidsfri på et avtalt tidspunkt. I dag tas det aller mesteav overtiden i Vikna kommune ut som avspassering. Ved frafall av betalt lunsjpause vil ikkeorganisasjonene gå med på dette ved neste forhandling, men stille krav om overtidsbetaling.Dette vil ha konsekvenser i forhold til bl.a. avholdes av møter utenfor ordinær arbeidstid.

Tilsvarende vil også bli krevd i forhold til tjenestereiser/-oppdrag. Mange møter blir avholdtpå Steinkjer, siden fylkesadministrasjonen sitter der. Hit er det 3 timer å kjøre hver vei, noesom innebærer at en må starte kl. 6-7 om morgen og ikke er hjemme for 18-19 om kvelden.Denne overtiden får man i dag verken ført opp som avspassering eller betalt for. Viknakommune vil dermed framstå som en lite attraktiv arbeidsgiver om også betalt lunsjpausefiernes.

Organisasjonene vil kjempe for å opprettholde dagens ordning. En vil, dersom dette forslagetgjennomføres, få arbeidstakere som blir mindre motivert for å være fleksibel overforarbeidsgiver når det gjelder det å være tilgjengelig. Resultatet blir et dårligere servicenivåoverfor innbyggerne i kommunen. Videre vil dette virke negativt i forhold til det å rekrutterenye medarbeidere til kommunen.

Konklusjonen vår er at et bortfall av betalt lunsjpause trolig blir dyrere for kommunensom arbeidsgiver, og at det opplevde servicenivået blir dårligere!

Med vennlig hilsen

Anne Metie Haugän

'

D'ag Roar 013dal Trine DekkerhusNaturviterne Tekna Den norske jordmorforening

UTTALELSE VEDR HØRING OM SPISEPAUSER

I(

V!KNA KOMMUNE

2 JAN 2011

Det er med stor bekymring vi ser at arbeidsgiver tenker å fjerne betaltmatpause til ansatte i Vikna kommune.

'1-1;:•3

Godkjent spiserom

Arbeidstaker ikke har betalt matpause, kan forlate arbeidsplassen utennøkler og mobil og er ikke tilgjengelig for arbeidsgiver.

Arbeidstaker må ha mulighet til å ta spisepause innen et gitt tidspunkt(eks. 11.00 - 13.00)

Innen helse og ellers der det er små enheter blir det veldig sårbart underavvikling av spisepause. Noen enheter har 1 person på vakt og kan daikke forlate arbeidet. På noen plasser er det to personer på vakt. Da blirdet 1 person alene på vakt i til sammen 1 time på hver vakt dvs. 2 timerhver dag for eksempel på Vestbo.

Bo- og Servicesentret, hjemmebaserte tjenester avd 2 og avd 1 kan væreute i oppdrag når de egentlig skulle hatt pausen og kan ikke kjøre flerekm inn til Rørvik for å ta spisepausen.

Nattvakter kan umulig ta pause og forlate arbeidsplassen på grunn av atdet da blir en alene igjen på jobb. Hva om det oppstår noe akutt og det erbare 1 person tilgjengelig for arbeidsgiver!

Ubetalt matpause vil gi et dårligere tilbud til Vikna befolkning. Innbyggeresom ringer eller tar kontakt med kommunen kan da bli nådt til å vente ien halv time på å få tak i den de søker.

Hjemmebaserte tjenester avd 2 blir det vanskelig å gjennomføre ubetaltspisepause. På grunn av at der kan de ikke være alene om flere brukeralene.

Teknisk uteseksjon er det også vanskelig å forlate arbeidsplassen, mensde er i arbeid f.eks på veier. Mye av det som gjøres må de helst være toom for å få utført jobben.

Konsekvensen blir mange timers jobb og utarbeiding av nye turnuser foralle avdelinger i Vikna kommune.

Fagforbundet synes det er betenkelig at det er så kort frist på å kommemed uttalelse.

Rørvik, 21.01.2011

Fagforbundet Vikna

Frøydis Wangfjord

HTVCIC

Fra: Håvard Avelsgaard[haavard.avelsgaard@vikna.kommune.no]Mottatt: 21.01.11 09:11:34Til: Åshild OpsjønTittel: Høyring matpause

Hei! Legg ved høyringssvar frå Dnlf Vikna. Mvh Håvard ---Håvard AvelsgaardKommuneoverlege Vikna kommunale legekontorKirkegata 10 AN - 7900 Rørvik Tlf (a): +47 74 39 33 32Mob (p): +47 905 43 787Tlf (p): +47 74 39 08 29 haavard.avelsgaard@vikna.kommune.no---

Side 1 av 1

25.01.2011file://\\ephorte\DokumentLager$\Prod\2011\01\24\34964.HTML

Vikna kommune

7900 RØRVIK

18. januar 2011

Høyring vedrørande matpause lagt utanom arbeidstid

Viser til sak 2011/32 vedr. utreiing av høve til å trekke inn betalt matpause på heile eller delar av kommunen sine tenester.

Den norske legeforening er mot å legge matpause utanom arbeidstida, både ut frå eit fagleg og praktisk synspunkt.

Praktisk kvardag på legekontoret viser at det i ein travel arbeidskvardag er vanskeleg å legge ned arbeidet til ei bestemt tid. I ein allmennmedisinsk praksis er det vanskeleg å planlegge tidsbruk på førehand. Kvar fastlege har dessutan ein ø.hjelpsplikt innanfor opningstida, og må derfor vera tilgjengeleg òg i matpausen. I arbeidet vårt er vi da òg avhengige av dei støttetenestene som ligg til legekontoret.

Vi trur det vil bli ein svært stor bruk av overtid til utrykking/tilkalling i matpausen og mindre fleksibilitet dersom framlegget blir innført.

Med vennleg helsing

Den norske legeforening i Vikna kommune

Inger Laugen

Hovedverneombud Vikna kommune

I

•ttt

t

Vedr. betalt/ikke betalt spisepause for ansatte i Vikna Kommune.

1

l ørvik 17.01.11

For at kravet i AML §10-9 skal være oppfylt ang pauser, skal det være egnet

spiserom tilgjengelig og den ansatte skal ha mulighet til å forlate

arbeidsplassen. Der det skjer tilfeldig tilkalling i spisepausen, blir det overtid

eller forskyvning av pausen.

Der disse kravene er oppfylt, kan det innføres ikke- betalt spisepause hvis

driften på det enkelte tjenestested tillater det.

Saks.nr. 2003/00918-1

Til stede:

PROTOKOLL

Norsk Kommuneforbund

Partene er enige om følgende:

Dato: 01.04.2003Sted: Kommunenes HusParter Kommunenes Sentralforbund og Norsk

KommuneforbundSak: Forhandlinger om forståelsen av HTA pkt 4.2.1, on

endring av arbeidstida for kontoransatte i Selkommune. Forhandlingene ble ført med hjemmel iHA § 7-2.

Kommunenes Sentralforbund: øyvind GjelstadInger Marie Højdahl

Morten RøsselArne Sveen

Hvorvidt spisepauser skal anses som del av arbeidstid, og dermed være betaltarbeidstid, er regulert i aml. § 51, nr 1, 3. ledd. Dersom arbeidstaker ikke hartilfredsstillende spiserom og/eller dersom virksomhetens art gjør det nødvendig atarbeidstaker er tilstede uten avbrudd, skal spisepausen anses som en del avarbeidstiden og det skal dermed også betales for.

Problemstillingen er langt på vei løst gjennom de to dommene fra arbeidsrettenStjørdaldommen fra 1988 og Fjell, Skaun og Rindal-dommen fra 1990.

Dersbm eksempeMs kontoranSatte har hatt tilfredsstillende spiserom, det vi si atvilkårene.i arbeidsmiljøloven § 51, nr. 1, 3.1edd ikke har vært tilstede, er HTA pkt.4.2.1 til hinder for å gjøre om spisepausen til ikke betalt arbeidstid.

Hvis det før 1986 var slik at komrn9nen ikke oppfylte lovvilkårene for å holdespisepausen utenom ordinær arbeidstid, var netto ukentlig arbeidstid inkludertspisepause 37,5 timer. Endres forholdene senere slik at vilkårene for å hoidespisepausen utenom arbeidstida oppfylles, kan spisepausen holdes utenforarbeidstida uten hinder av HTA pkt. 4.2.1 slik at den ukentlige arbeidstida blir 37,5timer eksklusiv spisepauser.

Ko u e .Sen r d Norsk Ko unefor nd,..---

-.-%- e--- -- ' ....----- ----*- -.,--,-----,- K N A KO M M: i , L

JAN 2011

Åshild OpsjønPersonalsjef

Vikna kommunale barnehageStyrer Lise Laugen 20.01.2011

Horing: spisepause lagt utenom arbeidstid

De fleste av våre ansatte har en arbeidsdag på 7,5 time og jobber i 37,5 timer i uka.Barnehagen er åpen i 9,5 timer per dag og det er 4 timer midt på dagen at alle er tilstede.Pausene tas ikke til et bestemt tidspunkt, men vi forsøker å avvikle den i tida mellom k1.11 og12.30. Da går to eller tre sammen og avløser hverandre fortløpende når den halve timen erover. På denne måten har vi fått komprimert tida som vi blir færre voksne tilstede sammenmed barna. Pause /spiserommet vårt er adskilt fra der vi oppholder oss resten av dagen. Vi harkjøleskap, vann og kokeplater tilgjengelig.

I og med at vi har betalt spisepause vet vi at vi alltid er tilgjengelig for arbeidsgiver.I denne sammenheng betyr det at vi må være tilstede på barnehagen i pausene våre. Vi erbåde fleksibel og tilgjengelig under pauseavviklinga og må delta i arbeid dersom det blirnødvendig. Vi tar f.eks pause når det er mange barn som sover dupp, samt at vi hartelefonvakt i pausene. Dersom noen trenger hjelp eller "trykket" blir for stort i barnegruppaavbryter vi pausene og deltar. Når vi er på tur utenfor barnehagens område lar det segvanskelig gjøre å avvikle pauser i det hele tatt. Dette oppleves ikke som noe problem for deansatte i dag. Men dersom vi ikke har betalt pause vil det muligens komme fram at det blirvanskelig å gjennomføre slike turer borte fra barnehagen.

Pausene våre har stor betydning for det gode psykososiale arbeidsmiljøet vårt. Det er her vikan bli bedre kjent med hverandre. Det er det eneste forumet til daglig, der man fritt kan pratemed sine kollegaer om ulike uformelle ting. Diverse informasjon som de ansatte må sette seginn i, legges også fram i pausetida og man bruker tiden til å se over dette. Pausene er ogsåmed på å motvirke stress og utbrenthet. Barna er sammen med oss 7 timer per dag og detmedfører lyd og bevegelse rundt føttene våre hele dagen. Dersom vi ikke er nødt til å væretilstede på barnehagen under pausene vil nok mange miste noe av den fellesskapsfølelsen vihar opparbeidet oss i dag.

De voksne i barnehagen skal gå foran som gode forbilder og eksempler, derfor er det mangeav oss som velger å spise maten vår sammen med barna under deres to måltider. Hos oss erdet ikke muligheten til å spise maten uforstyrret som er hovedbehovet for avvikling avpausene. Det å komme bort fra leven og styr med barnegruppa, å hvile kropp og hode er av

større betydning. Dette er den eneste "hele" halvtime vi sitter rolig i løpet av en arbeidsdag!Sikkerhetsmessig er det stor bekymring knyttet til ubetalt matpause. Beredskap ved brann ogulykker, o.a. uforutsette ting vil bli sterkt svekket hos oss.

Jeg ser et svært lite innsparings potensialer på en halv time lengre tilstedeværelse av 6 voksnepr hus/ per dag! Men det vil si at det blir flere hender i løpet av en dag. Det vil ikke medføreat vi kan redusere antall stillinger eller si opp deler av stillingene. Det kan også utløseovertidskrav dersom folk må inn på avdelingene pga at noe uforutsett skjer, mens de avviklerubetalt pause. Det skjer også ofte at vi må korte ned eller ikke tar pause noen dagen, foreksempel ved sykefravær.

Vårt arbeid består av tett kontakt med barna/foreldre og jeg tror nok at arbeidsdager på 7,5time er mer enn nok for å være i stand til å yte en optimal god barnehage tjeneste!

Lise M. LaugenStyrer i Vikna kommunale barnehage

Uttalelse an . s ise auser la t utenom arbeidstid

Rus og psykiatritjenesten yter tjenester til mennesker med betydelig funksjonstap i forhold til

sin psykiske helse og rusproblemer. Flere av tjenestemottakerne har behov for

døgnkontinuerlig bistand. Dette betinger at det er personale til stede. Det er som regel bare en

bistandsperson til stede i boligen på dag og kveld.

Andre tjenesteytere er ute i tilsyn rundt om i kommunen på dagtid. Vi har bare en kveldsvakt.

Dersom spisepausene skal avvikles utenom arbeidstiden, vil boligen bli ubemannet i denne

tiden. Dette kan føre til utrygghet og få alvorlige konsekvenser. Det kan føre til ytterligere

nedsettelse av funksjonsnivå og selvdestruktive handlinger.

Vakttelefonen i boligen fungerer som en trygghet for de tjenestemottakerne som mestrer livet

utenfor en bemannet bolig, men som er helt avhengig av å ha kontinuerlig kontakt med

personalet. Ved å ta bort denne tryggheten i en periode på dag / kveld kan man risikere at de

ikke mestrer å bo alene.

Spisepausene avvikles i dag sammen med tjenestemottaker i fellesstue eller i nær tilknytning

til dette. Personalet er tilgjengelige hele vakten og bidrar med sitt nærvær med trygghet. Dette

er med på å forebygge ytterligere funksjonsnedsettelse hos tjenestemottaker.

Med hilsen

Ingunn Kjønsø

Konst. leder i rus og psykiatritjenesten

Fra: Toril Johannesen[Toril.Johannesen@vikna.kommune.no]Mottatt: 21.01.11 15:16:12Til: Åshild OpsjønKopi: Ivar HatlandTittel: Høring: spisepause

Høring: spisepause lagt utenom arbeidstid. SFO har ikke eget spiserom, men benytter sammen med øvrige ansatte skolens personalrom. Det medfører at vi i alle pauser må ta stilling til jobbrelaterte saker. Beskjeder blir gitt / mottatt og informasjon utvekslet vedr. overgang skole - sfo. Dette fordi sfo starter når skolen slutter- vi har ingen overlappingstid.Det oppstår også situasjoner med unger som gjør at personalet må avbryte pausen sin for å hjelpe til. Vi har derfor ingen mulighet for å gjennomføre pauser hvor personalet i sfo er skjermet, noe det iflg aml er krav om. Sfo 21/1-11 Toril Johannesen

Side 1 av 1

25.01.2011file://\\ephorte\DokumentLager$\Prod\2011\01\24\34972.HTML

Fra: Ivar Hatland[ivar.hatland@vikna.kommune.no]Mottatt: 21.01.11 13:57:55Til: Åshild OpsjønKopi: Liv Kari Næss; Liv Holand Nordahl; Rita Nygård Andersen; Toril JohannesenTittel: Høring spisepauser

Høring: Spisepause lagt utenom arbeidstid. Teknisk sett kan kanskje spisepauser for personalet ved Rørvik skole som omfattes av dette, gjennomføre spisepause på personalrom ved skolen. Vi kan derimot ikke tilby skjermet rom fra annen skolerelatert virksomhet når elevassistenter eller kontorfullmektig har pausetid, noe de vel har krav på i forhold til arbeidsmiljøloven. Praktisk sett er dette vanskeligere å gjennomføre. Våre assistenter veksler mellom skole og SFO, de har mye tilsyn i forhold til enkeltelever i friminuttene, og i den tiden de gjennomfører spisepause, forventes det at de skal kunne samtale med elevens lærere eller andre i forhold til opplegg som skal gjennomføres. De tilpliktes også i en del sammenhenger å skrive dagsrapporter i forhold til elever de har ansvar for. For oss er det også, grunnet det pedagogiske personalets arbeidstidsavtale, gunstig at elevassistentene er tilgjengelige når lærerne kan samtale med dem. Sosialt sett er dette også en verdifull investering for arbeidstakerne, tror jeg. Derfor er det lite gunstig med en ordning hvor assistentene forlater skolen i egen spisepause. Jeg tror at innsparingspotensialet er relativt lite da vi ellers må utvide tiden til assistentene for gjennomføring av mer formaliserte samtaler med lærerne. I tillegg ville vi da fått utfordringer med å skape treffpunkter mellom lærer og assistent for de av elevassistentene som arbeider i SFO før og/eller etter undervisningstiden. SFO-vakten slutter/starter jo på samme tidspunkt som skolen starter/slutter. Rørvik skole, 21. januar 2011 Ivar Hatland

Side 1 av 1

25.01.2011file://\\ephorte\DokumentLager$\Prod\2011\01\24\34968.HTML

Fra: Borgan, Anne Lise[Anne.Lise.Borgan@nav.no]Mottatt: 21.01.11 09:43:21Til: Åshild OpsjønTittel: Spisepause lagt utenom arbeidstid

- Konsekvenser for NAV Vikna:Ved NAV Vikna er det ni ansatte, herav 6 statlige og 3 kommunale - Arbeidsmiljø, faglig mv.Arbeidstakere i staten har betalt spisepause som vil si at vi skal være tilgjengelige på arbeidsplassen i spisepausen. Dette betyr videre at fravær fra arbeidsplassen i spisepausen må avtales med leder på samme måte som annet fravær innen kjernetiden.Ansatte benytter kantina i spisepausen, men er tilgjengelige for brukerne dersom det er nødvendig. Dette gjelder både statlige og kommunalt ansatte.Det vil være svært uheldig for arbeidsmiljøet ved NAV Vikna dersom de kommunalt ansatte ikke lenger får betalt matpause og samme vilkår som statlig ansatte.Når det gjelder faglige og arbeidsmessige konsekvenser kan vi ikke se noen fordeler med en endring. De oppgaver vi har både på statlig og kommunal side utføres fortløpende og uten restanser. - Spiserom: Det er ikke eget spiserom i etasjen, vi har et pauserom som kan benyttes som spiserom hvis nødvendig. Vi kan altså oppholde oss i egne kontorlokaler i spisepausen og derved bedre tilgjengeligheten ytterligere. - Innsparingspotensiale:Vi ser ingen innsparingsgevinst ved å frata de kommunalt ansatte betalt spisepause. Alle er tilgjengelig for brukerne til enhver tid, dersom det er nødvendig, og alle oppgaver løses tilfredsstillende og til riktig tid slik vi har det i dag. Med hilsenNAV ViknaAnne Lise BorganTeamleder

Side 1 av 1

25.01.2011file://\\ephorte\DokumentLager$\Prod\2011\01\24\34967.HTML

K 1‘.( Y\ = 1KNA KC`\''

Vi har nå hatt en gjennomgang av dette spørsmålet.

JAt, 2G11

1

Svar i forbindelse med at spisepausene skal legges utenom arbeidstid.

Rørvik 200111

Ut i fra arbeidssituasjonen ved legekontoret ser vi det som veldig vanskelig å gjennomføre dette.

Ved ikke betalte matpauser skal vi i utgangspunktet kunne forlate arbeidsplassen, men det vil nokikke fungere ved legekontoret

Vi ansatte må alltid være tilgjengelig på kontoret,både legene og medarbeiderne. Dette for å ta imotøyeblikkelig hjelp uansett når det måtte være.

Dessuten har vi også ansvar for legevaktstelefonen hver dag mellom kl 08.00 og 15.30. Den må kunnebesvares , matpause eller ikke.

Det er heller ikke alltid det er like enkelt å følge det oppsatte timeplanen på dagtid, da det kanoppstå uforutsette ting . Vi kan bare ikke avslutte for å ta matpause, vi må gjøre oss ferdig.

Vi ser ikke at dette vil føre til noen innsparinger ved vår avdelig.

Kanskje heller det motsatte, da de som å jobbe i matpausen vil kreve lønn/overtid for det. Og det blirvel ikke billigere?

Sånn som vi har det pr i dag fungerer det veldig bra. Alle er fleksible og forberedt på å kunne bliavbrutt i rnatpausen for at ting oppstår. Dette vil skape mye større problemer ved å innføre ubetaltematpauser.

Med hilsen

Vikna kommunale helsesenter

'

V VIKNA KOMMUNEiiii~li kIJI:\1. ii.\

_ )(H, R„,,,,k

Høring: Spisepause lagt utenom arbeidstid.

Jordmor forteller at jordmorforbundet vil komme med egen uttalelse.

Begrunnelse:

Rørvik, den 19.01.2011.

Med hilsen

Kari S.Holand.

Vi er også med på en del møter, og disse avvikles på ulike tidspunkt.

V1KNA KOMMUN, ,

Helsesøstrene og jordmor har diskutert høringsnotatet , og kom fram til at det er lite

innsparingspotensiale med å legge spisepausen utenom arbeidstiden.

21 JAN 2011

-

Helsestasjonen er et lavterskeltilbud, og vi har en meget stor kontaktflate. Vår arbeidsplass er ikke

knyttet bare til helsestasjonslokalene, men også til skolene. Foruten dette utfører vi mange

hjemmebesøk av ulike årsaker. Hjemmebesøk til nybakte foreldre passer oftest på formiddag.

Spisepausen skal i hovedsak være til fast tid, og forskyve den ofte synes vi blir for dumt.

Vi har felles møte-/ spiserom med øvrige ansatte på helsehuset. Det er den fellesarenaen vi har, noe

som er sosialt for samholdet på huset, samt vi kan stille faglige spørsmål.

Ut fra dette håper jeg at helsesøstrene kan fortsette med eksisterende ordning, nemmelig

matpausen inn i arbeidstiden.

Pr i dag har vi matpausen inn i arbeidstiden, noe som gjør at vi er fleksible. I og med at vår målgruppe

er mennesker i forskjellige situasjoner / aldre, er det / kan det være vanskelig å avslutte

konsultasjonen i forhold til matpause.

19.01.2011

Hjemmebaserte tjenester avdeling 1

Svar på høring: Spisepause lagt utenom arbeidstid

Spisepause lagt utenom arbeidstid vil gi følgende konsekvenser:

- For de som jobber i turnus: De fleste tar en halv times matpause itidsrommet 11 00 — 12 30. Endelig tidspunkt varierer fra dag tildag, på grunn av at det er i hovedsak syke mennesker vi ytertjenester til, og det er på mange måter en del uforutsigbarhet itidsbruken til hver enkelt bruker. Brukerne har behov for hjelp selvom det er matpause, så det er viktig for tjenesten at pleierne ertilgjengelige.. Dette gjelder 55 av 57 ansatte.

- For de som iH(e går i turnus, det gjelder avd.leder, sekretæren ogass. avd. leder. Ass. avd. leder går også ut i pleien og er på en delhjemmebesøk som gjør at matpausen avvikles til ulike tider. Det erogså en del henvendelser fra sykehus, leger etc som gjør at det erviktig å svare der å da. For avd. leder er det mye den sammeproblematikken, for å fange opp det som er viktig i forhold tilhenvendelser fra mange samarbeidsparnere, (inkludert sykehus,rehab.inst., etc ) er det viktig å ha en fleksibel arbeidsdag, som ikkestyres av en halv times opphold av arbeidstiden. Sekretæren erogså fleksibel, vi har åpent sentralbord fra 8 00 — 15 30.Tilgjengeligheten er viktig, vi har mange samarbeidspartnere somvi er nødt til å ha kontakt med for at tjenesten skal være smidig ogforsvarlig.

- Vi har et kombinert arbeidsrom og spiserom.

Når det gjelder innsparingspotensialet ved en eventuell ubetaltarbeidstid, er den svært usikker. På grunn av uforutsigbarheten ioppdragenes art og varighet, vil det daglig være tilfeller derspisepausen ikke kan avvikles som planlagt, eventuelt spisepausenblir delt opp i flere småpauser. Hvilke konsekvenser dette vil gi iforhold til timebruk er vanskelig å si, men ekstra kostnader blir det.

Konklusj on:Spisepause lagt utenom arbeidstid i denne avdelingen vil medføre langtflere ulemper enn fordeler, og vil også utløse ekstra kostnader.

Einar Lothe

Avdelingsleder

VIKNA KOMMUNE Rådmannen

Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 74 39 33 00 Bank: 4482.08.10462Postboks 133, Sentrum Engasvegen 27 Telefaks:74 39 00 70 Org.nr.:944 976 7287901 RØRVIK 7900 RØRVIKHjemmeside: www.vikna.kommune.no E-postadresse: vikna@vikna.kommune.no

Rådmannen

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato:2011/32-7 Åshild Opsjøn,74 39 33 09 403 19.01.2011

Praksis i kommunene i Nord-Trøndelag - spisepause i eller utenom arbeidstid

Alle personalansvarlige i kommunene i Nord-Trøndelag er bedt om å gi tilbakemelding mht hvilken praksis de har. Dette er en sammenfatning av svarene:

Kommune Spisepause inkl i arbeidstid (37,5 t)?

Tilfredsstillende pauserom/kantine

Viss ikke pause inkl.arb.tid, grunn?

Matpause inkl for andre (35,5t)?

Fosnes Ja Ja - de fleste JaRøyrvik Ja Ja Vært diskutert i

HTV-forum og adm.utv, ikke vedtak.

Ja

Leka Ja Ja JaFlatanger Hovedregel:

Pausen er lagt utenfor arbeidstid(unntatt leger).

Vedtak i adm.utv januar 02: Innført 20 min pause som fritid og arbeidstiden forlenges tilsv. Ved turnus for eksempel kan hovedregel fravikes.

Bare på små enheter der ansatte må være tilgjengelig(små avd PO, kvelds/-nattvakter i PO)

Innherred samkommuneVerdal/Levanger

Spisepausen lagt utenom arb.tida

Ja Følger AML-spisepause når tilfredsstillende pauserom= hviletid

Alle avdelingene har ubetalt matpause – både Verdal og Levanger

Vikna kommune

- 2 -

Kommune Spisepause inkl i arbeidstid (37,5 t)

Tilfredsstillende pauserom/kantine

Viss ikke pause inkl, grunn?

Matpause inkl for andre (35,5t)

Steinkjer Alle ansatte skal ha pause utenom arb.tid. (Kartlegging pågår nå)

Ja Alle ansatte skal ha pause utenom arb.tid. (Kartlegging pågår nå.)

Meråker Spisepause (20 min) lagt utenom arb.tid (07.40 –15.30). Unntak helsepersonell på legekontor

Ja. Vedtak 80-tallet Nattvakt alene.

Verran Ja Ja – stort sett Ja Frosta Ja Ja JaSnåsa Ja Ja- de fleste JaNord-Trøndelag fylkeskommune

Ja Ja Ja

Namsskogan Ja Ja- stort sett JaGrong Ja Ja Vedtak 90-tallet JaHøylandet Ja Ja JaNamdalseid Ja, men ikke

barnehage (ønske fra personalet)

Ja Turnuspers.har pause utenom arb.tid på dagtid. Innen arb.tid på kveld og helg.

Namsos Ja Ja Innen PO er pausen utenom arb.tid dersom tilfredsstillende pauserom.

Leksvik Ja Ja Innen PO er pausen utenom arb.tid dersom tilfredsstillende pauserom.

Vikna kommune

- 3 -

Nærøy Ja Ja JaLierne Ja Ja JaInderøy Ja Ja JaMosvik Ja Ja Ja

Med hilsen

Åshild OpsjønPersonalsjef

N1T0w, N1,141.1,

Vikna kommunePB 133, Sentrum7901 Rørvik

Rørvik 20.01.2011–

VKNA K.—

, ()f-

2 5 jA

NITO's uttalelse vedrørende forslaget om å avskaffe ordningen med betaltlunsjpause i Vikna kommune

Det stadige kravet om effektivisering har ført til at teknisk etat har minimale ressurser til ågjennomføre sine oppgaver. Dette går både på de menneskelige og økonomiske ressursene.Nito opplever at de ansatte stiller opp i forhold til krav om effektivisering/omstilling, samt atnye oppgaver pålegges etaten uten en styrkning av ansatte. Da kan det virke urimelig at mansamtidig fratas et gode som betalt spisepause.

Hovedtariffavtalen fastslår at det som er dagens praksis på arbeidstid, er det som skal følges.Nito vil opplyse om at samtlige ingeniører ved teknisk etat er tilsatt under dagens praksis.

Mulige konsekvenser for etaten er dårligere service til publikum. Det vil avvikles en felleslunsj der kontoret er stengt. Erfaringsmessig er det rundt lunsjtider at størstedelen avpublikum kommer for å få hjelp/bistand ved teknisk etat.

Arbeidsmiljøloven sier at du har krav på betalt lunsjpause dersom det ikke er et egetpauserom, og du ikke fritt kan forlate arbeidsstedet for å ta lunsj utenfor huset. Dersomarbeidsplassen har pauserom, men du ikke kan forlate arbeidsplassen, skal du også ha betaltlunsjpause. Det er også krav til hva som defineres som pauserom. Det skal i prinsippet være eteget avskjermet rom kun for de ansatte, lyder svaret fra Arbeidstilsynet.

Regelen om at hvilepauser skulle regnes til arbeidstiden, ble opprinnelig tatt inn i AML av1977 § 51 nr. 2 under komitebehandlingen av AML av 1977, se Innst.O.N.r90(1976-1977) s.22 og 24. Komiteen mente at "Spise- og hvilepauser tatt under utilfredsstillende forhold, f.eks.mangel på spiserom og garderobe, må regnes med i arbeidstiden". I kommentarutgaven tilAML (2.utg 2006, Jackhelln/Aune) sies det at: "Dersom arbeidstakere enkelte dager ikke fårbenyttet et tilfredsstillende pauserom fordi vedkommende er ute på oppdrag e.1., må pausenslike dager regnes som arbeidstid".

Nito vil også poengtere at hovedvekten av ingeniørene har mange oppgaver ute i felten. Disselunsjpausene vil da bli gjenstand for krav om overtid.

Pr. i dag får flere av nitos medlemmer henvendelser av publikum etter arbeidstid uten at dettefører til kostnad for kommunen. Dette vil føre til at ingen henvendelser vil bli besvart etterarbeidstid.

NITO ,

Ordningen rundt reisetid for medlemmene i Nito vil også bli gjenstand for gjennomgang. Vedtjenestereiser. til for eksempel til Steinkjer. godtgjøres pr. i dag ikke reisetid.

Nito vil henstille arbeidsgiver om å opprettholde dagens ordning.

Konklusjonen til Nito er at det ikke vil bli noe innsparingspotensial ved teknisk etat vedbortfall av betalt lunsjpause. En vil kun stå igjen med et dårligere servicetilbud.

Med vennlig hilsen -

Lt.

Erik JakobsenLeder bedriftsgruppen

Det er sammenfall mellom Nito sine uttalelser og avdelingslederne ved teknisk etat.

Uttalelse an . s ise ause la t utenom arbeidstid.

Hjemmebaserte tjenester avd. 2 yter tjenester til personer med psykisk utviklingshemming.Tjenestemottakernes funksjonsnivå er svært varierende, mange har tilleggsvansker som f.eks.epilepsi, diabetes, atferdsproblematikk, begynnende demens.

De fleste av tjenestemottakerne har behov for døgnkontinuerlig hjelp og tilsyn. Dette betingerat det til en hver tid er tilgjengelig personale i umiddelbar nærhet.

Det er som regel bare en eller to bistandspersoner til stede samtidig på hvert tumusområde.Dersom spisepausene blir lagt utenom arbeidstiden vil enkelte tjenestemottakere være utenmulighet for hjelp og tilsyn i de periodene spisepausene avvikles. Dette vil være fagliguforsvarlig.

I enkelte tilfeller er det behov for at det er to bistandspersoner til stede, dette gjelder ved foreksempel alvorlige epileptiske anfall og i situasjoner hvor det forekommer utagerende adferd.

Dersom personalet kan forlate arbeidsplassen i spisepausene vil slike situasjoner lett kunne fåalvorlige konsekvenser.

Spisepausene avvikles i dag sammen med tjenestemottakerne eller på personalrom i nærtilknytning til brukernes leiligheter. Denne ordningen fungerer godt både for brukere ogpersonale, og medfører at avdelingen kan avvikle spisepausene på en trygg og forsvarlig måte.

Rørvik 21.01.11

Torgunn SinkabergKonstituert avd. leder