Verktøykasse for unge inneklimaforskere. Ideer og hjelpemidler til inneklimaprosjekter i videregående skole.

Versjon Dato Beskrivelse

0.1 2017-06-22 Første utkast. Bygger hovedsakelig på arbeid gjort I CITI-SENSE

1 2019-11-05 Utgave etter utprøving

Bidragsytere: Sverre Holøs, SINTEF, Britt Ann Høiskar, NILU, Nuria Castell, NILU, Matthias Vogt, NILU, Kai Gundersen, NAAF.

IVAR SUNDGAARD GIKK PÅ SKOLE I FREIBERG 1921-1922 I TYSKLAND. LABORATORIUM. Fotograf ukjent. Domkirkeoddens fotoarkiv. CC:pdm

1 Innhold

1 Innledning.........................................................................................................................................21.1 Hva inneholder dette dokumentet?...........................................................................................2

1.2 Hvorfor finnes dette dokumentet?............................................................................................21.3 Bakgrunn for prosjektet Verktøykasse for unge inneklimaforskere.........................................2

1.4 Prosjektdeltakerne....................................................................................................................22 Innhold..............................................................................................................................................4

3 Oppgaver for ToF 1..........................................................................................................................53.1 Design av forskningsprosjekt om inneklima............................................................................5

3.2 Evaluering av sensorer for inneklima målinger........................................................................63.3 Evaluering av inneklimasensorer for styring av tekniske anlegg.............................................7

3.4 Gjennomføring av spørreundersøkelse om inneklima i klasserommet....................................83.5 Måling av temperatur, luftfuktighet og CO2 (Oppgave for flere grupper)................................9

3.6 Modellering av CO2 nivå /luftskifte i klasserom....................................................................103.7 Utendørs forurensningskilder i vårt skolemiljø (flere oppgaver!)..........................................11

3.8 Lufttemperatur og termisk komfort........................................................................................123.9 Temperaturforhold og modellen for termisk komfort.............................................................13

3.10 Partikkelkonsentrasjon på skolen og i nærområdet - handheld device...................................153.11 Aktiviteter og partikkelkonsentrasjon - Punktmålinger..........................................................16

3.12 Aktiviteter og partikkelkonsentrasjon - Logging....................................................................174 Oppgaver for ToF X / ToF 2...........................................................................................................18

4.1 Smartphone as environmental sensor.....................................................................................184.2 Relationships between thermal environment, air quality, comfort and performance.............19

4.3 Air quality indicators..............................................................................................................204.1 Modellering av temperatur i klasserommet............................................................................21

5 Mal for oppgaver............................................................................................................................225.1.......................................................................................................................................................22

6 Vedlegg 1: Eksempel på spørreundersøkelser (enkel)....................................................................236.1 Hvordan er inneklimaet i klasserommet?...............................................................................23

2

2 Innledning

2.1 Hva inneholder dette dokumentet?Dette dokumentet inneholder en samling av ideer og beskrivelser av aktiviteter og prosjekter knyttet til tema inneklima og luftkvalitet, og som bør egne seg for skoleelever. Foreløpig er de fleste aktivitetene tilpasset elever i Teknologi og forskningslære i Videregående skoler. Mange av aktivitetene er utviklet gjennom tidligere arbeid, spesielt CITI-SENSE1

2.2 Hvorfor finnes dette dokumentet?Klima og luftkvalitet inne og ute er en av de aller viktigste faktorene for helse og livskvalitet på verdensbasis. Sterkt forurenset ute- og inneluft gjør at millioner av leveår årlig går tapt på verdensbasis. I Norge er sitasjonen veldig mye bedre enn i mange land med innendørs matlaging over åpne ild eller ekstrem utendørs forurensning. Likevel vet vi at inneklimaet i norske skoler er ofte dårlig. I en tilsynskampanje gjennomført av Arbeidstilsynet i 2013 ble det gitt pålegg til ca 90% av kommunene der tilsyn var gjennomført. Det er anslått at det årlige produksjonstapet som oppstår på grunn av dårlig inneklima i undervisningssektoren tilsvarer flere titusener årsverk. Det er også grunn til å spørre om inneklimaet og luftkvaliteten andre steder der barn og unge oppholder seg er helsebringende. Her er det behov for mer kunnskap.

Erfaringene fra tidligere prosjekter har vist at elevene selv kan være en viktig ressurs i arbeidet for bedre inneklima, men at det er viktig å legge til rette slik at arbeidet støtter opp under og ikke går på bekostning av det pedagogiske arbeidet.

2.3 Bakgrunn for prosjektet Verktøykasse for unge inneklimaforskereDet EU-finansierte prosjektet CITI-SENSE utviklet metoder for å la elever ved videregående skoler gjennomføre forskning på eget inneklima. Elevene ved Lørenskog, Lambertseter og Horten videregående skoler viste gjennom dette at de er i stand til å gjennomføre solide undersøkelser om eget inneklima.

Med dette som bakgrunn fikk SINTEF, NILU og NAAF midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering til å utvikle en "verktøykasse for unge inneklimaforskere", slik at det skal bli lettere å gjennomføre flere gode inneklimaprosjekter i skolene. Verktøykassa har tre hovedmål:

Elevene skal kunne arbeide for faktabasert bedring av sitt eget miljø og dermed egen helse, trivsel og læring

Elevene skal lære seg kunnskaper og ferdigheter om forskningsmetodikk og inneklima Elevene skal kunne bidra i forskningsprosjekter

2.4 ProsjektdeltakerneNorges Astma- og Allergiforbund (NAAF) jobber for å bremse den økende utviklingen av astma, allergi og overfølsomhetssykdommer, og for at de som har sykdommene skal kunne leve best mulig med dem.. Det er godt dokumentert at astmatikere og andre overfølsomme rammes ekstra hardt av dårlige inneklimaforhold. NAAF ønsker derfor å øke forståelsen for betydningen av inneklima generelt i samfunnet, og bidra spesifikt til aktiviteter som kan gi bedre inneklima for barn og unge.

1 Development of sensor-based Citizens' Observatory Community for improving quality of life in cities. EU FP7 Grant 308524, www.citi-sense.eu.

3

SINTEF er et oppdragsforskningsinstitutt med visjon om å utvikle teknologi for et bedre samfunn. Aktivitetene knyttet til utviklingen av verktøykassa representerer teknologi- og metodeutvikling som er direkte relevant for helse og livskvalitet, og det å involvere unge mennesker i forskning og teknologiutvikling kan øke kvaliteten i forskningsprosjekter og på lengre sikt bidra til bedre forskningsforståelse i samfunnet.

NILU skal gjennom forskning øke forståelsen for prosesser og effekter knyttet til atmosfærens sammensetning, klimaendringer, luftkvalitet og miljøgifter.

2.5 SamarbeidspartnereUniversitetet i Oslo, seksjon for genetikk og evolusjonær biologi

Prosjekter ledet av professor Kauserud ved institutt for biovitenskap drev i utprøvingsperioden kartlegging av mikroorganismer i støv, og doktorgradsstipendiat Eva Lena Fjell Estensmo fikk hjelp av elever på Kuben til å samle inn støv for analyse.

Kuben og Lambertseter videregående skoler

Elevere og lærere ved disse skolene var våre testpiloter, og har bidratt med utprøving, tilbakemelding og egne ideer.

Undervisningsbygg

Som eier av skolebyggene hvor forsøkene utføres, har Undervisningsbygg fulgt med på prosjektene, og støttet opp med informasjon om byggene, og særlig om anlegg for ventilasjon og oppvarming.

4

3 Oppgaver for ToF 1Oppgavene er organisert etter temaer, med en del delaktiviteter under hvert tema, som kan danne grunnlag for individuell utforming / tilpasning av oppgavene.

3.1 Design av forskningsprosjekt om inneklimaMål: Designe et forskningsprosjekt som har som mål å kartlegge inneklima i ditt klasserom og prøve ut tiltak for å bedre inneklima i klasserommet. Selve forskningsprosjektet kan/skal gjennomføres senere.

Målgruppe: 16-19, 1-2.kl elever Utstyr: papir, blyant, PC, Internett

Beskrivelse av aktiviteten

Aktivtet 1: Innhent grunnleggende informasjon om inneklima og hva du kan gjøre for å påvirke, se aktuelle lenker nedenfor,

Aktivitet 2: Beskriv hvordan inneklima (fysisk læringsmiljø) påvirker helse, læring og trivsel

Aktivitet 3: Beskriv metode for kartlegging og nødvendig utstyr/verktøy (målinger, foto, befaring, spørreundersøkelser)

Aktivitet:4 Velg ut noen aktuelle tiltak og beskriv hvordan du kan undersøke effekten av å gjennomføre tiltaket

Aktivitet 5: Beskriv hvordan du vil publisere/formidle resultatene fra prosjektet og hvem resultatene vil være mest relevant for

Relevante lenker

- www.mittinneklima.no - www.naaf.no/inneklima - http://www.innemiljo.net/ - bks.byggforsk.no

Erfaringer: Elevene jobbet i grupper a 3-4 og oppsummerte muntlig det de kom frem til. Mange gode ideer kom fram, både realiserbare og mer urealistiske. Felles diskusjon i klassen om dette opplevdes som en nyttig erfaring å ta med seg, men det kom ikke så mye konkret ut av dette.

5

3.2 Evaluering av sensorer for inneklimamålingerMål:Vurdere kvaliteten på målingene fra sensorer som måler temperatur, luftfuktighet, CO2 eller annet.

Målgruppe: elever vgs, 15-19 år Utstyr: ulike sensorer (f.eks. Rotronic CP11, SenseAnywhere, IC-meter, selvbygde sensorer på Arduinoplatform).

PC, internett

Beskrivelse av aktiviteten

- Bestem hva slags utstyr som skal inngå. Aktiviteten blir mye mer lærerik (og mer krevende) med mange typer utstyr! Det beste er å kunne sammenligne med et "super-duper" referanseinstrument, men det er ikke alltid mulig.

- Velg ut hvilke parametere dere ønsker å studere. En måleparameter er antagelig nok for en gruppe.

- Plassere sensorene ved siden av hverandre og la disse stå og måle i noen dager. Registrer gjerne når rommene er i bruk og hvor mange personer som er i rommene i perioden

- Last ned data fra de ulike målerne til Excel eller annet verktøy- Plotte tidsserier av data fra de to sensorene:

o Hvordan varierer parameterne over dagen, en klassetime?o Er variasjonene rimelige ut fra hva dere vet om forholdene?o Hvordan påvirker antall personer som er i rommene måleverdiene?o Hva skjer med måleverdiene hvis dere åpner alle vinduene en viss tid?

- Sammenligne data fra sensorene o Viser dataene samme variasjoner med time/døgn?o Plott måleverdiene for to og to sensorer parvis i et XY plott. Bruk gjerne Excel-

funksjonen for trendlinje. o Hva kan være årsaken til evt. avvik mellom sensorene? Diskuter hvordan tilfeldig

variasjon og kalibreringsfeil vil påvirke utseendet på XY-plott. o Hvordan vil eventuelt ulik responstid påvirke resultater? Hvordan skille dette fra de

andre årsakene. Gi eksempel på når kort responstid er viktig, og når det er mindre viktig.

Støttemateriell og linker:

- Brukermanualer og ustyr

Erfaringer:

En elevgruppe utførte en enkel undersøkelse, Burde hatt lenger tid, 3 undervisningsøkter ble brukt.

6

3.3 Evaluering av inneklimasensorer for styring av tekniske anleggMål:Vurdere kvaliteten på målingene fra sensorer som måler temperatur, luftfuktighet, CO2 eller annet..

Målgruppe: elever vgs, 15-19 år Utstyr: sensorer, PC, internett, tilgang til data fra SD-anlegg

Beskrivelse av aktiviteten

- Undersøk om det er mulig å få tilgang til data fra SD-anlegg (Anlegg for sentral driftskontroll, dvs anlegget som styrer ventilasjon, oppvarming, evt. Belysning og annet) fra driftsansvarlig for tekniske anlegg på skolen.

- Velg ut hvilke parametere dere ønsker å studere. En måleparameter er antagelig nok for en gruppe.

- Bestem måleperioden, og hvilke rom dere vil undersøke. Det er som regel nødvendig å sett opp logging av måleparametrene i SD-anlegget manuelt for den aktuelle perioden

- Bestem hva slags utstyr som skal inngå. Aktiviteten blir mer lærerik (og mer krevende) med mange typer utstyr! Det beste er å kunne sammenligne med et "super-duper" referanseinstrument, men det er ikke alltid mulig.

- Plassere sensorene i rommene dere ønsker å undersøke. Logg gjerne aktiviteter- Laste ned data fra de ulike målerne og sd-anlegget til Excel (se vedlegg 1)- Plotte tidsserier av data fra de to sensorene:

o Hvordan varierer parameterne over dagen, en klassetime?o Er variasjonene rimelige ut fra hva dere vet om forholdene?

- Sammenligne data fra sensorene o Viser dataene samme variasjoner med time/døgn?o Plott måleverdiene for to og to sensorer parvis i et X-Y plott. Bruk gjerne Excel-

funksjonen for trendlinje. o Hva kan være årsaken til evt avvik mellom sensorene? Diskuter hvordan tilfeldig

variasjon og kalibreringsfeil vil påvirke utseendet på XY-plott. o Diskuter hvordan avvik i innebygde sensorer kan påvirke inneklima og energibruk

Støttemateriell

Erfaringer:

Uthenting av data fra SD-anlegget krever at en driftstekniker eller en annen person med kompetanse og tilgang til anlegget setter av tid til å sett opp logging og hente ut data. Dette er ikke alltid mulig. Formatet på dataene som hentes ut er ikke alltid superoversiktlig og letthåndterlig.

7

3.4 Gjennomføring av spørreundersøkelse om inneklima i klasserommet

Mål:Gjennomføre spørreundersøkelse om inneklima i klasserommet, analysere resultatene og sammenstille resultatene med aktiviteten "Måling av temperatur, luftfuktighet og CO2".

Målgruppe: Elever i VGS, 15 -19 år Utstyr: PC, Internet, GoogleForms (http://www.google.com/forms/about/ ) eller annet spørreverktøy

Beskrivelse av aktiviteten

Aktivitet 1: Definer spørsmålene og velg metode for å gjennomføre spørreundersøkelsen. Spørreundersøkelsen kan gjennomføres via Internet hvis man bruker Google forms (se http://www.google.com/forms/about/) eller man kan be elevene fylle inn svar på ark som deles ut på slutten av en klassetime. Eksempel på spørsmål finner dere i vedlegg 2.

Det finnes også et ferdig skjema som kan fylles ut i nettleser. Dette er tilgjengelig på http://best-vent.azurewebsites.net/sporreskjema/. For å holde rede på besvarelsene uten å registrere navn oppgir man en tresifret tallkode ved utfylling. Denne kan dere generere selv (manuelt eller ved tilfeldig tall-generator). og dele ut en kode til hver deltaker. For å laste ned besvarelsene trenger dere foreløpig hjelp fra Sverre Holøs, så ta kontakt i god tid før dere planlegger å gjennomføre undersøkelsen.

Sammenstille svarene i grafer/tabeller. Sammenligne resultatene fra spørreskjemaundersøkelsen med resultatene fra "Måling av temperatur, luftfuktighet og CO2".

Tolk resultatene i lys av det du har lært om inneklima. Diskutere om det er behov for inneklimatiltak og i så fall hvilke. Beskrive hvem som kan gjøre hva (elever, vaktmester, lærere, renholder etc)

Ferdigstill rapport/poster.

Støttemateriell:

Folkehelseinstituttets rapport "Anbefalte faglige normer for inneklima":

(kapitlene 1, 3, 14 og 18).http://www.fhi.no/dokumenter/84a644e987.pdf

www.mittinneklima.no

http://www.naaf.no/no/inneklima/fakta-om-inneklima/

Bakgrunn for "Örebromodellen", verdens mest brukte inneklimaskjema: http://www.mmquestionnaire.se/mmq/mmq.html

Spørreundersøkelsen kan også gjennomføres for alle elevene og/eller ansatte på skolen. Da lønner det seg å bruke Google Forms eller et annet verktøy som gjør det lett å holde kontroll over svar. Det er også mulig å bruke løsningen som ligger på www.mittinneklima.no .

8

3.5 Måling av temperatur, luftfuktighet og CO2 (Oppgave for flere grupper)

Mål:Lær om hvordan temperatur, luftfuktighet og CO2 varierer i klasserommet, hva som påvirker disse parameterene og hva dere kan gjøre selv for å endre forholdene i klasserommet

Målgruppe: Elever i VGS, 15 -19 år Utstyr: Utstyr for kontinuerlig logging av temperatur, RF og karbondioksid, PC, internet

Læringsmål:

Beskrivelse av aktiviteten

- Beskrive hvorfor temperatur, luftfuktighet og CO2 er viktige inneklimaparametre. - Beskrive hva CO2 et mål for og hva påvirker nivåene?- Mål temperatur, luftfuktighet og CO2 ute. Mål til du får stabile verdier for alle parametrene,

noter verdiene- Mål temperatur, luftfuktighet og CO2 inne over minst en skoledag med IC-meter sensorene- Vurder verdiene i forhold til gjeldende normer for inneklima i skolen- Hvis nivåene avviker fra anbefalte verdier diskuter årsaker og mulige tiltak og test evt ut

om tiltakene fungerer- Oppsummer resultatene i en rapport

Støttemateriell: Veiledningsmateriale: Anbefalte normer/verdier for utvalgte inneklima parametere – eget notat (på engelsk)

- Veileder for Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager - Anbefalte faglige normer for inneklima, se www.fhi.no

Erfaringer

Innen ToF 1 er det mest aktuelt å velge ut deler av aktivitetene.

9

3.6 Modellering av CO2 nivå /luftskifte i klasserom

Mål:Lære hvordan man kan beregne av CO2 nivå/luftskifte ved hjelp av en enkel matematisk modell

Målgruppe: Elever i VGS, 15 -19 år Utstyr: PC, Excel, Internet, utstyr for kontinuerlig måling av CO2

Beskrivelse av aktiviteten

Aktivitet 1: Diskuter kilder til CO2 og mekanismer for å fjerne CO2 fra rommet. Hvorfor er CO2 et mål for luftskifte? Hvordan påvirker antall personer CO2-nivået og læringsmiljø?

Aktivitet 2: Bruk målingene av CO2 til å beregne luftskifte, se eget notat

Aktivitet 3: Bruk målingene til å beregne hvor mye CO2 hver elev produserer

Aktivitet 4: Kan du bruke CO2 målinger i klasserommet til å se hvor mange elever som er tilstede?

Aktivitet 5: Hvor mange elever kan være i klasserommet hvis CO2 nivået alltid skal være under 1000ppm

Aktivitet 6: Hvor lang kan en skoletime være før CO2 nivået i ditt klasserom overstiger 1000ppm

Støttemateriell:

Eget notat og Excel-ark

Erfaringer:

(ToF 1, 2014)

Morsom oppgave, men vanskelig! En elev har matematikk-innsikt til å forstå noe av dette, men alle kunne forholde seg til ferdig modell og sammenlikne den enkle modellen med målinger.

10

3.7 Utendørs forurensningskilder i vårt skolemiljø (flere oppgaver!)

Mål: Lære om hvilke forurensningskilder som har betydning for miljøet inne på skolen, og evaluere tilstand

Målgruppe: Elever i VGS, 15 -19 år Utstyr: PC, Internet, måleutstyr for relevant forurensning – Atmospheric sensors.

Beskrivelse av aktiviteten

Aktivitet 1: Velg ut en forbindelse som kan forurense innelufta: Partikler, nitrogenoksid karbondioksid, karbonmonoksid, svoveldioksid, radon. Søk i litteraturen og still opp informasjon om kilder, effekter og anbefalte verdier.

Akt. 2: Anslå hvilke kilder som er aktuelle for ditt skolemiljø. Finnes det tilgjengelig informasjon allerede (for eksempel luftkvalitet.info)

Akt 3: Registrer måleverdiene ute og inne fra sensorene.

Akt 4: Er måleverdiene på forventet nivå. Vurder om det er behov for tiltak. Hva slags tiltak kan være aktuelle?

Støttemateriell (brochures, checklists, examples, etc):

11

3.8 Lufttemperatur og termisk komfort

Mål:Lære om å undersøke miljøforhold og respons, og nærmere om temperaturforhold

Målgruppe: Elever i VGS, 15 -19 år Utstyr: PC, Excel, Internet, utstyr for måling av temperatur

Beskrivelse av aktiviteten

Aktivitet 1: Sette deg inn i bakgrunn for hva som påvirker termisk komfort – temperaturbalanse med omgivelsene. Velg deg ut et eller to forhold du ønsker å undersøke (for eksempel påkledning, plassering i klasserommet, kjønn, hva gjorde elevene før de kom inn i klassen)

Akt. 2: Dokumenter temperaturforholdene i klasserommet for en kortere periode med egnet måleutstyr (for eksempel IC-metere). Vurder hvor og hvor ofte du bør måle for å få representative målinger. Vurder om det er relevant / nødvendig å måle flere parametere enn lufttemperatur, og i tilfelle hvilke.

Akt. 3: Gjennomfør spørreundersøkelse om termisk komfort (hvordan opplever du temperaturen nå?) – gjerne i samarbeid med andre grupper som også bruker spørreundersøkelse!

Akt 4: Grupper resultatene slik at du får undersøkt om de forholdene dere var ute etter har noen betydning.

Støttemateriell:

3.9 Partikkelkonsentrasjon på skolen og i nærområdet

Mål:Bruk optisk partikkelteller til å se hvordan antallet partikler i ulike størrelses fraksjoner (PM10, PM2.5 PM1) varierer.

Målgruppe: Elever i VGS, 15 -19 år Utstyr: Dust tracker, PC, Internet

Beskrivelse av aktiviteten

Gjør målinger på ulike steder / unde ulike aktiviteter. Bruk 10 minutter på hvert sted for å få nok data. Vær nøye med å skrive opp tidspunkter for ulike steder og aktivitetr.

Act 1.Eksempel på innendørsmåling:

1. Tomt klasserom med vindu åpent eller lukket2. Klasserom med vindu mot trafikkert vei / uten trafikkert vei.3. Korridor 4. Kantine5. Verksted6. Printerrom7. Tilluftventil / avtrekksventil

Act 2. Eksempel på utendørsmålinger

12

1. Inngangsparti2. Gate med lite / mye trafikk3. I ulik avstand fra sterkt trafikkert vei

Act 3. Beregn gjennomsnitt og standardavvik for hvert enkelt sted

Støttemateriell.

Partikkelteller med bruksanvisning og programvare for overføring av data.

Erfaringer (if it has been used, describe where/when and how it worked):

Det er morsomt og interessant å gjennomføre slike målinger. Elevene har ikke hatt tilstrekkelige kunnskaper i statistikk til å gjennomføre analyse.

13

3.10 Aktiviteter og partikkelkonsentrasjon - PunktmålingerMål: Undersøke hvordan brukeraktiviteter påvirker partikkelkonsentrasjonen i inneluft.

Målgruppe: Elever i VGS, 15 -19 år Utstyr: Optical particle counter, PC, Internet

Beskrivelse av aktiviteten

Aktivitet 1: Sett opp partikkelteller på et fast sted og gjør aktiviteter:

1. Dans rundt med 2 – 4 – 6 personer i rommet2. Fei gulvet, evt støvsug3. La rommet stå tomt4. Tenn stearinlys – la brenne i 10 minutter – blås ut lys 5. Skrell appelsin eller klementin6. Bruk kritt på tavla (ikke like interessant med whiteboard / smartboard!)7. Bruk "luftfrisker"

Act 2. Sammenlign resultatene.Har aktivitetene noen innvirkning på partikkelkonsentrasjonen? Bør det ha noe å si for hvordan vi bruker klasserommet?

Act 3. Er det forskjell på hvordan partikler av ulik størrelse påvirkes av de ulike aktivitetene?

Støttemateriell (brochures, checklists, examples, etc):

Partikkelteller med bruksanvisning og programvare for overføring av data.

14

4 Oppgaver for ToF X / ToF 2

4.1 Smarttelefon som miljøsensor sensorMål: Test ut ulike apper for mobiltelefon som måler inneklimafaktor. Eller mer avansert: lag din egen og prøv ut denne.

Målgruppe: 17-19, ToF X or ToF 2 students Equipment: Smarttelefon, programutviklingsverktøy, evt. elsterne sensorer

Bakgrunn

En smarttelefon er en kraftig datamaskin som er utstyrt med sensorer for blant annet lys, lyd, bevegelse og fuktighet. I tillegg har den GPS og kommunikasjonsmuligheter som gjør det mulig å laste ned data for stedet den er på. Det er også mulig å koble til eksterne sensorer ved hjelp av NFR, Bluetooth eller kabel.

Dette gjør det mulig å utvikle mobiltelefonen til en ganske avansert målestasjon. Mange ulike apper finnes allerede: søk for eksempel etter "noise", "sensors", "indoor environment", "light" osv på Appstore eller Google Play.

Lenker og støttemateriellhttp://www.youtube.com/watch?v=gYPrZE9QIGc

http://www.photologic.ca/device_sensors.htm

www.luftkvalitet.info

http://vimeo.com/81406033

www.mittinneklima.no

www.naaf.no/inneklima

http://www.innemiljo.net/

bks.byggforsk.no

http://horten.citi-sense.eu/en-us/home.aspx

15

4.2 Relationships between thermal environment, air quality, comfort and performance

Objective:Planlegg og gjennomfør en vitenskapelig undersøkelse av hvilke temperaturforhold lærere og elever fortrekker, og undersøk hvordan temperatur påvirker komfort, opplevd luftkvalitet og ytelse.

Målgruppe: Age 17-19, ToF 2 Utstyr: Måleutstyr for temperatur, PC og regneark.

BakgrunnDet er utviklet modeller for hvordan temperatur, påkledning og aktivitet påvirker om vi føler at det er for varmt, for kaldt eller passe. Grunnlaget er er at vi føler oss mest komfortable når vi er i termisk balanse med omgivelsene (vi avgir like mye varme som vi mottar. For å få færrest mulig klager, velges det ofte innetemperaturer som flertallet er fornøyd med – eventuelt temperaturer som de som klager høyest er fornøyd med. Men er dette egentlig det beste for helse, skoleprestasjoner eller energiøkonomi?

Mulige forskørspørsmål: Stemmer det at "tjue er bra for huet?" Mange vil synes at romtemperatur på 22-25

°C er komfortablelt, men så høy temperatur kan gjøre at lufta føles tung og innestengt, og kan gi plager i form av tørre øyne og irriterte slimhinner. NAAF anbefaler derfor 20 °C i klasserom. Kan det dokumenteres om dette er et godt råd?

Varme elever og kalde lærere? Undersøk hvordan opplevd temperatur varierer med alder, kjønn, klær og aktivitet. Har det noe å si hva temperaturen er ute, når man spiste sist, om man har drikkevann tilgjengelig og om man selv kan påvirke temperaturen?

Yter man best når temperaturen er "perfekt"?

Relevant links (mostly in Norwegian)- www.mittinneklima.no - www.naaf.no/inneklima - http://www.innemiljo.net/ - bks.byggforsk.no - http://horten.citi-sense.eu/en-us/home.aspx

Other supporting material: "Examining the indoor environment using the user as sensor." Report by Sverre Holøs and John Einar Thommesen (In Norwegian).

Notes / experience:

16

4.3 Temperaturforhold og modellen for termisk komfort

Mål:Lære om sammenhengen mellom klær, aktivitetsnivå og termiske forhold. Teste ut om de anerkjente modellene stemmer for dine medelever.

Målgruppe: Elever i VGS, 15 -19 år.Mest aktuell for ToF 2.

Utstyr: PC, Excel, Internet, utstyr for måling av lufttemperatur, operativ temperatur (globetermometer), lufthastighetsmåler (evt. røykampull og stoppeklokke.)

Beskrivelse av aktiviteten

Alle vaktmestere vet at det er vanskelig å drive et bygg slik at alle blir fornøyd. Basert på undersøkelser i laboratorium er det laget en modell som sier noe om hvordan "folk flest" oppfatter temperaturen. Modellen tar med i beregningen at folk er forskjellige, og anslår hvordan de oppfater temperaturen (litt varmt – nøytralt, etc: PMV) og hvor stor andel som vil være utilfreds (PPD) under forskjellige forhold. Slike modeller bør alltid tas med en klype salt: stemmer resultatene fra et dansk laboratorium med norske skoleelever?

Aktivitet 1: Sett deg inn i hva modellen går ut på. Lag et regneark som beregner PMV og PPD, basert på komfortmodellen. Hvis dere har tilgang på måleutstyr for lufthastighet, kan også "trekkindeks" beregnes.

Akt. 2: Dokumenter temperaturforholdene i klasserommet for en kortere periode med egnet måleutstyr. Vurder hvor og hvor ofte du bør måle for å få representative målinger. Vurder om det er relevant / nødvendig å måle flere parametere enn lufttemperatur, og i tilfelle hvilke.

Akt. 3: Gjennomfør spørreundersøkelse om termisk komfort (hvordan opplever du temperaturen nå?) – gjerne i samarbeid med andre grupper som også bruker spørreundersøkelse! Du må også undersøke hvor mye de enkelte har på seg av klær (beregne CLO), og anslå hvor aktive de er (MET).

Akt 4: Beregn PMV og PPD ut fra målingene

Akt 5: Sammenlign observert og beregnet resultat.

Støttemateriell:

Eget notat fra Sverre + PMV og PPD-makroer. Evt NS-EN ISO 5570.

Byggforsk kunnskapssystemer 421.501 Betingelser for termisk komfort.

Dette er en nokså krevende oppgave. Dersom den gjennomføres omhyggelig kan den tilføre ny kunnskap om de termiske preferansene til unge mennesker.

17

4.4 Inneklima, støv og mikroorganismer

Mål: Øke kunnskapen om støv og mikroorgansimer og hvordan bygnings- og ventilasjonsforhold innvirker på disse Målgruppe: ToF 1, ToF 2, Forskningsinstitusjoner

Utstyr: Loggere for CO2, Temperatur og relativ fuktighet. Bærbare partikkelmålere. Svabere for innsamling av støv. Glassplater, tape.

Støvprøver må analyseres på laboratorium: mikroskopi for bestemmelse av støvdekke og DNA-laboratorium for sekvensering av DNA.

Beskrivelse av aktiviteten

For å bidra med data til prosjektet IndoorMyco må innsamling av støvprøver og registering av bygningsdata gjøres nøyaktig i henhold til protokoll. På grunn av den lange analysetiden og det kompliserte datasettet som kommer ut av sekvenseringen, er det lite aktuelt for elevene å delta i selve dataanalysen. Derfor legges det opp til tilleggsundersøkelser som er gjennomførbare for elevene. NB! Flere av disse problemstillingene under er interessante i forskningssammenheng, og dataene som samles inn av elevene er derfor et verdifullt materiale!

1. Ventilasjon, CO2 og fukt i boliger.Det er ganske få data om ventilasjon og fuktproduksjon i norske boliger. Ved å logge temperatur, CO2 og relativ fuktighet i ulike rom, samtidig som man registrerer mulige CO2-kilder, kan man gjøre anslag over hvor ofte lufta skiftes ut, og dermed også hvor mye vanndamp som produseres. Vi ønsker å vite mer om hvordan ventilasjon og fuktproduksjon varierer i nyere og eldre boliger. Både alder, størrelse og ventilasjonssystem for boligen vil spille inn, det samme vil hvor mange som bor i boligen og hvilke vaner de har. Hvis mange elever gjennomfører målingene og deler på data, er det mulighet for flere gruppeoppgaver der man bruker det samme datasettet til å undersøke ulike forskerspørsmål.

2. Ventilasjon, CO2 og fukt i skolerCO2 brukes mye som indikator for om lufta skiftes ut ofte nok, og mange skoler har store ventilasjonsluftmengder. Når det er kaldt ute, gir disse store luftmengdene ganske tørr luft inne. Det er interessant å vite om denne tørre lufta gir ubehag (slik at det kanskje hadde vært fornuftig å ventilere noe mindre når det er veldig kaldt ute). I perioder med mildvær og regn er det mer aktuelt å undersøke om fuktigheten blir for høy.

Støttemateriell (brochures, checklists, examples, etc):

Protokoll for innsamling av prøver for DNA-analyse Spørreskjema for registrering av bygningsdata (enkel versjon) Spørreskjema for registering av bygnigsdata og loggedata Enkel bruksanvisning Rotronic CP 11 Logger, og produsentens manual Enkel bruksanvisning Aerotrak 9303 Partikkelteller og produsentens manual Program Rotronic SW 21 for nedlasting av data fra Rotronic m/ manual Program Trakpro Lite v2.2 for nedlasting av data fra Aerotrak partikkelteller (TrakPro Lite

18

Secure kan også brukes) Manual for program. Formler for å regne om fra temperatur og relativ fuktighet til vanninnhold og entalpi Regnearkmal for å anslå luftskifte i tomme rom ut fra nedgang i CO2-innhold

19

5 Vedlegg 1: Eksempel på spørreundersøkelser (enkel)

5.1 Hvordan er inneklimaet i klasserommet?

1. Hvordan synes du temperaturen i klasserommet er nå?

Svaralternativer: Alt for kaldt, for kaldt, hverken for varmt eller for kaldt, for varmt, alt for varmt

2. Hvordan påvirker temperaturen i klasserommet hvordan du har det? (eks. slapp, fryser, konsentrasjonsproblemer)

Beskriv med ord

3. Hvordan synes du luftfuktigheten i klasserommet er nå? Svaralternativer: Luften er for tørr, luften er hverken for tørr eller for fuktig, luften er for fuktig

4. Det lukter ubehagelig i klasserommet

Svaralternativer: Svært enig, enig, hverken enig eller uenig, uenig, svært uenig

5. Hvis du synes det lukter ubehagelig - kan du beskrive hvordan det lukter?

Beskriv med ord

6. Luften i klasserommet er dårlig/tung

Svaralternativer: Svært enig, enig, hverken enig eller uenig, uenig, svært uenig

7. Hvordan påvirker luftkvaliteten deg (eks tung i hode, konsentrasjonsproblemer)?

Beskriv med ord

8. Støy/lydnivået i klasserommet er ubehagelig

Svaralternativer: Svært enig, enig, hverken enig eller uenig, uenig, svært uenig

9. Hva skaper støy/lydproblemer i klasserommet?

Beskriv med ord

10. Det er dårlig lys i klasserommet (på bordplate, tavle)

Svaralternativer: Svært enig, enig, hverken enig eller uenig, uenig, svært uenig

20