Sinnemestring 1

Dagens tema Vold i samliv og sinnemestring for utøver.

Stig Jarwson Psykiatrisk sykepleier

Veileder i kognitiv terapiMaster NTNU / Sosialt arbeid 2010

Prosjektleder Sinnemestring St.Olavs avd Brøset Kompetansesenter

Dagens tema

• Forekomsten av vold i samliv• Ulike former for vold• Hva karakteriserer menn / kvinner som slår.• Risikofaktorer for vold i samliv / Barn• Sinnemestring / vold og kognitiv behandling

911

Sinnemestring 2

http://youtu.be/ryLBCu097ns

Gunnars beskrivelse

Fra boka ”Sinna Mann” av Gro Dahle og Svein Nyhus

Sinnemestring 3

Generelt om vold

• Vold er forbudt ved norsk lov• Vold er skadelig• Vold i nære relasjoner er et folkehelseproblem ( WH O)

• Mellom 133 og 275 millioner barn over hele verden e r vitne til vold i hjemmet ( FN)

Historie

• Vold har i allmennhet vært normalisert• Vold har derfor vært usynliggjort som problem• Vold har derfor ikke inngått i fagutdanninger og

utdanningsprogram

Forekomst

• Vanskelig å måle• Spørsmål av sensitiv og tabuisert tema kan oppleves

og rapporteres forskjellig• Ingen nasjonale omfangsstudier på hvor mange barn

som opplevde vold i hjemmet før 2007• Mossige og Stefansen undersøkte 67 videregående

skoler i landet• 7 % har opplevd partnervold mot mor, 2 % rapportert e

grov vold• 2 % opplevde vold mot far

Sinnemestring 4

Forekomst

• Svensk studie ( SOU 2001:72) viser at 10 %har sett pappa slå mamma, og at 5 % ofte gjør det.

• En amerikansk studie fra 2000 viser at av 1581 anmeldte voldssaker mot kvinner ( vold i nære relasjoner) fant forskerne at 95 % av barna hadde s ett volden

• Av disse barne hadde 75 % hatt en aktiv rolle i voldshendelsen ( Fusco & Fantuzzo, 2000 )

Vold i samliv

• ”Vold i familien ødelegger livet til flere mennesker enn alle genetiske

• sykdommer til sammen.”• ( British Medical Journal 1998)

• Norge: 21 % av alle kvinner utsettes for fysisk vol d i løpet av livet.

• 9.3 % av kvinner over 15 år utsatt for grov vold av nåværende eller

• tidligere kjæreste. (Haaland, Clausen & Schei. 2005)

Sinnemestring 5

Vold i familien

• Vold i familien er snarere en tilstand enn en handl ing.

• Det er viktig å forstå at barn observerer og påvi rkes av hele voldsmønsteret.

Vold i samliv• Tradisjonelt har vold vært en rettighet knyttet til

mannsrollen.• Fram til 1868 var det tillatt for en ektemann å fys isk

avstraffe sin kone, og fram til 1972 hadde foreldr e i Norge den samme rett i forhold til egne barn. Da va r fysiske overgrep akseptert og lovlige straffemetode r i vårt samfunn i forbindelse med barneoppdragelse.

• Før 1970 var nesten ingen opptatt av vold i nære relasjoner. Det var et ikke eksisterende problem

• Som det andre land i verden vedtok Norge i 1972 en lov som forbyr all bruk av fysisk vold mot barn. Det er i dag 17 land som har nedfelt dette i sitt lovverk.

• FN`s barnekonvensjon fastslår at frihet fra vold skal være en barnerettighet.

• To land har enda ikke underskrevet konvensjonen,

USA og Somalia

Sinnemestring 6

Partnervold med menn som ofre• Få studier• Tysk studie: 1 av 4 menn rapporterer å ha opplevd

fysisk vold fra kvinnelig partner i tidligere eller nåværende parforhold (Dissens & Berlin, 2004)

• Irsk studie; 4% av mennene hadde opplevd alvorlig fysisk vold fra partner (Watson & Parsons, 2005).

• Norsk selvrapport; 30% av kvinnene, og 27% av mennene rapporterer at de har rettet fysisk angrep på partner (Bendixen, 2005)

• Menn ber ikke om hjelp, umandig å være offer, dårli ge til å snakke om følelser (…. & Hjemdal, 2010)

• I ¾ av partnervolden var verken voldsutøver eller voldsutsatt påvirket av alkohol eller narkotika.

• Kvinner som hadde vært utsatt for incest hadde 25 ganger høyere risiko for å havne i gjentatte parforhold med vold.

• Kvinner som hadde vært vitne til fysisk vold mellom foreldrene, hadde høyere risiko for å havne i gjentatte parforhold med vold, enn kvinner som hadde vært utsatt for fysisk vold fra foreldrene.

• Å være mor gav ingen beskyttelse mot partnervold. Tvert imot, varte volden lengre dersom kvinnene hadde barn, selv etter at parforholdet var avsluttet. Fysisk vold ble betydelig redusert under svangerskap, psykisk vold noe redusert, mens seksuell vold var uendret.

Solveig Karin Bø Vatnar, 2009

•Hovedforskjellene mellom immigranter og etnisk norske partnervoldsutsatte kvinner var knyttet til psykososiale forskjeller og deres immigrasjonsstatus, ikke til ulikheter ved partnervolden.

•Barn av immigrantforeldre oftere vitne til partnervolden enn barn av etnisk norske foreldre.

Solveig Karin Bø Vatnar, 2009

Sinnemestring 7

Vold i nære relasjonerHvorfor er det viktig å ha fokus? Verdigrunnlag

• Fordi det virker• Likeverd mellom mennesker• Utøveren har ansvar for volden• Vold er farlig• Vold skaper avmakt, og forsøker å redusere avmakt• Vold i familien er vold mot barn• Vold er å bryte norsk lov• Vold er ikke blind

Voldens mange ansikter. • Far slår mor• Mor slår far• Mor og far slår barn• Barn og ungdom utsettes for vold og overgrep i elle r

utenfor familien• Barn og ungdom utsetter andre for vold og overgrep• Barn utsettes for kjønnslemlestelse• Ungdom utsettes for tvangsekteskap• Barn utsettes for menneskehandel• Kvinner og menn voldtas• Barn misbrukes i voksenkonflikter

Sinnemestring 8

Hva er vold?

• WHO (Verdens helseorganisasjon):

• Forsettlig bruk av, eller trussel om, fysisk makt e ller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, el ler en gruppe.

• For å regnes som vold må handlingen resultere i, el ler ha høy sannsynlighet for å resultere i død, fysisk eller psykisk skade, eller mangelfull utvikling.

Hva er vold?

• Council of Europe:

• «Enhver handling eller forsømmelse som undergraver livet, den fysiske eller psykologiske integriteten, eller friheten til annet familiemedlem, eller som alvorli g skader utviklingen av hans eller hennes personlighe t»

Sinnemestring 9

Hva er vold?

• Per Isdal (2000)

• Enhver handling rettet mot en annen person som -gjennom at den skader, smerter eller krenker - får d en personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutt e å gjøre noe den vil.

– Virksomme elementer: Skremmer, smerter, skader, krenker

– Hensikt: Påvirke andre til å gjøre mot sin vilje, e ller slutte å gjøre det de vil

Hva er vold?

• Isdal forts.• Volden er svært sjelden en isolert enkelthendelse,

men et mønster av ulike undertrykkende og dominerende former for atferd der den fysiske volde n bare er en liten del av et helhetsbilde

Familievoldens ulike undergrupper

• Fysisk vold

• Seksuell vold

• Materiell vold

• Psykisk vold

• Latent vold

Sinnemestring 10

Vold i parforhold

• Hovedskille mellom to ulike voldsformer (Johnson & Leone 2005)

• Common couple violence (episodisk partnervold)

• Intimate terrorism eller patriarkalsk terrorisme

Intim terrorisme

• Kjennetegnes av fysisk vold innbakt i et generelt mønster av kontroll

• Det er i hovedsak denne formen for vold som ligger til grunn for data fra kriminalstatistikk, krisesenter osv.

Sinnemestring 11

Episodisk partnervold

• Er i større grad knyttet til konflikter i parforhol det, og leder til mildere former for vold. Er sjeldnere alv orlig eller livstruende

• Er ikke knyttet til et generelt mønster av makt og kontroll

• Mye tyder på at det er denne formen for vold som bl ir registrert i de store befolkningsundersøkelsene

• En slik nyansering av vold er viktig for å kunne ut vikle et bedre tiltak og intervensjoner overfor de ulike typene av voldsutøvelse

To (tre) typer voldsutøvere

• 1. Situasjonsbestemt vold mellom par– Involvert i ”lavnivå” vold

– Ikke voldelig utenfor familien

– Samme psykologiske profil som menn (kvinner) i ikke-voldelige kontrollgrupper

(Holtzworth-Munroe, 1994; Thijssen & Ruiter, 2011)

)

To (tre) typer voldsutøvere

• 2. ”Intimate terrorists” (kvinnemishandling)– To typer: Den avhengige og den antisosiale

personlighetsforstyrrede:– Fellestrekk:

• Relativt høy frekvens av vold

• Mønster av kontrollerende atferd

• Impulsiv, forsvarer bruk av vold• Negativt syn på kvinner generelt

Sinnemestring 12

To (tre) typer voldsutøvere

• Den avhengige (borderline personlighet):– Sterk emosjonell avhengighet av partner

(besatt, desperat for å beholde henne)– Sjalu og kontrollerende

– Ikke spesielt voldelig utenfor familien

To (tre) typer voldsutøvere

• Den dyssosiale:– Skårer høyt på antisosial PF– Ikke avhengig eller sjalu – Voldelig både innenfor og utenfor familien– Kontroll ikke motivert av emosjonelt behov,

men fordi de har rett til det

Ulike forklaringsmodeller

• Ingen entydig og overordnet forklaring til partnerv old• Empirisk støtte for at vold i nære relasjoner har s itt

utspring i et komplekst samspill av• nevrobiologiske (Dutton), • interpersonlige (Jacobsen),• situasjonebetingede (Eckhardt) og • kulturelle (Archer) faktorer• På individnivå er voldsutøvelse assosiert med egne

erfaringer med vold under oppveksten, skam og traumer (Dutton)

Sinnemestring 13

Hvem er utøveren?

• Den mest alvorlige og skadelige volden i nære relasjoner utøves av menn- og fedre

• Volden opptrer ofte første gang under den første graviditeten og i årene når barne er små- og mest sårbare

( Henning Mohaupt – 2011 )Vold mot gravid partner- stor risiko for drap!

Kjennetegn på menn som utøver vold mot gravid partner

• Ingen enkelt- forklaring på hvorfor menn utøver vold generelt eller spesifikt mot gravide

• Et psykologisk mønster som ofte går igjen:• Fedre som er emosjonelt utrygge• Fedre som er avhengig av partner• Fedre som er sårbare for stress- emosjonelt ustabil• Fedre som lett opplever følelsen av sjalusi og

avvisning

• ( Per Øystein Steinsvåg)

Hvem er den utsatte?

• Store tverrkulturelle forskjeller• Generelle funn• Stor variasjon i ulike utvalg- mest voldsutsatthet i

sårbare populasjoner ( unge, lav inntekt, ugifte, rusvansker, psykiske vansker, kontakt med barnevern og politi, traumatiserte flyktninger.

• Men det kan være alvorlig vold i alle populasjoner.

• Stor variasjon i forskningstilnærming• BARNA ER ALLTID DEN MEST SÅRBARE DER DET

ER VOLD

Sinnemestring 14

SkamSkyld

Krenkelse Anger

ForsoningHoneymoon

BagatelliseringBenektning

GlemselPause, - som før

Ny voldTrigger

SpenningsøkingNoe skjer, for godt

til å være sant?

Barn som erfarer vold i familien• Barn som blir utsatt for vold• Barn som er vitne til vold• Jo yngre barna er , jo mer skadelig kan det være• Redde barn• Utrygge barn• Desorganiserte barn• Ansvarsfulle barn• Utaggerende barn• Stille barn

Familievold Kristiansand

• Bilde 38 – 51

• Stresshormon som påvirker allerede fra fosterstadie t.( Cortisol)

• Hemmer normal utvikling av hjernen

Sinnemestring 15

Når utløses meldeplikten

• Å leve i et voldsforhold er ikke forenelig med det å ha barn

• Plikt til å melde til barnevernet ved bekymring• Plikt til å melde til politiet dersom en vet at det

forekommer vold ( Avvergelsesplikten )• Det er en samfunnsplikt å melde i fra• Taushetsplikt – opplysningsplikt• En kan ikke skjule seg bak taushetspilkten dersom

det er mistanke om vold.

Barneloven §30

Barnelovens § 48

Sinnemestring 16

Barnekonvensjon overordnet norsk lov

Vold uforenelig med det å ha barn

• Omsorgsevnen svekkes• Tilknytning• Utrygghet som normaltilstand• Grenser svekkes- flyttes• Farlighetsvurderinger forsvinner• Tilpassning overtar.

• Traumatiserte kvinner > 6 mnd før gjenvunnet omsorgsevne.( RVTS sør )

Sinnemestring 17

Hvorfor ingen snakker?

• Hjernen jobber på høygir når politiet eller andre kommer på døren

• ”Sier jeg noe nå, slår han meg igjen”• ”Forteller jeg alt lar han det gå utover barna”• ”Om jeg flytter fra han vil jeg ikke lenger kunne

beskytte barna mine”• ”Om jeg sier noe kommer barnevernet til å ta barna

mine fra meg også”

Sentrale dilemma for hjelperne

• Avdekke oppdage• Gripe inn• Hva skal vi tro? Hva er sant?• Holde fast på ” historien om volden”• Kommer foreldre til å endre atferd, slutte å slå?• Når er barne trygge?• Trygghet og behandling

Avdekke

• Barrierer og terskler hos hjelper og utsatt

• Motvilje mot å spørre• Motvilje mot å fortelle

• Hvem har ansvar for kommunikasjonen?• «Det var ingen som spurte?

Sinnemestring 18

Hjelperen

• Ønsker ikke svaret - Den skjulte virkelighet• Mer å gjøre- Selektiv oppmerksomhet• Vet ikke hva en skal gjøre- Handlingslammelse• Vondt tema- Sensitivt tema• Voldstema i eget liv• Farlig å spørre• Feighet hos hjelper• Tabu• Skam

Hvordan spørre om vold

• Tilrettelagte forhold• Våre initiativ• Standardiserte spørsmål• Spør direkte / konkret

• Abuse index• Abuse Assesment screen ( Håndbok for familievernet)

• Care > Risiko for at barn utsettes for vold .

Hva er sikkerhetsarbeid

Sinnemestring 19

Sikkerhetsarbeid er ikke

Linker

• www.sinnemestring.no• www.atv-stiftelsen.no• www.krisepsyk.no• www.nkvts.no• www.rvts.no/sor• www.isiv.no

Sinnemestring

Poliklinisk behandlingstilbud og forskningsprosjekt etabl. 1998 ved St.Olavs Brøset Regional sikkerhetsavdeling og kompetansesenter.

www.sinnemestring.no

www.kognitiv.no

Sinnemestring 20

Behandlingstilbud; Vold i nære relasjoner Kriminalomsorgen

Henvisninger

- Sinnemestringen v/ Brøset er et poliklinisk behandlingstilbud, og krever derfor henvisning fra fastlege, evt fra spesialisthelsetjenesten ( 2.linje).

- Henvisningen må beskrive voldshistorie/ voldens omfang.- Har klienten en kjent psykisk lidelse?- Dette er et frivillig beh. tilbud, og klienten må ha en viss grad av motivasjon.

- Fysisk og/ eller Psykisk vold er kriterier for å komme inn igruppebehandlingen ( ikke nødv. Patologi-)

Hva er sinne – Hva er vold?

• Sinne er en grunnleggende følelse•Nødvendig og viktig. Hjelper oss til å beskytte oss selv

• Vold er handling• Utagering av sinne, frustrasjon og avmakt. Skadelig for andre, ulovlig.

Sinnemestring 21

•Innenfor diagnosene for psykiske lidelser, kan sinne og vold som symptomer forekomme både innen alvorlige tilstander som schizofreni og paranoide lidelser, personlighetsforstyrrelser og atferdsforstyrrelser. Når det gjelder personlighetsforstyrrelser (F60), er aggresjonsutbrudd og voldshandlinger beskrevet som kjennetegn både ved F60.2 Dyssosial og F60.3 Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse (ICD -10).

Diagnoser ; sinne / vold, ( sinne egen diagnose?)

Diagnoser ; sinne / vold

• I følge Novaco (2010), kan sinne være et symptom som viser seg i mange psykiske lidelser og ikke minst i forhold til traumer, som ved posttraumatisk stresslidelse(PTSD).

Diagnosene F 90-92-93 Oppmerksomhetsvansker og atferdsvansker, beskriver bl.a aggresjon som ett av kriteriene. Ved ADHD(attention deficit hyperactivity disorder), som er en av underdiagnosene i denne diagnosegruppa, er evne til å styre impulser ift handling og reaksjoner ofte et problem (Thomsen & Damm, 2007)

Diagnose personlighet•Partner Violence (1998 s.19) beskrives bl.a ”emosjonell avhengighet, usikkerhet, lav selvtillit og empati, lav impulskontroll og svekkede sosiale ferdigheter” som slike personlighetstrekk ( Gondolf 1998, Holtzworth- Munroe1992).

• Shupe m.fl.(1987), antyder en sammenheng mellom voldsutøvers kontrollerende atferd og deres følelser av avhengighet og hjelpesløshet som stammer fra at de selv har vært utsatt fra overgrep i barndommen. ( ACE – Adverse Childhood Experiences- studien 2005; skadet barndom bombe i hjernen)

Sinnemestring 22

Kartlegging v Brøset

• Registreringsskjema ; fysisk , psykisk, seksuell og materiell (Violence Questionnaire- fylles ut på 2. individualsamtale)

• Grunnleggende leveregler (Young Schema Questionnaire short form- fylles ut hjemme)

• Beck Depression Inventory (fylles ut hjemme)

Eksklusjonskriterier

• Rusmisbruk av en slik karakter at deltakeren ikke klarer å møte til behandling rusfri

• Norskkunnskaper av en slik art at deltakelse i gruppesamtale umuliggjøres

• Aktiv psykose

Behandlingsmåte

• 3 individuelle samtaler

• Gruppebehandling, 6-8 menn/ kvinner i gruppene

• To timer ukentlig i 15 uker

• Ettervernsgruppe møtes 1 dag pr. 6. uke

• To terapeuter, hovedsakelig en mann og en kvinne

Sinnemestring 23

Behandlingens målsetting• Innlæring av alternative mestringsmåter

• Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig

• Å gi en forståelse og opplevelse av at ansvaret for volden ligger hos voldsutøveren.

• Å gi innsikt i, og lære voldsutøverne hvordan deres ”automatiske” tanker og leveregler styrer deres situasjonsforståelse og fremmer vold

Den kognitive grunnmodell

FYSISKE

EMOSJONER

KOGNITIV

ADFERD

Et samspill som gir ulike muligheter til forandring

1. De tankene vi gjør oss om hendelsene,styrer følel sene, ikke bare hendelsen i seg selv.

2. Endringer i tankene kan føre til endring i følels e3. Målsetting: Hvilke tanker er det som hemmer eller fremmer

mestring, tilpassning eller endring.

Modell for mestring ( Registrering-neg.tanke skjem a)A- B- C MODELLEN

A. Hendelsen ( Forventning ?)B. Opplevelse av situasjonen ( tanker,forklaringer / tolkning)C. Konsekvensene av din tolkning (følelser, handling er,neg.tanke)D. Revurdering, se på alternative tolkninger.E. Se på ” automatiske” tanker, og sammenhengen med følelsene.

Sinnemestring 24

ACTIONAtferd Det som skjer

BELIEFTolkningHvordan vil jeg tenke om det?

CONSEQUENCEKonsekvens Hva kan bli resultatet?

De andre ser på meg Tanke ; ” De synes jeg ser rar ut”Kropp; vondt i magen, svette , hjertebank.Følelse: Føler meg dum , redd

Klarer ikke si noe

Du våkner av lyd fra stue

Tanke1. Det er en tyv

Følelse? Hva gjør du?

2. Det er vinden

TID

KONTROLL

1

2

3

Beskjed om festAndre menn tilstede

Menn ser på kjæresten

Kjæreste blir en annen ut for å ta en røyk

Er jeg bra nok?

De har lyst på henne

Hun er flørter og tror hun lurer meg

AGGRESJON

Sinnemestring 25

Eksempel: Praksis på flip-over:

Situasjon Tanke Følelse Adferd RevurderingA vil ikke prate med meg etter bytur(ringer venninne)A hadde danset med felles venn

“Mitt ømmeste punkt er dama”“Hun er nærmere venn enn meg”“A synes det er noe galt med meg”“Jeg er ikke bra nok”Så meg selv i faderen

SåretSint 100 % i 5 minutterLei meg, tungt.Beg. å gråte

Voldelig:Kaster henne ut i undertøyet-klyper-holder henne nede-”du er ei hore”

Jeg har gjort noe dumtHun er redd jeg skal slå“Jeg vil ikke være sånn”

Eksempel:Grunnleggende leveregel: “Jeg er mindre verd/andres meninger er bedre”Sekundær leveregel: “Hvis jeg ikke sier noe bra nok blir jeg avvist”Kompenserende strategi: “Jeg må kunne svare på alt, ikke vise usikkerhet”

Å lære på flere nivå

• GRUPPEPROSESSEN • Sosial ferdighetstrening, empati, kritikk ,ærlige

tilbakemeldinger• Åpner opp for egne følelser , og holdninger til and re

(konsekvenser)• Å stå til ansvar for gruppa, ved voldsutøvelse, og ved

positiv mestring.

• INDIVIDUAL BEH. I GRUPPE• Øker nivået av åpenhet og likeverd , hindrer

manipulering, terapeuten må balansere ”kritikk ” og konstruktivt fokus.

Arbeidet med volden kan deles i tre:• Førstehjelpsfasen:- Arbeide med kognitive verktøy: sinneskjema, sinnes irkelen- Identifisere risikosituasjoner

• Mellomfasen:- Grundig gjennomgang av egen volds episode- Lære om egen sårbarhet og negative automatiske tan ker- Omfokuseringsteknikker

• Vedlikeholdsfasen ( Ny mestrings strategi ):- Negative antakelser/leveregler som utløses i samspi ll med andre- Sårbare kjerneskjema- Beskyttende mestringsskjema/ strategier (kompenser ende)

Sinnemestring med kognitiv terapi

Sinnemestring 26

SituasjonBeskriv1.Aktuell hendelse som vekker en ubehagelig følelse,eller2.Tankerekke,dag-drømmer, eller minner som vekker ubehagelig følelse.3. Ubehagelige fysiske symptomer

Automatisk Tanke /r1. Skriv ned automatiske tanke( r)Som dukket opp like før følelsen ( e)2. Skriv ned hvor mye du tror på tanken (e )Fra 0 – 100 %

Følelse( r)1. Spesifiser trist,engstelig, sint etc.2.Angi styrken på følelsen fra0 – 100 %

Revurdering1.Skriv ned en alternativ og mer realistisk tolkning av situasjonen.2. Angi hvor mye du tror på den alternative tolkningenFra 0 – 100 %

Utfall1. Angi hvor mye dutror på den automatiske tanken nå, fra 0- 100%2. Navngi og angi styrken på følelsen du sitter igjen med nå,Fra 0 – 100 %

Registrering av negative tankerInstruksjon: Når du merker en forverring i humøret ditt, så spør deg selv,”Hvilke tanker dukker opp akkurat nå?” Skriv så ned tanken eller forestillingen så snart du kan i Automatiske Tanke Kolonnen.

Spørsmål som kan hjelpe deg til å vurdere situasjonen ( 1) Hva tyder på at denne tanken er sann? Ikke sann?( 2) Finnes det en alternativ forklaring? (3) Hva er det verste som kan skje? Overlever jeg det? Hva er det beste som kan skje? Hva er det mest realistiske utfallet?( 4 )Hva skal jeg gjøre med det? ( 5 ) Hvilke konsekvenser har det at jeg tror på denne automatiske tanken? Hva kunne skje hvis jeg begynte å tenke annerledes? ( 6) Hvis__________( en venns navn) var i denne situasjonen og tenkte det samme som meg, hva ville jeg si til han /henne?

Sinnemestring med kognitiv terapi• Leveregler:

– Utvikler seg fra barndommen av og danner et mønster for livsløpet

– Styrer vår tenkemåte, følelser, handlinger og hvord an vi forholder oss til andre

• Negative leveregler gjør oss sårbare og kan utløse sterke følelser som sinne, skam og angst selv om situasjon en tilsier noe annet

• Negative leveregler som kan vise seg ved sinne er:– Jeg blir alltid avvist og forlatt– Jeg blir utnyttet og misbrukt – Ingen bryr seg om meg eller forstår hvordan jeg har det– Jeg er ikke bra nok– Jeg er mislykket

.

Sinnemestring 27

Tanke Følelse

Revurdering

NY START 2013

Prøve å bo sammen

Prøve å vise meg fra min beste side

Er hun nok glad i meg?Hun liker meg ikke!

Hun vil forlate meg.

Hun lurer meg, for at jeg skal få svi!

Engstelse for å miste henne.

SINNE( skjuler min dårlige selv følelse)

Så du mener at hun ikke kjenner deg etter 8 år?

Hvorfor vil hun være sammen med deg?

Hva om hun liker den ” nakne” AX

Hvor sikker er du på at hun lurer deg?

Hvor mye blir du styrt av leveregelen?

Hva om hun faktisk er glad i deg?

” Tror at hun liker meg 60%”

Hvis hun ser hvem jeg er forlater hun meg 100%Strategi: Hvor mye drittsekk må jeg være for at hun skal forlate meg?Bedre at hun går fra meg når jeg gjør noe galt.

Jeg er ikke verdt noe ( ikke verdt å elske)

RCT (2006)

• Behandlingsgruppe sammenliknet med venteliste kontrollgruppe. 37 menn randomisert i 2 grupper.

• 72,7 % av kontrollgruppa var fortsatt fysisk voldelige ved oppstart behandling, sammenliknet med behandlingsgruppa, hvor 13,3 % rapporterte fortsatt bruk av fysisk vold etter behandling (Fiscer’s exact test P=,004)

(Palmstierna, Haugan, Jarwson, Rasmussen, Nøttestad ,2011)

0

20

40

60

80

100

120

1.reg 2.reg

behandl. Grkontroll

( basert på 71 menn, som har deltatt på kurset) Re f: Jarwson. S , Masteroppg. 2010

� 4 – 7 år etter sinnemestringskurset har 70 % ingen bruk av fysisk vold, 16 % bruker mindre vold og uendret 13 %.

� For den psykiske volden har dette opphørt hos 60% , mens 28 % har redusert og 12% er uendret.

� 40% svarer at de selv har vært vitne til vold, eller selv har blitt utsatt for overgrep som barn.

� 50% svarer at de har blitt utsatt for mobbing i oppveksten.

� 90 % innser at de trenger hjelp for sitt sinne / voldsproblem.

� 4 -7 år etter kurset svarer 7 av 10 at de fortsatt kjenner på sinnefølelsen, men at de har lært å kontrollere sitt sinne.

� 60% sier at de har unngått å bruke vold i situasjoner hvor de tidligere brukte vold.

� Mennene bruker i stor grad verktøyene (sinnesirkel, kroppssymptomer, negative tanker og leveregler).

� 62.9 % lever fortsatt med den samme partneren 4 – 7 år etter kurset.

Sinnemestring 28

Ulike manualer for Brøset- Modellen

• Relasjonsvold• Kriminalomsorgen ( akkreditert 2009)• Ungdomsmanualen• EVO – Flerkulturelt undervisningsopplegg

• ” Brøset modellen for innlagte pasienter”

• www.sinnemestring.no