YTF2.noytf2.no/filer/ytf2/Magasinet_Yrkestrafikk/Yrkestrafikk... · 2017. 10. 18. · l dr i så tek nhø . G ei rA nth osak f g t rov ip nsj k . G ei rsna f omdl g f o rbu n d evaskl

TIDSSKRIFT FOR ANSATTE INNEN TRANSPORTSEKTOREN

Harstad på fagbrevtoppenKlart for lederskifteLandsmøte 2016:

05 2016

2

Første helgen i september avholdtYrkestrafikkforbundet sitt lands møtei Bergen. Etter landsmøtet står for-bundet med ny leder. Jim Klungnesovertar styringen etter Svein Furøysom har ledet forbundet i en fase derstore steg har blitt tatt og der forbun-det som en av svært få fagforeningeropplever medlems vekst.De siste årene har YTF tatt noen

store løft, ikke minst med tanke på arbeidet for allmenngjøring avtariff avtaler på gods og bussom-rådet. Forbundet har, til tross for å være en liten fisk i den storedammen, tatt initiativ til og båretviktige spørsmål frem. Bådemedlemmer, tillitsvalgte, styre ogadministrasjon har vært med påløftene og alle som er medlem avforbundet eller arbeider for det, kangjøre dette med stolthet.Nå takker altså Svein Furøy av. Og

jeg vil benytte anledningen til å sitakk. Takk for engasjement og glød,

utholdenhet og vilje, og godt humør.Du kan se tilbake på en jobb velgjort. Selv har jeg hatt gleden av åjobbe med Svein i hele min tid somredaktør for bladet og det har værtbåde givende og skapende. Da skaljeg også benytte anledningen til åønske deg lykke til med det sommåtte ligge foran deg, om det nå erbak rattet i et stort kjøretøy, somtillitsvalgt eller hva det nå måttevære du velger å vie din oppmerk-somhet til.Samtidig ønsker vi Jim Klungnes

velkommen som styreleder. Erfar -ingen har han allerede på plass, medflere år som nestleder i styret. Jeg erikke i tvil om at YTF har valgt engod leder for den kommende perio-den. Mye er gjort, men fortsatt erdet kamper som skal kjempes ogforhåpentligvis krones og bli suk-sesser. Med deg har du også etnykomponert styre, med både nyeog gamle ansikter. Ikke minst er detverdt å merke seg at YTF har fått sinførste kvinnelige nestleder i TrudeValle. Jeg ønsker YTFs nye styre,med Jim og Trude i spissen lykke tilmed arbeidet i årene som kommer.Men, det er ikke bare på styrefron-

ten deg skjer forandringer i YTF.Også administrasjonen er ved etaldri så lite tidsskille denne høsten.Geir Anthonsen takker for seg ogtrer over i pensjonistenes rekker.Geirs innsats for medlemmer og forbund er vanskelig å overdrive.Gjennom mange år og ikke minstgjennom tøffe tak har han gitt av segselv og sin kunnskap. Og akkuratsom jeg kan si at gjelder for påtropp -ende og avtroppende leder, nye oggamle styremedlemmer og ansatte i administrasjonen, har du vært medpå å gjøre hverdagen for mange,

mange arbeidstakere bedre.Geir får sin etterfølger i Trond

Jensrud. Trond har en imponerendemerittliste, blant annet som stortings representant for Buskerud,byrådssekretær for Rune Gerhard-sen, generalsekretær i AUF, parti -sekretær i Oslo Arbeiderparti ognestleder for finanskomiteen i Oslobystyre. Med en slik solid bakgrunner det ingen grunn til å tro at ikkeadministrasjonen skal være i godehender også.Og som om det ikke var nok med

endringer, så kommer det sanneligmer. Neste utgave av Yrkestrafikkkommer fra ny redaktør. ArneDanielsen, som har lang fartstidbåde i fagforening, kollektivtrans-port og journalistikk, overtar roretfor medlemsbladet deres. Det betyrat jeg takker for meg for denne gang.Etter tre og et halvt år som redaktør,hvor jeg sammen med både tillits -valgte, administrasjon, designere ogjournalister har gjort til dels storeforandringer på bladet deres, ertiden kommet for at et nytt hode tarplassen i redaktørstolen. Jeg vet atogså det er i svært gode hender.Det er nye tider og nye mennesker.

Men noe forblir bestandig. Og det erat YTF hver dag kjemper for deremedlemmer. «En lønn å leve av ogen arbeidsdag å leve med» er fortsattet godt utgangspunkt for videre arbeid.Lykke til med fremtiden!

Espen

ESPENSELMER-TORGERSENRedaktø[email protected] 62 156

LEDER

facebook/ytf twitter/ytf instagram/ytf

Nye tider –nye ansikter

«Men noe forblir bestandig. Ogdet er at YTF hver dag kjemperfor dere medlemmer.»

3

Nye tider – nye ansikter ........................ 2

Ståltro på Jim! ............................................. 4

Å Vestland, Vestland ............................... 6

Glimt fra landsmøtet ............................. 8

Hva det egentlig handler om ........... 10

Forenkler databruk .................................. 12

Takk for meg, YTF ..................................... 15

Ny generalsekretær .................................. 16

YTF-Info ............................................................ 17

Dårlige toaletter ........................................ 21

Norsktoppen i fagbrev ......................... 22

Skolebussen ................................................. 27

Nedbemanning ......................................... 28

Alkolåsens utfordringer ......................... 30

Arne blir redaktør ..................................... 33

Kaffe er dop ................................................. 34

Involvering, informasjon, dialog og samarbeid ........................................... 35

Utgiver: [email protected] –www.ytf.no

Redaksjon:Espen Selmer-Torgersen, redaktørPb. 9175 Grønland – 0134 Oslo,

928 62 [email protected]

Prepress og layout:Garder Grafisk


Re-design:Kontra Oslo AS


Trykk:Ålgård Offset

[email protected]

Annonsesalg:Anette Light


Bladet tar opp aktuelle temaer fra de forskjellige medlemmersdaglige arbeid, holder medlem -mene orientert om nyheter om trans-port selskapenes rammebetingelserog konsekvensene for arbeids -takerne, og informerer om tekniskenyheter. Bladets lesere er ansatte itransportselskaper, ledelse itransport selskaper, ansatte pågrossist terminaler, skole elever,samferd sels myndigheter, og andremed interesse for spørsmål omkringtransportsektoren.

Signerte innlegg: Signerte innlegg står for forfatterensegne syns punkter, og er ikke nød -vendig vis i sam svar med Yrkestrafikk -forbundets eller YRKES TRAFIKKsredaksjons syns punkter. Det sammegjelder for uttalelser fra personer som blir intervjuet. Redaksjonen for be holder seg retten til å forkorteinnlegg til bladet.

22

4

16 12

INNHOLD

Forsidefoto: Arne Danielsen

4

På et ellers udramatisk landsmøte var det knyttet storspenning til kampvoteringen om lederklubba mellomsittende forbundsleder Svein Furøy og nestleder JimKlungnes. De to sto mot hverandre også for fire år sideni en jevn batalje. Hvem som ville trekke de lengste strået denne gangen ble også regnet som usikkert.Opptellingen viste imidlertid en klar seier til Jim, av i alt 126 avgitt stemmer fikk han hele 83, mot 43 til Svein.

Sterke resultaterLandsmøtet virket svært godt fornøyd med de opp-nådde resultatene i den foregående fireårsperioden.Viktige politiske seire var vunnet, økonomien var brakti balanse og kampfondet dramatisk styrket, og aktivverving har ført til medlemsvekst som det beste for -bundet i YS-klassen. Netto tilvekst i årets første åttemåneder ble oppgitt til 674 nye fagforeningskamerater.De siste tariffoppgjørene har også vært vellykket. Årsberetninger og regnskap ble derfor klubbet gjennomuten særlige motforestilinger. Den viktigste seieren var utvilsomt allmengjøringen

av tariffavtalene, et effektivt tiltak mot sosial dumping.YTF sto lenge alene i kravet om allmengjøring, mentakket være strategisk planlegging, gode argumenter,tålmodighet og engasjement flyktes forbundet i å snuopinionen, noe som munnet ut i et klart vedtak i tariffnemnda våren 2015. Jim takket Svein spesielt forsitt harde arbeid og sterke innsats.

Alle må medMange talere la imidlertid vekt på at utfordringene påingen måte vil bli mindre framover. For å fortsette fram-gangen er det derfor viktig å styrke samspillet i hele forbundet og få alle avdelinger, regioner og yrkes -grupper til i enda større grad å trekke i lag. Flere talere

poengterte sin tillit til Jim nettopp som lagspiller, ogden nye lederen la selv vekt på økt satsing på støtte oginformasjon internt i organisasjonen.Svein Furøy tok nederlaget med fatning og presiserte

at man i en slik posisjon må være forberedt på at endringer kan skje fort. Han takket for fantastiske år i lederstolen og et godt samarbeid i forbundsstyret.Svein var takknemlig for å ha møtt så mange fantastiskefolk og ønsket alle alt godt framover.

Historisk kvinneseierTrude Valle ble valgt til ny nestleder med akklamasjon.Trude har kjørt buss i fjorten år, er hovedtillitsvalgt iTIDE, regionsleder og leder for avdeling 2 i Bergen. Valget er et historisk gjennombrudd – for første gang eren kvinne valgt som nestleder i YTF.Det nye forbundsstyret består ellers av funksjonærrepre-

sentant Ove Helleseth, personalleder hos TIDE i Bergen,logistikkrepresentant Knut Authen, bussfører SveinRoger Skoglund fra Nordland, T-banefører Bjørn Nytrøfra Oslo og bussfører Hans Petter Sørgjerd fra Trøndelag.

Landsmøtet i YTF valgte Jim Klungnes til nye forbundsleder for de neste fire årene. Forsamlingen var svært fornøyd med resultatene som var oppnådd under Svein Furøys lederskap, ogbelønnet den avtroppende høvdingen med trampeklapp. De fleste delegatene var likevel av den oppfatningen at Jim

Klungnes er best egnet til å sikre forbundet ytterligere framgang.TEKST OG FOTO: ARNE DANIELSEN

«STÅLTRO PÅ JIM!»

Valget av Trude Valle som YTFs første kvinnelige nestleder er en historisk begivenhet.

5

LANDSMØTET 2016

YTFs nye forbundsstyre. Fra venstre Knut Authen, Ove Helleseth, Svein Roger Skoglund, Hans Peter Sørgjerd, Bjørn Nytrø, Trude Valle og Jim Klungnes.

Den nye forbundslederen – tidligere nestleder Jim Klungnes – takket

avtroppende leder Svein Furøy for innsatsen.

6

YTFs historie startet så tidlig som i 1948, da en del rute-bilsjåfører tilsluttet Bergen Transportarbeiderforbundtok initiativet til å bryte med NTF og etablere sitt egetforbund. Forslaget ble møtt med begeistring, men opprøret ble slått hardt ned på og frontfigurene ble ekskludert fra LO. Deretter var det sørvestlendingene i Haugesund som tok opp fanen. Først i 1955 så Norsk Rutebilarbeiderforbund dagens

lys, og en av de desiderte spydspissene i organisasjonenvar Arnold Haukedal fra Åsane Billag, som siden ble sit-tende i ledelsen helt fram til begynnelsen av nittitallet.Avdeling 2 i Bergen har også alltid vært toneangivende.Likevel har av en eller annen grunn aldri forbundet lagtsitt landsmøte til vestlandshovedstaden. Før i år. Noebergenserne visste å markere.

Landets grønnesteBergens ordfører Marte Mjøs Persen var invitert til ååpne landsmøtet. Hun benyttet anledningen til å under-streke hansabyens målsetning om å bli landetsgrønneste, og understreket hvor avgjørende kollektiv-trafikken er for å nå et slikt mål. Bybanens betydningble særlig understreket, der en ny betydelig strekningvar åpnet like i forveien. Bybanen – der den overveldende majoriteten av vogn-

førere er organisert i YTF – er mer enn et transport -middel, poengterte ordføreren og viste til at den ungebanen alt hadde forandret bosettingsmønsteret ivestlands hovedstaden.– Det har blitt attraktivt å bo nær banen, fortalte

Persen, som viste seg å være en grundig leser avYrkestrafikk.

Nystemt brann og buekorpsEtter at ordføreren hadde slått an tonen, fulgte Marianne og Leif Østrems tostemte fremføring av «Nystemten», den bergenske bysangen skrevet av JohanNordahl Brun og som blant annet synges på Brannshjemmekamper. Apropos Brann: I en pause ble hele landsmøtelyden

kommandert ut i bergensværet der den knallrøde spiller-bussen til sportsklubben var kjørt opp, nok en påmin-nelse om at ethvert godt lag frontes av en bussjåfør!Som om ikke dette var nok, marsjerte Dræggen bue -

korps opp med karakteristiske trommer og rambuer.Tjuaguttene gjennomførte en godt regissert drill iplaskregnet før de likegodt tok føringen inn i landsmøte-salen, der de stilte seg på linje i stram honnør. Dræggener det eldste av de bergenske guttekorpsene, og kunne i årfeire sitt 160-årsjubileum. «Enighet gjør sterk» sto skrevetpå fanen, noe enhver fagforening kan skrive under på.Her kan nevnes at YS-leder Jorunn Berland også

innledet på landsmøtet. Berland roste YTF både forsolid medlemsverving og allmengjøring som virkemid-del mot sosial dumping.

Musikk og komikkEt poeng er at landsmøtet ble arrangert på QualityHotel Edvard Grieg, etter sigende Vestlandets største, ogoppkalt etter Norges desidert mest kjente komponist,som både ble født og døde i Bergen. En utilsiktet tilfeldighet er at landsmøtet ble avsluttet – kan vi si«døde hen»? – på Griegs dødsdag, 4. september.Før dette hadde andre prominente vestlendinger

underholdt forsamlingen, som imponerende Mangermusikklag, messingblåserne fra Nordhordland som kanskryte av å være europamestere i brassband, tett fulgt av fergemannen Kjell «Kjellen» Bigset, en sunnmørsk versjon av Oluf, kjent for voldsom språkbruk, heftigtemperament og millioner klikk på Youtube.

Leder og nestlederUten å lage noe stort geografisk poeng ut av det, må vitil slutt bemerke at nå er både leder og nestledervestlendinger. Som i landet for øvrig.

Forbundets utspring var på Vestlandet. Og YTF trives fortsattblant fagre fjell og fjord. Ringen er på sett og vis sluttet.

TEKST FOTO: ARNE DANIELSEN

Å VESTLAND, VESTLAND…

Å Vestland, Vestland! Når eg ser deg slikmed fagre fjell og fjord og tronge vik,det stig i all sin venleik stort og viltog atter møter meg så mjukt og mildt

Tore Ørjasæter

7

LANDSMØTET 2016

Marianne og Leif Østrem framførte«Nystemten», eller «Udsigter fra Ulriken» som sangen heter offisielt.

«Kjellen» herjet medSvein Furøy.

Trude Valle fra YTF over-rakte blomster til ordfører

Marte Mjøs Persen.

Manger musikklag med vokalist framførte «I feel good» – og vi hadde det godt!

Bergens ordfører Marte Mjøs Persenåpnet landsmøtet.

8

Æresmedlem Kolbein Totland er bosatt ikke langt frahotellet der YTF-landsmøtet ble arrangert, og tokturen for å treffe gamle kjente. Totland ble valgt somsekretær i NRAFs forbundsstyre under landsmøtet iBodø 1968, og ble videre valgt som nestformann påDombås i 1976 og gjenvalgt på Geilo i 1980. Og på

årets landsmøte traff han andre bautaer fra historien,fra venstre tidligere generalsekretær og leder for pen-sjonistforeningen Erling Bakken, Kolbein Totland;tidligere opplæringsleder og æresmedlem ArnoldStenehjem og mangeårig leder av kontrollkomiteenog æresmedlem Harald Eilertsen.

GLIMT FRA LANDSMØTET

Avtroppende administrasjonssjef Geir Anthonsenfikk gleden av å utnevne avtroppende for bunds -styre medlem Arnold Tveit og tidligere nestlederFrode Sælen til æresmedlemmer i YTF.Æresmedlemskap deles kun ut på landsmøtene avet enstemmig forbundsstyre.

Æresmedlemmer fra Bergen

Sosiale superveteraner

9

LANDSMØTET 2016

Administrasjonssjef Geir Anthonsen går over i pensjonistenes rekkerog overlater stafetten til påtroppende generalsekretær Trond Jensrud.Jensrud benyttet anledningen til å takke Geir for en svært viktig innsatsfor YTF gjennom to tiår.

Ny leder for administrasjonen

Heidi Briskodden fra YS redegjorde for en rekke avslagog fordeler man får sommedlem av YS, det være segstrømpriser, bensin, kredittkort,bilutleie, hoteller og båtreiser.Verdt å sjekke ut – nesten verdtkontingenten i seg sjøl!

Medlemsfordeler

Transportarbeiderforbundets leder Lars Johnsen signaliserer videre-føring av det gode samarbeidet med YTF fra sine forgjengere PerØstvold og Roger Hansen. Avtroppende YTF-leder Svein Furøy ogpåtroppende Jim Klungnes vet godt at samarbeidet mellom de totidligere rivaliserende forbundene har båret frukter.

Kameratslig med Transport

Landsmøtene har tradisjon for ådele ut fagringer til tillitsvalgtesom har gjort en utmerket jobbfor medlemmene. I år bleavtroppende funksjonærrepre-sentant Kristin Schrøder ettersyv år i forbundsstyret, SteinarOlsen fra avdeling 24 Harstad ogLeif-Arne Myhre fra avdeling 38Unibuss hedret.

Nye ringbærere

10

Isa Daci kom til Norge som flykt-ning fra Kosovo på begynnelsen avnittitallet. Krigen i det tidligere Jugoslavia var under opptrapping,og den unge mannen ville for en-hver pris unngå å havne i strid somsoldat i den serbiske armeen. Fluk-ten førte ham til Norge og til Skien,der han etter hvert fikk arbeid sombussjåfør.Florida Zeka var ti år da familien

fikk avslag på asylsøknad i Sverige,og til slutt havnet i Norge. Etter etpar år med spesialundervisningkunne hun begynne som ordinærtiendeklassing i norsk skole.

Norsk vri– Storebroren hennes og jeg var endel av det samme innvandrer -miljøet, vi var kamerater og jeg varofte hjemme hos dem. Da jeg blebevisst følelsene mine for Florida,trakk jeg meg først vekk, men fantut at jeg måtte rådføre meg medbroren hennes. Heldigvis var hanpositiv, forteller Isa.Florida og Isa ble et par, etter hvert

giftet de seg etter albansk skikk oghar siden fått tre barn sammen. Etterfemten års samliv hadde ektefellene

diskutert hvor stas det kunne være åogså gjennomføre en heilnorskbryllupsprosedyre hvori opptatt ettradisjonelt frieri. Isa bestemte seg forå gjøre tanke til handling.

Fortsatt i sjokkAnledningen bød seg da Isa, som nå er trafikkleder, ble valgt somfunksjonærdelegat fra Nettbuss Sørpå YTFs landsmøte. – Jeg fant ut at landsmøtet var en

perfekt anledning for å fri. Familieog nære venner hadde vi jo alleredefeiret sammen med, og på lands -møtet møtes gode kolleger fra heleNorge.Florida visste på sin side ingenting

om ektemannens planer da hun bleovertalt til å komme med til Bergensom ledsager. – Jeg er fortsatt i sjokk, smilte

hun dagen etter at Petter Louis Pettersen, hovedtillitsvalgt for buss -avdeling 6 Vestfold, måtte følgehenne opp på scenen, der Isa straksgikk ned på kne.

Verdig punktumEt magisk øyeblikk for de to. Ogogså for resten av landsmøtedeltak-

erne, som et par timer i forveienhadde avgjort en lederstrid sommange hadde vært nervøse for atskulle bli opprivende, men somheldigvis hadde ført til en konstruk-tiv og positiv debatt. Lettelsen over at landsmøtets

offisielle del hadde fått et verdigpunktum satt fortsatt i møtelyden,da Isas frieri satte søkelyset på hvafagforeningsvirksomhet innerst inneegentlig handler om: Samhold.Kameratskap. Glede. Kjærlighet.

Større enn den enkelteDerfor gikk mange fra middagenmed en tåre i øyekroken. Derforreiste delegatene fra landsmøtetdagen etter med en følelse av å havært med på noe større enn denenkelte.Og de nyforlovede (?!) benyttet

det vakre søndagsværet til å kikkenærmere på Bergen, en by de ikketidligere hadde besøkt. Og bybanenfraktet Isa trygt mellom stoppe -stedene «Paradis» og «Florida».Takk for at dere delte lykken medoss andre, Florida og Isa!

Foran øynene på et par hundre forbløffede gjester på dentradisjonelle landsmøtemiddagen, falt trafikklederen Isa Dacifra Nettbuss Skien på kne på scenen for å fri til sin utkåredeledsager Florida Zeka Daci. Da bruden beveget nikket ja, reiste

hele selskapet seg og brøt ut i spontan trampeklapp.TEKST OG FOTO: ARNE DANIELSEN

HVA DET EGENTLIGHANDLER OM…

[email protected]

11

LANDSMØTET 2016

Både by- og regionbusser lan-det rundt har flere påloggin-ger sjåføren må få til rett førkjøringen starter. Noen harfire-fem pålogginger med kort sommå være i orden. Det koster unødigtid, penger og prakk, tenkte ingeniørTor Rune Skoglund og grunnla tek-nologiselskapet FourC AS i Trond-heim.

– Det er nok med én enkel data-maskin til sjåføren som trenger ålogge på bare én gang.Jeg har vært sjokkert. Det har sett

ut som transportnæringen har værtfritt vilt i markedet for tekniske løs-ninger. Flere transportselskap plagesmed lite kunde- og servicevennligutstyr, fastslår Skoglund og følges avsalgssjef Sigmund Henningsen.

– Vi opplever at selskap som Atb i Søt-Trøndelag, eller Kolumbus iRogaland blir prisgitt et fåtallleverandører med særnorsk stan-dard når anbud på datautstyr til buss blir gitt.

«Simkort-helvete»– Unnskyld uttrykket men det ersånn, sier ingeniøren og ler sammenmed den spesialiserte selgeren.– Busselskapene kjøper systemer

som har et begrenset sett av funk -sjonalitet. Hver leverandør har sineegenutviklete systemer. I prinsippetkan datasystemet i en buss være enenkel datamaskin som brukes både tilå selge billetter og til å lage innhold tilskjermene som viser holdeplassermed mer. Systemene er i dag pakketinn sånn at ikke bare pris blir høy,men også brukervennligheten dårlig,sier Skoglund.Han forklarer å ha sett busser med

hele fem sim-kort, altså fem syste-mer. Sjåføren må logge inn på allefør kjøringen starter. Det kan væresystem for sanntid, billetter, ut -vendig skilting på bussen og enda eteget system for hvordan buss ogmotor kjøres (fms).

Forenkler data-bruk i buss

Én datamaskin med én pålogging er alt som skal til nårteknologi-utviklere nå lager morgendagens dataløsning forbuss. YTF lokalt hilser bedre dataløsninger velkommen.

TEKST OG FOTO: BJØRN LØNNUM ANDREASSEN

Opp mot hele 80 prosent lavere pris og bedre driftssikkerhet er blantmålene for nye datasystemer i busser. Det mener (F.V.) Tor RuneSkoglund og Sigmund Henningsen i FourC AS i Trondheim.

12

Einar Christensen taster på telefoneninne i bussen på tasteplassen Oppdal.

TEKNOLOGI

Nye pålogginger venter når Arve Andreas Buhaug tarneste skift bak rattet i Trondheim. Stress og forsinkelserhar forekommet grunnet feil med datautstyret somsærlig kan forenkles.

13

– Derfor fikk jeg en idé i 2013, da jeg spurte Kolumbus og Atb: Ersystemene kostnadseffektive?

Store pengerDeretter fikk Skoglund med segforskningsstiftelsen Sintef ogpengestøtte fra Forskningsrådet forå lage bedre system til lavere pris,med bedre kvalitet og effektivitet.– Dette er jo samfunnskostnader. Vi

skal forske frem og utvikle systemsom trolig sparer opp mot 80 prosent.Vi samarbeider nå med Atb, Kolum-bus, Nord-Trøndelag fylkeskommuneog Troms fylkestrafikk, sier han.

«Rebeller»FourC-etablererne ser seg selvnesten som rebeller, mot unødigbruk av penger. Utstyret i busserkoster samfunnet for mye.– Flere leverandører skal kunne

tilby programvare på plattformen vinå lager. Vårt system blir åpen for det,

i motsetning til hvordan systemene eri dag. Sjåførene i et busselskap skalkunne si hva de trenger, og la flereleverandører konkurrere om å lagebest mulig og ønskete løsninger. Kun-den kan prøve ut et nytt system, ogkutte det ut om man ikke er fornøyd.Tankegangen er å lage systemene somen tjeneste, i stedet for store pakke-avtaler over lang tid, for mangepenger som nå, forteller ingeniøren.– Vår system åpner for konkur-

ranse, der en administrator kan si ja,den nye løsningen vil vi prøve ut.Virker den ikke som ønsket kanman lett skru systemet tilbake somdet virket før.

«Billett-himmel»Billetteringen er ment å bli enklere,som egen tjeneste uten kontanter.Flere selskap står bak og det listesopp kontaktløse visakort, qr-kodemed smarttelefon, sms, eller biometrisom leser av for eksempel øyet.

– Med vårt system ferdig utvikletkan man velge å knytte billett-betaling til den betalingsmåte somønskes, sier Skoglund fornøyd.Henningsen legger til at det blir

enklere for sjåfører uten kontanter.– Systemet kan utvikles slik at

sjåføren bare trenger en smarttele-fon eller et nettbrett for å bruke det,uten annen skjerm for sjåføren. Foreksempel konkurranser for bestekjøremønster kan lett gjennomføresog ruteplaner kan automatiseres lett.Systemet skal testes ut i 40 busser

snart.

YTF imøteserHans Peter Sørgjerd, leder YTF iTrøndelag, er klar på ønsket omforenklinger i sjåførenes hverdag,gjerne med færre kort.– Sjåførene har fått mer og mer de

skal logge på og flere har etterspurtbedre løsninger. Vi har nå vært ikontakt med Atb, som ikke lover nårsystemene forenkles. Vi har jo hørtom feil som har gjort at sjåfører harblitt stående, sier Sørgjerd.Også Nettbuss-sjåfør Arve An-

dreas Buhaug hilser forbedringervelkommen.– Vi har jo sett systemene låse

seg. Det tar tid å ordne ting nårav/pålogging ikke virker og man stårder med full buss og skal byttesjåfør. Det stresset har skjedd, menuten at det er utbredt og ja, viimøteser forbedringer og forenk -linger selv om datautstyret vi har nåfungerer greit.

«– Det er nok med én enkel datamaskin tilsjåføren som trenger å logge på bare én gang.»

Salgssjef Sigmund Henningsen.

[email protected]

14

15

AVTROPPENDE LEDER

«Me rutatskjort å pågangsmot å myttjitjo å hei. Har vi farta roinnt omkring åprøvd å sakt d vi sko sei»– sånn starter sangen Takk te dokk,av Prudence fra 1975 og er beteg-nende på min hverdag de siste femårene. Etter syv år i styret i YTF, hvorav fem år som styreleder, er dettid for ettertanke og refleksjon. Vervethar gitt meg enestående mulighet til å møte politikere, arbeidsgivere, tillits -valgte og medlemmer fra store delerav landet. I løpet av de fem siste årene har

organisasjonen hatt en rivende utvik -ling. I tillegg er YTF på vei til å bli enviktig og aktiv samfunnspolitisk aktør.Å sitte som styreleder i YTF engas-

jerer både følelser og fornuft. Man fårperspektiver på hva som er vesentligog uvesentlig. Man blir takknemlig ogsint. Man blir kjent med seg selv. Hva man vil og hvem man vil være.Jeg har gjennom disse årene hatt

gleden av å arbeide sammen medmange spennende, dyktige og inspir-erende mennesker både internt og eksternt, også mange kritikere. Degjorde at jeg og vi skjerpet oss.Ingen tvil om at tiden i YTF har

vært arbeidskrevende, men det harvært syv interessante og berikende år!Takk til sekretariatet, NTF, NLF, NHOTransport og departementer for godtsamarbeid og spennende diskusjoner. En spesiell takk går til alle YTF’s

medlemmer i det ganske land. Dere erryggraden i denne viktige organisasjo-nen, og som Prudence avslutter sangen«Æ vil sei takk t dåkk som trudd på

oss. Som trudd at vi sammen kunnlaga nå flott»Takk for meg, og lykke til videre til

alle som skal fortsette i jobben med å videreutvikle YTF. Det er en enestående organisasjon.

Svein

– Takk for meg, YTF!

16

YTFs nye generalsekretær

Telefonen piper; Trond Jensrud sjekker meldingen.– Hei hei. Der har jeg vervet mitt første medlem.

Ikke dårlig, tredje dag på YTF-kontoret.TEKST OG FOTO: ARNE DANIELSEN

TROND JENSRUD¨• YTFs nye generalsekretær• 48 år gammel, oppvokst

på Hønefoss• Bosatt på Ila i Oslo, skilt,

to gutter på ti og tretten• Allsidig politisk karriere

for Arbeiderpartiet, blantannet som stortings -representant og partisekretær i Oslo.

• Har også arbeidet i Fag -forbundet.

• De siste fem årene arbei-det som kommunikasjons -rådgiver i selskapetGambit Hill + Knowlton

En sentral oppgave for påtroppendegeneralsekretær blir å få medlemstallettil å yngle. Og yngling har hønefossin-gen solid erfaring med. Ni år gammelfikk han sin første kanin, den hetTeodor. Så fulgte Teodora, og etter detgikk mye av seg selv.

Politisk veteranSiden ble det politikk og arbeider-bevegelse for alle penga. Fra han var 21år og i mer enn tjue år arbeidet hanmed politikk på heltid og har en im-ponerende merittliste, blant annet somstortingsrepresentant for Buskerud,byrådssekretær for Rune Gerhardsen,generalsekretær i AUF, partisekretær iOslo Arbeiderparti og nestleder for fi-nanskomiteen i Oslo bystyre.– Fra jeg var temmelig ung har jeg

vært vant til å opptre på vegne avandre. Bakgrunnen min gjør også atjeg ikke er redd for å snakke med folk ihøye posisjoner. Samtidig er jeg er enrolig og folkelig fyr som ikke tar megsjøl altfor høytidelig. Jeg har erfart atdet er like viktig å snakke med resep-sjonisten som toppsjefen, smiler Jen-srud.

Viktig valgHan var en av de yngre stjernene påden sosial demokratiske himmelen.For drøyt fem år siden bestemte han

seg likevel for å forlate den politiskemanesjen. – Det var et ugjenkallelig valg, for

jeg er klar over at det ikke er så lett åkomme tilbake igjen. Jeg var derfor be-visst på at jeg dermed forlot politikkenfor godt, noe jeg aldri har angret på. Dermed begynte han som kommu-

nikasjonsrådgiver og har siden ikkebedrevet politikk i offentligheten.– Jeg er engasjert i mennesker, liker å

treffe og snakke med folk. Det er hov-edgrunnen for at jeg søkte jobben iYTF. Jeg har «vendt meg av» med åvære politiker, men tar med meg er-faringene fra møter og diskusjoner,noe som vil komme godt med når jegskal fronte YTFs standpunkter.

GenerasjonsskifteI høst har han overtatt stafettpinnenfra Geir Anthonsen, som har satt sittsolide preg på forbundet i en litenmenneskealder, men som nå lar YTFseile videre til fordel for pensjonisttil-værelse i Risør. Symbolsk kunne Jen-srud feire sin fødselsdag underlandsmøtet i Bergen, han er yngre ennGeir var da han inntok førersetet iYTF-administrasjonen.– Tre dagers erfaring i YTF tyder på

at jeg vil trives svært godt her, sier dennye generalsekretæren og lener segrolig bakover i stolen.

17

STYRET OG REGIONERYTFS FORBUNDSSTYRE:ForbundslederJim Klungnes

932 41 125 [email protected]

Nestleder:Valle, Trude C Sande


Styremedlemmer:Ove Helleseth


Bjørn Nytrø 934 52 [email protected]

Svein Roger Skoglund 928 63 [email protected]

Hans Peter Sørgjerd924 09 [email protected]

Knut Authen934 04 [email protected]

YTF PENSJONIST FORENING: Erling Bakken


Kåre Eng414 22 [email protected]

Leif Jørgen Ulvatne951 19 [email protected]

KONTROLLKOMITÉ: Anette Løding Larssen


Ove Helleseth 932 39 [email protected]

Per Kristiansen 984 18 [email protected]

REGIONER OG LANDS-SAMENSLUTNINGER I YTF:YTF Nord Finnmark, Troms + 3 avd. i NordlandFred Ove Nibe


YTF NORDLANDSvein Roger Skoglund


REGION TRØNDELAG Hans Peter Sørgjerd


MØRE OG ROMSDAL Kjell Arne Myrvoll


YTF HORDALAND/SOGN OG FJORDANETrude C Sande Valle


YTF AUST AGDEROlav Håkon Tørresen


YTF SØR-VESTKarsten A. Larsen


YTF TELEMARKHåvard Moen


YTF VESTFOLDPetter Louis Pettersen


YTF ØSTFOLDJan Larsen


YTF OSLO/AKERSHUS Bjørn Nytrø


YTF BUSKERUDKurt Roger Hansen


YTF OPPLANDOle Jonny Staven


YTF HEDMARKEspen Leganger


YTF FUNKSJONÆRLANDSSAMMENSLUTNING Ove Helleseth

932 39 364 og 525 41 190 [email protected]

YTF GODS LANDS -SAMMENSLUTNINGJan Arne Laberget


AVDELINGERAvd. 1 Haugesund og Omland Karsten A. Larsen


Avd. 2 Avdeling 2 Trude C Sande Valle


Avd. 5 Drammen og OmegnGeir Henry Nesthorne


Avd. 6 Vestfold Petter Louis Pettersen


Avd. 7 TrondheimØystein Husby


Avd. 8 Oslo Taxibuss Tobbis Kristiansen


Avd. 9 Vest Agder Kjell A Holbek


Avd. 10 Mandal/ListerOdd Arne Ougland


Avd. 11 Nord Ken Ivar Brattfjell


Avd. 12 Finnmark Fred Ove Nibe


Avd. 13 Sør- Rogaland Gunnar Midbøe


Avd. 15 Nedre TelemarkBjørn Audun Fjelldalen


Avd. 16 Åndalsnes Jim Klungnes


ORGANISASJON FOR ANSATTE INNEN GODS- OG PERSONTRAFIKKAdresse: P.b. 9175, 0134 OsloTelefon sentralbord: 40 60 37 00 ● Telefax: 21 01 38 51● E-post: [email protected] ● Bankgiro: 1602 47 96594 ● Besøksadresse: Lakkegata 23 NETTADRESSE: www.ytf.no

Medlem av Yrkesorganisasjonenes

Sentralforbund

NAPP

UT

YTF – KONTAKT OG INFORMASJON

17

18

Avd. 17 Steinkjer Robert Hartvikøy


Avd. 20 Sandnessjøen Roy Hansen


Avd. 21 Salten Arne Kjell Bakken


Avd. 22 Vesterålen Odd-Martin Åsheim


Avd. 23 Aust Agder Dag Graarud


Avd. 24 Harstad Steinar Olsen


Avd. 26 Mo i Rana Rune Pettersen


Avd. 29 Jotunheimen Tomas Jørgen Mosaker


Avd. 30 Averøy Leif Olaf Westerheim


Avd. 31 Brønnøysund Odd Dagfinn Solli


Avd. 33 Hedmark Bjørn Helge Hamnes,

992 11 980,[email protected]

Avd. 34 Nettbuss Nittedal Jan Arild Gjengstø


Avd. 35 Mjøsa/Hadeland Jens Olai Engeskaug


Avd. 36 Østfold Rolf Olav Persson


Avd. 37 Ålesund Linda Myhre


Avd. 38 Unibuss Leif-Arne Myhre


Avd. 40 Notodden Håvard Moen


Avd. 41 Setesdal Olaf Håkon Tørresen


Avd. 42 Søre Sunnmøre Bjørn Inge Moe


Avd. 44 Dombås Ståle Stordal


Avd. 45 Ål og Hol Olbjørn Thoen


Avd. 46 Nettbuss Ringerike AS Kåre Bernhard Petersen


Avd. 47 Hamarøy Magnor Brynjulf Olsen


Avd. 48 Nobina Nesodden Hans Vilhelmshaugen


Avd. 49 Nettbuss Trøndelag Hans Petter Sørgjerd


Avd. 50 Nettbuss ShuttleSteinar Nikolaisen


Avd. 51 Lofoten Bjørn-Inge Liland


Avd. 52 Nobina Jernkroken Rauf Hussain


Avd. 53 Torpa Kjell Arild Bratlien


Avd. 54 TinnArne Johansen


Avd. 55 VatneRoy Hatlehol


Avd. 56 TrollheimenErling Walther Holmeide


Avd. 57 Senja Kristian Høgstad


Avd. 59 Eidså og Omegn Magne Haugan Koppen


Avd. 60 Glomfjord Svein Roger Skoglund


Avd. 66 Stranda og Omegn Helge Drabløs


Avd. 72 Sporveien T-bane Bjørn Nytrø


Avd. 73 Gauldal Jakob Winsnes


Avd. 74 Drangedal Jon Magne Vrålstad

920 11 978

Avd. 75 Trondheimsfjorden Stig Morten Rognes


Avd. 78 Mosjøen Otto Stordal


Avd. 82 Etnedal Rolf Erik Espeseth


Avd. 83 Telemark Bilruter Tor Østenå


Avd. 88 Bærum Jan Adriaensen


Avd. 96 Follo Rune Hansen


Avd. 99 Minibuss 24 -7 AS Kent Wigardt


Avd. 104 Nordre Vestfold Ottar Arve Karlsen


YTF FUNKSJONÆRER Avd. 202 Funksjonærer Ove Helleseth


Avd. 209 Nettbuss Sør Tom Ånesland


Avd. 214 Nobina AS Tom Stigen Bolstad


Avd. 215 Nettbuss Sør Isa Daci


19


NAPP

UT

Står det feil tillitsvalgt under en avdeling ellerom noen av de øvrige opplysningene er feil,må forbunds kontoret kontaktes.

Avd. 217 Namdal og Innherred FunksjonærSvein Arne Giskås


Avd. 219 Ofotens Bil ruter AS Terje Sletbakk


Avd. 221 Salten Funksjonær Kristin Schrøder


Avd. 223 Aust Agder Øyvind Hansen


Avd. 232 Andøy Trafikklag AS Per Arild Larsen


Avd. 237 NettbussMøre Funksjonær ÅlesundOddveig Gunnvor Skaar


Avd. 238 Unibuss FunksjonærerBjørgulv Flatland


Avd. 242 Mørebil AS Knut Gunnar Aambø


Avd. 264 Firda Billag Gunvor Beate Bjordal Solvik


Avd. 272 Sporveien / Ruter Funksjonærforening Odd Morten Søby


Avd. 274 Drangedal Bilruter AS Hilde Laila Kåsa Tveit


Avd. 296 Oslo ogOmegn FunksjonærTerje Waaler


YTF LOGISTIKKAvd. 550 Posten Bring Geir Løland


Avd. 595 G.S. Klubben Sven Ottar Borgen


Avd. 596 Skevigs Lastebiltransport Stig Are Rogstad


Avd. 599 Alnabru Roger André Færø


Avd. 601 Rema 1000 Nord AS Anders I Hansen Vikholt


Avd. 602 HOYER Norge ASFrank Petersen


Avd. 604 Bring Warehousing Per Kristiansen


Avd. 605 Øverland Transport ASØystein Alset

35 09 74 10

Avd. 606 Sula Anders Veibust Blindheim


Avd. 607 Norsk Stein Tor Inge Tvergrov


Avd. 608 Kingsrød Transport Ulf Romell


Avd. 613 Gods/Logistikk Rogaland Kirsten Frafjord


Avd. 617 Rema Distribusjon Norge AS Knut Authen


Avd. 622 Hernes Transport Robert Klungervik


Avd. 635 Bring LinehaulJan Norstrøm

+46 587 49 [email protected]

Avd. 636 Harlem Transport Birger Andre Andersen


Avd. 645 TEAM Relocation Øivind Madsen


Avd. 680 FosenJan-Arne Laberget


Avd. 683 Svensrud TransportThorleif Kristian Amundsen


Avd. 685 Renholdsverket Bjørn Olav Helmersen


Avd. 688 Alliance Healthcare Kristine Mjåseth Afrooz

984 29 565klubben@alliance -healthcare.no

Avd. 690 Lunkan Rolf Vollan Skatland


Avd. 694 Europark ASMirsad Fehratovic


Yrkestrafikkforbundet er en lands om fattende parti politisk uavhengig fag organisasjon. Forbundets organisasjons områdeer ansatte i bedrifter som utfører transport av personer og/ellergods og til knyttet virksomhet, og ansatte på grossistterminaler.

YTFS HOVEDOPPGAVER ER:• å bedre medlemmenes lønns- og arbeids vilkår• å øke medlemmenes faglige kompetanse• å gi bedre skolering av tillitsvalgte• å høyne yrkets sosiale status• å ha en fruktbar dialog med offentlige myndigheter• å få gratis juridisk hjelp i arbeidsforhold• å gi juridisk veiledning i private forhold

FAKTA OM YTF

20

KONTAKT OSS PÅ TLF. 40 60 37 00TAST 1 – ELLER VENT PÅ SVARHvis du ikke får svar ved ønsket valg, kobles du videre til sentral bordet. Dersom sentralbordet ikke svarer, eller det er uten-for normal arbeidstid, legg igjen beskjed på vår svarer, og vi gir denne beskjeden videre til riktig person. For henvendelserutenom åpningstid, kan du ringe de ansattes mobil direkte.

TAST 2 – MEDLEMSSERVICE

TAST 3 – ARBEIDSLIVSAVDELING

TAST 4 – MARKED OG KOMMUNIKASJON

RING DIREKTE TIL DISSE

Wenche NyjordetAvdelingsleder932 40 [email protected]

Njoniza HaziriKontor- og regnskaps-medarbeider932 40 [email protected]

Kjellrun MørchForhandlings -sekretær932 40 [email protected]

Linda JægerForhadlings-sjef/advokat932 40 [email protected]

Håvard GaltestadOrg. sekretær932 40 [email protected]

Lin Andrea GulbrandsenForhandler932 40 [email protected]

Gunnar NordvikRådgiver gods400 76 [email protected]

Petter SommervoldRådgiver970 85 [email protected]

Juliana CarvalhoKontorlærling932 40 [email protected]

Anne Lise LøkkenAdvokatsekretær932 40 [email protected]

Josefine WærstadAdvokat932 40 [email protected]

Ida LangdalenKristiansenKommunikasjons -ansvarlig911 27 [email protected]

Martin Helle OpedalAdvokat -fullmektig932 40 [email protected]

Jim KlungnesForbundsleder932 41 [email protected]

Geir AnthonsenAdm.sjef932 40 [email protected]

Espen Selmer-TorgersenRedaktør928 62 [email protected]

Birgitta OnarheimAdvokat901 55 [email protected]


NAPP UT

21

AKTUELT

En yrkessjåfør er nødt til å væreuthvilt på jobb. Det er viktig forbåde trafikksikkerhet og helse. Ettersom yrkessjåfører kjører tungekjøretøy, er vi underlagt strengekjøre- og hviletidsregler. Dette er regler som ofte kontrolleres, og somhar som hensikt at jeg skal væretrygg bak rattet. Da er det etparadoks at jeg ikke kan etterfølgereglene fordi Statens vegvesen, desamme som iherdig kontrollerer atjeg følger reglene, ikke sørger for atdet er nok hvileplasser.Mange yrkessjåfører bor i bilen

hele uken. Det betyr at man eravhengig av oppstillingsplasser ellerhvileplasser hvor man får ro til åsove. Som sjåfør på veien er manavhengig av sanitære fasiliteter somtoalett og dusj. Hva ville du gjort omdu ikke fikk gå på do i løpet av etdøgn? Det finnes en del hvileplassersom har toalett, og noen har til ogmed dusj. Felles for svært mange avdem er at de er tilgriset og i dårligstand. Totalt mangel på renhold og

vedlikehold har satt sine tydeligespor, og mange ganger er skogen etbedre alternativ.Det er langt mellom hvileplassene

i vårt langstrakte land. Stadig vekkopplever sjåførene at hvileplasseneman har planlagt å bruke er fulle når man ankommer. Da blir det etkappløp med tiden for å finne et alternativt sted å stå for natten.Kjøretiden er brukt opp, og detførste og beste må duge. Det kan foreksempel være en busslomme. Alle som har overnattet på en busslomme, og det er en del, kanbekrefte at man ikke får den godesøvnen der.Et tilleggsproblem er store

opphopninger av utenlandskelavkostbiler som venter på nestelass. Disse kan oppta hvileplassen idagevis, i de ekstreme tilfelleneukesvis. I sommersesongen brukesogså hvileplassene vi sjåfører sårttrenger som campingplasser.Vi har altså strenge reguleringer

som pålegger hvile, men ikke infra-struktur til å avholde den pålagtehvilen. Krav om bedre og flere hvile-plasser har vært flagget fra nærin-gen siden den gang fargefjernsynetså dagens lys. Man har alltid møttforståelse og tomme løfter, men litehar skjedd.I 2014 oppfordret politikerne til

et gigantisk prosjekt i samarbeidmellom Statens Vegvesen og organisasjonene i bransjen. Resul-tatet er håndbok V 136 døgnhvile-plasser. Denne håndboken beskriverhvileplassene som store, trygge, opplyste og støyskjermede plasser

med god kapasitet slik at det blirplass til alle. Når jeg videre leser omrene, innbydende toaletter og dusjermed renhold flere ganger om dagen,blir jeg nesten litt rørt. Når manogså finner beskrivelser av serveringav sunn kost, oppholdsrom medlesestoff og strøm til aggregateneslik at man kan falle til ro for nattenuten at dieselaggregatet hamrer seginn i øregangene, så tenker jeg plut-selig på min gamle bestemor. Hunkunne vise meg pekefingeren ogsette opp en ganske alvorlig mine ogsi: «Gunnar! Når noe er for godt til åvære sant, ja så er det nettopp det.»Nå har det gått enda noen år og

lite har skjedd. Jeg vil berømmeStatens Vegvesen sin nye hvileplass iFauske. Den er gjennomført ogtrygg. Jeg vet de skal bygge et par tili Nord-Norge. Det finnes også noengode, private hvileplasser som virke-lig fortjener ros. Men i det store ogdet hele er utviklingen kritisk, ogdet er vanskelig for sjåførene å over-holde regelverket de er pliktet til.Det trenger ikke være så vanskelig

å utvikle gode hvileplasser. En asfal-tert oppstillingsplass, en jordvollmellom parkeringen og veien og etpar toaletter og en dusj som fårjevnlig renhold. Det trenger ikkevære vanskeligere enn det.

Gunnar Nordvik, rådgiver gods hos Yrkestrafikkforbundet

Må bruke møkkete toaletter hele åretI sommer har turisterrundt om i Norgesland klaget i media pådårlige toalettforholdveiene. Turistene er iNorge en uke eller to,mens yrkessjåførenemå benytte de sammetoalettene hele året.

«En av de viktigste grunnene til å ta fagbrevet, var å få visshet i at «hauet» virker. Sist jeg satt påskolebenken var i 1970», forteller Evelyn Kristiansen,bussfører siden 1980 og fagarbeider side i fjor. YTFs avdeling i Harstad seiler opp i norsktoppen når det gjelder medlemmer med fagbrev.

TEKST OG FOTO: ARNE DANIELSEN

Norsk-toppen i fagbrev

Stolte fagarbeidere i BorealHarstad. Fra venstre; Evelyn Kristiansen, SteinarOlsen, Rune André Klo ogArne Helge Aune.

24

Jeg var skeptisk i utgangs -punktet, for jeg hadde hørt atfagprøven var så vanskelig.Men prøven var ganske greiden, forteller bussfører Rune AndréKlo, synlig stolt over å ha fagbrevethengende på veggen hjemme. – I sin tid tok jeg tungbilsertifikat

i Bergen, men fant ikke dokumen-tasjonen fra den gang på at jeghadde lese- og skrivevansker. I sam-råd med legen fikk jeg imidlertidtilrettelagt prøven slik at jeg fikktillatelse til å besvare flesteparten avspørsmålene muntlig. Jeg føler at jeg har vokst på å bli fagarbeider,

understreker Klo, som var preget avstundens alvor under den høy -tidelige utdelingen av fagbrevene iHarstad kulturhus i mars i fjor. Heldigvis var han ikke alene, hele

elleve av sjåførene ved BorealHarstad hentet samtidig bevisene påsin faglige kompetanse.

Tre av fire med fagbrevYTFs avdelingsleder Steinar Olsenhar gjort en interessant øvelse påkalkulatoren:– Fagarbeiderprosenten blant

bussjåfører i Norge har lenge liggetstabil på rundt 25 prosent, altså at

kun hver fjerde bussfører har fag-brev. I Boreal Harstad er nå to avfire fagutdannet. Blant YTFsmedlemmer i Harstad er vi nå oppei 68 prosent, og har flere på gang.Snart vil tre av fire av våre sjåførerha fagbrev.Lenge var avdelingskasserervet-

eran Arne Helge Aune en sjeldenfugl med fagbrev tilbake fra 1995. – Vi var åtte stykker den gangen,

gikk på skole en måned og måtteblant annet håndtere kran. Siden vardet ganske dødt, inntil det ble gjortet nytt forsøk på å arrangere kurs forfemten år siden. Instruktøren komutenfra og viste seg å ikke være heltpå bølgelengde. Det ble mye tull, ogingen flere som fikk fagbrev. Noenfikk også skrekken, forteller Aune.– Det hadde vel ikke vært noe nå

heller, om ikke Steinar Olsen haddeblitt avdelingsleder, supplerer EvelynKristiansen.

SmitteeffektSteinar Olsen er kun 32 år og en av de yngre kostene i bransjen. Utgangspunktet hans var et egetønske om å ta fagbrev, i utgangs -punktet for pengenes skyld, men littogså for å kunne henge diplomet påveggen.– Vi var tre stykker som startet.

De øvrige sjåførene var i utgangs -punktet skeptiske, for de trodde ikkevi ville klare det. Men da de så at det gikk bra for oss, meldte i nesterunde hele elleve seg på. Nå er endaflere i farta, forteller Olsen.– Særlig imponert er jeg av hvor

mange godt voksne som ble med.Det er tross alt flere tiår siden degikk på skole, og nå skulle de opp tileksamen på en videregående skolesamtidig med en gjeng tenåringer.Vår eldste deltaker var 73 år.

Kursing i egen regiHarstadsjåførene sto selv for kursin-gen, med oppgaver over internett oginnleid ADR- og truckførerkurs.– Vi prata mye sammen under-

veis, møttes på kroa og skrev opp-

Bak fra venstre; Steinar Olsen, Rune André Klo og Arne Helge Aune. Evelyn Kristiansen i førersetet.

25

FAGBREV

gaver sammen. Alle gikk mye opp iskolegangen, forteller Evelyn Kris-tiansen, som likevel neppe tror athun noen gang får bruk for truck-førerbeviset.– Så gikk vi gjennom gamle opp-

gaver, fant ut at disse gikk ut på åskrive om en tur. Så øvde vi på dette,forteller Steinar Olsen, som fortellerat Boreal dekket kursmateriell ogpermisjoner, mens YTF ga stipendfor truckførerkurset.

Også lærlingordningTjueåtte år gamle Tor Hammertrekker gjennomsnittsalderen

ytterligere ned blant YTF-medlemmene hos Boreal Harstad.Tor smykker seg med å være denførste bussjåførlærlingen i Troms.– Jeg gikk transportlinja på

Stangnes videregående skole, og angrer ikke på at jeg valgte buss istedet for lastebil. Etter å ha tatttungbilsertifikatet, var det ut i prak-sis som bussjåfør. Det var deilig åvære ute i praksis i stedet for å sittepå skolebenken, og mange av minemer erfarne arbeidskamerater gameg god hjelp hvis jeg lurte på noe.Det gikk bra, for jeg besto jo, og nåhar jeg kjørt her siden 2010.

Hammer, som også har tatt på segtillitsverv i YTF-avdelinga, kan tilfreds notere at ytterligere to lær-linger har fulgt etter ham, noe somstyrker ungdomslinja.

Stolt av fagarbeiderneAvdelingsleder Nils Arne Nilsen erselv gammel YTF-er og skryter av atdet nære samarbeidet med detillitsvalgte fører til at de aller flesteuenigheter blir løst på et så tidligtidspunkt at de ikke rekker å utvikleseg til tvister. Vi spør Nilsen om han er redd for at den høye fagarbei-derandelen vil øke lønningene så

«Før hentet vi sjåfører «fra gata», nå har vi fagfolk,noe som gir en bedre innstilling.»

Eva Ursin, administrasjonssekretær

Fra bussterminaleni Harstad sentrum.

26

mye at de blir en negativ faktor i anbudskonkurranser?– Nei, vi er utelukkende stolte av

fagarbeiderne våre. Inntrykket mitter at fagarbeiderutdannelsen harført til at mange har tatt seg sjøl inakken og blitt mer strukturerte. Viopplever færre kundeklager og ogsåredusert skadeprosent. Fagarbei-derne har god kjørestil og behandlerkundene bedre enn mer uerfarnesjåfører som lettere stresser seg opp.Miljøet og praten mellom sjåførenehar også blitt bedre. All ros til vårelokale tillitsvalgte for denne positiveutviklingen, presiserer avdelings -lederen.Han er selvfølgelig klar over at

kvalitet koster, noe han mener børgjenspeiles og oppmuntres til i anbudskontraktene.– Nå står vi foran en ny anbud-

srunde. Kanskje fylkeskommunen

bør stille krav til operatørene om enbestemt fagarbeiderandel? Ellers gien form for bonus?

Ekstra trygghetNilsen får støtte av sin adminis-trasjonssekretær Eva Ursin, YTF-veteran med mange års fartstid.– Før hentet vi sjåfører «fra gata»,

nå har vi fagfolk, noe som gir enbedre innstilling. Vi i Boreal ønskeross fagarbeidere, rett og slett fordide er de beste sjåførene. Derfor børandelen fagarbeidere gi et pluss i anbudskonkurransen. For to årsiden hadde vi dessuten et rekrut -teringsproblem, men nå er alle be-visst på at med et fagarbeidertilleggpå ti kroner timen, blir sjåførlønnaganske god.Eva Ursin er også opptatt av at

fagutdannete sjåfører gir ekstratrygghet til passasjerene.

– Når det er glatt ute, som det ofteer her i Nord-Norge, er det mangesom setter bilen hjemme og senderbarna med bussen. Forholdene eraltså så vanskelige at de ikke selv tør å kjøre barna sine, da er det en ekstra forsikring for dem atbussjåføren som overtar det tungeansvaret er best mulig kvalifisert. Evelyn Kristiansen forteller latter-

mildt om en episode hun opplevdesom fersk sjåfør for mange år siden.«Skal DU kjøre?» utbrøt en mannsjokkert, og nektet å sette sine beinpå bussen. «Hun sier at hun har sertifikat!» ropte kona ut til ham. Imellomtiden har nok de fleste klartå venne seg til at kvinnelige sjåførerkan være vel så dyktige sommannlige. I tillegg har hun altså fagbrev!

Fagutdannete sjåfører gir ekstratrygghet til passasjerene, meneradministrasjonssekretær Eva Ursin.

Avdelingsleder Nils Arne Nilsenhos Boreal Harstad er stolt av denhøye fagarbeiderandelen.

Tor Hammer var den første buss-lærlingen i Troms fylke.

«Når det er glatt ute, som det ofte er her i Nord-Norge, er det mange som setter bilenhjemme og sender barna med bussen.»

Eva Ursin, administrasjonssekretær

[email protected]

27

GLIMT FRA BUSSLIVET

Den daglige skolebussjåføren Jarl, har fri i dag. Han hartransportert elevene her i årevis, og kjenner alle. Denneuka blir annerledes, da skal Jarl på kurs og jeg skal værehans stedfortreder. Jeg møter glade ansikter med stemmebruk i toneregis-

terets komplette meny. Grove, hese, lyse, de fleste medutestemme, men også noen forsiktige, de som klarer segmed inne stemme. Glede, latter, skrål og skrik omhverandre, uttrykt av sitt innerste ønske om å være ak-septert, bli sett og være populær. En blanding av kort-vokste, lange, tynne, mørke og lyse individer. Motorlyden fra skolebussen høres godt. Mercedesen.

Den blå. Mange skal med. Dørene åpnes og inn stormerfellesskapet, ofte etter styrke og rang. De eldste først,helt bak til baksetet, så den ene etter den andre. Medranselen på skrå over skuldra og skotøy som rekker godtoppover leggene. Strikkelua langt ned i panna og mangemed reflekstrekk over ranselen, i gult. Smilene er der.Noen hilser høflig og beskjedent, en del mangler tenner,men smiler allikevel og forteller meg om tannfeen.Andre ser meg ikke der jeg sitter i førerstolen ogforsøker en hilsen. Det er de heldige som i trygghet kanentre den blå bussen. Andre på sykkel er ikke like trygge, eller de langs med

veiskuldra som balanserer på veikanten for å unngåtrafikken. Privatbiler som henter er også med på å skapevirvar på kryss og tvers. Det er et sjansespill å væreskoleelev og ferdig med skoledagen. De unge elevene har plassert seg i bussen som venter

på at klokka skal bli ti over. Da kjører den. Det vet alle. – Du må vente, jeg har glemt ranselen. Ikke kjør fra

meg! Et lite medmenneske løper ut av bussen, over skole-

plassen i hundre for å hente sitt gjenglemte. – Sjåfør! roper en annen. – Gunnar har ikke sikker-

hetsselen på! Oi! I kampens hete har jeg glemt å minne dem om

den viktige sikkerhetsselen, og jeg griper vidløftigmikrofonen.– Har alle sikkerhetsselen på? spør jeg. – Jaaaa! ropes

i kor tilbake.

– Kjøøøør! Også den beskjeden i kor fra mange.Jeg betrakter dem i speilet og ser ikke rumpetrollene

som svirrer usynlig omkring, de som er årsaken til atdet er vanskelig å sitte stille særlig lenge. Heller ikke deeldre guttene, som med sin kule sjarm konkurrerer om å sitte nærmest Lotte med headset på hodet, henne i åttende klasse som triller klassekameratene rundt fingeren med smilet og ti lakkerte fingernegler i rødt. Så hører jeg samtaler om volvoer som sladder på

riksveien, som spoler veibanen og med det smeltetgummi. Dannelser av kunstneriske avtrykk i asfalten.Den blå røyken har bevist usynlige hestekrefter. John Deeren er populær. En gutt forteller sidemannen

om traktoren med kjettinger i lenkeform på tvers og på langs. Også om motorsaga til pappaen og kløyve-maskinen til naboen. Om ved som kjøres til hus av traktoren med frontlesser og varme i setet. Det frem -kommer retorikk om praktisk arbeid som minner om at skolebussen er i rute på landsbygda. Det er praktiskeoppgaver som beskrives og diskuteres blant ungeskoleelever på hjemvei. Samtaler om Addexio og elektroniske spill; Minecraft,

Simcity, Sims og mange andre, som også eksisterer ielevenes begeistrede og engasjerte hverdagsliv, blir foren bestefar-skolebuss-sjåfør ikke like lett å fatte noe om. Så senser jeg det såre, det vonde som noen her og alle

andre steder tar del i. Den glade gutten eller jenta somikke lenger bor sammen med begge de voksne. Det ersmertefullt å høre på, så lettvint å kritisere, men det eret lite menneske som sliter og lider med usikkerhet ogvanskelige vonde tanker. Skolebussjåførens hjertesmertes sammen med de små elevene og tenker: – Såmeningsløst.– Skal de skilles? hører jeg. – Hva er det de krangler

om? – Jeg vet ikke? Samtidig høres fra iPaden til Cecilie, «Slalåm», den

populære melodien til Marcus og Martinus. En ny skoledag går mot slutten og sistemann forlater

bussen. – Ha det, sjåfør!

Håkon Repstad

SkolebussenDagen er over. Utenfor skolen vrimler det av elever. Noen på hjem vei,mens andre er på vei til trening eller skolefritidsordning.

28

Heldigvis er ikke nedbemanning-sprosesser overlatt til tilfeldighetene.I Arbeidsmiljøloven er det regler arbeidsgiver må følge. Arbeids -miljøloven har regler om både saks-behandling forut for beslutning omoppsigelse fattes, og vilkår for ånedbemanne. YTF har spesialkompetanse

tilknyttet omstilling- og nedbeman-ninger. YTFs mål er at hele organ-isasjonen, tillitsvalgte, medlemmerog YTFs sekretariat skal kunne møteutfordringene tilknyttet nedbeman-ninger og omstillinger. Men for åbli rustet, må det enkelt medlem ogde tillitsvalgte ha kunnskap omnedbemanning. Målet for denne artikkelen er nettopp å gi kunnskap!En nedbemanning – omstilling

kan illustreres som en prosess somforegår bak og foran sceneteppet.

Den det gjelder, som blir rammet,blir som regle først klar over situasjonen når det er bestemt at endringer skal iverksettes. Alle vet at når toget først har

«startet å rulle» er det vanskelig åendre retning på det. Sett i lys avdette vil jeg poengtere at tillitsvalgtesrolle er særdeles viktig i en nedbe-manning- og omstillingsprosess.

Det kan ikke nedbe-mannes hvis det ikke ersaklig grunn og etforsvarlig grunnlagEn nedbemanning kan iverksettesnår det foreligger «saklig grunn».Hva er saklig grunn? Kort sagt kanen si at saklig grunn foreligger hvisarbeidsgiver kan dokumentere atvurderingen for nedbemanning byg-ger på et forsvarlig grunnlag.

Arbeidsgiver har plikt til å drøfte med tillitsvalgtefør beslutning tasFor at beslutningen skal anses for -svarlig er det avgjørende at arbeids -giver har fulgt «spille reglene» iarbeidsmiljøloven. Er ikke «spille -reglene» fulgt er det høyst sann -synlig ikke en «forsvarlig nedbeman ning». Arbeidsmiljøloven har regler som

gir tillitsvalgte rettigheter «baksceneteppet». Rettighetenefremkommer i kapittel 8 i arbeids -miljøloven. Bedriften skal før denhar fattet en beslutning drøfte om-legninger med de tillitsvalgte. Hen-sikten med at de tillitsvalgte skal bliinvolvert, er at «hver stein skal snus»slik at en nedbemanning hindreseller begrenses i omfang. Som tillits -valgt er det uhyre viktig å være klar

NEDBEMANNING – Et lite kunnskapsløftfor medlemmer og

tillitsvalgte Vi ser stadig vekk overskrifter som; «JOBBER FORSVINNER I NORGE!»Overskriftene skaper uro, og du stiller deg kanskje spørsmålet; Vil minjobb forsvinne? Kommer jeg til å bli rammet av nedbemanning?

29

ADVOKATENE

Spar penger med YTFHar du høye strøm regninger? Visste du at YTF tilbyr medlemmenerabatert pris via vår samarbeidspartner Gudbrandsdal energi?Benytt deg av YTFs medlemsfordeler, og spar penger! Les mer på websiden ytf.no/medlemsfordeler


BIRGITTAONARHEIMAdvokat

JOSEFINE WÆRSTADAdvokat

MARTIN HELLE OPEDALAdvokat-fullmektig

SPØR [email protected] 03 700 over at loven gir en slik rettighet.

Nedbemanningssaker kan væreinnviklede. Derfor er det et ønske atalle tillitsvalgte – som har behov fordet – kontakter og rådfører seg medsekretariatet i YTF tidlig i prosessen.Ved å få rådgivning kan en få en vurdering av om nedbemanning kananses forsvarlig.

Nedbemanning er en realitet Hele virksomheten er utvelgel ses -krets, med mindre det er sakliggrunn til å avgrense utvelgelses -kretsen til bestemte enheter elleravdelinger.Ved oppsigelser skal utvelgelses -

kriterier drøftes med de tillitsvalgte.Ansiennitet skal følges. For tillits -valgte er det viktig å være oppmerk-som på at det er ledelsen som fatterbeslutning om hvem som er overtal-lig. Følgelig viser det seg at det ikkeer mulig å hindre at arbeidsplasserforsvinner er det arbeidsgiver somskal avgjøre hvem som skal sies opp.Utgangspunktet for hvem som siesopp vil være utvalgskretsen Når det er besluttet at nedbeman-

ning skal iverksettes, vil den enkeltearbeidstaker bli innkalt til et drøf-telsesmøte, jf, arbeidsmiljøloven § 15-1. Som alt nevnt skal bedriftenfør beslutning om oppsigelse fattesforeta en ulempevurdering. Meddette menes at før oppsigelse skal

bedriften vurder nedbemanningsbe-hovet opp mot konsekvenser/ulem-per for den enkelte arbeidstaker.Som nevnt foretas den vurderingenindividuelt. Forhold som vektlegges ien slik vurdering er f.eks.;forsørgelsesbyrde, sosiale forhold,alder og muligheter. Et spørsmål som ofte blir stilt er

om en kan miste jobben hvis detfinnes arbeid i bedriften?Er det annet passende arbeid i

bedriften skal du få tilbud om det –så fremt du er kvalifisert for stillingen. Arbeidsgiver plikter ikke å opprette en stilling det ikke erbehov for, men skal tilby deg annenpassende ledig stilling du er kvali -fisert til.• Kvalifikasjonskravet er oppfyltdersom du kan utføre arbeidetetter en rimelig opplæringstid.

Tilslutt vil jeg nevne at hvis du mis-ter jobben på grunn av nedbeman-ning og du er i tvil om prosessen harforegått i samsvar med lover og regler kan du kreve forhandlings -møte med arbeidsgiver. YTF har i årogså prøvd flere saker for retten derspørsmålet har vært om det forelig-ger usaklig oppsigelse. Er det slik atdet er grunn til å tro at en oppsigelseer usaklig vil en som medlem i YTFfå bistand fra en av våre dyktige advokater.

30

Ikke særegent for bussFlere og flere busselskaper innfører alkolås i hele ellerdeler av bussflåten, enten etter eget initiativ eller pågrunn av vilkår i anbudskontrakten. I enkelte godsbedrifter er det også innført alkolås etter

pålegg fra oppdragsgiver ved transport av farlig gods.Enkelte renovasjonsbedrifter har også alkolås ettervilkår i anbud. I fjor ble det dessuten vedtatt i stortinget at regjerin-

gen skal fremme forslag om innføring av alkolås i allekjøretøy som driver persontransport mot vederlag. Detvil i tilfelle omfatte både buss, turbil og taxi. Det eruansett ingen tvil om at flere og flere yrkessjåfører måforholde seg til en alkolås, enten pålegg om alkolås vedpersontransport vedtas eller ikke. Per i dag er det ingenegen lovregulering om innstallering og bruk av alkolås.Reglene om personvern, kontrolltiltak og rusmiddeltest-ing generelt vil på den annen side gjelde også alkolås.

Hvor presis er egentlig alkolåsen? Alkolås er ikke, og vil sannsynligvis aldri være, et full-godt alternativ til en blodprøveanalyse.

Hvor sikkert et apparat er vil kunne variere medhvilket apparat/hvilken produsent det er og hvor ofte oghvordan apparatet kalibreres. Det at et apparat er 99% sikkert er dessuten ikke det

samme som at 99% av de som «blåser rødt» faktisk harpromille. Tvert i mot er det en risiko for at mange vil fåurettmessig mistanke rettet mot seg. Det er illustrerendeat politiet kun bruker alkotest for å stadfeste om det ermistanke om promille. Slik mistanke gir så hjemmel forå ta en blodprøve eller en såkalt utåndingsprøve, hvor etmye sikrere apparat brukes. Apparatet er såpass stort atdet normalt oppbevares på politistasjonen, og ikke tasmed på kontroll.

Er det straffbart å blåse rødt i alkolås?Som sagt ovenfor er det ikke bevis godt nok for promilleat man har blåst rødt. I det minste ikke i straffesammen-heng, men hvis det viser seg at sjåføren faktisk haddepromille kan det stilles spørsmål ved om dette utgjør etbrudd på vegtrafikkloven.I henhold til vegtrafikkloven er det forbudt å kjøre

eller forsøke å kjøre i ruspåvirket tilstand. Har man 0,2 i

ALKOLÅSENSMANGE PROBLEM -

STILLINGERAlkolås reiser en del problemstillinger knyttet til blant annetpersonvernet, oppsigelsesvernet, vegtrafikkloven og tariffav-talen. Hensikten med denne artikkelen er å gi en kort innføringi enkelte av disse problemstillingene, som kan være nyttigbåde for ansatte og tillitsvalgte å være oppmerksomme på.

TEKST: JOSEFINE WæRSTAD

ALKOLÅS

Formålet med alkolås om å bedre trafikk -sikkerhet kan man umulig argumentereimot, men alkolås kan også bidra til atenkelte mistenkes uten grunn, skriverYTF-advokat Josefine Werstad.

32

promille eller mer regnes man for å være påvirket ilovens forstand.Det kan stilles spørsmål ved om det å blåse i alkolåsen

kan regnes som «forsøk» på å kjøre i ruspåvirket til-stand. I så fall er det straffbart på lik linje med å faktiskkjøre. Ikke ethvert forsøk vil være straffbart i veg-

trafikklovens forstand. Loven skiller mellom straffri for-beredelse og straffbart forsøk. Fører må i tillegg ha tilhensikt å kjøre i beruset tilstand. Det er Yrkestrafikkforbundets oppfatning at det å

blåse i alkolås ikke kan regnes som straffbart forsøk. Å blåse i alkolåsen er i vår mening straffri forbere-

delse, og må sidestilles med å blåse i et separat alkome-ter, som klart ikke kan regnes som forsøk på kjøring. Fordelen med alkolås er dessuten at straffbart forsøk

etter vår oppfatning er umulig, da hensikten aldri vilvære å kjøre i beruset tilstand. Sjåføren vil kun ha tilhensikt å kjøre hvis alkolåsen tillater det, og ikke hvisden lyser rødt. Først dersom sjåføren forsøker å omgåalkolåsen på en eller annen måte vil det kunne foreliggeforsøk på å kjøre i beruset tilstand i bil/buss medalkolås. Vi har sett eksempel på at politiet i enkelte tilfeller al-

likevel mener at det å blåse i alkolås oppfyller vilkåret omforsøk på å kjøre. Vi avventer en rettslig avklaring her.

Personvern og drøftinger Alkolås er et kontrolltiltak overfor arbeidstaker,nærmere bestemt er det en form for rustesting av helearbeidsstokken. Slike tiltak skal drøftes med de tillitsvalgte, og de

ansatte skal informeres om formålet med og konse -kvenser av tiltaket. Dette må gjelde selv om alkolås erinnført som følge av vilkår i anbudskontrakten. Fra drøftingene bør det føres protokoll. Bruken bør

evalueres og drøftes jevnlig. Avviksrutiner og loggføringer et par eksempler på temaer som bør stå sentralt idrøftelsene. Hvis resultatene lagres vil dessuten person-opplysningsloven gjelde. Loggføring av resultatene eller annen informasjon fra

alkolåsen vil utgjøre et ytterligere inngrep i personver-net. Det vil i praksis gjøre det mulig for arbeidsgiverikke bare å se om den enkelte sjåfør har registrert merenn 0,2 i promille, men også lagre informasjon om lavere promille enn dette. Er det gode grunner for at arbeidsgiver skal ha tilgang til slik informasjon? Eller er dette et uforholdsmessig inngrep i den personligesfæren? Er det i det hele tatt nødvendig å lagre infor-masjon fra alkolåsen for å ivareta trafikksikkerheten?Er det ikke tilstrekkelig at man ikke får start påkjøretøyet?Dersom du har spørsmål i tilknytning til loggføring av

informasjon fra alkolåsen, og lovligheten av dette børdu kontakte din tillitsvalgt. Alternativt kan du kontaktejuridisk avdeling hos YTF og/eller Datatilsynet.

Avtale om alkolåsDersom det gjelder tariffavtale i din bedrift hartillitsvalgte ikke bare mulighet til å kreve drøftinger,men også kreve at det innledes forhandlinger om ut-forming av en avtale om bruk av alkolåsen. *Hør gjerne med din tillitsvalgt om det er inngått slik

avtale. Avtalen bør gjøres enkelt tilgjengelig for deansatte.

«En av fordelene med alkolås er at det blir enklere å følge opp en ansatt som har

blitt tilbudt AKAN-avtale.»YTF-advokat Josefine Wærstad

RELEVANT REGELVERK:¨

Arbeidsmiljøloven kapittel 9PersonopplysningslovenHovedavtalen NHO-YS tilleggsavtale VVegtrafikkloven §22

Avskjed eller AKAN?Det kan tenkes at bruk av alkolås avdekker at en ansatthar møtt beruset til arbeid. Avskjed vil da r normaltvære saklig reaksjon.Det er vanskelig å argumentere imot bedriftens null-

toleranse for alkohol. Alle vil være enige om at arbeids-giver må kunne kreve av man stiller nykter til arbeid, ogat både arbeidsgiver og den ansatte sjåføren har etsærskilt ansvar i denne sammenheng. På den annen side må sjåfører som stiller til arbeid i

beruset tilstand enten kunne sies å ha et rusproblem,eller i det minste et alvorlig bedømmelsesproblem.Alkoholisme en sykdom, og en ansatt som er syk harkrav på et særskilt vern. Bedriftens rusmiddelpolicy bør være et sentralt punkt

ved drøftingene mellom bedriften og de tillitsvalgte. Detbør vurderes om det skal innføres AKAN-avtale dersomdette ikke allerede gjelder i bedriften. AKAN-avtalen bygger på formålet om å hjelpe den

ansatte å kvitte seg med rusproblemet – og ikke kvitteseg med rusmisbrukeren.

En av fordelene med alkolås er at det blir enklere åfølge opp en ansatt som har blitt tilbudt AKAN-avtale.På denne måten man trafikksikkerheten ivaretas sam-tidig som man gir den ansatte en mulighet til å kommeseg ut av sykdommen.

OppsummeringFormålet med alkolås om å bedre trafikksikkerhet kanman umulig argumentere imot, men alkolås kan ogsåbidra til at enkelte mistenkes uten grunn. Det er viktigat man er bevisst på denne problematikken, sånn at ikketrafikksikkerheten går på bekostning av sjåførene. På den positive siden gir alkolås en mulighet til å

gjennomgå bedriftens rusmiddelpolicy på nytt. Alkolåsbidrar til effektiv og mindre ressurskrevende gjennom-føring av AKAN-avtaler. Forhåpentligvis kan flerehjelpes ut av sykdommen, fremfor å miste et viktig insentiv til å holde seg rusfri – nemlig deltakelse i arbeidslivet.

[email protected]

33

ALKOLÅS

De siste årene har han ogsåvært tilknyttet Yrkestrafikk somfrilansjournalist og stod blantannet bak presentasjonen avYTFs historie gjennom helebladets jubileumsmarkering i 2015.

Arne Danielsen har også gittut flere bøker, blant annet romanen «Åttenderaden» og«Mesteren» – boken somforteller om vår norske sjakk -stjerne, Magnus Carlsen.(Foto: Odd Steinar Åfar Viseth)

Arne Danielsen overtar som redaktør for Yrkestrafikk fra og med neste utgave. Arne har lang fartstid både som journalist,redaktør, fagforeningsmann og sjakkspiller.

Arne inntar redaktørstolen

Treneren for det norske sjåførlaget raser, herr Kvart-bas. Det er mistanke om doping blant sjåførene.Noen har falt for fristelsen og kjøpt kaffe og bolle påbensinstasjonen. Bolle er lovlig, herr Kvartbas, menkaffe er oppkvikkende. En kopp kaffe gjør at vi kankjøre mange mil ekstra uten å blir trøtte, herr Kvart-bas, og det er ikke lov i konkurransen om transport-markedet. Det blir oppvask i miljøet. Noen må ta sin hatt og

gå. Det er krisestemning på transportsentralen.Bensinstasjon-kjeden som har solgt kaffekoppen snuralle pappkrusene for å finne ut hvordan en slik tabbekunne skje. En bensinstasjon som selger opp-kvikkende midler til en yrkessjåfør i konkurranse kanmiste livets rett for all framtid. Selgeren har ogsåforsøkt å lure sjåførene til å kjøpe store poser medboller, bare fordi det er billig. Erkerivalene, Ketil Solvik-Olsen-driver og Pioter

Smoglebarelitt er enige for en gangs skyld. Bensin-stasjonen som solgte kaffekoppen må utestenges framarkedet. Kaffemaskina blir beslaglagt ogbolledeigen blir konfiskert. Den pågående selgerenmå kna deigen for hånd og koke kaffe på bålet.Yrkessjåførene må pisse i trakta og kontrollørenelangs vegen bruker hvit frakk. Treneren raser, herr Kvartbas. Vi må inn på tren-

ingsleir igjen, selv om vi akkurat har gjennomført 35-timers kurset. Holdningene må skjerpes og formen må være på topp. Vi kan ikke ta sjansen på at Vlantana og Girteka passerer oss, mens vi får strafferunder. Som vi har snakket om i tidligere episoder er vi

godt rustet til å vinne denne konkurransen. Egenvek-

ten er pint ned til bristepunktet allerede. Vi har lett kjettinger, nylonundertøy og vernesko med aluminiumsåle. Understellet er skylt og hekken erspylt. Vi har rullet inn stroppene og gjort de klare for rask sikring. Arbeidskondisen må være på topp, herr Kvartbas.

Vi må holde ut de kjedelige transportetappene utenå bli fristet til å svinge innom suppestasjonen. Pålange strekninger kan det være vanskelig å beholdemotivasjonen. Det er ingen som står i veikanten og

heier oss fram, og ingen beundrer oss. Du vet selvhvor vondt det er å kjøre forbi bensinstasjonen, utenå kunne kjøpe XL Hamburger, herr Kvartbas.Psyken din er for svak. Du må trenes til å tåle

smerte. Store smerter. Du må kaste deg inn i konkur-ransen, herr Kvartbas, ellers blir du spist levende.

Gladiola

Kaffe er dop

«På lange strekninger kan det være vanskelig å beholde motivasjonen.Det er ingen som står iveikanten og heier ossfram, og ingen beundrer

34

Det å få muligheten til å lede Yrkes -trafikkforbundet er en stor ære. Jeggår til oppgaven med stor ydmykhetog takknemmelighet til landsmøtetsom valgte meg. Jeg overtar et forbund i vekst,

som står på barrikadene formedlemmene. Denne jobben gjøresav hundrevis av tillitsvalgte ute på deenkelte arbeidsplasser hver enestedag. De siste årene har vi hattmedlemsvekst, men jobben er ikkeover. Det finnes svært mange uorganiserte i våre bransjer. Det åfortelle om viktigheten av å værefagorganisert og verve nye medlem-mer er noe vi alle må hjelpe hveran-dre med. Jo flere medlemmer vi har,jo sterkere er vi overfor arbeids-giverne og myndigheter i kampen forgode lønns- og arbeidsforhold. Vi har lagt bak oss en veldig god

fireårsperiode, der vi bla fikk all -menn gjort to tariffavtaler. Allmenn -gjøringene må nå videreføres, og vimå arbeide for en bedre oppfølgingog kontroll fra myndig hetene. Vi harogså gjennomført prosjekt bedre bussanbud. Dette har vært store løftfor oss som organisasjon. Nå gjenstårjobben med å gjennomføre dette ipraksis ute i fylkene. Mange harkommet godt i gang med dette arbei-det. Gode resultater oppnås. Dettekan andre regioner dra nytte av ogbruke i sin oppfølging. Arbeidshverdagen til medlemmene

er et område som opptar meg sterkt.Arbeidstid og arbeidsplass (kjøretøy)er to av de viktigste faktorene får å fåtil et godt daglig arbeidsmiljø. Detspares på begge deler. Det er et kon-stant press for stadig mer effektiveskiftplaner og bussene/lastebilene

skal være billigst mulig. I buss -anbudene kan det være detaljertekrav til farge og mønster på setetrekkog gulvbelegg, utforming, størrelseog avstand mellom passasjersetene,men lite eller ingenting om utfor -mingen av førerplassen, regulerings -tider, tid til personlig behov osv. Passasjerene skal naturligvis ha det

best mulig når de reiser med oss.Men de tilbringer forholdsvis lite tidpå bussen sammenlignet medsjåføren, som er i bussen helearbeids dagen, hver dag, hvert år tilbussen kasseres. Det kan bli mangeår. Derfor er det viktig at førerplassenog arbeidstidene bygger opp underden kvalitets- og sikkerhetstenkningsom bransjen ønsker å fremstå med.En god buss med god førerplass oggode arbeidstidsordninger vil bidratil økt kvalitet og sikkerhet, bedrehelse, mindre sykefravær, mindreskader osv.Den daglige arbeidshverdagen byr

også på praktiske utfordringer som åkunne gå på toalettet. Det er mangelpå toalettfasiliteter langs veien ogmange kjører bussruter der det ikkeer satt av tid til at sjåføren kan gjøresitt fornødende. Vi må som fagforbund alltid være

forberedt på streik. Derfor er detveldig betryggende at vi i den sistelandsmøteperioden har klart å byggeopp streikefondet. Landsmøtet ved-tok et langtidsbudsjett som sikrergod og forutsigbar økonomisk driftog garanterer fortsatt oppbygging avstreikefondet. Jeg vil benytte anledningen til å

takke avdeling 2 som gjorde åretslandsmøte i Bergen til et svært vel-lykket arrangement. Jeg vil også

få takke Svein og resten av detavgående styret for jobben som blegjort gjennom den forrige lands -møteperioden. Nå gleder jeg meg til å ta fatt på

oppgaven, stikkord for meg vil væreinvolvering, informasjon, dialog ogsamarbeid. Mest av alt gleder jeg megtil å komme ut i organisasjonen, fåbesøke avdelinger og regioner. Det eralltid lærerikt å få treffe tillitsvalgteog medlemmer. De bidrar med godeog konstruktive innspill om ulike ut-fordringer og problemstillinger i sinarbeids hverdag.Vi snakkes!

35

LEDER


Involvering, informasjon, dialog og samarbeid

[email protected] 41 125

Returadresse: Yrkestrafikkforbundet, Postboks 9175 Grønland, 0134 OSLO

Husk medlemsfordelene dine!

NN

Sikkerhet for jobben din,hvis noe skulle skje

Advokatrådgivning+ personlig 1 time

Støtte til fysioterapiog briller mm

Brilleland

Streikefond Forsikring og lån Rabatt kjøretimer Rabatt leiebil

Rabatt på bensin Rabatt på hoteller DFDS Rabatt på strøm

Color Line Kredittkort med reiseforsikring

YS medlemskortgir god sparerente

Automatisk kjørebok

Documents

YTF2.noytf2.no/filer/ytf2/Magasinet_Yrkestrafikk/Yrkestrafikk... · 2017. 10. 18. · l dr i så tek nhø . G ei rA nth osak f g t rov ip nsj k . G ei rsna f omdl g f o rbu n d evaskl