Fysisk aktivitet i skolehverdagen
Ellen Haug, PhD, HEMIL-senteret , Universitet i Bergen
MENNESKET- SKAPT FOR BEVEGELSE !
Fysisk aktivitet og helse - anbefalinger, SEF 2000
Anbefalinger for barn/unge
• Det anbefales minst 60 minutters fysisk aktivitet hver dag. Både moderat og hard fysisk aktivitet bør være med
• Aktiviteten kan sannsynligvis deles opp i flere kortere bolker i løpet av dagen
• Aktivitetene bør være så allsidige som mulig for å gi kondisjon, muskelstyrke, bevegelighet, hurtighet, kortere reaksjonstid og koordinasjon
Utfordringen
Heggebø et al. EYHS/NIH, Høstkongressen 2001 & Vekt-helserapporten, SEF 2001
33.562.4
29.558.0
Gutter9 år15 år
32.956.0
29.253.8
Jenter9 år15 år
20001975
Vektutvikling barn (9-15 år)
1.9 kg
3.0 kg
2.9 kg
3.1 kg
*Justert for høydevekst
Objektivt målinger av norske barn:
9-åringer: 14% overvekt, 4% fedme 15-åringer: 10% overvektig, 3 % fedme (Helsedirektoratet, 2008)
Helsekonsekvenser av overvekt og fedme blant barn og unge
Korttid:Økt sannsynligheten for å ha en opphopning av risikofaktorer for å utvikle hjerte- og karlidelser (Steinbeck, 2001)
Større risiko for å utvikle diabetes type 2, høyt blodtrykk og astma (Steinbeck, 2001, Reilly, 2005)
Har oftere psykososiale problemer slik som lavere selvfølelse og livstilfredshet og opplever hyppigere diskriminering blant jevnaldrende (Steinbeck, 2001)
Langtid:Større sannsynlig for å bli overvektig som voksen (30-60%), noe som medfører en betydelig økt risiko for sykdom og tidlig død (Reilly, 2005, Engeland m.fl. 2003)
Fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene har signifikant sammenheng med fysisk aktivitet og
helsefremmende atferd i voksen alder
(Yang et al.1999)
Tilegnelse av god motorikk og kroppslig mestring som barn og ung gjør at man lettere vil være fysisk aktiv som voksen
(Telema m. fl, 2005, 2006)
Vaner legges tidlig i livet
Gjennomsnittlig timer fysisk aktivitet utenom skoletid hver uke
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
3,5
4
1985 1989 1993 1997 2001 2005
GutterJenter
Helsevaner blant skole-elever (HEVAS) En WHO –undersøkelse i flere land. 15 åringer
Transportaktivitet- sykler eller går til skolen (%)
0
10
20
30
40
50
60
70
80
6.kl 8.kl 10.kl 1.VG
sykler
går
HEVAS-STUDIEN 2005/2006
……MEN CA.70% AV 6-12 ÅRINGER BLIR KJØRT TIL FRITIDSAKTIVITETER
(Fyhri &Hjorthol, 2006)
Utvikling av levevaner hos ungdom
0,00 %
10,00 %
20,00 %
30,00 %
40,00 %
50,00 %
60,00 %
70,00 %
1993 1997 2001 2005
År
Pro
sen
t
Røyker daglig, %
Full >1 gang, %
Drikker brus/saft med sukkerdaglig
PC/TV mer enn 4 timerdaglig utenom skoletid
(Helsedirektoratat: Utviklingstrekkrapporten 2007)
Gjennomsnittlig timer stillesittende atferd relatert til bruk av PC per uke
0
5
10
15
20
25
30
35
1989 1993 1997 2001 2005
0
5
10
15
20
25
30
35
1989 1993 1997 2001 2005
6. kl
8. kl
10. kl
1.kl vgs
Gutter Jenter
HEVAS-studien
Moderat til høy intensiv fysisk aktivitet 9-åringer: gutter 95%, jenter 75% 15-year olds: gutter 54%, jenter 50%
(Helsedirektoratet, 2008)
Andelen norske barn som er aktiv i tråd med anbefalingene om en time daglig
Skolen som arena for fysisk aktivitet
• Barn tilbringer store deler av dagen på skolen
• Treffer alle barn, gir muligheter for å utjevne sosiale ulikheter
• Innehar en tverrfaglig pedagogisk- og helserelatert kompetanse
• Har en struktur og organiseringsform som gir mulighet for å iverksette og opprettholde aktivitetsfremmende tiltak
‘The Global Strategy on Diet, Physical Activity and Health (WHO, 2004)“School policies and programmes should support the adoption of healthy diets and physical activity. Schools are encouraged to provide students with daily physical education and should be equipped with appropriate facilities and equipment’
Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005-2009) Sammen for fysisk aktivitet (9 departement) Anbefaler 1 time daglig fysisk aktivitet i skolen
Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og unge
(Helsedirektoratet 2008)Oppsummering:
Skolebaserte intervensjoner for å fremme fysisk aktivitet kan vise til en rekke positive effekter, og bidrar med signifikant økning i de unges fysiske aktivitet så vel som økning i flere fysisk form parametre
Det er klar evidens for effekten av programmer med fokus på å øke fysisk aktivitet i kroppsøvingsfaget
Sterk støtte for effekt blant ungdomskoleelever av: 1) skolebaserte intervensjoner med involvering av familie og nærmiljø
2) flerkomponent intervensjoner innen rammen av skolekontekst(helskole-tilnærming med vekt på endring i miljøbetingelser for fysisk aktivitet, undervisning, endret innhold i kroppsøvingstimer, sosial støtte fra lærere, diskusjoner smågrupper, familiebaserte tilleggsaktiviteter m.m.)
(van Sluijs et al.,2007)
Effekt av fysisk aktivitet på skoleprestasjoner
• Vi ser en positiv sammenheng mellom økt nivå av FA og skoleprestasjoner
• Økt fysisk aktivitet kan virke positivt på
– Konsentrasjon– Hukommelse– Atferden i klasserommet– Psykososialt læringsmiljø
• Opptil en times undervisningstid hver dag kan tas fra teoretiske fag og brukes til fysisk aktivitet uten at det går utover elevenes skoleprestasjoner i de teoretiske fagene
Trudeau, F & Shephard, RJ Int J Behav Nutr and Phys Act 2008, 5:10
TILRETTELEGGING FOR FYSISK AKTIVITET I SKOLENMED FOKUS PÅ FRIMINUTTSAKTIVITET
Fysisk aktivitet og måltider i skolen
• Nasjonalt prosjekt gjennomført i perioden 2004 -2007
• Samarbeidsprosjekt mellom helse- og utdanningssektoren, både sentralt, regionalt og kommunalt
• Rundt 400 skoler har deltatt
Hovedmål:• Bidra til utvikling av modeller for tilrettelegging av 60
minutters daglig fysisk aktivitet og sikre gode rammer for måltidet som en integrert del av skoledagen
Daglig fysisk aktiv i friminuttene
0
10
20
30
40
50
60
70
80
Gutt Jente
4.kl
7.kl
8.kl
10.kl
Baselinedata ”Fysisk aktivitet og måltider i skolen” (2004)
Tilgjengelige fasiliteter for fysisk aktivitet:
0
5
10
15
20
25
3035
40
45
50
Barneskoleelever Ungdomsskoleelever
1-2 fasiliteter
3-4 fasiliteter
5-6 fasiliteter
7-8 fasiliteter
%
(Fysisk aktivitet og måltider: baselinedata, 2004)
-Fotballbane, områder for andre typer ballspill, markerte områder for paradis o.l , akebakke, hinderløyper, grønt-/skogsområder, område for skateboard/rulleskøyter , lekeapparater
Elever på ungdomsskoler rikt tilrettelagt for fysisk Elever på ungdomsskoler rikt tilrettelagt for fysisk aktivitet hadde 3 ganger høyere sannsynlighet for å aktivitet hadde 3 ganger høyere sannsynlighet for å være daglig fysisk aktiv i friminuttene sammenlignet være daglig fysisk aktiv i friminuttene sammenlignet med elever med et fattig skolemiljø! med elever med et fattig skolemiljø!
(Haug et al. 2008(Haug et al. 2008)
Tilgjengelige fasiliteter, ungdomsskolerGymsal eller idrettshall 100.0
Grøntområder 98.5
Fotballbaner 98.5
Åpent område uten oppmerkinger 97.0
Områder tilrettelagt med andre typer ballspill 91.2
Skogsområder 86.6
Vann (sjø, elver, ferskvann) 67.6
Svømmehall 54.4
Skiløyper 54.4
Områder for skateboard og rulleskøyter 45.6
Trimrom med apparater for kondisjonstrening og utstyr til styrketrening 40.3
Skøytebane 38.8
Klatrevegg 38.8
Ballbinge 33.8
Lekeapparater 33.3
Hinderløyper/ aktivitetsløyper 31.3
HEVAS-STUDIEN 2005/2006
Kjønn Svært enig/ enig
(%)
Verken enig eller uenig
(%)
Uenig/Svært uenig(%)
Jeg ønsker ulike tilbud om fysisk aktivitet i friminuttene/ midttimene
Gutter**Jenter
5849
2935
1316
Jeg ønsker flere kroppsøvingstimer på skolen Gutter**Jenter
7555
1422
1123
Jeg er ikke interessert i å være mer fysisk aktiv i løpet av skoledagen
Gutter**Jenter
1616
1624
6860
Jeg ønsker ulike tilbud om fysisk aktivitet etter skoletid
Gutter**Jenter
5448
3033
1718
Jeg ønsker flere undervisningstimer utendørs Gutter**Jenter
5940
2415
1727
p < 0.05, ** p < 0.001, Chi-square test
Interesse for fysisk aktivitet, 8. klassinger
HEVAS-STUDIEN 2005/2006
.2
.3
.4
.5
.6
Andelen daglig fysisk aktivite I friminutt/mdttime
4 6 8 10 12 14
Antall fasiliteter I skolemiljøet
Lav interesse
Høy interesse
Samspillet mellom fasiliteter og interesse for deltagelse i fysisk aktivitet
Andelen aktive elever i friminuttene som en funksjon av organisatoriske tilrettelegging i skolen
% aktive i friminuttene
Skrevne retningslinjer for fysisk aktivitet (f.eks. i skolereglement, handlingsplaner)
Ja 49*
Nei 34
Organisert fysisk aktivitet i løpet av skoledagen utenom undervisningstiden >3 ganger i uken
Ja 43*
Nei 34
Deltar i et prosjekt for å øke fysisk aktivitet I skolehverdagen
Ja 41
Nei 34
Tilbyr kroppsøving/idrett/friluftsliv 5 ganger i uken
Ja 39
Nei 33
* Signifikant forskjell mellom gruppene
Oppsummering av prosjektet”Fysisk aktivitet og måltider i skolen”
• En aktiv og tilretteleggende skoleledelse er den viktigste forutsetningen for at arbeidet med å innføre daglig fysisk aktivitet i skolen skal lykkes
• Når skoler arbeider systematisk, får de til endring –viktig med tydelig
definering av satsningen
• Tid og økonomi rapporteres som hovedutfordringer for gjennomføringen
• Nedgang i satsning når oppfølging og midler forsvinner
• En god del skoler har likevel funnet funksjonelle tilnærminger…
”Midttime/friminutt-modellen”
Organisert fysisk aktivitet gjennom midttime eller utvidet friminutt
Hva oppnås?
• gir elevene en større økt med sammenhengende fysisk aktivitet, enten i form av fri lek eller organiserte aktivitetstilbud
• Ordningen sikrer et godt avbrekk i undervisningen for å bedre konsentrasjon og bidrar til å fremme det sosiale miljøet og sosiale ferdigheter blant elevene
Veileder ”Fysisk aktivitet og måltider i skolen (2007)
”Fagmodellen”
Fysisk aktivitet som middel for å nå kompetansemål i fag eller som basisferdighet i utarbeidelse av lokal læreplan
Hva oppnås:• aktiviteten gir elevene et
konsentrasjonsfremmendeavbrekk i opplæringen
• variasjon i opplæringen
• sikrer involverer av alle elever og lærere
• er lett å gjennomføre innenfor skolens rammer
Veileder ”Fysisk aktivitet og måltider i skolen (2007)
Erfarte konsekvenser av prosjektet
Konsekvenser av prosjektet
0
10
20
30
40
50
60B
edre
milj
ø
Bedre
konsentr
ert
Min
dre
Mobbin
g
Bedre
sosia
lt
Ele
v/læ
rer
I svært stor/stor grad
I en viss grad
I liten/ svært liten grad
Over 90% av skoleledelsen mener prosjektet i svært liten eller liten grad har gått utover elevenes faglige læring
Oppfordringen!
• Det er viktig å øke interessen for fysisk aktivitet blant alle elevene
• Her bør elevinvolvering stå sentralt, og fokus på aktivitet som kan bidra til gode mestringsopplevelser også for de som er mindre ”flinke” i idrett
• Det er behov for å sikre at jentene blir hørt og får være aktive på sine premisser
• Tenk nytt og variert, og fasiliteter nok for alle
• Få satsningen godt integrert i skolens virksomhet
Lykke til med satsningen!
Aktuell litteratur:
Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og unge (Helsedirektoratet 2008)
Veileder ”Fysisk aktivitet og måltider i skolen (Utdannigsdirektoratet , 2007)
Physical education, school physical activity, school sports and academic performance (Trudeau & Shephard, 2008)
Evalueringsrapport ”Fysisk aktivitet og måltider (2006 og 2008)