Vold i nære relasjoner - Korus-Nord Tidlig Inn.pdf · Vold i nære relasjoner. Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP • RVTS • De regionale kompetansesentrene

Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS

Vold i nære relasjoner


Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging

Etablert i 2006

Utfører oppgaver på oppdrag fra helsedirektoratet

Et av fem sentre i Norge

Bistår hele tjenesteapparatet på temaene:· Flyktninghelse og tvungen migrasjon· Vold, seksuelle overgrep, traumer · Selvmordsforebygging

Telefon: 777 54 380

www.rvtsnord.no


Formålet med dagen

Målgruppe: Jordmødre, helsesøstre og fastleger

Mål:■ Forebygge at det ufødte barn påføres varige skader som følge av vold, og

at barn vokser opp med vold

Læringsmål:■ Få grunnleggende kunnskap om hva vold er og hva vold fører til■ Kunne differensiere ulike alvorlighetsgrader av vold, og vurdere hva som

må bringes videre■ Hva håndteres her og nå av deg■ Få handlingskompetanse til å snakke om vold, avdekke vold og håndtere

kjennskap til vold


Disposisjon for dagen

■ 09.00 – 12.00 Vold Konsekvensen av vold

■ 12.00 – 12.45 Lunsj

■ 12.45 – 15.30 Kartlegging av vold Harstad – prosedyreGruppearbeidOppsummering


Definisjon av vold

”Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil”.

(Isdal, 2000)

”Vold er forsettlig bruk av, eller trussel om bruk av, fysisk makt eller tvang rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller en gruppe”

(WHO)


Omfang av vold mot gravide

■ Ca 1 av 25 gravide er utsatt for vold

■ Da gruppen som opplevde vold under graviditeten ble spurt om vold i løpet av livet, svarte:– 24 % at partner hadde brukt kniv eller annen form for våpen

– 41 % at partner hadde tatt kvelertak

– 48 % at partner hadde banket hodet mot en gjenstand eller mot en vegg.

– 71% at partner hadde slått med knyttet hånd, en hard gjenstand eller sparket

■ Dataene kan ikke vise om de nevnte formene for vold skjedde under graviditeten (Haaland, Clausen og Schei, 2005)


Grunnleggende inndeling av vold

Fysisk vold Psykisk vold

Seksuell vold

Latent vold


Andre begreper på vold i nære relasjoner

Neglekt og omsorgssvikt Barnemishandling

- Shaken baby syndrome

Økonomisk vold Sosial vold Religiøs vold Kjønnslemlestelse Tvangsekteskap Vold i oppdragelsen Andre former?


Æresrelatert vold

■ Æren er kollektiv og tapes når vanæren blir offentlig

■ Når voldens motiv er å ivareta ære, eller ”gjenopprette” tapt ære, benyttes ofte begrepet æresrelatert vold.

■ Æresrelatert vold har ofte flere utøvere

■ Æresrelatert vold kan anses som nødvendig av kollektivet, en hovedforskjell fra annen vold i nære relasjoner

■ Et rykte om brudd på kollektivets regler og normer, kan få like alvorlige konsekvenser som faktiske handlinger


En ulykke kommer sjelden alene

Barnemishandling

Omsorgssvikt

Partnervold

Seksuelle overgrep


Vold i svangerskapet

■ Sårbare grupper: yngre kvinner, kvinner med lav inntekt, lavere utdanning enn VGS, kvinner uten fast partner

■ Kvinner utsatt for vold, opplever som regel at volden blir sjeldnere eller mindre alvorlig under graviditeten- Noen studier peker i retning av at volden i stedet blir mer psykisk

■ Ca 25 % av voldsutsatte kvinner opplever i løpet av svangerskapet:– Hyppigere vold– Mer alvorlig vold

(Tailleu og Brownridge, 2010)

■ Det er registrert at opp mot 50 % av kvinner med rusproblemer har vært utsatt for vold i svangerskapet

(Per Øystein Steinsvåg, 2012)


Hvilken vold blir de gravide utsatt for?

■ Intimterrorisme / patriarkalsk terrorisme

■ Episodisk partnervold («vanlig partnervold»)

■ Separasjons vold

■ Motvold

(Johnson, 2000)


Avmakt – En forståelsesramme

Er «en tilstand […] som karakteriseres ved at behov, målsettinger eller forventninger ikke oppfylles, ved at en hindres i å gjøre noe en vil, eller at en opplever sitt liv eller sin integritet truet eller angrepet».

(Isdal, 2000)


Hvordan avmakt kan bli vold


Avmakt og vold under graviditet

■ Han føler seg avvist/sjalu - mindre oppmerksomhet■ Han føler usikkerhet og avmakt i forbindelse med ny livssituasjon,

økt ansvar, dårligere økonomi ■ Han er usikker på om det er hans barn ■ Han er avhengig av partner, må ha kontroll, og kan ikke kontrollere

barnet og kroppen hennes ■ Svangerskapet betyr mer kontakt med hjelpeapparat – og økt risiko

for avdekking(Tailleu og Brownridge, 2010)

Ingen enkeltforklaring på hvorfor menn utøver vold


Vold i ulike perspektiv


Konsekvenser av vold


Vold før/under svangerskapet samvarierer med

■ Stress■ Røyking og alkoholinntak under graviditeten■ Provosert abort■ Prematur vannavgang■ Blødninger gjennom graviditeten■ Føtomaternelle blødninger■ Spontanabort■ Premature fødsler ■ Dødfødsler (Tailleu og Brownridge, 2010)

■ Vold mot gravide er mer vanlig enn komplikasjoner som for eksempel svangerskapsforgiftning eller svangerskapsdiabetes

(Shah & Shah, 2010)


Voldtekt i nære relasjoner

■ Norge: ca 6 % har opplevd å bli utsatt for voldtekt eller forsøk på voldtekt fra partner eller eks-partner− Ca 2/3 deler av de som har vært utsatt for seksuell vold har også vært

utsatt for annen vold

(Pape og Stefansen, 2004)

■ Generelt: ca. 5% av alle graviditeter er resultat av voldtekt− Graviditet etter voldtekt gir høyere sannsynlighet for dødfødsler og

spontanabort

− Kvinner som blir gravide som følge av voldtekt har oftere: gonore, klamydia, trikomonasinfeksjon, bakteriell vaginose, og blødninger under svangerskapet (McFarlane, 2007)


Konsekvenser av vold under svangerskapet

■ Økt risiko for lav fødselsvekt– Tall fra USA: Gravide kvinner som blir innlagt på sykehus etter et

registrert vold; I snitt har barnet 163 gram redusert vekt (Aizer, 2011)

■ Vold kan påvirke fosterets hjerneutvikling ■ Kan føre til misdannelser hos fosteret■ Kan føre til bruddskader hos fosteret

(Ashfield, N.S.W. : Dept. of Community Services, 2003; Mezey et al., 2004)


Vold, det ufødte og det nyfødte barnet

■ Barn utsatt for vold har høyere dødelighet, både under fødsel, i nyfødtperioden og senere i barndommen

■ Barn utsatt for vold har oftere dårlig immunsystem(Shah & Shah, 2010)

■ Barn av gravide utsatt for vold ligger ofte under vektkurven inntil seks måneder etter fødselen. Etter dette er det et skille mellom de som fortsatt lever med vold, og de som ikke gjør det

(McFarlane, 2007)

■ Kvinner som blir utsatt for mishandling har 2,5 ganger høyere sannsynlighet for å være deprimert

(Dunn og Oths, 2004, som ref i Tailleu og Brownridge, 2010).


Forsvarsresponser og toleransevinduet


Vanlige reaksjoner på å bli utsatt for vold

Mors reaksjoner rett etter hendelsen:■ Sterk redsel, angst■ Gråt■ Sinne■ Muskelspenninger/ skjelvinger (også svært kraftige)■ Lammelse og/eller opplevelse av å være «på siden av seg selv»■ Avmakt■ Forvirring


Reaksjoner på å bli utsatt for vold

Mors reaksjoner over tid:■ Selvbebreidelse, skyldfølelse og skam ■ Tvil på egen mestringsevne og redusert selvbilde ■ Påtrengende minner eller flashbacks■ Unngåelsesatferd ■ Sosial isolasjon■ Vedvarende angst og årvåkenhet■ Følelsesmessige svingninger, eller avflatning ■ Søvnvansker■ Konsentrasjonsvansker■ Hukommelsesvansker■ Kroppslige reaksjoner som for eksempellhodepine og magesmerter

Kan gi betydelig nedsatt funksjonsevne


Vold mot mor er et angrep på mors omsorgsevne

© P

hilip

Lange/Scan

StockP

ho

to


© Universal Press Syndicate


Trygghet og tilknytning

■ Vi fødes med egenskaper designet for kontakt

■ Alle barn knytter seg til sine omsorgsgivere, uavhengig av hvordan de blir behandlet; – vi kaller det tilknytning

■ Er et grunnleggende biologisk behov i seg selv, men bidrar også til å dekke andre omsorgsbehov, inkludert beskyttelse

■ Tidlige samspill inneholder grunnleggende brikker for evnen til å ha relasjoner senere


Vold ødelegger trygghet og tilknytning

■ Skremte og skremmende omsorgspersoner ødelegger tilknytning■ Vold i familien = frykt uten løsning■ Barnets omsorgsperson er traumets opphav

■ Det er en sterk sammenheng mellom vold, forstyrrelser i tilknytning og senere psykiske vansker

■ Retraumatisering: Mange barn med alvorlige tilknytningsforstyrrelser blir utsatt for traumer seinere i oppveksten


Konsekvenser for barnet hvis volden vedvarer


Konsekvenser over tid

Tidlig død

Sykdommer, og sosiale problemer

Tilegnelse av risikofylt helseatferd

Sosiale, emosjonelle og kognitive forstyrrelser

Forstyrret nevral utvikling

Negative barndomsopplevelser


Resiliens hos barn

Beskyttelse

Individ

Nettverk

Samfunn

Belastning

Alder

Varighet

Hyppighet

Alvorlighet


Kartlegging av voldsutsatthet


Nasjonale faglige retningslinje

Retningslinje for svangerskapsomsorgen (IS-2181, H.dir, 2014)

• Det anbefales at helsepersonell som ledd i svangerskapsomsorgen stiller alle gravide spørsmål om vold, både nåværende og tidligere erfaringer

• Det anbefales at en eller flere svangerskapskonsultasjoner settes av til samtale med kvinnen alene

• Kvinnen skal ha individuell oppfølging når vold avdekkes, og hun må få mulighet til å bestemme tiltak og hjelp

• Kvinnen bør spørres flere ganger gjennom svangerskapet ved tilstander assosiert med vold i nære relasjoner


Nasjonale faglige retningslinje, forts.

Retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon (IS-2582, H.dir, 2017)

4.14 Vold, overgrep, omsorgssvikt: • Helsestasjonen skal bidra til å avverge og avdekke vold, overgrep og

omsorgssvikt

• Helsesøster, lege, fysioterapeut, jordmor og annet personell på helsestasjon skal være oppmerksomme på forhold som kan tyde på at barnet er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt, og ved konsultasjonene i helseprogrammet observere barnet og familien for å avverge og avdekke slike forhold

• Når det er grunn til å tro at barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når barnet viser vedvarende og alvorlige atferdsvansker, skal personalet i helsestasjon melde til barnevernet


Fra retningslinje for helsestasjon

For å avverge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt bør helsestasjon:• Lytte og observere:

- Kle helt av barnet ved alle konsultasjoner og se etter blåmerker eller andre tegn til skade

- Observer samspillet mellom foreldre og barn……- Ha oppdatert oversikt over hvem barnet bor med, og spørre foreldre

rutinemessig om belastninger i miljøet- Gjennomføre anbefalte hjemmebesøk

• Bør være oppmerksomme på (tegn og symptomer):- Blåmerker, hudskader, skade påført med gjenstand, skader der årsaksforholdet er uklart, bekymringer vedr. atferdsendring, tegn på tilknytningsforstyrrelse, mor eller far forteller om vold fra partner,barn eller andre kommer med utsagn som gir mistanke om vold

• Ved bekymring: Lete etter forklaring, dokumentere, vurdere, - mistenke eller ekskludere vold, overgrep eller omsorgssvikt



■ Kartlegg voldsutsatthet hos alle gravide og hos spedbarnsmødre både:

■ I svangerskapsomsorgen■ På helsestasjonen

■ Kartlegging av voldsutsatthet gjøres i individuelle samtaler, der kun kvinnen er tilstede



Ved å spørre direkte om vold og ta opp vold som tema, kan vi få innsikt i noe som ellers ville vært lukket.

Å avdekke vold er første steg i å forebygge voldens skadelige konsekvenser.

«…det er forebyggende for barnet i magen.»

Jordmor i NKVTS rapport, 2009



Hva kan gjøre det lettere å kartlegge vold?

■ Trening på å samtale om vold på en konkrete og direkte måte■ Trening på konkrete og standardiserte spørsmål om voldutsatthet

■ Våre initiativ■ Tilrettelagte forhold ■ Standardisert tilnærming

(O´Reilly et al, 2010; Taillieu og Brownridge, 2010)


Støtteark i kartleggingsarbeidet og åpning for videre samtale

■ Er det noe i livet og/eller i din livssituasjon som bekymrer deg og som du tenker kan være skadelig/ uheldig for barnet ditt?

■ Vi vet at omtrent 4 % av gravide blir utsatt for alvorlig fysisk vold. I tillegg vet vi at det er mange fler som er utsatt for psykisk vold. Og vi tenker det er viktig å forebygge de skadene som vold medfører. Derfor har vi dette som tema.

■ Åpne opp for videre samtale



■ Hender det noen gang at du er redd i eget hjem?■ Er du redd for partneren din, eller noen andre?■ Blir du noen gang ydmyket av partneren din? Nedverdiger han deg

offentlig, eller hindrer han deg i å møte venner eller å gjøre ting du ønsker?

■ Har du i løpet av det siste året blitt slått, sparket eller på andre måter blitt fysisk angrepet av noen?– Hvis ja; av hvem?

– Hvor mange ganger?

– Hvilke skader?



Dersom ja på noen av spørsmålene over:

■ Har du, siden du ble gravid, blitt slått, sparket eller på andre måter blitt angrepet fysisk av noen?– Hvis ja; av hvem?

– Hvor mange ganger?

– Hvilke skader?

■ Har noen i løpet av det siste året gjort noe seksuelt mot deg som du ikke ønsket?– Hvis ja; hvem?



Tilleggsspørsmål til de som svarer bekreftende tidligere:

■ Har noen i løpet av det siste året gjort deg bekymret for tryggheten til barna dine?

– Hvis ja; hvem?


Risiko- og ressurskartlegging



■ Risiko og ressurskartlegging er det hjelperen gjør for å finne ut hvor farlig vold kvinnen lever med, og hva kvinnen kan gjøre for å beskytte seg mot pågående vold og unngå ny vold

■ Hjelperen og kvinnen arbeider sammen om kvinnens sikkerhet



■ Når kvinnen eller barn er voldsutsatt:■ Ta det hun forteller alvorlig – også når hun selv ikke gjør det■ Tro på henne■ Vær klar på unntak fra taushetsplikten■ Tenk sikkerhet og trygghet for henne og barna


Risiko- og ressurskartlegging - Hjelpespørsmål

■ Er det andre i ditt nettverk som vet at du/barna utsettes for vold?■ Har du venner eller familie i nærheten som du kan ta kontakt med i

vanskelige situasjoner?■ Har du tidligere tatt kontakt med familie, venner eller andre (politi,

krisesenter, barnevern, overgrepsmottak eller lignende) for hjelp?■ Er det farlig for deg eller barna om mannen din finner ut at du

snakker med meg?■ Har volden vært økende den senere tid?■ Hva tror du er tegn på at vold kan skje?■ Finnes det våpen i huset?


Vurdering: Er kvinnen og/eller barna hennes i fare?

Utløses avvergelsesplikten jf straffeloven § 196?

■ Pålegger oss å avverge visse grove forbrytelser:- Eksempel: drap, familievold, seksuelle overgrep - særlig mot

barn og grovere tilfeller av vold■ Avvergelsesplikten tilsidesetter enhver form for lovbestemt

taushetsplikt■ Avvergeplikten er overholdt ved at man gir melding til rette

myndighet - normalt politiet


Vurdering: Er kvinnen og/eller barna hennes i fare?

Utløses opplysningsplikten til barnevernet jf Barnevernloven § 6-4 ? (finnes også i):

■ Helsepersonelloven § 33■ Familievernkontorloven § 10■ Barnehageloven § 22

■ Opplysningsplikten gjelder ikke det ufødt barn. Her meldes det eventuelt til den kommunal helse- og omsorgstjenesten (jf helsepersonelloven § 32)



■ Drøft sammen med henne hva hun eventuelt kan gjøre for å beskytte seg mot ytterligere vold

■ Hvordan kan jeg kontakte deg dersom jeg vil snakke med deg?


Ikke stå alene med vanskelige vurderinger

■ Søk veiledning hos kollegaer og leder

■ Søk veiledning hos barnevernet■ Drøft situasjonen anonymt, og spør om dette utløser

meldeplikt/avvergelsesplikt

■ Søk veiledning hos tverrfaglig konsultasjonsteam (barnehuset)■ Her kan vanskelige saker drøftes anonymt

■ Søk veiledning hos politiet■ Drøft situasjonen anonymt. Spør om dette utløser avvergelsesplikt


Sørg for videre henvisning og oppfølging, ikke stå alene

■ Drøft sammen med kvinnen ulike alternativer

■ Sørg for at du – og kvinnen har oversikt over lokale ressurser:

■ Vurder behov for tolk

■ Fastlege■ Helsestasjon■ Politi

(familievoldskoordinator)■ Krisesenter■ Barnevern■ NAV■ RVTS

■ Familievernkontor■ Overgrepsmottak■ BUP■ DPS (akutteam)■ Lokale konsultasjonsteam■ Brøset sinnemestring■ Alternativ Til Vold■ Flyktningetjenesten


Referanser

Adverse childhood experiences- study. http://www.cdc.gov/ace

Aizer, A. (2011). Poverty, Violence, and Health: The Impact of Domestic Violence

During Pregnancy on Newborn Health. Journal of Human Resources, 46,

518-538.

Askeland, I.R., Lømo, B., Strandmoen, J.-F., Heir, T. og Tjersland, O.A. Kjennetegn hos menn

som har oppsøkt Alternativ til vold (ATV) for vold i nære relasjoner. NKVTS,

Rapport 4-2012.

Campbell, J., Garcia-Moreno, C. og Sharps, P. (2004). Abuse during pregnancy in

industrialized and developing countries. Violence Against Women, 10, 770-

789.

Chambliss, L. (2008). Intimate Partner Violence and its Implication for Pregnancy.

Clinical Obstetrics & Gynecology, 51, 385-297.

Domestic Violence and its impact on childrens development. (2002). Ashfield, N.S.W.:

Dept. of Community Services, 2003. Lastet fra:

http://www.community.nsw.gov.au/docswr/_assets/main/documents/dv_paper.pdf

http://www.cdc.gov/ace

http://www.community.nsw.gov.au/docswr/_assets/main/documents/dv_paper.pdf


Referanser

Haaland, T., Clausen, S.-E. og Schei, B. (2005). Vold i parforhold –ulike perspektiver.

Resultater fra den første landsdekkende undersøkelsen i Norge. NIBR Rapport-2005:3.

Harris, T. (2013). Companion animal abuse. The Unrecognized Component of Family

Violence. Foredrag på San Diego konferansen, 2013. Hentet fra:

http://sandiegoconference.org/Program/documents/A4-Harris%20for%20publ.pdf

Helsedirektoratet (2011). Forebygging av kjønnslemlestelse: Tilbud om samtale og frivillig

underlivsundersøkelse. Veileder IS-1746. Oslo.

http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/forebygging-av-kjonnslemlestelse-

tilbud-om-samtale-og-frivillig-underlivsundersokelse/Sider/default.aspx

Hjemdal, O.K. og Engnes, K. (2009). Å spørre om vold ved svangerskapskontroll.

Rapport fra et forsjøksprosjekt i fire kommuner. NKVTS-rapport, 1-2009.

Isdal, P. (2000). Meningen med volden.. Oslo: Kommuneforlaget.

http://sandiegoconference.org/Program/documents/A4-Harris for publ.pdf

http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/forebygging-av-kjonnslemlestelse-tilbud-om-samtale-og-frivillig-underlivsundersokelse/Sider/default.aspx

http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/forebygging-av-kjonnslemlestelse-tilbud-om-samtale-og-frivillig-underlivsundersokelse/Sider/default.aspx


Referanser

Isdal, P. (2012). Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Forelesning under konferansen

«Forståelse-Håndtering-Ivaretakelse» i regi av Kirkens ressurssenter mot vold og

seksuelle overgrep, 2012. Hentet fra:

www.kirkensressurssenter.no/Images/assets/per%20isdal.pdf

Johnson, M.P. og Ferraro, K.J. (2000). Research on Domestic Violence in the 1990s:

Making distinctions. Journal of Marriage and Family, 62, 948-963.

Lillevik, O.G. og Salamonsen, J. (2012). Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress

og selvmordsforebygging, Region Nord.

Maconochie N, Doyle P, Prior S, Simmons R. Risk factors for first trimester miscarriage:

Results from a UK-population-based case–control study. BJOG, 114, 170–186

Martin, S.L., Macy, R.J., Sullivan, K., og Magee, M.L. (2007). Pregnancy-associated

violent death: The role of intimate partner violence. Trauma, Violence and Abuse, 8,

135-148.

http://www.kirkensressurssenter.no/Images/assets/per isdal.pdf


ReferanserMcFarlane J, Parker B, Soeken K, Bullock L. (1992). Assessing for abuse during

pregnancy: Severity and frequency of injuries and associated entry into prenatal

care. Journal of the American Medical Association, 267, 3176 -78.

McFarlane, J. (2007). Pregnancy following partner rape: What we know and what we

need to know. Trauma, Violence and Abuse, 8, 127-134.

Mezey, G., Bacchus, L., Haworth, A. and Bewley, S. (2003), Midwives' perceptions and

experiences of routine enquiry for domestic violence. BJOG: An International Journal

of Obstetrics & Gynaecology, 110: 744–752

Mossige, S. og Stefansen, K. (2007). Vold og overgrep mot barn og unge: En

selvrapporteringsstudie blant avgangselever i den videregående skole. Oslo:

NOVA-rapport 20-2007.

O'Reilly, R., Beale, B. og Gillies, D. (2010). Screening and intervention for domestic

violence during pregnancy care: A systematic review Trauma Violence Abuse, 11,

190-201.


Referanser

Shah, P.S. og Shah, J. (2010). Maternal exposure to domestic violence and pregnancy

and birth outcomes - a systematic review and meta analysis. Journal of

Women´s Health, 19, 2017-2031.

Shore, A. http://www.allanschore.com

Sjulsen, M.K. (2006). Mening, makt og avmakt –En kvalitativ studie av menn og

kvinner som går i terapi ved Alternativ til vold. Masteroppgave i sosiologi ved

Universitetet i Oslo. Lastet fra

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/123456789/15635/voldiparforhold.pd

f?sequence=2

Sosial- og Helsedirektoratet (2000). Veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig

omskjæring. Veileder IK-2723. Oslo

http://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/veiledningsserien/veileder_helse

personell_omskjaering_ik-2723.pdf

http://www.allanschore.com/

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/123456789/15635/voldiparforhold.pd

http://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/veiledningsserien/veileder_helse


Referanser

Stensvåg, P.Ø. (2009). Barn som lever med vold i familien; et samarbeidsprosjekt mellom

ATV og Senter for krisepsykologi, finansiert av BLD. Hentet fra:

http://www.bufetat.no/Documents/Bufetat.no/Kurs%20og%20konferanser/Usynlig

e%20barn/Nrbarnutsettesforvoldifamilien-ATV.pdf

Steinsvåg, P.Ø. (2012). Foredrag under Helsedirektoratets inspirasjonskonferanse for

aktører i programmet: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk

helse, rusmidler og vold i nære relasjoner.

Søftestad, S. (2005). Seksuelle overgrep- Fra privat avmakt til tverretatlig handlekraft.

Oslo: Universitetsforlaget

Tailleu, T.L. og Brownridge, D.A. (2010). Violence against pregnant women:

Prevalence, patterns, risk factors, theories, and directions for future research.

Aggression and violent behavior, 15, 14-35.

UNICEF. www.denene.no

http://www.bufetat.no/Documents/Bufetat.no/Kurs og konferanser/Usynlig

http://www.denene.no/


Referanser

Øverlien, C. (2010). Barn som opplever vold i hjemmet. I Seksuelle og fysiske overgrep mot

barn og unge: Kunnskapsstatus (s.52-67). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og

traumatisk stress. Revidert, 2011.

http://www.nkvts.no/biblioteket/Publikasjoner/SeksuelleogFysiskeOvergrepmotBarn_

Kunnskapsstatus_revidert2011.pdf

http://www.nkvts.no/biblioteket/Publikasjoner/SeksuelleogFysiskeOvergrepmotBarn_


Ressurser på internett

Regionale ressurssentre om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging

www.rvts.no

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

www.nkvts.no

Nettbasert veileder om kjønnslemlestelse

http://www.nkvts.no/tema/Sider/Kjonnslemlestelse_veiledere.aspx

Alternativ til vold (ATV)

atv-stiftelsen.no

Senter for krisepsykologi

www.krisepsyk.no

http://www.rvts.no/

http://www.nkvts.no/

http://www.nkvts.no/tema/Sider/Kjonnslemlestelse_veiledere.aspx

http://atv-stiftelsen.no/

http://www.krisepsyk.no/


Ressurser på internett

Nasjonalt bibliotek for barne- og familievern

http://www.nbbf.no/BUF/rss/Portal.php

Håndbok for helsepersonell ved mistanke om fysisk barnemishandling

http://www.nkvts.no/sites/Barnemishandling/Pages/index.aspx

Eksempel på fagprosedyrer for å avdekke vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep mot

barn

www.fagprosedyrer.no (søk øverst i høyre hjørne på «barn»)

Nasjonalt kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

http://www.imdi.no/no/Tvangsekteskap/Kompetanseteam-mot-tvangsekteskap/

Veileder for utarbeidelse av kommunal handlingsplan mot vold

https://www.nkvts.no/sites/komplan/Sider/default.aspx

http://www.nbbf.no/BUF/rss/Portal.php

http://www.nkvts.no/sites/Barnemishandling/Pages/index.aspx

http://www.fagprosedyrer.no/

http://www.imdi.no/no/Tvangsekteskap/Kompetanseteam-mot-tvangsekteskap/

https://www.nkvts.no/sites/komplan/Sider/default.aspx