LEIRE / RELIEFFEn estetisk form i keramikk

Flom

Semir Tahir

1

Kunst og håndverk, høsten 2010

Innholdsliste1. Innledning 32. Inspirasjonskilde 43. Produktbeskrivelse 5, 64. Prosessbeskrivelse 7, 8 5. Avslutningen 9 6. Litteratur liste 10

2

1. Innledning

I denne oppgaven ser jeg på hvordan man kan lage relieff i keramikk med kunsthistorie som

en inspirasjonskilde.

Relieff er egentlig et opphøyd billehoggerarbeid utført på ei fast bakgrunnsflate

(Akantus :1998 s148), men den eneste forskjellen mellom en frittstående skulptur og et relieff,

er at relieff ser man fra en side, mens en skulptur ser man fra alle sider.

Oppgaven min handler om å lage et relieff om mennesker som rammes av naturkatastrofer.

Et slikt tema krever litt større dimensjoner enn et relieff på 20x20 cm. På grunn av oppgavens

krav på størrelses begrensninger, måtte jeg finne en løsning som passer til min ideens

omfattende preg. Opprinnelig planla jeg å bruke et rundformet relieff som bruksform, men

oppdaget at en eskeaktig form gir bedre muligheter til flere relieffer som forteller en historie

enn en to dimensjonal plate. På denne måten tilfredsstiler jeg både bruksgjenstands- og

relieffoppgaven.

Leiren som ble brukt i min relieff var lavbrent hvit leire. Teknikken og typen av relieff var

valg fritt og jeg oppdaget at det var mere hensiktsmessig å eksperimentere med litt

forskjellige modelleringstekniker samt leiretyper før jeg var klar til å jobbe med min

sluttprodukt.

I oppgaven skal jeg se om ideens inspirasjonskilde og der etter går jeg over til beskrivelsen

om hvordan produktet ser ut i form, funksjon og innhold. Til slutt skal jeg ta prosessens

rekkefølge helt fra banking på en klump med leire og frem til brenning og av produktet med

glasur.

3

2. Inspirasjonskilde

Ideen bak min relieff er preget av medias

dekning av flomkatastrofen i Pakistan i

august 2010. Bildene av fattige mennesker

som druknet eller som forsøkte å klamre

seg til gjenstander som fløt forbi gjorde

sterk inntrykk på meg.

I høstferien i år tok jeg en tur til Paris.

Bildene fra romantikken med bevegelse,

uttrykk og dynamikk har alltid fasinert

meg. Spesielt de franske bildekunstnerne

Eugene Delacroixs (1798-1863) ”Barken

av Dante” , Théodore Géricaults (1791-

1824) ”Flåten av Medusa”, og ikke minst

billedhuggeren Aaugust Rodein (1840-

1917) med sin skulptur ”Tenkeren” har

inspirert mitt arbeid over årene.

I relieffoppgaven står det at vi kan få

inspirasjon fra kunsthistorie eller lokal

miljøet.

Da jeg så de overnevnte kunstverk i

Louvre fikk jeg ideen til mitt relieff og

hvordan det ville være. Jeg tror at tanke

gangen ville både fyller oppgavens krav

samt mine egne følelser om mennesker

som ble rammet av natur katastrofen.

Eugene Delacroix , Barken av Dante 1822

Théodore Géricault, Flåten av Medusa 1819

August Rodein , Tenkeren 1880

4

3.Produktbeskrivelse

Relieffet har en geometrisk rektangulærkube form. Den ser

ut som en mugge eller krukke. Formen til gjenstanden ble

valgt bevist som et virkemiddel til å understreke og

forsterke relieffets innhold.

I toppen på den ene siden av muggens munn, som er nesten

sylinderformet, skal den gi assosiasjoner til en åpen munn

til en fugl eller mennesket som er i ferd til å få mat eller

drikke. Den passer godt syns jeg med relieffets tema, hvor

menneskene er i desperasjon og nød situasjon. På den

motsatt siden av munnen ser man det som ligner en brukket

hanke, men egentlig er en halvmåne. Den skal representere

en bølge som slår mot en brygge, eller et rop for live.

Halvmånen lagde jeg først som en O-form men så bestemte

jeg meg for å skjære den til halv. Bestemmelsen om å

skjære O-formen var helt bevist. Jeg vil ikke at den skulle

brukes som en hank for å løfte muggen men at man skulle

bruke begge hendene for å løfte den. Den skal symbolisere

hjelpen som flomofrene trenger – hjelp med begge hendene

for å hindre at mennesker drukner. Dessuten passer den

runde hanken verken relieffets innhold, estetikk eller

funksjon. Månen forbindes alltid med naturfenomenet flo

og fjær.

Den vertikal og stødig muggen med sin tredimensjonale

geometriske grunnform står i kontrast mot de organiske

figurer.

Fig.1

5

Motivene er ganske realistiske med litt ekspresjonstisk preg. Hvis man leser relieffet fra

venstre til høyre i Fig.2, ser man en fugl som flyr bort fra sitt rede. Jeg fikk inspirasjon fra

historien om Noas Ark, hvor Noa sender ut en fugl for å se om det er land i siktet. Hvis fuglen

kom tilbake var det et tegn på at det var ingen land i nærheten.

I andre relieffet ser vi flere mennesker i en liten båt med sterk ansiktsuttrykk, hvor noen

prøver å dra noen opp fra havet, mens andre med halv kropp i vannet, holder fast på kanten av

båten. Litt til høyere i midten har vi to mennesker som på hver sin side prøver å gi et tegn om

hjelp. Båten med mennesker skikkelser minner om Eugene Delacroix ”Barken av Dante”.

På tredje relieffet ser vi halvparten av en kvinnekropp som holder en unge. Hun har høyre

armen mot seg og vinker med venstre armen om hjelp. I det siste relieffet ser vi en mann som

ligner på Rodens ”Tenkeren”. Han sitter til høyre i relieffet og betrakter med fortvilet

menneskene som skriker i nød. I midten av relieffet ser vi en by totalt ødelagt by. Øverst på

alle relieffene er det truende skyer med regn.

Fig. 2

De fire relieffene forteller fire historier om samme hendelse. Form og innhold supplerer

hverandre og skaper en enhet mellom kunstnerisk budskap og den funksjonelle behov.

Muggens relieff minner om relieffer fra gamle Mesopotamia, Egypt og vaser fra antikken

hvor motivene om de er malt eller bygget på gjenstandens overfalte bærer i seg en historisk

hendelse eller mytologisk seremonier ( E.H. Gombrich,1998,s81). I tillegg til at den brukes til

mange formål.

6

Min relieffets type er ikke lav som basrelieff og trer heller ikke kraftig slik som hautrelieff.

Relieffet er mer nært til en demirelieff med mellom en høy form. Muggen med relieffet kan

brukes som en bruksgjenstand til mange forskjellige formål om det er dekket med et lag

glasur innefra.

4. Prosessbeskrivelse

Før jeg satt i gang med å lage relieffet mitt

måtte jeg tegne noen skisser og

illustrasjoner på hvordan relieff skal være

fra forskjellige sider. Så overførte jeg ideen

til en papp modell. Dette gjorde det lettere

å se relieffet med tredimensjonalt virkning.

Fig 3

Leiren er lavbrent hvitleire blandet med litt Chamotte (Knust ildfast stien til dekor, armering,

og forsterking slik at den hindrer spreke i leiren).

En ganske stor klump av leire må tommes av luftbobler med presse og må bankes med hånd

mot et bord. Tilslutt blander man litt chamotte med leiren. Leiren jevnes med kjevle til en

plate på ca ti millimeter tjukk kors form. To sider er bredere enn de andre. Så plasserte en tre

planke med kube rektangel form i midten av korset. Så satt å leire platene sammen slik at de

dekker treplanken fra alle sider. Se prosessen i (Figur 4).

7

Fig.4

Treplanken hjelper for å få den konkrete formen og for å holde formen sammen. En stor del

av relieff modellering ble gjort mens treplanken står i leireformen. Leiren var litt myk

gjennom hel modellering periode. Mot slutten før treplanken skulle fjernes av formen, måtte

jeg passe på at leiren var litt stiv unntatt øverste kantene på formen hvor toppen skulle settes.

Toppen av muggen og andre elementer lagde jeg separat. Jeg måtte vente til relieffet var

nesten ferdig før jeg satte toppen på formen. Verktøy som ble brukt for modellering var bare

en enkel kniv og hånd.

Arbeidet med relieffet tok et par dager mens leiren var fuktig. Dette innebar litt pussing og

retusjering, samt mye tålmodighet. Det tok noen dager før relieffet var helt tørr. Jeg brukte

ikke bigitning (det vil si leire tilsatt farger) fordi jeg ønsket å beholde leirens naturlig fargen.

Relieffet er keramikk etter den råbrennes på 940 grader. Tørketiden avhenger av hvor tykt

leiregodset er. Tykt gods trenger lengre tørketid. Fordel med leiregodset er at den sprekker

ikke. Vi kan holde leiergodset i hendene og kjenne etter om leiren kjennes kald. Hvis den er

kald trenger den lengre tørke tid. Smeltepunktet til leiren er ca 1100 grader og når den brennes

opp mot denne temperaturen vil porene i leiren smeltet sammen.

Leiren krymper med 10 % fra rå tilstand til keramikk under brenningsprosessen, mens den

hvite leiren krymper ytterligere. Fargen blir hvitaktig, men hvis den brennes på over 1050

grader vil den være gulaktig. Brennovnen har forskjellige innstillinger på tid og temperatur.

Etter råbrenning er ferdig, relieffet farges mørk oksidvann farge i dypp områdene, slik at den

forsterker uttrykkes virkningen. Prosessen avsluttes med transparent og blank glasur som

brennes ved 1050 grader.

8

Det finnes flere metoder på å glasere en gjenstand. Man kan dype keramikken i glasurvesken

eller bruke en pensel og male glasuren på. Når man glaserer må man passe på å ikke få glasur

på undersiden av keramikken, ellers vil glasuren limer seg fast til underflaten. Man kan vaske

bort overflødig glasur med en svampe.

Glasuren forsterker keramikken i tilegg til at den beskytter og gjør gjenstanden hygienisk

mulig til bruk.

5. Avslutningen

Jeg har jobbet som kunst- og håndsverkslærer i noe år og savner muligheten til å bruke mer

tid på å utdype seg i alle de forskjellige prosessene man må gå gjennom. Å arbeide med

formgivning har mange gode fordeler i tillegg til utprøving av forskjellige teknikker og

metoder og utnytte ny teoretisk kunnskap. Det er en berikelse å jobbe sammen med ivrige

studenter samtidig som det er en utfordring å bringe til livs et fag jeg er veldig glad i. Det

inspirerer til å jobbe videre og utvikle nye tilnærminger til problemløsninger inn i

kunstundervisningsfeltet

Litteratur liste

E:H. Gombrich, Verdens kunsten( 1996)

Akantus, Kunst og hånd verk for 8-10. klasse, 1998

http://no.wikipedia.org/wiki/Leire

http://home.hib.no/mediesenter/haandverk/selvgjort/keramikk.htm

9

Finn Lynggaard, Keramiske håndbok: 1968

Høyskole hefter om keramikk og leire

10