EnergiRikeMAGASINET
Setter energi, miljø og verdiskapning på dagsordenNr 6, mars 2014
EU vil doble reduksjonen i klimautslipp til 40 % innen 2030. Betydningen dette får for Norge er et hovedtema i denne utgaven av EnergiRike Magasinet.
EU dobler ambisjonene
2
Lars A. Myhrestyreleder EnergiRike
Norge og EuropaUnder planleggingen av EnergiRikekonfe-
ransen 5. og 6. august 2014 er det to
hovedspørsmål som opptar oss.
Kongeriket har etter 8 år med rødgrøn flertallsregjering,
fått en mindretallsregjering av Høyre og Fremskrittpartiet
med avtalefestet konsultasjon med Venstre og Kristelig
Folkeparti for å sikre flertall i Stortinget.
I august har den blåblå regjeringen ledet landet i nært ett
år. Regjeringen stiller med EU-minister Vidar Helgesen og olje
og energiminister Tord Lien, men også politikere fra andre poli-
tiske partier vil være godt representert.
Konferansen gir oss førstehåndskontakt med premissle-
verandører og ikke minst besluttere som kan ha avgjørende
betydning for så vel energiprodusenter som brukere på alle
nivå.
Det er avsatt god tid for mingling og sosialt samvær for
å gi anledning til kontakt og utveksling av synspunkt mellom
næringen og besluttere på alle nivå.
Konferansemiddagen vil her være et av høydepunktene
hvor vi har sikret oss professor Frank Aarebrot ved Universitet
i Bergen til å gi til beste det han har å by på i fri dressur.
Som på de fleste områder er også energibruk og ener-
giforsyning i Norge påvirket av beslutninger som fattes
utenfor våre grenser.
Tyskland er på mange måter en drivende kraft i EU. De
har bestemt seg for å fjerne sine atomkraftverk innen 2022.
Den elektriske kraften som atomkraftverkene produserer
skal erstattes med fornybar kraft. Det betyr at de vil ha en
elforsyning som vil være dekket av ca 35 % fornybare ener-
gibærere, mens nær 50 % fremdeles vil være hentet fra
kull. Den fornybare kraften vil i det vesentlige bli hentet fra
sol og vind. Allerede nå har omleggingen i Tyskland resultert
i en mangedobling av mindre kraftverk.
Hvordan er status for den tyske «Energiwende» og
hvordan vil det påvirke energikulturen generelt? Og hvilken
betydning vil dette ha for norsk energiproduksjonen, kraftut-
vekslingen, gassleveransene og prosessindustrien?
Vi håper konferansen kan berike oss slik at vi den 5. og
6.august kan sitte igjen med ny og nyttig informasjon, nye
og viktige kontakter, og framfor alt et sosialt interessant og
kulturelt utbytte.
Stavanger primo mars 2014
3
Norge og Europa
Erna Solberg om bærekraft og verdiskaping ����������� 4-5Gasseventyret er ikke over ������������������������������������������� 6-7Norges nye rolle i Europa ���������������������������������������������� 8-9Vannkraften bygger landet �������������������������������������� 10-11 Hydrogenforum spår nytt idustrieventyr ������������� 12-13Industriproduksjonen vokser i år ���������������������������� 14-15Norsk industri og klimautfordringen ��������������������� 16-17Ambisiøse klimamål i Tyssedal ������������������������������������� 18Studentboliger i container ��������������������������������������� 20-21Aluminium eller landstrøm? ������������������������������������ 22-24Angela fyrer med kull ������������������������������������������������������ 26Tord Lien kommer til Haugesund ��������������������������������� 27EU dobler reduksjonsmålet ������������������������������������� 28-29Kunnskap skal styre rike og land ���������������������������������� 31140 år siden Jules Vernes hydrogensamfunn ���� 32-33Studenforum i Haugesund ��������������������������������������������� 34200 år med Aarebrot ������������������������������������������������������ 35
MILJØMERKET
241 Trykksak 85
2
Redaktør Prosjektleder
Einar W. Waage daglig leder EnergiRike
Harald Rasmussen [email protected]
Annonsesalg
Jan Åge Matland [email protected]
Prosjektleder Grafisk design
Odd-Atle Urvik [email protected]
Karoline Vedø[email protected]
Prosjektgruppe
Ener
giR
ike
Mag
asin
et b
lir u
tgitt
av
Ener
giR
ike
i sam
arbe
id m
ed D
HR
Sag
a.
Hva er EnergiRike?EnergiRike er et samarbeidsorgan mellom de større aktørene i energi- og prosessin-dustrien og den petromaritime næringen på Vestlandet� Medlemmene arbeider i fellesskap for å for-ankre en allmenn forståelse for den betyd-ning energibruk og energitilgang har for verdiskaping, miljø, kompetanseutvikling, sysselsetting, distriktsutvikling og vekst� Dette skjer gjennom målrettet arbeid for industriens omdømme, rammebetingelser og forutsigbarhet� EnergiRike har i dag 39 medlemmer� Mange av de største brukerne og produsentene av energi er med� I tillegg er mange av næringsorganisasjonene medlemmer av EnergiRike�
Opplag: 10000
Trykk: Nils Sund Trykkeri AS
Annonsepriser:
Helside: 13.000,-
Halvside: 7.500,-
Kvartside: 4.000,-
Bedriftsprofil:
Helside: 16.000,-
www.energirike.no
Innh
old
Statsråd Helgesenkommer
EnergiRikeMAGASINET
Setter energi, miljø og verdiskapning på dagsordenNr 6, mars 2014
EnergiRike konferansen i august
får også i år framtredende politi-
kere på gjestelisten. Fra Regje-
ringen er det klart at statsråd
for EØS-saker og forholdet til
EU, Vidar Helgesen er på plass i
Haugesund i august.
Siden mye av den norske
energi- og klimadebatten dreier
seg om Norges forhold til EU,
er Helgesen fagstatsråd for
mange av de sakene som vil stå
sentralt på konferansen i år.
Statsråd for EØS-saker og forholdet til EU, Vidar Helgesen kommer til EnergiRike Konferan-sen. Foto: Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor
4
En bærekraftig fremtid handler om å
redusere menneskeskapte klimagassutslipp
og samtidig løfte nye millioner av mennesker
ut av fattigdom. Det betyr at verden trenger
mer og renere energi. Norge har et godt
utgangspunkt for å bidra.
Teknologiutvikling som bidrar til redu-
serte klimagassutslipp eller økonomisk
vekst i utviklingsland representerer en for-
retningsmulighet for den norske energi- og
prosessindustrien. Jeg deltok nylig i rådslag
på Lerchendal-konferansen i Trondheim om
hvordan myndigheter og næringsliv i sam-
spill kan bidra til en bærekraftig fremtid.
Kort oppsummert kan regjeringen legge til
rette for og fremme innovasjon, mens selve
teknologiutviklingen må skje i næringslivet, i
forskningssektoren og i akademia.
Den første rammebetingelsen vi må sikre
er tilgang på kompetent arbeidskraft. For å
få en stadig renere industri trenger vi både
ingeniører og fagarbeidere i verdensklasse.
Derfor må vi jobbe langs to spor. I Sundvol-
den-plattformen slår regjeringen fast at vi
skal øke antallet studieplasser i ingeniør- og
realfag. Men vi skal også gjennomføre et
yrkesfagsløft. Fellesnevneren for alle elever
er behovet for god undervisning, og derfor
satser vi massivt på etter- og videreutdan-
ning av lærere, spesielt innenfor matema-
tikk.
Den andre rammebetingelsen vi må ha
på plass er tilstrekkelig med forsknings- og
innovasjonsressurser. Norge bruker lavest
andel av BNP på forskning i Norden, men den
offentlige ressursbruken er konkurransedyk-
tig. Skal vi nå målet om at 3 prosent av BNP
skal gå til forskning i 2030 er vi imidlertid
avhengig av å spille på lag med næringslivet
for å lykkes. Derfor gikk 80 av de 320 mil-
lioner kronene regjeringen bevilget ekstra
til forskning for 2014 til Brukerstyrt Innova-
sjonsarena (BIA). Det er penger som går til
den beste næringsrettede forskningen, hvor
flere EnergiRike-bedrifter fikk støtte, deri-
blant Hydro og Alcoa.
Den tredje rammebetingelsen handler
om å stille strenge, men konkurransedyktige
krav til helse, miljø og sikkerhet. Vi har for
eksempel stilt krav om at nye ferger langs
kysten skal bruke naturgass som drivstoff.
Det gjør at vi har verdens største flåte av
LNG-skip, hvor bedrifter som Wärtsila og
Rolls-Royce leverer både design og utstyr.
Nå er både USA og en rekke land i Asia inter-
essert i den nye fremdriftsteknologien. På
KronikkAv: StatsministerErna Solberg
Bærekraft og verdiskapingEn bærekraftig fremtid handler om å redusere menneskeskapte klimagassutslipp
og samtidig løfte nye millioner av mennesker ut av fattigdom. Det betyr at verden
trenger mer og renere energi. Norge har et godt utgangspunkt for å bidra.
Statminister Erna Solbergs første utenlandsbesøk gikk til Tyskland. Hun og forbundskansler Angela Merkel hadde mye å snakke om. Foto: Statsministerens kontor.
5
samme måte har Hydro den mest effektive
produksjonsteknologien for aluminium, og
TiZir i Tyssedal ligger helt fremst på miljø-
vennlig fremstilling av ilmenitt.
Som et lite land med stor produksjon av
energi og råvarer får vi et stort overskudd.
Det gjør at vi eksporterer store verdier til
andre land, der Sverige, Tyskland og Stor-
britannia er blant våre viktigste
handelspartnere. Regjeringen skal
sikre et godt samarbeid med våre
venner i Europa, blant annet for å
legge til rette for god samhandel og
forutsigbar markedstilgang for våre
bedrifter. Eksport av norske energi-
produkter har også en klimaeffekt.
Norsk naturgass kan erstatte kull og
redusere utslippene kraftig. Norsk fornybar
energi kan balansere produksjonen av kraft
fra fossilt brennstoff og bremse utslippene.
Derfor er jeg glad for at et av enighetspunk-
tene fra mitt møte med Angela Merkel i høst,
var å videreutvikle det gode samarbeidet
Norge har med Europa om energiforsyning.
Utdanning, forskning og miljøkrav
sammen med teknologiutvikling og innova-
sjon, bidrar til en mer bærekraftig fremtid.
Samspillet mellom myndigheter og nærings-
liv gjør at bedriftene kan bidra til et mer kli-
mavennlig samfunn og likevel tjene penger.
Samtidig må vi ikke glemme at det finnes
dimensjoner utenfor markedsplassene.
I rådslaget om bærekraft i Trondheim
fikk vi med oss en utfordring hjem. Jeg ble
oppfordret til å jobbe for en global pris på
CO₂, og sammen med Klima- og miljøvern-
minister Tine Sundtoft skal jeg følge opp den.
Selv ga jeg en utfordring til den globale nor-
ske gjødselsprodusenten Yara hvor jeg opp-
fordret dem til å bidra til at flere jenter får
utdanning i utviklingsland som de er til stede
i. Samme oppfordring sender jeg like godt
videre til bedriftene i EnergiRike. Å sikre jen-
ters rett til utdanning skaper positive ring-
virkninger for familien, lokalsamfunnet og til
slutt landet de lever i. Det er et effektivt vir-
kemiddel for økonomisk vekst. Og økonomisk
vekst i utviklingsland gjør at mange av dere
kan få større markeder, hvor produktene og
tjenestene dere selger kan gjøre
veksten grønnere.
Å ta samfunnsansvar styrker
omdømmet, men det kan også
bidra til markedsplasser hvor bære-
kraft er en sterkere salgsvare. Som
den norske energi- og prosessin-
dustrien vet godt kan landet vårt
aldri bli billigst, men vi kan levere de
smarteste produktene og tjenestene. Kunn-
skap, miljø, teknologiutvikling, men også
samfunnsansvar, er en del av oppskriften på
å utvikle den smarteste økonomien. Bære-
kraft og verdiskaping er ikke en motsetning,
men selvforsterkende størrelser som gir
grønn vekst.
For å få en stadig renere industri trenger vi bådeingeniører og fagarbeidere i verdensklasse.
Statoil er en av verdens største produsenter av olje og gass til havs, og dekker energibehovet til millioner av mennesker hver dag. Statoil Kårstø er en av de fremste verdiskapende bedriftene på Haugalandet. Daglig strømmer millioner av kubikkmeter gass og ustabilisert kondensat inn til anleggene våre. Dette gjør Kårstø til et svært viktig ledd i verdikjeden fra reservoar til kunder.
www.goodideas.statoil.com
En aktiv
støttespiller på Haugalandet
6
Det norske gasseventyret er ikke overNorsk sokkel eksportere gass for 233 milliarder kroner gjennom rørledninger
i 2013. Norsk gass har en framtid i Europa, selv om noen hevder at gullalderen
er over.
Norsk gasseksport nådde en historisk
topp i 2012. Fjorårets eksport ble noe
lavere, men likevel over 100 milliarder
kubikkmeter som i rekordåret 2012.
Norsk gasseksport er avhengig av et
samspill mellom blant annet produksjon,
transportkapasitet, ressurstilgang og
marked. Dette samspillet skaper sving-
ninger. Slik jeg ser det, representerer
derfor reduksjonen i fj or ingen trend.
Norsk gass vil i mange år framover stå
for et betydelig bidrag til energiforsynin-
gen i Europa.
Det er et underkommunisert fakta at
EUs medlemsland er totalt avhengig av
importert energi. For gass har avhen-
gigheten økt de siste 15 årene uavhen-
gig av medlemslandenes samlede for-
bruk. Det er et greit bilde å ha med seg
for dem som mener vi snart må slukke
den blå fl ammen og se oss om etter
andre gjøremål.
I Storbritannia står gass for 30 pro-
sent av all kraft produksjon og 70 prosent
av oppvarmingen i bygg og husholdnin-
ger. Britiske myndigheter har ved fl ere
anledninger uttalt at gass har en langsik-
tig plass i landets framtidige energimiks.
Det er et viktig signal. Storbritannia
kniver med Tyskland om å være Europas
største gassmarked. Cirka 40 prosent
av all gass britene importerer, kommer
fra norsk sokkel. Samtidig faller landets
egen produksjon. I de mest dystre sce-
narioer er britisk gassproduksjon his-
torie i 2030. Det betyr mer import og
norsk sokkel er nærmeste kilde.
Partnerskap med store tyske ener-
giselskaper var viktig i etableringen og
oppbyggingen av norsk gasseksport. I
dagens Tyskland handler mye om for-
nybar energi basert på subsidier. Men
noen må betale regningen. Strømprisen
til tyske husholdninger har steget med
over 30 prosent fra 2007. Den grønne
revolusjonen skjuler også en annen
realitet: Gamle kullkraft verk går for
fullt, mens moderne og langt mer mil-
jøvennlige gasskraft verk står, med vekst
i de samlede CO₂-utslippene som kon-
sekvens. I den tyske kraft sektoren ser
vi nesten ingen investeringer utenom i
fornybar produksjon. På sikt kan denne
utviklingen skade tysk konkurranseevne.
Tyske politikere er i ferd med å innse
dette og endringer til fordel for gass i
landets energimiks vil forhåpentligvis
komme.
Høy produksjonsevne og et globalt
unikt transportsystem gjør at norsk
gass et meget godt posisjonert mot de
viktigste markedene i Europa. Norsk
gass har også et godt omdømme takket
være stabile leveranser og vår vilje til
å akseptere markedsmessige regulerin-
ger fra EU. Statoil som er norsk sokkels
desidert største gasseksportør, har også
vært tidlig ute med å tilby kontrakter
knyttet til markedspris for gass - ikke til
oljepris slik tilfellet var i de tradisjonelle
langsiktige salgskontraktene.
Også deler av det nordamerikanske
skifergass-eventyret skal transformeres
til eksport. Amerikanske og canadiske
selskaper har fremmet LNG-prosjekter
tilsvarende 230 milliarder kubikkmeter
gass. I likhet med Australias formidable
LNG-satsing, er det i første rekke det
asiatiske markedet som er målet.
Kan europeisk skifergass bli en kon-
kurrent for norsk gass? Lite tyder på
det per i dag. Frankrike som antas å ha
KronikkAv: Brian BjorndalAdministrerende direktøri Gassco.
Utviklingen av norsk gasseksport til Europa.
7
de nest største reservene har så langt
forbudt utvinning. I Polen som antas
å ha de største reservene, er det hittil
boret flere titalls brønner med skuffende
resultat. Mens i Storbritannia er det
betydelig motstand mot utvinning av
skifergass.
Hva med framtiden for norsk sokkel?
Skal norsk gass opprettholde sin posi-
sjon i Europa må flere felt settes i pro-
duksjon. Bekymringene mange deler, er
knyttet til kostnadsnivå og effektivitet.
Lønnsomheten på norsk sokkel er under
press. Det pekes på at nye og mellom-
store utbygginger trenger en oljepris
rundt 80 dollar fatet for å være lønn-
somme. Dette er et krevende utgangs-
punkt som kan gjøre norsk sokkel
mindre attraktiv for aktørene som skal
investere i feltutvikling og ny infrastruk-
tur. Kostnadsveksten har flere årsaker.
Det er derfor viktig å få etablert en felles
forståelse av hva som må gjøres. Uten,
kan ressurser bli liggende igjen i bakken
tross høy leteaktivitet og flere lovende
funn.
Befolkningsvekst, urbanisering og økt
velstand gjør at verden etterspør stadig
mer energi. Samtidig skal utslipp av kli-
magasser reduseres. Det internasjonale
energibyrået IEA spår at gass vil ta en
stadig større andel av den globale ener-
gimiksen, men forventer ikke vekst i det
europeiske gassmarkedet. For sju-åtte
år siden så det annerledes ut. Da ble
gass ble sett på som den ideelle partne-
ren for fornybar energi i EUs langsiktige
ambisjon om et lavkarbon-samfunn.
Det er et spor EU må tilbake til. Veien til
lavkarbon-samfunnet går ikke gjennom
økonomisk nedgang og industriell ned-
bygging. Det er en politisk umulighet i et
hvert demokrati.– Lite tyder på at europeisk skifergass blir en konkurrent til norsk naturgass, skriver admini-strerende direktør Brian Bjordal i Gassco. Foto: Lisbeth Kallevik, Gassco
Her strømmer norsk naturgass i land i Emden i Tyskland. Tyskerne konkurrerer med britene om å være Europas største gassmarked. Foto: Gassco
8
KronikkAv: Sirin EngerFagrådgiverMiljøstiftelsen Bellona
Norges nye rolle i et uforutsigbart Europa
Storstilt europeisk energiomstilling og EUs 2030-rammeverk: Omfattende
forandringer i Europa og nye rammeverk fra Brussel kommer til å ha stor
påvirkningskraft på norsk energipolitikk i de kommende tiårene.
Europa på veien mot2030 og 205022.januar 2014 la Europakommisjonen
fram sin hvitbok for EUs rammeverk for
klima og energi fram mot 2030. Erfarin-
ger fra det siste energi- og klimaram-
meverket til EU tilsier at lovverket som
dette forslaget skal bunne ut i kommer
til å ha stor betydning for en rekke sekto-
rer og teknologier over hele kontinentet.
EUs politikk- og lovutforming har stor
betydning for blant annet Norge; de stør-
ste importørene av norsk gass er Tysk-
land, Frankrike og Storbritannia, våre
viktigste handelspartnere er Sverige og
Tyskland og Norge har implementert
cirka tre firedeler av all EU-retten siden
EØS-avtalen ble undertegnet. Gjennom
EØS-avtalen blir en rekke energidirek-
tiv og -forordninger tatt inn i norsk rett,
selv om energi i utgangspunktet står
utenfor avtalens rekkevidde. Under den
europeiske 2020-strategien finnes det
en rekke føringer for hvordan Norge skal
nå sine klima- og energimål under EUs
regelverk. Det er på tide at norske poli-
tikere og forbrukere tar inn over seg at
vi i Norge er del av det europeiske ener-
gimarkedet.
I Brussel har man gjennom 2020-ram-
meverket og veikartet for 2050 vist at
EU-kommisjonens president José Manuel Barroso (midten) fra Portugal sammen med kommisær for energi, Günter Oettinger (t.v.) fra Tyskland og kommisær for klimatiltak Connie Hedegaard fra Danmark under presentasjonen av EUs nye klima- og energimål fram mot 2030. Foto: EU-kommisjonen
9
man er i stand til, og ønsker, å tenke
langsiktig på klima- og energipolitikk.
Dette er, som vi har lært de siste årene,
en utfordring fordi ikke engang politi-
kere og embetsmenn og -kvinner i Brus-
sel kan spå fremtiden, og konsekvensene
av hendelser som fi nanskrisen og utrul-
ling av fornybar energi har hatt store
innvirkninger på de virkemidlene man
iverksatte under 2020-rammeverket.
Derfor mener vi i Bellona at det er viktig
at institusjonene i Brussel nå, i arbeidet
med det neste rammeverket, må legge
til rette for fl eksible, apolitiske mekanis-
mer som kan korrigere energimarkedet i
slike situasjoner.
Tyskland leder anTyskland er et av de mektigste
landene i EU, og også et natur-
lig land for Norge å sammen-
ligne seg med på mange områ-
der. «Energiewende» er den
tyske utfasingen av atomkraft
og omstillingen til et lavutslipps-
samfunn, som formelt startet i 1980 og
virkelig har skutt fart de siste ti årene.
Fra 2000 til 2012 økte andelen elektri-
sitet fra fornybar energi fra 6,3 prosent
til 25 prosent. Tyskland gjennomfører
den dypeste energitransformeringen i
Europa; i 2010 satte den tyske regjerin-
gen seg mål om å redusere CO�-utslipp
med 80 prosent og sørge for en 80 pro-
sent fornybarandel innen 2050.
Der Tyskland har valgt å gjøre varige
og dyptgripende endringer for å endre
energiproduksjonen og energimiksen,
har Norge vært i en posisjon hvor dette
ikke har vært ansett nødvendig på grunn
av vår store vannkraft produksjon.
Tyskland har hatt en usedvanlig ambisiøs
energipolitikk over de siste tiårene. Den
teknologiske utviklingen og utrullingen har
gått fort, og dessverre har man møtt på
enkelte konsekvenser som ikke var for-
ventet i den størrelsesordenen de kom. En
virkning som har overrasket enkelte aktø-
rer, og ført til kritikk mot Tysklands politikk,
er det faktum at fornybarsatsingen i perio-
der har ført til høyere forbruk av kull. Det
er imidlertid forventet at bruken av kull
vil reduseres på lang sikt. Manglende, og
for dårlig, infrastruktur er en annen utfor-
dring som enkelte vil hevde at burde vært
forutsett. I tillegg møter tyske utbyggere
av høyspentledninger til tider stor lokal
motstand mot den storstilte utviklingen
som behøves. Tyske forbrukere har også
vært nødt til å betale høyere strømreg-
ninger enn tidligere, noe som delvis er et
resultat av Energiewende.
For å redusere kostnadene forsøker
den tyske regjeringen nå å innføre maks-
grenser for utbygging av fornybar energi.
En rekke aktører i Tyskland mener at
siden man over de siste årene har sett
en betydelig teknologisk utvikling av ulike
fornybare teknologier (særlig knyttet til
solenergi), er det nå på tide å begrense
økonomisk støtte til kun de billigste tek-
nologiene. De foreslår dermed en ny ord-
ning som ikke er teknologispesifi kk, men
kun fokuserer på terrawattimer produ-
sert. Dermed deler den et sentalt kjen-
netegn med elsertifi katordningen vi har
her hjemme.
Blåblå muligheter i EuropaEU og Europa, med Tyskland som det
mest ekstreme eksemplet, har gjen-
nomgått enorme forandringer på mange
nivåer og i en rekke sektorer over de siste
årene. Nye rammeverk har hatt dyptgri-
pende eff ekt, og uforutsette konsekven-
ser.
Bellona mener at Norge har et
enormt, uutnyttet potensiale til å spille
en viktig rolle i fremtidens Europa. Nor-
ske politikere har gjennom utviklingen
av Nordsjøen vist stor vilje til å satse på
norsk teknologi og løsninger. Det
samme burde være tilfelle når vi
nå utvikler oss mot å bli et lav-
utslippssamfunn. Norge har for-
utsetninger for å være en viktig
del av løsningen både hva gjelder
naturressurser, geografi , tekno-
logi og et stort, kunnskapsrikt
forskningsmiljø.
Bellona er overbevist om at erfaringer
fra utviklingen opp til nå og det uutnyt-
tede potensialet i Nordsjøen hva gjelder
energilagring, fornybar energi, biomas-
seproduksjon og CO₂-lagring vil være
en stor del av Norges nye rolle i Europa.
Den nye norske regjeringen har her en
kjempemulighet til å vise at Norge kan
fortsette å være et teknologisk fore-
gangsland i Europa og verden fram mot
2030 og 2050. Norge kan og burde være
leverandør av kunnskap, erfaringer og
teknologi på veien mot et europeisk lav-
utslippssamfunn.
En aktiv avdeling med tillitsvalgte, og LO-student-
service som tilbyr aktiviteter, kurs og konferanser.
Løkkeveien 22, 4008 Stavanger • Kontortelefon 936 65 655 • Mobil 907 74 722 • E-post: [email protected]
STUDENTMEDLEMSKAPi FORBUNDET FOR LEDELSE OG TEKNIKK (FLT) Avdeling 22 i RogalandFLT organiserer ansatte på tvers av alle bransjer og yrkesgrupper.
Vi organiserer studenter på LedeLsesstudier, ingeniørstudier og tekniske studier; Bedriftslederskolen, Norges Hotellhøgskole, Arkitekt-høgskolen, ved tekniske fagskoler, ingeniørhøgskoler, sivilingeniørstudier og næringsmiddeltekniske skoler.
www.flt.no – www.addisco.no
FLt’s eget utdanningsselskap
– vi hjelper deg videre
EUs politikk og lovutfor-ming har stor betydning for blant annet Norge.
10
Vannkraften bygger landetVannkraften har satt Norge i en helt unik situasjon. Norsk kraftproduksjon er
kostnadseffektiv, utslippsfri og tilgjengelig når den trengs. Dette kan gagne
både oss og våre europeiske naboer, dersom vi tar de rette valgene.
Temming av fossefall over hele landet la
grunnlaget for kraftforsyning og et norsk
industrieventyr i byene og i distriktene for
over 100 år siden. I dag dekker norsk vann-
kraft Norges strømforbruk og genererer
solide inntekter til det offentlige. Samtidig
kan vi lagre vannet i vannmagasiner som
gjør kraften tilgjengelig når vi trenger den.
Norge har med andre ord det ener-
gisystemet andre europeiske land bare
drømmer om. Fornybart, fleksibelt og
kostnadseffektivt. Mens resten av Europa
kjemper for å gjøre en femtedel av sin
energiforsyning fornybar i tråd med EUs
2020-mål, dekker vannkraften allerede
om lag 60 prosent av Norges energibehov.
Vi har forutsetninger i våre fjell og daler
som ingen andre har, men vi kan få enda
mer verdiskaping og klimaeffekt ut av res-
sursene våre. Det store kraftoverskuddet
vi styrer mot, kan glede både oss selv og
landene rundt oss – dersom forholdene
ligger til rette for det.
Med energinæringen på lagetEn ny politisk dynamikk preger diskusjonen
på hjemmebane og i Europa. På kontinen-
tet skjer det ting som skaper muligheter
for Norges rene overskuddskraft. Tysk-
land skal revolusjonere energi- og kraft-
systemet sitt fullstendig gjennom ”Ener-
giewende”, og satser på å erstatte fossil
energi og kjernekraft med 80 prosent for-
nybar kraftproduksjon innen 2050. Dette
har ført til fremvekst av store mengder
uregulerbar vind- og solkraft. Utover dette
har EU-kommisjonen foreslått en dobling
av reduksjonsmålet for klimagassutslipp til
40 prosent i 2030. For å bygge bro mellom
norske ambisjoner og europeiske behov,
er det noen ting som må på plass.
Solberg-regjeringen er tydelig på at
den vil legge til rette for næringslivsvekst.
Samtidig har den signalisert at Norge kan
Fornybar-næringen lever i et skjebnefellesskap med industrien, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge. Foto: Jo Straube / Energi Norge
føKronikkAv: Oluf UlsethAdministrerende direktørEnergi Norge
11
bidra til å løse energiutfordringene på kon-
tinentet, og ønsker spesifikt å ”sikre en god
balanse mellom utbygging av ny kraftpro-
duksjon og nye mellomlandsforbindelser”.
Regjeringens ambisjoner for verdiskaping
stemmer godt overens med energinærin-
gens egne ønsker. Sundvolden-erklærin-
gen identifiserer åtte satsingsområder for
regjeringens arbeid de neste fire årene,
blant annet å ’bygge landet’ og ’løfte kon-
kurransekraften for næringslivet i fast-
lands-Norge’. Dersom disse målene skal
nås, må kraftnæringen være en sentral
medspiller.
Energinæringen står foran tidenes
investeringsløft i nett og produksjon. Opp
imot 200 milliarder kroner skal investe-
res i ny og eksisterende infrastruktur og
kapasitet innen 2020 for å legge til rette
for fortsatt grønn vekst og verdiskaping i
fornybarnæringen. For å få til dette – og
dermed møte regjeringens ambisjoner
om å bygge landet – må rammebetingel-
sene bedres.
Helhetlig energipolitikkRegjeringen må heve blikket mot 2030
og 2050, samt se Norge som en del av et
europeisk kraftmarked, i utformingen av
sin helhetlige energi- og klimapolitikk. Kun
på denne måten kan de planlagte investe-
ringene, og Norges unike ressursgrunnlag,
sikres.
Først og fremst må norske myndig-
heter holde tempo i prosessen for de to
konsesjonssøkte kablene til Storbritannia
og Tyskland. Slik kan vannet i magasinene
våre bidra til å dekke etterspørsel på konti-
nentet når det ikke blåser og solen uteblir.
Videre må myndighetenes forestående
revisjoner av eksisterende vannkraftkon-
sesjoner sees i lys av politiske mål om å
øke produksjonen av fornybar energi.
Vann i magasiner bidrar med viktige sam-
funnsverdier som forsyningssikkerhet, kli-
mahensyn, verdiskaping, reguleringsevne
og flomsikring, og forhindrer samtidig at
det må gjøres nye naturinngrep andre ste-
der.
Norge må også sørge for at vi har et
skatte- og avskrivningssystem som gjør
oss i stand til å konkurrere i Europa. Til
tross for at Norge og Sverige gjennom
elsertifikatordningen har som mål å bygge
ut omtrent halvparten hver av 26,4 TWh
ny fornybar elektrisitetsproduksjon innen
2020, var utbyggingen syv ganger større
i vårt naboland ved utgangen av fjoråret.
Dette skyldes i hovedsak ulike rammevil-
kår mellom landene som regjeringen må
rette opp i skal målet om videre fornybar-
vekst nås.
Til slutt må vi ikke glemme at fornybar-
næringen lever i et skjebnefellesskap med
industrien. Akkurat som velferdssamfun-
nets begynnelse var fundert på symbio-
sen mellom energi og industri, finnes det
økonomiske fundamentet for fremtidens
fornybarsamfunn i skjæringspunktet mel-
lom prosessindustrien og energinæringen.
Kraftkrevende industri er avhengig av
forutsigbare strømleveranser til konkur-
ransedyktige priser for å overleve, mens
industrietterspørsel står for 35-40 pro-
sent av avsetningen vår.
Energinæringen og industrien har
lange tradisjoner for å fremme våre felles
interesser, sist gang da Energi Norge, LO
og Norsk Industri lanserte ”Felles platt-
form for økt verdiskaping” i 2011. Da sto
vi sammen om CO₂-kompensasjon for
industrien og flere mellomlandsforbindel-
ser mot resten av Europa. Dette forplik-
ter, både i dag og i fremtiden. Industri og
energi må leve side om side. Med utsikter
til et kraftoverskudd, burde forholdene
ligge godt til rette for økt industriell virk-
somhet i landet vårt.
Vannkraftens sentrale samfunnsrolle
kan ikke rokkes ved. Den har vært en
bærebjelke i oppbyggingen av det norske
velferdssamfunnet. I dag bidrar forny-
barnæringen med grønn verdiskaping og
klimaløsninger både nasjonalt og utenfor
landets grenser, mens tidenes investe-
ringsløft er nært forestående. Skal regje-
ringen nå målet om å bygge landet, kom-
mer den ikke utenom oss.
Norske kraftproduksjon er nesten utelukkende bassert på fornybar energi. Her er Hauglaland Krafts kraftstasjon i Litledalen. Foto: Odd-Atle Urvik.
12
Hydrogen – det neste, norske energi- og industrieventyretÅ overta stafettpinnen etter olje og gass som verdiskapende energibærere kan
virke som en formidabel oppgave, på grensa til det umulige.
I det vår nasjonale rikdom når nye høyder
er det derfor viktigere enn noen gang før,
å være bevisst våre største utfordringer: Vi
har forpliktet oss til å redusere de nasjonale
utslippene drastisk, samtidig som vi ønsker
å bevare og videreutvikle den norske indus-
trien. Vi ønsker også å beholde inntektsni-
vået vi har fra energieksporten – samtidig
som vi vet at verden må over til karbonfrie
løsninger for å redusere de globale klima-
utslippene. En storsatsing på hydrogen vil
kunne imøtekomme alle disse utfordrin-
gene.
Blåblå hydrogensatsing?Vil en ny borgerlig regjering med Erna
Solberg i spissen tørre å presentere en
ordentlig visjon for fremtidens Norge, og
løfte frem hydrogen som et viktig, nasjonalt
satsingsområde igjen? Forrige blågrønne
regjering bestilte nemlig NOUen «Hydro-
gen som fremtidens energibærer», som
ble overlevert daværende Olje- og Energi-
minister Einar Steensnæs. Ved overleverin-
gen i 2004 uttalte han at han så hydrogen
som en av fremtidens viktigste energibæ-
rere, både innen transportsektoren og
stasjonær energiforsyning, og at vi i Norge
har gode muligheter for å hevde oss inter-
nasjonalt på dette området. Hydrogenrå-
det ble kort tid etter opprettet av OED og
SD, og har kommet med innspill til depar-
tementene gjennom to Handlingsplaner.
Den siste ble overlevert i mai 2012, med
tittel: «Norge – en foregangsnasjon innen
hydrogen – hvordan bevare pionérrollen».
Til tross for at Hydrogenrådet i Handlings-
planen peker på en formidabel internasjo-
nal utvikling på dette området, har lite blitt
gjort for å «bevare pionérrollen» under de
rødgrønne. Kanskje et høyere teknologifo-
KronikkAv: Bjørn SimonsenNorsk Hydrongrenforum
Daglig leder i Norsk Hydrogenforum, Bjørn Simonsen.
13
kus hos vår nye borgerlige regjering er det
som skal til?
Erna, lytt til Merkel!I Tyskland står hydrogen høyt på agendaen,
og to av de tyske ministeriene har lagt
store summer på bordet og invitert fl ere
av de største tyske industrielle aktørene til
samarbeid. Resultatet: Et nasjonalt hydro-
genprogram på 10 års varighet, og med
totalbudsjett på 1.2 milliarder Euro. Hydro-
gen blir også en nødvendig komponent i
deres Energiewende. Tyskland har nå over
60 GW installert vind- og solkraft , dobbelt
så høy eff ekt som alle vannkraft verk i Norge
kombinert. Selv om dette bare tilsvarer
20% av elproduksjonen er allerede eff ekts-
vingninger og energilagring et brennhett
tema. Strømnettet må både bli smartere
og sterkere, batteribanker og fl ere over-
føringskabler til f.eks Norge må bygges.
Tyskland erkjenner at dette ikke er nok, og
har derfor startet opp over 20 prosjekter
hvor hydrogen blir produsert fra over-
skuddskraft , og lagres lokalt, eller injiseres
i gassnettverket, og klargjør for en storstilt
introduksjon av hydrogen i transportsekto-
ren. Norge har store muligheter til å levere
løsninger til dette markedet.
Store industrielle muligheter gjennom målrettet utslippskuttDe «tre store» utslippskildene i Norge er
olje og gass-sektoren, landbasert industri,
og transportsektoren. I transportsektoren
kan vi takket være ny teknologi gjøre store
utslippsreduksjoner, uten at det rammer
den nasjonale verdiskapingen vi har fra de
andre «to store». Elbiler er allerede tilgjen-
gelige, hydrogenbiler fra Hyundai er tilgjen-
gelige nå, fra Toyota i 2015, og fra resten
av bilprodusentene i 2017 og utover.
Høyt fokus på utslippskutt i trans-
portsektoren vil stimulere til økt forskning,
innovasjon og leveranser for norsk industri,
samtidig som det skaper et viktig hjem-
memarked. Gjennom utvikling av tekno-
logiløsninger for drivstoffi nfrastrukturen,
samt spesialkomponenter til nullutslipps-
biler legger vi ikke bare grunnlaget for
utslippsreduksjoner i Norge, men også for
eksport av teknologi og kompetanse til et
internasjonalt marked som i økende grad
etterspør bærekraft ige transport- og ener-
giløsninger.
Videreutvikling av norsk spisskompetanseHydrogen er et tverrfaglig teknologiom-
råde som bringer sammen kunnskaper om
gass/prosess og kraft produksjon; fagom-
råder som står sterkt i norske høgskoler,
universitet, forskningsinstitutt og industri.
Våre store industriaktører har de siste tiå-
rene spilt en viktig rolle, og Statoil, Hydro,
Statkraft og DNV GL la ned store ressurser
innen hydrogen, men stoppet satsingen i
årene 2009 - 2011. Kompetansen blir nå
videreført av mindre nisjeselskaper som
mangler de fi nansielle musklene til å kunne
ta en betydelig posisjon internasjonalt.
Leder av Enova, Nils Kristian Nakstad,
slo et slag for å utnytte spisskompetansen
Norge besitter da han under Enovakonfe-
ransen, påpekte at: «I stedet for å se på den
sterke oljesektoren som en trussel, må vi se
på den som en enorm mulighet.»
Teknologiløsninger for storskala pro-
duksjon og distribusjon av hydrogen både
til lands og til sjøs kan utvikles av sterke
norske kompetansemiljøer, og vil kunne gi
store synergieff ekter gjennom samarbeid.
En storsatsing på hydrogen er derfor også
en storsatsing og investering i den land-
baserte industrien i Norge, samtidig som
kompetanse og arbeidsplasser fra kraft -,
olje- og gassbransjen, samt det maritime
miljøet beholdes og videreutvikles.
Energistormakt - også i fremtidenHva kan vi allerede nå si med sikkerhet
om Norges fremtidige konkurranseevne,
hvis vi da ikke kan basere våre hovedinn-
tekter fra oljen lenger? Vi vil i uoverskuelig
fremtid ha en helt unik tilgang på enorme
mengder fornybare energiressurser. Men
skal vi eksportere energien til andre enn
våre nærmeste naboland kommer vi ikke
utenom hydrogen. Norge har uten sam-
menligning de største fornybarressursene
i Europa, og alle prognoser peker mot et
betydelig kraft overskudd fremover. I fl ere
tiår vil vi også ha store mengder naturgass
som kan renses for karbon før vi eksporte-
rer den i form av hydrogen. La oss derfor
engasjere våre kloke hoder nå, og sikre
inntekter og arbeidsplasser i et fremtidig
Norge ikke bare er en energieksportør,
men en eksportør av bærekraft ig energi og
energiteknologi til verdensmarkedene.
Verdifull posisjon og kompetanse på spillDet er viktig at vi ikke skusler bort posisjo-
nen som Norge gjennom fl ere tiår har opp-
arbeidet på dette området. Store private
og off entlige ressurser er investert, og fl ere
land ser til Norge for inspirasjon og kom-
mer hit for å lære. Hvis norske myndighe-
ter og industri ikke gjenopptar satsingen
innen hydrogen vil vi sakke akterut, miste
verdifull kompetanse og gå glipp av mulig-
hetene som følger når resten av verden nå
går for fornybar elektrisitet og hydrogen
som energibærere.
Gratis studietilbud som:4 Management for prosjektledere MPL
4 Total kvalitetsledelse TKL
4 Personalpsykologi PSY
4 Teknologiledelse TFK
4 Bedriftsøkonomisk analyse BØK
4 Logistikk
4 Diploma and Project Management DPM
4 Master of Business Administration MBA
4 Innføring i juridiske emner JUR
4 Matematikk for Teknisk Fagskole
Løkkeveien 22, 4008 Stavanger • Kontortelefon 936 65 655 • Mobil 907 74 722 • E-post: [email protected]
Avdeling 22 i RogalandAvdeling 22
Vi organiserer ansatte på tvers av alle bransjer og yrkesgrupper, i hovedsak sivil ingeniører, ingeniører, teknikere, produksjonsledere, mellomledere, teamledere og øvrige tekniske funksjonærer.
14
Tydelige industri-kravtil politikkenDen norske industrieksporten vokser i 2014. Det viser tall fra Konjunkturrapporten
som Norsk Industri nylig la frem. På mange måter er det ”mot alle odds” vi kan rappor-
tere om dette løftet. Etterdønningene av svak etterspørsel, særnorsk kostnadsvekst og
sterk valuta sitter ennå i hos mange industribedrifter.
Verdien av den samlede industrieksporten
– ca 350 milliarder kroner årlig - forteller
det meste om industriens betydning for
verdiskaping og velferd. Industrien finnes
nær sagt overalt i vårt langstrakte land.
Bare olje/gass-næringen og leverandør-
bedriftene har 250 000 direkte/indirekte
ansatte.
Når denne næringen nå flytter seg
nordover langs kysten, ser de fleste hvilke
muligheter som stadig åpner seg for
industrien i Norge. Men Statoils varslede
investeringskutt skaper betydelige utfor-
dringer for leverandørindustrien.
Når vi spør ledere og eiere i norsk
industri hva som står øverst på ønskelis-
ten, er det kostnader, skatter og avgifter
de først og fremst peker på. En sier f eks:
”Få bakkekontakt med hensyn til sykelønn,
pensjon og andre kostnader, som koster
alt for mye”. En annen sier: ”Det må bli
enklere å ansette på kortere og lengre
engasjement”.
Mer fleksibilitetAndre industriledere vil ha lavere arbeids-
giveravgift og skatter for å møte konkur-
ransen fra utlandet. Man ber om mer
fleksible arbeidstidsordninger, unntak fra
Vikarbyrådirektivet, begrensning av ”det
vanvittige lønnspresset fra oljeindustrien”
og gode kraftavtaler for landbasert, kraft-
foredlende industri, fremfor at kraften
eksporteres ut av landet som strøm.
Mange er naturlig nok opptatt av sam-
ferdselsutfordringene. ”Infrastruktur –
glem jernbanen, sett ut veibyggingen til
svensker og finner”, er hva en markant,
distriktsbasert industrileder sier til oss. En
annen er om mulig enda tydeligere: ”Vår
bedrift er helt avhengig av hurtig varetran-
sport inn til oss. Utbygging av hovedveier
er veldig viktig”.
Ikke bare nyskapingDen nye regjeringen går for fortsatt utvik-
ling av olje- og gassindustrien i Norge,
men vil fokusere sterkere enn den avgåtte
på rammevilkårene for fastlands-Norge.
Dette faller i god jord hos våre medlem-
mer og tillitsvalgte. ”Bedre rammebetin-
gelser for de få som fortsatt prøver å pro-
dusere noe i Norge”, sier en industrileder.
En annen ber om mer omstillingsmidler til
eksisterende næringsliv. ”Vi må ta bedre
vare på de vi har – og IKKE bare fokusere
på nyskaping”.
”Forutsigbarhet” kommer høyt på listen
over hyppig brukte ord blant næringsdri-
vende. ”Fleksibilitet” står også høyt i kurs.
Man vil at det skal legges til rette for inves-
teringer, at formuesskatten fjernes og
det advares mot at AFP er blitt en meget
dyr ordning for bedriftene. Økt satsing på
næringsrettet forskning er en gjenganger,
det samme er innovasjon og produktutvik-
ling.
Skatten tyngerEt medlem er usedvanlig tydelig på hva
han er opptatt av: ”SKATT – selskapsskat-
ten, formuesskatten, arbeidsgiveravgiften
og eiendomsskatt på produksjonsutstyr”.
En annen gir ros til Norsk Industri når han
sier: ”Fortsett arbeidet med å forbedre
rammebetingelsene slik at norsk industri
har konkurransekraft”.
Det pågår nå en rimelig heftig, offentlig
debatt om formuesskatten. Det er på høy
tid. Men jeg skulle ønske at det ble snak-
ket mer om ”skatt på arbeidende kapital”,
ikke formuesskatt. Nøkkelen til å få utløst
mer skaperkraft og mer robuste bedrifter i
virksomheter med norske eiere, ligger i at
vi får fjernet den helt urimelige skatten på
arbeidende kapital.
Kraftforedlende industri har egne utfor-
dringer: ”Hindre økning i nettariffene for
prosessindustrien som følge av investe-
ringer i sentral- og regionalnettet”, er det
en som skriver. Et annet medlem er opp-
tatt av at myndighetene må legge til rette
for at industrien kan få bedre tilgang på
energi. ”Norge har en høy pris på gass og
termisk energi”, fastslår hun.
Tett på medlemmeneVårt mest representative medlem? Det er
trolig vedkommende som leverer denne
ønskelisten:
”Lavere lønnsvekst, stabil kronekurs,
KronikkAv: Stein Lier-HansenAdm, direktørNorsk Industri
15
større mulighet til midlertidige ansettel-
ser, lavere selskapsskatt, fj erning av for-
muesskatten på arbeidende kapital og økt
satsing på utbygging av infrastruktur”.
Vi som jobber daglig for å styrke indus-
triens konkurranseevne, merker oss de
omtalte og alle andre råd som vi har fått
i forbindelse med Konjunkturrapporten. I
møter med det politiske Norge har vi og
skal vi målbære det bedrift ene er opptatt
av. Vi vil være tett på medlemmene og så
tydelige som mulig i møtet med det poli-
tiske miljø.
Industrifokus er ikke en norsk øvelse. I
hele Europa er man opptatt av å gjenreise
industrien, via rammevilkår og innova-
sjon, kompetansebygging og infrastruktur.
EU-kommisjonen går for ikke mindre enn
en industriell ”renessanse” i Europa. Det
betraktes som selve forutsetningen for å
få bukt med massearbeidsløsheten som
har festet seg i mange EU-land. Dersom
EUs medlemsland følger opp dette for-
slaget fra Kommisjonen, vil Europa styrke
sin innovasjon og konkurransekraft etter
mange, magre år.
Det er på høy tid.
– Verdien av norsk industriproduksjon vil vokse i 2014, sier administrerende direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen. Foto: Odd-Atle Urvik
Løkkeveien 22, 4008 Stavanger • Kontortelefon 936 65 655 • Mobil 907 74 722 • E-post: [email protected]
Avdeling 22 i RogalandAvdeling 22 i Rogalandi Rogaland
For 250,- i halvåret
får du som studentmedlem:4 Hjelp fra tillitsvalgte når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår på
arbeidsplassen din (også ved deltid i studietiden)
4 Helårs reiseforsikring
4 Kollektiv hjemforsikring på innbo og løsøre (inkl. PC, mobil),
med rett til å tegne andre rimelige forsikringer
4 Juridisk hjelp hvis det oppstår problemer mellom deg og din arbeidsgiver
4 Medlemsbladet «Ledelse og Teknikk»
4 Gratis hjelp og informasjon om blant annet arbeidsvilkår, lønn og feriepenger
4 Jobbsøkerkurs, lokale kurs og konferanser
4 LOfavør fordeler
Nå med reiseforsikring!
16
Løsningen – ikke problemetNorge og EUs klimapolitikk gir store utfordringer for den norske land-
baserte industrien. Det er ingen god klimapolitikk. Store investeringer i
kraftnettet i Norge er begrunnet med et politisk ønske om å elektrifisere
oljeplattformer fra land.
Ingen må bli overrasket over at dersom
oljeindustrien tapper fastlandsnettet for
strøm, så vil det føre til knapphet på energi
på land, og økte priser på vannkraft.
Begrunnelsen er at elektrifisering av
oljeplattformer reduserer nasjonale CO₂
utslipp og samtidig reduserer lokale utslipp
og støy på plattformen. Dette er positive
forhold som taler for elektrifisering, men,
og her er et stort men, elektrifiseringen vil
kunne få store konsekvenser for
annet næringsliv og husholdnin-
ger. Elektrifisering reduserer hel-
ler ikke globale utslipp av CO₂, mer
sannsynlig kan det medføre økte
globale utslipp. Gassen som da ikke
blir brukt til å produsere strøm ute
på plattformene, slik som i dag, blir
isteden sendt til utlandet, der den
slipper ut minst like mye CO₂.
Dette er dessverre ikke utredet av offent-
lige myndigheter, så uvissheten råder om
elektrifisering er ett godt globalt klimatiltak
eller ikke. Men vi kan spørre innbyggerne
i Midt-Norge hva utbyggingen av Ormen
Lange-feltet gjorde deres strømregninger i
perioder med knapphet på energi. Vårt syn
er klart. Elektrifisering av olje og gassplatt-
former fra strømnettet tapper fastlandet
for strøm, som igjen kan undergrave nye
investeringer i industrien og føre til høyere
strømregninger for folk flest. Det har heller
ingen åpenbare miljøeffekt.
Statoil presenterte i nylig sitt konsep-
tvalg for feltet Johan Sverdrup, som er et
av Statoil sine nyere og store funn utenfor
kysten av Haugalandet og Karmøy. Statoil
har valgt en løsning der feltet delvis skal
forsynes med energi fra strømnettet på
land, gjennom en kabel tilsvarende 78 MW.
Vi har hele tiden stilt kritiske spørsmål til
kost-nytte effekten dette har som klimatil-
tak, og har advart mot at elektrifisering av
Utsirahøyden kan være kroken på døra for
Hydros planlagte investering på Karmøy.
Når Statoil allikevel velger å elektrifisere
Johan Sverdrup, så er Industri Energi i det
minste fornøyd med at det ikke blir fullelek-
trifisering, som det har vært et stort politisk
press for å få til. Løsningen som Statoil har
valgt er tross alt den minst skadelige for
industrien på land. Og det globale miljøet.
Tross alt.
Hvorfor? Energiloven som deregulerte
kraftmarkedet ble innført i 1990 med det
som følge at kraftprisen bestemmes i mar-
kedet i tråd med loven om tilbud (produk-
sjon) og etterspørsel. Elektrifisering øker
kraftetterspørselen betydelig og dermed
øker kraftprisen. For noen få år siden så la
OED til grunn at oljesektoren som kunde
alene ville stå for om lag 12 Twh. Siden er
feltet Johan Sverdrup og andre felter kom-
met i tillegg.
Mens den landbaserte industrien og hus-
holdinger har redusert eller stoppet veksten
i sin kraftetterspørsel, så øker oljeindustri-
ens etterspørsel. Det er heller ikke så lenge
siden Statnett ville elektrifisere Snøhvit LNG
anlegget i Finnmark. Investeringer i nettet
for å få dette til er allerede vedtatt med for-
sterkinger fra Ofoten og Nordover. Mange
10-talls milliarder kroner skal investeres i
strømnett, noe som øker nettleie betrakte-
lig. Industri Energi engasjerte et konsulent-
selskap for å finne ut hvor mye investerin-
gen i Ofoten-Hammerfest nettet
ville utgjøre i økt nettleie. Svaret
ble en økning av nettleien på 30
prosent. Vi forstår at kraftselska-
pene er redde for lavere kraftpriser
og ønsker økt etterspørsel av kraft
gjennom elektrifisering av olje-
plattformer og økt krafteksport. Ut
fra et bedriftsøkonomisk ståsted er
det også lett å forstå at kraftselska-
pene er lite interessert i selv å dekke reg-
ninger for tiltak de vil ha gjennomført, men
det vi ikke har forståelse for, er at regningen
sendes til industri og husholdninger. Som
igjen stikker kjepper i hjulene for verdens
mest miljøvennlig industri. Og som gir store
usosiale virkninger for den vanlige kvinne og
mann i gata. Det er i industrien vi har mulig-
heten til å skape arbeidsplasser og verdier
også i tiårene fremover. Norsk industri er
ikke et problem for det globale miljøet, men
KronikkAv: Geir VollseterSpesialrådgiverIndustri Energi
Norsk industri og klimautfordringen:
Ingen må bli overrasket over at dersom oljeindus-trien tapper fastlandsnettet for strøm.
17
Som elektroingeniør kan du for eksempel jobbe innen petroleums relatert industri, med automatisering og instrumentering i olje- og oljeservice selskaper, automatisering av produksjonslinjer i landbasert industri, utvikling av kommunikasjonssystemer i tele-kommunikasjons bedrifter, drive med utvikling og automatisering innenfor energiforsyning (eks. vannkraft, vindkraft) eller jobbe i ulike konsulentvirksomheter.
Utdanningen tilbys i samarbeid med Universitetet i Stavanger, så noen forelesninger vil bli tilbudt streamet fra Stavanger. Studiet er er lagt opp som et deltidstudium over 4 1/2 år med undervisning to dager i uken.
www.hsh.no/ingenior
Du finner mer informasjon om elektroingeniørutdanningen, opptakskrav og studieplan på
Foto
: Aib
el/Ø
yvin
d Sæ
tre
Bachelor
Elektroingeniør, Y-vei
Har du yrkesfaglig bakgrunn og fagbrev, kan du bli bachelor i ingeniørfag ved HSH.
Søknadsfrist
15. april
en løsning. Da må vi ha en mye mer helhet-
lig tilnærming til energipolitikken. For uten
energi, får vi heller ingen industri.
Alternativet for Norge, norsk industri
og det globale klima er i prinsippet nokså
enkelt. Industri Energi er positiv til elektri-
fi sering med gasskraft , gjerne med lagring
og fangst (CCS). I stedet for å selge vår
vannkraft på billigsalg til EU eller elektrifi -
sere plattformer med marginal kost-nytte
eff ektiv på de globale klimautfordringene,
bør kraft en brukes til å videreutvikle ver-
dens reneste industri i Norge.
Norsk Industi, som her på Melkøya i Hammerfest, er en del av løsningen på Europas klimautfordringer. Foto: Statoil/Harald Pettersen.
18
Det er administrerende direktør Harald
Grande som sier dette til EnergiRike
Magasinet.
Det er to prosjekter som til sammen
skal gi de store miljøgevinstene.
– Neste år kommer vi til å stanse
verket i tre måneder for å oppgradere
smelteovnen. Med en investering på 400
millioner i ny ovnsteknologi skal vi oppnå
en økning i produksjonskapasiteten på 20
prosent, sier Grande. Tyssedaldirektøren
ser imidlertid lenger fram til et revolusjo-
nerende prosjekt han håper å ha realisert
innen 2020, og legger til, neste års revi-
sjon og ombygging er første steg mot å
ta i bruk teknologien vi er i ferd med å
utvikle.
– Vi ønsker på sikt å bygge en ovn til,
og i denne nye produksjonslinjen vil vi
erstatte bruk av kull med hydrogen. En
slik omlegging kan også være mulig for
dagens produksjonslinje, noe som neste
års ombygging tilrettelegger for.
Det er to måter vi kan skaffe oss hydro-
genet. Enten kan vi bruke naturgass til å
produsere hydrogen, eller så kan vi lage
det ved hjelp av elektrolyse.
Med den siste metoden vil reduksjonen i
CO₂ utslipp kunne bli på hele 90 prosent, sier
Grande.
Ilmenittsmelteverket i Tyssedal er alle-
rede i dag verdensledende når det gjelder
miljøvennlig produksjon. Likevel utvikler nå
bedriften en ny og enda mer miljø- og klima-
vennlig produksjon, i nært samarbeid med
norske og utenlandske forskningsinstitusjo-
ner.
– Det å erstatte kull med hydrogen er
dyrt, og vi må finne måter å gjøre dette på
slik at det blir lønnsomt. Skal vi overleve i
fremtiden må vi vokse. Det er vanskelig å
tenke seg at dette kan skje med økende CO₂
utslipp, både fra et miljø og kostnadsståsted.
Således vil et globalt kvotesystem hvor alle
må betale for CO₂-uslippene, kunne gjøre
bruken av hydrogen i stedet for kull mere
attraktivt, sier Grande.
TTI eies av franske Eramet (50 %) og
australske Mineral Deposits Limited (MDL)
(50 %). Ilmenitten har de til nå kjøpt fra
Sokndal i Rogaland. Årlig produserer bedrif-
ten 200.000 tonn ilmenittslagg og 100.000
tonn råjern. Produktene fra bedriften i Tys-
sedal brukes i produksjon av jern med spesi-
ell høy kvalitet, som egner seg spesielt godt
til produksjon av vindmøller.
For kort tid siden åpnet TTI’s søstersel-
skap en egen ilmenittgruve i Senegal i Afrika,
og da kan de bli selvforsynt med råstoff om
de vil. I gruven i Senegal har selskapet inves-
tert 4 milliarder kroner. Videreutviklingen av
bedriftens klimavennlig produksjon er støt-
tet av Innovasjon Norge og Enova.
90 % CO₂-rensing i Tyssedal?– Ilmenittsmelteverket i Tyssedal ser på mulige investeringer som i beste fall
kan redusere CO₂ utslippene med så mye som 90 prosent. I tillegg vil investe-
ringene som TTI (Tizir Titanium & Iron AS) planlegger i Tyssedal kunne redusere
energiforbruket til det halve.
Administrerende direktør Harald Grande i TTI i Tyssedal ønsker å erstatte kull med hydrogen i produksjonen. Det kan redusere utslippene av CO₂ med inntil 90 prosent. Foto: Odd-Atle Urvik.
Gruvevirksomheten i Senegal gir råstoff til ilmenittproduksjon. Foto: TTI
Av:Odd-Atle Urvik
19
• Økt kunnskap for strategiske valg innen energi og miljø
• Miljø- og energisertifi sering
• Integrert miljødesign
• Energieffektive teknologier
• Reduksjon av energilekkasjer
VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:
www.eta.no
F Å M E R F O R M I N D R E
www.eta.no
• Redusere energi- og avfallskostnadene
• Ta miljøansvar og dokumentere resultater
• Få økt kostnadskontroll
• Bruke markedskrefter, tilskuddsordninger og lovverk
• Øke produktiviteten gjennom bedre inneklima
• Grønnmale din virksomhet
F Å M E R F O R M I N D R E
VÅR EKSPERTISE HJELPER DEG TIL Å:
• Miljø- og energisertifi sering
• Integrert miljødesign
• Energieffektive teknologier
• Reduksjon av energilekkasjer
F Å M E R F O R M I N D R E
• Økt kunnskap for strategiske valg innen energi og miljø
VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM:
• Reduksjon av energilekkasjer
F Å M E R F O R M I N D R E
Vi grønnmaler din virksomhet gjennom:
• Økt kunnskap for strategiske valg innen energi og miljø
• Miljø- og energisertifi sering
• Integrert miljødesign
• Energieff ektive teknologier
• Reduksjon av energilekkasjer
Tlf 52 86 30 00www.hotelmaritim.no
Konferansekapasitet: 870 / Bankett: 700Rom: 311 / Møterom: 19
ET AV LANDETS BESTEKONFERANSEHOTELLER FINNER DU I HAUGESUND
Velkommen
Det blir tomt uten innhold.
Det er ikke lenger nok å bare være til stede. Du må ha noe å fortelle. Våre journalister og designere hjelper deg med å formidle ditt budskap på riktig måte.
dhrsaga.no
20
Studentkontakt og gründer– Gjennom å være EnergiRike Studentkontakt store deler av studietiden min tror jeg
at jeg har fått et mer balansert bilde over de mulighetene Norge har som industri-
nasjon. Jeg har møtt folk i industrien blant annet i Sauda og i Tyssedal, og har sett
hvordan de med elektrisk kraft som råstoff foredler metaller.
Det er Magnus Øgård Meisal som sier dette
til EnergiRike Magasinet. De siste årene har
han vært en av de toneangivende blant stu-
dentkontaktene.
– Jeg tror nok mitt syn på industriell produk-
sjon er blitt påvirket. Som ingeniør er jeg
mer våken for de mulighetene vi har, enn for
de begrensningene som finnes, sier Meisal.
Mens studenter fleste leverer sin bachelor-
oppgaver i A4 format, har 25 år gamle
Meisal og hans ett år eldre studiekamerat
Kristoffer Sørstrønen levert i form av et tre-
etasjes ”hybelbygg”.
– Da vi startet så vi for oss at innredningen
av containerne måtte gjøres et sted hvor
lønningene var lave. Derfor ble den første
leiligheten bygget i Kina. I dag ser vi at de
like gjerne kan bygges i Norge, sier Meisal.
– Ideen om å bygge hybler har ført til at de
startet selskapet My Box. Brukte stålcontai-
nere innredes til studentleiligheter på 20
kvadrat. Stålcontainerne tåler å bli stablet i
høyden, og så enkle trappekonstruksjoner på
utsiden, sier Meisal.
Forretningsidéen til My-Box bygger på at det
er et skrikende behov for flere studentbo-
liger I Norge. Det bygges for få, og de som
bygges er ofte små hamsterbur på rundt 14
kvadratmeter med enkel standard.
– I de fleste hyblene må studentene sove på
kjøkkenet. Slike krypinn skaper ikke gode
bomiljøer, sier Meisal.
Magnus Øgård Meisal med den første student-boligen fra Kina. Foto: Odd-Atle Urvik.
Av:Odd-Atle Urvik
21
Idéen med å bruke containere begrenser seg
ikke bare til studentboliger. Vi ser på løsnin-
ger for større boenheter også, sier han.
My-Box samarbeider med Studentsamskip-
naden I Stavanger, IKEA og Lyse.
EnergibrukLeilighetene er isolert i henhold til passivstan-
dard, og utstyrt med varmegjenvinning for
luft, LED spotter i alle rom og gråvannsgjen-
vinning for dusjvann som ekstrautstyr. Dette
gir leilighetene et ekstremt lavt energibehov.
Det første student-bygget fra My Box under montering. Modulproduksjon er rasjonelt og enkelt.
22
Aluminium og/eller landstrøm?Sett deg i godstolen og skru på panelovnen på 1000 watt. Kjenn lunken bre seg i stua. Når
du har varmet deg i en time har du samtidig bidratt med ett øre til det statlige energi- og
klimafondet. Ikke all verden, vil du muligens si? Nei, men ettøringene som renner inn hver
gang vi betaler strømregningene våre får likevel fondet til å øke raskere enn Enova klarer å
betale ut tilskudd til klimatiltak av avkastning fra fondet.
Problemet til nå har vært at næringsli-
vet ikke har klart å komme opp med nok
søknader til prosjekter av det slag fon-
det skal støtte.
Blant de søknadene som ligger inne
og venter på vedtak er Hydro sin søknad
om tilskudd til utvidelsen av metallver-
ket på Karmøy. Det snakkes om et første
byggtrinn som består av 60 elektrolyse-
celler med en produksjonskapasitet på
75.000 tonn aluminium i året.
Fra Hydros side er det gjort
klart at en investeringsbeslut-
ning er avhengig av positiv
behandling i Enova. Første byg-
getrinn er et testanlegg som
skal prøve ut teknologi for å pro-
dusere mer aluminium pr. kilo-
wattime. Hydro er allerede i dag
verdensledende når det gjelder energi-
effektiv aluminiumsproduksjon.
Dersom resultatene fra testanlegget
er vellykket, foreligger det planer om et
byggetrinn to med 200 elektrolyseceller
som skal kunne produsere 250.000 tonn
i året.
Ren el-produksjonSiden strømmen til aluminiumsproduk-
sjonen på Karmøy skjer med vannkraft
er det kun CO₂ utslippet fra selve elek-
trolysen som belaster atmosfæren.
Når Hydro på Karmøy produserer ett
kilo aluminium av vannkraft, slipper de
ut rundt 1,5 kilo CO₂. Gjennomsnittet i
verden er rundt 3,8 kilo. Den store kli-
magevinsten i forhold til de fleste av
konkurrentene kommer imidlertid som
et resultat av selve strømproduksjo-
nen. Mens vannkraft ikke har utslipp av
CO₂, vil ett kilo aluminiumen produsert
av strøm fra kullfyrte verk gi et utslipp
på 9,2 kg, mens oljefyrte kraftverk med-
fører at 17 kilo CO₂ slippes ut i atmosfæ-
ren for hver kilo aluminium.
Men siden overføringskablene mel-
lom Norge og utlandet også brukes til å
importere kraft fra kullkraftverk i Dan-
mark og Nord -Tyskland om nettene, er
Hydro nødt til å regne inn CO₂ utslipp fra
denne strømmen i regnestykket. Derfor
sier man ikke at 1 kilo aluminium produ-
sert på Karmøy gir et utslipp på 1,5 kilo
CO₂, men 4,4 kilo.
Full utbygging?En full ny utbygging på Karmøy gir en til-
leggsproduksjon på 325.000 tonn pr. år.
(75.000 + 250.000 tonn) Om vi benyt-
ter 4,4 kilo i stedet for 1,5 kilo vil dette
årlig bety utslipp på 1,43 millioner tonn.
Om vi sier at en personbil i gjennomsnitt
slipper ut 2 tonn CO₂ i året, tilsvarer
dette utslippet fra 715.000 biler.
For klimaet er imidlertid miljøgevin-
sten likevel formidabel. Dersom denne
aluminiumen i stedet hadde vært pro-
dusert i et land som brant olje for å
lage strøm, ville utspillet av CO₂ pr. kilo
aluminium være på 17. kilo. Da ville en
tilsvarende produksjon som den Hydro
legger opp til gi 5,525 millioner tonn
CO₂. Det er det samme som utslippene
fra 1.762.500 personbiler.
Nok kraft på Haugalandet?Samtidig med at Hydro vil utvide alumi-
niumsproduksjonen på Karmøy,
vil norske myndigheter redu-
sere Norges totale klimautslipp
gjennom å forsyne oljeinstalla-
sjonene på kontinentalsokkelen
med strøm fra land.
Utbyggingen av Johan Sver-
derupfeltet på Utsirahøyden
i Nordsjøen er vedtatt med
strøm fra land. Dersom både Hydro-
investeringen i ny produksjonskapasi-
tet på Karmøy, og elektrisk kabel som
skal forsyne Johan Sverdrup kommer,
mener mange at forsyningsnettet til
Haugalandet må forsterkes.
Landkabler eller gassturbi-ner?I de planene Statoil og partnerne har
vedtatt til nå, er det kun Johan Sver-
derup plattformen på Utsirafeltet som
skal ha strøm fra land. Opposisjonen
på Stortinget og en samlet miljøbeve-
gelse er bekymret for at dette betyr at
Av:Odd-Atle Urvik
Utbyggingen av Johan Sverderupfeltet på Utsira-høyden er vedtatt med strøm fra land.
23
Slik vil Johan Sverdrupfeltet ta seg ut. Elektrisitet skal komme i kabel fra land. Illustrasjon: Statoil
24
de andre plattformene i området skal
få strøm fra gassdrevne turbiner på
hver enkelt plattform. Bellona ønsker
at også plattformene på nabofeltene
Ivar Aasen, Gina Krog og Edvard Grieg
også bør bruke fornybar energi fra land.
Det er imidlertid ikke tatt standpunkt til
hvordan disse skal forsynes med strøm.
Statoil understreker imidlertid at kraft i
kabler fra land for hele Utsirahøyden er
ett alternativ.
Bellona hevder at om bare Johan
Sverderup baseres på vannkraft , og de
andre feltene får elektrisitet fra gasstur-
biner, vil CO₂ utslippene fra gassturbiner
på Utsirahøyden alene tilsvare utslippet
fra 200 000 biler.
Stortinget forventes å behandle
utbyggingssøknaden fra Statoil og part-
neren i vårsesjonen neste år.
Giganten Johan SverderupJohan Sverderupfeltet er av de største
oljefunnene som er gjort på norsk sok-
kel til nå, og er derfor viktig ikke bare for
Statoil, men også for Norge.
Man må tilbake til 1980-tallet for å
fi nne et like stort oljeprosjekt på norsk
sokkel. Om få år vil Johan Sverderup
alene stå for en fj erdedel av den norske
oljeproduksjonen.
Aluminiumsproduksjon i Prebake-anlegget på Karmøy (bildet) er allerede på topp i verden når
det gjelder energieff ektivitet og lave CO₂-utslipp. Men Hydro vil videre. Foto: Karoline Vedøy
Utbyggingen på Karmøy gir en formidabel miljøgevinst.
www.flt.no – www.addisco.no
For å kunne hjelpe hver enkelt til en bedre jobbutvikling, har FLT som eneste fagorganisasjon ett eget utdanningsselskap. Addisco skreddersyr utdanning til arbeidstakere og virksomheter. Addisco samarbeider med anerkjente utdanningsinstitusjoner i inn- og utland for å kunne tilby utdanning på et høyt faglig og pedagogisk nivå.
fagutdanningmastergradmed medlemskap i flt
Fra
til
For å kunne hjelpe hver enkelt til en bedre jobbutvikling, har FLT som eneste fagorganisasjon
Løkkeveien 22, 4008 Stavanger • Kontortelefon 936 65 655 • Mobil 907 74 722 • E-post: [email protected]
FLT’s eget utdanningsselskap
– vi hjelper deg videre
Har du overenskomst er all utdanning som addisco tilbyr gratis.
25
Norsk Olje- og gassvirksomhet slipper bare ut en tredjedel CO2 i forhold til tilsvarende virksomhet i andre land. Norsk fastlandsindustri har redusert sine utslipp med flere millioner tonn siden Kyotoavtalen ble underskrevet i 1990.
Vi er stolte over industrien og arbeids-plassene våre. Norsk eksportindustri er verdensledende innen feltet helse, miljø og sikkerhet. Flyttes industri-produksjonen fra Norge, firedobles CO2-utslippene! Stoppes utvinning av olje og gass i Norge, tredobles utslippene. Norske virksomheter er
globale miljølokomotiver som viser vei til en grønnere verden. Industri Energi organiserer hoveddelen av de ansatte både i prosessindustrien på fastlandet og i olje- og gassindustrien. Våre medlemmer er verdensmestere på miljøvennlig verdiskaping.
VERDENSMESTERPÅ MILJØVERN & KLIMA
26
Angela fyrer med kull
Angela Märkels ”energiewende” skulle være
middelet som skulle få tyskerne til å øke
andelen av fornybar energi i den tyske elek-
trisitetsforsyningen. En formidabel satsing
på vindkraft og solenergi måtte til om man
skulle nå målene. Utfordringene står imid-
lertid i kø. For elektrisitetsutfordringen er
ikke bare overgangen fra fossilt brensel til
vind, sol og mer naturgass. Etter tsunami-
katastrofen som ødela de japanske atom-
kraftverkene sa Märkel også at tyskerne
skulle stenge ned kjernetkratfverkene.
I Norge forledet dette mange til å tro at
vi kunne sende vår overskuddskraft som
”balansekraft” til Tyskland. De store vannre-
servoarene i den norske fjellheimen skulle
fungere som reservebatteri når vinden ikke
blåser og sola ikke skinner i Europa,
Når energiregnskapet for fjoråret skal
gjøres opp, viser det seg at tyskerne har
hatt en ”plan B” som setter den tyske snuo-
perasjonen litt på vent. Mens vår naturgas-
seksport til Tyskland og resten av Europa
har øket i volum år for år, ble det nedgang
2013. Med unntak av 2011 er dette det
første året Norge opplever nedgang i gas-
seksporten til Europa.
2013 ble det innenfor Gasscos opera-
tørskap transportert 102,5 milliarder stan-
dard kubikkmeter gass (sm3) fra norsk sok-
kel til mottaksterminaler i Tyskland, Belgia,
Frankrike og Storbritannia.
Det er en nedgang på 4,9 milliarder
standard kubikkmeter gass sammenlignet
med 2012.
EU’s klimamålsetting har vært å redu-
sere klimautslippene med 20 %, øke pro-
duksjonen av ny fornybar energi med 20
prosent, og redusere energiforbruket med
20 % innen 2020.
Forklaringen som gis er at naturgass
I en periode har forkjemperne for fornybar energi vendt blikket mot
Tyskland og sett for seg at lokomotivet i EU skal bli et foregangsland
med grønn energi.
Brokdorf atomkraftverk vest for Hamburg er et av Tysklands kjernekraftverk. Om Tyskland gjennomfører planene om å stenge kjernekraftverkene vil utslippene fra kullkraftverk øke. Foto: Odd-Atle Urvik.
Av:Odd-Atle Urvik
27
koster for mye. I stedet starter tyskerne
opp fl ere kullkraft verk. Det er ikke bare
den tyske forbundskansleren som trør på
bremsen i energiewende. I den nye tyske
regjeringen er også sosialdemokratene
(SDP) med. I likhet med her hjemme er
det å sikre arbeidsplasser og sysselset-
ting god sosialdemokratisk politikk også
i Tyskland. Slik sikrer de både sysselset-
ting i kulldistriktene i det tidligere DDR,
og samtidig tilgangen på rimelig elek-
trisk kraft til industri og husholdninger.
Kombinasjonen trygge arbeidsplasser
og lavere strømregning til en befolkning
som opplever EU’s økonomiske tilbake-
slag, er viktig nok til å sette både for-
nybar energi og kjernekraft avvikling på
vent. Særlig er forekomstene av brunkull
store i delstaten Brandenburg, som lig-
ger inn mot grensen til Polen.
I stedet for å fyre dampkjelene med
mer miljøvennlig men dyrere naturgass
i stedet for olje, blir kullkraft verk løs-
ningen. Andelen av tysk el-produksjon
i 2013 som kom fra brunkull økte med
6,5 %, og også bruken av steinkull økte
kraft ig.
Selv om det skjer forbedringer på
renseteknologiens område, er det likevel
klima og miljø som taper.
At tonen ikke alltid har vært den
hjerteligste mellom tyskere og fransk-
menn er ikke noe nytt. Det har falt fran-
ske energipolitikere tungt for brystet at
Angela Märkel varslet hurtig utfasing av
kjernekraft i motsetning til sine franske
EU-partnere. Frankrike er det landet i
verden som er mest avhengig av atom-
kraft , 75 % av den franske el-produksjo-
nen kommer fra kjernekraft . Tilsvarende
tall i Tyskland er 16 %.
Da det viste seg at kullkraft er det som
skal erstatte mye av elektrisiteten kjer-
nekraft verkene har levert, sendte den
franske industriministeren Arnaud Mon-
tebourg følgende kraft salve:
– Når tyskerene stenger kjernekraf-
tverkene er de nødt til å åpne kullkraft -
verkene sine. Tyskland er nå den største
forurenseren i Europa, sa Montebourg.
Statsråd Tord Lien kommerDet har blitt tradisjon at landets olje- og energiministre årlig legger turen til
Haugesund i august for å delta på EnergiRikekonferansen. Når aktører innen
produksjon, foredling og distribusjon av energi for 13. gang setter hverandre
stevne i Haugesund, blir det ”same procedure as last year”.
– Olje- og energiminister Tord Lien
har bekreft et at han kommer til Ener-
giRikekonferansen 2014, sier daglig
leder i EnergiRike, Einar Womersley
Waage til EnergiRike Magasinet.
Hovedtema for årets konferanse er
Ny politikk for energi og næring. Søke-
lyset settes på hvordan energibruk og
energitilgang har betydning for ver-
diskaping, miljø og kompetanseutvik-
ling i lys av industriens forutsigbarhet,
rammebetingelser og omdømme?
Hvordan vil den nye regjeringens
politikk innvirke på langsiktig utvikling
av bærekraft ig energi- og industripro-
duksjon i Norge?
Konferansen fi nner sted få uker før
Solberg-regjeringen legger fram sitt
første egenproduserte statsbudsjett.
Statsbudsjettet som fi nansminister
Siv Jensen kommer med til høsten vil
trolig gi svarene på fl ere av de spørs-
målene EnergiRikekonferansen stiller.
Årets konferanse holdes tirsdag 5.
og onsdag 6. august i forkant av Silda-
jazz-festivalen.
Konferansen er for lengst etablert
som den ledende norske konferansen
om energi og verdiskaping, og samler
årlig 200 – 300 deltakere fra landets
største bedrift er innen energi- og
industriproduksjon.
Sentralt i norsk energi- og klimade-
batt står Norges rolle i det europeiske
energimarkedet. Etter at Tyskland
i fj or for første gang kjøpte mindre
naturgass fra oss enn året før, og i ste-
det økte bruken av kull i elektrisitets-
produksjonen, stiller mange spørsmål
ved om Angela Merkel og Tyskland tar
et ”hvileskjær” i den tyske klimapoli-
tikken, eller om ”energiwendung” med
omlegging bort fra kjernekraft og sat-
sing på fornybar energi vil fortsette
med uforminsket styrke?
Av:Odd-Atle Urvik
Olje- og energiminister Tord Lien kommer til EnergiRikekonferansen i august. Foto: OED / Scanpix
28
EU-kommisjonen dobler ambisjoneneEU-kommisjonen foreslo i januar å doble reduksjonsmålet for klimagassutslipp i EU
til 40 prosent i 2030. Det økte ambisjonsnivået og satsing på det europeiske kvote-
markedet viser vei mot 2050, og legger til rette for en offensiv og markedsbasert
utvikling av fornybar energi, mener Energi Norge.
På sin hjemmeside slår de fast at forny-
barnæringen er positiv til en ny giv for
utslippsreduksjoner og det europeiske
kvotemarkedet, som er i tråd med målet
om 80-95 prosent reduksjon i 2050.
I meldingen om EUs energi- og kli-
mapolitikk for 2030 foreslår EU-kom-
misjonen at det vedtas et nytt utslipps-
reduksjonsmål for 2030 på 40 prosent
i forhold til 1990-nivå, og at kvotehan-
delssystemet (ETS) styrkes i tråd med
målet. For øyeblikket gjelder
målet om 20 prosent reduksjon
i klimagassutslippene i 2020.
Det er også lagt opp til en
reform av ETS fra 2021, med
mer aktiv oppfølging av kvo-
temarkedet fra europeiske
myndigheters side, blant annet
gjennom forslag om en egen
kvotereserve for stabilisering.
– Det er svært positivt at Kommisjo-
nen setter ambisiøse mål for utslipp-
skutt i 2030, der ETS vil være det viktig-
ste virkemiddelet. Dette vil kombinere
utslippskutt med energiutvikling og
verdiskaping, og er også i tråd med det
Energi Norge og resten av kraftnærin-
gen i Europa har bedt om, sier adminis-
trerende direktør Oluf Ulseth.
En justering av taket i ETS ved å endre
nedtrappingsfaktoren fra 1,74 til 2,2
prosent fra 2020 blir helt sentralt, tilleg-
ger han.
Forslaget er i all hovedsak i tråd med
innspill fra Energi Norge og Eurelectric.
Satsingen på ett mål for utslippsreduk-
sjoner og styrking av kvotehandelssys-
temet er også i samsvar med norske
myndigheters innspill i desember 2013.
Mer fornybar energiKommisjonen fremholder at fornybar
energi vil spille en nøkkelrolle i utvik-
lingen av europeisk energiforsyning og
som en del av strategien for å redusere
klimagassutslipp. De fremmer forslag
om et felles EU-mål for fornybar energi
på 27 prosent. Samtidig ønsker de ikke
å videreføre ordningen med juridisk bin-
dende nasjonale fornybarmål.
– På bakgrunn av erfaringene med
å operere med flere bindende mål som
konkurrerer med hverandre, støtter vi at
Kommisjonen foreslår å ikke ha rettslig
bindende fornybarmål på nasjonalt nivå.
Det er samtidig klart at fornybar energi
vil spille en avgjørende rolle i energiom-
leggingen frem mot 2050. Forslaget
skaper større forutsigbarhet for investe-
ringer i fornybar energi, sier Ulseth.
Statsstøtteregelverket er også viktig
i denne sammenheng, sier Ulseth og
peker på Energi Norges nylige innspill
om mer markedseksponert støtte.
Veien videreKommisjonens forslag til mål og virke-
midler er EØS-relevant og vil innebære
helt sentrale rammevilkår for norsk
energinæring i årene som kommer.
Energi Norge har derfor vært aktive
siden forberedelsene til grønnboken
som ble lagt frem i mars 2013,
både direkte og gjennom det
europeiske kraftnæringens orga-
nisasjon Eurelectric.
Neste milepæl blir nå miljø-
og energiministermøtene i mars,
samt et europeisk toppmøte om
energi i slutten av mars. Tyskland,
som i utgangspunktet ønsker et
mer bindende fornybarmål og
fleksibilitet i nasjonale støtteordninger,
vil bli et nøkkelland.
– Vi håper norske myndigheter nå
melder seg på i diskusjonene sammen
med likesinnede land. Nå starter arbei-
det med å sikre at Kommisjonens for-
slag vedtas av Rådet og Parlamentet.
Dette vil bli krevende ettersom det faller
sammen med valg i Europaparlamentet
og Kommisjonen, sier Ulseth.
Av:Odd-Atle Urvik
Det er svært positivt at Kommisjonen setter ambi-siøse mål for utslippskutt i 2030.
29
EU-kommisjonen vil redusere klimautslippene i EU med 40% innen 2030.
www.uib.noFølg med på nyheter og aktiviteter ved universitetet.
Kontor for samfunnskontaktKontaktpunktet mellom universitetet og omverden.
uib.no/samfunnskontakt
ChristiekonferansenDen viktigste arenaen for samhandling mellom akademia og samfunnslivet på Vestlandet.
uib.no/christiekonferansen
UiB AlumniHar du studert ved UiB? Meld deg inn! Universitetets nettportal for kontakt med tidligere studenter.
alumni.uib.no
Foto: Marianne Røsvik
31
KronikkAv: Professor Jan S. VaagenUniversitetet i Bergen
Kunnskap skal styrerike og landVinjes første, av tre små vers (1859), fortsetter med Og yrke skal båten bera. Og
ingen må vera ein styresmann, som ikkje ein mann kan vera. Yrke, dvs virke (work på
engelsk), omfatter både ånds- og håndsarbeid kjenner vi Vinje rett.
Med nettopp valgspråket ”Mens et Manus
– Ånd og Hånd”, ble forskningsuniversite-
tet MIT til i USA på denne tiden (1861), og
videre det Amerikanske vitenskapsaka-
demi for å støtte nasjonens vekst etter
borgerkrigen. Ting tok tid: to hundre år
var gått fra etableringen av Royal Society
i England med Newton og Opplysnings-
tidens begynnelse. Først på Vinjes tid
gjorde Akademia virkelig synbar entre i
industrialderen.
I dag 150 år etter Vinje, heter det kunn-
skap skal være vår nye olje. Kunnskap om
hva? Kunnskap om kunnskap – om erfa-
ring, ånd og hånd? Hva lærer historien oss
om nyskaping og kunnskapsbruk, respons
på nye tider? Hvordan kan Akademia
være til hjelp i innovasjon?
Opplysningstidens nye ånd på 1700 tal-
let og den industrielle revolusjonens hånd
fant hverandre bare gradvis, og først da
statsmakten la tyngde til. Peter den store,
handlingens og fornyelsens tsar, drog
(ca.1700) selv på head-hunt i England
og Holland. For å se, lære og hente hjem
kompetanse til sitt nye vindu mot vest,
St.Petersburg. Vindu mot havet, arenaen
for den tids intense energiutfoldelse, med
seil og kanoner. Kompetanse i seilingens
og navigasjonens kunst, til nye oppdagel-
ser og erobringer. En ung stavangergutt i
Amsterdam med døpenavn Nils Olsen, nå
med imponerende sjøfarernavn Cornelius
Creuz, ble Peters flåtebygger og admi-
ral. En ung danske ble med: Vitus Bering
oppdaget nye sjøveier. Russland fikk også
sitt universitet og vitenskapsakademi i
St.Petersburg, i Peters siste leveår. Igjen
tuftet på head-hunting i Europa.
Jeg var en av gjestene i anledning
St.Petersburg universitetets 275 års fei-
ring i 1999, for å bli æresprofessor. Bedt
om også å holde et offentlig foredrag
om internasjonale relasjoner, tok jeg opp
russernes høylydte bekymring over den
pågående brain-drain til Vesten under
glasnost og perestrojka. Det hjalp å minne
om Peter den stores nasjonsbygging, og
påpeke at kunnskap og kompetanse til-
hører innehaveren. Selv om samfunnet
legger til rette for kunnskapsutvikling,
må det i en åpen verden konkurrere om å
kunne benytte kunnskapen.
Ti år tidligere hadde jeg sammen med
en dansk kollega skrevet et kritisk brev til
Gorbatsjov om den tids russiske praksis,
hvor russiske ideopphavsmenn ofte opp-
levde byråkratiske problem med selv å få
presentere resultater i det internasjonale
markedet. Skrevet i Niels Bohrs ånd om et
åpent internasjonalt vitenskapssamfunn,
kunne vi i brevet referere til tidlig sovjet
praksis, fra pionertiden etter revolusjo-
nen.
Verden har nettopp feiret 100 år for
den unge Bohrs modell for atomarkitek-
tur, den første kvantemekanikk. Verden er
også blitt minnet om den modne Bohrs
Åpne brev (1950) til de Forente Nasjoner
i den kalde krigens første fase. Et brev
knyttet til fornuft, åpenhet og energi, og
mulig bruk=misbruk av nye energiinten-
sive atomvåpen.
Det var neppe brevet til Gorbatsjov
eller hyppige forskningsopphold i Russland
som hadde kvalifisert meg for oppmerk-
somheten i St.Petersburg. Derimot noe så
kapitalistisk som å ha blitt lagt merke til
i det internasjonale vitenskapsmarkedet.
RNBT (Russisk-Nordisk-Britisk Teori) kol-
laborasjonen, som jeg hadde vært med
å etablere og fra starten koordinert fra
Bergen i 10 år, var blitt verdensledende
i et av kjernefysikkens satsingsområder.
Eksotiske Borromeiske atomkjerner i
materiens ytterste grenseland, navngitt
og forklart av oss, var (og er)”in” i vide
atomkretser. RNBTs russiske ankermann
ble følgelig også æresprofessor.
Russland spiller i dag fremdeles en
ledende rolle i feltet, både i eksperiment
og teori. Mine studenter, flere fra andre
land, gjør seg bemerket i stillinger i utlan-
det. Selv reflekterer jeg over Vinjes linjer
”Og ingen må vera ein styresmann, …” . Et
lite land kan ikke være med på alt. Kan-
skje er det ”mann” nok å se spor etter seg
i verdensmarkedet. Et rikt lite land bør
likevel ha mekanismer til å se sin besø-
kelsestid når det har verdens oppmerk-
somhet. I energisektoren setter Norge og
den nordiske modellen klare spor vi som
nasjon kan være stolte av – ånd og hånd
i samarbeid. Akademia kan, når det tas
med, bidra til beslutninger som også gjør
framtiden lys.
www.uib.noFølg med på nyheter og aktiviteter ved universitetet.
Kontor for samfunnskontaktKontaktpunktet mellom universitetet og omverden.
uib.no/samfunnskontakt
ChristiekonferansenDen viktigste arenaen for samhandling mellom akademia og samfunnslivet på Vestlandet.
uib.no/christiekonferansen
UiB AlumniHar du studert ved UiB? Meld deg inn! Universitetets nettportal for kontakt med tidligere studenter.
alumni.uib.no
Foto: Marianne Røsvik
32
– Norske forskningsmiljøer, bedrifter og
myndigheter skal være i fremste linje
innenfor produksjon, lagring, transport og
bruk av hydrogen.
Satsing på hydrogen legger til rette
for langsiktige og miljøvennlige løsninger
for industri og transport, og bidrar også
til økt kompetanse, næringsutvikling og
verdiskaping på teknologiske områder
der Norge har særlig gode muligheter til
å lykkes, het det den gangen.
Norsk HydrogensatsingDet skulle opprettes en hydrogenplatt-
form som skulle favne om forsknings- og
utviklingsprogrammer og støtteordnin-
ger knyttet til hydrogensatsingen. Hydro-
genplattformen skulle administreres
gjennom et tett samarbeid mellom Nor-
ges forskningsråd, Gassnova, Enova og
Innovasjon Norge.
140 års jubileumTanken om hydrogen som energibærer
er ikke ny. Den kan i hvert fall feire 140
års jubileum i år. I romanen ”Den hemme-
lighetsfulle øya” som kom ut i 1874 skrev
Jules Verne:
”Jeg tror at en dag vil hydrogen og
oksygen, som sammen danner vann, blir
brukt enten hver for seg eller sammen
som en uuttømmelig kilde for varme og
lys.”
Hydrogensamfunnet er på vei slik
Jules Verne spådde
Forfatteren, som kanskje er mest kjent
for ”Jorden rundt på 80 dager”, diktet
fantastiske skildringer av begivenheter
som ble sett på som utopisk science-fic-
tion mens han levde, men som ble til vir-
kelighet lenge etter hans død i 1903. Han
skildret måneferder og reiser i verdens-
rommet, verdensomseiling med u-båt
under havet og under isen ved Nordpolen,
eller reiser til jordens indre.
Når kullet tar sluttJules Verne-sitatet var øyboerne på ”Den
hemmelighetsfulle øya” sin løsning da de
diskuterte hva de skulle gjøre når kullet
som de brukte var i ferd med å ta slutt.
Jules Verne behøvde ikke være synsk
for å vite at hydrogen i fremtiden kunne
brukes som energikilde. Etter at den
engelske vitenskapsmannen H. Caven-
dish i 1766 hadde påvist at hydrogen var
en egen gass, ble det tatt ut patent på
brendselscelleteknologien i 1839 av Sir
William Grove, britisk jurist og amatør-
Jeg tror at en dag vil hydrogen og oksygen, som sammen danner vann, blir brukt enten hver for seg eller sammen som en uuttøm-melig kilde for varme og lys.Jules Verne i ”Den Hemmlighetsfulle øya” (1874)
Kommer Jules Verneshydrogensamfunn?Sist vår nåværende kulturminister Thorhild Widvey satt i regjeringen var hun Olje- og
Energiminister. Da la hun fram en strategiplan for hvordan Norge skulle satse på hydro-
gen som energibærer.
Av:Odd-Atle Urvik
33
Geotermisk kraft stasjon ved Nesjavellir ikke langt fra Thingvellir øst for den islandske hovedstaden. Etter at det er produsert elektrisk energi, sendes det varme vannet i rør til Reykjavik. Man kan også lage hydrogen. Foto: Odd-Atle Urvik.
fysiker. Han oppdaget at det ble dannet
elektrisk strøm når han lot hydrogen og
oksygen reagere med å danne vann i en
elektrokjemisk celle.
Dette kjente Jules Verne til. To år før
han gav ut ”Den hemmelighetsfulle øya”
hadde Paul Haenlein i Wien fl øyet et luft -
skip drevet av en hydrogengassmotor. Og
Verne, som skildret reiser med luft skip og
ballonger i fl ere av sine bøker, kjente gan-
ske sikkert til dette.
Likevel var Jules Vernes visjonær i den
forstand at han satte ord på det vi i dag
betegner som hydrogensamfunnet.
I dag mener mange energiforskere at
spørsmålet ikke er om, men når hydro-
gensamfunnet blir virkelighet. Det er
et spørsmål om hvor snart hydrogen vil
erstatte fossilt brennstoff som olje og kull.
I en rekke land i og utenfor Europa tas
det skritt på veien mot et samfunn basert
på hydrogen produsert ved hjelp av forny-
bare energikilder.
Fortsatt mange hinder Men selv om framtidsforskerne mener at
Jules Vernes spådommer om et samfunn
basert på hydrogen kun ligger tre til fem
tiår fram i tid, er det mange praktiske
hindringer som skal forseres.
Utsira førstPå Utsira brukte de to vindmøller til å
demonstrere ”verdens første hydrogen-
samfunn” basert på fornybar energi. På
Shetland hadde våre naboer i vest et
hydrogenprosjekt som var parallell til det
som skjedde på Utsira. Storbritannias
nordligste innbyggere i Baltasound på
Unst, som er den nordligste av øyne på
Shetland.
I Stavanger ivret man for ”hydrogen-
veien” hvor man kunne kjøre fra Stavan-
ger til Oslo forsynt med et tilstrekkelig
tett nett av hydrogenfyllestasjoner.
På Island drømte man om å bruke jord-
varmen til å lage hydrogen, og erstatte
bensin- og dieselmotorer med hydro-
genmotorer. Reykjavik kunne skryte av å
være den første byen i verden med bus-
ser som gikk på Hydrogen. Ut av ”eksosrø-
ret” på disse bussene kom det rent vann.
Islands fremtid?Islendingene har hatt store ambisjoner
om å bli verdens første hydrogennasjon.
I 1998 vedtok det islandske parlamentet
et mål om å legge all transport til lands
og til vanns over på hydrogen laget av
ren fornybar energi innen 2050. De kan
gjøre det fordi sagaøya ligger på den
midt-atlantiske ryggen med utømmelige
mengder termoenergi rett under føttene
på islendingene.
1
EnergiRikekonferansen 2011
EnergiRikeMAGASINET
Setter energi, klima og verdiskapning på dagsorden
Nr 1, august 2011
Kultur og energi hånd i håndIndustrien pådriver for endring
Møller i vinden
eSetter energi, klima og verdiskapning på dagsorden
Kultur og energi hånd i håndIndustrien pådriver for endring
Møller i vinden
1
KLIMALØSNINGEN
Norsk gass en del av
– Energieffektivisering og økt produksjon av fornybar energi er ikke nok for å nå klimamålene til Norge og EU. Norsk gass til Europa er en avgjørende del av løsningen, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe til EnergiRike Magasinet.Side 4.
Norsk naturgass strømmer i rørene fra Kols-nes (bildet) og de andre prosessanleggene i Norge mot Europa. Det er en forutsetning for å nå klimamålene for Norge og Europa. Foto: Øyvind Sætre/Gassco
EnergiRikeMAGASINET Setter energi, klima og verdiskapning på dagsorden
Nr 2, desember 2011
EnergiRikekonferansen 2011
KLIMALØSNINGEN
Norsk gass en del av
– Energieffektivisering og økt produksjon
1
Energi, miljø og
VERDISKAPNING
Norge er en energigigant. I tillegg
til eksporten av olje og naturgass,
eksporterer vi fornybar energi både
som elektrisitet og som energi i
fast form. Bildet viser tapping av
ferrosilisium ved verdens mest
energieff ektive verk, Finn� ord.
EnergiRikeMAGASINET
Setter energi, klima og verdiskapning på dagsorden
Nr 3, juni 2012
Foto: Finn� ord
Norsk naturgass strømmer i rørene fra Kols-nes (bildet) og de andre prosessanleggene i Norge mot Europa. Det er en forutsetning for å nå klimamålene for Norge og Europa. Foto: Øyvind Sætre/Gassco
KLIMALØSNINGEN
Norsk gass en del av
– Energieffektivisering og økt produksjon av fornybar energi er ikke nok for å nå klimamålene til Norge og EU. Norsk gass til Europa er en avgjørende del av løsningen, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe e
Foto: Finn� ord
1
Kraftoverskudd mot 2020 gir NorgeHANDLINGSROMSatsing på fornybar energi og gir Norge kraftoverskudd fram mot 2020. Utbygging av vannkraft, samt satsing på vind, gir et handlingsrom for nasjonen og norsk industri.Hva kan vi bruke dette handlingsrommet til? Det er temaet på EnergiRike Konferansen i Haugesund 6. og 7. august. Bildet viser utbyggingen av den store vindmølleparken på
Fitjar. Foto: Odd-Atle Urvik
EnergiRikeMAGASINET Setter energi, klima og verdiskapning på dagsorden
Nr 5, august 2013
www.energirike.no
Neste EnergiRike Magasin kommer ut til EnergiRikekonferansen 5. og 6. august 2014.
Bestill annonse allerede nå!
Jan Åge [email protected]
3434
Planlegger Studentforum i HaugesundPlanleggingen av det årlige Studentforum i juni pågår for fullt. Årets arrangement
er lagt til Haugesund, og EnergiRike Studentkontakter ved Universitetet i Bergen,
Universitetet i Stavanger og NTNU i Trondheim samarbeider i programkomitéen.
Leder er André Adelstein Søvik som er
studentkontakt på Universitetet i Bergen.
I Trondheim jobber Tine Louise Trøen, som
er en av studentkontaktene med lengst
fartstid, sammen med fi re andre student-
kontakter ved NTNU med programmet.
Det er spennende å planlegge konfe-
ransen, og i løpet av de neste ukene reg-
ner vi med at mye av programmet kom-
mer til å falle på plass, sier hun.
Tine Louise har deltatt på tre av de siste
fi re års EnergiRike Studentforum.
- I fj or var jeg i Australia, og kunne der-
for ikke være med i Stavanger, men jeg
har deltatt både på Utsira, i Tyssedal og
i Sauda. Gjennom disse arrangementene
knytter vi en rekke kontakter både på
de andre universitetene og høgskolene,
og ikke minst i industrien. Kontaktene er
svært nyttige blant annet når vi skal ut å
skaff e oss jobb etter endt utdannelse, sier
hun.
Et sentralt innslag på EnergiRike Stu-
dentforum er case-oppgaven. Her utfor-
dres studentene til å komme med løsnin-
ger på problemstillinger knyttet til energi,
og besvarelsene har vist at kreativiteten
blomstrer blant de vordende ingeniørene
og samfunnsviterne.
EnergiRike Studentkontakter ved NTNU i Trondheim samarbeider med studentene i Bergen og Stavanger om programmet til StudentForum i juni. Foran turbinhjulet står fra venstre Tine Louise Trøen, Bård Haga Bringeland, Harald Svandal Bø, Rikke Mohn og Ørjan Svendsen.
35
Planlegger Studentforum i Haugesund
200 år med AarebrotProfessor Frank Aarebrot er kjent som en av Norges mest etterspurte foredrags-
holdere. Statsviteren fra Bergen trollbinder publikum under forelesningene, sist
da han direkte på NRK tok for seg 200 års Norgeshistorie på 200 minutter.
Et 200 års jubileum er det på sin plass å markere også
under EnergiRikekonferansen, og på konferansen i
Haugesund i august tar Aarebrot for seg energiens
plass i Norge de siste 200 årene.
Arrangørene tør ikke love at han holder på i 200
minutter denne gangen, men en Frank Aarebrot i stor-
form klarer å få opp stemningen på mye under 200
minutter.
Frank Aarebrot har flere ganger gjestet EnergiRike
konferansen, og han har også deltatt på flere av juni-
konferansene til EnergiRike Studentforum.
Frank Aarebrot har vært en flittig bidragsyter både på EnergiRike-konferansene og på EnergiRike Studentforum. Her er han på scenen med studenterkontakter under EnergiRike Studentforum i Tyssedal i 2011. Foto: Odd-Atle Urvik
WE PROVIDE ANSWERS TO COMPLICATED QUESTIONS
ENERGY TRANSPORTATIONMETOCEANRISK AND SAFETYINNOVATION
POLYTEC.NO