· Web viewMatopedia - Teoribok (s. 2-184) - 8.-10. trinn - Bokmål - MatPrat - Opplysningskontoret for egg og kjøtt - 7739w. MatPrat - Opplysningskontoret for egg og kjøtt 2017

Matopedia - Teoribok (s. 2-184) - 8.-10. trinn - Bokmål - MatPrat - Opplysningskontoret for egg og kjøtt - 7739w

MatPrat - Opplysningskontoret for egg og kjøtt 2017 - 1. utgave - ISBN: 978-82-993402-3-6

Denne boka er tilrettelagt for synshemmede. Ifølge lov om opphavsrett kan den ikke brukes av andre. Kopiering er kun tillatt til eget bruk. Brudd på disse avtalevilkårene, som ulovlig kopiering eller medvirkning til slik ulovlig kopiering, kan medføre ansvar etter åndsverkloven. Oslo 2018, Statped læringsressurser og teknologiutvikling.

Innhold:xxx1 Merknadxxx1 Forordxxx1 Digitalt papirxxx1 Leksjon 1: Kjøkkenet som arbeidsplassxxx2 Hvilke grunnregler bør vi ha på kjøkkenet?xxx2 Spørsmålxxx2 Oppdragxxx2 Forslag til oppskrifterxxx1 Leksjon 2+3: Mat for glede og god helsexxx2 Er det ikke nok å bare få i seg mat og bli mett?xxx2 Spørsmålxxx2 Oppdragxxx2 Forslag til oppskrifterxxx1 Leksjon 4: Kjøkkenhygienexxx2 Er det så viktig med god hygiene, så lenge maten smaker godt?xxx2 Eksperiment 1xxx2 Eksperiment 2xxx2 Forslag til oppskrifterxxx1 Leksjon 5: Måltid og måltidsrytmexxx2 Hvorfor er det så viktig med en jevn måltidsrytme?xxx2 Oppdragxxx2 Spørsmålxxx2 Forslag til oppskrifterxxx1 Leksjon 6+7: Mat og energixxx2 Er du i energibalanse?xxx2 Spørsmålxxx2 Oppdragxxx2 Forslag til oppskrifterxxx1 Leksjon 8+9: Bærekraftig mat og matproduksjonxxx2 Hva er bærekraftig matproduksjon?xxx2 Spørsmålxxx2 Oppdragxxx2 Forslag til oppskrifterxxx1 Leksjon 10: Korn, mel og bakingxxx2 Hvordan baker vi et sunt, grovt brød?xxx2 Eksperiment: Lag en glutenbolle.xxx2 Spørsmål

xxx2 Oppdragxxx2 Forslag til oppskrifterxxx1 Leksjon 11: Hva inneholder maten?xxx2 Hvordan kan vi vite hva maten inneholder?xxx2 Spørsmålxxx2 Oppdragxxx2 Forslag til oppskrifterxxx1 Leksjon 12: Mat og holdbarhetxxx2 Hvor lenge holder maten seg?xxx2 Oppdragxxx2 Spørsmålxxx2 Forslag til oppskrifterxxx1 Leksjon 13: God mat av resterxxx2 Hvordan kan restemat ha noe med miljøet å gjøre?xxx2 Spørsmålxxx2 Oppdragxxx2 Forslag til oppskrifterxxx1 Leksjon 14: Mat som tradisjonsbærerxxx2 På hvilken måte utvikler tradisjoner seg?xxx2 Spørsmålxxx2 Oppdragxxx2 Forslag til oppskrifterxxx1 Leksjon 15+16: Å arrangere festxxx2 Hva er det viktigste å huske på når du skal arrangere en fest?xxx2 Spørsmålxxx2 Oppdragxxx2 Forslag til oppskrifterxxx1 Leksjon 17: Norsk tradisjonsmatxxx2 Hvordan har matvaner og innkjøpsvaner endret seg i takt med

den økonomiske utviklingen i landet vårt?xxx2 Spørsmålxxx2 Oppdragxxx2 Forslag til oppskrifterxxx1 Leksjon 18: Mat og kulturxxx2 Hvordan har maten og måten vi lager den på, utviklet seg

gjennom hvordan vi lever?xxx2 Spørsmålxxx2 Oppdragxxx2 Forslag til oppskrifterxxx1 Leksjon 19: Maten i verden og matregler i ulike religionerxxx2 Har vi snart smakt på all verdens mat?xxx2 Mat i ulike verdensdeler og landxxx2 Spørsmålxxx2 Oppdragxxx2 Forslag til oppskrifterxxx1 Leksjon 20: Mat og identitetxxx2 Er det vi spiser og drikker, en del av identiteten vår?xxx2 Spørsmålxxx2 Oppdrag

xxx2 Forslag til oppskrifterxxx1 Leksjon 21: Samisk mat og mattradisjonxxx2 Hva er karakteristisk for tradisjonell samisk mat?xxx2 Spørsmålxxx2 Oppdragxxx2 Forslag til oppskrifterxxx1 Leksjon 22: Ut på tur ...xxx2 Hva kan vi lage på et bål?xxx2 Oppdragxxx2 Forslag til oppskrifterxxx1 Leksjon 23: Mat fra landbruketxxx2 Tenker vi over hvor maten blir til?xxx2 Spørsmålxxx2 Oppdragxxx2 Forslag til oppskrifterxxx1 Leksjon 24: Mat fra havetxxx2 Hvordan renser vi fisk, egentlig?xxx2 Spørsmålxxx2 Forslag til oppskrifterxxx2 Oppdragxxx1 Leksjon 25: Dyrevelferdxxx2 Hva er god dyrevelferd?xxx2 Spørsmålxxx2 Oppdragxxx2 Forslag til oppskrifterxxx1 Leksjon 26: Mat, sesonger og årstiderxxx2 Hva vil det si å spise mat i sesong?xxx2 Spørsmålxxx2 Oppdragxxx2 Forslag til oppskrifterxxx1 Leksjon 27: Smakssansenxxx2 Er smak medfødt?xxx2 Spørsmålxxx2 Oppdragxxx2 Forslag til oppskrifterxxx1 Leksjon 28: Mattrygghetxxx2 Hvordan kan vi forhindre matsmitte?xxx2 Oppdragxxx2 Spørsmålxxx2 Forslag til oppskrifterxxx1 Leksjon 29 + 30: Entreprenørskap - Utvikling av eget produktxxx2 Hva om du kunne lage et helt nytt lunsjprodukt?xxx2 Del 1: entreprenørskap - planleggingsfasenxxx2 Spørsmålxxx2 Del 2: Entreprenørskap - gjennomføringsfasenxxx2 Oppdragxxx2 Spørsmålxxx2 Forslag til oppskrifterxxx1 Prøve!

xxx2 Hva du vurderes på i prøvenxxx1 Leksjon 31: Mat og helse videre i livetxxx2 Er du klar til å ta kjøkkenet i bruk for alvor?xxx2 Spørsmålxxx2 Oppdragxxx2 Forslag til oppskrifterxxx1 Fordypning: Vitaminer og mineralerxxx1 Bakterievekstxxx1 Stikkordregisterxxx1 Informasjon fra originalbokaxxx2 Baksidexxx2 Utdrag fra kolofonen

xxx1 MerknadTilrettelegging:-- Innhold fra originalboka er utelatt, siden den inneholder færre nivåer

enn innholdsfortegnelsen med hyperkoblinger i begynnelsen av filen.

-- xxx innleder overskrifter. Overskriftsnivået vises med tall: xxx1, xxx2 osv. Overskrifter på nivå 3 og 4 er ikke tatt med i innholdsfortegnelsen.

-- Sidetallet innledes med --- -- {{}} Doble klammeparenteser står rundt kommentarer og

opplysninger om layout eller spesielle elementer på siden. -- Uthevingstegnet er slik: _

Eksempel: _Denne setningen er uthevet._ -- Flesteparten av bildeforklaringene er utelatt, men alle bildetekstene

er tatt med og figurene er forklart.-- Stikkordregister og utdrag fra tittelbladet finner du til slutt i denne

filen. -- Filformat: Word 2016, kompatibilitetsmodus

_Spesielle tegn:_* multiplikasjonstegn\ Tegn for nedre indeks, f.eks. vitamin B\12-> Pil mot høyreô o med cirkumfleks, hatt over bokstaven. Skrives med Alt+0244 eller Shift+¨, o

_Samiske bokstaver:_đ d med strek. Skrives med Alt+0273á a med akutt-tegn. Skrives med Alt+0225

--- 2 til 184{{Kolofon. Et utdrag av denne finner du bakerst i filen.}}

--- 3 til 184xxx1 Forord

Matopedia gis ut av MatPrat - Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK). OEK er fullfinansiert av norske bønder og har som formål å jobbe for økt omsetning av egg og kjøtt som produseres i Norge, og økt verdiskaping for disse råvarene. Vi har utviklet dette læreverket fordi vi mener at mat og helse er et særdeles viktig fag i grunnskolen, men dessverre et fag som vies liten plass - målt både i timetall og i ressurser. Vi håper at Matopedia vil være et godt bidrag til å utdanne nye generasjoner av interesserte og informerte matfolk. Uten grunnleggende kompetanse om mat og matlaging er man dårlig rustet til å ta ansvar for eget liv med tanke på å planlegge, lage og spise trygg, velsmakende og næringsriktig mat. Innholdet i bøkene er i tråd med de offisielle føringene fra norske helsemyndigheter. Mange har bidratt i arbeidet med disse bøkene. Blant annet har vi fått verdifulle råd og innspill i prosessen fra en ekstern referansegruppe bestående av lederen av Landslaget for mat og helse i skolen, Inger Lise Fevang Jensen, og klinisk ernæringsfysiolog Vegard Lysne. Høgskolelektor Bodil Nordjore har gitt gode innspill til leksjoner som omhandler norsk matkultur og tradisjonsmat. Animalia har bidratt i utviklingen av innhold om dyrevelferd, bærekraft, kjøkkenhygiene og mattrygghet. Leksjonen om smakssansen er kvalitetssikret av avdeling for sensorikk, forbruker og innovasjon ved Nofima. Leksjonen om samisk mat og mattradisjon er gjennomgått av Markedsutvalget for reinkjøtt. Opplysningskontoret for brød og korn har bidratt i utviklingen av leksjonen om korn, mel og baking. Opplysningskontoret for meieriprodukter og Opplysningskontoret for frukt og grønt har også bidratt i prosessen. Deres hjelp har vært uvurderlig, og vi takker hver og én av dere for alle deres gode innspill!

--- 4 til 184{{Innhold fra originalboka: utelatt}}

--- 5 til 184xxx1 Digitalt papir{{Her er en opplysning om den trykte originalboka:}}

I denne boka er det benyttet såkalt digitalt papir. Det betyr at det på enkelte sider finnes videoer som kan spilles av når man bruker appen _Matopedia_. For å spille av videoene må man åpne appen på mobiltelefonen og holde telefonen over bildene på de merkede sidene. Det er gratis å laste ned appen. Sider med videoer er merket med dette symbolet. {{I leselistboka er symbolet erstattet med {{Side med video}}.}}

--- 6 til 184{{Bildeside}}

--- 7 til 184

xxx1 Leksjon 1: Kjøkkenet som arbeidsplassxxx2 Hvilke grunnregler bør vi ha på kjøkkenet?_Velkommen til skolekjøkkenet! Her skal du lære å lage god, sunn og spennende mat. Du skal lære å håndtere kjøkkenredskaper og erfare hvordan man jobber sammen på en god måte. Kjøkkenet er som et verksted, og det er nødvendig å ha noen kjøreregler når flere skal jobbe sammen. Maten skal være trygg å spise, og derfor er det viktig å lære om kjøkkenhygiene._

xxx3 Hygiene - er det så viktig, da?Bakterier og andre mikroorganismer er så små at vi ikke kan se dem. De finnes overalt rundt oss og på oss. De fleste av dem er helt ufarlige, men noen av dem kan gjøre oss syke. Hvis disse er i mat, kan de ødelegge maten, og vi kan altså bli syke hvis vi spiser den. Noen ganger kan vi se eller lukte at maten ikke er spiselig lenger, for eksempel om den har blitt muggen eller har fått en ubehagelig lukt. Andre ganger er det ikke mulig å se at maten er ødelagt. Når vi jobber på kjøkkenet, er det derfor viktig med god hygiene. Den aller vanligste måten å spre bakterier på er med hendene. Ved å være nøye med håndvasken bidrar du til å holde maten trygg.

xxx3 Samarbeid - nøkkelen til et vellykket måltidPå skolekjøkkenet deles dere inn i grupper. Ofte er oppgavene fordelt på enere, toere, treere og firere, og så går disse rollene på rundgang mellom personene i den enkelte gruppen. Alle har ansvar for å vite hva som er deres arbeidsoppgaver. Og alle i gruppen er like viktige for at oppgavene skal bli løst og resultatet skal bli bra. Om du er ferdig med dine egne arbeidsoppgaver, er det sikkert en av de andre på gruppen som blir glad for å få hjelp.

--- 8 til 184{{Ramme:}}xxx3 Hygieneregler på kjøkkenet_Vask alltid hendene grundig når du skal lage mat!_Ta av deg ringer, klokker og armbånd. Dersom du har langt hår, så sett det opp i en strikk før du vasker deg. Husk å vaske tomlene og oversiden av hendene godt. Bruk minst 45 sekunder.

_Bruk rene redskaper!_Vask kniver, skjærebrett og andre redskaper godt og ofte, og hold benken ren når du lager mat. Bytt kjøkkenredskaper mellom forskjellige råvarer, for eksempel mellom kjøtt og grønnsaker, rå og behandlet mat. Vask hendene også.

_Bruk en ren klut!_Kjøkkenkluten kan være en bakteriebombe om den ikke blir vasket. Du bør bytte kjøkkenklut minst annenhver dag. Husk å skylle den nøye hver gang du har brukt den, og vri den opp før du henger den til tørk. Ikke bruk samme klut på benken som på gulvet. Om du baker, må du

koste benken ren for mel før du tørker av med en våt klut, hvis ikke blir det klinete. Bruk gjerne tørkepapir istedenfor klut.

_Bruk et rent forkle og rene grytekluter!_Oppbevar forkleet i en pose når det ikke brukes, slik at det holder seg rent, og vask det mellom hver gang. Husk også å ta av deg forkleet når du går på toalettet.

_Pass på håret!_Mat i håret er nesten like ekkelt som hår i maten. Bruk hårstrikk, tørkle eller kokkelue.

_Bruk en ren skje når du skal smake!_Ikke bruk fingeren, men legg det du skal smake på, i en skje.

_Ikke lag mat om du er syk!_Det er ikke nok å vaske seg på hendene for å unngå at andre blir smittet.

_Ta oppvasken grundig!_Skrap av matrester og skyll godt med lunkent vann før du vasker opp. Bruk ordentlig varmt vann med oppvaskmiddel. Skyll deretter av såperester med varmt vann.

_Rens bakebollen grundig før vask!_Når du skal rengjøre bakebollen, må du fjerne så mye deig som mulig med en deigskrape og skylle godt med kaldt vann før du bruker oppvaskbørsten. Mel og vann blir som lim som fester seg til børsten.

_Sitt aldri på kjøkkenbenken!_Buksen din er ikke så ren som du tror.

_Ikke sett handleposen på benken når du kommer fra butikken!_Den har vært i kontakt med mange møkkete flater, slik som bakken, gulvet i bilen og disken i butikken.{{Ramme slutt}}

--- 9 til 184{{Ramme:}}xxx3 Kjøreregler på kjøkkenet1. Løp aldri på kjøkkenet! Gå rolig. Sklir eller snubler du, kan du lett

skade deg på noe varmt eller skarpt. 2. Vær forsiktig! Skarpe kniver og varme gryter og panner kan gjøre

skade på deg eller andre om du ikke er forsiktig. Bruk grytekluter hver gang du skal løfte noe varmt.

3. Velg riktige redskaper! Gjør deg kjent med de viktigste kjøkkenredskapene og hva de brukes til (se side 188 i kokeboka).

4. Hold det rent og ryddig! Øv deg på å rydde og vaske opp underveis. Det gjør det lettere å jobbe, og oppryddingen etter at dere har spist, går raskere.

{{Slutt}}

--- 10 til 184xxx3 Bordskikk - hva er det?Når vi skal spise et måltid sammen med andre, er det lurt å være enige om noen enkle regler for hvordan vi skal oppføre oss ved bordet. Dette kalles for bordskikk, og det gjelder også når dere skal spise maten dere har laget på skolekjøkkenet. Da blir måltidet mye hyggeligere. Bli enige om hvilke regler dere skal ha, og kos dere med maten. Du får lære mer om måltidet og måltidsrytmen i leksjon 5. Nå har du lært litt om kjøkkenhygiene, kjøreregler på kjøkkenet, bordskikk og hvorfor det er lurt å samarbeide, så nå er du klar til å begynne å lage mat. Husk at det er med matlaging som med alt annet - øvelse gjør mester. Lykke til!

xxx3 Smake, smake, smake!En av de morsomste oppgavene i forbindelse med matlaging er smakingen. Det er også en veldig viktig oppgave, for vi vil jo at maten skal smake godt før vi serverer den. Husk: Ikke dypp teskjeen i maten etter at du har hatt den i munnen. Om du har en liten asjett og en teskje på benken, kan du legge litt av maten på asjetten og smake med teskjeen - det er ikke så mye som skal til for å kjenne om noe mangler. Litt mer krydder, kanskje? Eller litt sukker?

xxx2 Spørsmål1. Drøft hvorfor det er nødvendig å ha god hygiene når vi jobber på

kjøkkenet. Hva kan konsekvensen bli om vi ikke følger reglene? 2. Hva er god bordskikk?

--- 11 til 184xxx2 OppdragJobb sammen i grupper og lag en plan for hvordan dere kan arbeide effektivt og hygienisk på kjøkkenet.

{{Ramme:}}xxx2 Forslag til oppskrifterOppskriftene finner du i kokebokaSconespinner s. 32Grønnsakssnacks med tre typer dipp s. 103

_Sconespinner_ er tynne brødpinner og er en enklere form for italienske grissini. For at brødpinnene skal bli helt tørre og sprø, bør de få tørke i ovnen en stund. Det går fint å spise dem med en gang de er ferdig stekt, men da er de litt myke inni.

Det er mange typer grønnsaker som smaker godt som snacks. Rå grønnsaker er bra som mellommåltid, og sammen med ulike dipper blir de supre som snacks. Det er ekstra stas å lage dippene selv. {{Ramme slutt}}


--- 13 til 184xxx1 Leksjon 2+3: Mat for glede og god helsexxx2 Er det ikke nok å bare få i seg mat og bli mett?_Hvorfor spiser vi egentlig? Fordi vi er sultne, og fordi mat er godt, vil nok noen svare. Mat er en kilde til energi og glede. Mat er også kilden til næringsstoffer, som kroppen vår trenger for å vokse og fungere som den skal. I denne leksjonen får du lære om næringsstoffene og de oppgavene disse har i kroppen. I tillegg får du lære om kostrådene fra Helsedirektoratet._

xxx3 Næringsstoffer i mat og drikkeDe stoffene kroppen vår trenger, og som vi får gjennom mat og drikke, kaller vi næringsstoffer. De er:

-- karbohydrater-- fett-- proteiner-- vitaminer-- mineraler og sporstoffer-- vann

Kroppen er bygd opp av celler. Hele livet må cellene byttes ut og erstattes med nye. Vi kaller det kroppens vedlikehold. Til det trenger vi næringsstoffer fra mat og drikke. Næringsstoffene er kroppens byggesteiner og vedlikeholdsmateriale. Hos barn og unge som vokser, dannes det stadig nye celler. Dette skjer i tillegg til vedlikeholdet av celler. Nydannelsen av celler kaller vi vekst. Vi trenger altså næringsstoffene til vekst i barne- og ungdomsårene og til vedlikehold hele livet.

--- 14 til 184Kroppen vår er en imponerende maskin. Hele tiden skjer det en masse naturlige kjemiske reaksjoner i kroppen. Vitaminer, mineraler og sporstoffer finnes i små mengder i maten vi spiser. Hver av dem har sine spesielle oppgaver i kroppen. De er derfor viktige for at kroppen vår skal fungere best mulig. Fordi vi trenger vann for å leve, regnes også vann med blant næringsstoffene. Over halvparten av kroppen består av vann. Det er vann inni cellene og mellom cellene. Blodet er vann med blodlegemer i. Vannets oppgave i kroppen er å løse opp andre stoffer i kroppen og å

transportere dem rundt til cellene. I tillegg har vannet en viktig funksjon i å regulere kroppstemperaturen. Sist, men ikke minst, får vi energi fra mat og drikke. Det er karbohydrater, fett og proteiner som gir energi. De kalles derfor energigivende næringsstoffer. I tillegg har disse næringsstoffene andre oppgaver i kroppen. Kroppen trenger energi for å holde liv i hver eneste celle. Den trenger energi til det indre arbeidet, slik at hjertet kan slå, lungene kan trekke inn luft, magen og tarmene kan elte og bearbeide maten, og så videre. Kroppen trenger også energi for at vi skal kunne bevege oss, og for å holde temperaturen på cirka 37°C. Det er ulikt innhold av næringsstoffer i forskjellig mat. Derfor er det viktig å spise variert.

{{Margtekst:}}_Visste du at ..._Næringsstoffene blir delt inn i to hovedgrupper ut fra om de gir energi eller ikke.

-- Energigivende: karbohydrater fett og proteiner -- Ikke-energigivende: vitaminer, mineraler, sporstoffer og vann {{Margtekst slutt}}

{{Figur: omgjort til liste:}}Figurtekst: På figuren ser du næringsstoffenes hovedoppgaver i kroppen.Forklaring:_Næringsstoffgruppe: Hovedoppgave_-- Karbohydrater, fett: Gir energi -- Proteiner: Byggemateriale -- Vitaminer, mineraler og sporstoffer: Hjelper kroppen å fungere

normalt -- Vann: Løser opp og transporterer stoffer {{Slutt}}

Energi måler vi i kilokalorier (kcal) eller kilojoule (kJ).1 kcal = 4,2 kJ1 gram karbohydrat gir 4 kcal1 gram protein gir 4 kcal1 gram fett gir 9 kcal

--- 15 til 184xxx3 Hvordan er maten sammensatt?Ulike matvarer har ofte svært forskjellig innhold av næringsstoffer. De fleste inneholder mye vann og en del karbohydrater, fett og proteiner. Mengdene varierer fra matvare til matvare. Bare en svært liten del av matvarenes vekt utgjøres av vitaminer, mineraler og sporstoffer. Likevel er også disse næringsstoffene livsviktige. Innholdet av næringsstoffer i en matvare kalles næringsinnholdet.

xxx3 KarbohydraterI det norske kostholdet kommer omtrent halvparten av energien fra karbohydrater. Karbohydrater er samlenavnet på en stor gruppe stoffer i mat og drikke. Det finnes tre typer: fiber, stivelse og sukker. Når stivelse og sukker fra mat og drikke fordøyes, blir det omdannet til blodsukker, eller glukose, som det også kalles. Glukose brukes som energi av alle cellene i kroppen. Fiber gir mindre eller ingen energi, men har andre funksjoner i kroppen.

-- _Fiber_ (kalles også kostfiber). Vi finner fiber i skallet på korn og i grønnsaker, frukt og bær. Fiber fungerer som fordøyelseskanalens "feiekost" og koster tarminnholdet raskere gjennom tarmene. Det gjør at vi ikke får forstoppelse.

-- _Stivelse._ Stivelse er en form for karbohydrater som vi bare finner i matvarer fra planteriket. Kornprodukter er en viktig kilde, og vi finner stivelse i den hvite melkjernen i kornet. Andre matvarer som inneholder mye stivelse, er poteter, ris, mais, erter, bønner og linser. Stivelse er viktig i kostholdet fordi det gir oss energi.

--- 16 til 184-- _Sukker._ Alle typer sukker smaker søtt. Du har kanskje hørt om

laktose (melkesukker) og fruktose (fruktsukker)? Dette er sukkertyper som finnes naturlig i melk og frukt. Melk og frukt inneholder også mange viktige næringsstoffer som er bra for kroppen. Vanlig hvitt eller brunt sukker er ulike former for raffinert sukker fra sukkerroer eller sukkerrør. Dette finner du ofte som en av ingrediensene i produkter som brus, godteri og kaker. Da kalles det tilsatt sukker.

Matvarer med mye tilsatt sukker bør vi ikke spise for mye av fordi slike matvarer som regel bidrar med lite av det som er nyttig for kroppen. Til hverdags bør vi velge matvarer med mye fiber og stivelse, som grove kornprodukter og grønnsaker. Disse matvarene gir i tillegg mange forskjellige vitaminer og mineraler.

{{Ramme (s. 15):}}_Vil du vite mer?_Næringsinnholdet i de vanligste matvarene finner du i Matvaretabellen og Kostholdsplanleggeren. Dette får du lære mer om i leksjon 6 og 7. {{Slutt}}

xxx3 FettFett i matvarer inneholder som regel en blanding av mange forskjellige fettsyrer. Når vi snakker om fett, deler vi det inn i to hovedgrupper:

-- _Mettet fett._ Matvarer med mye mettede fettsyrer er harde eller faste i kjøleskapet. Eksempler på matvarer som ofte inneholder mye mettet fett, er fete meieriprodukter, som rømme, fet ost og smør,

kjøttvarer med mye fett, som pølser og farser, samt sjokolade og kaker.

-- _Umettet fett._ Matvarer med mye umettede fettsyrer er ofte myke eller flytende i romtemperatur. Umettet fett deles inn i enumettet og flerumettet fett. Matvarer med enumettet fett er for eksempel olivenolje, rapsolje, avokado, nøtter og kylling. Flerumettet fett deles i omega-3 og omega-6. Omega-3 finner vi blant annet i fet fisk, som laks, ørret og makrell i tomat, i tran, valnøtter og linfrø. Omega-6 finner vi for eksempel i solsikkeolje, soyaolje, frø, nøtter og kornprodukter.

Fett er en viktig energikilde. Dessuten gir det maten god konsistens og smak. Fett har også mange viktige oppgaver i kroppen vår. Alle cellene i kroppen trenger fett. Noen vitaminer finnes bare naturlig i matvarer som inneholder fett.

--- 17 til 184I kroppen vår er fett et energilager, og det isolerer, så vi ikke fryser så lett. I tillegg beskytter det organene våre, slik at de ikke blir skadet hvis vi slår oss. Selv om kroppen vår klarer å lage de fleste fettsyrene selv, er det noen vi må få tilført gjennom maten vi spiser. Disse fettsyrene kalles essensielle, eller livsnødvendige, fettsyrer. Vi finner dem for eksempel i oljer og kornprodukter. Helsedirektoratet anbefaler at vi ikke spiser mye av matvarer med et høyt innhold av mettet fett. De anbefaler at vi velger olje og myk eller flytende margarin i matlagingen. Vi bør også spise fisk til middag to-tre ganger i uken.

{{Bilde (s. 17):}}Bildetekst: Matvarer med mye mettede fettsyrer er harde eller faste i kjøleskapet.Forklaring: En elev holder en tallerken med smør eller margarin. En annen holder en flaske matolje.{{Slutt}}

xxx3 ProteinerProteiner får vi både fra animalske matvarer (fra dyreriket) og vegetabilske matvarer (fra planteriket). Proteinene har en dobbel funksjon i kroppen, siden de er både byggemateriale og energikilde. Alle typer protein er bygd opp av aminosyrer. Det finnes tjue forskjellige aminosyrer, både i maten og i kroppen vår. Aminosyrene settes sammen til proteiner slik bokstaver settes sammen til ord. Proteinene inneholder gjerne flere tusen aminosyrer. Da er det lett å forstå at det finnes utrolig mange forskjellige proteiner. Av de tjue aminosyrene som vi får i oss gjennom proteiner i maten, er det bare åtte som er essensielle, eller livsnødvendige. Det betyr at kroppen ikke kan lage disse selv, og vi må derfor få dem i oss gjennom

maten. De andre aminosyrene kan kroppen produsere selv hvis det er nødvendig. De matvarene som har mest av de essensielle aminosyrene, har høyest proteinkvalitet. Matvarer som inneholder alle de essensielle aminosyrene, har det vi kaller for fullverdig protein. Vi finner fullverdig protein i kjøtt, fisk, egg, melk og meieriprodukter og soya. Mange vegetabilske matvarer inneholder også ulike aminosyrer, selv om proteinet i de enkelte matvarene ikke er fullverdig. Ved å spise forskjellige vegetabilske matvarer gjennom dagen kan man få i seg nok av alle de essensielle aminosyrene. Et vanlig og variert kosthold inneholder nok protein for de aller fleste. Mange tror at de trenger proteintilskudd i forbindelse med trening. Det stemmer ikke. Det er til og med sjelden at toppidrettsutøvere trenger proteintilskudd.

--- 18 til 184xxx3 VitaminerVitaminene deles inn i:-- fettløselige vitaminer: A, D, E, K -- vannløselige vitaminer: B-gruppen (åtte forskjellige) og C-vitamin

Hvert vitamin har sine spesialoppgaver i kroppen. Med et variert kosthold får vi nok av dem alle, bortsett fra at vi må passe litt ekstra på for å få nok D-vitamin. Dette vitaminet får vi fra fet fisk, tran og egg. D-vitamin produseres også i kroppen når sollys treffer huden.

{{Ramme:}}_Visste du at ..._-- Vitamin D er nødvendig for at kroppen skal kunne ta opp kalsium.

Det er også viktig for immunforsvaret vårt. Tran, fet fisk, som laks eller ørret, og egg er gode kilder til vitamin D.

-- Noen vitaminer og mineraler kalles antioksidanter. Disse sørger for å holde cellene i kroppen friske.

{{Slutt}}

xxx3 Mineraler og sporstofferMineraler og sporstoffer er grunnstoffer. Noen av dem vet vi ikke helt sikkert om kroppen vår trenger. Andre vet vi at har livsviktige oppgaver i kroppen. Disse trenger vi å få i oss i små mengder gjennom maten. Kalsium er det mineralet vi trenger mest av, siden det er byggemateriale for beinbygningen (skjelettet) og tennene. Melk, ost og jogurt gir mest kalsium i kostholdet vårt. Tofu, spinat, brokkoli og grønnkål inneholder også en del kalsium. Jern er et annet viktig mineral. Det er en viktig del av blodcellene. Oksygenet vi puster inn gjennom luften, fraktes med blodet rundt til alle cellene i kroppen. Med for lite jern i kostholdet over tid kan jernlagrene våre til slutt tømmes. Da kan vi føle oss trøtte og slappe. I

det norske kostholdet får vi jern fra grove kornprodukter, kjøtt, poteter, frukt, grønnsaker og egg.

Med et variert og sunt kosthold får de fleste i seg de næringsstoffene kroppen trenger. Da er det ikke nødvendig å ta kosttilskudd eller spise mat som er tilsatt vitaminer og mineraler.

--- 19 til 184xxx3 VannVann er livsviktig, og vi kan bare overleve noen få dager uten det. Et nyfødt barn består av hele 70 prosent vann. Så "tørker" vi ut litt gjennom livet, slik at "bare" 40-50 prosent av kroppen er vann hos veldig gamle mennesker. De fleste matvarer består også av mye vann, noe du kan studere på nettsiden matvaretabellen.no. Vi trenger påfyll av vann hver dag for å holde oss i balanse. Det er fordi vi mister mye gjennom svette, urin og avføring og gjennom pusten. Når vi trener eller gjør hardt fysisk arbeid, trenger vi mer vann. Det samme gjelder når det er skikkelig varmt. Les mer om vitaminer, mineraler og sporstoffer i fordypningskapittelet om vitaminer og mineraler. Der ser du hva de viktigste næringsstoffene gjør i kroppen, og hvilke matvarer vi får dem fra.

{{Figur:}}_Væskebalanse i kroppen_Vann inn:-- Mat: 7,5 DL-- Drikke: 12 DL-- Det frigis litt vann når vi forbrenner de andre næringsstoffene: 3,5 DL-- Totalt vann inn: 23 DL =2,3 LVann ut:-- Pust: 4 DL-- Svette/fordamping: 6 DL-- Urin: 12 DL-- Avføring: 1 DL-- Totalt vann ut: 23 DL =2,3 L {{Slutt}}

--- 20 til 184xxx3 Det er kostrådene som er best - hvorfor det?Det er neppe noe annet tema som figurerer like ofte på avisforsidene og på nettet som mat. Hver eneste uke kan vi finne massevis av matstoff både i aviser, i blader, på TV og på nettet. Vi bombarderes stadig med råd om hva vi bør og ikke bør spise. I tillegg kommer all reklamen. Noen har kanskje et produkt de ønsker å selge, slik at de gir råd som ikke er så gode? Ofte er rådene motstridende, og det kan være lett å bli forvirret. Helsedirektoratet er ansvarlig for å gi oss kostråd. Å følge disse rådene gir et godt grunnlag for god helse og bidrar til å forebygge en rekke

sykdommer. Rådene fra Helsedirektoratet bygger på en helhetlig vurdering gjort på bakgrunn av store mengder forskning. Denne forskningen har sett på hvilken betydning maten vi spiser, har for helsen vår, så dette er råd du kan stole på. Kostrådene justeres hvis det kommer nok ny forskning som viser at de bør endres. Du kjenner sikkert igjen mange av rådene og har kanskje hørt om dem hjemme også. Er det andre steder du har lest eller hørt om noen av rådene?

--- 21 til 184Et sunt og variert kosthold, sammen med fysisk aktivitet, kan være med på å redusere risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, beinskjørhet, flere former for kreft og overvekt og fedme. Å spise nok og variert er også viktig for å dekke kroppens behov for næringsstoffer. Nå har du lært at ulike næringsstoffer har forskjellige oppgaver i kroppen, og at det kan påvirke helsen vår hvis vi ikke får i oss nok. For mye av enkelte næringsstoffer er heller ikke bra. Det er dessuten viktig å huske på at det er helheten i kostholdet og det vi spiser til hverdags som er viktigst. Gode vaner i ungdomsårene kan være med og påvirke kostholdet i voksen alder. Mat må vi spise hver dag, og gode og varierte matopplevelser kan bidra til matglede og matlyst og til at vi får i oss de næringsstoffene kroppen vår trenger.

{{Ramme (s. 20):}}_Visste du at ..._Ungkost 3 er en undersøkelse av kostholdsvanene til barn og unge i Norge. Selv om vi stort sett har et bra kosthold, så er det noe som kan bli bedre. Barn og unge spiser for lite frukt, grønnsaker og fisk og får i seg for mye tilsatt sukker og mettet fett. I Norge får vi også i oss for mye salt - dobbelt så mye som anbefalt. {{Slutt}}

{{Ramme (s. 20):}}xxx3 Kostrådene fra helsedirektoratet1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove

kornprodukter og fisk og med begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

2. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.

3. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. 4. Spis grove kornprodukter hver dag. 5. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som

pålegg. 6. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden av

bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. 7. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.

8. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin framfor hard margarin og smør.

9. Velg matvarer med lite salt og begrens bruken av salt i matlaging og på maten.

10. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. 11. Velg vann som tørstedrikk. 12. Barn og unge bør være fysisk aktive i minst seksti minutter hver

dag. {{Slutt}}

xxx3 Fem om dagenDet beste for kroppen er å spise variert hver dag. Grønnsaker, frukt eller bær kan passe godt til alle dagens måltider. Du har sikkert hørt om _fem om dagen_.

--- 22 til 184Det vil si at vi bør spise minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær om dagen. Halvparten bør være grønnsaker, og den andre halvparten bør være frukt og bær. En håndfull er et godt mål på hvor mye en porsjon er. Fem håndfuller om dagen er en naturlig "vaksine" mot mange sykdommer som vi kan få senere i livet.

xxx3 NøkkelhulletNøkkelhullsmerket kan være et hjelpemiddel i butikken. Matvarer med Nøkkelhullet inneholder mindre og sunnere fett, mindre sukker og salt og mer fiber enn andre matvarer av samme type. Fersk sjømat, friske grønnsaker, frukt, bær og poteter er matvarer som automatisk kan få nøkkelhullsmerket. Velger du matvarer med nøkkelhullsmerket, betyr det at du velger de sunneste alternativene innenfor den aktuelle matvaregruppen. Det er altså et "best i klassen"-stempel. Alle matvaregrupper som kan få nøkkelhullsmerket, kan inngå i et sunt og variert kosthold. Derfor vil du aldri se potetgull, kaker eller annen snacks med dette merket.

{{Bilde: Nøkkelhullsmerket. Formen på et nøkkelhull innenfor en grønn sirkel.}}

xxx2 Spørsmål1. Hva er energigivende næringsstoffer? 2. I hvilke matvarer finner vi fiber, og hvorfor er fiber bra for oss? 3. Hvorfor er det ikke nok å spise mat som inneholder bare noen få

næringsstoffer? 4. Hva betyr det at en matvare er merket med Nøkkelhullet?

xxx2 OppdragGå sammen i grupper og velg ett av kostrådene fra Helsedirektoratet som dere skal fordype dere i. Lag en presentasjon som tar for seg følgende:

-- Hva sier rådet? Hvilke matvarer handler det om, og hvor mye er det anbefalt at vi skal spise?

-- Hvordan kan rådet forebygge eller påvirke sykdommer som henger sammen med livsstil og helse?

-- Hva må dere gjøre i hverdagen for å følge rådet?-- Sett opp forslag til hvordan dere i løpet av en dag kan følge dette

kostrådet. Dere kan for eksempel gi gode tips eller forslag til sunne oppskrifter.

--- 23 til 184xxx2 Forslag til oppskrifterOppskriftene finner du i kokebokaGrønnsaksuppe s. 40Tomatsuppe med brødkrutonger s. 38Rullekake s. 141

Det finnes mange variasjoner av _grønnsaksupper_ rundt om i verden. De er ofte basert på lokale råvarer. I Norge er det tradisjon å lage grønnsaksuppe basert på rotgrønnsaker. _Tomatsuppe_ kan lages av friske tomater. Da bør tomatene først skåldes. Tomater skåldes ved at de legges i kokende vann til skinnet løsner. Dette tar cirka 1-2 minutter. Deretter legges tomatene over i kaldt vann. På den måten kan skinnet enkelt fjernes. Skjær gjerne et kryss i tomatene før du legger dem i det kokende vannet - da blir det enda enklere å få av skinnet. _Brødkrutonger_ er fint å lage av tørt brød eller brødrester.

--- 24 til 184{{Bilde: En elev setter en handlepose oppå kjøkkenbenken.}}

--- 25 til 184xxx1 Leksjon 4: Kjøkkenhygienexxx2 Er det så viktig med god hygiene, så lenge maten smaker godt?_Har vi farlige bakterier og virus på hendene, kan vi gjøre oss selv og andre syke dersom vi ikke er nøye med håndhygienen. I denne leksjonen skal du og de andre i klassen gjennomføre noen eksperimenterer som viser hvor lett bakterier smitter. Du får også lære om hvordan vi bør oppbevare mat i kjoleskapet, og hvordan vi kan forhindre "krysskontaminering" av matvarer._

Når vi vasker hendene, velger vi å gjøre det i lunkent eller varmt vann, men vi kan like godt vaske dem i kaldt vann. Temperaturen på vannet tar ikke knekken på bakteriene, det gjør såpen. Varmt vann vil lettere fjerne skitt og fett, men uten såpe sitter bakteriene igjen. Vi klarer nemlig ikke å vaske hendene i så varmt vann at bakteriene dør.

xxx3 KjøleskapetDet er ikke bare utstyr som fjøler og kniver det er viktig å holde rent. Hvor og hvordan maten oppbevares i kjøleskapet, er også viktig for å

holde maten trygg og unngå smitte. I kjøleskap og fryser reduseres aktiviteten til mikroorganismene, slik at holdbarheten på maten forlenges. Temperaturen i kjøleskapet bør alltid være mellom 0 og 4°C. Da vil bakterieveksten i matvarene være lav. Vi bør pakke maten godt inn, for eksempel i bokser, eller dekke den til med plastfolie før vi legger den i kjøleskapet. Da unngår vi overføring av bakterier eller andre mikroorganismer mellom matvarer, det vi kaller krysskontaminering. Samtidig holder maten seg bedre. Noe av det aller viktigste når det gjelder oppbevaring i kjøleskap er å sikre at kjøleskapet ikke er overfylt. Da kan fort temperaturen bli for høy. I tillegg har det mye å si hvor i kjøleskapet vi plasserer de forskjellige matvarene. Kald luft er tyngre enn varm luft. Derfor er det kaldest nederst og varmest øverst i kjøleskapet. Matvarer som lett kan bli dårlige, slik som kjøtt og fisk, bør vi plassere nederst i kjøleskapet. Det er også en annen grunn til at det kan være lurt å plassere disse matvarene nederst.

--- 26 til 184Tenk deg at det ved et uhell renner væske fra rått kjøtt eller rå fisk ned på de andre matvarene. Da øker risikoen for krysskontaminering. Dersom matvarene som har fått denne væsken på seg, skal spises uten varmebehandling og noen av bakteriene i væsken er farlige for oss, kan vi bli syke. Du kommer til å lære mer om dette i leksjon 28. Det er også viktig å holde kjøleskapet rent. Vi oppbevarer mye forskjellig mat og drikke i et kjøleskap, og det er fort gjort at det blir litt søl. Tørk opp søl så fort du ser det, og vask kjøleskapet med jevne mellomrom.

xxx3 Forhindring av smitteDu har lært at det første vi gjør før vi skal lage mat, er å vaske hendene grundig, slik at vi ikke overfører sykdomsframkallende mikroorganismer fra hendene våre til maten. I tillegg kan det forekomme sykdomsframkallende mikroorganismer på rått kjøtt, rå fisk, uvaskede grønnsaker og uvasket frukt. Dette er sjelden i Norge, men for sikkerhets skyld er det noen forholdsregler vi bør ta på kjøkkenet for at disse mikroorganismene ikke skal spre seg. Det er viktig å alltid vaske salat og grønnsaker godt, for det kan være jord på dem som inneholder mikroorganismer vi ikke ønsker å få i oss. Det er lurt å ha flere fjøler og kniver, slik at du kan bruke én til grønnsaker, én til fisk og én til kjøtt. Dersom du ikke har flere fjøler og kniver å skifte imellom, bør du dele opp grønnsakene først, deretter skylle og vaske fjøla og kniven grundig med såpe før du går over til kjøtt eller fisk. Vask fjøla og kniven igjen etter at du har kuttet kjøtt og fisk. Husk også å vaske hendene godt når du går fra å jobbe med én råvare til en annen.

{{Ramme:}}_Visste du at ..._På matportalen.no finner du en quiz om kjøkkenhygiene.

{{Slutt}}

xxx2 Eksperiment 1I dette eksperimentet later vi som at pepper er skitt og bakterier.Slik gjør du:

1. Fyll en bolle halvfull med vann. 2. Strø litt pepper på overflaten av vannet. 3. Dypp en finger i midten av vannet og legg merke til hva som skjer

med pepperen. 4. Tørk fingeren ren og gni den inn med såpe (f.eks. oppvasksåpe). 5. Dypp fingeren i midten av vannet og legg merke til hva som skjer

med pepperen nå.

xxx2 Eksperiment 2I dette eksperimentet bruker vi glitter for å illustrere hvordan bakterier spres.Slik gjør du:

1. Dryss forskjellige farger av glitter på hendene til fire frivillige i klassen.

2. Håndhils på hverandre og sjekk deretter hendene deres for å se hvor mye glitter dere har fått på dem.

Ved å bruke ulik farge på glitteret på hendene til de frivillige kan vi se hvordan bakteriene sprer seg fra person til person. Kanskje har du en farge fra en av de frivillige uten at du har tatt vedkommende i hånden?

--- 27 til 184xxx2 Forslag til oppskrifterOppskriftene finner du i kokebokaKokt laks og agurksalat s. 60Kokte poteter s. 55Semulepudding med rød saus s. 172

Å trekke fisk betyr å "koke" den forsiktig på lav varme. _Nytrukket laks_ med hjemmelaget agurksalat og kokte poteter er god mat. _Semulepudding_ med rød saus er en gammel tradisjonsdessert her i landet. Semulegryn lages av kjernen i hvetekornet. Rød saus kan lages av saft eller silte røde bær. Vi bruker potetmel til å jevne sausen.


--- 29 til 184xxx1 Leksjon 5: Måltid og måltidsrytmexxx2 Hvorfor er det så viktig med en jevn måltidsrytme?_Vi spiser flere måltider gjennom dagen, satt sammen av forskjellige matvarer med ulikt næringsinnhold. I denne leksjonen skal du få lære

om hvorfor det er viktig med en jevn måltidsrytme, og vi skal se litt ekstra på dagens første måltid: frokost. Sist, men ikke minst, får du øve deg i å regne ut innholdet av næringsstoffer i maten du spiser._

xxx3 MåltidsrytmenMåltidsrytme vil si hvor lang tid det går mellom dagens måltider. Med jevn måltidsrytme mener vi at det går omtrent like lang tid mellom hvert måltid. En jevn måltidsrytme er viktig for konsentrasjon og overskudd og for å holde humøret oppe. Går det for lang tid mellom hver gang vi spiser, kan vi bli slappe og ukonsentrerte.

xxx3 Hvilke måltider har vi?Når vi snakker om måltider, mener vi gjerne frokost, lunsj, middag og kveldsmat. I tillegg har vi mellommåltider.Det anbefales å spise regelmessig. Det vil si å ha flere måltider gjennom dagen. En tommelfingerregel kan være å la det gå 3-4 timer mellom hvert måltid. Du har kanskje kjent at kroppen begynner å bli klar for litt påfyll når det nærmer seg lunsj? Måltidene kan også være hyggelige avbrekk gjennom dagen.

--- 30 til 184xxx3 Hva er det som skiller de ulike måltidene?Hvilken type mat vi spiser, er nok den største forskjellen på de ulike måltidene. Det er mange måter å sette sammen et sunt kosthold på. Hva man spiser til de enkelte måltidene, kan variere mellom ulike kulturer. I Norge er det mange som bruker korn- eller brødmåltider til frokost, lunsj og kvelds. Et sunt brødmåltid, som passer til frokost og lunsj, bør bestå av grovt brød med variert pålegg, helst med frukt eller grønnsaker til. Drikken til måltidene kan være vann. Et glass melk til maten er også sunt. Du kan godt drikke ett glass jus om dagen hvis du liker det. Et sunt mellommåltid kan være en frukt, grønnsaker, en jogurt eller knekkebrød med pålegg. Som tørstedrikk bør vi velge vann.

xxx3 EnergibehovDet er viktig å spise variert, slik at du får i deg alle de næringsstoffene som kroppen trenger. Kroppen vår bruker energi hele tiden. Selv om kroppen er i ro, trenger de indre organene våre energi til ulike typer arbeid (for eksempel for at hjertet skal slå) og til å opprettholde kroppstemperaturen. Energibehovet varierer med fysisk aktivitet, kroppsstørrelse, alder og kjønn. Du kan gjerne fordele energien (kaloriene) du får i deg fra alle dagens måltider, slik det er vist i kakediagrammene i margen {{nedenfor}}. Dagsbehovet for energi varierer altså mye mellom ulike personer. Forenklet kan vi si at dagsbehovet for ungdom er cirka 45 kilokalorier per kilo kroppsvekt. Veier du 60 kilo, trenger du da 60 *45 =2700 kilokalorier per dag. Men som sagt er variasjonene store. En sydpolsfarer må for eksempel få i seg 6000-8000 kilokalorier om dagen for ikke å gå ned i vekt mens hun eller han er på tur.

{{Kakediagrammer. 5: omgjort til liste:}}-- Frokost: 20-25%-- Lunsj: 25-30%-- Mellommåltid: 5-30%-- Middag: 25-35%-- Kvelds: 5-30%{{Slutt}}

{{Ramme:}}_Visste du at ..._Belgvekster er samlebetegnelsen for bønner, erter og linser. Dette er en god vegetabilsk kilde til protein.{{Slutt}}

--- 31 til 184xxx3 TallerkenmodellenTil middag kan tallerkenmodellen være et nyttig hjelpemiddel. Den hjelper oss til å få et variert og godt sammensatt måltid.Tenk deg en tallerken som er delt i tre like store områder eller deler. Når du skal forsyne deg, kan du fylle én del med kjøtt, fisk, egg eller belgvekster. En annen del kan du fylle med ris, pasta, poteter eller brød. Den siste delen er til grønnsaker, for eksempel kokt brokkoli eller salat.

{{Bilde:}}Bildetekst: De tallerkenene vi bruker i dag, er mye større enn de som ble brukt for bare 10-20 år siden. Jo større tallerkenen er, jo mer mat forsyner vi oss gjerne med. Dette gjør at vi spiser mer. Forklaring: Tallerkenen er delt i tre:-- En del: Laks, oksekjøtt, speilegg og erter.-- En del: Rundstykker, tagliatelle og poteter.-- En del: En gulrot, brokkoli, tomater, og en maiskolbe.{{Slutt}}

xxx3 Verdien av å spise frokostDu har sikkert hørt mange ganger at det er viktig å spise frokost. Men hvorfor er det egentlig det?Før du får svaret, må vi lære litt om kroppen, og spesielt om hjernen. For at hjernen skal kunne arbeide best mulig, må det være et jevnt innhold av sukker i blodet. Hjernen er nemlig uhyre kresen. Den tåler bare veldig små svingninger i blodet som forsyner hjernecellene med næringsstoffer og oksygen. Med blodsukkernivå mener vi konsentrasjonen av sukker i blodet. Kroppen vår foretrekker å bruke sukker som energikilde. Når vi spiser mat, omdannes en del av de energigivende næringsstoffene til sukker. Hjernen arbeider altså bra når vi sørger for et jevnt blodsukkernivå. Først da har også resten av kroppen det bra. Vanlig, sunn mat gir et jevnt blodsukker.

Da er vi tilbake til hvorfor det er viktig å spise frokost: Blodsukkernivået vårt kan være litt lavt når vi våkner om morgenen og det er lenge siden sist vi spiste. Derfor er det viktig å spise en god frokost. Hvis for eksempel sjokolade og cola er det første du får i deg om morgenen, går blodsukkernivået fort opp, men også fort ned igjen. Det kan du merke ved at du føler deg urolig, ukonsentrert og trøtt. For å holde blodsukkernivået stabilt er det bedre å spise noe sunnere, for eksempel grovt brød eller havregryn. Et stabilt blodsukkernivå gjør det lettere å konsentrere seg. Da er det også lettere å lære noe nytt. Langsomme karbohydrater er noe hjernen setter pris på. Det er de karbohydratene som finnes i grovt brød, grove kornprodukter, frukt og grønt.

--- 32 til 184{{Side med video}}

Slik mat gir deg et stabilt blodsukkernivå. Langsomme karbohydrater inneholder fiber som fordøyes sakte, og som dermed gir en langsom økning av blodsukkernivået.

{{Ramme:}}_Visste du at ..._-- Blodsukkernivå er mengden av sukker i blodet. -- Undersøkelser viser at over 80 prosent av alle barn og unge i Norge

spiser frokost daglig. {{Slutt}}

{{Figur:}}Aktivitetene er de samme, men figuren viser hva som skjer med blodsukkeret når måltidene varierer. Aktivitetene er:07.00: --08.00: Norsk 09.00: Norsk 10.00: Matte 11.00: Storefri 12.00: Engelsk 13.00: Gym 14.00: Gym

1. Ingen frokost og ingen lunsj gir lavt blodsukker.2. Frokost med lite fiber og lunsj med lite fiber gir svingende

blodsukker. Blodsukkeret stiger mye når man spiser, men faller fort og er lav resten av dagen.

3. Frokost med fiber, for eksempel fra havre og bygg, og lunsj med fiber, for eksempel fra havre og bygg, gir jevnt blodsukker. Blodsukkeret stiger gradvis etter et måltid og faller gradvis fram til neste måltidet.

{{Figur slutt}}

xxx3 Hva er en god frokost?Det er viktig å finne en frokost som du trives med. Hvis du ikke føler deg sulten når du våkner, kan det hjelpe om maten ser innbydende og fristende ut. Frokost trenger ikke å bestå av brødskiver. Det er mye annen mat som kan være like bra. Hvis det er vanskelig å spise om morgenen, hvorfor ikke lage en smoothie? Eller hva med å spise egg eller banan? Det er også sunt og godt. Noen vil helst ha kornblanding, mens andre foretrekker havregrøt. Det er mye forskjellig mat som er bra. Finn ut hva du liker best.

{{Ramme:}}_Visste du at ..._Opplysningskontoret for meieriprodukter har en frokostkalkulator. Her kan du legge inn frokosten din. Kalkulatoren beregner hvor mye frokosten din gir deg av noen utvalgte næringsstoffer, og hvor mye av dagsbehovet for næringsstoffene som dekkes basert på anbefalingene fra Helsedirektoratet. Prøv frokostkalkulatoren her: melk.no/frokostkalkulator. {{Slutt}}

{{Ramme:}}_Vil du vite mer?_Last ned rapporten "Ungkost-3" fra Helsedirektoratet. Den forteller hvordan 4.- og 8.-klassinger spiser. Blant annet tar undersøkelsen for seg frokosten. {{Slutt}}

xxx2 Oppdrag1. Foreta en undersøkelse i klassen av hvor mange som spiser frokost

daglig/sjeldnere/aldri. Regn ut andeler i prosent. 2. Gå sammen to og to eller i mindre grupper. Bruk internett til å lete

etter informasjon om hva det er vanlig å spise til frokost i andre land. Er det forskjeller? Hva kan dette skyldes? Informer resten av klassen om hva dere fant ut, og del refleksjonene deres.

--- 33 til 184xxx2 Spørsmål1. Gi eksempler på gode frokostalternativer. 2. Tegn en figur som viser blodsukkernivået ditt hvis du: -- ikke spiser frokost-- spiser en frokost som består av raske karbohydrater (= sukker)-- spiser en frokost som består av langsomme karbohydrater

xxx2 Forslag til oppskrifterOppskriftene finner du i kokebokaKnekkebrød s. 10Koking av egg s. 122Frokostblanding s. 9Havregrøt s. 9

Smoothie s. 186

En sunn frokost kan bestå av mye forskjellig. Hjemmebakte _knekkebrød_ er godt, billig og lett å lage. Da har du alltids noe å spise, både som frokost, lunsj og kvelds og når noen kommer på besøk. Du kan bruke mye forskjellig som pålegg, for eksempel _kokt egg._

{{Margtekst:}}Å lage sin egen _frokostblanding_ er et annet godt tips. Lager du den selv, kan du bestemme hva som skal være i den. Du kan variere mellom melk, jogurt og andre meieriprodukter som tilbehør. _Havregrøt_ er også godt til frokost. Eller hva med en _smoothie_? Dette er en fin måte å få i seg frukt og bær på. {{Slutt}}


--- 35 til 184xxx1 Leksjon 6+7: Mat og energixxx2 Er du i energibalanse?_Nå skal du få lære å bruke Kostholdsplanleggeren. Du får også lære om mat og trening og hva det vil si å være i energibalanse. Mat er kroppens energi, eller drivstoff. På dager med mye aktivitet, som når du går en lang tur, trener eller deltar i idrettskonkurranser, trenger kroppen mer energi enn ellers._

xxx3 Hvordan kan du regne ut næringsinnholdet?For å finne ut om maten du spiser, gir deg passe mengder av de næringsstoffene du trenger, kan du regne ut næringsinnholdet ved hjelp av digitale verktøy. Da kan du for eksempel undersøke hvor mye jern eller C-vitamin en matvare inneholder. Kostholdsplanleggeren er et slikt verktøy.

xxx3 Å bruke KostholdsplanleggerenKostholdsplanleggeren er et kostholdsverktøy som beregner innholdet av energi og næringsstoffer i matvarer. Programmet er gratis og tilgjengelig for alle. Ved hjelp av dette verktøyet kan du registrere hva du spiser, for eksempel i løpet av en dag. Eller kanskje du bare lurer på hva du får i deg når du spiser den vanlige frokosten din? Du kan også sammenligne innholdet i det du har spist, med næringsstoffanbefalingene for din alder og ditt kjønn. Det er viktig at du registrerer alt du spiser og drikker, og i riktige mengder. Det er lurt å bruke et skjema og føre opp etter hvert som dagen går, ellers er det lett å glemme noe. Lag en tabell hvor du registrerer matvaretype, mengde og klokkeslett. Du må være nøye og ikke utelate noe, hvis ikke blir resultatet feil. Men husk å ikke overdrive oppmerksomheten rundt kosthold og vekt. Noen ungdommer får

spiseforstyrrelser av ulike årsaker, og mediene er fulle av dietter og et kroppsfokus som kan være usunt både psykisk og fysisk. Sjekk gjerne ung.no om du lurer på noe rundt spiseforstyrrelser.

--- 36 til 184xxx3 Kostholdsplanleggeren - en kort forklaring1. Logg inn/registrer deg med brukernavn og passord.2. Velg en profil som passer deg, for eksempel "jente, 14 til 17 år,

aktiv".3. Du kan velge mellom å legge inn en ukemeny, en matrett og å

sammenligne matvarer.-- Ved å bruke knappen "Velg næringsstoffer" kan du velge hvilke

næringsstoffer du vil se.-- Innholdet av energi/næringsstoffer kan vises både som grafikk og

som tabell.

{{Ramme:}}_Visste du at ..._-- Kostholdsplanleggeren finner du på: kostholdsplanleggeren.no. -- Matvaretabellen.no gir oversikt over næringsinnholdet i cirka 1600

matvarer. {{Slutt}}

xxx3 Kalorivekten - energiinnholdet i to måltiderIkke gå i fella etter skoletid! Du er sulten, og det er lenge til familien samles til middag. Da er det lett å bli fristet til å kjøpe en skolebolle eller spise en sjokolade eller noe snacks. Men sammenlign kalorimengden i snacks, fast-food og "vanlig mat", så får du deg kanskje en overraskelse. Innholdet av næringsstoffer kan være veldig forskjellig selv om energiinnholdet er det samme.

{{Bilde:}}Forklaring / tekst i bildet: Tegning av en vekt som er i likevekt og illustrerer at det som er i den ene vektskåla har lik energi som det som er i den andre: I den ene vektskåla:-- 1 brus med sukker-- 1 muffins med sjokoladebiterI den andre vektskåla:-- 1 skive grovt brød-- 1 porsjonsomelett av 2 egg, fylt med 1 skive kokt skinke og 1 skive

hvit ost-- 1 stor tomat-- 1 bit agurk-- 2-3 salatblader-- 1 eple-- 1 banan-- 1 glass jus{{Slutt}}

--- 37 til 184{{Ramme:}}_Visste du at ..._-- Selv om inntaket av sukker har gått ned de siste årene, spiser

ungdom fortsatt for mye sukker. Sukkerholdige drikker og godterier er de største sukkerkildene.

-- Langsomme karbohydrater er de karbohydratene vi finner i matvarer med mye fiber. Slik mat gir deg et stabilt blodsukkernivå. Grovt brød, grove kornprodukter og grønnsaker er eksempler på matvarer som inneholder langsomme karbohydrater.

{{Slutt}}

{{Bilde:}}Tekst i bildet: Cola, 2 dl: ca. 20 g sukker (1 sukkerbit veier 2 gram)Lettmelk, 2 dl: -- ca. 7 g proteiner,-- litt fett,-- ca. 9 g melkesukker (laktose),-- flere vitaminer og mineraler, blant annet: kalsium, vitamin B\2 (riboflavin), vitamin B\12, jod, fosfor og magnesium{{Slutt}}

xxx3 Mat og treningDet er mange unge i dag som er aktive på fritiden, og som driver med idrett eller andre aktiviteter. De fleste ønsker selvsagt å prestere bra og ha overskudd og humør til å være på trening og delta. Da er det lurt å huske på kostholdet. Et sunt og godt kosthold kan nemlig hjelpe deg langt på vei. Maten du spiser, har mye å si for hvordan du presterer, men også for hvor fort kroppen restituerer seg (kommer seg) etter trening. Det er også viktig å få nok søvn og hvile. I god tid før du skal trene, bør du spise et måltid som er rikt på langsomme karbohydrater. Måltidet kan for eksempel bestå av grovt brød eller en kornblanding med melk og litt frukt. Da får du i deg den energien du trenger. Spis et måltid 2-3 timer før du skal begynne, slik at du slipper ubehag når du trener. Når du trener, svetter du. Derfor er det også viktig å huske på væskebalansen i kroppen. Det beste er å drikke vann i god tid før trening, slik at du er i væskebalanse når du starter. Hvis du blir tørst underveis, eller hvis du trener lenge, kan det være lurt å fylle på underveis. Fyll også på når du kommer hjem, for å gjenopprette væskebalansen. Repeter det du lærte om væskebalansen i leksjon 2 og 3. Det er viktig at du spiser et ordentlig måltid etter at du har trent. Om det er lenge til du skal spise, så kan det være lurt å ha en banan eller jogurt i bagen. Melk kan også være et fint alternativ etter trening, fordi den inneholder både vann, proteiner og karbohydrater.

Hva og hvor mye du skal spise, kommer helt an på hvor mye du trener. For at du skal kunne yte optimalt, bør kostholdet ditt ha det rette forholdet mellom karbohydrater, fett og proteiner.

--- 38 til 184Husk at hvis du trener veldig mye, må du passe på å få i deg nok mat til å dekke energibehovet ditt.

xxx3 Energibalanse og treningI løpet av en dag trenger vi akkurat så mye energi som vi forbruker. Da er vi i energibalanse. Dersom vi legger ut på langtur, vil kroppen naturligvis bruke ekstra krefter. Det vil si at vi da må spise litt mer mat enn normalt for å være i energibalanse. Hvis vi får i oss for lite energi i forhold til det vi bruker, kommer vi i det som kalles negativ energibalanse. Om dette fortsetter over tid, går vi ned i vekt. Motsatt kommer vi i positiv energibalanse hvis vi spiser mer enn det vi trenger. Å være i positiv energibalanse betyr at kroppen får tilført mer energi enn den bruker. Da blir den ekstra energien lagret som fett i kroppen. Det er slik kroppen sparer på det som er til overs. Når vi vokser, må vi ha en litt positiv energibalanse fordi kroppen trenger den ekstra energien til å vokse.

xxx2 Spørsmål1. Hva er fordelene med å bruke verktøy som Kostholdsplanleggeren? 2. Forskning viser at vi ikke alltid svarer helt riktig i undersøkelser som

handler om kosthold og trening. Hvorfor tror du det er slik?

{{Ramme:}}_Visste du at ..._Muskelmassen øker ikke raskere selv om vi tar proteintilskudd. Spis heller vanlig mat, som smaker fantastisk! Med vanlig mat får du i tillegg til proteiner mange andre viktige næringsstoffer med på kjøpet. {{Slutt}}

xxx2 Oppdrag1. Bruk Kostholdsplanleggeren og sammenlign måltidene "muffins og

cola" og "omelett, salat og grovbrød med jus" på side 36. De to måltidene har omtrent samme energiinnhold. Hva er forskjellene? Hvis du hadde spist måltidet med muffins og cola hver dag, kunne det ha hatt noen effekt på kroppen din, selv om du holdt deg i energibalanse? Diskuter i klassen.

2. Bruk et registreringsskjema og før opp det du spiser og drikker en helt vanlig dag. Sett opp en tabell med egne kolonner for klokkeslett, matvare og mengde. Husk å føre opp alt. Legg det deretter inn i Kostholdsplanleggeren. Studer næringsinnholdet.

-- Hvordan er innholdet av de ulike næringsstoffene sammenlignet med næringsstoffanbefalingene?

-- Hvordan er kostholdet ditt sammenlignet med kostrådene fra Helsedirektoratet?

-- Hvilke endringer kan du eventuelt gjøre i kostholdet ditt for at det skal bli mer i samsvar med kostrådene?

3. Har du en matrett eller et måltid som du spiser ofte? Legg retten eller måltidet inn i Kostholdsplanleggeren. Hvilke næringsstoffer får du i deg gjennom dette måltidet?

--- 39 til 184xxx2 Forslag til oppskrifterOppskriftene finner du i kokebokaSei med kremet purre s. 81Hjemmelagde fiskepinner s. 61Pannekaker s. 126Rørte bær s. 127

Sammenlignet med kostrådene spiser vi for lite fisk. Fisk kan tilberedes på mange måter. En av tilberedningsmetodene er å ovnsbake den. _Sei med kremet purre_ er et eksempel på ovnsbakt fisk. _Fiskepinner_ er manges favoritt. Det er ekstra stas å lage dem selv. Når vi lager fiskepinner, bruker vi en teknikk som heter panering. Det er dette som gir fiskepinnene en sprø overflate.


--- 41 til 184xxx1 Leksjon 8+9: Bærekraftig mat og matproduksjonxxx2 Hva er bærekraftig matproduksjon?_I denne leksjonen får du lære om begrepet bærekraft med særskilt vekt på bærekraftig matproduksjon. Du får også lære om hvordan moderne norsk matproduksjon står i denne sammenhengen. I tillegg skal vi se nærmere på kjøttproduksjon fra storfe og sau._

xxx3 Hva er bærekraftig utvikling?Bærekraftig utvikling er en utvikling som møter dagens behov uten at det ødelegger for kommende generasjoners muligheter til å dekke sine behov. For at vi skal få til en bærekraftig utvikling, må vi på verdensbasis jobbe på tre områder: økonomi, sosiale forhold og miljø. En del av jordas befolkning spiser langt mer enn de trenger, mens en god del sulter. Skal det bli mulig å oppnå en bærekraftig utvikling globalt, må ressursene i verden fordeles bedre og forskjellene mellom fattige og rike bli mindre. Det må også bli slutt på krig og konflikter, da disse umuliggjør en bærekraftig utvikling. For å få bukt med fattigdom og sosial nød må alle få mulighet til å ta en utdanning, skaffe seg en jobb og få tilgang til et godt helsetilbud. Slik er det mange steder ikke i dag. Men for å få til en bærekraftig utvikling må vi også stoppe negative klimaendringer, rasering og overforbruk av naturressurser samt utarming av fellesgoder som dyrkbar jord og rent vann.

xxx3 Bærekraftig matproduksjonBærekraftig matproduksjon handler om hvordan vi bruker jordas ressurser både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Noen ressurser er det knapphet på i deler av verden, for eksempel vann og fruktbar jord. Andre steder drives jordbruket for intensivt. Dette gjør at ressurser blir ødelagt blant annet gjennom erosjon. Erosjon vil si at jordsmonnet ødelegges gjennom at det blåser bort eller renner bort. Dette kan være menneskeskapt, for eksempel dersom store områder avskoges, slik at jorda ikke klarer å suge opp regnvannet. Noen steder blir områder med fruktbar jord brukt til andre formål enn matproduksjon. Jorda brukes isteden til å bygge byer, jernbaner, flyplasser, veier eller annet på. Bærekraftig matproduksjon handler også om hvordan vi forvalter ressursene, slik som villfisken i havet. Dersom vi fanger for mye av ulike arter av villfisk, risikerer vi at disse artene kan forsvinne for alltid. Et eksempel er silda langs norskekysten, som i 1970-årene nesten forsvant på grunn av overfiske (overbeskatning).

--- 42 til 184Det er derfor viktig med internasjonale avtaler som regulerer hvor mye som kan fanges av ulike arter, i hvilke områder og av hvem. Etter at det ble innført strenge reguleringer av sildefisket, kom heldigvis silda tilbake til norskekysten.

xxx3 KlimagasserFor å sikre en bærekraftig utvikling er det også viktig å ikke slippe ut skadelige gasser eller andre stoffer som forgifter vannet, ødelegger ozonlaget eller gjør at klimaet på jorda blir endret. Gasser som påvirker klimaet og ødelegger ozonlaget, kaller vi for klimagasser. Økte utslipp av klimagasser kan føre til at temperaturen på jorda stiger. Dersom den gjør det, vil det ikke lenger være mulig å produsere mat på deler av dagens jordbruksområder. Is-områdene ved polene vil begynne å smelte, og været vil kunne forandre seg slik at det blir mer ekstremvær. Ekstremvær kan gjøre store skader på blant annet jordbruksområder og ødelegge avlinger.

xxx3 Økende befolkning i verdenI 2015 var det over 7,3 milliarder mennesker i verden ifølge FN. Det forventes at verdens befolkning vil vokse til 9,7 milliarder i 2050. FNs klimapanel har uttalt at med dagens matforbruk må vi øke matproduksjonen med 60 prosent for å skaffe nok mat til alle menneskene som vil være på jorda i 2050. Det er en stor og felles utfordring å skaffe nok mat, og spesielt utfordrende er det å gjøre dette på en bærekraftig måte.

xxx3 Mye mat kastesNettopp derfor er det så viktig at vi sørger for å unytte den maten som produseres, og at vi ikke kaster den. 1/3 av den maten som produseres i verden, blir i dag kastet av ulike årsaker. FN har estimert at dersom matsvinn var et land, så ville det vært verdens tredje største

utslippsnasjon. Mange land, inkludert Norge, har blitt enige om å jobbe for å halvere matsvinn innen 2030.

--- 43 til 184Planteproduksjon på landjorda er den største kilden til matproduksjon globalt. På verdensbasis er kornslagene ris, hvete og mais spesielt viktige. I Norge dyrker vi hvete, havre, rug og bygg. Korn, oljevekster, poteter og ulike typer grønnsaker, frukt og bær dyrkes på friland ut fra de klimatiske forholdene og hvordan arealene og jordsmonnet er. Jordsmonn vil si hva slags type jord det er på en gård, og hvor fruktbar denne jorda er. En del norske grønnsaker dyrkes også i drivhus. Planter brukt direkte som mat til mennesker er gjennomgående mer bærekraftige når det gjelder ressursutnyttelse og utslipp av klimagasser, enn animalske matvarer (som egg, kjøtt og melk). Ressursutnyttelse dreier seg om hvor mye ressurser som går med for å produsere noe, for eksempel hva som kreves for å produsere 1 kilo korn. Gjennom husdyrproduksjon kan man produsere mat basert på de naturressursene man har, som beiter og eng. Men husdyrproduksjon bidrar også til utslipp av spesielt metan, som er en farlig klimagass.

{{Ramme:}}_Visste du at ..._Bærekraftig utvikling ble første gang definert i FN-rapporten "Vår felles framtid" fra 1987: "utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov". {{Slutt}}

xxx3 Bærekraftig havbrukI tillegg til landjorda er havet en svært viktig ressurs for matproduksjon. Vi kan drive fangst av villfisk, men også produksjon av mat gjennom såkalt akvakultur, det vil si oppdrett av fisk, skjell og skalldyr. Dette kan du lese mer om i leksjon 24. I havet kan vi også produsere mat fra andre dyr, og vekster som kan spises direkte av mennesker, eller som kan brukes som fôr til husdyr. Mat fra havet omfatter altså fisk, skalldyr, sjøpattedyr og andre spiselige dyr, sjøplanter og plankton. I dag kommer omkring 20 prosent av verdens forsyning av animalsk protein fra havet. I 2012 ble det produsert og fanget rundt 100 millioner tonn fisk i verden. Av disse kom 80 millioner tonn fra villfisk. En stor utfordring er at rundt en tredel av verdens fiskebestander allerede er overbeskattet eller nedfisket, og denne andelen er økende. Verdens mat- og landbruksorganisasjon (FAO) har anslått at det årlig fiskes mellom 11 og 26 millioner tonn fisk ulovlig. Ulovlig fiske utgjør dermed et alvorlig problem for matforsyningen fra havet. Et tilsvarende problem er utkast (kasting) av fisk. Her er FAO sitt anslag cirka 7 millioner tonn. Disse tallene viser også at vi har et potensial for økt tilgang på mat fra havet ved å redusere ulovlig fiske og begrense kasting av fisk.

Det har skjedd en enorm utvikling når det gjelder mengden mat som kommer fra havet. Oppdrett (akvakultur) har vokst spesielt raskt de siste årene og er den raskest voksende delen av verdens matproduksjon. Økningen i produksjonen har også gått fortere enn befolkningsveksten. Sjømat har derfor blitt viktigere og viktigere når det gjelder å oppnå matsikkerhet i verden. Matsikkerhet vil si at alle har tilgang til nok, trygg og næringsrik mat.

--- 44 til 184I dag er bioproduksjonen i havet like stor som på landjorda. Likevel kommer bare 2 prosent av maten vår fra havet.

xxx3 OppdrettOgså framover må økningen i matproduksjonen fra havet komme fra oppdrett. Dette er fordi vi trolig har nådd grensen for hvor mye villfisk det går an å fange uten at bestandene blir overbeskattet. Det er også utfordringer forbundet med å gjøre fiskeoppdrett bærekraftig. Lokalt er det utfordringer knyttet til forurensing av sjøbunnen under oppdrettsanleggene. Lakselus (en parasitt på laks) er også et problem som det jobbes med. På globalt nivå er tilgang på fôr den største utfordringen. I norsk oppdrettsnæring brukes det i gjennomsnitt cirka 1,2 kilo fôr til å lage 1 kilo oppdrettslaks. Til å lage fôret benyttes det en del villfisk, og enkelte av artene som brukes, står i fare for å bli overfisket. I tillegg brukes det mer og mer importert soya som fett- og proteinkilder i norsk oppdrettsnæring. Skal man sikre bærekraftig vekst i norsk oppdrett, må man framover finne nye og langt mer bærekraftige kilder til fôr.

xxx3 Norsk jordbrukPå verdensbasis kommer hovedvekten av klimagassutslippene fra energiproduksjon, transport og industri. Disse tre områdene står for 70 prosent av de samlede utslippene av klimagasser (FNs klimapanel, 2014). Utslippene fra jordbruket er globalt på 14 prosent. I Norge står energiproduksjon, transport og industri for 80 prosent av klimagassutslippene, mens jordbruket bidrar med 8,7 prosent. Dette viser at det er store forskjeller i klimagassutslippene fra matproduksjon avhengig av hvor og hvordan maten blir produsert. Norsk jordbruk har likevel også sine utfordringer. Utslippene av klimagasser kunne vært lavere dersom vi spiste mer mat direkte fra åker i stedet for at den må gå igjennom et husdyr for å bli mat for oss. På verdensbasis regner man med at cirka 2/3 av klimagassutslippene fra jordbruket kommer fra husdyrsektoren. I Norge kommer nærmere 90 prosent av landbrukets klimagassutslipp fra husdyr. Dette er fordi husdyrproduksjonen er en så stor og viktig del av jordbruksproduksjonen og norsk matforsyning fra landjorda. Grunnen til at det er slik, er todelt:

1. Vi har svært små jordbruksarealer som er egnet for produksjon av korn, oljevekster og grønnsaker.

2. Klimaet vårt gjør det vanskelig å produsere flere typer vegetabilske matvarer.

Dette kan du lese mer om i leksjon 23.

{{Ramme:}}_Visste du at ..._Det er et politisk mål at Norge skal være mest mulig selvforsynt med mat. Det betyr at vi skal produsere mest mulig av maten vi spiser, selv. I dag ligger selvforsyningsgraden vår på rundt 50 prosent når vi snakker om norskprodusert mat fra landjorda. Resten av maten vi spiser, importerer vi. {{Slutt}}

--- 45 til 184xxx3 Historisk utviklingHistorisk sett har utslippene fra jordbruket i Norge gått betydelig ned. Utslippet av klimagasser per innbygger fra produksjonen av det vi kaller animalske matvarer, var minst like høyt før 1940 som det er i dag. Med animalske matvarer fra landbruket mener vi egg, kjøtt og melk. Forklaringen på den positive utviklingen er at husdyrholdet har blitt effektivisert, med bedre produksjon, fôring, husdyrmiljø og dyrehelse og mer effektivt avlsarbeid. Klimautslippene fra jordbruksproduksjon utgjorde 10,6 prosent av de samlede klimagassutslippene i 1990, mot 14,8 prosent fra olje- og gassproduksjon. I 2014 kom 8,7 prosent av utslippene fra jordbruk og 27,5 prosent fra olje og gass. Landbruksnæringen jobber med å redusere klimagassutslippene fra jordbruket. Forskere ser på hvordan man kan lage bedre fôr, avle fram dyr som bidrar med mindre klimagasser, og utvikle bedre metoder for håndtering av gjødsel. Bedre planlegging og styring av driften på gårdene vil også kunne bidra til lavere klimagassutslipp.

xxx3 Tilpasset de naturgitte forholdeneFNs klimapanel sier at det er nødvendig å ta i bruk alle tilgjengelige ressurser som et land har til matproduksjon, og at produksjonen må være tilpasset de naturgitte forholdene. Det vil si at det enkelte land må bruke de naturressursene det har, på en god måte. For Norges del spiller da husdyrproduksjon en sentral rolle - i tillegg til havbruk. Vi har sterkt begrensede muligheter for å produsere korn og proteinvekster, som erter. Derimot har vi store gras- og beiteressurser som kan utnyttes til kjøttproduksjon gjennom drøvtyggere. Slik produksjon medfører imidlertid klimagassutslipp. Men utslippsmengden har stor sammenheng med hvordan husdyrproduksjonen legges opp, og man jobber aktivt for å redusere utslippene. Dersom vi ikke skulle produsere kjøtt på grasressurser, ville vi måtte importere store mengder proteinvekster for å dekke proteinbehovet i kostholdet vårt. Men også til deler av kjøttproduksjonen trenger vi å

importere proteinkilder. Blant annet må vi importere en del mais til fôr i svine- og kyllingproduksjonen fordi vi ikke kan produsere dette selv.

--- 46 til 184xxx3 Hvordan praktiserer vi et bærekraftig matforbruk?Plantebasert mat (korn, grønnsaker, frukt og bær o.l.) som kommer fra et landbruk som tar godt vare på jorda, er mest bærekraftig fordi den gir minst mulig utslipp av klimagasser, annen forurensing og erosjon. Mat av villfanget fisk som ikke står i fare for å bli overfisket, er også svært bra på alle måter når det gjelder bærekraft. Kjøtt som i størst mulig grad er produsert på beite og norskprodusert fôr, bidrar med mer klimagasser enn plantebasert mat, men er bærekraft-fornuftig og nødvendig for at vi skal kunne bruke våre egne ressurser til matproduksjon og dekke opp matbehovet nasjonalt. Ellers handler bærekraftig matforbruk også om å ta andre hensyn, slik som å kaste mindre mat. Vi kaster altfor mye mat som kunne vært spist. Et annet aspekt er å velge produkter med minst mulig emballasje, og at emballasjen som brukes, er mest mulig miljøvennlig. For noen matvarer har emballasjen den funksjonen at den gjør at maten får forlenget holdbarhet. Maten bør i tillegg ha blitt transportert på en miljøvennlig måte. Videre bør vi bruke alle spiselige deler av et husdyr. Å bruke kokekjøtt i matlagingen er et eksempel på hvordan vi kan få utnyttet mer av dyret. En annen viktig ting når vi snakker om bærekraftig matproduksjon, er god dyrevelferd: husdyrene og oppdrettsfisken skal ha det godt. De som produserer maten, skal heller ikke bli utnyttet, men behandles på en rettferdig måte og i tråd med lover og regler.

xxx2 Spørsmål1. Hva betyr bærekraftig utvikling? 2. Nevn noen utfordringer vi står overfor når det gjelder bærekraftig

matproduksjon. 3. Hva betyr begrepene matsikkerhet og selvforsyningsgrad? 4. Hvilke elementer er det viktig å tenke på dersom man ønsker å ha

et mer bærekraftig kosthold?

--- 47 til 184xxx2 Oppdrag1. Analyser ditt eget kosthold. Hvilke grep kan du ta for å gjøre det mer

bærekraftig? 2. Sett sammen en dagsmeny som passer inn i et bærekraftig

kosthold. Tenk også på at menyen skal være sunn og i tråd med kostrådene, og at maten skal smake godt.

xxx2 Forslag til oppskrifterOppskriftene finner du i kokebokaFårikål s. 56Kokte poteter s. 55Eplekake s. 144

Høsten er sesong for blant annet norsk lammekjøtt og kål, norske poteter og epler. Lam er drøvtyggere. De utnytter dermed de store beiteområdene vi har tilgjengelig i Norge, og omdanner disse til mat for oss. _Fårikål_ er en norsk tradisjonsrett med kokekjøtt av lam og kål. Av de deilige norske eplene vi har om høsten, kan vi lage mye godt. _eplekake_ er et eksempel på dette. Kaken smaker ekstra godt når den er lun.


--- 49 til 184xxx1 Leksjon 10: Korn, mel og bakingxxx2 Hvordan baker vi et sunt, grovt brød?_I denne leksjonen får du lære om forskjellen på fint og grovt mel og hvordan du lager gjærdeig til brød, rundstykker og annen bakst. Kanskje du har hørt om gluten? Nå skal du få lære hva dette er. I tillegg får du lære litt om fordelene med å spise grove kornprodukter._

xxx3 KornslageneKorn er en svært viktig matvare, både i Norge og ellers i verden. De vanligste kornslagene i verden er hvete, ris og mais. I Norge dyrker vi også en del rug og bygg. Hvete er det viktigste bakekornet vårt. Mel fra hvete har unike bakeegenskaper fordi det inneholder glutenproteiner, som gir deigen evne til å utvikle glutennettverk. Dette glutennettverket sørger for at baksten hever. Hvetemel egner seg godt i kombinasjon med andre melsorter som ikke har like god bakeevne. Bygg er den kornsorten vi dyrker mest av i Norge, og som har vært lengst i bruk til baking av flatbrød og lefser. Bygg inneholder gluten, men har likevel dårlig bakeevne. Til bakst som skal heve, må den derfor blandes med andre melsorter. Bygg har en litt markant, bitter smak. Rug gir mørk farge til bakverket. Melet inneholder gluten, men må blandes med annet mel for å oppnå gode bakeegenskaper i bakst som skal heve. Rug har litt syrlig smak. Havre inneholder ikke gluten og har svært dårlige bakeegenskaper alene. Havre må derfor blandes med annet mel med bedre bakeegenskaper for å kunne brukes til brød og annen gjærbakst. Havre har en nøtteaktig smak som dermed gir en god smak på baksten.

{{Ramme:}}_Visste du at ..._Urkorn er forfedrene til dagens hvetekorn. Sorter som går under samlebetegnelsen urkorn, er enkorn emmer og spelt, i tillegg til rug, bygg og havre. Urkorn kan gjerne benyttes til baking, men bakekvaliteten er ikke like god som for hvete.

{{Slutt}}


xxx3 Fint melTil fint mel skilles skallet fra kornet bort, og man bruker bare kjernen. Skallet blir til kli. Siktet hvetemel er det mest brukte melet til baking og gir lette og luftige bakverk. Det finnes også siktet spelt og rug. Andre typer fint hvetemel er finbakstmel, som brukes til kjeks og kaker, og pizzamel, som brukes til baking av pizzabunn.

xxx3 Grovt melNår man maler hele kornet, både skall og kjerne sammen, kaller vi det sammalt mel. Sammalt mel finnes i ulike varianter etter hvor fint det er malt - fra fullkornshvetemel, som er ekstra fint malt, til fint sammalt mel og grovt sammalt mel. Alt sammalt mel regnes som grovt mel og inneholder mer kostfiber, mineraler og vitaminer enn siktet mel. Dette er fordi hele kornet beholdes i melet. Grovt mel brukes til grove brød, rundstykker, flatbrød og knekkebrød.

xxx3 HelkornI helkorn benyttes hele kornet, og kornene er bare delvis knust. Helkorn må bløtlegges før bruk for at vi ikke skal få harde korn i den ferdige baksten. Helkorn inneholder samme mengde kostfiber, mineraler og vitaminer som sammalt mel. Helkorn av hvete brukes normalt i gjærbakst der man ønsker en større andel hele korn i det ferdige produktet, for eksempel i helkornbrød. Hele korn av bygg eller spelt egner seg godt til grøt, til middag i stedet for ris, i salater og til desserter.

{{Ramme:}}_Visste du at ..._De fleste spiser mindre kostfiber enn anbefalt. Derfor bør vi spise mer av blant annet grove kornvarer. Norske ungdommer spiser i gjennomsnitt nesten 17 gram kostfiber daglig, mens anbefalingen er at vi skal spise mellom 25 og 35 gram. {{Slutt}}

--- 51 til 184xxx3 KliKli er de ytre lagene av kornet, både skall, kime og det ytterste laget av kjernen. Kli finnes i mange kornsorter, blant annet i hvete og havre. Hvetekli inneholder 50-60 prosent kostfiber. Kli brukes hovedsakelig i grovbrød og mysli.

{{Bilde:}}Bildetekst: Bygg, Rug, Havre, Hvete

Forklaring. Tegninger av disse kornsorter med tverrsnitt av hvetekornet der de forskjellige delene er nummerert:1. Skall (helt ytterst):-- Fiber-- Protein-- B-vitaminer-- Jern-- Mineraler og sporstoffer (som sink og selen)2. Kime (innenfor skallet):-- Flerumettet fett-- Protein-- B-vitaminer-- Jern-- Mineraler og sporstoffer (som sink og selen)3. Melkjerne (innerst i kornet):-- Stivelse-- Protein-- Litt fiber-- Mineraler og sporstoffer (som sink og selen){{Slutt}}

xxx3 Brødskala'nVi kan ikke være sikre på hvor grovt et brød er, bare ved å se på det. Merkeordningen Brødskala'n gjør det lettere å finne grovheten på brødet. Jo flere kakestykker, jo mer fullkorn inneholder det. På emballasjen finner du i tillegg grovheten angitt i prosent. Til hverdags bør du velge brød med minst tre kakestykker. Opplysningskontoret for brød og korn har en brødskala-kalkulator på sine nettsider. Med den kan du regne ut hvor grovt det hjemmebakte brødet ditt er.

{{Bilde:}}Merkene på Brødskala'n består av en sirkel delt opp i maksimum fire røde kakestykker. I tillegg står betegnelsen på grovheten rundt sirkelen. De fire kategoriene er:-- Fint brød: 0-25% grovt - 1 kakestykke, betegnelsen: Fint.-- Halvgrovt brød: 25-50% grovt - 2 kakestykker, betegnelsen:

Halvgrovt-- Grovt brød: 50-75% grovt - 3 kakestykker, betegnelsen: Grovt-- Ekstra grovt brød: 75-100% grovt - 4 kakestykker, betegnelsen:

Ekstragrovt{{Slutt}}

--- 52 til 184xxx3 Å bake med gjærGjær er en sopp vi bruker for å få deigen til å heve seg når vi baker brød eller annen gjærbakst. Når vi tilsetter gjær i en deig, henter den næring fra karbohydratene og begynner å produsere karbondioksid (CO\2). Glutennettverket som utvikler seg under elting, fanger opp denne gassen og gjør at baksten hever. Under steking fortsetter

hevingen fram til deigtemperaturen kommer opp i cirka 50°C. Gjæren og glutennettverket har laget små luftlommer i bakverket som gjør at det blir saftig og godt å spise.

xxx3 Andre hevemidlerI stedet for å bruke gjær kan vi også bake brød med surdeig. Småbakst som scones kan vi bake med bakepulver. Fordelen med dette er at vi ikke trenger å la deigen stå til heving og derfor sparer tid. Til kaker som smultringer, hvite kakemenn, snipper og sveler bruker vi hornsalt som hevemiddel.

xxx3 Lage gjærdeigSkal du bake grove eller ekstra grove brød, er det lurt å bløtlegge grovt mel, hele korn og kli i cirka en time i lunkent vann på forhånd, slik at kornet får tid til å trekke til seg væske. Det er viktig å elte gjærdeigen godt for å utvikle glutennettverket i deigen. Du kan elte den i kjøkkenmaskin eller for hånd. Elt til deigen er smidig og glatt og slipper kanten av bollen.

{{Ramme:}}_Visste du at ..._Tyggegummitesten er en måte å sjekke om deigen er ferdig eltet på. Ta en deigklump, rull den i hånden og strekk den ut som en tyggegummi. Klarer du å se gjennom deigen, så er den ferdig eltet. {{Slutt}}

xxx3 HevingGjærdeig skal som regel heve to ganger. Den første gangen hever hele deigen i en bolle, og den andre gangen hever man ferdig utbakte emner som brød eller rundstykker. Forheving og etterheving betyr dermed heving før og etter utbaking. Hevetiden varierer avhengig av deigtype og temperatur, men en gyllen regel er å la deigen stå lunt og heve til dobbel størrelse.

xxx3 StekingBrød stekes på nederste rille i stekeovnen, mens mindre bakst, som rundstykker og horn, skal steke midt i ovnen. Det er lett å sjekke om baksten er ferdig, ved å ta banketesten. Bank lett på undersiden av brødet. Hører du en litt hul lyd, er brødet ferdig. Små brød og rundstykker er klare når de har fått en gyllen brunfarge på toppen og under.

--- 53 til 184xxx3 Avkjøling på ristNår baksten er tatt ut av ovnen, er det viktig å legge den over på rist for avkjøling. Brød som er stekt i form, må hvelves ut av formene før avkjøling.

xxx3 Å ta vare på brødet

Brød oppbevares best i romtemperatur, ikke i kjøleskap. Både brød og annen gjærbakst kan fryses. Del gjerne brødet i to eller i oppskårne brødskiver før frysing, slik at du kan ta opp akkurat så mange brødskiver du trenger. Brød som begynner å bli tørt, kan brukes til for eksempel arme riddere, brødpudding, brødkrutonger eller brødrasp. Les mer om mat av rester i leksjon 13.

{{Ramme:}}_Visste du at ..._-- Den 16. oktober er verdens brøddag. Dagen har vært markert i

Norge i mange år. -- Den 23. oktober er den norske grøtdagen. -- Gluten er et protein som hekter seg sammen til et nettverk når vi

elter gjærdeigen. Under heveprosessen dannes det gasslommer som gjør at vi får luftig gjærbakst.

{{Ramme slutt}}

{{Margtekst:}}_Vil du vite mer?_Se nettsidene til Opplysningskontoret for brød og korn: brodogkorn.no{{Slutt}}

xxx3 Cøliaki og glutenMange av næringsstoffene i maten suges opp i tynntarmen. Cøliaki er en kronisk (livslang) sykdom der tarmtottene i tynntarmen blir ødelagt på grunn av betennelse og ikke kan ta opp næring som de skal. Betennelsen kommer på grunn av gluten. Ved å leve på glutenfri kost holder cøliakeren (den som har cøliaki) seg helt symptomfri. Forekomsten av cøliaki regnes å være slik at 1 av 100 har det. Gluten er et protein som finnes i kornslagene hvete, bygg, rug, spelt, emmer og enkorn. Gluten gjør at gjærbakst hever seg under bakeprosessen. Det fungerer også som "limet" i deigen og gjør den lettere å jobbe med. Mel av mais, ris, hirse og bokhvete inneholder ikke gluten og kan dermed brukes til glutenfri bakst. Gjærdeig uten gluten blir ofte mer klissete enn vanlige deiger med gluten. Havre er også naturlig fri for gluten, men havren kan få med seg litt gluten fra andre kornslag både på åkeren og i produksjonsprosessen for havregryn eller havremel.

--- 54 til 184Personer med cøliaki vil kunne reagere på selv bitte små mengder av gluten. Når man skal lage mat til en person med denne sykdommen, er det derfor viktig at man er nøye med kjøkkenhygienen. Under matlagingen er det helt nødvendig å bruke rent utstyr. Man skal for eksempel ikke skjære opp glutenfritt brød på ei fjøl hvor man har skåret opp vanlig brød, uten at den først er vasket grundig. Cøliakere bør for eksempel ha sitt eget toastjern fordi dette er vanskelig å rengjøre. Man bør heller ikke bake glutenholdig bakverk samtidig som man baker glutenfritt, fordi det under baking blir en del melstøv.

xxx3 Glutenfri bakstFor å bake glutenfrie kaker og muffinser er det stort sett bare å bytte ut hvetemel med glutenfritt mel. Glutenfri gjærbakst er litt vanskeligere. Når deigen mangler gluten, blir den litt klissete. Gode råd for vellykket gjærbakst er å være nøye med vekt og mål og bruke så lite mel som mulig ved utbaking, slik at baksten ikke blir tørr. Det finnes både grovt og fint glutenfritt mel, og meltyper med ulike bakeevner.

xxx2 Eksperiment: Lag en glutenbolle._Du trenger:_3 dl hvetemel1 ts salt3 dl vann

_Slik gjør du:_1. Bland alle ingrediensene godt sammen. 2. Elt godt, minst 5-10 minutter i en matprosessor (lenger for hånd). 3. Lag små boller. 4. Skyll bort all stivelsen fra bollen i lunkent vann under springen.

Hva endte du opp med? Forklar hvordan du tror gjær og gluten virker sammen.

{{Bilde:}}Bildetekst: Produkter med dette symbolet er garantert glutenfrie. Merkeordningen er felles i Europa og frivillig for produsenter å benytte. Alle produkter med merket testes minst en gang i året. Forklaring: Merket viser korn som ligner på hvete med en strek over.{{Slutt}}

_Vil du vite mer?_Se nettsidene til Norsk cøliakiforening: ncf.noTil personer med cøliaki må man derfor bruke havreprodukter som er merket med at de er glutenfrie, for å være helt sikker på at de er trygge å spise.

xxx2 Spørsmål1. Hva er forskjellen på fint og grovt mel? 2. Hvorfor bør vi velge grovt brød? 3. Hvorfor må gjærdeig eltes godt, og hvilken oppgave har gluten i

deigen? 4. Hva må man unngå om man har cøliaki?

--- 55 til 184xxx2 Oppdrag1. Lag din egen brødoppskrift og prøv den ut. Finn ut hva andre synes

om brødet du har laget.

2. Let i kjøkkenskapene eller på butikken etter andre hevemidler enn gjær. Finn ut hva forskjellene er på hvordan de ulike hevemidlene fungerer.

3. Finn oppskrifter som benytter rester av brød. Lag en av rettene du synes ser god ut.

xxx2 Forslag til oppskrifter Oppskriftene finner du i kokebokaGrovbrød s. 11Grove horn s. 12Eggesalat s. 123Smør s. 132Ferskost s. 133Arme riddere s. 131

Som du har lært i denne leksjonen, er grove kornprodukter det beste. Ekstra godt smaker det med nybakte _grovbrød_. Gjærbakst kan fryses. Fryser du brødet i skiver, kan du ta fram akkurat det du trenger til hvert måltid. Da er det lettere å unngå å kaste rester av brød. _Arme riddere_ er lett å lage, og har du brød som er blitt tørt, er det en god måte å få brukt opp brødet på.


--- 57 til 184xxx1 Leksjon 11: Hva inneholder maten?xxx2 Hvordan kan vi vite hva maten inneholder?_Når vi kjøper en matvare i butikken, skal forpakningen gi oss informasjon om hvilke ingredienser som finnes i produktet, og oversikt over innholdet av enkelte næringsstoffer. Det stilles strenge krav til merkingen, og i denne leksjonen får du lære å lese og tolke denne informasjonen. Hva er egentlig E-stoffer? Hva menes med bearbeidet kjøtt? Hvordan kan noen produkter ha flere måneders holdbarhet?_

Det finnes mange matvarer i butikken som er laget for å gjøre hverdagen enklere for oss. Hermetikk, posesupper og sauser på glass gjør at vi kan lage ferdig måltider på kortere tid istedenfor å lage noe fra bunnen av. Det er til stor hjelp for mange familier i en travel hverdag. Samtidig gir det oss mange valgmuligheter når vi er i butikken. Men hva vil det egentlig si å lage mat fra bunnen av? Vanlige matvarer som smør, ost og brød er også bearbeidet fra industrien. Ja, til og med råvarer som mel, sukker og melk har gått gjennom en bearbeidingsprosess før vi kjøper dem i butikken. Prosessene de ulike produktene går gjennom, er også viktige for at matvarene skal være holdbare og trygge å spise.

xxx3 Merking av mat

Det stilles strenge krav til hvordan mat som selges i Norge, skal merkes. Det er lovbestemt hvordan dette skal gjøres, og de samme reglene gjelder i hele EU. For dem som har matallergi, er det spesielt viktig å finne informasjon om hvilke ingredienser som finnes i en matvare. Merkingen skal også gi informasjon om hvordan produktene skal oppbevares riktig, både i butikken og hjemme hos oss. Med noen unntak skal følgende være oppgitt på forpakningen til mat- og drikkevarer:

-- navnet på matvaren-- vekt, volum eller antall-- ingrediensliste-- vanlige allergener-- oppbevaringsmåte-- beskrivelse av hvordan produktet skal brukes eller tilberedes-- holdbarhet-- produsentens navn og adresse-- innholdet av energi, energigivende næringsstoffer, salt, sukker og

mettet fett

I tillegg må mange matvarer ha opprinnelsesmerking.

--- 58 til 184{{Ramme:}}_Visste du at ..._Allergi er overfølsomhet for stoffer som vi for eksempel finner i mat. Det skyldes en overreaksjon fra kroppens immunsystem, som tror at helt vanlige og ufarlige stoffer er farlige. Et allergen er et stoff som gir allergi hos enkelte. Disse stoffene er alltid proteiner. Noen av de mest vanlige allergenene i mat er proteiner fra soya, melk, hvete, egg og nøtter. {{Slutt}}

xxx3 Ingrediensliste og næringsdeklarasjonPå alle matvarer finner vi en ingrediensliste og en næringsdeklarasjon. Ingredienslisten gir oss informasjon om hvilke ingredienser produktet inneholder, i synkende rekkefølge. Det vil si at den ingrediensen det er mest av, står først. I denne listen vil også alle tilsetningsstoffer (også kalt E-stoffer) stå oppført. Næringsdeklarasjonen gir oss informasjon om innholdet av energi og av de energigivende næringsstoffene: karbohydrater, fett og proteiner. I tillegg er det påbudt å oppgi innholdet av salt, sukkerarter og mettede fettsyrer. Noen matvarer kan ha et naturlig innhold av salt eller sukkerarter. Ut fra næringsdeklarasjonen kan vi ikke se om dette er tilsatt, eller om det forekommer naturlig i matvaren. Se derfor etter salt og sukker i ingredienslisten hvis du er usikker.

xxx3 E-stoffer

Du har helt sikkert hørt om E-stoffer. Et annet navn på dette er tilsetningsstoffer. I kjøkkenskapet hjemme har dere kanskje bakepulver eller konditorfarge. Dette er tilsetningsstoffer som vi selv bruker når vi baker. I sitron finner vi sitronsyre, som også er et tilsetningsstoff. Et E-stoff er et stoff som tilsettes en matvare for å:

-- forlenge holdbarheten (konserveringsmidler og antioksidanter)-- gi en bestemt konsistens (stabilisatorer, emulgatorer,

tykningsmidler)-- gi et mer tiltalende utseende (fargestoffer)-- gi en bestemt lukt og/eller smak (aromastoffer og søtningsstoffer)

Det finnes flere hundre tilsetningsstoffer. For at det skal være enklere å merke matvarer, har hvert enkelt godkjent tilsetningsstoff en europeisk kode. Derfor kalles de for E-stoffer. At et tilsetningsstoff har fått et E-nummer, betyr at det er godkjent for bruk i norsk og europeisk matproduksjon. Det er Mattilsynet som godkjenner tilsetningsstoffer i Norge. Før stoffene godkjennes, går de gjennom strenge vurderinger. Tilsetningsstoffene skal ikke utgjøre en helserisiko. De skal heller ikke kunne brukes for å skjule dårlig kvalitet eller på noen måte lure oss som forbrukere.

--- 59 til 184I regelverket er det angitt grenseverdier, det vil si hvor mye av et stoff det er lov å tilsette i en matvare. Den europeiske koden for hvert enkelt godkjent tilsetningsstoff består av bokstaven E og tre tall. Et eksempel er E330 (sitronsyre). Sitronsyre finnes naturlig i appelsin og sitron. Flere andre tilsetningsstoffer finnes naturlig i enkelte matvarer, mens andre framstilles industrielt. Det er ingen forskjell på naturlige og industrielt framstilte tilsetningsstoffer når det gjelder hvor trygge de er å bruke. Om man framstiller et tilsetningsstoff kunstig, vil det ha den samme kjemiske oppbygningen som det samme stoffet i naturlig form.

{{Ramme (s. 58):}}_Visste du at ..._Tilsetningsstoffene er delt inn i grupper etter egenskap:

E100-E199: fargestofferE200-E299: konserveringsmidlerE300-E399: antioksidanterE400-E499: konsistensmidler

Fra 500 og oppover er det andre grupper tilsetningsstoffer, for eksempel søtstoffer (fra 950).Les mer om tilsetningsstoffer på matportalen.no.{{Ramme slutt}}

xxx3 Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt

Vi deler kjøtt inn i to hovedgrupper. Hvitt kjøtt er kjøtt av kylling og kalkun, mens rødt kjøtt er kjøtt av storfe, lam/sau, svin og geit. I tillegg snakker vi ofte om rent og bearbeidet kjøtt. Med bearbeidet kjøtt mener vi produkter som pølser, bacon, kjøttkaker og ulike typer kjøttpålegg. Rent kjøtt er kjøtt som bare er stykket opp, pakket og kjølt ned. Kvernet kjøtt som ikke er tilsatt salt, regnes også som rent kjøtt. Det er flere grunner til at ikke alt kjøtt selges som rent kjøtt. For det første blir mange produkter bearbeidet for at de skal få lengre holdbarhet. For det andre står man igjen med en god del rester når biffer og fileter er blitt skåret ut. For å utnytte hele råvaren er det derfor bærekraftig å bearbeide dette videre til gode produkter som vi kan spise. For det tredje er de fleste bearbeidede kjøttprodukter enkle å bruke og raske å tilberede.

--- 60 til 184Helsedirektoratet definerer bearbeidet kjøtt som produkter som er saltet, røkt eller tilsatt nitrat eller nitritt. Disse bearbeidingsmetodene gjør at produktene holder seg lenger, og er blitt brukt gjennom generasjoner både i Norge og i mange andre land. Enkelte bearbeidede kjøttprodukter inneholder en del salt og fett. Derfor anbefaler Helsedirektoratet at vi begrenser inntaket av disse produktene. Kostrådene sier at vi bør spise maks 2-3 middager med rødt kjøtt i uken, og at vi bør redusere inntaket av bearbeidet kjøtt. Ved å følge kostrådene kan vi få et variert kosthold som inneholder alle næringsstoffene kroppen trenger.

{{Bilder. 2 (s. 59):}}Tekst i bildene / forklaring:1: Rødt kjøtt - storfekjøtt. Hvitt kjøtt - kylling.2: Bearbeidet kjøtt: Skinke{{Slutt}}

xxx3 HoldbarhetsmerkingMerkingen av matvarer kan som sagt gi oss mye viktig informasjon. I mange tilfeller får vi opplysninger om hvordan produktet skal tilberedes, men også om hvordan det bør oppbevares, og hvor lang holdbarhet det har. Holdbarhetsdatoen er satt ut fra at produktene skal holde en god kvalitet, og at de skal være trygge å spise. Noen matvarer er pakket for lang holdbarhet, mens andre må spises i løpet av få dager. Dette får du lære mer om i leksjon 12.

xxx2 Spørsmål1. I Hva er E-stoffer, og hvordan er disse delt inn? 2. Hvilken informasjon skal finnes på forpakningen til matvarer?

xxx2 Oppdrag1. Finn en tørrvare (for eksempel en suppepose), en pakke fersk pasta

og en boks leverpostei. Les på forpakningene og finn ut om varene

inneholder E-stoffer. Hvilke E-stoffer er tilsatt, og hvilken funksjon har disse?

2. Diskuter om det bra eller uhensiktsmessig at vi tilsetter E-stoffer i matvarer?

3. Ulike matvarer av samme type kan ha forskjellig saltinnhold. Finn ut hvor mye salt det er i en pakke pølser, og regn ut hvor mye én pølse inneholder. Hva er anbefalt daglig inntak av salt, og hvor stor andel av anbefalingen dekkes om man spiser en pølse? Diskuter funnene.

--- 61 til 184xxx2 Forslag til oppskrifterOppskriftene finner du i kokeboka:Tortillalefser s. 69To typer fyll til tortillas s. 71Guacamole s. 74Tomatsalsa s. 74Sjokolademousse s. 181

Taco er fredagsmåltidet for mange familier i Norge. Mange kjøper mye av det de bruker til tacoen, ferdig, for eksempel lefser, _guacamole_ og _tomatsalsa_. Men du kan også lære å lage disse tingene selv. Det er artig å lage _tortillalefser_. Lefsene kan fylles med det meste. Bønnefyll er et smakfullt vegetarisk alternativ. Kylling- og grønnsakfyll er også veldig godt. _Sjokolademousse_ er en festdessert. Vi lager den for å lære om å smelte sjokolade i vannbad, skille egg og vende inn stivpisket eggehvite.


--- 63 til 184xxx1 Leksjon 12: Mat og holdbarhetxxx2 Hvor lenge holder maten seg?_"Best før" og "Siste forbruksdag": Hva er egentlig forskjellen? Undersøkelser viser at få av oss vet hva holdbarhetsmerkingen på matvarer betyr. Dette gjør at vi kaster altfor mye mat. Ved å forstå forskjellen mellom de to holdbarhetsmerkingene kan du bidra til at vi kaster mindre mat, noe som er bra for både lommebok og miljø._

{{Ramme:}}_Visste du at ..._Matportalen.no er myndighetenes nettside med informasjon om sunn og trygg mat og fysisk aktivitet.{{Slutt}}

xxx3 Holdbarhet og holdbarhetsmerkingSom du lærte i leksjon 11, skal det være holdbarhetsmerking på all ferdigpakket mat. Det er to former for holdbarhetsmerking: "Best før"

og "Siste forbruksdag". Hvilken form som skal brukes, avhenger av hvilken matvare det dreier seg om. Det er produsenten av matvaren som bestemmer holdbarheten - både hvor lang den skal være, og hvilken type holdbarhetsmerking som skal brukes. Holdbarhetsdatoen angir hvor langt fram i tid matvaren beholder de egenskapene og kvalitetene vi ønsker. Dette forutsetter at den oppbevares som anvist på pakken, og at pakken er uåpnet. "Best før"-merkingen brukes på de fleste matvarer. Matvarens smak og kvalitet kan være redusert etter den angitte datoen. Det er likevel ingen helserisiko ved å spise den etter dette, forutsatt at maten har blitt riktig oppbevart. Vi må bruke sunn fornuft når vi skal bruke matvarer merket med "Best før" som har overskredet datoen. Matvarer som er merket "Best før", kan som regel brukes selv etter at datoen er overskredet. Åpne produktet, se og lukt, og smak eventuelt på produktet om du er usikker. Lukter produktet surt eller på andre måter vondt eller har fått en slimete overflate, bør du ikke bruke det. Mat som merkes med "Best før", er melk og andre meieriprodukter, hele kjøttstykker av storfe, lam, sau og vilt, egg, kjeks, posesupper og -sauser, tørrvarer og snacks.

--- 64 til 184Mat som merkes med "Siste forbruksdag", kalles lett bedervelig mat. Dette er matvarer som lett kan bli dårlige, og som det kan være helsefarlig å spise etter den angitte datoen. På pakningen skal det stå hvordan matvaren skal oppbevares. Selv om boksen med knuste tomater har gått over datoen på holdbarhetsmerkingen, er den altså mest sannsynlig like bra. Egg holder seg også lenge etter den angitte datoen dersom de oppbevares kjølig og skallet er helt. For noen matvarer er det ikke krav om holdbarhetsmerking. Dette gjelder for eksempel ferske brød, frisk frukt og friske grønnsaker.

xxx3 MattilsynetMattilsynet er med på å sikre at mat og drikkevann er trygt. De utvikler regelverk, kontrollerer og gir råd til matprodusenter både med tanke på at dyrene skal være friske og ha det godt, at maten vi kjøper, ikke skal være farlig for oss, og at merkingen på maten er riktig og i tråd med regelverk. De som importerer mat fra andre land, er selv ansvarlige for at matvarene merkes korrekt, og at de ikke inneholder noe som ikke er tillatt i Norge. Her er Mattilsynets oppgave å kontrollere at importørene er godkjente, og at de følger regelverket. Om du oppdager at en matvare ikke er merket som den skal, er det Mattilsynet du skal melde fra til. Det samme gjelder hvis du for eksempel ser at det er dårlige rutiner for hygiene på restauranter. Varsle også Mattilsynet hvis du blir syk av mat du har kjøpt i butikk eller på spisesteder.

xxx3 Trygg mat

For å forhindre at sykdomsframkallende mikroorganismer kan formere seg og gjøre oss syke, er det viktig med god hygiene og gode rutiner ved produksjon av mat. Dette er også viktig hjemme på vårt eget kjøkken. Mikroorganismer som kan gi matforgiftning eller matinfeksjon, er hovedsakelig bakterier og sopp. Ved matforgiftning blir vi syke av giftstoffer som allerede finnes i maten, eller som har fått utvikle seg under produksjon. Symptomene på matforgiftning kommer ganske fort, cirka 1-6 timer etter at du har spist. Matforgiftning gir oppkast og/eller diaré. Noen ganger gir det også feber. Ved matinfeksjon har maten inneholdt bakterier som produserer toksiner (gifter) i kroppen vår etter at vi har spist den. Toksinene dannes som regel i magen og tarmen og gir som oftest diaré. Symptomene på en matinfeksjon oppstår vanligvis etter et par dager, men kan komme allerede etter cirka 8 timer. Dersom du skulle være så uheldig å bli matforgiftet eller få en matinfeksjon, er det viktig at du får i deg nok væske (drikke). Det er fordi vi mister mye væske ved diaré og oppkast. Med god kjøkkenhygiene og riktig håndtering av råvarer er du godt rustet til å unngå matforgiftning eller matinfeksjon fra mikroorganismer i ditt eget kjøkken. Du kommer til å lære mer om dette i leksjon 28.

--- 65 til 184xxx2 OppdragGå sammen i grupper. Finn ut hvor mye mat hver av oss i gjennomsnitt kaster, og hvilke matvarer vi kaster mest av. Presenter funnene og kom med noen gode forslag til hvordan vi kan kaste mindre mat.

xxx2 Spørsmål1. Forklar forskjellen på en matinfeksjon og en matforgiftning. 2. Er det farlig å spise en vare som har gått over "Best før"-datoen? 3. Hva er Mattilsynet, og hva gjør de?

xxx2 Forslag til oppskrifterOppskriftene finner du i kokeboka:Lakseburger s. 76Grove hamburgerbrød s. 15Majones s. 134Aioli s. 135Lapper s. 141

Lag en digg _lakseburger_ med nybakte _hamburgerbrød! _Aioli_ er godt som dressing, og den lager du lett selv av hjemmelaget _majones_. _Lapper_ er norsk tradisjonsbakst. Å steke små lapper er enkelt og kan være fint for å få brukt opp rester av meieriprodukter og egg som er gått litt over dato, men som fortsatt er bra nok til å spises.


--- 67 til 184xxx1 Leksjon 13: God mat av resterxxx2 Hvordan kan restemat ha noe med miljøet å gjøre?_Det er mange gode grunner til å lage mat av rester. Det skåner både miljøet og lommeboka, og restemat gir muligheter til mange spennende retter. I denne leksjonen får du lære om hvordan vi kan redusere matavfallet, både ved å lage mat av rester og ved å håndtere avfall riktig._

Du kan lage utrolig mange spennende matretter ved hjelp av restemat - både av råvarer du har til overs, og av rester etter måltider. Prøv å gjøre det til en rutine å bruke opp det du har til overs. Et av de beste tipsene til å få brukt restene i kjøleskapet eller kjøkkenskapet er å sette av litt tid til planlegging. Har du igjen litt kjøtt etter tacoen? Dette kan du bruke til å lage quesadillas eller som fyll i en omelett. Grønnsaker, enten ferske eller varmebehandlede, kan bli til en god suppe eller et spennende pizzafyll. En del matrester kan serveres på frokostbordet eller tas med som lunsj i en salat. Har du igjen fisk etter fiskemiddagen? Hvorfor ikke lage et fiskesmørbrød til frokost, lunsj eller kvelds?

xxx3 En "vinn-vinn-situasjon" for deg og miljøetPlanlegging kan gjøre det enklere å kaste mindre mat. Det er bra for miljøet, og samtidig kan du spare penger. Her er noen gode tips:

-- Bruk handleliste, da unngår du impulskjøp, og du handler mindre.-- Sjekk kjøleskapet og kjøkkenskapet før du handler. Hva går det an å

lage med utgangspunkt i de råvarene du har?-- Lær deg hva datomerkingen betyr: "Best før" betyr ikke at produktet

nødvendigvis er dårlig etter denne datoen.-- Dersom du ikke lager for store porsjoner, unngår du rester.-- Ikke forsyn deg med for mye om gangen. Da unngår du å kaste mat

fra tallerkenen.-- Lag mat av rester og av råvarer du har til overs.

--- 68 til 184xxx3 Redusert matsvinnI leksjon 8 og 9 lærte du om bærekraftig mat og matproduksjon. Å planlegge matinnkjøpene og bruke rester i videre matlaging bidrar til at vi ikke behøver å kaste så mye av den maten som produseres. Vi blir stadig flere mennesker på kloden, og for at vi skal klare å mette alle, bør vi utnytte den maten som produseres. Det å kaste mindre mat er én måte å bidra til et mer bærekraftig forbruk av mat på.

{{Ramme:}}_Vil du vite mer?_

På matvett.no kan du lære mer om matsvinn og hvordan vi kan redusere dette.Du finner tips om bruk av rester på matprat.no. Der finner du også noe som kalles gjenoppskrifter. Her brukes mange av de samme ingrediensene i to forskjellige oppskrifter. Hensikten er at det skal bli minst mulig rester. {{Slutt}}

xxx3 God kjøkkenhygieneNår vi skal bruke matrester, er det viktig at disse er trygge å spise. Derfor må vi passe på at vi oppbevarer, tilbereder og behandler restene på riktig måte. Hvis vi slurver med noe av dette, kan maten gjøre oss syke. Det er også viktig å være nøye med kjøkkenhygiene. Husker du hygienereglene? Du skal alltid vaske hendene før du lager mat, og underveis når det er nødvendig. Vask kniver og skjærebrett ofte. Bytt også redskaper mellom råvarer og ferdiglaget mat.

xxx3 Behandling av resterMatrester skal avkjøles raskt og deretter puttes i kjøleskapet eller fryseren. Mattilsynet anbefaler at maten avkjøles fra over 60°C til under 10°C på under to timer. For raskere nedkjøling kan du sette gryta med matrestene i vannbad i vasken. Dette gjelder også for mat som tilberedt pasta og ris. Oppbevar matrester i tette plastbokser eller plastposer, men vent med å pakke inn maten eller sette på lokket til maten er avkjølt.

--- 69 til 184{{Rammetekst: flyttet til s. 70.}}

--- 70 til 184Matrester holder seg som regel noen dager i kjøleskap. Det går ikke an å gi en generell regel for hvor lenge matrester er holdbare, det avhenger av hvordan de oppbevares og behandles. Bruk derfor sansene dine og lukt på maten for å finne ut om den kan brukes. Når vi skal varme opp restemat, skal den være rykende varm før servering, minst 70°C. Ved så høy temperatur dør nemlig de fleste bakterier og andre mikroorganismer. Dersom vi spiser restemat som ikke har vært kjølt ned raskt nok og/eller ikke er skikkelig oppvarmet igjen før bruk, kan vi risikere matinfeksjon eller matforgiftning. Vanlige symptomer er kvalme, oppkast og diaré. Symptomene går som oftest over av seg selv etter noen dager.

{{Ramme (s. 69):}}_Visste du at ..._-- Hver åttende handlepose av maten som vi forbrukere kjøper, havner

i søpla. Det tilsvarer 42,1 kilo mat per person i året. Tallet blir langt større om vi tar med det som blir kastet i hele verdikjeden fra bonde til og med butikk.

-- Årsakene til at vi kaster mat, er at datostemplingen er overskredet, at vi lager for mye mat, og at vi handler inn for mye. Vi må bli flinkere til å spørre oss hva vi har i skapet, fremfor hva vi har lyst på. Da vil vi kaste mye mindre mat.

-- Ferske bakervarer, frukt og grønnsaker er de matvarene vi kaster mest av. Dette gjelder både i husholdninger, i butikk og hos produsenter.

{{Slutt}}

xxx3 Kildesortering og resirkuleringVi bør ha som mål at vi kaster minst mulig mat, men hvis maten først er blitt ødelagt, skal den selvsagt kastes. Som med annet avfall er det viktig å kildesortere matavfallet. I Norge er det kommunene som har ansvaret for søppelet fra private husholdninger. Dette gjør at kildesortering og resirkulering er et politisk ansvar - i tillegg til et privat ansvar. Du kan finne mer informasjon om kildesortering og resirkulering på loop.no eller sortere.no.

xxx2 Spørsmål1. Hvor mye av maten vi kjøper, blir kastet? 2. Forklar hva restemat har med miljøet å gjøre. 3. Hva gjør Matvett?

xxx2 Oppdrag1. Lag en ukemeny og skriv handleliste. Tenk på hvordan du kan få til å

bruke opp det du kjøper inn. 2. Blir avfallet på skolen din kildesortert? Finn ut hva som skjer med

avfallet videre.

xxx2 Forslag til oppskrifterOppskriftene finner du i kokeboka:Fiskegrateng med revne gulrøtter s. 63Strøkavring s. 63Tilslørte bondepiker s. 175

Har du brød som har blitt liggende litt for lenge og blitt tørt? Da kan du tørke det og bruke det til å lage strøkavring. Strøkavring kan brukes på toppen av _fiskegrateng_. Rester av fisk passer også godt å bruke i en grateng. I en fiskegrateng brukes også egg. Husk at eggene gjerne holder seg lenger enn datostemplingen hvis de er oppbevart i kjøleskapet. _Strøkavring_ kan du også bruke i desserter. Har du fløte og noen epler liggende, kan du lage _tilslørte bondepiker_. Det gjør ikke noe om eplene begynner å bli litt gamle.


--- 72 til 184

{{Bildeside}}


xxx1 Leksjon 14: Mat som tradisjonsbærerxxx2 På hvilken måte utvikler tradisjoner seg?_Mange norske tradisjoner er svært gamle og har holdt seg uendret gjennom generasjoner. Andre tradisjoner er yngre og er inspirert fra andre land. Likevel oppfatter vi dem som svært norske, og de er en viktig del av vår norske kultur._

xxx3 Hva er tradisjoner?Tradisjoner er skikker vi følger og gjentar år etter år. Ofte overføres tradisjonene fra én generasjon til den neste, slik at vi i dag har mange av de samme tradisjonene som besteforeldrene og oldeforeldrene våre. Mattradisjoner er matlagingsmetoder og matretter som er videreført fra generasjon til generasjon. De kan være knyttet til både hverdag og fest. Retter som rømmegrøt, lutefisk, raspeballer, kjøttkaker og fårikål er eksempler på norsk tradisjonsmat. Det samme er matpakken og bløtkaken. Mattradisjoner kan endre seg noe ved at man tar i bruk noen andre råvarer eller en annen teknikk i tilberedningen. På den måten tilpasses tradisjonene til den tiden vi lever i. Tradisjonsmaten har likevel den samme symbolverdien for oss, og mattradisjoner er knyttet til identiteten vår. Tradisjonsmaten gir for mange en følelse av tilhørighet og faste rammer i en travel hverdag. Vi kan si at mat er mer enn mat, spesielt når det gjelder tradisjonsmat.

--- 74 til 184xxx3 AdventAdvent er ventetiden før jul og starter fire søndager før julaften. Hver søndag tenner vi lys i adventsstaken. Adventskalender er en annen måte å telle ned til jul på. Den stammer fra Tyskland på 1800-tallet. Da satte man én strek hver dag som en nedtelling til jul. Etter hvert utviklet dette seg til å bli en kalender.

xxx3 Mattradisjoner til julI tidligere tider foregikk slaktingen av dyr stort sett om høsten. Noe av kjøttet ble spist ferskt, mens resten ble saltet eller speket (konservert) for at det skulle få lengre holdbarhet. For å få ferskt kjøtt til jul måtte man slakte så tett opp mot jul som mulig. Alt på dyret ble tatt vare på og brukt til mat. Derfor har vi blant annet tradisjon for å lage hodesylte, smalahove og pølser som julemat.

xxx3 Tradisjonell julebakstTil jul bakte folk også lefser og julekaker. I eldre tider var det vanlig å gå på besøk til hverandre og smake på hverandres kaker for å se om det var kommet nye oppskrifter eller sorter. Tradisjonen sier at det skal

være sju slag kaker - ja, det kunne til og med være tretten! I vår moderne tid har vi gjerne ikke så god tid til å lage hjemmelaget julepålegg eller bake all julebaksten selv. Likevel holder mange tradisjonene ved like, men det er blitt vanligere å kjøpe noe ferdig og lage noe selv. Å ha en bakedag i førjulstiden er en hyggelig måte å føre tradisjonene videre på. Tradisjoner er stadig i endring. På 1800-tallet bakte man ikke andre julekaker enn vørterkake. Den ble laget av rugmel, sirup og vørteren fra juleølbryggingen. Av småkaker er det kaker bakt i jern, som goro og krumkaker, er dem vi har bakt lengst her i landet. Flere av slagene som vi i dag regner som julekaker, var tidligere ikke ansett som julekaker.

xxx3 JulebakstenHvilke kaker folk baker til jul, varierer - både geografisk og fra familie til familie. Hvilke kaker som regnes som de sju slagene, varierer også, men krumkaker, berlinerkranser, pepperkaker, sandkaker, fattigmann, goro, serinakaker, sirupssnipper, kransekake og kokosmakroner er blant de mest populære julekakene i dag.

{{Ramme:}}_Visste du at ..._Tradisjonen med julekaker ble introdusert på 1800-tallet. I 1845 ga Hanna Winsnes ut sin legendariske bok _Lærebok i de forskjellige Grene af Huusholdningen_. Her finner vi oppskrifter på småkaker som etter hvert har blitt vår tradisjonelle julebakst. {{Slutt}}

--- 75 til 184xxx3 Når begynte folk å gi julegaver?Å gi gaver er en gammel skikk. Under de gamle romernes nyttårsfeiring var det vanlig at barna fikk gaver. Denne tradisjonen ble ført videre da kristendommen ble innført. Vår julegavetradisjon kobles også til gavene som de tre vise menn la fram for Jesusbarnet i krybben. Den julegavetradisjonen vi kjenner i Norge i dag, oppsto i Tyskland tidlig på 1800-tallet. Da ga man gjerne små, spiselige gaver som ble lagt i små kurver. Etter hvert ble julegavene større, og havnet under juletreet. Midt på 1800-tallet begynte de mest velstående i Norge å gi hverandre gaver, og etter hvert ble dette også populært blant resten av befolkningen. Etter første verdenskrig ble det vanligere med "harde" pakker under treet.

xxx3 Hva er egentlig en gave?En gave er ment å være et symbol på takknemlighet og nestekjærlighet. Mange synes julegavetrenden har gått for langt. En gave trenger ikke å være dyr eller stor, bare den er gitt med omtanke. En gave behøver ikke å være noe man holder i hendene engang, men kan være tid sammen, en kinotur eller et besøk. Hjemmelagede,

spiselige gaver er også noe mange liker å få, for eksempel en boks med hjemmelagede julekaker. I juletiden er det å gi gaver til dem som ikke har like mye som en selv, også en sterk tradisjon for mange.

{{Ramme:}}_Visste du at ..._Mange av de tradisjonelle julekakene våre kommer opprinnelig fra andre land, og flere av dem bakes i mange andre land enn Norge. Ett eksempel er fattigmann, som blant annet bakes og serveres i Frankrike, Italia, Sverige, Danmark og Island. {{Slutt}}

--- 76 til 184xxx2 Spørsmål1. Hvilken julekake er din favoritt? Begrunn svaret. 2. Hvilke kaker pleier din familie å ha til jul? 3. Tenk deg at du skulle flytte til et annet land. Hvilke norske

mattradisjoner ville det være viktig for deg å ta vare på?

xxx2 Oppdrag1. Intervju en eldre person om mattradisjoner i hans eller hennes

familie, enten knyttet til jul eller i forbindelse med andre fester. 2. Bruk internett og les om skikken med å ha mandel i risgrøten. 3. La alle i klassen skrive opp tre julekaker hver som de pleier å ha

hjemme til jul. Deretter kan dere lage en oversikt over de mest populære julekakene i klassen.

xxx2 Forslag til oppskrifterOppskriftene finner du i kokebokaKransekakestubber s. 157Krumkaker s. 159Serinakaker s. 162Hvite kakemenn s. 164Kokosmakroner s. 164Grove pizzavafler s. 33

Julebakst har lenge vært en sentral del av forberedelsene til den tradisjonelle julefeiringen vår. _Småkaker_ holder seg lenge. Du kan derfor forberede dem i god tid om du vil gi dem bort i gave eller spare dem til en julefest. Du trenger bare å oppbevare dem tørt og mørkt.

--- 77 til 184_Grove pizzavafler_ er raskt og lettvint å lage og passer godt som mat mens man baker. Du kan også spise dem som en smakfull frokost, legge dem i matpakka, spise dem som etter-skoletid-mat eller kveldsmat.


--- 79 til 184xxx1 Leksjon 15+16: Å arrangere festxxx2 Hva er det viktigste å huske på når du skal arrangere en fest?_En fest kan være så mangt, fra en gjeng venner som samles en lørdag, til en storslått skoleavslutning. Jo større festen er, jo viktigere er planleggingen for at festen skal bli vellykket. Her får du lære å planlegge og forberede en fest, dekke og pynte bord, være vertskap og servere gjestene dine._

xxx3 Planlegging av en festFor at festen skal bli vellykket, er planlegging og forberedelser viktig. Bruk god tid på å tenke igjennom alle detaljene før du setter i gang.

xxx3 Hva må du bestemme?-- Hva slags fest skal det være (klassefest eller høytidelig fest)?-- Hvem skal inviteres (gjesteliste)?-- Hva slags type invitasjon skal det være (formell eller uformell)?-- Hvor skal festen være (hjemme, på skolekjøkkenet eller i et annet

lokale)?-- Hva skal serveres (meny)?-- Hvordan skal det pyntes (type fest og årstid avgjør)?-- Hva skal skje (program)?

Hvem du inviterer til fest, er avhengig av hva slags fest du ønsker at det skal være. Til tradisjonelle feiringer som fødselsdag, konfirmasjon og andre markeringer er det vanlig at man inviterer den nærmeste familien og nære venner. Andre ganger er det naturlig at bare venner blir invitert.

xxx3 InvitasjonHvordan invitasjonen skal overbringes, finnes det ikke et standardsvar på. Noen ganger er det helt greit å sende en tekstmelding eller mail, andre ganger er det mer riktig å gjøre seg flid med en skriftlig invitasjon som vi sender i posten eller leverer personlig. I invitasjonen bør det stå når og hvor festen skal finne sted, hvem som inviterer, og hva anledningen er. Det er også lurt å gi en svarfrist til dem du inviterer, slik at du vet i god tid hvor mange som kommer. Når det er en formell anledning, er det vanlig at gjestene også blir opplyst om hva slags antrekk som forventes.

{{Ramme:}}_Visste du at ..._Når det står "s.u." i en invitasjon, betyr det at den som inviterer, ønsker svar på om du kommer eller ikke, som oftest innen en gitt dato. S.u. står for "svar utbes". {{Slutt}}

--- 80 til 184

xxx3 PlanleggingUansett om du skal servere pizza eller en middag med flere retter, bør menyen planlegges. Hvor mye penger har du tenkt å bruke på å stelle i stand til festen? For at det skal bli lettere å holde seg til planen, er det lurt å sette opp et budsjett. Da får du bedre oversikt over hva alt vil komme til å koste. Hva tror du at maten vil koste? Skal du kjøpe inn lys og servietter? Og hva med blomster? Hva menyen skal bestå av, er opp til deg. Dersom du har tenkt å lage maten selv, må du ta hensyn til dine egne ferdigheter på kjøkkenet. Ikke planlegg altfor avanserte retter eller retter som du ikke har laget tidligere. Tenk også igjennom om du må ta religiøse hensyn når det gjelder maten, eller om noen av gjestene har matallergier. Gode alternativer til hva du kan servere, er for eksempel småretter som du kan lage i god tid og sette fram på bordet når dere skal spise, eller en deilig gryterett som alle kan forsyne seg av selv. Hvis du skal servere flere retter, kan det være lurt å ha en kald forrett som kan gjøres ferdig på forhånd, og som er enkel å servere. Server godt, ferskt brød og smør før maten, så får du litt bedre tid til den siste finishen på kjøkkenet. Lag en oversikt over menyen og planlegg hvordan du skal gå fram, og når du må begynne med oppgavene for å bli ferdig i tide. Dersom du lager maten klar i god tid, må du passe på at du oppbevarer og behandler den riktig, slik at ingen av gjestene senere blir syke av maten du har servert. Sett også opp en tidsplan med arbeidsinstrukser for selve gjennomføringen av festen: Hvilke retter skal serveres når, og hvordan skal de serveres? Dersom du skal servere flere retter, må bordet ryddes mellom hver rett. Hvordan skal du forhindre at det hoper seg opp med oppvask på kjøkkenet? Sørg for at oppvaskmaskinen er tom når gjestene kommer, så er det lettere å rydde etterpå. I tillegg til matlagingen og serveringen er det andre oppgaver som bør planlegges og gjennomføres før gjestene kommer: Rommet bør være vasket, ryddet og pent pyntet til festen starter. Arbeidsplanen kan gå over flere dager - det er mye som kan gjøres i god tid.

--- 81 til 184{{Ramme med tekst og bilde:}}xxx3 Dekke og pynteTil fest er det vanlig å bruke litt ekstra tid på å dekke og pynte bordet. Det er hyggelig for gjestene å komme til et vakkert dekket bord med duk, pynt og tente stearinlys. Anledning og årstid er med på å bestemme hvordan bordet blir pyntet, men også din egen smak avgjør hvordan det ferdige bordet blir. Husk at det skal være plass til maten også. Når du skal dekke bordet, er det rom for å være kreativ, men det er likevel greit å ha noen retningslinjer å forholde seg til:

1. Et riktig dekket bord har faste plasser til tallerkener, bestikk og glass. Begynn med å sette tallerkenene på bordet, litt inn fra

bordkanten. Pass på at tallerkenene står rett overfor hverandre på bordet.

2. Fortsett med å legge på bestikk: kniven på høyre side med eggen (den siden man skjærer med) mot tallerkenen og gaffelen på venstre side. Skal du servere suppe, skal skjeen ligge ved siden av kniven. Dessertskje skal ligge foran tallerkenen med håndtaket mot høyre. Glasset skal plasseres rett overfor kniven.

3. Om du dekker med flere bestikk, er regelen den at det bestikket gjestene skal begynne med, alltid skal ligge ytterst. Så arbeider man seg innover mot tallerkenen for hver rett.

4. Servietten er ofte en del av bordpynten før måltidet starter, og kan for eksempel stå som en vifte på tallerkenen eller ligge enkelt brettet på venstre side.

5. Om du har laget bordkort, kan du plassere dem foran tallerkenen i nærheten av glasset. Etter klassisk etikette skal menn og kvinner sitte annenhver så godt det lar seg gjøre. Da har kvinnen den mannen som sitter til venstre for seg, "til bords".

_Visste du at ..._-- Etikette betyr "regler for folkeskikk og god bordskikk i selskapslivet". -- En kuvert er den plassen og det utstyret en person trenger til et

måltid. Du bør beregne 60 cm per kuvert ved bordet. En tradisjonell kuvert ser slik ut.

Bilde:Forklaring: Tegning av en kuvert på 60 cm. Utstyret skal stå innenfor 50 cm av bordlengden, og de siste 10 cm skal stå ledig. Tegningen viser en tallerken med en skje (ytterst) og en kniv på høyre siden og en gaffel på venstre siden. Ved siden av gaffelen er en serviett brettet til en trekant. En liten dessertskje er plassert vannrett over tallerken, og den peker mot venstre. Over kniven og skjeen på høyre siden er det tre glass. Fra venstre mot høyre: et rødvinsglass, et hvitvinsglass og et vannglass.{{Ramme slutt}}

--- 82 til 184xxx3 Å være vertskapI tillegg til å servere gjestene dine mat og drikke skal du sørge for at alle koser seg og har det bra. Dette er din rolle som vertskap. Med god planlegging kan du senke skuldrene og kose deg sammen med gjestene dine. Når gjestene kommer, tar du imot dem. Dersom de ikke kjenner hverandre fra før, bør du presentere dem for hverandre. Pass på at ingen føler seg utenfor. Det er viktig at du tar ansvar for å skape god stemning. Du kan også gi praktisk informasjon, for eksempel om hvor toalettet er. Om du har en velkomstdrikk, kan den stå klar i glass. Du kan også blande drikken i en stor bolle med øse, slik at alle kan servere seg selv. Velkomstdrikken kan være en frisk eplemost med kullsyrevann, gjerne

med friske bær. Mens gjestene drikker den, er det naturlig at de hilser på hverandre og blir litt bedre kjent. Når det blir tid for å sette seg ved bordet, ønsker du gjestene velkommen til bords. Om det er et stort selskap der det forventes taler og kunstneriske innslag, kan du få hjelp av en _toastmaster_ til å lede festen. Sammen med toastmasteren kan du på forhånd sette opp en kjøreplan med tidspunkter. Det gjør det lettere å ha kontroll med tiden. Maten kan serveres på flere måter. Du kan servere gjestene maten på hver deres tallerken, eller du kan sette ut fat på bordet, slik at de forsyner seg selv. Noen ganger kan det være praktisk at serveringen skjer ved at et fat sendes rundt bordet. Du kan også lage en _buffé_ på et annet bord, det vil si et separat bord der det er satt ut forskjellige retter som gjestene går og forsyner seg fra selv. Om du serverer maten på tallerken, skal gjesten få tallerkenen fra høyre side. Fatservering skal skje fra gjestens venstre side. Når du skal skjenke i glass, skal dette gjøres fra høyre side.

{{Ramme:}}_Visste du at ..._Toastmasterens oppgave er å introdusere taler, sanger og annen underholdning, gjerne på en morsom og trivelig måte som lager god stemning. På norsk kalles dette også for kjøkemester, men dette ordet er ikke så mye brukt. {{Slutt}}

xxx2 Spørsmål1. Tenk deg at du skulle arrangere en fest. Hva slags fest skulle dette

vært, og hva ville det være viktig å tenke på i planleggingen? 2. Hva er det viktig at du som vertskap på en fest tenker på og tar

hensyn til for at gjestene skal føle seg vel? 3. Hvorfor tror du at det finnes regler for hvilken side man skal servere

maten fra? 4. Gå sammen i grupper og diskuter om etikette fortsatt er et begrep

som har betydning i våre dager.

--- 83 til 184xxx2 Oppdrag1. Jobb sammen i grupper og planlegg en fest, for eksempel en

juleavslutning eller felles fødselsdagsfeiring. Tenk ut så mange detaljer som mulig og lag en meny og kjøreplan. Husk å inkludere taler og underholdning.

2. Forbered et underholdningsbidrag til festen. 3. I denne leksjonen har du lært hva det vil si å være et vertskap, men

hva innebærer det å være en god gjest? Diskuter i grupper.

xxx2 Forslag til oppskrifterOppskriftene finner du i kokebokaRisgrøt s. 138Gløgg s. 187

Pepperkaker med ostekrem s. 109Tortilla de patatas s. 111Djevelegg s. 112Julekrydrede medisterboller s. 113Lefserull med røkelaks s. 116

_Risgrøt_ med mandel er en tradisjon mange har. Noen spiser den på lille julaften, noen på julaften, mens andre har den på nyttårsaften. Blir det risgrøt til overs, kan du lage riskrem eller rislapper av restene. _Gløgg_ gir god julestemning, da den dufter og smaker godt av alle julens krydder. Tradisjonen med _Tapas_ startet opprinnelig med at bartendere i Spania la en brødskive med spekeskinke over vinglasset for å holde fluene borte. Etter hvert fikk skinken følge av andre små godbiter. I dag er ordet tapas integrert i det norske språket, og tapasbordet bugner av et utall småretter fra hele verden. Å lage tapas er en fin måte å få brukt opp rester av julematen på.


--- 85 til 184xxx1 Leksjon 17: Norsk tradisjonsmatxxx2 Hvordan har matvaner og innkjøpsvaner endret seg i takt med

den økonomiske utviklingen i landet vårt?_Mye av den norske tradisjonsmaten har utspring i nøysomhet og det å få maten til å strekke til. Det vil også si at man ved slakting utnytter hele dyret, slik at ingenting går til spille. På den måten har maten vært en viktig del av husholdningsøkonomien._

xxx3 Matvaner endresMatvaner er hele tiden i endring. Frukt og grønnsaker, slik som kiwi, melon, paprika og avokado, har kommet hit til landet i løpet av de siste førti årene. Vi lager også en annen type mat i dag enn da besteforeldrene dine var små. For eksempel var det nok ikke så mange som hadde hørt om taco i Norge i 1960-årene. Det var først i andre halvdel av 1980-årene at tacoen fikk sitt fotfeste i de norske hjem. Det er ikke bare i nyere tid at den norske tradisjonsmaten har vært i endring. Før i tiden kom nok den største påvirkningen via sjøfarten til byene langs kysten. Sjøfolkene tok med seg råvarer, planter og frø hjem, og helt nye matvarer og retter fikk grobunn. I innlandet var tradisjonsmaten mer stabil. Den var basert på korn, poteter, rotgrønnsaker, frukt fra hagen, melk og meieriprodukter, kjøtt fra gården og fisk fra innsjøer og elver. I tillegg hadde folk det de høstet fra naturen gjennom jakt, bærplukking og soppsanking.

xxx3 Tradisjonsmat i utviklingNår vi snakker om tradisjonsmat, tenker vi ofte på tidligere generasjoners matvaner og måter å lage mat på. Det er ulike

mattradisjoner i forskjellige land, men det kan også være forskjeller mellom de enkelte delene av et land - ja, til og med mellom ulike familier. Mattradisjoner er ikke konstante, men endrer seg ofte noe. Det kan henge sammen med ny teknologi eller tilgang på nye råvarer. Tradisjonsmaten er en sterk kulturbærer. Den forteller noe om hvor du kommer fra, og hvem du er. Mattradisjonene våre er en del av identiteten vår og gir oss en følelse av tilhørighet. Tradisjonsmat er matretter som gjerne videreføres fra én generasjon til den neste, enten muntlig eller skriftlig. Grøt er et eksempel på gammel, norsk tradisjonsmat som lenge hadde et sterkt fotfeste. Vi har opplysninger om at svært mange spiste grøt to ganger om dagen på slutten av 1800-tallet.

--- 86 til 184Grøten ble vanligvis laget på bygg eller havre. Havregrøt er en rett som mange spiser den dag i dag, men måten vi tilbereder den på, er ikke den samme som for mange hundre år siden. Da poteten etter hvert ble hverdagskost på 1800-tallet, begynte man også å lage potetgrøt. Dette er et eksempel på hvordan en ny råvare kan bli innlemmet i den norske tradisjonsmaten. Potetstappen som vi spiser i dag, er en videreføring av den gamle potetgrøten. Før støpejernskomfyrens inntog ble maten laget over åpen ild. Da var det praktisk å lage alt i én gryte. Den eldste tradisjonsmaten med kjøtt er kjøttsuppe. Det finnes utallige varianter av kjøttsupper rundt om i landet. To eksempler er sodd fra Trøndelag og brennsnut fra Sunnmøre. Først da vi fikk komfyren, ble det vanlig å lage middager bestående av flere elementer, slik som kjøttkaker i brun saus med kokte poteter og kålstuing. Eksempler på norsk tradisjonsmat som spises av mange i dag, er hjemmelaget lapskaus, betasuppe, kjøttkaker, fiskekaker, seibiff med løk og torskerogn med råkost. Tradisjonsmat blir ofte forbundet med sesonger eller spesielle feiringer. For eksempel spiser mange fårikål om høsten og starter lutefisksesongen i midten av oktober. Pinnekjøtt er et eksempel på tradisjonsmat som spises til jul. Mange tradisjonsretter trenger lang tilberedningstid og lages derfor gjerne i større porsjoner. Fordelen med dette er at man da har ferdiglaget middag til neste dag.

{{Ramme}}_Visste du at ..._Det kan i mange tilfeller være billigere å lage mat fra bunnen av enn å kjøpe ferdige pakker og poser til matlaging.{{Slutt}}

--- 87 til 184xxx3 Den allsidige potetenOfte finnes det lokale variasjoner i måten tradisjonsmaten lages på - eller hva retten heter. Kanskje har du hørt om - og smakt på - raspeballer? De kalles også kumle, kompe, potetball, klubb og flere

andre ting. Her kan vi trygt si at kjært barn har mange navn. Navnet på retten avhenger av hvor i landet du bor. Noen pleier å fylle raspeballene med oppskåret kjøtt, mør (også kalt mår, en spekepølse), flesk eller talg. Fyllet kalles ofte for dott. Felles for alle variantene er at denne tradisjonsretten lages av en blanding av rå, revne poteter og grovt mel, som formes til ganske store baller som trekkes i kjøttkraft. Poteten har hjulpet mange gjennom trange økonomiske tider og er en sentral del av flere norske tradisjonsretter.

xxx3 Maten i krigsåreneUnder annen verdenskrig var det trange økonomiske tider her i landet. Allerede før krigen kom til Norge 9. april 1940, var det innført rasjoneringskort på kaffe, sukker og mel. Etter hvert ble listen over rasjonerte matvarer lang. Oppfinnsomheten ble derfor stor hos husmødrene, som laget såkalte kriseoppskrifter. Som erstatning for kjøtt, fisk eller mel i en oppskrift brukte de for eksempel potet eller kålrot. Det var ikke uvanlig å bruke tran som stekefett. I krigsårene tok man i bruk selv små hageflekker for å dyrke poteter og andre grønnsaker. Mange dro på lange sykkelturer for å plukke sopp og bær.

xxx3 God matøkonomiDet kan være penger å spare på å planlegge hva man skal spise. Det er lurt å lage en ukemeny. Da kan du sette opp en handleliste over det du trenger for den kommende uken. En del produkter selges i større forpakninger, så det kan også være lurt å tenke gjennom hvordan du kan bruke det du får til overs, i en ny rett. Sjekk også hva du har i skuffer og skap, så slipper du å bruke penger på noe du allerede har. Hvis du har et ryddig kjøleskap, er det enklere å se hva du har, slik at ingen matvarer blir glemt og må kastes. Har du en viss matvarekunnskap, er du også i stand til å forstå hvordan en ingrediens i en oppskrift kan erstattes med en annen, som du kanskje har fra før. Husk at du kan spare penger på å bruke opp rester. Dette lærte du om i leksjon 13. God matøkonomi kan dessuten være å lage matpakke i stedet for å handle dyr mat i en kantine eller kiosk.Mange matvarer er billigst når de er i sesong. Tenk bare på fårikålkjøtt og rotgrønnsaker om høsten eller frukt og bær fra midtsommeren av og fram til høsten starter.

--- 88 til 184Aller billigst er det naturligvis å plukke bær og sopp selv. På den måten kan du drøye matbudsjettet med egensanket mat. Noen fisker og jakter også.

xxx3 Budsjett og regnskapFor å holde orden på privatøkonomien er det lurt å sette opp et budsjett for hver måned. Da får du oversikt over planlagte inntekter og utgifter. Etter hvert kan du også føre regnskap for å se om forbruket og

inntektene stemmer med budsjettet ditt, eller om du bør justere budsjettet før neste måned. Ved å føre et regnskap vil du kanskje oppdage at du bruker en del penger på småting du ikke hadde tenkt på. Da kan det hende at du får lyst til å endre på forbruksmønsteret ditt, slik at du heller kan bruke penger på andre ting eller sette av litt til sparing. For å sette opp et budsjett og føre regnskap trenger du egentlig bare penn og papir, men det er nok like enkelt på PC-en eller på mobilen. Det finnes flere maler som du kan laste ned fra internett. Poenget er å få en oversikt over hva du har å bruke, og hva du faktisk bruker. Et månedsbudsjett og -regnskap for en ungdom som bor på hybel og har 8500 kroner å rutte med i måneden (studielån + ekstrajobb + litt lommepenger hjemmefra), kan se slik ut:

{{Tabell: 3 kolonner, 13 rader:}}-- Budsjett (planlagt brukt) Regnskap (virkelig brukt)Mat 1500 1755Snacks 400 253Husleie 3000 3000Forsikringer 200 187Telefon/nett 500 525Strøm 400 442Månedskort 400 400Trening 300 300Klær 700 973Personlig 700 1150Sparing 400 0Totalt 8500 8985

{{Tabell slutt}}

Hvordan stemte budsjettet med regnskapet?Hva bør denne ungdommen gjøre med situasjonen?

xxx2 Spørsmål1. Hva er tradisjonsmat? 2. Gi eksempler på hvordan tradisjonsmat kan utvikle seg over tid. 3. Hvilke fordeler kan det ha å sette opp et budsjett i en husholdning? 4. Hva er forskjellen på budsjett og regnskap? 5. Hva tror du er lettest å glemme når du skal sette opp et budsjett?

xxx2 OppdragTa for deg en norsk tradisjonsrett og finn ut hvor den stammer fra, og hvordan den har utviklet seg over tid.

--- 89 til 184xxx2 Forslag til oppskrifterOppskriftene finner du i kokeboka

Raspeballer s. 79Kålrotstappe s. 79Rødgrøt med melk s. 171

Kjært barn har mange navn. Noen kaller det _Raspeballer_, mens andre sier kumle, kompe, klubb eller potetball. Hva man kaller retten, avhenger av hvor i landet man bor. Tilbehøret varierer også, men mange spiser retten med stekt bacon eller flesk, røkte pølser, salt kjøtt og kokt kålrot eller _Kålrotstappe_. _Rødgrøt_ med melk er en fin hverdagsdessert. Rødgrøt lages først og fremst av friske eller frosne bær, men det er også en fin mulighet til å få brukt opp rester av syltetøy man har i kjøleskapet. Når du har lært deg å lage rødgrøt, kan du bruke den samme teknikken til å lage andre dessertgrøter. For eksempel kan du lage eplegrøt eller rabarbragrøt når disse fruktene er i sesong.


--- 91 til 184xxx1 Leksjon 18: Mat og kulturxxx2 Hvordan har maten og måten vi lager den på, utviklet seg

gjennom hvordan vi lever?_I denne leksjonen får du lære om norsk matkultur, mathistorie og ulike metoder vi tradisjonelt har brukt for å forlenge holdbarheten på mat. Du får også lære litt om hvordan vår moderne matkultur har blitt påvirket av andre land, og vi skal se nærmere på det indiske kjøkkenet._

xxx3 NaturalhusholdningMatkulturen i et samfunn er som regel i kontinuerlig utvikling. Både matvarer, matlagingsmetoder og matvaner forandrer seg noe over tid. På begynnelsen av 1800-tallet, før industrialiseringen av Norge, bodde om lag 90 prosent av befolkningen på landsbygda. De dyrket sin egen mat og hadde husdyr som ga dem egg, melk og kjøtt. I tillegg drev de med jakt og fiske. De spiste det de dyrket eller fanget, og de byttet til seg det de ellers trengte. Dette kalles naturalhusholdning. Det meste av maten ble kokt i gryter over åpen ild eller stekt på takke i grua. Kostholdet besto for det meste av grøt, brød, meieriprodukter, fisk og kjøtt. Konservert kjøtt og fisk spilte en viktig rolle, og de vanligste meieriproduktene var surmelk, pultost, gammelost, søtoster og myse. De viktigste grønnsakene var neper, kålrot og erter. De vanligste kornsortene var bygg og havre. Grøt og velling laget av vann og grovt mel var hverdagsmat for folk flest. Brød ble laget uten hevingsmiddel, slik at det ble flatbrød. Flatbrød kunne man bake av alle slags melsorter, og det holdt seg lenge. Flatbrødet ble stekt på ei helle eller ei takke og var et svært viktig bidrag i kostholdet.

xxx3 Poteten kom til NorgePoteten kom som en velsignelse på slutten av 1700-tallet og ble mer og mer vanlig utover på 1800-tallet. Den var enkel å dyrke og ga store avlinger på små åkerlapper. Man måtte ikke ha stor gård for å få rikelig med mat, og poteten ble derfor en viktig kilde til mat for de fleste nordmenn.

--- 92 til 184Urbaniseringen førte til at stadig færre mennesker var tilknyttet jordbruket. På midten av 1800-tallet kom også pengesystemet, som gjorde at folk litt etter litt gikk over fra naturalhusholdning til pengehusholdning, det vil si å bytte varer mot penger. Mange importerte matvarer som sukker, sirup og kaffe ble billigere fordi det kom mer effektive transportmidler som dampskip og tog. Siktet rug og hvete til brødmel ble vanligere. Industrialiseringen gjorde også at folk fikk nye tekniske hjelpemidler til matlagingen, slik som støpejernskomfyr og kjøttkvern. Med komfyr kunne man steke gjæret brød i ovn.

xxx3 Matlagingsmetoder gjennom tideneI tidligere tider laget folk mat over åpen ild eller i kokegroper. Etter hvert fikk man peis eller grue, vedfyrt støpejernskomfyr og til sist elektrisk stekeovn, som tok over fra 1950-årene. Så sent som i 1960-årene begynte fryseboksen å bli vanlig i husholdningene. Før det ble vanlig å oppbevare mat i fryseboks, hermetiserte man blant annet kjøttkaker på glass. I dag har vi mange tekniske hjelpemidler på kjøkkenet og i husholdningen. I tillegg til stekeovn, kjøleskap og fryser har mange både mikrobølgeovn, matprosessor, stavmikser og andre elektriske hjelpemidler.

{{Tidslinje for hjelpemidler til matlaging:}}-- Steinalderen: Kokegrop -- Middelalder: Årestue-- Fra ca. 1650: Peis/grue -- Fra ca. 1830: Støpejernskomfyr -- Fra ca. 1930: Elektrisk komfyr -- Fra ca. 1938: Kjøleskap til husbruk -- Fra ca. 1950: Hjemmefryser -- Fra ca. 1970: Mikrobølgeovn {{Slutt}}

xxx3 Konservering av matenÅ _konservere_ betyr "å ta vare på". For å konservere mat bruker vi ulike metoder som kan gjøre maten holdbar over lengre tid. Kunnskap om konservering og konserverte matvarer har vært en viktig del av norsk matkultur, og er det fortsatt den dag i dag. Fisk og kjøtt har blitt konservert ved hjelp av teknikker som tørking, salting, speking, røyking og fermentering - eller en kombinasjon av flere av disse.

Tørking er sannsynligvis verdens eldste konserveringsmetode og har vært brukt i stor skala her i landet til tørrfiskproduksjon. På begynnelsen av 1700-tallet fikk tørrfisken konkurranse fra klippfisken. Bakgrunnen for navnet klippfisk er at fisken ble lagt til tørk på klipper etter at den var saltet. Kombinasjonen av tørking og salting er en av de mest utbredte formene for konservering og brukes for eksempel også til å framstille pinnekjøtt. Kunnskapen om konservering var livsviktig og måtte derfor overføres fra generasjon til generasjon. Salt var i flere århundrer svært viktig for å sikre tilgang til nok mat gjennom hele året.

--- 93 til 184Uten salt kunne det for mange bli utfordrende å få maten til å strekke til. Røyking var også viktig, spesielt i områder med fuktig klima. Dyrene ble vanligvis slaktet om høsten. På sommeren og høsten høstet man frukt, bær og grønnsaker. Før vi fikk kjøleskap og fryser, måtte også disse matvarene konserveres på andre måter. Frukt, bær og grønnsaker ble ofte syltet, enten ved at man laget syltetøy, eller ved at råvarene ble lagt i lake. Også i dag bruker vi mange av de samme tradisjonelle konserveringsmetodene, selv om vi har mulighet til å kjøle ned og fryse maten. Vi gjør det likevel fordi det gir matvarene en særegen smak. Samtidig er det en måte å ivareta gamle tradisjoner på.

{{Ramme:}}_Visste du at ..._Norge er et land med syltetøyspisere. Ifølge tall i markedsrapporten fra Nielsen AS kjøpte vi mer en 17.000 tonn syltetøy i 2015. {{Slutt}}

xxx3 Folkeopplysning om kosthold og helsePå 1900-tallet ble folkeopplysning om mat mer vanlig. Økonomien bedret seg, og det samme gjorde tilgangen på varierte matvarer. Den politiske interessen for mat og ernæring hadde oppstått allerede på 1800-tallet, og forskningen tidlig på 1900-tallet viste stadig tydeligere at kostholdet hadde betydning for helsen. Etter andre verdenskrig ble Statens ernæringsråd etablert. Norge var det første landet i verden med en egen ernæringspolitikk. I 1975 kom den første stortingsmeldingen om ernæring og matens betydning for helsen.

--- 94 til 184I dag er Statens ernæringsråd erstattet av Nasjonalt råd for ernæring. De gir kunnskapsbaserte råd til Helsedirektoratet om ernæring, kosthold og helse. Helsedirektoratet gir årlig ut rapporten "Utviklingen i norsk kosthold" med statistikk over utviklingen i norsk matforsyning.

xxx3 Påvirkning fra andre landWok, taco, sushi og pulled pork er retter man ikke kjente til i Norge for 40-50 år siden. Den første pizzarestauranten kom til Norge i 1970, og

pizza ble raskt vanlig å spise. Paprika, hvitløk og kinakål kom som nye grønnsaker og var starten på det mangfoldet vi har i butikkene i dag av frukt, grønnsaker, krydder og andre matvarer. I 1980-årene begynte vi å lage utenlandske retter som lasagne, moussaka og paella, og på begynnelsen av 1990-årene vokste interessen for tex-mex. Etter hvert ble også indisk mat populært i Norge.

xxx3 Indisk matkultur og mattradisjonMatkulturer og -vaner varierer mellom forskjellige samfunn, nasjoner og deler av verden. India er et stort land, og det indiske kjøkkenet er kjent verden over. Landet har over én milliard innbyggere, og det er stor variasjon i hva de spiser i de ulike regionene. Religion, geografi og økonomi er noen faktorer som påvirker matkulturen. Sammenlignet med mange vestlige land er det indiske kostholdet i større grad vegetarisk. Fisk og sjømat brukes mye, spesielt langs kysten. Videre dyrkes mye grønnsaker, frukt, krydder og urter som brukes i matlagingen. Raust med fargerike krydder, urter, bønner og linser er vanlig i indisk mat. Den største religionen i India er hinduisme. Deretter kommer islam. Kjøttretter i India lages derfor ofte med kylling eller lam, siden kyr er hellige i hinduismen og svin ikke spises av muslimer. Ris er basismat i kostholdet over hele landet, men i nord er også bruken av ulike typer brød svært utbredt.

{{Ramme:}}_Visste du at ..._I Storbritannia har de sterke tradisjoner for indisk mat. India var tidligere en britisk koloni.{{Slutt}}

xxx2 Spørsmål1. Hva besto hverdagskostholdet i Norge av på begynnelsen av 1800-

tallet? Bruk ulike kilder. 2. Nevn noen metoder for konservering av mat. -- Gi eksempler på hvordan disse metodene har vært brukt i Norge.-- Lages og spises de samme produktene i dag?3. Hva er din favorittrett? Søk i ulike kilder og finn ut av dens

opprinnelse og historiske utvikling.


xxx2 OppdragJobb sammen i par og let fram to oppskrifter på autentiske indiske retter.

-- Hvilke råvarer brukes?-- Hvilke matlagingsmetoder blir brukt?

-- Hvilken del av India stammer oppskriften fra? Er råvarene som brukes, typiske for denne regionen?

-- Lag en ny oppskrift inspirert av oppskriftene dere har gjennomgått. Kan dere for eksempel bytte ut noen av ingrediensene med råvarer som brukes i typisk norske retter?

xxx2 Forslag til oppskrifterOppskriftene finner du i kokebokaRogan josh s. 90Raita s. 91Nanbrød s. 91Fiskesuppe s. 42Smuldrepai med bær s. 170Vaniljesaus s. 183

Lammeretten _Rogan josh_ stammer fra Kashmir i India. Indiske retter inneholder ofte en masse deilige krydder, og denne retten er ikke noe unntak. _Raita_ er vanlig som tilbehør i det indiske og pakistanske kjøkkenet og passer godt til sterk og krydret mat. _Nan_ betyr "brød" og er små, runde og flate brød bakt med gjær. Ofte er de tilsatt noe krydder. Til _Smuldrepaien_ tykner vi bærene med potetmel, slik at de får en fin konsistens. _Vaniljesaus_ smaker godt til smuldrepaien. I sausen gjør eggene at vi får en god og fyldig smak, men eggene er også med på å gjøre sausen tykk. _Fiskesuppe_ er en tradisjonell norsk rett, men lages på mange forskjellige måter. Du har kanskje hørt om bergensk fiskesuppe og lofotfiskesuppe? At mange byer har sin egen variant av fiskesuppe, er jo kanskje ikke så rart om vi tenker på den lange kystlinjen vår og den gode tilgangen vi har på alle havets delikatesser.

--- 96 til 184{{Bildeside / Side med video}}

--- 97 til 184xxx1 Leksjon 19: Maten i verden og matregler i ulike religionerxxx2 Har vi snart smakt på all verdens mat?_I dagens samfunn er hele verden tilgjengelig for oss, og vi inspireres av matkulturer i andre land. Vi reiser jorda rundt eller får informasjon og inntrykk fra den andre siden av kloden bare med et tastetrykk. Det bor mennesker fra mange ulike kulturer og religioner i Norge i dag. Matkultur og religion er ofte knyttet tett til hverandre. I denne leksjonen får du lære om hva slags mat folk spiser i ulike deler av verden. Du får også lære litt om matregler i de største religionene.

xxx2 Mat i ulike verdensdeler og landxxx3 EuropaEuropeisk matkultur kan grovt deles i fire: nord, sør, øst og vest. Matkulturen varierer fra land til land, selv om den har mange

likhetstrekk. Hvete er den viktigste kornsorten og brukes blant annet til brød og pasta. Poteten kom til Europa fra Sør-Amerika og ble etter hvert en svært viktig matvare i hele området. Melk og meieriprodukter er mye brukt i de fleste europeiske land, og retter med mye kjøtt er vanlig. Fransk kokekunst har vært viktig for moderne kokekunst over hele verden og har også påvirket hva vi spiser i dag. I Europa bruker vi som regel mindre sterkt krydret mat enn i mange andre deler av verden.

--- 98 til 184xxx3 AsiaAsiatisk matkultur er spennende og mangfoldig. Bruken av råvarer og tilberedningsmetoder varierer i de ulike områdene. For eksempel er det store forskjeller på den tradisjonelle maten fra Midtøsten og maten i Japan. Allikevel er det én fellesnevner, og det er ris. Ris er basisvare for svært mange mennesker i hele Asia. Også hvete og hirse er viktige råvarer som brukes mye, blant annet i India. Woking og frityrsteking er tilberedningsmetoder som er anvendt i store deler av Asia. Sammen med risen blir det ofte servert krydrede grønnsaker, fisk eller kjøtt. Andre råvarer som er mye brukt, er linser og bønner, chili, ingefær, hvitløk, sesamfrø, soyasaus og tofu.

xxx3 AfrikaMattradisjonene i Afrika er like mangfoldige som de utallige kulturene og folkeslagene som bor der. Dette kommer godt til uttrykk gjennom råvarer og tilberedningsmetoder. Marokko i nord er for eksempel kjent for gryteretter, couscous og fargerike krydder som safran og kanel. I Sør-Afrika har lokale mattradisjoner blandet seg med både europeiske og asiatiske tradisjoner. Skikkelig sterk chili er populært, og å tørke kjøtt er vanlig. I Øst-Afrika har den arabiske påvirkningen vært stor, men også tiden under britisk styre har påvirket mattradisjonene. Britene hadde med seg indiske arbeidere, som igjen hadde med seg sine mattradisjoner med linser, kikerter, grønnsaksretter og krydder. Kassava, jams og mais har stor betydning som basisråvarer i flere afrikanske land.

--- 99 til 184xxx3 Sør-AmerikaDa de europeiske oppdagerne kom til "Den nye verden", fant de store samfunn med avansert jordbruk. I fjellsidene i Andesfjellene dyrket folk blant annet mais, bønner, poteter, søtpoteter, kakao, avokado, chili og peanøtter. Også langs kysten og i jungelen fant oppdagerne mange planter og dyr som til da hadde vært ukjente. De tok med seg mange av disse plantene tilbake til Europa, og slik ble de etter hvert spredt over resten av verden. I dag er sør-amerikansk mat påvirket av både afrikansk, europeisk og asiatisk kultur, samtidig som søramerikanerne har tatt vare på sine egne gamle mattradisjoner. For eksempel er stekt marsvin en delikatesse i blant annet Peru. Noen vanlige matvarer i Sør-Amerika er

mais, poteter, paprika, kassava og queso fresco - en ferskost av kumelk, i tillegg til en mengde tropiske frukter, som mango, papaya, guava og pasjonsfrukt.

--- 100 til 184xxx3 Nord-AmerikaUSA og Canada har alltid vært en smeltedigel med innvandring av mennesker fra alle kanter av verden, og matkulturen er like sammensatt som befolkningen. Mattradisjoner fra Asia, Europa, Afrika og Sør-Amerika er levende overalt, og mange tar vare på "gamlelandets" tradisjoner. Det gjelder ikke minst mange norskamerikanere. Allikevel vil nok kanskje de fleste amerikanerne være enige om at barbecue er det nærmeste de kommer en nasjonalrett. Store kjøttstykker som blir enten grillet eller røkt, er favorittmat for mange, sammen med hamburger, så klart! Den amerikanske matkulturen har også sterk påvirkning på andre land. I Norge har vi for eksempel adoptert både milkshake, burger og deep-pan-pizza i vårt kosthold. I Mexico er blant annet ris, tomat, chili, mais, bønner og avokado viktige ingredienser som blir mye brukt i matlagingen. Mange retter, slik som chili con carne, nachos og taco, blir ofte oppfattet som typisk meksikanske, men egentlig er de tex-mex-retter. Tacoskjell brukes i stort omfang i tex-mex-kjøkkenet. Burritos, fajitas og chimichangas er også typiske tex-mex-retter. Tex-mex finner man i grenselandet mellom Texas og Mexico. I dag regnes også California, Arizona og New Mexico som "the home of tex-mex".

xxx3 OseaniaUrbefolkningen i Australia, New Zealand og Polynesia har drevet jakt, fiske og sanking i tusenvis av år, og fortsatt er dette en viktig del av de innfødtes kultur. Maurslukere, larver og insekter, slanger og et utall plantevekster er noe av det som havner over ilden. Australia og New Zealand og flere av øyrikene ble britiske kolonier på midten av 1700-tallet, og etter hvert ble det stor innvandring fra hele Europa og Asia. Innvandrerne hadde med seg alle slags husdyr og nyttevekster, slik som sau, storfe, kaniner, høner, korn og poteter, og det meste kunne dyrkes og avles fram i de nye landene. I dag er grilling av både kjøtt og fisk populært, og man kan få servert kjøtt av kenguru, krokodille og emu. Både australiere og newzealendere hevder at den populære kaken pavlova stammer fra deres land.

{{Ramme:}}_Visste du at ..._Mange land har de samme basisråvarene:-- ris i Asia og Latin-Amerika -- hvete i Europa, Asia, Nord-Amerika og Oseania -- mais i Afrika, Sør-Amerika, Latin-Amerika, Nord-Amerika og Oseania -- potet i Europa, Sør-Amerika og Oseania {{Slutt}}

--- 101 til 184{{Ramme:}}xxx3 Matregler i ulike religionerMat og identitet er ofte knyttet tett sammen. Det samme er mat og religion. Det å vite litt om matvaner og matregler i ulike religioner er viktig for å kunne vise respekt for ulike menneskers tro og matkultur. Hvordan matreglene følges, kan variere fra person til person. Selv om to personer har samme religion, kan det være forskjell på hva de spiser og ikke spiser.

xxx4 IslamI islam gis det føringer for hva som er halal. _Halal_ er et arabisk ord som betyr "tillatt".Mat som er halal:-- kjøtt fra pattedyr som er drøvtyggere og har spaltede klover-- kjøtt fra fugler (unntatt rovfugler)-- fisk-- egg, melk, grønnsaker, frukt, korn og belgvekster

Dyrene skal også slaktes på en bestemt måte. Det motsatte av halal er _haram_, som betyr "forbudt". Svin (og produkter av svin), krypdyr og rovdyr, blod og blodmat er haram. Muslimene har også fastemåneden ramadan. Under ramadanen faster mange muslimer fra soloppgang til solnedgang og samles til måltider om kvelden og natten.

xxx4 JødedomMange troende jøder følger de jødiske spiselovene, som kalles _kosher_. Hva som blir regnet som kosher, varierer. Hovedreglene for hva som er kosher, kan sies å være: -- kjøtt fra drøvtyggere som har spaltede klover-- kjøtt fra de fleste typer fjærkre-- fisk med finner og skjell som lett kan fjernes

Tilberedelse av koshermat følger strenge regler. Kjøtt og melk må ikke tilberedes i samme kokekar eller serveres sammen - verken i samme rett eller i samme måltid. Svin og blodmat er ikke kosher.

xxx4 HinduismeMange hinduer er vegetarianere og har et kosthold bygd på bønner, linser ris og grønnsaker. Kyr er sett på som hellige, men melk sees på som livgivende og brukes mye i matlagingen. En del hinduer spiser fisk og sjømat, men ikke kjøtt. De hinduene som ikke er vegetarianere, spiser sau/lam og kylling i tillegg til fisk og sjømat. Egg er også mye brukt.

xxx4 BuddhismeMange buddhister er vegetarianere. Ut over det er matvarevalgene og tilberedningsmåtene friere i buddhismen enn i mange andre religioner.

Selvkontroll er viktig i buddhismen, og med det et ideal om moderasjon når det gjelder mat og drikke. I buddhismen opererer man med tre ulike stadier, der man gradvis følger strengere religiøse leveregler som også påvirker kostholdet.

xxx4 KristendomInnenfor kristendommen er det ikke lenger så mange regler om mat. Men gjennom hele den kristne kulturkretsen er det en rekke mattradisjoner som fortsatt holdes i hevd. Eksempler på dette er fastelavnsboller, påskeegg og påskelam. Innenfor den ortodokse kirken og i katolisismen praktiseres ofte ulike former for faste. {{Ramme slutt}}

--- 102 til 184xxx2 Spørsmål1. Chili og andre sterke krydder er mer brukt i land med varmere klima

enn her i Norge. Kan du tenke deg hvorfor? 2. Norge blir av og til kalt et "pottitland", og vi spiser mye poteter. Men

poteten stammer opprinnelig fra en helt annen del av verden, og det blir nå dyrket og spist poteter over hele kloden. Finn informasjon om potetens historie og gjør rede for denne. Hvorfor har den fått en så viktig posisjon i så å si hele verden?

3. Hvordan kan man si at mat, kultur og identitet henger sammen? Gi eksempler.

4. Velg deg tre krydder og finn ut mer om dem. Hvor dyrkes de? Hvilke prosesser går de gjennom fra de høstes, til de havner i krydderhylla i butikken? Gi eksempel på hva slags matretter de brukes i.

5. Tenk ut en matrett som mennesker fra alle religioner og kulturer kan spise sammen.

--- 103 til 184xxx2 Oppdrag1. Jobb sammen i grupper og velg dere et land. Grei ut om

mattradisjonene i landet. Hva er de vanligste råvarene? Finnes det en rett som regnes som landets nasjonalrett?

2. Bytt på å ha bind for øynene og smak på ulike krydder. Klarer dere å bestemme hvilket krydder det er?

3. Ta en titt i kjøleskap og kjøkkenhyller hjemme. Sjekk ulike matvarer og lag en liste over hvilke land de kommer fra.

xxx2 Forslag til oppskrifterOppskriftene finner du i kokebokaRød fiskesuppe s. 43Nudelsuppe s. 47Lasagne s. 64Vegetarlasagne s. 65Masala-torsk s. 83Svinekjøtt sweet and sour s. 84Chili con carne s. 85

Empanadas s. 89Bliniser s. 108Pavlova s. 154Fruktsalat s. 183

Matvanene våre inspireres av mat fra alle verdenshjørner. Vi kan lære mye av hverandre ved å dele mat og matkultur. Her er noen forslag til retter fra hele verden som det kan være gøy å lage og smake på.


--- 105 til 184xxx1 Leksjon 20: Mat og identitetxxx2 Er det vi spiser og drikker, en del av identiteten vår?_Sier maten du spiser, noe om hvem du er som person? Hvorfor deler vi bilder av mat på Facebook og Instagram? Er maten vi lager, og maten vi spiser, like viktig som klærne vi bruker? Det vi spiser og drikker, er en del av identiteten vår og sender signaler til andre om hvem vi vil være._

I denne leksjonen får du lære hvordan mat er en del av identiteten vår og en viktig del av hvordan vi forstår både oss selv og andre mennesker. Vi kan si at klær er et slags språk som kan fortelle andre noe om hvem vi er eller vil være, og det samme kan vi si om mat. Vi utvikler en egen smak eller stil i matveien som i klesveien. Kjønn, alder, nasjonalitet og kultur er også med og danner mønster for hva slags mat vi liker.

xxx3 Identitet og matIdentitet er den opplevelsen vi har av hvem vi er, og måten vi ser på oss selv på. Identitet er slik sett fortellingen om oss selv. Andres identitet, og hvordan vi ser på den, handler om hvordan vi opplever og forstår andre. Måltidene våre og maten vi spiser, er viktig for hvordan vi opplever oss selv, omgivelsene våre og verden. Mye handler om spisevaner og hva vi liker. I tillegg vet vi at mat og identitet ofte henger sammen med hvilken familie du vokser opp i, hvilke venner du har, hvilket kjønn du er, hvor gammel du er, hvilken tid du vokser opp i, hvor du bor, og hvilken kultur du lever i. Disse faktorene, og flere andre, vil påvirke spisevanene dine. De vil bli en del av erfaringene dine om verden og vil påvirke din egen identitetsforståelse. Tenk på spisevanene i din familie. Kan de fortelle noe om dere som familie eller om den enkelte som person?


Vi kan altså se på mat som et slags språk som sier noe om hvem vi er. I tillegg kan matvaner i seg selv gi oss informasjon om tiden vi lever i.

På samme måte som det finnes ulike stiler, trender og moter når det gjelder klær, finnes det stiler, trender og moter når det gjelder mat. Ved å følge en stil eller trend kan vi dermed bruke mat til å vise andre noe om hvem vi er. Vi sier da at mat er en identitetsmarkør. Vi markerer hvem vi er, gjennom å vise fram maten vi spiser.

xxx3 Mat på nettNettet er ikke bare et sted hvor vi henter informasjon og inspirasjon om blant annet mat, men også et sted hvor vi forteller omverdenen noe om hvem vi er. Facebook, Instagram, blogger og andre medier gir mange muligheter for å skape og forme fortellingen om oss selv. For mange er mat blitt en viktig brikke i fortellingen om hvem de er i sosiale medier. Hva du liker, hva du lager, når du spiser, hvor du spiser, hvem du spiser sammen med - alt dette er med på å fortelle en historie om hvem du er som person.

--- 107 til 184xxx3 MattrenderMattrender reflekterer tiden vi lever i, både levesett og ideer om hvordan mat bør være. Mattrender endrer seg med tiden. Tenk for eksempel på jus, smoothies eller flaskevann. Dette er eksempler på mat og drikke som gjerne forbindes med en type livsstil. Et annet eksempel er sushi og rå fisk. Før var det ikke vanlig å spise rå fisk i Norge. I 1990-årene fantes det mindre enn ti sushirestauranter i Norge. I dag finnes det flere hundre bare i Oslo. Sushi har gått fra å være veldig spesielt til å bli noe som mange oppfatter som sunn hurtigmat. Slik var det også da pizzaen gjorde sitt inntog i det norske kostholdet i 1970-årene, og da taco og tex-mex ble motemat i 1990-årene. Nå spiser vi ikke lenger bare typisk norsk mat, slik som kjøttkaker eller fiskegrateng til middag. Internasjonale klassikere som pizza, pasta, wok, nudler, sushi og taco er for mange blitt en del av hverdagsmaten, og du vil finne én eller flere av disse rettene på ukemenyen til mange nordmenn. Derfor er det ikke så enkelt å si hva som er "typisk norsk" mat i dag. Forandringene har lært oss mye om nye råvarer og andre matkulturer. Sammenlignet med tidligere kan vi si at matvanene i Norge har blitt mer globale. Samtidig som vi spiser mer mat fra hele verden, synes likevel mange at det smaker godt med typisk norsk mat eller maten de har vokst opp med. Denne maten er en del av oss, og den sier noe om hvem vi er - både som personer og som innbyggere av Norge.

xxx3 Spisevaner og måltiderLivsstilen vår og måten vi lever livet vårt på, har endret seg de siste tjue årene. Vi spiser mer på veien til og fra ulike aktiviteter. Samtidig spiser vi mer ute på kafeer og restauranter, kjøper med oss mer mat hjem ("take-away") og kjøper mat i butikkene som vi bare varmer opp hjemme. En annen viktig endring som har skjedd de siste årene, er at vi spiser oftere enn hva vi gjorde før. Det er fortsatt frokost, lunsj og middag

som er de viktigste måltidene, men vi ser at det er blitt vanligere å spise flere små mellommåltider gjennom dagen. I tillegg spises middagen senere enn hva som var vanlig før i tiden. Endringene i måltidsmønsteret vårt henger sammen med endringer i nordmenns livsstil. Til tross for disse endringene ser vi at måltidet fortsatt er av stor betydning. I tillegg til den kulturelle betydningen har måltidet også en ernæringsmessig verdi. Det gir oss påfyll av energi og næringsstoffer. Dette lærte du om i leksjon 5. I alle kulturer er mat og måltider viktig. Å spise er ikke bare noe vi gjør for å tilføre kroppen nødvendige næringsstoffer: måltidet forteller noe om sosiale og samfunnsmessige forhold. For å forstå dette er det viktig å huske på at vi mennesker er sosiale vesen. Vi søker nærhet og trygghet i fellesskap med andre. Måltidene våre er et typisk eksempel på et slikt fellesskap. I tillegg til at det er sosialt å spise sammen med andre, er måltidet et viktig sted for å lære og utvikle oss som mennesker. Vi deltar ikke bare i samtalen, men vi lytter også. Måltidet er viktig for å utvikle forholdet til andre mennesker, uansett om vi er barn, unge eller voksne. Hvem du spiser sammen med, hva du spiser, når og hvordan du spiser det, er med på å prege din identitet og hvem du er som person. Måltidene er derfor en viktig del av livet og en viktig verdi å ta vare på.

--- 108 til 184xxx2 Spørsmål1. Forklar kort hvordan mat kan fortelle noe om hvem vi er. 2. Diskuter hva norsk mat egentlig betyr i dag. Hvilke typiske retter

spiser dagens nordmenn i løpet av en uke? Har dette forandret seg hvis vi sammenligner med hvordan det var for femti år siden?

3. Finnes det trender og moter når det gjelder mat? Kom gjerne med eksempler.

4. Hva tror du er grunnen til at vi samles sjeldnere rundt middagsbordet nå enn tidligere?

5. Hvordan kan måltidet være et viktig sted for læring? 6. Har du noen måltider som du husker spesielt godt, på en positiv

måte? Hva var det ved disse måltidene som gjør at du forbinder dem med noe positivt?

xxx2 Oppdrag1. Lag en liten undersøkelse blant folk du kjenner. Se på bilder av mat

som personer i ulik alder har lagt ut på for eksempel Instagram og Facebook.

-- Er det forskjell på rettene som legges ut av de yngre og de eldre?-- Er det forskjeller mellom kjønnene?2. Gå sammen i grupper og diskuter spørsmålene under: -- Kan det defineres som et måltid når man spiser alene?-- Er det et måltid når de som spiser sammen, krangler ved bordet?-- Er det et måltid når de som spiser sammen, sitter med mobilen,

nettbrettet eller avisen ved bordet, og ikke snakker sammen?-- Er det et måltid å spise en pølse på bensinstasjonen eller kiosken?

-- Er det et måltid å stå mens man spiser?-- Er det et måltid å gå mens man spiser?-- Er det et måltid å ligge mens man spiser?-- Oppsummer gruppens egen definisjon av hva et måltid er.

--- 109 til 184xxx2 Forslag til oppskrifterOppskriftene finner du i kokebokaSashimi, nigiri sushi og maki sushi s. 105Gulrotkake med ostekrem s. 146

_Sushi_ kommer fra Japan. Rå fisk er ofte utgangspunktet for sushi og sashimi. Sashimi er tynne skiver av rå fisk, ofte servert med soyasaus, frisk koriander og gjerne tynne skiver av syltet ingefær. I Norge benyttes laks og kveite mye til sashimi og sushi. Ellers brukes ofte rå tunfisk, scampi og kamskjell, i tillegg til avokado, agurk og mango, i sushi. _Ris_ er hovedingrediensen i sushi. Til sushi bruker vi sushiris, en spesiell ristype som blir klebrig når den er kokt. Om man ikke får ikke tak i sushiris, kan man bruke grøtris. _Gulrotkake_ er et eksempel på hvordan gulrøtter kan brukes også i søt bakst. I tillegg er det verdt å merke seg at hevingsmiddelet i kaken er natron. Selv om kaken inneholder gulrøtter, er den ikke hverdagsmat, for den inneholder mye sukker og fett. Men en gang iblant er det helt greit.


--- 111 til 184xxx1 Leksjon 21: Samisk mat og mattradisjonxxx2 Hva er karakteristisk for tradisjonell samisk mat?{{Samiske bokstaver brukt i dette kapitlet:đ = d med strek.á = a med akutt-tegn}}

_Samer er urbefolkningen i Sverige, Finland, Russland og Norge. Samenes forfedre var de første som bodde i landet vårt da isen trakk seg tilbake. Samiske mattradisjoner er i stor grad i pakt med naturen. I tiden rundt samefolkets dag, 6. februar, er det flott å lære mer om hvordan vi kan utnytte naturens eget spiskammer. I denne leksjonen får du lære om samisk mat og matkultur._

xxx3 Samisk kulturSápmi er navnet samene selv bruker på det området som er deres historiske bosetningsområde. I Norge strekker Såpmi seg helt fra Finnmark til Trøndelag og de nordlige delene av Hedmark. I dag bor det samer spredt over hele landet, og veldig mange bor i Oslo.

Samefolkets dag er 6. februar. Dagen blir feiret i hele Sápmi, men også i resten av Norge. Det er en forholdsvis ny festdag. Datoen er valgt til minne om det første internasjonale samemøtet, som ble holdt i Trondheim på denne datoen i 1917. På samekonferansen i 1992 ble det vedtatt at dagen skulle markeres, og den første feiringen var i 1993. Ofte blir samer og reindrift nevnt i samme setning, men det er slett ikke alle samer som har reinsdyr. Gjennom historien har samer i tillegg til reindrift også drevet med jordbruk, sanking og fiske. Men reindrift har vært, og er fortsatt, viktig for mange samer, og reinkjøtt regnes som typisk samisk mat. Å koke kjøttet er den vanligste måten å tilberede det på for reindriftssamene. En av de mest kjente samiske rettene er bidos (biđus eller biđos), som er den tradisjonelle samiske festmaten. Bidos lages av strimlet eller skavet reinkjøtt som blir kokt med poteter og gulrøtter til en suppe. Den lages både med og uten jevning.

{{Ramme:}}_Vil du vite mer?_-- sametinget.no -- samiskmyteknuser.no {{Slutt}}


xxx3 Å leve i pakt med naturen{{Ramme:}}_Visste du at ..._Sametinget er et folkevalgt parlament for samene i Norge. Det arbeider for samiske interesser, samenes politiske stilling og likeverdig og rettferdig behandling av samene i Norge. De andre landene i Sápmi har sine egne sameting. {{Slutt}}

Mange samer har etter hvert flyttet bort fra Sápmi eller inn til de større byene, mens andre fremdeles lever et liv sterkt knyttet til den tradisjonelle samiske kulturen. Den tradisjonelle samiske kulturen utnytter det naturen har å gi, både til mat og til andre behov. Tradisjonell samisk mat gjenspeiler nettopp dette. Jakt og fiske er viktig. Ved siden av reinsdyr drives jakt på elg, rype, hare og annet vilt. Fiske i fjorder, elver og innsjøer er utbredt, og fisken spises både fersk, saltet og tørket. Langs kysten jaktes det også på sjøfugl, og det sankes egg. Årstidene preget tradisjonelt matvareutvalget, men det var også viktig å konservere maten. Å salte, tørke og røyke både kjøtt og fisk var vanlig og er en praksis som fortsatt utøves av mange. De som drev jordbruk, hadde gjerne sau og ku. Korn og grønnsaker ble dyrket der det var mulig. Bygg og rug var de kornsortene som kunne gi avling i

løpet av den korte, hektiske sommeren. Reinmelk, men også sauemelk og kumelk blant dem som hadde tilgang til dette, ble brukt til å lage smør og ost. Sanking av bær, sopp, urter og andre spiselige plantedeler var viktig. Multer, blåbær, krekling og tyttebær ble til syltetøy og saft, og noe ble også tørket. Kvann og engsyre ble brukt som krydder, og sopp ble brukt både fersk og tørket. Bjørkebark ble tørket og brukt i blant annet brød. Også sevje og never fra bjørk og rogn ble tatt vare på og brukt i matlagingen. Det tradisjonelle samiske brødet er rundt og flatt og ble gjerne bakt på steinhelle eller takke over åpen ild. Siden mel kunne være vanskelig å få tak i, ble det som oftest blandet med barkemel fra bjørk og rogn.

xxx3 ReinkjøttSlaktetiden for rein begynner i september og fortsetter til utpå vinteren. Ferskt, kokt kjøtt er fortsatt vanlig i slaktetiden. Det har alltid vært viktig å ta vare på alt fra dyret - fra skinn og horn til innmat, blod og tarmer. På beina blir det kokt kraft, som er basis for flere av de tradisjonelle samiske rettene. Margen i beina blir brukt både rå, kokt og stekt. Det som ikke kan brukes som menneskeføde, blir gitt til gjeterhundene som mat. Skinnene blir brukt til klær og som liggeunderlag, og gevir og bein blant annet til redskaper og pyntegjenstander.

--- 113 til 184xxx3 Samisk kaffetradisjonDa handelsmenn introduserte kaffe for den samiske befolkningen på midten av 1800-tallet, ble den raskt kjempepopulær, og den dag i dag har kaffe en viktig rolle i samisk tradisjon. Kaffen ble brent i en stor gryte over åpen ild, lagt i en skinnpose og knust med en treklubbe. Kaffe var kostbart, og derfor ble det kokt kaffe på den samme gruten flere ganger, bare tilsatt litt ekstra malt kaffe. Kaffen ble kokt lenge, og den ferdige kaffen skulle være glovarm og så sterk og bitter at den rev i halsen. Den ble smakt til med sukker og salt og gjerne servert med reinmelk eller -ost, tørket kjøtt eller reinfett.

xxx2 Spørsmål1. Hva kjennetegner samisk matkultur? 2. Hva er samenes mest kjente tradisjonsrett? 3. I samisk matkultur er det vanlig å konservere en del av maten. Gi

eksempler på hvordan maten konserveres, og forklar hva som var årsaken til dette.

xxx2 Oppdrag1. Søk på nettet og finn flere tradisjonelle samiske matretter. Hva

inneholder disse, og hvordan lages de? 2. Planlegg og tilbered et samisk festmåltid.

xxx2 Forslag til oppskrifter

Oppskriftene finner du i kokebokaBidos s. 96Gáhkko - samisk brød s. 25Multekrem s. 179

_Bidos_ er en tradisjonell samisk rett basert på reinkjøtt. Den serveres ofte til fest. _Samisk brød (Gáhkko)_ er et festbrød som ofte serveres sammen med bidos. Multer er en del av det tradisjonelle samiske kostholdet. _Multekrem_ er også en vanlig dessert til jul i mange hjem. Til multekrem kan man bruke multesyltetøy hvis man ikke får tak i multer.


--- 115 til 184xxx1 Leksjon 22: Ut på tur ...xxx2 Hva kan vi lage på et bål?_Å være i aktivitet er bra for kroppen vår. Det å gå på tur er en aktivitet som ikke krever mye utstyr, og det kan være både hyggelig og sosialt. Er det noen fine turområder i nærheten av skolen din eller der du bor?_

Når vi er på tur, er vi ofte ute hele dagen og går kanskje ganske langt. Enten vi går tur i fjellet eller i skogen, smaker mat ekstra godt når vi har vært fysisk aktive og kjenner at kroppen er sliten. Vi har brukt kroppen fysisk og trenger å fylle på med ny energi. Ofte smaker maten enda bedre når vi også tilbereder den ute og kan kose oss rundt et bål. Det er også viktig at vi har med oss drikke når vi er ute på lang tur.

xxx3 Kan vi gjøre kål på et bål?Mange tror at man må være speider for å tenne bål og tilberede mat utendørs. Å tenne opp et bål er slett ikke så vanskelig. Det er heller ikke slik at vi bare kan grille pølser og marshmallows på bål. Bruk fantasien, for det er faktisk mye forskjellig og spennende vi kan tilberede på et bål. Mye avhenger av utstyret du har med deg.

xxx3 Men noen regler for båltenning er det jo ...Å tenne bål kommer inn under allemannsretten, men det er forbudt å tenne bål i skog og mark mellom 15. april og 15. september. Det er fordi det er stor fare for skogbrann i dette tidsrommet. For øvrig er det ikke alltid like lurt å tenne bål utenom dette tidsrommet. Det er heller ikke alle steder det er lov å gjøre det. Det er flere andre ting du må passe på, for eksempel om det er veldig tørt og dermed stor brannfare.

--- 116 til 184xxx3 Ved båltenning-- Sjekk alltid hva som er de lokale reglene for bålbrenning.

-- Ikke tenn bål dersom det er sterk vind eller tørt på bakken, på grunn av faren for skogbrann.

-- Velg alltid et underlag for bålet som består av steiner, grus eller sand, eller bruk en tillaget bålplass.

-- Pass på ikke å tenne bål tett inntil busker og trær.-- Ikke lag bål rett på fjellet eller svaberget, for da kan fjellgrunnen

sprekke.-- Bruk etablerte raste- og bålplasser hvis det er mulig.-- Slukk alltid bålet helt før du forlater det.

xxx3 Tips for opptenning av bål-- Bjørkenever og tørre kvister er fine å bruke til opptenning.-- Ha rikelig med opptenningsmateriale tilgjengelig.-- Legg cirka 30 cm lange, kløyvde vedkubber eller pinner i en firkant

og legg det tørre opptenningsmaterialet inni. Tenn opp og fyll på med stadig mer opptenningsfliser hvis det trengs.

-- Legg på tørre pinner i kryss og tvers over flammene, men pass på så du ikke kveler dem.

-- Du bør la bålet brenne ned til det bare er glør igjen før du begynner med steking. Da slipper du å spise brent og sotete mat.

xxx2 Oppdrag1. Lag en oppskrift til en rett som kan tilberedes på bål. Tenk at retten

bør være tilpasset noen som har gått langt og er veldig sultne. 2. Sett opp en dagsmeny for en som skal være ute på tur fra tidlig

morgen til sent på kveld.

--- 117 til 184xxx2 Forslag til oppskrifter{{Side med video}}

Oppskriftene finner du i kokebokaFoliepakke på bål s. 118Pinnebrød s. 120Foliestekt banan s. 120

Det er mye snakk om å være kreativ og bruke fantasien når det gjelder bålmat. Det aller viktigste er at du ikke brenner maten, for brent mat er verken godt eller sunt. Mat på tur smaker alltid ekstra godt, og _foliepakker_ er geniale å varme på bål. De kan gjøres klar på forhånd og fylles med grønnsaker, fisk og kjøtt. Urter og krydder setter en ekstra smak på maten. Når maten er ferdig på bålet, kan vi spise rett fra pakkene. Det kan smake godt med noe søtt etter maten når vi er ute og har gått langt. _Foliestekt banan_ med sjokolade er en superenkel turdessert.


--- 119 til 184xxx1 Leksjon 23: Mat fra landbruketxxx2 Tenker vi over hvor maten blir til?Hva slags landbruksprodukter er det naturlig å produsere i vårt kalde klima? I denne leksjonen får du lære om matvarer fra landbruket og hvilke produkter vi får fra norsk landbruk. Du lærer også litt om produktenes vei fra bondegård til butikk.

xxx3 Å drive gård i NorgeDen landbaserte matproduksjonen starter som oftest på en gård. Norge har per 2015 litt over 41.800 gårdsbruk spredt over hele landet. De enkelte gårdene har ulike produksjoner, som melk, kjøtt, frukt, korn eller grønnsaker - og ofte en kombinasjon av flere produksjoner. Hva en gård produserer, avhenger av hvordan arealene og jorda på gården er, hvor gården ligger geografisk, interessene til dem som driver gården, og hvilke muligheter som finnes i markedet som gården leverer til. I Norge er mye av de økonomiske vilkårene for å drive gård politisk bestemt. For eksempel lages det ulike støtteordninger for ulike produksjoner. For andre settes det grenser. Det kan for eksempel være begrenset hvor mange dyr man kan ha, og hvor mye man kan produsere på en gård. Hvert år blir det framforhandlet en avtale mellom jordbruket og staten om hvor mye støtte som skal bevilges. Det er Stortinget som vedtar dette endelig. Sammenlignet med resten av Europa har vi ikke mange store gårder i Norge. Samtidig er det store forskjeller på størrelsen på norske gårder, ofte avhengig av hvor de ligger geografisk.

--- 120 til 184xxx3 Fra gård til butikkPå gården produseres det enten råvarer, som grønnsaker, egg, frukt, melk, bær og korn, eller levende dyr, som kylling, griser, lam og storfe. Før gårdsdyrene kan brukes til å lage kjøttprodukter, må de slaktes. Det gjøres på et slakteri. Bonden kan selge råvarene direkte til forbruker, men ikke levende dyr. Det vanligste er imidlertid å levere produktene til en mottaker som kjøper varer fra mange bønder. Det kan være et slakteri eller en næringsmiddelfabrikk. Disse bearbeider råvarene til matvarer og selger dem videre til grossister og/eller dagligvarehandelen. Med bearbeiding menes for eksempel å lage saft eller syltetøy av frukt og bær, å male korn til mel eller å stykke opp et slaktet dyr og lage pålegg av kjøtt.

{{Figur: Gård -> slakteri/fabrikk -> grossist -> butikk}}

xxx3 Melk og meieriprodukterMesteparten av melka som produseres i Norge, kommer fra kua, men det lages også noe geitemelk. Etter at melka blir hentet på gårdene, blir den kjørt til et meieri, der størstedelen av melka blir homogenisert (blandet slik at fett ikke skiller seg ut fra melka), før all melk

pasteuriseres (varmebehandles), slik at den ikke skal inneholde skadelige bakterier. Av melk blir det laget et stort utvalg av produkter, og meieriprodukter er en viktig del av det norske kostholdet.

--- 121 til 184Melk med ulikt innhold av fett (helmelk, lettmelk og skummet melk), fløte, faste og myke oster, brunost, rømme, mange forskjellige jogurter med og uten tilsatt smak - og mye mer - blir laget med utgangspunkt i kumelk.

xxx3 Poteter, grønnsaker, frukt og bærPotetproduksjonen er den største produksjonen fra grøntsektoren i Norge. I 2015 ble det produsert over 63.000 tonn poteter av ulike slag. Det dyrkes over 30 potetsorter i Norge. Noen er spesialsorter som brukes i industrien til å lage potetchips og pommes frites, mens andre er såkalte konsumsorter, laget for å spises kokte eller stekte. Noen av de mest kjente potetsortene er beate, folva, kerrs pink, laila, mandelpotet, pimpernell og troll. Det kommer nye sorter hele tiden. Det som skiller de ulike konsumsortene, er gjerne hvor melne og kokefaste de er. Å produsere grønnsaker, frukt og bær i Norge har både naturgitte fordeler og ulemper. Vi har lange sommerdager og et klima som er kjølig. Varmekrevende grønnsaker, frukt og bær må enten dyrkes i drivhus eller importeres. Omtrent 70 prosent av alle grønnsaker, all frukt og alle bær vi spiser i Norge, er importert. Tradisjonelt var det rotgrønnsaker som gulrot og kålrot som ble dyrket i Norge. I dag dyrkes mange forskjellige grønnsaker og også krydderurter på norske gårder. De grønnsakene vi får fra norsk landbruk, er først og fremst gulrøtter, løk, agurk, tomater, hodekål og kålrot.

--- 122 til 184Det produseres også noe blomkål, isbergsalat, brokkoli, kinakål og purre. Tomat- og agurkproduksjonen foregår stort sett i drivhus, mens de andre store norske produksjonene er såkalte frilandsproduksjoner. Det betyr at produksjonen skjer ute på åkeren. Fra norsk fruktproduksjon får vi hovedsakelig epler, litt plommer og bitte litt pærer. Før ble det produsert mye mer norske plommer og pærer, men import har overtatt store deler av dette markedet. Av bær er det jordbær og noe bringebær som blir produsert i større volum her til lands. I Norge har vi uttrykket _fem om dagen_. Det vil si at vi bør spise minst fem porsjoner med grønnsaker, bær og frukt hver dag. Halvparten bør være grønnsaker, og den andre halvparten bør være frukt og bær.

{{Ramme (s. 121):}}_Vil du vite mer?_

I fordypningskapittelet om vitaminer og mineraler kan du lese mer om de ulike matvaregruppene og hva de bidrar med av næringsstoffer i kostholdet vårt. {{Slutt}}

xxx3 Korn og oljeveksterDen kornsorten det dyrkes mest av i Norge, er bygg, men det blir også produsert en god del havre, hvete og rug. I tillegg blir det dyrket oljefrø som går til å produsere matoljer, for eksempel rapsolje. En stor del av kornet som bli dyrket i Norge, går til å lage kraftfor til kylling, gris, sau og storfe. Fordi Norge ligger så langt mot nord og kan ha store mengder nedbør, blir ikke alltid kvaliteten på kornet god nok til at vi kan bruke det til matmel. Værforholdene gjennom vekstsesongen og fra år til år påvirker hvor mye av kornet som går til menneskemat. I gunstige år med mye fint vær er Norge opp mot 80 prosent selvforsynt med hvete som kan brukes til bakervarer. Korn bidrar med karbohydrater i form av stivelse og fiber. Stivelse brukes som energi i kroppen, og fiber er bra for fordøyelsen vår. I kornet finner vi også flere av vitaminene og mineralene som vi trenger. For å få mest mulig av disse bør vi velge grove kornprodukter.

xxx3 Kjøtt og fjørfeKjøtt fra norsk landbruk er storfe, svin, lam/sau, kylling og kalkun. Reindriftsnæringen i Norge leverer reinkjøtt. Svinekjøtt og fjørfekjøtt er de to største kjøtt-slagene.

--- 123 til 184Det meste av dyrene blir brukt, enten til mat, dyrefor eller på andre måter. Produktene kan deles opp i tre: 1) spiselige produkter, som kjøtt- og innmatsprodukter, 2) produkter som går til dyrefor, og 3) ikke-spiselige produkter, som skinn og bein. På slakteriet blir dyrene avlivet, slaktet og partert. De ulike kjøttstykkene blir brukt til det de er best egnet til. Det møreste kjøttet blir brukt til biffer, fileter, koteletter og steker, og det mindre møre kjøttet blir brukt til koke- og grytekjøtt, kjøttdeig og som råvare til pølser, kjøttkaker, hamburgere og forskjellige sorter kjøttpålegg. I dagens norske kosthold er kjøtt og kjøttprodukter den største kilden til protein. Protein gir energi og brukes som byggesteiner i kroppen vår. Kjøtt bidrar også med en del fett i kostholdet. Det anbefales å velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter og å begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.

xxx3 HønseeggVi er stort sett selvforsynte med egg i Norge. De fleste eggene som produseres i Norge, er hvite, men det finnes også brune egg, og til og med blå. Selv om egg kan variere i størrelse og i fargen på skallet og på eggeplommen, så smaker de stort sett likt. Egg inneholder veldig mange av de næringsstoffene som kroppen trenger.

{{Ramme (s. 122):}}_Vil du vite mer?_Se nettsidene til:Opplysningskontoret for brød og korn: brodogkorn.noOpplysningskontoret for egg og kjøtt: matprat.noOpplysningskontoret for frukt og grønt: frukt.noOpplysningskontoret for meieriprodukter: melk.no{{Slutt}}

{{Ramme:}}_Visste du at ..._-- Før importerte vi mye mer matkorn, men i dag kan vi i et godt år

være nesten 80 prosent selvforsynte med matkorn. -- Det er politisk vedtatt at vi skal produsere mer mat i Norge. Da må vi

produsere den maten som er best egnet i vårt klima og terreng. {{Slutt}}

--- 124 til 184xxx3 Å trekke kjøtt{{Side med video}}I Norge er det tradisjon for å spise retter av koke- og grytekjøtt. Når dette mindre møre kjøttet kokes, eller trekkes, som det egentlig heter, blir det mørt og godt. Kjøttsupper og gryteretter smaker ekstra godt i den kalde årstiden. Bruk gjerne kjøttstykker som bog eller høyrygg. Dette er kjøtt fra forparten på for eksempel storfe. Det har mer bein og mer utviklede muskler enn kjøttet fra bakparten. Når vi trekker kjøttet ved riktig temperatur, løses bindevevet opp, og kjøttet blir mørt og saftig. Selv om vi sier at vi koker kjøtt, skal det altså bare trekke. Det vil si at kjøttet "kokes" ved en temperatur rett under kokepunktet. Hvis vi lar det koke, er det lett for at kjøttet blir tørt og hardt. Kjøttet er ferdig når det løsner fra beinet.

xxx3 FastelavnMange tradisjoner feirer vi ofte uten egentlig å vite hvorfor. Fastelavn er en av dem. Kjenner du bakgrunnen for fastelavnstradisjonen?Mange forbinder fastelavn med å spise fastelavnsboller. Bollene kan lages på mange måter, men som oftest blir de fylt med krem og får gjerne et melisdryss. Begrepet _fastelavn_ betyr "kvelden før fasten" og er fra gammelt av innledningen til kristendommens fastetid før påske. Egentlig er det tre dager: fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag. Disse dagene innledet fasten, som startet på askeonsdag. Fastelavnssøndag er ikke en bestemt dag hvert år, men kommer seks uker før palmesøndag. Egentlig ble denne søndagen kalt fleskesøndag, fordi man skulle fråtse før fasten. Etter hvert ble skikken med å spise fastelavnsboller vanlig.

xxx2 Spørsmål1. Hvilke tradisjonsretter med råvarer fra landbruket bruker dere i din

familie?

2. Hvorfor brukes det minst møre kjøttet til koking? 3. Gi et eksempel på en dagsmeny som gjør at vi får i oss mat fra alle

matvaregruppene i løpet av en dag.

--- 125 til 184xxx2 OppdragGå i butikken og finn noen landbruksprodukter. Finn ut hvor de kommer fra, og hvem som har laget dem. Er noen av dem fra produsenter lokalt? Ta gjerne bilder.

xxx2 Forslag til oppskrifterOppskriftene finner du i kokebokaSuppelapskaus s. 41Boller/fastelavnsboller s. 26

Når det er kaldt ute, smaker det ekstra godt med varm suppe. _Suppelapskaus_ kan lages med rotgrønnsaker, potet og løk. Den kan lages både med og uten kjøtt og kokes i buljong eller kraft. Det er godt med nystekte boller. _Fastelavnsboller_ er en norsk mattradisjon. Bollene deles i to og fylles med pisket krem. Dryss over melis før servering.


--- 127 til 184xxx1 Leksjon 24: Mat fra havetxxx2 Hvordan renser vi fisk, egentlig?_Hva er forskjellen på fiskeri og havbruk, og hvordan ser man at en fisk er fersk? I denne leksjonen får du lære om sjømat og hvilke fiskesorter vi produserer og fanger mest av i Norge. I tillegg får du lære litt om de ulike tilberedningsmetodene for fisk og litt om oppbevaring og rensing av fisk. Dette er nyttig kunnskap, for fisk er sunn og god mat._

Ta en titt på norgeskartet. Det er lett å forstå hvorfor vi er en fiskerinasjon! Med den lange kystlinjen vår har vi alltid hatt god tilgang på sjømat. Med sjømat mener vi fisk, skjell og krepsdyr. Vi har lange fiskeritradisjoner, og Norge er i dag en av verdens største eksportører av fisk. Dermed har norsk sjømat også satt spor etter seg i andre lands matkultur. Vi skiller mellom fiskeri og havbruk. Fiskeri er fangst av villfisk, mens havbruk er oppdrett av fisk og skalldyr.

xxx3 FiskeriHavområdene utenfor Norge er rike på plankton. Dette gir gode oppvekstsvilkår for en rekke fiskesorter. Torsk, sild, makrell og sei er de fiskeslagene det fanges mest av til menneskemat, men torskefisken kolmule er den fisken det fanges aller mest av. Kolmule brukes i industrien til å lage blant annet fiskemel og fiskeolje.

Selv om myndighetene har vært opptatt av å sikre en bærekraftig forvaltning av havressursene våre, det vi si at det ikke fanges mer enn bestandene kan tåle, har det i perioder vært overfisket blant annet torsk og sild. Derfor er fisket i dag regulert gjennom kvoter for hvor mye det er tillatt å fiske både for norske fiskere og fiskere fra andre land. Hver vinter kommer store mengder gyteferdig torsk inn mot kysten vår. Denne torsken kalles skrei, fra det gammelnorske ordet _skrida_, som betyr å "vandre" eller å "skride framover".

--- 128 til 184I over tusen år har skreifisket i Lofoten vært et av verdens største sesongfisker, og fortsatt er det viktig for oss her i Norge. Det fanges fisk for store verdier, og mye av denne fisken blir brukt til tørrfiskproduksjon. Vi har også tradisjoner for annet sesongfiske, blant annet av sild, lodde og makrell. Det at vi har ulike sesonger for de forskjellige fisketypene, har også satt spor etter seg i den norske matkulturen. Mange har for eksempel en tradisjon for å spise kveite til jul eller skreimølje i februar.

{{Ramme:}}_Vil du vite mer?_På sesongkalender.no kan du finne informasjon om hvilke typer fisk og sjømat som er i sesong.{{Slutt}}

xxx3 HavbrukNorge ligger langt framme i utviklingen av lakse- og ørretoppdrett og annet fiskeoppdrett. Siden gjennombruddet for sjøbasert oppdrett i 1970-årene har Norge beholdt sin posisjon som verdens ledende produsent av atlantisk laks. Havbruksnæringen i Norge omfatter aller mest oppdrett av laks og regnbueørret, men det er også litt oppdrett av kveite, steinbit, sjørøye, piggvar og flere typer skjell.

xxx3 Næringsinnhold og kvalitet{{Ramme:}}_Visste du at ..._-- l fet fisk lagres fettet i kjøttet. Med fet fisk mener vi for eksempel

laks, makrell, sild, ål og kveite. -- I mager fisk lagres fettet hovedsakelig i leveren. Eksempler på

mager fisk er torsk, sei, kolje (hyse), lyr og brosme. -- Tran blir laget av fersk lever fra torsk. En teskje med tran inneholder

dagsbehovet for vitamin D. {{Slutt}}

Fisk og skalldyr er en god kilde til protein og bidrar blant annet med jod og B-vitaminer i kostholdet vårt. I tillegg til tran er fet fisk, som laks og ørret, de største kildene til omega-3-fettsyrer og vitamin D. Helsedirektoratet anbefaler oss å spise fisk til middag to til tre ganger i

uken og variere mellom ulike fiskeslag. Fisk kan også gjerne brukes som pålegg. Siden fiske er sesongbasert, får vi altså tak i forskjellige sorter fisk til ulike årstider. All emballert fisk du kjøper, skal være merket med fiskesort, opprinnelsessted eller fangstområde og produksjonsmåte. Dette gjelder både villfisk og fisk fra oppdrettsanlegg.

--- 129 til 184Hvis du kjøper fisk i ferskvaredisken eller fra en fiskeforhandler, kan du også få vite fangst- og slaktedatoen hvis du spør. Det stilles strenge krav til dem som arbeider med fisk. Kravene gjelder kvalitet, oppbevaring, emballasje og kontroll. Fersk fisk er best når den holder god kvalitet. Dette kan du lære å kontrollere selv. Når fisken er fersk, har den:

-- klare, blanke øyne-- frisk, nøytral lukt-- blankt skinn-- fast, elastisk kjøtt-- røde, klare gjeller

Fisk skal oppbevares kaldt. Det beste er å oppbevare fisken så langt ned mot 0°C som mulig. Dette er viktig for å hindre bakterievekst. Det er derfor fersk fisk blir oppbevart på is før den blir solgt. Fisk kan oppbevares i kjøleskap i et par dager. Legg fisken på det kaldeste stedet i kjøleskapet. Det er som oftest nederst. Hvis det er lengre tid til fisken skal brukes, bør du heller legge den i fryseren.

{{Ramme:}}_Visste du at ..._-- Med sjømat mener vi fisk, skjell og krepsdyr. -- Tørrfisk er usaltet fisk som er tørket på fiskehjeller, se bildet over

{{nedenfor}}. -- Klippfisk er saltet fisk som opprinnelig ble tørket på klipper. -- Å bløgge fisk vil si å tømme fisken for blod. -- Å sløye fisk er å sprette den opp og fjerne innmaten. -- Norge var det første landet i verden som fikk et eget

fiskeridepartement. Det skjedde i 1946. {{Slutt}}

{{Bilde: Fisk som tørker på fiskehjeller - et stort stativ med lange vannrette bjelker der fisken henger i rekker.}}

xxx3 Filetering av fiskNår du skal filetere fisk, begynner du med å vaske fisken og skrape av skjellene. Det er best å bruke en skarp fileteringskniv (fileteringskniven bøyer seg når du presser den mot skjærefjøla). Tørk godt av fisken og legg den på ei ren fjøl. Følg deretter framgangsmåten som er vist i bildeserien på side 58 i kokeboka.


xxx3 Tilberedning av sjømatFisk og sjømat kan varieres nærmest i det uendelige. Noe av det fine med fisk er at det samme fiskeslaget kan tilberedes på mange forskjellige måter:

-- _Trekke_. Fisk i skiver eller fiskefilet i stykker legges i kokende vann med salt. Fiskekjelen tas av varmen, og fisken trekkes til den så vidt er gjennomkokt. Det er viktig å ikke koke fisken.

-- _Steke_. Fiskefilet eller hel fisk som ikke er så stor, kan griljeres, det vil si vendes i hvetemel blandet med salt og pepper, eller stekes direkte. Varm opp stekepannen, ha i margarin eller smør. Legg i fisken når smøret slutter å bruse. Stek fisken på begge sider. Den er ferdig når du kjenner med en kniv at beina slipper fiskekjøttet, eller at fisken skiver seg i flere lag.

-- _Dampe_. All sjømat kan dampes i en kjele med lokk. Det er vanlig å dampe den sammen med litt smør, olje, fiskekraft eller sitron. I tillegg til salt og pepper kan du tilsette litt smak som løk, hvitløk, chili, ulike krydder og urtekrydder. Damp med lokket på.

-- _Bake i ovn._ Større fisk kan med fordel bakes hel i ovnen. Salte og krydre, og legg for eksempel smør, urter og sitron i buken på fisken. Pakk fisken i aluminiumsfolie, legg den i en form eller langpanne og bak den i ovnen.

-- _Rå fisk._ Sushi kan du lage selv! Bruk rene fileter uten skinn og bein. Skjær fisken i tynne, fine skiver og lag enten sashimi, maki eller nigiri. Fisk som skal brukes til slike retter og ceviche (rå fisk marinert i limesaus), må dypfryses i et døgn før den brukes. Dette gjøres for å ta livet av eventuelle parasitter (kveis). Norsk oppdrettslaks har ikke slike parasitter og trenger derfor ikke å fryses før tilberedning.

{{Ramme:}}_Vil du vite mer?_På nettsiden til Norges sjømatråd, godfisk.no, finner du mer informasjon om sjømat og mange gode oppskrifter med sjømat.{{Slutt}}

--- 131 til 184xxx2 Spørsmål1 Hvorfor er det viktig at fisk blir oppbevart kaldt? 2 Hvordan kan vi vite om en fisk er fersk? 3 Sett opp punktvis hvordan vi fileterer fisk.

xxx2 Forslag til oppskrifterOppskriftene finner du i kokeboka:Ørret i form s. 82

Bærfromasj s. 173

Det kan være både spennende og lærerikt å rense og filetere sin egen fisk (se s. 58 i kokeboka). Når du har lært dette, har du et godt utgangspunkt for å kunne lage mange deilige fiskemiddager helt selv. Du får også kjøpt ferdig filetert fisk i butikken. _Bærfromasj_ er en kremdessert med bær. For at fromasjen skal få den rette konsistensen, bruker vi gelatin i den. Gelatin er et naturlig stivelsesmiddel som består av animalske proteiner. Gelatin kan kjøpes som blanke, gjennomsiktige plater eller som pulver. Begge typene må løses opp i vann før de blandes i retten.

xxx2 Oppdrag1. Det finnes mange sorter fisk. Finn ut om det er stor forskjell på å

filetere ulike typer fisk. 2. Sett opp flest mulige forslag til skolemat som inneholder fisk.


--- 133 til 184xxx1 Leksjon 25: Dyrevelferdxxx2 Hva er god dyrevelferd?_Dyrevelferd er et svært viktig tema fordi vi har ansvar for dyrene og plikter å sørge for at de har det best mulig, uansett om de er produksjonsdyr eller kjæledyr. Dyrevelferd handler også om etikk og hvordan vi som mennesker forholder oss til dyrene. Etikk betyr "læren om hva som er rett og galt". I dette kapittelet skal du få lære om hvor viktig det er med god dyrevelferd, og hvordan man jobber med å sikre god dyrevelferd i Norge._

Dyrevelferd handler blant annet om:-- hva slags miljø dyrene lever i-- hvordan dyrene har det i dette miljøet-- hva slags stell de får-- om de har kontakt med andre dyr-- om de opplever smerte eller ubehag-- om de er friske og får medisinsk behandling dersom de er syke-- dyrenes følelser, både positive og negative

Bøndene som eier dyrene og steller dem hver dag, har mye å si for hvor god velferden deres er. Bonden må ha god innsikt i hvordan dyrene skal ha det, og hele tiden følge med på dem og reagere raskt hvis de viser tegn på at de ikke har det bra. I Norge har vi et strengt regelverk for hvordan dyr skal ha det. Regelverket sier blant annet at bonden må ha kunnskap om stell av dyr. Det sier også noe om hva som skal til for at dyr skal ha god velferd. Mattilsynet er den offentlige myndigheten som fører tilsyn med regelverket.

De følger med på om bøndene følger regelverket, og om dyrene på norske gårder har det godt.Norske bønder er opptatt av dyrevelferd og av at dyrene skal være friske og ha det bra. Dyrene følges tett opp på gården, og bonden samarbeider med veterinær for å sikre at dyrene ivaretas på en god måte. Det gjøres også en del forskning på hvordan dyrevelferden kan bli bedre. Et eksempel på dette er forskning på inneklima for fjørfe. Det skal ikke være for fuktig der dyrene lever, og det må brukes nok tørt strø. Det er også viktig at dyrene har god nok plass, riktig temperatur, frisk luft og riktig belysning. Kjøttbransjen lager også egne retningslinjer og handlingsplaner for å styrke arbeidet med dyrevelferd.

xxx3 Kunnskap gir god dyrevelferdGod kunnskap om dyrenes helse, atferd og naturlige behov er viktig for å sikre at de har det godt. Mennesker har drevet med husdyrhold i mange tusen år, og etter hvert vet vi mye om hvordan vi skal få dyrene til å produsere optimalt med kjøtt og melk.

--- 134 til 184Skal vi sørge for en best mulig dyrevelferd, må vi vite mer om hvordan dyrene faktisk opplever sin situasjon. Dyrene har en egenverdi utover det å produsere mat. God dyrevelferd består av tre like viktige deler: god helse, et naturlig liv og dyrets egen opplevelse.

-- God helse innebærer at dyret skal være fysisk og mentalt friskt. Det skal ikke ha skader og sykdom, men være i god fysisk god form, og pelsen eller fjærene skal være rene og blanke.

-- At dyrene skal få ha et naturlig liv, vil si at de skal få leve i et miljø der de kan oppføre seg naturlig. Alle dyr har behov for å utføre bestemte atferder. Dette kaller vi atferdsbehov. For eksempel er det veldig viktig for grisen å ha noe å holde på med, som høy eller sagspon, torv eller tre (spon), tilgjengelig i bingen. Høna vil gjerne ha en pinne å vagle på og materiale å strø-bade i. Hvis dyrene lever i et miljø som ikke lar dem bevege seg og få dekket atferdsbehovene sine, blir de frustrerte og deprimerte. Derfor står det i norsk regelverk at bonden må gi dyrene et godt miljø.

-- Dyrets egen opplevelse er kanskje den vanskeligste delen av dyrevelferden å oppfylle, siden den handler om hvordan dyrene tenker og føler, noe som er vanskelig å måle. Selv om dyrene ikke kan fortelle med ord hvordan de har det, kan vi likevel få et innblikk i dette ved å observere dem. Hvis dyrene gjør ting som vi vet er positive, for eksempel at de leker, utforsker miljøet sitt, klør hverandre, er tillitsfulle og nysgjerrige, kan vi anta at de har det bra. Det finnes også mer kompliserte atferdstester som kan fortelle oss enda mer om dyrenes følelser. Forskere bruker gjerne slike tester for å lære mer om dyrenes velferd.

--- 135 til 184Dersom vi ønsker å måle dyrevelferd konkret, kan vi bruke egne målinger som vi vet sier noe om dyrevelferd, såkalte velferdsindikatorer. Eksempler på slike indikatorer kan være hvor stor plass hvert dyr har, hvilken temperatur de har i huset, hva slags liggeunderlag de har, om de halter, om de er rene, og om de leker med hverandre.

{{Figur (s. 134):}}Figurtekst: Tilpasset utgave av en modell utviklet av Vonne Lund, Veterinærinstituttet.Forklaring: Tre konsentriske sirkler som overlapper i midten. Det er tekst i hver sirkel, og det er:-- Dyrets helse-- Dyrets naturlige atferd-- Dyrets egen opplevelse{{Slutt}}

xxx3 Husdyrenes fem friheterI 1965 lanserte Brambell-komiteen i Storbritannia de første velferdskriteriene for husdyr. Disse kalles husdyrenes fem friheter. Det er bred enighet om at hvis vi klarer å oppfylle dem, så har vi kommet langt i å sikre dyrene god velferd. Husdyrenes fem friheter er:

-- Frihet fra sult, tørste og feilernæring - ved at dyrene har fri tilgang på friskt vann og en diett som opprettholder god helse og trivsel

-- Frihet fra fysisk ubehag - ved at dyrene holdes i et egnet levemiljø med komfortabel liggeplass og ly for vær og vind

-- Frihet fra smerte, sykdom og skade - ved forebygging, rask diagnostisering og behandling

-- Frihet til å utøve normal atferd - ved at dyrene får nok plass i egnede driftssystemer og samvær med dyr av samme art

-- Frihet fra frykt og stress - ved at dyrene holdes og behandles på en slik måte at de unngår vedvarende frykt og stress

{{Ramme:}}_Visste du at ..._-- I naturen sover høns på grener i trærne, og dette kalles å vagle.

Grenen høna sitter på, heter på fagspråket en vagle. Vaglene i hønsehuset bør være det høyeste stedet som hønene kan komme opp til.

-- Høns har behov for å stelle fjærene sine, og da bader de i sagflis, løs jord eller sand. Der ligger de og bakser med vingene og koser seg. Etterpå pusser de fjærene sine og hjelper hverandre med fjærpussen.

{{Slutt}}

--- 136 til 184

xxx3 Lover og forskrifter om dyrehold"De fem friheter" har påvirket og dannet grunnlag for utviklingen av regelverk for hold av husdyr i hele verden, spesielt i EU-landene og også i Norge. Brambell-komiteen slo fast at de to første punktene stort sett var oppfylt i moderne husdyrhold, mens friheten til å utøve normal atferd var dårligst ivaretatt. I dag finnes det en rekke lover, regler og forskrifter som skal sikre best mulig dyrevelferd. Lov om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) har som formål å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Forskrifter om hold av dyr inneholder en rekke bestemmelser for dyrehold. Formålet med forskriftene er å legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos de ulike husdyrene, og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. Generelt sier forskriftene at ved hold av dyr skal det tas hensyn til dyrenes atferdsmessige og fysiologiske behov, og dyrene skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Avl skal fremme god funksjon og helse hos dyrene. Forskriftene angir minimumskrav for dyrehold.

{{Ramme:}}_Vil du vite mer?_Lov om dyrevelferd finner du på nettsiden lovdata.no.{{Slutt}}

xxx3 Lov om dyrevelferd gjelder også for fisk og sjømatGod dyrevelferd gjelder selvsagt også for oppdrettsfisk. God velferd hos fisk er en viktig forutsetning for god fiskehelse, lav dødelighet og god kvalitet på fisken. Dyrevelferdslovens krav til god fiskevelferd er regulert gjennom forskrifter.

xxx3 Samarbeid om bedre dyrevelferdSelv om det er strenge lover og regler for dyrehold, jobbes det stadig for å gjøre dyreholdet enda bedre. De bedriftene som håndterer dyr, samarbeider tett med ulike fagmiljøer innenfor husdyrfag. Animalia tilbyr faglig støtte og rådgivning til norske bønder og norsk kjøtt- og eggindustri. Animalia har ansvar for Helsetjenestene for svin, sau og fjørfe og holder blant annet kurs som er godkjent av Mattilsynet. Et eksempel er kurs for dyrevelferdsansvarlige på slakteriene.

xxx3 Etisk regnskap - en karakterbok for god dyrevelferdEtisk regnskap er en frivillig kontroll som slakteriene kan innføre. Da vil en veterinær gå gjennom hele dyrets ferd fra det blir transportert fra bonden, via oppstallingen på fjøset på slakteriet, til det blir inndrevet, bedøvet og avlivet. Etisk regnskap kommer i tillegg til det daglige offentlige tilsynet som gjennomføres av Mattilsynets veterinærer i kjøttkontrollen. I et etisk regnskap bedømmes slakteriet med karakterer.

--- 137 til 184

A, B og C er godkjente karakterer, mens D er ikke godkjent. Kravene for å oppnå en god karakter er strenge, og mange slakterier har som mål at de ikke skal få dårligere karakter enn B. Veldig mange slakterier har karakteren A. Regnskapet avsluttes med en skriftlig rapport, som blir slakteriets "karakterbok". Denne kan de bruke som grunnlag for å bli enda flinkere til å behandle dyrene på en best mulig måte.

xxx3 Mattilsynet passer påMattilsynet er en offentlig etat som har en viktig rolle i arbeidet med dyrevelferd. Det er dyreeierens ansvar at dyrene har det bra, men Mattilsynet skal se til at dyreeieren gjør jobben sin. Dersom en dyreeier bryter loven og ikke håndterer dyrene på en god nok måte, har Mattilsynet rett og plikt til å gripe inn. I dyrevernloven heter det blant annet: "Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet." Alle kan derfor varsle Mattilsynet hvis de vet om dyr som lider.

--- 138 til 184Mattilsynet kan ta dyr i forvaring, omplassere dem eller avlive dem om nødvendig. De kan også gi bøter hvis ikke reglene for god dyrevelferd blir fulgt.

{{Ramme (s. 137):}}_Visste du at ..._På et slakteri skal det alltid være offentlig ansatte veterinærer til stede. Dette kalles for kjøttkontrollen. Veterinærene i kjøttkontrollen har ansvar for å kontrollere at dyrene er friske, at dyrevelferden er ivaretatt og i tråd med regelverket, og at slaktingen foregår som den skal. {{Slutt}}

{{Ramme:}}_Visste du at ..._-- Det er litt strengere regler for dyrevelferd i økologisk produksjon,

men i praksis er forskjellen på økologisk og konvensjonelt (vanlig) dyrehold i Norge veldig liten.

-- I økologisk dyrehold har dyrene som hovedregel rett til å gå utendørs. Men også i konvensjonelt husdyrhold går ofte dyrene ute. Både for sau og storfe er det vanlig å beite ute i sommerhalvåret, uavhengig av om produksjonen er økologisk eller ikke. Konvensjonell produksjon av svin, egg og kylling foregår som regel innendørs.

{{Slutt}}

xxx3 Målet er å bli bedre og bedre for hver dagDet jobbes aktivt på ulike områder for kontinuerlig å bedre dyrevelferden, og vi får stadig mer kunnskap om dyrenes behov. Hva er allerede gjort, og hva må gjøres videre?

-- Regelverket for dyrevelferd oppdateres jevnlig etter hvert som kunnskapsnivået øker.

-- Friske dyr har det best. Vi har veldig friske produksjonsdyr i Norge, og vi er fri for en rekke sykdommer som er vanlige hos produksjonsdyr i andre land.

-- Før satt verpehøner i tomme nettingbur, hvor de kun fikk mat og vann. Nå er det stadig flere bønder som går over til å ha frittgående høner. De hønene som sitter i bur, har bedre plass, mulighet til å bygge rede, sitte på vagle og bade i strø.

-- For en del år siden var det vanlig at både kyr og purker sto bundet i fjøset. Nå skal alle purker få gå fritt, og det skal være løsdrift i alle nye kufjøs.

-- Fra og med 2015 kan bønder og dyretransportsjåfører ilegges bøter dersom de ikke følger regler om god dyrevelferd for dyr som skal transporteres til slakteriet.

xxx2 Spørsmål1. Hva kan du gjøre hvis du oppdager at noen ikke ivaretar god

dyrevelferd? 2. Kan du gi noen eksempler på hva som gjøres for at dyrevelferden

skal bli enda bedre? 3. Hva sier dyrevelferdsloven om fisk? 4. Kan du gi eksempler på hvordan man ser at et dyr trives og har det

bra (velferdsindikatorer)?


xxx2 OppdragKanskje klassen kan planlegge og gjennomføre et gårdsbesøk? Under besøket kan dere observere og stille spørsmål om hvordan dyrevelferden ivaretas på gården.

xxx2 Forslag til oppskrifterOppskriftene finner du i kokeboka:Hamburger s. 75Vegetarburger s. 77Grove hamburgerbrød s. 15Stekte epler s. 177

_Hamburgere_ lages tradisjonelt av storfekjøtt. Det er svært viktig å sørge for at alle dyr som senere blir til mat, har best mulig dyrevelferd, både på gården, under transport og på slakteriet. Både myndighetene, bøndene og kjøttbransjen er opptatt av god dyrevelferd og har mange kontrollsystemer for å sikre dette. Gode hamburgere kan også lages av vegetariske råvarer. I kokeboka finner du en oppskrift basert på bønner.

_Hjemmelagde hamburgerbrød_ smaker veldig godt, og hvis vi bruker sammalt mel i dem, blir de sunnere enn de fine. _Stekte epler_ er en enkel dessert som lager seg selv inni stekeovnen. Server eplene som de er, eller med litt pisket krem, vaniljesaus eller iskrem.


--- 141 til 184xxx1 Leksjon 26: Mat, sesonger og årstiderxxx2 Hva vil det si å spise mat i sesong?_I leksjon 23 og 24 lærte du om hvilke råvarer vi produserer i Norge. Har du tenkt på at mange av disse er tilgjengelige på ulike tider av året? I juni er de norske jordbærene modne, mens høsten er tid for rotgrønnsaker. Om høsten er også mange ute i skogen for å plukke blåbær, tyttebær og sopp. Gjennom årets fire årstider møter vi ulike sesonger for mat._

Det er viktig å høste råvarene når de er i sesong, for da er de på sitt beste. Før vi hadde tilgang til kjøleskap og fryser, ble mange av disse råvarene konservert på andre måter enn gjennom kjøling, slik at de skulle vare ut over sesongen. Hvis det var et godt år for multer, kunne man gjennom konservering sikre at man hadde multer også neste år. Det var nemlig ikke sikkert at det ville være like mye bær tilgjengelig da. At vi nå har tilgang på de fleste matvarer året gjennom, har naturlig nok mye å si for mulighetene til å ha et variert kosthold som gjør at vi får i oss alle de næringsstoffene som kroppen trenger. Det er mye enklere å sette sammen et variert kosthold i dag enn det var for to hundre år siden. De tradisjonelle konserveringsmetodene brukes på mange av råvarene den dag i dag, selv om vi gjennom import har tilgang på de fleste råvarer ferske eller fryste hele året gjennom. Til tross for dette får vi kjøpt både syltetøy, saft, spekepølse og klippfisk i butikken. Mange ønsker også å lære seg de gamle teknikkene med å safte og sylte frukt, bær og grønnsaker. Noen tørker soppen de plukker, eller lager sitt eget pinnekjøtt og fenalår av lammet når det slaktes om høsten. Det har blitt trendy å bearbeide råvarene selv.

--- 142 til 184Dette er fordi de tradisjonelle konserveringsmåtene har blitt en del av den norske matkulturen, og fordi mange ønsker å bevare disse tradisjonene. Det er også ekstra stas med noe man har laget selv.

xxx3 Fra vinter mot vårGjennom året har vi sesonger for ulike matvarer og retter. For eksempel begynner skreisesongen like over nyttår, med lofotfisket fra januar til april. Dette fisket har hatt stor betydning for vår nordligste

landsdel helt siden vikingtiden og har dessuten vært viktig for matforsyning og økonomi i hele landet. Den tradisjonelle måten å servere skrei på kalles mølje eller skreimølje. Denne retten består av kokt skrei i skiver servert med lever, rogn og kokte poteter. Når påsken kommer, er det tid for egg og påskelam. I løpet av påskens fridager spiser vi dobbelt så mye egg som ellers i året. I tidligere tider var det slik at hønene ikke la egg i den mørke årstiden, men begynte å verpe igjen når dagene ble lengre og lysere. Dermed ble våren også den tiden på året da hønene ruget ut et nytt kull med kyllinger etter verpepausen. Tradisjonen med å spise egg til påske henger fortsatt igjen, selv om vi i dag har egg tilgjengelig hele året. Både i Norge og i mange andre land i verden er det vanlig å spise lammekjøtt i påsken. Rettene som lages, kan være svært forskjellige, men veldig mange kan ikke tenke seg en påske uten den tradisjonelle påskemiddagen med en stor, klassisk lammestek.

{{Ramme:}}_Visste du at ..._Å servere lam på påskeaften eller en av de andre påskedagene er en eldgammel tradisjon. Den stammer fra den gangen jødene ble befridd fra egyptisk fangenskap. Siden da har jødene spiste lam for å feire dette. Også i kristendommen er lam blitt en tradisjon i påsken. {{Slutt}}

xxx3 Årets lyse dagerSenere på våren er det sesong for norsk makrell, rabarbra og asparges. Rundt sankthanstider kommer de norske jordbærene. Mange kokker er opptatt av å følge de lokale sesongene for ulike matvarer, og i vår- og sommermånedene finner vi disse sesongråvarene på menyen til mange restauranter. Rømmegrøt og spekemat er tradisjonell norsk sommermat. I gamledager sa man at spekeskinken var ferdig speket når gjøken gol. Det ville i praksis si en gang i løpet av mai måned.

--- 143 til 184{{Ramme:}}_Visste du at ..._Fra september og utover høsten er det jaktsesong for både elg og hjort i Norge. Da kan det vært lurt å bruke klær med litt sterke farger om du skal på tur i skog og mark. {{Slutt}}

{{Ramme:}}_Vil du vite mer?_En detaljert oversikt over jaktbare arter og jakttider for ulike områder i Norge finner du i forskrift om jakt- og fangsttider.{{Slutt}}

--- 144 til 184

{{Side med video}}

xxx3 InnhøstingHøsten er en travel matsesong. Først og fremst har vi sesong for mange typer frukt, bær og grønnsaker. I tillegg er det sesong for lammekjøtt, sopp, flere typer skalldyr, reinsdyrkjøtt, elg, hjort og annet vilt. Ved å spise mat som er i sesong, spiser vi den mens den smaker best, og får en spennende variasjon i kostholdet gjennom året. Samtidig vil det å lage og spise mat etter årstid og sesong begrense energikrevende dyrking i drivhus, lagring av mat og lang transport av ferskvarer. Høsten er sesong for norske rotgrønnsaker. Også gjennom vinteren har vi tilgang på norske rotgrønnsaker, for de tåler oppbevaring godt. Rotgrønnsakene kan brukes til mange deilige retter, og mange norske tradisjonsretter lages eller serveres med rotgrønnsaker.

xxx3 JulTradisjonelt har førjulstiden vært sesong for slakting og produksjon av hjemmelaget julepålegg, pølser og medisterkaker. I førjulstiden er det dessuten tid for å bake julekaker, lefser og annet. Fortsatt er det mange som lager og spiser disse matvarene på denne tiden av året, selv om vi kjøper mer ferdig i dag enn vi gjorde for en generasjon eller to siden.

xxx2 Spørsmål1. Hva vil det si at en matvare er i sesong? 2. Kan du nevne noen norske matvarer som ikke er sesongrelaterte? 3. Kan du nevne eksempler på matvarer som vi importerer fra utlandet

når det ikke er sesong for dem i Norge?

xxx2 OppdragGå sammen i grupper og se på reklameaviser fra dagligvarebutikker. Kan dere finne eksempler på matvarer som er i sesong nå? Kan dere finne reklame for matvarer som ikke er i sesong?

--- 145 til 184xxx2 Forslag til oppskrifterOppskriftene finner du i kokebokaKyllingsalat s. 98Marmorkake s. 143

Egg og kylling er blant de matvarene vi gjerne forbinder med påske. På side 97 i kokeboka kan du se hvordan man deler en grillet kylling. En _kyllingsalat_ er lett å lage og smaker godt som enten middag eller lunsj. Mange ferdigkjøpte dressinger inneholder mye sukker og fett. Til hverdags er det best å bruke jogurtdressing eller klemme litt fruktsaft over salaten.

_Marmorkake_ er gøy å lage. Navnet har den fått fra mønsteret man lager med en skje eller kniv for å blande de to deigene litt sammen.


--- 147 til 184xxx1 Leksjon 27: Smakssansenxxx2 Er smak medfødt?_I munnen har vi fem grunnsmaker: søtt, surt, salt, bittert og umami. God kokekunst består ofte i å skape en balanse mellom to eller flere av grunnsmakene. Det heter å smake til, og det er viktig å gjøre i matlagingen. I denne leksjonen får du lære om smakssansen og hvilke smaker vi har, og du får lære å gjenkjenne dem._

xxx3 Grunnsmakene"Smaken er som baken, den er delt", "hver sin smak", "smak og behag", "sur-søt saus", "bitter-søt forelskelse". Tenk hvor ofte vi bruker smaksuttrykk i språket. Smakssansen er en av de fem sansene våre. De andre fire er syn, hørsel, følelse og lukt. Smakssansen gjør at vi kan skille smak i fem grunnsmaker: -- søtt-- salt-- surt-- bittert-- umami

De fleste av oss liker umiddelbart søtt og salt, mens vi må venne oss til å like det bitre. Surt kan være behagelig i kombinasjon med noe søtt. _Umami_ kommer fra japansk og betyr "det som smaker godt". Mange kaller umami kjøttsmak eller buljongsmak.

xxx3 SmaksløkerI munnen har vi sanseceller som registrerer grunnsmakene i det vi spiser og drikker. Disse er lokalisert i små grupper som kalles smaksløker. Vi har cirka 10.000 smaksløker. De fleste ligger på fremre del av tungen. Vi har også smaksløker på andre deler av tungen, helt bakerst i halsen og i hele munnhulen. Tidligere trodde man at hver smaksløk bare registrerte én av grunnsmakene, og at smaksløkene for søtt hovedsakelig befant seg foran på tungen, mens smaksløkene for surt var plassert bak på sidene av tungen. Dette har vist seg ikke å stemme. Hver smaksløk registrerer alle de fem grunnsmakene. Når vi smaker på noe, samarbeider smakssansen med luktesansen. Luktcellene i nesen er viktige for smaksinntrykket. Uten luktesansen smaker maten mye mindre. Dette har du kanskje merket når du har vært forkjølet? Eller har du forsøkt å holde deg for nesen når du har smakt på noe? Luktesansen og matduften er svært viktige for opplevelsen av maten vi spiser.

De fleste matvarer har en blanding av grunnsmakene. Man kan venne seg til å like nye smakskombinasjoner. Derfor er det lurt av kvinner å spise variert mens de er gravide, for det vil påvirke barnas smak. De aller fleste liker søt smak - kanskje fordi morsmelk smaker søtt? Vi liker stort sett også salt smak, fordi kroppen har behov for salt.

--- 148 til 184Giftige stoffer smaker ofte bittert, og derfor er det ikke like naturlig for oss mennesker å like den smaken. Hvilke smaker vi liker, har også sammenheng med det vi er vant til fra barndommen. Det kan være minner, vaner eller kultur som gjør at vi foretrekker bestemte smaker. Det er flere ting som kan påvirke smaken, for eksempel røyking, medisinbruk, alder, genetiske faktorer, temperatur, lukt og syn. Alt dette kan nedsette eller forandre smakene. I tillegg blir smakssansen påvirket av det du nettopp spiste eller hadde i munnen, for eksempel hvis du nettopp har spist sukkertøy eller tygget tyggegummi og så smaker på noe annet.

{{Ramme:}}_Visste du at ..._-- Røyking reduserer både luktesansen og smakssansen. Folk som

slutter å røyke, opplever at luktesansen og smakssansen blir bedre igjen etter en stund.

-- Cirka 25 prosent av befolkningen er det vi kaller for supersmakere. Supersmakerne har flere smaksløker på tungen enn andre.

-- Dysgeusi er en medisinsk betegnelse på endringer i smak og smaksforstyrrelser. Ofte kjenner man da en metallsmak i munnen. Dette kan skyldes en underliggende sykdom, slik som betent tannkjøtt, karies, sår, skader, soppinfeksjon eller medisinbruk.

-- Bitter smak har fra tidligere tider fungert som en slags giftalarm. Giftige planter smaker ofte bittert, og biologer tror at dette har fungert som et slags varslingssystem for hva man ikke burde spise.

-- Smaks- og luktesansen reduseres gradvis når man blir eldre. {{Slutt}}

xxx3 Ulike smakerNesten alle mennesker synes at søtt er en god smak. Ordet søtt brukes også i positiv betydning i språket vårt. Enkle karbohydrater smaker søtt, og disse finner vi for eksempel i frukt. Kroppen vår har behov for salt. Men vi får i oss mye mer enn det som er anbefalt. Mye av maten vi kjøper, er tilsatt salt, vi bruker salt i matlagingen, og vi salter ved bordet. Mat som smaker salt, er for eksempel spekeskinke og chips. Surt er en smak vi som regel må venne oss til. Sitron er et eksempel på mat som smaker surt.Som tidligere nevnt smaker giftige stoffer ofte bittert. Derfor er det ikke naturlig for oss mennesker å like denne smaken med én gang. Det er en smak vi må venne oss til. Eksempler på mat som smaker bittert, er grapefrukt og mørk sjokolade.

Den siste av de fem grunnsmakene er umami. Dette er en smak de fleste opplever positivt. Soyasaus og soltørkede tomater er eksempler på matvarer som har denne smaken. Smaksreseptorer for umami ble funnet først i 1999, så derfor omtales umami også som "den ukjente smaken" eller "den nye smaken".

xxx2 Spørsmål1. Hvilke fem grunnsmaker har vi? 2. Gi eksempler på ulike matvarer som smaker av de fem

grunnsmakene. 3. Diskuter i grupper om dere noen gang har hatt nedsatt smakssans.

Hva kom det av?

--- 149 til 184xxx2 Oppdrag1. Utfør en smakstest med matvarer som representerer de ulike

grunnsmakene, uten å bruke synssansen. 2. Smak på ulike matvarer som representerer grunnsmakene, med og

uten neseklype. Er det forskjell, og hva er i så fall forskjellen?

xxx2 Forslag til oppskrifterOppskriftene finner du i kokeboka:Thailandsk fiskegryte s. 68Kokt ris s. 67Halvtørkede tomater s. 35Matmuffins med halvtørkede tomater s. 35Sitrussalat med karamellkrem s. 184

_Thailandsk fiskegryte_ er en smaksrik gryterett. Nå når dere skal lære om smakssansen og grunnsmakene, kan dere diskutere dette under måltidet: Hvilke grunnsmaker kan dere identifisere i thailandsk fiskegryte? _Halvtørkede eller soltørkede tomater_ er et eksempel på mat som inneholder smaken umami. Semitørkede eller soltørkede tomater smaker godt i _matmuffins_. _Sitrussalat_ av grapefrukt, appelsiner og druer har minst tre av grunnsmakene. Hvilke er disse? _Karamellsaus_ lager vi for å lære om prosessen hvor sukker karamelliseres.


--- 151 til 184xxx1 Leksjon 28: Mattrygghetxxx2 Hvordan kan vi forhindre matsmitte?_Hvis du har vært på steder der forholdene ikke ser rene ut, har du kanskje stilt spørsmålet: "Er denne maten trygg å spise?" I denne leksjonen skal vi se nærmere på hva mattrygghet betyr. Vi skal først

og fremst ta for oss mattrygghet hjemme på vårt eget kjøkken, men vil også se litt på hva mattrygghet betyr for oss som samfunn._

xxx3 Mattrygghet og matsikkerhet - hva er forskjellen?_Mattrygghet_ betyr at det vi spiser og drikker, er trygt, slik at vi ikke blir syke av det. Norge og EU har et eget lovverk som skal følge opp at produksjon og import av mat foregår på en måte som ivaretar mattryggheten. Når maten kommer hjem på kjøkkenet vårt, er det vårt eget ansvar å sikre mattrygghet også der. _Matsikkerhet_ er når mennesker har tilgang til nok, trygg og næringsrik mat, slik at de kan leve et aktivt og sunt liv. I flere land i verden har folk knapt nok mat til ett måltid om dagen, og mange har heller ikke råd til å kjøpe den maten de trenger. I Norge har de fleste mulighet til å spise den maten de behøver, og trenger sjelden å gå sultne lenge. I Norge sier vi at vi har både matsikkerhet og mattrygghet. Stort sett hele befolkningen har god tilgang på trygg mat, nok mat og rent vann. Når det importeres mat til Norge, er det Mattilsynet som kontrollerer at importøren følger regler for kontroll og oppbevaring av varene. Vi har gode rutiner for dette i Norge. Selv om smitte og sykdom kan oppstå, skjer ikke dette så ofte, og det gir sjelden alvorlig sykdom.

--- 152 til 184xxx3 Mattrygghet - vårt ansvar?Det kan kanskje være fristende å ta med planter, frø og spennende mat hjem fra ferie. Dette finnes det regler for. Det er flere ting vi har lov til å ha med oss, men fra enkelte land kan det være straffbart å innføre planter, frø eller mat dersom varene ikke er kontrollert. Dette er for å unngå at vi tar med oss smitte og introduserer nye sykdommer, insekter og dyr som ikke allerede finnes i vår natur.

{{Ramme:}}_Visste du at ..._Du kan finne informasjon om hva det er lov å ha med hjem fra ferie, på toll.no eller mattilsynet.no.{{Slutt}}

xxx3 ZoonoserBegrepet _zoonose_ er av gresk opprinnelse og er sammensatt av to ord: _zoo_, som betyr "dyr", og _nosos_, som betyr "sykdom". Zoonoser er infeksjonssykdommer som kan smitte fra dyr til mennesker og omvendt. Zoonoser forårsakes av ulike typer smittestoffer, som virus, bakterier, sopp, parasitter og prioner. Zoonoser kan smitte ved at vi er i kontakt med et dyr som er smittet. Dyret trenger ikke å være sykt selv om det bærer smitte, og derfor er det vanskelig å vite om det er en bærer. Av den grunn er det viktig at vi vasker hendene etter at vi har vært i kontakt med dyr. I tillegg kan zoonoser smitte mennesker gjennom

kjøtt, egg og meieriprodukter fra dyr, men også fra frukt og grønnsaker som har blitt forurenset av for eksempel gjødsel. Zoonoser kan som sagt også smitte den andre veien, og det finnes flere eksempler på at mennesker har smittet dyr. Dette er det viktig å være klar over for dem som jobber med dyr. Forekomsten av zoonoser avhenger av mange faktorer. Både klima, villfauna og landbruk påvirker forekomst og smitte. Andre faktorer er internasjonal handel og turisme. Naturlig smitteforekomst spiller også en rolle. Hvordan veterinærtjenesten i det enkelte land er organisert, regelverk og praksis i landbruket og matindustrien samt hygienestandarden er viktige faktorer. Det er store forskjeller rundt omkring i verden i forekomsten av sykdomsframkallende bakterier og andre risikoer knyttet til levende dyr, råvarer og ferdig mat. Å skaffe seg litt kjennskap om hvordan forholdene er der du er, og ta hensyn til dette når du spiser og drikker, er de beste rådene for å unngå å bli syk. Håndvask og god kjøkkenhygiene er også viktig (se leksjon 1 og 4). I Norge har flere zoonoser blitt bekjempet gjennom omfattende innsats fra myndighetene og landbruksnæringen. Dersom man mistenker zoonoser hos mennesker eller dyr, er det nødvendig å kontakte henholdsvis lege og veterinær, slik at de kan ta prøver, gi behandling og eventuelt finne smittekilden. Rundt 5000 sykdomstilfeller som skyldes zoonoser, rapporteres hos mennesker i Norge hvert år. Det reelle tallet er sannsynligvis betydelig høyere.

--- 153 til 184xxx3 Hold maten tryggI Norge har vi gode rutiner i landbruket og på gårdene for å passe på at verken dyrene eller jordsmonnet bærer smitte. Det samme gjelder på slakteriene og fabrikkene, slik at vi skal være trygge på at maten vi finner i butikken, er tryggest mulig. Alle matprodusenter har ansvar for at maten de lager, er i samsvar med regelverket, og at den er trygg. Det overordnede ansvaret ligger hos Mattilsynet. Men det er umulig å sikre seg 100 prosent mot smitte. Selv om maten vi tar inn på kjøkkenet, skal være trygg, har vi likevel selv et ansvar for å behandle maten riktig og ha god kjøkkenhygiene. Her er en repetisjon av noen punkter du bør følge for å sørge for god mattrygghet på ditt eget kjøkken:

-- Vask hendene godt med såpe før du begynner med matlagingen.-- Vask grønnsakene godt - jorda på grønnsakene kan også bære

smitte.-- Sørg for å ha rene kjøkkenbenker og kjøkkenredskaper og ren

skjærefjøl før du begynner.-- Ikke bruk samme kniv og skjærefjøl til rått kjøtt som til salat eller

andre matvarer som skal spises uten varmebehandling.-- Vask hendene godt med såpe etter at du har håndtert rått kjøtt eller

rå fisk.-- Oppbevar maten slik det er angitt på pakken.

-- Skal du oppbevare rester, bør du avkjøle disse raskt, deretter pakke dem inn og sette dem i kjøleskap.

-- Ikke la mat stå framme for lenge, men sett den i kjøleskapet når du er ferdig med den.

{{Ramme:}}_Vil du vite mer?_Søk opp "matsmitte" på matportalen.no og les om listeria, salmonella og yersinia.{{Slutt}}

--- 154 til 184xxx3 Ta knekken på bakterieneVarmebehandling er en effektiv måte å drepe bakterier på og sørger dermed for at maten er trygg. De aller fleste bakterier dør nemlig ved koking eller steking. Det finnes likevel enkelte typer bakterier som kan overleve varmebehandling. Hvis vi lager mer mat enn vi spiser opp med én gang, er det viktig å kjøle ned restene raskt. Dette er for å hindre at disse spesielle bakteriene, som kan overleve kokingen, kan vekkes til live igjen og formere seg. Bakterier trives godt i temperaturer mellom 4°C og 60°C. Dersom vi vil at maten vi lager, skal forbli trygg å spise, må vi altså holde den på en temperatur under 4°C eller over 60°C. Hvordan du bør behandle rester av varm mat, lærte du i leksjon 13.

xxx3 Bakterier fryser ikke i hjelEt kjøleskap skal holde en temperatur på mellom 0°C og 4°C. Ved denne temperaturen vil de fleste bakteriene slutte å formere seg. De dør ikke og vil våkne til live igjen om maten står i romtemperatur for lenge. Bakteriene dør heller ikke i fryseren, men de slutter å formere seg og går i dvale. Se figuren om bakterievekst bakerst i boka.

xxx2 Oppdrag1. Undersøk kjøleskapet på skolekjøkkenet eller hjemme. Hvilken

temperatur holder kjøleskapet, og er temperaturen den samme både øverst og nederst? Hva skjer med bakteriene ved denne/disse temperaturen(e)?

2. Gå sammen i grupper og velg ut et tema fra spørsmålene over. Finn informasjon om dette og presenter den for klassen.

--- 155 til 184xxx2 Spørsmål1. Hva er zoonoser, og hvordan smitter de? 2. Hva menes med trygg mat? 3. Hvordan kan du sørge for god mattrygghet?

xxx2 Forslag til oppskrifterOppskriftene finner du i kokebokaPai med forslag til tre typer fyll s. 128

Salat med olje- og eddikdressing s. 100Soppstuing s. 126Grove scones s. 31Eplemos s. 174Frysetøy av blåbær s. 170

En _pai_ kan fylles med nesten hva som helst, så her er det lov å eksperimentere. Har du rester fra middagen i går? Da kan du lage pai til middag i dag. _Salat med olje- og eddikdressing_ er godt sammen med et stykke nystekt pai. _Grove scones_ gir godt med fiber. Alle typer scones smaker best nystekte. Du kan blande nesten hva som helst i sconesdeigen, for eksempel epler, nøtter eller tørket frukt - eller du kan lage dem nøytrale. Scones går dessuten raskt å lage når du først har lært deg det.


--- 157 til 184xxx1 Leksjon 29 + 30: Entreprenørskap - Utvikling av eget produktxxx2 Hva om du kunne lage et helt nytt lunsjprodukt?_Hver eneste dag blir du bombardert med inntrykk som dreier seg om mat og hva du bør spise, blant annet gjennom reklame. Uten at du tenker over det, blir du påvirket av dette. Det kommer stadig nye matprodukter på markedet, og det finnes en stor næringsmiddelindustri i Norge. Nå skal du få lære litt om hvordan bedrifter startes og produkter lages, og om hvordan reklame og markedsføring virker. Kanskje du selv en dag kan starte en matbedrift?_

xxx2 Del 1: entreprenørskap - planleggingsfasenI denne delen av leksjonen skal vi ta for oss stegene i planleggingsfasen, fra å ha en idé til å realisere den. Du skal få lære om:

-- hva en entreprenør er-- hva en grunder er-- hva en forretningsidé er-- hvorfor det kan være lurt å gjennomføre en markedsundersøkelse-- hva det vil si å lage en forretningsplan-- hvilke poster som må være med i et budsjett

xxx3 EntreprenørOrdet _entreprenør_ stammer fra det franske verbet _entreprendre_, som betyr å "gå/sette i gang med" noe. Og det er nettopp det entreprenørskap dreier seg om: å gjøre noe nytt.

--- 158 til 184

En entreprenør er altså en person som har en idé og for eksempel utvikler et nytt produkt. Det kan også være noe så enkelt som å utvikle en helt ny matrett til skolekantinen. En entreprenør er en som ser muligheter og ideer der andre ser hindringer og problemer. Når du skal prøve deg som entreprenør, må du altså være åpen for nye ting og kanskje våge å ta noen sjanser for å nå målet ditt. For å lykkes må du planlegge godt på forhånd og undersøke om det er interessant for andre å kjøpe produktet ditt. Du må være kreativ og klare å tenke ut nye ideer og løsninger. Regjeringen ønsker og håper at flere av dagens unge vil vokse opp og bli gode entreprenører. Kanskje blir du en av dem?

{{Ramme:}}_Visste du at ..._De to brødrene som grunnla McDonald's, begynte med å selge pølser fra en vogn på gata. Vi vet alle hvordan historien utviklet seg, og i dag finnes det McDonald's-restauranter over hele verden. {{Slutt}}

xxx3 Gründer_Gründer_ er tysk for "grunnlegger" og er en betegnelse på en person som starter sin egen bedrift. Det kan også du gjøre. Det viktigste da er at du har en god idé, og at du virkelig tror på den. Dette er grunnlaget for alle bedrifter. Mange av de virkelig store firmaene i verden begynte i det små.

xxx3 ForretningsidéFor å komme fram til den aller beste ideen er det vanlig å ha en kreativ prosess der man skriver ned en masse ideer, både gode og dårlige. Etter hvert forkaster man de ideene som ikke er så gode, og sitter forhåpentligvis igjen med en veldig god idé som alle har stor tro på. Å formulere en forretningsidé handler om å uttrykke hva man skal gjøre, hvordan man skal gjøre det, og hvem man skal gjøre det for. Dette kan dere prøve på selv i grupper eller i klassen. En god forretningsidé forteller noe om hvem som er målgruppen eller kundene, og hva som gjør produktet spesielt. Hvilket behov skal dere dekke med produktet, og hvorfor skal kundene velge akkurat deres produkt? Når dere har diskutert disse punktene, er det tid for å skrive ned forretningsideen og gjøre den så konkret og presis som mulig.

xxx3 MarkedsundersøkelseNår dere er fornøyd med forretningsideen, kan det være lurt å undersøke om det faktisk finnes et behov for produktet deres. Dette kalles å gjøre en markedsundersøkelse, og det kan dere gjøre på flere måter. Én måte er å gjennomføre en spørreundersøkelse hvor dere spør hva andre synes om produktet deres. Får dere mange negative tilbakemeldinger, bør dere ta hensyn til dem og gå en ny runde med forretningsideen. I verste fall finner dere kanskje ut at dere heller bør finne på noe helt annet.


Det kan være vanskelig å forkaste en idé som dere har veldig stor tro på, men det kan være både dyrt og bortkastet arbeid å begynne å produsere noe som ingen kommer til å kjøpe.

xxx3 ForretningsplanNår dere er sikre på at dere ønsker å gå videre med ideen deres, er dere klare til å skrive en forretningsplan. En forretningsplan skal tydeliggjøre for alle hva dere ønsker å produsere, hvilket marked dere retter produktet mot, hvordan dere skal selge produktet, hvordan dere skal få finansiert bedriften, hvordan bedriften skal organiseres, og hvilke tiltak dere har tenkt å gjennomføre for å realisere målene deres. Her må dere også tenke på markedsføring. Forretningsplanen er et viktig verktøy, og den må justeres etter hvert som forholdene rundt bedriften endrer seg. Planen skal også fortelle omverdenen en del om bedriften. I forretningsplanen bør det også stå hva bedriften skal hete. Pass på at navnet ikke allerede er i bruk av andre. Dette kan dere sjekke i Brønnøysundregistrene, på brreg.no. I tillegg bør planen informere om hvordan dere skal pakke og merke produktet. For matvarer gjelder det strenge regler både for produksjon, distribusjon og merking.

--- 160 til 184xxx3 BudsjettSelv om dere har lyst til å starte produksjonen så fort som mulig, er det kjempeviktig at dere først regner ut hva det vil koste å utvikle det dere vil selge. Dere må sette opp et budsjett hvor dere beregner alle mulige kostnader: innkjøp av råvarer og utstyr, leie av lokaler, transport, strøm, reklame og lønn til ansatte. Skal dere bruke penger på markedsføring? Da må dette legges inn i budsjettet. Dersom dere i tillegg skal kunne tjene penger på produktet, må dere også regne med en profitt. Hvis produktet skal selges i en butikk, må dere huske på at også butikken må ha fortjeneste, slik at prisen når produktet selges ut av butikken, blir mye høyere enn den prisen dere har tenkt å ta. For å finne ut hvilken pris dere skal sette på produktet, må dere også vurdere hvor mange produkter dere kommer til å selge i løpet av en gitt periode. Til den endelige prisen må også merverdiavgift legges til. Merverdiavgift er et beløp som må betales til staten ved salg av alle varer.

{{Figur:}}Tegning av mynter lagt oppå hverandre. På venstre siden av mynttårnet står det:-- Det vi betaler (hele mynttårnet)-- Det butikken betaler (en langt mindre del)-- Det produsenten betaler (den minste del)

På høyre siden er bestemte kostnader spesifisert (fra nederst på pengetårnet og oppover):-- Kostnader knyttet til produksjon (er lik det produsenten betaler)-- Produsentens kostnader for å få produktet fram til markedet-- Produsentens fortjeneste-- Butikkens kostnader-- Butikkens fortjeneste-- Merverdiavgift{{Slutt}}

{{Ramme:}}_Vil du vite mer?_Vil du lære mer om merverdiavgift, kan du besøke nettsidene til Skatteetaten: skatteetaten.no.Og hvor skal dere få pengene fra? Hvis dere ikke har noen investorer, er det kanskje aktuelt å låne penger i banken. Da må dere betale renter til banken, og det er også en utgift dere må regne med. {{Slutt}}

xxx2 Spørsmål1. Hva er en gründer? 2. Hva er en forretningsplan? 3. Hvordan kan dere sikre at produktet deres gir en bra fortjeneste?

--- 161 til 184xxx2 Del 2: Entreprenørskap - gjennomføringsfasenI denne delen av leksjonen skal vi ta for oss stegene i gjennomføringsfasen. Vi skal gå gjennom hva det er viktig å tenke på i markedsføringen. Du skal få lære mer om: -- markedsføring-- design og emballasje-- reklame

xxx3 MarkedsføringMange tenker på reklame når de hører ordet markedsføring, men det rommer mer enn bare dette. Markedsføring omfatter planlegging, utforming, gjennomføring og oppfølging av alle aktiviteter som henger sammen med distribusjonen av et produkt. Det handler om å forstå kundenes behov og tilby produkter og tjenester som møter disse behovene. Skal man lykkes, er det også viktig at produktet skiller seg positivt ut fra andre produkter. Markedsføring inkluderer også formen eller utseendet på produktet og emballasjen, i tillegg til pris og salgskanal. De som står bak markedsføringen, har som mål at budskapet skal nå de menneskene som er i målgruppen, og påvirke dem. Hensikten kan for eksempel være å påvirke målgruppen til å kjøpe et produkt, eksempelvis brus eller sjokolade.

--- 162 til 184

{{Ramme:}}_Når vi skal markedsføre et produkt, må vi dlant annet tenke på disse spørsmålene:_

1. Hva er budskapet? Hva er det vi vil formidle, og hvem vil vi formidle det til?

2. Hvordan kan vi nå målgruppen på best mulig måte? Hvis det er ungdommer som er målgruppen, bør vi kanskje ikke sette inn en annonse i et blad for pensjonister. Det er også viktig å tenke på rett språkbruk.

3. Hvilken type markedsføring er best? Eksempler på kanaler som kan benyttes til markedsføring, er reklame på TV eller radio, reklametavler, annonser i trykte blader eller aviser, annonser på internett, sosiale medier, produktplassering og sponsing.

4. Hvordan bør produktet se ut for at det skal friste målgruppen? 5. Hva er den beste salgskanalen? Er det internett, dagligvarebutikker,

kiosker, bensinstasjoner eller andre steder? 6. Hvordan bør emballasjen eller pakningen være? Og hvilket uttrykk

skal det være på den? Skal den for eksempel være kul, fancy, praktisk, miljøvennlig eller tradisjonell?

7. Hvordan bør vi prise produktet? Det er ikke alltid at det billigste blir mest populært.

{{Ramme slutt}}

--- 163 til 184xxx3 Design og emballasjeValg av design og emballasje på produktet er viktig. Designen og emballasjen bør vekke interesse, friste målgruppen og få produktet til å skille seg ut fra konkurrerende produkter. Tenk på en ting som er populær i vennegjengen. Hvordan ser produktet ut? Hva tror du de som har laget produktet, har tenkt på for å få nettopp dere til å kjøpe det?

xxx3 ReklameDet latinske verbet _reclamare_ betyr "rope ut", og nettopp dette er opprinnelsen til ordet _reklame_. Reklame har alltid et budskap, og budskapet skal få oss til å handle. Målet med all reklame er å påvirke noen til å endre eller opprettholde atferd, slik avsenderen ønsker. Det kan være å kjøpe en spesiell type ost eller sjokolade, å bytte mobilabonnement eller å besøke en opplevelsespark. Hvis du gjør noe av dette på grunn av reklame, har avsenderen oppnådd målet med reklamen. Det er ikke alltid vi er bevisste på at vi påvirkes av reklame. Hvilken type reklame man velger å bruke, og hvordan den ser ut, blir bestemt ut fra hvem som er målgruppen. Ønsker man for eksempel å henvende seg til unge eller gamle, kvinner eller menn, urbane mennesker eller folk i utkantstrøk? Alt dette påvirker hvordan reklamen utformes, men også hvor man plasserer den.

--- 164 til 184Hver dag blir vi bombardert med reklame på TV, radio, internett, i blader, på plakater og i butikker, og det er umulig å huske alle reklamer vi ser. Noen reklamer husker vi likevel bedre enn andre. Tenk på en reklame som du husker. Hva er spesielt med denne reklamen?

{{Ramme (s. 163):}}_Visste du at ..._-- Produktplassering er en form for markedsføring der et selskap

betaler for at produktet deres skal bli vist i ett eller flere medier. Et eksempel kan være at én biltype blir brukt i en spillefilm.

-- Hvilken metode markedsførerne velger, kan påvirke hvilke valg vi som forbrukere gjør. De har god kunnskap om hvordan de skal sørge for at du velger akkurat deres produkt.

{{Slutt}}

{{Ramme (s. 163):}}Markedsførerne som står bak reklamene, bruker flere virkemidler for å få oss til å huske nettopp deres reklame. Her er noen av de vanligste:

-- Humor: Det at en reklame er morsom, øker sjansen for at vi husker den.

-- Følelser: Iblant får vi en klump i halsen av en reklame, eller vi får en skikkelig godfølelse og et smil om munnen. Da husker vi gjerne reklamen bedre. Ofte kan produsentene ønske å knytte produktet sitt til en positiv følelse, men dersom det er snakk om et alvorlig budskap, kan de også velge å spille på triste ting.

-- Frykt: Avsenderen av budskapet kan velge å forsøke å skremme oss til å endre atferd. Et eksempel kan være: "Hvis du ikke har på deg sikkerhetsbeltet, øker faren for at du dør i en bilulykke."

-- Status: Avsenderen kan formidle et budskap om at produktet deres vil gi deg høyere status, og at andre vil se opp til deg og misunne deg.

{{Ramme slutt}}

xxx3 Skjult reklameNoen former for reklame kaller vi skjult reklame. Det er fordi du ikke nødvendigvis legger merke til den. Sponsing av idrettsarrangementer og populære konserter, der produktnavnet blir assosiert med noe positivt, er noe mange oppfatter som skjult reklame. En annen form for skjult reklame kan vi finne i aviser, blader, på nettsider og i sosiale medier. Ifølge Forbruker-ombudet er hovedprinsippene i markedsføringsloven enkle: Skjult reklame er forbudt, og markedsføring skal utformes og tydelig framstå som markedsføring. Forbrukerne skal ikke være i tvil når de blir eksponert for et budskap som ønsker å påvirke dem til å kjøpe et produkt eller en tjeneste.

{{Ramme:}}

_Visste du at ..._-- Det er strenge regler for produksjon av mat som skal selges i Norge,

for eksempel med tanke på hygiene. -- Når vi skal selge en matvare, er vi forpliktet til å merke varen med

hvilken type allergener den inneholder. Dette gjelder også på menyer på restauranter.

{{Slutt}}

xxx2 OppdragNå skal dere utvikle et helt nytt lunsjprodukt og markedsføre dette.

xxx2 Spørsmål1. Beskriv med egne ord hva du bør tenke på når du skal markedsføre

et produkt. 2. Hva er hensikten med reklame? 3. Diskuter i grupper hvordan ulike markedsføringsmetoder kan

påvirke våre valg av matvarer. 4. Ta for deg en reklame og analyser den. Hva er budskapet? Hvem

tror du målgruppen er? Hva opplever du som bra, og hva opplever du som dårlig med denne reklamen?

xxx2 Forslag til oppskrifterOppskriftene finner du i kokeboka:Pizzasnurrer s. 24Vegetariske vårruller s. 94Pastasalat s. 99Grunnoppskrift på omelett s. 124

I denne leksjonen skal dere utvikle deres egne lunsjprodukter. Vi har satt opp forslag til oppskrifter på noen retter dere kan bruke som utgangspunkt. Hva disse skal fylles med, og hvordan de skal krydres, er opp til dere selv. Lykke til!


--- 166 til 184xxx1 Prøve!_Nå nærmer det seg slutten av skoleåret. Snart skal du få den avsluttende karakteren i faget. Læreren skal vurdere hvordan din kompetanse er sammenlignet med kompetansemålene i læreplanen. Gjennom denne prøven skal du vise hva du har lært på kjøkkenet, men for å gjøre det godt praktisk trenger du også en del teoretisk kunnskap._

xxx3 Råd om hvordan du kan forberede deg til prøvenFor at læreren din skal kunne gi deg riktig karakter i faget, må han eller hun vurdere din kompetanse innenfor mat og matlaging og hvordan du nyttiggjør deg alt du har lært gjennom skoleåret. Den

beste måten å gjøre dette på er å gjennomføre en prøve. Det vil si at du skal lage mat på skolekjøkkenet uten hjelp fra læreren. Det er lurt å forberede seg godt og øve på det du kanskje er litt usikker på. På neste side finner du en oversikt over hva det kan være lurt å passe på når du skal gjennomføre prøven.

xxx3 PrøvenDet er mange måter å gjennomføre prøven på. Du får god informasjon av læreren din om hvordan du skal forberede deg. Den beste måten å bli flinkere på er selvsagt å lage mye mat i tiden før prøven og forsøke å innarbeide gode rutiner på kjøkkenet. Lag gjerne noe du synes er litt vanskelig. Våg å utfordre deg selv. Det er så lite som skal til. Lykke til med matlagingen og denne prøven!

--- 167 til 184{{Ramme:}}xxx2 Hva du vurderes på i prøvenxxx3 Viser god hygiene og holder orden på kjøkkenetDet vil for eksempel si at du vasker hendene godt, bruker hårstrikk hvis du trenger det, at du tar av klokke og ringer, og at du tar av deg forkleet før du går på toalettet. Du skal bruke rene redskaper og bytte eller vaske kniv og fjøl når du har skåret opp fisk eller kjøtt. Bytt klut dersom den faller på gulvet. Ikke sett søppelbøtten på benken og ikke sitt på kjøkkenbenken.

xxx3 Tar oppvasken riktig og grundigAlt skal skylles rent for matrester før du vasker opp. Du skal vaske glass og bestikk først. Bruk varmt såpevann og skyll bort såperester etterpå. Ikke bruk oppvaskbørsten til å vaske bort gjærdeig.

xxx3 Har en ryddig og ren arbeidsplassDet vil si at du rydder bort redskaper når du er ferdig med dem. Tørk bort mel og lignende fra benken, hold arbeidsplassen ryddig og oversiktlig, og kost gulvet. Du må passe på at alt utstyr ligger på riktig plass når du er ferdig. Alt som settes på plass, skal være tørt og helt rent. Komfyr, skuffer, skap, veggfliser, benkeplater og vaskekum skal ha rene overflater.

xxx3 Viser hensiktsmessig arbeidsmetode, teknikk og bruk av redskaper

Du må vise at du klarer å følge oppskrifter, at du klarer å velge en logisk rekkefølge på arbeidsoppgavene, og at du kan planlegge hvordan du skal bruke tiden. Du skal bruke redskaper som egner seg til ulike oppgaver. Du bør for eksempel ikke bruke ballongvisp til en gjærdeig, for da samler alt seg i en stor klump inni vispen. Du må også vise at du har god arbeidsteknikk ved elting av en gjærdeig eller ved kutting av grønnsaker.

xxx3 Viser selvstendighet og ansvarlighet under arbeidsprosessen

Du bør vise at du kan ta selvstendige og fornuftige valg. Du skal klare deg uten veiledning eller hjelp fra læreren, og du må ta ansvar for alle arbeidsoppgaver på kjøkkenet.

xxx3 Er et godt vertskapDu må vise at du kan dekke bordet korrekt og pent. Server maten til avtalt tid, ønsk velkommen og presenterer menyen. Du bør planlegge serveringen slik at varm mat er varm når du setter den på bordet. Vis at du har lært god bordskikk, og at du er en god vert eller vertinne som er oppmerksom på gjestenes behov.

xxx3 Får til et godt resultatUtseendet og hvordan maten blir presentert, er viktig. Matens konsistens og temperatur må også stemme. Smaken er allikevel det aller viktigste.

xxx3 Kan vurdere arbeidsprosess og eget resultatDu bør vise at du kan reflektere rundt arbeidsprosessen og det endelige resultatet, og eventuelt komme med forslag til forbedringer. Det er mange flinke kokker som kan gjøre feil iblant. Da hjelper det å ha innsikt i hva som gikk galt, slik at man unngår å gjøre samme feil neste gang. {{Ramme slutt}}


--- 169 til 184xxx1 Leksjon 31: Mat og helse videre i livetxxx2 Er du klar til å ta kjøkkenet i bruk for alvor?_Nå har du straks fullført ett år med mat og helse, og forhåpentligvis føler du deg tryggere på kjøkkenet og har blitt mer glad i å lage mat. I denne leksjonen får du en liten oppfriskning av hva du har lært gjennom året._

xxx3 Nå er det endelig sommer!Sommeren er her, og snart er det ferie. Vi håper at dette skoleåret med mat og helse har vært både morsomt og lærerikt - og at du har blitt inspirert til å eksperimentere på kjøkkenet og lage enda mer mat.

xxx3 Hva sitter du igjen med?Husker du at målene i faget ble delt inn i tre hovedområder, nemlig mat og livsstil, mat og forbruk og mat og kultur? Gjennom skoleåret har dere vært gjennom massevis av stoff innenfor hvert av disse områdene. Dette vil være nyttig kunnskap når du en dag flytter for deg selv. Men det er ingen grunn til å vente med å lage god mat - øvelse gjør mester! Vi håper at du etter dette året med mat og helse har utviklet bedre kunnskaper om mat og ikke minst motivasjon til å velge en sunn

livsstil. Vi håper at du nå føler deg bedre rustet til å planlegge og lage trygg og god mat. Hvilken livsstil vi har, vil kunne påvirke helsen vår - både på kort og lang sikt. Du kan helt sikkert også en god del mer om ulike mattradisjoner, både i Norge og i resten av verden. Gjennom maten kan vi lære mye om en kultur eller et samfunn.


Gjennom dette året har du kanskje også lært ting som har gjort deg til en mer bevisst forbruker. Du har lært at produktmerkingen kan hjelpe oss til å finne gode produkter i jungelen av forskjellige matvarer. Du har i tillegg lært litt om hvordan markedsføring av mat påvirker oss. Nå vet du også hvordan du kan sette sammen et kosthold som er bra for kroppen, og som er bærekraftig. Det er ikke ett fett hva du putter i handlekurven. Som forbruker har du stor makt.

xxx3 Hver dag kan være en liten festDet er mange som synes at det er litt skummelt å invitere andre på mat. De tror at det er så mye som skal til. Men det skal ikke mye til for å få det koselig. Det trenger slett ikke å koste så mye heller. Tenk bare på hvor hyggelig det kan være å invitere noen på nybakte rundstykker og en hjemmelaget tomatsuppe en kald høstkveld. Eller hvorfor ikke invitere vennegjengen på noen pizzasnurrer og filmmaraton? Kos deg med matlagingen - og alt det gode den fører med seg!

xxx3 SommerfestNå som skoleåret nærmer seg slutten, kunne dere kanskje arrangere en flott sommerfest? Det er mye å glede seg over når man planlegger en fest. Fordel oppgavene mellom dere og tenk på alt fra invitasjoner til underholdning og takketaler. Kanskje vil noen holde en tale på vegne av klassen om hvordan skoleåret med mat og helse-faget har vært? I planleggingen av festen kan dere bruke det dere har lært om dette i tidligere leksjoner. Om dere ikke husker alt, så bla tilbake til leksjon 15 og 16.

--- 171 til 184xxx2 Spørsmål1. Hva er de tre hovedområdene i faget mat og helse? 2. Diskuter hva grunnen kan være til at mange synes at det er litt

skummelt å invitere andre på mat.

xxx2 OppdragTenk deg at du har flyttet hjemmefra og er student med et begrenset budsjett. Sett opp en ukeplan med gode og sunne middager som ikke koster så mye. Kan du bruke de samme råvarene i flere av rettene, slik at du får brukt opp alt og slipper å kaste mat?

xxx2 Forslag til oppskrifterOppskriftene finner du i kokeboka:Grillspyd med grønnsaker, kylling, laks og biffkjøtt s. 114Stekte potetbåter s. 115Svinesatay med peanøttsaus s. 115Sukkerbrød med to måter å pynte på s. 150

Til en sommerfest kan det passe fint å lage _grillspyd_. Grillspyd er godt på grillen. Her kan man variere mellom ulike typer kjøtt, fisk og grønnsaker. Deretter marineres spydene. Når du skal lage en marinade, kan du tenke på _kos_ som en huskeregel. _Kos_ står da for krydder, olje og syrlighet. Her er det bare fantasien som kan stoppe deg. _Sukkerbrød_ pyntet med sesongens friske bær smaker fantastisk godt på en varm sommerdag.


--- 173 til 184xxx1 Fordypning: Vitaminer og mineraler_Maten vår er sammensatt av mange forskjellige næringsstoffer. Dette er et fordypningskapittel der du får en oversikt over vitaminene og mineralene. Du får også kjennskap til de ulike matvaregruppene og hva de bidrar med av næringsstoffer i kostholdet vårt._

Vitaminer og mineraler finnes i små mengder i maten vi spiser. Hver av dem har sine spesielle oppgaver i kroppen og sørger for at den fungerer som den skal.

{{Ramme:}}_Vil du vite mer?_Helsedirektoratet gir ut anbefalinger for inntak av næringsstoffer. Der kan du finne fram til anbefalinger for inntak av ulike vitaminer og mineraler. I Kostholdsplanleggeren kan du også få informasjon om anbefalt inntak av vitaminer og mineraler for din aldersgruppe og ditt kjønn. {{Slutt}}

xxx3 VitaminerDet er vanlig å dele inn vitaminene i to grupper:-- fettløselige vitaminer: A, D, E, K-- vannløselige vitaminer: B-gruppen (åtte forskjellige) og C-vitamin

At noen vitaminer er fettløselige og noen vannløselige, betyr at det er forskjell på hvordan vi absorberer, eller tar opp, vitaminene fra tarmen, hvordan de reiser rundt i kroppen, og om vi kan lagre dem i kroppen. De vannløselige og fettløselige vitaminene finnes også i ulike matvarer.

En av grunnene til at det er viktig med fett i kostholdet, er at fettet bærer med seg de fettløselige vitaminene. Får vi mer enn vi trenger av et fettløselig vitamin, vil vi lagre det i kroppen vår. Siden vi lagrer overskuddet av disse vitaminene, er det også mulig å få for mye av dem. Dette er sjelden et problem med et vanlig og variert kosthold, men hvis man tar kosttilskudd, bør man passe ekstra på.

--- 174 til 184De vannløselige vitaminene klarer vi ikke å lagre på samme måten. Derfor trenger vi jevnlig påfyll i små doser. Hvis kroppen får mer av de vannløselige vitaminene enn den trenger, vil den skille ut overskuddet i urinen.

{{Ramme:}}_Visste du at ..._-- Antioksidanter er en stor gruppe stoffer som kan hjelpe til med å

holde cellene i kroppen vår friske og beskytte dem mot skade. Det er mange stoffer som kan fungere som antioksidanter, for eksempel vitamin C og vitamin E. Gode kilder til antioksidanter i kostholdet er frukt, grønnsaker, bær og nøtter.

-- Med et variert kosthold får vi nok av de aller fleste vitaminene. Vitamin D er det vitaminet det er vanskeligst å få i seg nok av, så dette vitaminet kan det vært greit å merke seg. Vitamin D produseres i kroppen når sollys treffer huden. Vi får det også fra fet fisk, tran og egg. En teskje med tran inneholder dagsbehovet for vitamin D.

{{Slutt}}

xxx3 De fettløselige vitaminene_Vitamin A._ Vitamin A er spesielt viktig for øynene våre og synet. Det er også viktig for at kroppen skal vokse og utvikle seg. Eksempler på gode kilder til vitamin A i kostholdet er leverpostei, smør, ost og tran. Gulrot og grønne bladgrønnsaker er gode kilder til betakaroten, som kan omdannes til vitamin A i kroppen. _Vitamin D._ Kroppen vår trenger kalsium for å bygge et sterkt skjelett. For at kroppen skal klare å bygge kalsium inn i skjelettet, trenger vi vitamin D. Kroppen vår kan faktisk lage vitamin D selv. Det skjer når sollys treffer huden vår. Selv om kroppen er god til å produsere vitamin D, trenger vi ekstra påfyll fra maten, spesielt i vinterhalvåret. Da er sola svakere, det er få soltimer, og vi kler mer på oss. Det er få matvarer som inneholder mye vitamin D. Eksempler på gode kilder i kostholdet er fet fisk (som laks og ørret), tran og egg. Noen typer melk er tilsatt vitamin D. Det er også margarin, smør og noen typer matolje. _Vitamin E._ Vitamin E kan fungere som en antioksidant, som hjelper med å beskytte celler og vev i kroppen. Det er små mengder vitamin E i mange matvarer, og friske mennesker har sjelden noe problem med å få i seg nok. Noen eksempler på gode kilder er smør, margarin og oljer, fisk og fiskeprodukter, egg, brød og kornvarer.

_Vitamin K._ Vitamin K er viktig for at blodet skal koagulere, det vil si stivne. Det er derfor nødvendig for å stanse blødninger hvis du slår deg.

--- 175 til 184Vitamin K hjelper også til med å holde skjelettet sterkt. Vitamin K kan lages av bakterier i tarmen vår. I tillegg kan vi få det fra maten vi spiser. Eksempler på gode kilder i kostholdet er grønne bladgrønnsaker som spinat, rosenkål og brokkoli. Det er også mye vitamin K i matvarer som lever og nyre. Det er svært sjelden at friske mennesker ikke får i seg nok vitamin K.

xxx3 De vannløselige vitaminene_Vitamin C._ Vitamin C har flere oppgaver i kroppen. Det inngår i produksjonen av kollagen, som er med på å gjøre hud, tenner og skjelett sterke. Vitamin C bidrar også til å øke opptaket av jern fra maten, og det kan fungere som en antioksidant. Gode kilder til vitamin C i kostholdet er frukt og grønnsaker. Det kan være sitrusfrukter som appelsin eller sitron, grønnsaker som paprika og brokkoli, og det kan være bær. Også poteter inneholder vitamin C.

{{Ramme:}}_Visste du at ..._Innholdet av vitamin C i frukt og grønnsaker kan reduseres ved oppbevaring og varmebehandling. For at matvarene skal beholde mest mulig vitamin C, bør vi lagre eller oppbevare dem på et sted som er kaldt og mørkt, for eksempel i et kjøleskap. Når vi koker grønnsaker, er det også lurt å ikke koke dem for lenge og å bruke minst mulig vann for å beholde mest mulig av vitaminet. {{Slutt}}

_B-vitaminene._ Det finnes flere forskjellige B-vitaminer. Felles for alle B-vitaminene er at de samarbeider om å få ulike prosesser inni cellene våre til å skje, nesten på samme måte som at man må vri om nøkkelen i en bil for å få den til å starte. B-vitaminene inngår nemlig i mange ulike enzymer. Det lages mange enzymer i kroppen vår, og uten dem ville vi ikke overlevd. Enzymene er blant annet med på å omdanne energi fra maten vi spiser, til energi for cellene i kroppen. De ulike B-vitaminene har også andre oppgaver. Noen er for eksempel viktige for at blodet skal kunne gjøre jobben sin med å frakte oksygen rundt til alle cellene i kroppen. Hvis ikke cellene får nok oksygen, kan vi bli slappe. Andre B-vitaminer er nødvendige for at nervesystemet vårt skal kunne sende og motta beskjeder. Tenk hvis du legger hånden på en brennende varm kokeplate. Hva hadde skjedd hvis hjernen ikke fikk beskjed? Alle B-vitaminene har hvert sitt nummer, i tillegg til egne navn. For eksempel kalles B\1 for tiamin og B\2 for riboflavin. De fleste B-vitaminene finner vi litt av i mange forskjellige matvarer. Unntaket er B\12, som bare finnes i animalske matvarer, det vil si kjøtt, fisk,

meieriprodukter og egg. Med et variert kosthold som er i tråd med Helsedirektoratets kostråd, får de fleste i seg nok B-vitaminer.

--- 176 til 184xxx3 Mineraler og sporstofferMineraler er stoffer som kroppen vår må få tilført gjennom mat og drikke, da vi ikke kan produsere dem selv. De forskjellige mineralene har ulike oppgaver i kroppen. Kalsium er det mineralet vi trenger mest av. Mineraler som kroppen trenger i veldig små mengder, kalles sporstoffer. Eksempler på sporstoffer er selen, jod, jern og sink. Selv om mineraler og sporstoffer utgjør en veldig liten del av kroppsvekten vår, er vi helt avhengige av dem. Tenk at noe så smått kan være så viktig! _Kalsium._ Kalsium er det mineralet som det finnes mest av i kroppen. Mineralet er helt nødvendig for å bygge et sterkt skjelett, og 99 prosent av alt kalsiumet i kroppen finner vi her. Derfor er kalsium spesielt viktig for barn og unge, som er i vekst. I tillegg er kalsium viktig for muskelsammentrekninger og overføring av signaler i og mellom cellene. Vi får kalsium hovedsakelig fra melk, ost og andre meieriprodukter. _Magnesium._ Mange enzymer i kroppen er avhengige av magnesium for å fungere. Magnesium inngår blant annet i enzymer som har med energiomsetningen i kroppen vår å gjøre. Vi får magnesium hovedsakelig fra brød og kornvarer, frukt, bær og grønnsaker, men det finnes også i de fleste andre matvarer. Det er sjelden et problem å få i seg nok av dette mineralet.

{{Ramme:}}_Visste du at ..._-- Mineralene er grunnstoffer, som du kan finne igjen i grunnstoffenes

periodesystem. -- Vitamin D hjelper kroppen med å ta opp kalsium fra maten og med å

lagre det i skjelettet. {{Slutt}}

--- 177 til 184_Natrium._ Vanlig bordsalt har den kjemiske betegnelsen natriumklorid, fordi det består av nesten like mengder natrium og klor. Kroppen vår har behov for salt, og det er en av grunnene til at de aller fleste av oss liker denne smaken. Men du har kanskje hørt at for mye salt ikke er bra for oss? Det er natriumdelen i salt som det ikke er bra å få i seg for mye av. Over halvparten av kroppen vår er vann. Mesteparten av vannet finnes inni cellene våre, mens resten er utenfor cellene. Balansen mellom hvor mye vann som er inni og utenfor cellene, er nøye regulert, og her spiller natrium en av hovedrollene. Både for mye og for lite natrium kan forstyrre væskebalansen. Den mengden natrium vi trenger, er liten, og for mye natrium kan øke blodtrykket og føre til hjerte- og karsykdom. De fleste får i seg altfor

mye salt (natrium). Vi bruker salt i matlagingen, vi salter ved bordet, og mye av maten vi kjøper, inneholder salt. Det er beregnet at en gjennomsnittlig nordmann spiser dobbelt så mye salt som anbefalt.

{{Ramme:}}_Visste du at ..._Saltsmak er en vanesak. Forskning viser at det tar rundt 8-12 uker før du venner deg til mindre salt i maten. Hvis du bruker mye salt, kan det være lurt å redusere saltmengden gradvis, slik at overgangen ikke blir altfor brå. {{Slutt}}

_Selen._ Selen finnes i alle cellene i kroppen og har en rekke oppgaver. For å ha et sterkt og godt immunforsvar må kroppen få i seg nok av de ulike vitaminene og mineralene. Her har også selen en viktig oppgave. Sjømat inneholder mye selen. Kornvarer og animalske matvarer som kjøtt, melk og egg inneholder også selen. Innholdet av selen i disse matvarene vil være ulikt og avhenge av hvor mye selen det er i jorda der kornet dyrkes, og i fôret som dyrene får. _Jern._ Mesteparten av jernet vi har i kroppen, finnes i blodet, der det har den svært viktige oppgaven med å frakte oksygen fra lungene og ut til alle cellene i kroppen. Derfor vil vi føle oss slitne og slappe hvis vi har for lite jern. Det kan være vanskelig å dekke behovet for jern, og derfor har mange mennesker i verden jernmangel. En kropp i vekst trenger ekstra jern. Unge jenter er ekstra utsatt på grunn av menstruasjon, siden de da mister en del jern gjennom blødninger. Derfor trenger jenter mer jern enn gutter.

--- 178 til 184Jern finnes i både animalske og vegetabilske matvarer. Jernet i vegetabilske matvarer er ikke like lett for kroppen å ta opp som det jernet vi finner i animalske matvarer. Den største kilden til jern i kostholdet vårt er brød og kornprodukter. Det er grovt brød og grove kornprodukter som inneholder mest. Rødt kjøtt og leverpostei er også gode kilder.

{{Ramme (s. 177):}}_Visste du at ..._-- For at kroppen din lettere skal kunne ta opp jernet som finnes i

grovbrød, kan du ha på kjøtt- eller fiskepålegg. C-vitamin hjelper også til, så paprikaskiver på brødet eller litt frukt ved siden av kan være lurt.

-- Ved mistanke om jernmangel bør du oppsøke lege for å ta en blodprøve. Ta aldri jerntilskudd uten at du har fått beskjed om det av legen. For mye jern i kroppen er heller ikke bra og gir akkurat de samme symptomene som underskudd.

-- Den landsdekkende kostholdsundersøkelsen for barn og ungdom fra 2015 (Ungkost 3) viste at det gjennomsnittlige inntaket av de fleste

vitaminer og mineraler lå på det anbefalte nivået. Unntakene var vitamin D og jern, som unge får i seg for lite av.

{{Slutt}}

_Jod._ Jod er hovedsakelig konsentrert i skjoldbruskkjertelen, som sitter midt på halsen. Her er det med på å lage hormonene som vi trenger for å ha en normal energiomsetning. I tillegg er jod nødvendig for at vi skal ha en normal kognitiv funksjon, det vil si at vi skal kunne bearbeide informasjon, huske og lære. Vi har få gode kilder til jod i norsk kosthold. I vårt kosthold er hovedkildene fisk, melk og meieriprodukter. Jod finnes naturlig i fisk og sjømat, primært i hvit fisk som torsk og sei. Egg er også en god kilde, og det samme er melk og flere typer meieriprodukter, som jogurt, syrnet melk og brunost. Fordi melk og meieriprodukter er en stor del av kostholdet vårt, er denne matvaregruppen den viktigste kilden til jod. Mange i Norge får i seg for lite jod, og mye tyder på at dette også gjelder barn og ungdom i Norge. Ved å ha et variert kosthold, som inkluderer hvit fisk og meieriprodukter, vil du sannsynligvis få nok jod.

{{Ramme:}}_Visste du at ..._I Norge får man kjøpt salt tilsatt jod, men mengden som er tilsatt, er ikke nok til at det er en god kilde. Dessuten er salt noe vi bør begrense inntaket av.

_Vil du vite mer?_Du kan finne informasjon om hvor mye vi spiser av ulike matvarer og næringsstoffer, i kostholdsundersøkelser. I Norkost 3 kan du finne informasjon om kostholdet til voksne, og i Ungkost 3 finner du informasjon om ungdoms kosthold. Det er Helsedirektoratet som står bak disse undersøkelsene. {{Ramme slutt}}

_Sink._ Sink inngår i over 300 enzymer i kroppen vår. Disse enzymene er viktige for omsetningen av karbohydrat, fett og protein. Sink har også andre oppgaver, blant annet er det viktig for huden, håret og neglene våre. Sink hjelper oss også med å ha et velfungerende immunforsvar. Animalske matvarer som kjøtt og innmat inneholder godt med sink. I tillegg finner vi sink i vegetabilske matvarer som bønner, linser og erter.

xxx3 MatvaregrupperDet finnes mange forskjellige matvarer. Bare tenk på hvor mye forskjellig du kan finne i butikken! Vi deler ofte matvarene inn i matvaregrupper. En slik inndeling kan gjøre det litt enklere å få oversikt. I tillegg kan vi da vurdere hvilke næringsstoffer de enkelte matvaregruppene bidrar med i kostholdet. Hvor god kilde til et næringsstoff en matvare er, avhenger av hvor mye matvaren

inneholder av næringsstoffet. Det avhenger også av hvor ofte eller hvor mye vi spiser av den.

xxx3 Kornvarer og poteterMed kornvarer mener vi korn, gryn, mel og matvarer som brød, knekkebrød, frokostblandinger og pasta. Det er mange som ikke tenker på det, men ris er også en type korn.

--- 179 til 184Kornvarer er hovedkilden til karbohydrater i kostholdet vårt og bidrar med næringsstoffer som fiber, protein, jern, magnesium og B-vitaminer. Jo grovere du velger, desto flere viktige næringsstoffer og fiber får du i deg. Poteter er også en viktig basismatvare og kilde til karbohydrater i kostholdet vårt. Poteten er en god kilde til vitamin C, og den har et høyere innhold av kostfiber, vitaminer og mineraler enn pasta og ris. Det er smart å velge kokte eller bakte poteter framfor bearbeidede potetprodukter som pommes frites og chips, for disse inneholder vanligvis mye fett og salt.

{{Ramme:}}_Visste du at ..._-- For å vurdere hvor grovt brødet er, kan du gjerne bruke Brødskala'n

som hjelpemiddel. -- Det finnes fullkornvarianter av både pasta og ris. {{Slutt}}

xxx3 Grønnsaker, frukt, bærGrønnsaker, frukt og bær inneholder lite energi, men er gode kilder til fiber, mange forskjellige vitaminer og mineraler. Huskeregelen er at vi bør spise fem porsjoner med frukt, grønnsaker og bær hver dag. Varier gjerne mellom ulike typer og farger, da innholdet av næringsstoffer kan være forskjellig. Paprika er for eksempel en god kilde til vitamin C, mens gulrot er en god kilde til betakaroten. Kostrådene anbefaler oss i tillegg å spise en liten håndfull usaltede nøtter om dagen. Nøtter gir oss sunt, umettet fett, fiber og andre næringsstoffer. Belgvekster, som bønner og linser, hører også med i et variert kosthold. Disse matvarene kan bidra med proteiner og fiber og andre næringsstoffer.

xxx3 Melk og meieriprodukterDenne matvaregruppen inneholder alle typer melk og andre produkter som er laget av melk, som ost, jogurt, fløte og rømme. Melk og ost er de aller viktigste kildene til kalsium i kosten vår. Melkeprodukter bidrar også med protein og er en god kilde til jod, magnesium og flere B-vitaminer. Selv om denne matvaregruppen er den største kilden til mettet fett i kostholdet, er det store forskjeller i fettinnholdet mellom ulike produkter. Noen meieriprodukter er tilsatt sukker, og oster kan ha

et høyt saltinnhold. Helsedirektoratet anbefaler oss å velge magre typer, med lite tilsatt salt og sukker. Ta gjerne en titt på næringsdeklarasjonen for å sjekke sukkerinnholdet i jogurten din.

--- 180 til 184xxx3 Fjørfe, kjøtt og eggMed fjørfe menes kjøtt av kalkun og kylling. Dette kalles også for hvitt kjøtt. Kjøtt av storfe, lam og svin kalles rødt kjøtt. I vårt kosthold er kjøtt og kjøttprodukter den største kilden til protein. Kjøtt er en god kilde til flere B-vitaminer, vitamin A og dessuten jern. Det bidrar også med mye mettet fett i kostholdet vårt. Helsedirektoratet anbefaler oss å velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter og å begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Når du handler, kan det i tillegg være lurt å se etter nøkkelhullsmerkede produkter. Egg inneholder veldig mange næringsstoffer, men det er ikke en matvare vi spiser så mye av. Derfor er ikke egg en stor kilde til så mange næringsstoffer i norsk kosthold. Likevel er egg den tredje største kilden til vitamin D og vitamin E.

xxx3 Fisk og skalldyrFisk og skalldyr bidrar blant annet med protein, jod og B-vitaminer. I tillegg til tran er fet fisk, som laks og ørret, den største kilden til omega-3-fettsyrer og vitamin D. Helsedirektoratet anbefaler oss å spise fisk til middag to til tre ganger i uken og å variere mellom ulike fiskeslag. Fisk kan også gjerne brukes som pålegg.

xxx3 Smør, margarin og oljerSmør, margarin og oljer bidrar med mye fett i kostholdet. Smør inneholder mye mettet fett, mens planteoljer og myk margarin inneholder mye umettet fett. Disse matvarene bidrar også med fettløselige vitaminer, som vitamin A, Vitamin D og vitamin E.

{{Ramme:}}_Visste du at ..._-- Nøkkelhullet gjør det enklere for oss å gjøre gode valg i butikken.

Matvarer som er merket med dette symbolet, inneholder mindre fett, salt og sukker og mer fiber enn andre produkter i samme matvaregruppe.

-- En enkel huskeregel er at jo mykere margarinen og smøret er i kjøleskapet, desto mer umettet fett inneholder de.

{{Slutt}}

--- 181 til 184xxx1 Bakterievekst{{Figur:}}-10 til -20 eller lavere: Ingen bakterier formerer seg. De dør ikke, men

er i dvale. -18°C: frysertemperatur 0 til -10°C: De fleste bakteriene slutter å formere seg.

0 til +4°C: kjøleskapstemperatur10 til 20°C: Bakterieveksten øker langsomt.20 til 40°C: Bakterieveksten øker hurtig.40 til 50°C: Bakterieveksten øker langsomt.50 til 70°C: Noen bakterier dør, men andre overlever.70 til 90°C: De (aller) fleste bakterier dør, men noen kan overleve.100°C: Alle bakterier dør, men sporer overlever. +100°C: kokepunkt{{Slutt}}

--- 182 til 184xxx1 StikkordregisterA)allergi 57-58 aminosyrer 17 animalske matvarer 17, 43, 45, 175 antioksidanter 58, 174, 175,181

B)bakterier 7, 25-26, 64, 70, 152, 154, 181 bakterievekst 181 banketesten 52 bearbeidet mat 57, 59-60, 179 blodsukker 15, 31-32 borddekking 81 bordskikk 10, 81 Brødskala'n 51 budsjett 80, 88, 160 bygg 49, 51, 122 bær 20, 22, 93, 112, 121-122 bærekraftig- fiske 41, 43, 127- havbruk 43- landbruk 44-45- matforbruk 43, 46, 68- matproduksjon 41, 45- utvikling 41, 43 bål 115-116

C)cøliaki 53-54

D)dyrevelferd 46, 133-138

E)e-stoffer se tilsetningsstoffer egg 64, 120, 123, 142, 180 energi 14-17, 35-38- balanse 20, 38

- behov 30, 38 entreprenør 158 enzymer 175, 176, 178 etisk regnskap 136

F)fem om dagen 21-22, 122 fest 79-82 fett 13, 14, 16-17, 173- mettet fett 16-17, 20, 179, 180- umettet fett 16-17, 180 fiber 15, 32, 50-51, 179 fisk 17, 20, 127-130, 180- fet 16, 18, 128, 174, 180- filetering 129- kjennetegn på fersk 129- mager 128- tilberedning 130 fiskeoppdrett 43-44, 127-128, 136 fiskeri 41, 43, 127-128 forretningsplan 159 frokost 29-32 frukt 20, 22, 121-122, 179

G)gelatin 131 gjenoppskrifter 68 gjær 52- deig 52-54 gluten 49, 52-54 glutenbolle 54 glutenfri 53-54- baking 54 glutennettverk 49, 52 gründer 158 grunnsmakene 147-148

--- 183 til 184grønnsaker 20, 22, 43, 46, 121-122 grønnsaksproduksjon 121 -122 gårdsdrift 119-123

H)halal 101 havbruk 43, 127-128 havre 49, 51, 53-54, 122 helkorn 50, hevemidler 52 heving 52

holdbarhet 25, 58, 60, 63-64, 92 holdbarhetsmerking 60, 63-64 husdyrenes fem friheter 135 hvete 49, 51, 122

I)identitet 73, 85,101, 105-107 indisk mat 94 ingrediensliste 57-58

J)jern 18, 175, 177-178 jod 178 julebakst 74

K)kalsium 18, 176 karbohydrater 14-16, 31-32 kildesortering 70 kilojoule (kJ) 14 kilokalorier (kcal) 14, 30 kjøkkenhygiene 7, 8, 25-26, 68, 153 kjøtt 20, 46, 59-60, 122-123, 180- bearbeidet 20, 59-60, 92- hvitt 59, 180- kokekjøtt 46, 123, 124- reinkjøtt 111-112- rødt 20, 59-60, 180 kjøttkontrollen 136-137 kjøttproduksjon 43, 45, 46, 122-123 kli 51 klimagasser 42-46 koking av kjøtt 124 konservering 74, 92-93, 112, 141 korn 43, 49-51, 112, 122,178-179 kosher 101 Kostholdsplanleggeren 35-36 kostrådene 20 krydder 98-100 krysskontaminering 25-26

L)landbruksproduksjon 119-123

M)magnesium 176 markedsføring 161-164 markedsundersøkelse 158-159 matforgiftning 64, 70

matinfeksjon 64, 70 matkasting se matsvinn matkultur 91-93, 94, 97-101- afrikansk 98- asiatisk 98- europeisk 97- nord-amerikansk 100- norsk 91-94, 85-87- oseansk 100- samisk 111-113- sør-amerikansk 99 matsesonger 86, 87-88, 128, 141-144 matsikkerhet 43, 151 matsmitte 26, 152-153 matsvinn 42, 46, 67-70 Mattilsynet 58, 64, 133, 137-138, 151, 153 mattrender 106-107 mattrygghet 7, 25, 57-59, 63-64, 151-154 matvaner i endring 85-87 matøkonomi 87 mel 49-51 melk og meieriprodukter 20, 120-121, 179- produksjon 120-121 merking av mat 22, 51, 57-58, 60, 63-64

--- 184 til 184mikroorganismer 7, 26, 64, 70, 152 mineraler 13-14 173, 176-178 måltidene 10, 29-30 måltidsrytme 29-32

N)natrium 177 naturalhusholdning 91-92 næringsdeklarasjon 58 næringsinnhold 15, 35 Nøkkelhullet 22, 180

O)oppbevaring 64, 68, 129, 153- av brød og bakervarer 53- av rester 153- i kjøleskap 25-26, 68 oppvask 8

P)plantebasert mat 46 poteter 87, 91, 121, 179 produktutvikling 157-164 proteiner 13-14, 17

R)regnskap 88 reklame 163-164 religiøse matregler 101 resirkulering 70 restemat 67-70 rug 43, 49, 51, 122

S)salt 20, 92-93, 147, 148, 177 samefolkets dag 111 samisk mat: se matkultur sanking 85, 111-112 selen 177 selvforsyningsgrad 44 servering 82 sink 178 sjømat 43, 127-130, 180- tilberedning 130 spisevaner 105, 107 sporstoffer 13-14, 18, 176 stivelse 15 sukker 15, 16, 20

T)tallerkenmodellen 31 tilsetningsstoffer 58-59 toastmaster 82 toksiner 64 tradisjoner 73-75 tradisjonsmat 85-87 tran 87, 128, 174 trening og mat 17, 37-38 trygg mat se mattrygghet tyggegummitesten 52

U)urkorn 49

V)vann 19, 20, 41 vegetarisk mat se plantebasert mat vertskap 82 vitaminer 13-14, 18, 173-175- fettløselige (A, D, E, K) 18, 173-175- vannløselige (B, C) 18, 173-175 væskebalanse 19, 37

Z)zoonoser 152

Ø)økologisk 138 økonomi 87, 88, 160

xxx1 Informasjon fra originalbokaxxx2 BaksideMatopedia er et læreverk for mat og helse-faget i grunnskolen og gir elevene innsikt i og kunnskap om matlaging. Læreverket er i tråd med Kunnskapsløftet, læreplanen for faget og norske helsemyndigheters anbefalinger. I tillegg gir Matopedia kunnskap om norsk matproduksjon på landjorda og til havs, og om bærekraft og dyrevelferd. Matopedia består av lærebøker for 5.-7. trinn og 8.-10. trinn. Dette læreverket gis ut av MatPrat - Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK).

_Visste du at ..._OEK er fullfinansiert av norske bønder og har som formål å jobbe for økt omsetning av egg og kjøtt som produseres i Norge, og økt verdiskaping for disse råvarene.

xxx2 Utdrag fra kolofonen{{Flyttet fra s. 2.}}MatPrat - Opplysningskontoret for egg og kjøtt 20171. utgave, 1. opplag 2017

Tekster er utarbeidet av:MatPrat - Opplysningskontoret for egg og kjøttRedaktør: Trine ThorkildsenProduksjon: Flisa Trykkeri AS

ISBN 978-82-993402-3-6

Innholdet i denne boken er beskyttet av Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven). Fremstilling av eksemplarer og tilgjengeliggjøring for allmennheten er kun tillatt i den utstrekning dette følger av åndsverkloven, annen lovgivning eller særskilt avtale med MatPrat - Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Bruk i strid med lovgivningen kan medføre erstatningsansvar og straff.

:::xxx::: 2018-08-08

Documents

· Web viewMatopedia - Teoribok (s. 2-184) - 8.-10. trinn - Bokmål - MatPrat - Opplysningskontoret for egg og kjøtt - 7739w. MatPrat - Opplysningskontoret for egg og kjøtt 2017