1

Energi, miljø ogVERDISKAPNING

Norge er en energigigant. I tillegg til eksporten av olje og naturgass, eksporterer vi fornybar energi både som elektrisitet og som energi i fast form. Bildet viser tapping av ferrosilisium ved verdens mest energieff ektive verk, Finn� ord.

EnergiRikeMAGASINET

Setter energi, klima og verdiskapning på dagsordenNr 3, juni 2012

Foto: Finn� ord

2

w

Lars A. Myhrestyreleder EnergiRike

Har norsk industri en fremtid?I dette Magasinet har vi igjen lykkes å

presentere en rekke artikler som spenner

over et vidt spekter av energiproduksjon,

forsyning og industriutvikling.

Vi står foran to viktige arrangement.

I slutten av juni går EnergiRikes Stu-

dentforum av stabelen. Vi starter hos

Statoil på Kårstø og fortsetter i Sauda.

Den smittende entusiasmen som utvi-

ses fra ungdommen og alle som deltar,

borger for optimisme og tro på en fort-

satt bærekraftig utvikling innenfor vårt

interessefellesskap. Studentforumet

skjer på de unges premisser og ideer.

Forumet har som fast innslag en ”case”

som løses av forskjellige grupper. Det

kåres en vinner. De ideer og tiltak som

kommer fram i dette arbeidet kan i seg

selv gi nye måter å tenke på - og ikke

minst - det er de som har noen år flere

enn oss foran seg i aktiv utfoldelse som

står bak.

EnergiRike vil i år gi StudentForumet

en større plass i EnergiRikekonferansen

den 7. og 8. august, hvor bl.a. vinneren

av ”case”-oppgaven vil presentere sitt

utkast. Dette er en av de begivenhetene

som vi kan se fram til på konferansen.

EnergiRikekonferansen er omtalt annet

sted i magasinet.

Som vanlig er det næringens framtid

som står sentralt. Hvilke vilkår vil ener-

giproduksjon få? Er norsk kraftforedlen-

de industri og norsk naturgass en del av

løsningen på klimautfordringen?

Foredragsholdere og bidragsytere er

hentet fra den ekspertise som medlems-

bedriftene innehar, så vel som eksternt.

EnergiRikekonferansen er en av de vik-

tigste møteplassene for aktørene innen

energiproduksjon og industri, deres org-

anisasjoner og premissleverandører,

politikere og andre beslutningstakere

og ungdommen – vår fremtid.

Dette gjør konferansen til et vitalt møte-

sted for kontakt og meningsutveksling.

Den skal vise veien fremover, og gi oss

tro og inspirasjon til å se mulighetene vi

har. Vi må gi våre energiprodusenter og

vår industri bærekraft og styrke.

Årets energikonferanse gir større rom

for kontaktskapende virksomhet og

meningsutveksling.

EnergiRike inn i nye lokalerI slutten av mai flytter EnergiRike til ”Meieriet” i Haugesund, hvor bl.a. Haugaland

Vekst, Haugesundsregionens Næringsforening og Rogaland fylkeskommune holder

hus.

Leieforholdet hos Haugaland Kraft opphører fra samme tidspunkt. Vi vil benytte

denne anledning til å takke Haugaland Kraft for den tid hvor vi har leiet ressurser

og lokaler. EnergiRike hadde neppe vært i stand til å drive vår virksomhet og utvikle

så mange av våre aktiviteter hvis det ikke hadde vært for det samarbeide som vi

har hatt med Haugaland Kraft.

Vi takker for den tid som har gått og ser fram til fortsatt godt samarbeid.

3

Har norsk industri en fremtid?Kraftforedlende industri og vannkraftproduksjon har historisk

sett blitt utviklet samlet. Industrien er en viktig del av det norske

kraftsystemet, både for kraftbalansen og kraftsystemets stabilitet.

Kraftforedlende industri eksporterer fornybar energi i fast form.

(Konklusjon i NHOs energipanel)

Akselsen tror på kraftoverskudd og billig strøm ����� 4-5100 nye år for norsk aluminiumindustri �������������������� 6-7Er norsk industri forberedt? ������������������������������������ 10-11Energieffektivisering gir muligheter ����������������������������� 12 Suksess eller symbolpolitikk? ��������������������������������� 14-15Far inspirerte døtre til matte ���������������������������������������� 15Konkurransedyktige vilkår? ������������������������������������� 16-17Landskap i lommeformat ����������������������������������������������� 19Norske studentboliger bygget i Kina ��������������������� 20-21 Positivt bidrag til verdiskaping og klima ��������������� 22-23Grønn norsk gass til Sverige ����������������������������������� 24-25Utdanner verdens beste forretningsutviklere ������������ 28Norsk energi og Europas klima �������������������������������������� 29Konfronterer energiparadokser ������������������������������ 30-31EnergiRike Studentforum til Kårstø og Sauda ���������� 32 Lærdom av Fukushima ��������������������������������������������� 34-35

MILJØMERKET

241 Trykksak 85

2

Redaktør Prosjektleder

Einar W. Waage daglig leder EnergiRike

Harald Rasmussen harald@dhr.no

Annonsesalg Annonsesalg

Jan Åge Matland jan@dhr.no

Vibeke Thaule vibeke@dhr.no

Prosjektleder Grafisk design

Odd-Atle Urvik odd-atle@dhr.no

Karoline Vedøykaroline@dhr.no

Prosjektgruppe

Ener

giR

ike

Mag

asin

et b

lir u

tgitt

av

Ener

giR

ike

i sam

arbe

id m

ed d

HR

Rek

lam

ebyr

å.

Hva er EnergiRike?EnergiRike er et samarbeidsorgan mellom de større aktørene i energi- og prosessin-dustrien og den petromaritime næringen på Vestlandet.

Medlemmene arbeider i fellesskap for å forankre en allmenn forståelse for den betydning energibruk og energitilgang har for verdiskaping, miljø, kompetanseutvik-ling, sysselsetting, distriktsutvikling og vekst.

Dette skjer gjennom målrettet arbeid for industriens omdømme, rammebetingel-ser og forutsigbarhet.

EnergiRike har i dag 39 medlemmer. Mange av de største brukerne og pro-dusentene av energi er med. I tillegg er mange av næringsorganisasjonene med-lemmer av EnergiRike.

Opplag: 10000

Trykk: Nils Sund AS

Annonsepriser:

Helside: 13.000,-

Halvside: 7.500,-

Kvartside: 4.000,-

Bedriftsprofil:

Helside: 16.000,-

www.energirike.no

Innh

old

Fornybar energi i fast form

EnergiRikeMAGASINET

Setter energi, klima og verdiskapning på dagsordenNr 3, juni 2012

Tapping av miljøvennlig energi hos Eramet. Foto: Eramet

4

det er Olav Akselsen som sier dette til EnergiRike Magasinet. Nes-

ten på dagen ett år etter at de ble utnevnt for å utrede framti-

dens energipolitikk i Norge, kunne han som energiutvalgets leder

levere en utredning på over 300 sider til Olje- og energiminister

Ola Borten Moe.

- den økende produksjonen av elektrisk fornybar energi vil gi

oss lavere strømpriser. Og Norge vil som energiprodusent få en

stor grad av handlefrihet. Etter hvert som EUs klimamål gjør at

Europa erstatter kraftproduksjon basert på fossilt brennstoff og

kjernekraft med vindkraft, vil etterspørselen etter norsk og svensk

kraft øke, sier Akselsen.

Norge er privilegertHan peker på at Norges fortrinn ikke bare ligger i at vi har en

elektrisitetsproduksjon som nesten utelukkende er basert på

fornybar energi. Forskjellen på vannkraft og vindkraft er at vann-

kraften kan lagres og brukes når behovet er der. Vindkraften

produseres når det blåser, uavhengig av behovet i øyeblikket.

- de norske vannmagasinene utgjør halvparten av magasin-

kapasiteten i Europa. Er det lite vind i Europa slik at vindmøllene

leverer lite, eller når kulde gjør at energibehovet er stort, er det

Norge som kan levere fornybar energi til EU.

I årene framover kommer vi til å se at strømprisene i Europa

kommer til å fyke opp og ned. det gir oss muligheter til å selge

dyrt når prisene er høye, og importere billig kraft når overskudds-

produksjon i Europa gir lave strømpriser, sier Akselsen.

Norsk perspektivUtvalget Akselsen har ledet har valgt å legge et norsk perspektiv

til grunn, og forutsetter at hvert land selv tar ansvaret for sin

egen energibalanse.

- Norsk industri har alltid basert seg på fornybar klimavennlig

energi. Når vi nå blir en del av EUs kvoteregime for CO2 utslipp

frykter mange at kraftprisen norsk industri må betale blir så høy at

industriarbeidsplasser kan bli lagt ned, og produksjonen flyttet til

land hvor man slipper å betale for CO2 utslippene.

- Jeg tror at den økte kraftproduksjonen som vil komme vil

legge grunnlag for ny verdiskapning i Norge. den største trusse-

len for kraftprodusentene i Norge i dag er mangelen på langsiktige

kraftavtaler med industrien. I EU har man en fornuftig holdning i

klimaspørsmål. det vil være meningsløst å legge ned klimavennlig

produksjon i Norge, og flytte det til land hvor klimautslippene blir

større. derfor må vi finne løsninger hvor norsk industri slipper å

betale for en miljøbelastning de ikke skaper, sier Akselsen.

Gasskraftverk og CO2-kvoterEt mindretall i energiutvalget foreslår at Norge ikke lenger skal

kreve full CO2 rensing på gasskraftverk.

- Vi trenger ikke særnorske regler om full CO2 rensing når vi er

en del av et felles europeisk kvotemarked. Blant de fem som utgjør

mindretallet er både Ellen Stensrud fra LO og Petter Haas Brubakk

fra NHO i tillegg til Akselsen.

Mindretallet viser til at Norge eksporterer gass til Europa tilsva-

rende ni ganger vannkraftproduksjonen vår. Siden bruken av gassen

gir klimagassutslipp, er utslippene inkludert i det europeiske kvote-

markedet eller belagt med avgifter.

- Prisen på gass i forhold til elektrisitet har vært så høy at det ikke

er grunn til å tro det vil være lønnsomhet i å bruke gassen til kraft-

produksjon. Men det er ulogisk at vi skal ha egne regler i Norge siden

bruk av gass her ikke har annen klimaeffekt enn ellers i Europa.

Effektivt, fleksibelt og robust- For å kunne utnytte det store potensialet som ligger i fornybar

energi må kraftnettet i Norge være effektivt, fleksibelt og robust.

Vi blir flere i Norge, og veksten skjer i de sentrale områdene hvor

det ikke er kraftproduksjon. For å styrke regionene er det viktig

med et robust overføringsnett med tilstrekkelig kapasitet. Men slike

kraftlinjer betyr naturinngrep. Regionalt kan gass spille en viktig

rolle og eventuelt erstatte store nettinvesteringer. Kraftverk basert

på naturgass i områder som har for lite kraft kan gjøre at vi slipper

noen av disse inngrepene. Vi må også bygge vindmøller og utnytte

vannkraft. En annen forutsetning for å kunne utnytte den økte pro-

duksjonen vi ser kommer, er å øke overføringskapasiteten til andre

land, sier Akselsen.

Utvalget mener konsesjonsbehandlingen og lovene må forenkles,

fordi det tar uforholdsmessig lang tid fra man vedtar en utbygging,

til den er gjennomført. Vi foreslår en ny ankeinstans for de minste

sakene, og vil innføre tidsfrister for NVE og olje- og energideparte-

mentet, sier Akselsen.

Men det er ikke bare gjennom ny utbygging det er mulig å få mer

energi.

Akselsen tror på kraftoverskudd og billig strøm- Produksjonen av elektrisitet i Norge kom-

mer til å øke kraftig i årene framover. Siden

norsk el-produksjon nesten utelukkende

er basert på fornybar energi vil dette gi oss

stor handlefrihet forutsatt at klima fortsatt

vil stå høyt på den internasjonale dagsorden.

Av:Odd-Atle Urvik

5

- det er et kjempepotensial i energisparing. I perioden fra 1996

til 2010 økte energibruken i Norge sterkt. Energieffektivisering

har i denne perioden spart strøm tilsvarende 40 Alta-kraftverk.

Videre er det håp i form av teknologisk utvikling. Ta mobilen

som et lite eksempel. I dag bruker de energi mye mer effektivt.

En bil bruker ¼ av energien som i 1975, sier Olav Akselsen til

EnergiRike Magasinet.

Olav Akselsen tror på en fremtid med kraftoverskudd og billigere strøm.

6

Aluminiumindustrien bidrar til verdens-

ledende forskningskompetanse i Norge,

arbeidsplasser i distriktene, verdiskaping

og velferd. Sammen med olje/gass og fisk

er aluminium blant Norges tre største

eksportvarer og spiller en avgjørende

rolle for fellesskapet.

Bra for klimaLike viktig i et globalt miljø- og klima-

perspektiv: Et energiintensivt metall og

materiale som aluminium bør produseres

der i verden hvor det finnes rikelig med

grønn energi – slik som vannkraft. Å pro-

dusere en million tonn aluminium basert

på ren vannkraft i Norge, i stedet for på

kull i Kina eller

India, sparer

verden for 15

millioner tonn

CO2 hvert år.

Om alu-

minium er

energiintensivt å produsere første gang,

kan det bidra til å løse klimautfordrin-

gen i bruksfasen gjennom å gjøre biler

lettere og mindre forurensende, å gjøre

bygninger mer energieffektive og øke

holdbarheten til mat og drikke så mindre

må kastes. I tillegg er aluminium uende-

lig resirkulerbart. Tre fjerdedeler av all

aluminium som noen gang er produsert,

siden 1886, er fortsatt i bruk. Aluminium

er en energibank, fordi vi bare bruker 5%

av den opprinnelige energimengden for

hver gang vi resirkulerer metallet.

Utfordringer på kort siktPå kort sikt står imidlertid norsk og

europeisk aluminiumindustri overfor en

betydelig utfordring. Ambisiøse klimakrav

i form av kvote-

plikt for CO2, som

Europa foreløpig

er alene om, har

økt kraftprisene

betydelig – selv for

CO2-fri vannkraft i

Norden. dette vil gjøre europeisk alumi-

niumindustri – også Hydros verk i Norge

– mindre konkurransedyktige.

Flere av Hydros store kraftavtaler i

Norge utløper fra og med 2020, ved Søral

på Husnes allerede i slutten av 2012.

100 nye år for norsk aluminiumindustri

Norsk aluminiumsproduksjon vil forsette i 100 år til, sier Svein Richard Brandtzæg. Foto: Hydro.

Som et land rikt på fossefall

og vassdrag har Norge en mer

enn hundre år lang tradisjon

som produsent av fornybar

vannkraft – og for å unytte

denne verdifulle og grønne

energiressursen industrielt.

Idag er aluminiumindustrien

den klart største viderefor-

edler av norsk vannkraft. Aluminium bør produseres der i verden hvor det finnes rikelig med grønn energi – slik som vannkraftAv:

Svein Richard BrandtzægKonsernsjef Hydro

Kronikk

7

Samtidig trenger flere verk betydelige

investeringer i vedlikehold og oppgrade-

ring. Uten visshet for om Hydro har kraft

og til hvilken pris etter 2020, vil nødven-

dige investeringer ikke kunne besluttes

fordi de trenger en levetid langt utover

2020 for å være lønnsomme.

Unngå karbonlekkasje det ville være et paradoks om en ambi-

siøs europeisk klimapolitikk skulle føre til

utfasing av verdens minst forurensende

aluminiumindustri, til fordel for industri i

land som ikke har like ambisiøse klima- og

miljøkrav som Europa.

EU har sett dette og åpner for CO2-

kompensasjon til særlig konkurranse-

utsatt industri i en overgangsfase. Med

tanke på vårt felles ansvar for den globale

klimautfordringen, må det forventes å

være et spørsmål om når og ikke hvis

resten av verden tar klima på alvor og

setter en pris på CO2. Hydro legger derfor

til grunn at CO2 prises inn i globale kraft-

priser innen 2030. En følge av dette vil

ventelig bli at kraftprisen i andre regioner

vil stige relativt til Norden, og at nordiske

kraftpriser vil gjenvinne sin naturlige

konkurransekraft.

EUs tilrettelegging for kompensasjon

for CO2-påslaget i kraftprisen åpner for

at norsk aluminiumindustri kan være

konkurransedyktig også i perioden frem

til mer likeverdige konkurransevilkår

gjenopprettes i en fremtidig global lavkar-

bonøkonomi.

Fra kraftmangel til kraftoverskuddMens vi har vent oss til et stramt kraft-

marked og høye kraftpriser i Norge, peker

nye analyser av det nordiske kraftmar-

kedet nå mot et kraftoverskudd noen år

frem i tid. dette gir grunnlag for fornyet

optimisme for norsk aluminiumindustri.

Mildere og våtere klima vil både øke

vannkraftproduksjonen og dempe kraftet-

terspørselen. Også en lavere økonomisk

vekstbane i kjølvannet av finanskrisen,

sammen med mer energiøkonomisering,

demper den gerenelle kraftetterspørse-

len. Innføringen av grønne elsertifikater

vil derimot kanalisere milliarder av kroner

til utbygging av ny fornybar kraft (vind og

vann i både Norge og Sverige) og om få

år kommer ny finsk atomkraft inn i det

nordiske markedet.

En dempet utvikling i kraftetterspørse-

len og en stor kapasitetsøkning på tilbuds-

siden gjør at vi igjen kan få mer konkur-

ransedyktige kraftpriser for industrien.

Riktige grep i riktig rekkefølgeAt Hydro sikres kraft i perioden etter

2020 – til konkurransedyktige, markeds-

baserte betingelser – vil føre til at det blir

forutsigbart å gjøre oppgraderinger og

nødvendige vedlikeholdsinvesteringer ved

norske metallverk. det vil også avhjelpe

kraftbransjens utfordring, fordi man vil

unngå et mulig priskrakk på strøm som

kunne oppstå dersom det ble for stort

sprik mellom tilbudet av kraft og etter-

spørselen etter kraft.

Fremfor alt vil det være god klimapo-

litikk at verden fortsatt kan forsynes med

aluminium produsert på norsk vannkraft,

i stedet for på kullkraft andre steder i

verden. Også vår omfattende forskning,

innovasjon og teknologiutvikling, som

bidrar til lavere energibruk og lavere

utslipp, både i våre egne prosesser og i

aluminiumprodukter til transport, bygg og

emballasje, er avhengig av fullskalapro-

duksjon vegg-i-vegg.

Når også resten av verden etter hvert

vil få former for CO2-prising, slik Europa

nå har, enten det tar ti eller 20 år, vil

Norge igjen bli et av de mest attraktive

steder i verden å produsere aluminium –

et fremtidens metall som både bidrar til

å avhjelpe klimautfordringen når det er

i bruk og som kan resirkuleres igjen og

igjen med minimal energiinnsats.

Årdal Verk: Gjennom et unikt samarbeid med Hydro har Enova bidratt til at norsk aluminiumsindustri utvikles til å bli verdens mest energieffektive. Dette bidrar til både store kostnadsbesparelser og fremtidig konkurransekraft. Foto: Enova

8

Produksjon av aluminium med lavest CO utslippog minst energiforbruk

2

Hydro på Karmøy – det grønne aluminiumsverket

Produksjon av aluminium- blant de ledende innen lavtCO2 utslipp og energiforbruk

Hydro på Karmøy – det grønne aluminiumsverket

9

Produksjon av aluminium med lavest CO utslippog minst energiforbruk

2

Hydro på Karmøy – det grønne aluminiumsverket

Hydro på Karmøy – det grønne aluminiumsverket

10

- Man kan spørre seg om hvor forberedt norsk industri er på de

endrede forholdene, sier CO2-analytiker Anette Gussiås i Bergen

Energi.

Fra overskudd til knapphet Markedet startet opp med en pilotfase (kalt fase 1) fra 2005

til 2007, og den første forpliktelsesperioden (fase 2) knyttet til

Kyoto-protokollen, varer fra 2008 til og med 2012. Gjennom

EØS-avtalen er rundt 40 % av norske utslipp dekket. Fra 2013

til 2020 går man inn i fase 3, en periode som vil medføre bety-

delige endringer og innstramninger i kvotesystemet. det vil i

praksis bli slutt på gratis allokering av klimakvoter, og industrien

vil stå overfor produkt-benchmarks i stedet. - Avhengig av denne

benchmarken vil en betydelig andel, etter hvert nærmere 100

%, måtte kjøpes i det åpne markedet, forteller Gussiås. - dette

vil i sin tur kunne bidra til prisøkning, samt gjøre industrien langt

mer sårbar for markedsbevegelser enn nå i fase 2. I disse økono-

misk usikre tidene ser vi dessuten at industrien selger ut kvoteo-

verskuddet, og volatiliteten i forhold til omkringliggende forhold

gjør det utfordrende å predikere

fremtidig innkjøpspris av klimak-

voter. Videre er en rekke bety-

delige rammevilkår fortsatt ikke

ferdig avklart, noe som er drama-

tisk i seg selv. Og mye tyder på at

europeisk industri generelt ikke

er klar over de drastiske endrin-

gene som vil finne sted fra 1.januar 2013.

- I klimakvotemarkedet er tilbudssiden satt frem til 2020, fort-

setter Gussiås. - Etterspørselssiden derimot, styres på en langt

kortere tidshorisont, gjerne fra dag til dag, og blant annet av

økonomiske forhold, for eksempel knyttet til etterspørselen

etter europeiske industrivarer. Hvis denne er høy, vil det være

høyt energiforbruk. For politikerne er 2020 et forholdsvis kort

tidsperspektiv. Men i et marked er en så lang periode - åtte år -

nærmest for en evighet å regne. Til sammenligning kan man for

eksempel se på kraftsektoren, som også er inkludert i klimakvo-

temarkedet. der har de som produserer kraft i Europa en pris-

sikringshorisont på maksimalt tre år på sine avtaler. Og det er

nettopp det sterke politiske bakteppet - sterkere enn i noe annet

marked - som gjør det europeiske klimakvotemarkedet spesielt

og ekstra interessant. det er politikere som har tatt i bruk en

markedsmekanisme for å løse et i utgangspunktet politisk pro-

blem; hvordan kutte utslippene i Europa. den er gearet slik at

utslippskuttene vil skje der det er billigst - i henhold til prinsippet

om at de som kan kutte billigst, er de som vil kutte først. Etter

hvert som de enkleste utslippskuttene er gjort, vil prisen stige

ettersom det vil koste mer å utføre utslippskuttene. Hele formå-

let med markedet er i utgangspunktet at man skal øke inves-

teringene i lavutslippsteknologi. EU ETS - EU Emissions Trading

Scheme er et marked der grenseflaten mellom å være et finansi-

elt og et sterkt regulatorisk marked er relativt ekstrem. Nettopp

dette gjør at vi periodevis får en ekstremt volatil pris, altså med

ekstreme bevegelser.

- Å skape et nærmest kunstig marked er et dramatisk tiltak, selv

fra et politisk ståsted. Ble andre løsninger vurdert i startfasen?

- I mange år prøvde man faktisk å få til en egen CO2-skatt innen

EU. dette måtte man imidlertid bare legge på is, ettersom mange

av de europeiske landene står svært langt fra hverandre når det

gjelder skattesystem. det var rett og slett helt umulig å få gjen-

nomført det.

Ny struktur i markedet- Hva blir hovedendringene når man om få måneder går inn i

fase 3?

- Mye av strukturen i markedet vil endres, svarer Gussiås. - det vil

bli et utvidet scope, det vil si at det vil være flere klimagasser enn

tidligere som omfattes, det kommer nye sektorer til, og i tillegg

blir det økt harmonisering, slik at det

blir et enda mer særpreget euro-

peisk marked enn det har vært til nå.

Man vil i større grad bevege seg bort

fra nasjonale fordelingsplaner for

klimakvoter, til en sentral europeisk

fordeling. Hovedendringene blir for

det første at det, som nevnt, gradvis

vil bli slutt på ordningen med utdeling av gratis klimakvoter, og at

all industri vil dekkes av en produkt-benchmark. dette vil i praksis

føre til at majoriteten av markedsaktørene vil bli nettokjøpere av

klimakvoter - noe som er det totalt motsatte av det som har vært

virkeligheten frem til nå, der så og si alle har fått kvotene gratis.

Implementeringen av klimakvotedirektivet har derimot vært noe

strengere i Norge enn i EU. Men i tiden som kommer, vil norsk

industri rammes like hardt av fase tre som den europeiske.

Av: Marie Gjære

- Å skape et nærmest kunstig marked er et drama-tisk tiltak

CO2-kvotemarkedet inn i ny fase

Er norsk industri forberedt?det europeiske klimakvotemarkedet, EU ETS,

er hovedvirkemiddelet for å redusere utslipp

av klimagasser i Europa. 1. januar 2013

markerer startskuddet for en ny hverdag i

markedet, som også vil påvirke alle virksom-

heter som er avhengige av utslippskvoter.

11

- Hvordan påvirkes man her av utviklingen i resten av verden?

- Ettersom man her i Norge forholder seg til et rent europeisk

klimakvotemarked, er man på en måte skjermet. Men samtidig

er det jo klart at man uansett vil bli påvirket av globale forhold,

og nå spesielt av resesjonen man går inn i i store deler av Sør-

Europa. En periodisk sterk indikator er dessuten Euro/dollarkur-

sen, som i stor grad forteller hvor dyre europeiske varer er for

kjøpere utenfor Europa. dette er bakbildet for markedet.

Stor politisk vilje, og fortsatt høye priserGussiås mener kvoteprisene vil stige i tiden som kommer. - Et

interessant aspekt når det gjelder pris, er at det i kjølvannet av

finanskrisen i Europa er blitt avdekket et overskudd i markedet.

det er med andre ord større tilbud enn etterspørsel. Enn så

lenge. For i løpet av fase tre vil industrien som nevnt bli nettokjø-

pere av kvoter, dette gjelder også norsk industri.

- For en tid tilbake så det ut til at tilgangen på kvoter om noen

år kom til å være dramatisk lav, noe

som ville kunne medføre skyhøye pri-

ser og svært vanskelige kår for mange

aktører i markedet. Men hovedsaklig

på grunn av krisen i Euro-landene, er

dette bildet nå endret. den vanskelige økonomiske situasjonen

smitter også nordover, for eksempel hit til Norge - på tross av at

man her i utgangspunktet har en stabil økonomi. Etterspørselen

etter varer faller over alt nå. Og når etterspørselen faller vil også

utslippene gå ned, ettersom det er den mest utslippsintensive

industrien og kraftsektoren som er inkludert i det europeiske

CO2-markedet. dette understreker overskuddet i markedet. Men

jeg mener likevel at usikkerheten knyttet til de kommende årene,

herunder muligheten for at europeiske myndigheter kommer til

å innskrenke tilgangen på utslippskvoter, er stor nok til å føre til

at prisen kommer til å holde seg på minimum dagens nivå, som

er rundt 7-8 Euro per tonn, og sannsynligvis også vil komme til

å stige.

- Industrien i Norge merker jo krisen i Europa relativt godt nå

etter hvert. Likevel ikke på langt nær så godt som mange land

lenger sør, eksempelvis Italia og Frankrike. Hvordan kan politi-

kerne der likevel ønske å stramme inn - og gjør de det?

- I Norge står vi i en særstilling ettersom vi har vår egen valuta,

samt en sentralbank som kan gjøre tiltak for å styrke etter-

spørselen etter norske varer. dette bidrar i seg selv til å verne

industrien her. I Skandinavia for øvrig, samt i England, er man

på samme måten også bedre stilt. Men jevnt over er det faktisk

stor politisk vilje til å gjen-

nomføre slike innstram-

minger - på tross av trange

tider for næringslivet i

svært mange land. For EU

er klimakvotemarkedet flaggskipet for å oppnå utslippskutt i

Europa. det henger på mange måter sammen med grunntan-

ken i unionen, avslutter Gussiås. -Markedsorienteringen - som

står veldig sterkt, og gjør at dette markedet ikke er truet, slik

jeg ser det.

Kvoteprisene vil stige i tiden som kommer

Anette Gussiås oppfordrer norske industribedrifter til å forberede seg på endrede rammevilkår fra januar 2013. Foto: Marie Gjære

12

FNs klimapanel og det internasjonale energibyrået (IEA) har slått fast

at energieff ektivisering gir størst, raskest og billigst kutt i klimagass-

utslippene. Samtidig ser vi at denne omleggingen oft e også er et øko-

nomisk lønnsomt tiltak. dette gjelder ikke minst for industrien.

Norsk kraft intensiv industri har lenge vært verdensledende i eff ek-

tiv energibruk. I forrige utgave av EnergiRike viste Stein Lier-Hansen

til at norsk industri har redusert utslippene sine med hele 30 prosent

siden 1990. Gjennom målrettet satsing har vi klart å utvikle teknologi

og kunnskap som har blitt en salgsvare i utlandet. Samtidig ser vi at

industrien utfordres av utenlandske aktører og økt kostnadspress.

For at vi skal være konkurransedyktige i det grønne fl ernasjonale

fremtidslandskapet, er vi nødt til å tenke utvikling. Enova ønsker å

bidra til at industrien videreutvikler sitt unike utgangspunkt med god

tilgang til fornybar kraft , både gjennom eff ektivisering av eksiste-

rende prosesser samt utvikling av ny teknologi.

Vi har fl ere gode eksempler på at dette arbeidet er vellykket og

skaper muligheter.

Finnfj ord i Troms er et godt eksempel. Selskapet, som er en av

Europas ledende produsenter av ferrosilisium, er nå i gang med å

bygge et gjenvinningsanlegg for spillvarme. Gjennom gjenvinning

av overskuddsenergi reduserer Finnfj ord behovet for tilført elektrisk

kraft fra nettet med 40 %, og tar selv kontroll over en stor andel av

et viktig kostnadselement i ferrosilisiumproduksjonen.

Satsingen gjør smelteverket til verdens mest energieff ektive.

At energieff ektivisering er viktig for å redusere klimautslippene er

det bred enighet om. det er imidlertid fl ere som også peker på bar-

rierene de møter i en slik omstillingsprosess, herunder svak ekstern

infrastruktur, begrenset tilgang på kapital, og manglende økonomisk

attraktivitet.

det er klart at disse fl askehalsene bidrar til å bremse utviklingen.

derfor er det viktig at det off entlige støtter markedsaktørene, og

utfordrer de viktigste barrierene slik at gevinsten av energiom-

legging kan realiseres. Sammen med det øvrige off entlige virke-

middelapparatet skal Enova fortsette å støtte aktører i markedet

som satser på omstilling og fremtidig konkurransekraft .

Slik som vi har gjort i samarbeid med Hydro.

Siden 2006 har vi vært en pådriver for prosjekter innenfor

energieff ektivisering, teknologiutvikling og utnyttelse av spill-

varme til kraft produksjon i Årdal. disse prosjektene vil gjennom-

føres over tid, og vil – dersom teknologien tas i bruk i full skala

– kunne gi energibesparelser i størrelsesorden 1 TWh. I praksis

betyr dette like mye strøm som en middels stor norsk by bruker

i løpet av et helt år.

Hydro er den største kraft intensive industribedrift en i Norge,

hvor energi står for en tredjedel av kostnadene i produksjonen. På

sikt vil disse tiltakene medføre innsparinger i millionklassen, og gi

selskapet en sterkere posisjon i markeder hvor norsk miljøkom-

petanse er etterspurt.

dagens globale konkurransesituasjon er tøff for både smel-

teverk og aluminiumsprodusenter, så vel som andre industri-

sektorer. Eksemplene fra Troms og Årdal viser oss imidlertid at

energiomlegging kan være et svært viktig virkemiddel i denne

konkurransen. I Enova står vi parat til å hjelpe andre som ønsker å

ta del i de mulighetene den grønne økonomien gir. dette arbeidet

er en viktig prioritet for oss.

det ligger store oppgaver foran oss med både teknologiutvik-

ling og miljøvennlig omstilling. I Enova ser vi fram til å ta fatt på

dette arbeidet i tett dialog med dere.

Energieff ektivisering gir muligheterI tett samarbeid med norsk industri har

Enova over lang tid arbeidet med miljøvenn-

lig energiomlegging. dette arbeidet vil for-

sterkes i perioden som kommer. det er viktig

at vi nå omstiller oss for å møte fremtidens

krav. Både for miljøets skyld, og fordi energi-

eff ektivisering vil være et svært viktig grep

for å sikre fremtidige muligheter.

Av: Nils Kristian NakstadAdministrerende direktør i ENOVA

Kronikk

En aktiv avdeling med tillitsvalgte, og LO-student-

service som tilbyr aktiviteter, kurs og konferanser.

Løkkeveien 22, 4008 Stavanger • Kontortelefon 936 65 655 • Mobil 907 74 722 • E-post: avd22@flt.no

STUDENTMEDLEMSKAPi FORBUNDET FOR LEDELSE OG TEKNIKK (FLT) Avdeling 22 i RogalandFLT organiserer ansatte på tvers av alle bransjer og yrkesgrupper.

Vi organiserer studenter på LedeLsesstudier, ingeniørstudier og tekniske studier; Bedriftslederskolen, Norges Hotellhøgskole, Arkitekt-høgskolen, ved tekniske fagskoler, ingeniørhøgskoler, sivilingeniørstudier og næringsmiddeltekniske skoler.

www.flt.no – www.addisco.no

FLt’s eget utdanningsselskap

– vi hjelper deg videre

13

BEDRIFTSPROFIL

Alle som har kjøpt et fl atpakket møbel, og skal settes sammen

hjemme vet hvor viktig tegningene i bruksanvisningen er. Et

bilde forteller mer enn tusen ord. Folk fl est får mer med seg av

å se på video eller bilder, enn de får ved bare å lese tekst.

Så enkelt var utgangspunktet for fi re gründere i Sauda. I

2006 startet de INOSA. Produktideen er nettbaserte dokument-

styringssystemer basert på bruk av bilder og video.

- Vi er et resultat av knoppskyting på Eramet, og selv om vi nå

er ”utenfor gjerdet” både organisatorisk og fysisk, var det natur-

lig for oss å rette oss mot prosessindustrien først siden vi kjente

bransjen fra før, sier daglig leder i INOSA AS, Bente S. Baugstø.

Så mye som 30 prosent av oss har lesevansker. I tillegg har

mange bedrift er et betydelig innslag av ansatte som er frem-

medspråklige, og derfor vil ha vansker med å forstå norsk

tekst.

- Etter at vi startet for fullt i 2007 har vi utviklet fi re forskjel-

lige hovedprodukter. det er INOSAhow, INOSAwho, INOSAwhen

og INOSAschool.

Alle programmene er nettbaserte, det vil si at man ikke

behøver egne installasjoner på bruker-PC’en, sier seniorkonsu-

lent Ole Jakob T. Ryther.

INOSAhow og INOSAwho- Hvert år skader over 25.000 arbeidstakere på jobben i Norge.

Menneskelig svikt er den hyppigste ulykkesårsaken, og grundig

opplæring er nøkkelen til å forhindre arbeidsulykker og skader.

I INOSAhow bygger man opp instruksjoner og arbeidsbe-

skrivelser slik at opplæringen forenkles. Gjennom å bruke INO-

SAwho får bedrift en full oversikt over hvem som har lest hva.

dermed kan man til en hver tid påse at den enkelte har den

kompetansen som skal til for å utføre de enkelte oppgaver. I

tillegg til at INOSAwho gir ledelsen oversikt over den enkelte

ansattes kvalifi kasjoner, kan den ansatte bruke dataverktøyet

å følge sin egen faglige utvikling. Og når det kommer endrin-

ger og nye instrukser i INOSAhow, får den enkelte automatisk

beskjed om dette i INOSAwho, sier Baugstø.

INOSAwhenINOSAwhen er egentlig en avansert kalender som varsler når ting

skal gjøres. Moderne bedrift er ønsker gjerne å ha en fl at struktur slik

at den enkelte får ansvar for sine oppgaver uten at formenn eller

arbeidsledere til en hver tid må fortelle hva alle skal gjøre.

Oppgaver som eksempelvis skal utføres annenhver uke eller første

torsdag i måneden, kan lett gå i glemmeboken om man ikke har et

egnet system til å holde orden i sysakene med. Ved å bruke INOSAw-

hen forhindrer man rutinesvikt som fører til at viktige gjøremål blir

glemt.

Påminnelsen kommer på storskjerm, og gjennom integrasjon med

INOSAhow kan man ved et tastetrykk få opp instruksjon som viser

hvordan oppgaven skal utføres.

Når oppgaven er utført bekreft er operatøren det.

INOSAschool- I og med at brukerne av INOSA selv legger inn bildene og video-

dokumentene som skal utgjøre informasjonen, er dokumentstyrings-

systemene uavhengig av bransjer. Likevel har vi i samarbeid med den

videregående skolen her i Sauda skreddersydd et eget program som

heter INOSAschool. Programmet gir elever på yrkesfaglig studieret-

ning verktøyopplæring gjennom instrukser, quizer og praktiske øvel-

ser.

Elevene får oversikt over sin egen progresjon, og tar ansvar for

egen læring. Samtidig vil læreren kunne ha kontroll med at den

enkelte elev faktisk har tilegnet seg de kunnskapene de skal ha. I til-

legg vil elevene få et plastkort som dokumenterer hvilke verktøy de

har vært gjennom. det er INOSA som utsteder kortet.

Grenseløst markedSatsingen mot prosessindustrien har gjort at INOSA-gründerne i

Sauda har en rekke smelteverk og elektorlyseverk i Norge, USA, Tysk-

land, Australia og Qatar på kundelista.

- For oss er det viktig å videreutvikle programmene

i samarbeid med kundene, og da er det viktig å ha en

solid referanseliste, sier de.

Visuell datasuksess i SaudaInosa AS i Sauda har suksess, sier daglig leder Bente S. Baugstø og seniorkonsulent Ole Jakob T. Ryther.

14

det er liten tvil om at klimautfordringene

skaper hodebry. Gang på gang er klima-

meldingen blitt utsatt, og håndteringen

av klimautfordringene har først og fremst

handlet om å bruke minst mulig penger.

det har bidratt til at kraftbransjen ufor-

skyldt har havnet midt oppi det. den gode

tanken er at vi representerer en viktig del

av løsningen, men tanken er dessverre

ikke tenkt fullt ut. Vi skal produsere mye

mer fornybar energi, bare fordi fornybar

energi er bra – men uten at vi har noen

plan for å ta energien i bruk.

Misforstå meg rett. Jeg er på ingen måte

motstander av å produsere mer fornybar

energi. Men jeg er først og fremst en til-

henger av å bruke mer fornybar energi.

Og en tilhenger av å tenke nytt om hva og

hvordan vi bruker vann- og vindkraft.

Kraft og industri må komme til enighetEn fjerdedel av all kraft som produseres i

Norge, forbrukes av kraftkrevende indus-

tri. Kraftkrevende industri er en viktig for-

bruksgruppe, nettopp på grunn av dens

jevnt høye og stabile forbruk. Om Norge

kunne blitt et eldorado for nye kraftkre-

vende industriarbeidsplasser, så hadde

ikke kraftbransjen hatt noe imot det. Men

det er lite realistisk. I den harde globale

konkurransen handler det først og fremst

om å berge så mange arbeidsplasser som

mulig. I 2011 gikk de fleste av industriens

langsiktige kraftavtaler ut, og de er på leit

etter nye. Jeg mener at kraftbransjen og

industrien har et ansvar for å komme til

enighet om langsiktige kraftkontrakter

som begge bransjer er tjent med. det

vil sikre viktige arbeidsplasser i Norge

og samtidig hindre at industri som i dag

baserer produksjonen på fornybar energi

i Norge, flagger ut til land som baserer sin

produksjon på fossil energi.

Bedre kraftflyt mellom nasjonerde fleste analyser peker mot at satsingen

på ny kraftproduksjon i Norden i dag er så

stor at produksjonen ligger an til å bli mye

høyere enn forbruket – selv om vi klarer

å beholde industriarbeidsplassene. For å

komme i balanse, må vi derfor bruke kraft

Suksess eller symbolpolitikk? Økt utbygging av vann- og

vindkraft har potensial til å

bli en flau symbolpolitikk. For

å gjøre suksess av symboler

må klimavisjonærene bli lyt-

tet til og få mer innflytelse.

Av: Atle NetelandKonsernsjef BKK

Kronikk

på nye måter hjemme, og sørge for bedre

kraftflyt mellom nasjoner.

Nettmeldingen som ble presentert av

Olje- og energidepartementet i mars i

2012 slo fast at samfunnsøkonomiske

lønnsomme mellomlandsforbindelser skal

bygges. da er det ingen grunn til å nøle.

Grundige analyser slår fast at det er god

samfunnsøkonomi i å bygge flere forbin-

delser. Flere mellomlandsforbindelser vil

sikre en bedre flyt av kraft mellom Norge

og våre naboland i sør og vest. det vil både

bidra til økt forsyningssikkerhet når pro-

duksjonen i Norge er lav, og det vil gi oss et

marked for kraft når overskuddet er stort.

BKK ønsker å bidra til at en kabel mellom

Vestlandet og Storbritannia kan etableres

så raskt som mulig.

Elektrisitet på nye områderElektrisitetsforbruket er allerede høyt i

Norge og skal bruken øke så det monner,

må vi først og fremst bruke mer elek-

trisitet i transportsektoren og eventuelt

til drift av olje- og gassinstallasjoner om

det er samfunnsøkonomisk rasjonelt og

kan gi en global klimagevinst. Teknologi-

utvikling som kan gjøre elektrisitet mer

anvendelig i transportsektoren bør derfor

prioriteres.

Å klare å kutte i klimagassutslippene her

hjemme uten å bruke penger på det, er

vanskelig, om ikke umulig. Hadde det vært

enkelt, ville klimameldingen vært pre-

sentert for lengst. Kraftbransjen har alle

muligheter til å bidra på en positiv måte,

men vi er ikke interessert i å bli brukt i en

symbolpolitikk som verken gir en klima-

gevinst eller bidrar til økt verdiskaping.

Min oppfordring til politikerne er å slippe

klimavisjonærene inn i politikken, og lage

handlingsplaner basert på visjonen om et

utslippsfritt Norge. da blir det kanskje litt

mer sus over det hele.

Et åpenbart satsingsområde er å få opp kvinneandelen. For i 2011

utgjorde jentene bare 17 prosent av kullet som begynte å studere

tradisjonelle ingeniørfag. For Høgskolen i Sør-Trøndelag var andelen

bare 13,7 prosent, det laveste på fem år.

Mange tiltak er opp gjennom årene satt inn for å få jenter inter-

esserte i realfag. Nettsider, kampanjer og brosjyrer er produsert i

hopetall, men det viser seg at det er de nære ting som har størst

betydning. Lærere og familie spiller nemlig større rolle enn all ver-

dens fancy nettsider, og viktigst av alle er far.

Forskningsprosjektet ”Skriv ditt valg” i regi av Naturfagsenteret,

har sett på hvorfor noen jenter velger realfag. de fleste går tilbake

til barndommen når de forklarer sine studievalg. Jentene beskriver

fedre som har pirret deres nysgjerrighet for matematikk. Gjennom

lek med tall opplever de faget positivt, og de har tidlig følt mest-

ring i å løse matteoppgaver. Mange har skrevet om et lidenskapelig

forhold til matematikkfaget gjennom oppveksten, uten at de der-

med oppfatter seg som mattegenier. Tvert imot, beskriver flere av

jentene seg som ”slitere” med dårlig arbeidsmoral. Men gleden ved

faget bærer de fleste med seg.

Matematikk er på mange måter inngangen til realfag. derfor er

positive assosiasjoner til faget og mestringsopplevelser tidlig i livet

viktig i forhold til studievalg. Likevel er det noen fag der rekrutterin-

gen går svært sakte. Jentene identifiserer seg rett og slett ikke med

det bildet som tegnes når vi tenker på en fysiker, matematiker eller

ingeniør. Samtidig viser det seg at kjente, kvinnelige rollemodeller

har løftet jenteandelen innen enkelte realfag som tidligere har vært

mannsbastioner.

Faget meteorologi er et godt eksempel på at dette kan endres.

Før Siri Kalvig feide inn på norske TV-skjermer, var meteorologi for-

behold gråkledde menn med tynt hår. I dag er det flere kvinner enn

menn som studerer meteorologi. det samme ser vi på veterinær-

studiet. Etter at Trude Moestue viste seg på engelsk og norsk TV har

jentene fullstendig overtatt studiet i Norge.

Gode og tydelige rol-

lemodeller er altså vik-

tig for å vise at realfag

er noe som er både

interessant, morsomt

og selvutviklende for

kvinner. Jo flere jenter

som velger, jo jevnere

blir kjønnsbalansen og

desto flere rollemodel-

ler vil realfagene få.

Men først kan vi

altså starte med å

oppfordre fedre til å bli

mer aktiv overfor sine

døtre. deres bidrag kan

være en avgjørende

brikke i puslespillet vi

må legge for å skaffe

landet flere ingeniører

og teknologer.

Far inspirerer døtre til matte

Matematikk er inngangen til realfag, skriver Marit Stykket i denne kronikken.

Norge opplever en prekær ingeniørmangel.

I følge SSB trenger vi 16 000 ingeniører, og

forslagene er mange på hvordan vi kan dekke

behovet.

15

Av: Marit StykketPresident i NITO – Norges ingeniør- ogteknologiorganisasjon

Kronikk

Gir langtidskontrakter industrien konkurransedyktige vilkår?

dette markedet alene vil øke norsk kraftproduksjon med omtrent

13,2 TWh innen 2020. - Med langtidsavtalene låser industrien

kostnadsnivået sitt, mens de på inntektssiden er avhengig av

prisene på for eksempel aluminium og andre råvarer. Er dette

å sikre konkurransedyktige vilkår, spør Therese Gjerde, Head of

Spot Management i Bergen Energi.

Kraftbørsen - et godt og forutsigbart alternativ- Industriens argumentasjon er at de trenger forutsigbarhet, sier

Gjerde. - Jeg tviler likevel sterkt på at langtidskontrakter er den

beste løsningen, spesielt med tanke på kraftoverskuddet vi vil få

de neste årene. På NASdAQ OMX (den nordiske strømbørsen,

red.anm.) kan man i dag prissikre inntil 6 år med full fleksibilitet,

man står altså også fritt til å kjøpe og selge helt fram til levering.

dette vil i mange tilfeller være et fullgodt alternativ, og her kan

man også dra finansielle fordeler av svingningene i markedet -

om man kjøper kraft til lav pris og selger den igjen med gevinst

på et senere tidspunkt. Når det gjelder selve tidsaspektet, har

dessuten fastpriskontrakter under den statlige garantiordningen

en varighet på syv til tolv år, altså ikke vesentlig mye lenger enn

tidshorisonten for kontraktene handlet på børs. Syvårskontrakter

er faktisk svært vanlige.

- Videre kan man også stille spørsmålet om hva det er som

gjør kraftkrevende industri villig til å ofre fleksibilitet i til fordel

for en fastpriskontrakt. Industrien har nok et kraftforbruk som er

noe høyere enn i annen næringsvirksomhet, men selv i kraftkre-

vende aluminiumsproduksjon utgjør vanligvis ikke kostnaden mer

en rundt 15 prosent av samlet produksjonskostnad. Og hva skjer

når en bedrift må legge ned eller omstrukturere?

Konsekvensene for markedet- Hva med fleksibiliteten i markedet?

- det er også problematisk at mye av denne tas ut. Vi ser at

16

Industrien inngår kontrakter om kjøp av kraft med en mulig horisont på opptil 25 år, men det

forventes fallende kraftpriser fremover i Norge grunnet kraftoverskudd knyttet til det delte

elsertifikat-markedet med Sverige.

Therese Gjerde mener norske industribedrifter heller bør vurdere andre løsninger fremfor langtidskontrakter for kjøp av kraft. Foto: Bergen Energi

Av: Marie Gjære

17

de høye prisene som har forekommet i stor grad skyldes man-

glende fleksibilitet på forbrukssiden, ettersom det først og fremst

er industri som kan bidra med dette. Og det skal forbausende

lite til for å ta vekk toppene - noe som i så fall vil komme alle

aktører til gode, også industrien. det at fleksibiliteten reduseres

resulterer dessuten i økt volatilitet, altså kraftigere svingninger,

i prisbildet både i Spot-markedet og i RK-markedet.

- Et annet viktig punkt er at avtalene fraviker prinsippet om

transparens. Markedet har ikke innsyn i pris, volum og vilkår.

Industriavtalene har også negativ effekt på likviditeten i marke-

det, fortsetter Gjerde. - Jeg tenker da spesielt på de finansielle

kontraktene. Hvis kraft som alternativt kunne ha vært omsatt i

de finansielle markedene, trekkes ut og handles i form av fysisk

bilaterale avtaler mellom industribedrifter og Statkraft, vil det

innebære at likviditeten i disse markedene svekkes. Hvis omfan-

get av bilaterale avtaler øker, vil det føre til mindre effektiv pris-

dannelse. I tillegg bør man vurdere Statnett sin rolle som Nor-

ges desidert største vannkraftprodusent. de binder opp store

deler av vannkraften sin i fysiske kontrakter og fjerner fleksibili-

tet på produksjonssiden. dette er fleksibilitet som vi har behov

for i markedet, og på sikt til å balansere ut den økningen som er

forventet i vindkraftproduksjonen.

Ikke tilpasset dagens virkelighet- det er i mine øyne svært betenkelig at Statkraft og andre

kraftselskaper, som etter å ha sittet på gjerdet i årevis uten å

inngå langsiktige avtaler, nå plutselig tilbyr slike avtaler igjen.

Vel vitende om at vi i løpet av de nærmeste årene vil få til-

ført store mengder ny energi, med de konsekvenser det kan

tenkes å få for kraftprisen. Et annet aspekt er at den statlige

garantiordningen er et industripolitisk virkemiddel og Statkraft

er et heleid statlig foretak. dette er jo ikke nødvendigvis en hel-

dig kombinasjon - uten at jeg skal gå nærmere inn på temaet i

denne anledning.

- Men hvem som vil tjene mest på de langsiktige avtalene

som nå er etablert med norske industribedrifter, gjenstår i alle

fall å se, avslutter Gjerde. - Jeg tviler imidlertid sterkt på at det

blir industrien, som etter min mening lever på en illusjon om

subsidierte lave priser basert på tidligere avtaler - men som

i dagens virkelighet kun oppnår én ting, nemlig å låse kostna-

dene på et høyt nivå for flere år fremover. Jeg stiller meg også

undrende til at Norsk Industri ikke tar en mer åpen debatt om

tematikken, deres rolle er jo først og fremst å ivareta medlem-

menes interesser og fremme løsninger som styrker bedriftenes

konkurranseevne internasjonalt. Personlig er jeg ikke i tvil om at

man heller bør bruke ressursene på å arbeide for et mer effek-

tivt og likvid organisert energimarked, for eksempel gjennom

å ta initiativ til å utvide forwardmarkedet, fremfor å forsvare

ordninger som jeg mener for lengst er utgått på dato.

Vi er stolte over industrien og arbeidsplassene våre. Norsk eksportindustri er verdensle-dende innen feltet helse, miljø og sikkerhet.

Flyttes industriproduksjonen fra Norge, � redobles CO2-utslippene!

Stoppes utvinning av olje og gass i Norge, tredobles utslippene. Norske virksomheter er globale miljølokomotiver som viser vei til en grønnere verden.

Industri Energi organiserer hoveddelen av de ansatte både i

prosessindustrien på fastlandet og i olje- og gassindustrien.

Våre medlemmer er verdensmes-tere på miljøvennlig verdiskaping.

Norsk Olje- og gassvirksomhet slipper bare ut en tredjedel CO2 i forhold til tilsvarende virksomhet i andre land. Norsk fastlandsindustri har redusert sine utslipp med � ere millioner tonn siden Kyotoavtalen ble underskrevet i 1990.

Gra�

sk

desi

gn: J

arle

Vas

sen

Nor

dås,

Indu

stri

Ener

gi |

Foto

: Mar

ie v

on K

rogh

VERDENSMESTER PÅ MILJØVERN & KLIMA

INDUSTRI ENERGI

www.industrienergi.no

INDUSTRI ENERGI

WE PROVIDE ANSWERS TO COMPLICATED QUESTIONS

ENERGY TRANSPORTATIONMETOCEANRISK AND SAFETYINNOVATION

POLYTEC.NO

Landskap i lommeformat

Et Norge i rødt, hvitt og blått, men som også

har med energigrunnlaget for å kunne leve

som vi gjør, for å kunne opprettholde boset-

ning og det kulturlandskapet – i vid forstand

– som møter turistens øye. Nye media gjør

at reisende ambassadører i framtiden vil

kunne ha med seg en tidsmessig presen-

tasjon av fedrelandet i lommen, i digitalt

konsentrat. En visuell virkelighetsforankring

som ikke minst vil være nyttig i internasjo-

nale diskusjoner om Norge som Europas

batteri.

Kunnskapsbasen og nettportalen GRINd

tar mål av seg til å være med og fylle en slik

funksjon, med formidling av kunnskap om

natur, landskap og kulturgeografi.

GRINd er den nye portalen for fors-

knings- og kunnskapsformidling ved Univer-

sitetet i Bergen, med Universitetsbiblioteket

som ansvarlig instans. det er en målsetting

at GRINd også kan bli en nasjonal pilot for

et samarbeid innenfor universitets- og

høyskolenettverket i Norge om tilgang til

”kunnskap i fullformat” fra forskningsmil-

jøene. Åpning av GRINd vil i framtiden gi

tilgang til en dynamisk vedlikeholdt kunn-

skapsbase om landskap, livsmiljø og eksis-

tensbetingelser som ressurser og energi-

tilgang.

Kunnskap om naturens krefter og ram-

mevilkår kombinert med bosetningshis-

torie og menneskets spor i landskapet,

blir stadig viktigere i vår tid, med topo-

grafi, miljø, klima og energi som sentrale

tema. Et godt eksempel på denne typen

interdisiplinær kunnskap er Folgefonna

som klimaindikator for det nordatlan-

tiske området, relatert til bosetnings- og

næringshistorie. Et annet eksempel er

forslaget om å opprette Norges første

biosfæreområde innenfor UNESCOs MAB-

program, som et stort ressurssnitt fra

Matrefjellene og Stølsheimen til Trollfel-

tet.

Startetappen for GRINd er et samar-

beid mellom Hordaland fylkeskommune

og Universitetet i Bergen for omsetting av

to større kunnskapsbøker til engelsk, Kul-

turhistorisk vegbok for Hordaland (1993)

og Naturhistorisk vegbok for Hordaland

(2004), og en presentasjon av PdF ver-

sjonen på Internett. deretter vil bokverket

om Folgefonna nasjonalpark følge. Paral-

lellt med dette videreutvikles GRINd med

koding og formatering til et søkbart og

interaktivt format. Under Christie-konfe-

ransen 2011 ble GRINd-portalen presen-

tert på egen stand med perspektiver for

de muligheter digitaliseringen byr på for

morgendagens mobilformat.

Selv om elementer av vår kunnskap er

av grunnleggende karakter – ”varer evig”,

for å si det litt poetisk – er vi med i en

stadig utvikling som krever en kompetent

og kontinuerlig opp-datering av våre kunn-

skapsbaser. GRINd håper å kunne samar-

beide med EnergiRike og dets medlemmer

både om historisk materiale og innspill om

nyutvikling av betydning for den profilen

av folk og land som fagredaksjonen for

GRINd til enhver tid ønsker å tegne.

GRINd – vårt landskap og vår kulturelle identitet i lommeformat. På verdensutstillingen EXPO

2012 i Yeosu i Sør-Korea, som åpnet 12 mai, markedsføres Norge ved hjelp av en interaktiv

reise – en 8 minutters filmopplevelse av norsk teknologi, natur og kultur, bl.a. olje- og gass virk-

somheten i Nordsjøen, Smøla vindpark, Bergen og fjordene på Vestlandet.

Nils Georg Brekke er professor emeritus i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen og hovedredaktør for GRIND

Av: Nils Georg BrekkeProfessor Universitetet i Bergen

Kronikk

19

20

- Utgangspunktet er at det skal leveres et leilighetskompleks på

60 enheter som skal kunne huse stipendiater og forelesere på

universiteter, sier Meisal, mens han stolt åpner de solide ståldø-

rene som utgjør endeveggene på containeren.

Innenfor er en smakfullt innredet og moderne leilighet med

oppholdsrom/soverom i den ene enden, romslig bad i midten, og en

kjøkkenkrok og et teknisk rom i den andre enden av containeren.

- Containerne er svært solide, og har normalt en levetid på 15 år

selv om de utsettes for tøff behandling. de tåler å bli stablet mange

i høyden. Vår løsning er en konkurrent til andre tradisjonelle modul-

leverandører, sier Meisal.

- det å gjøre en shippingcontainer om til en boligmodul krever

få inngrep i den bærende konstruksjonen. Utfordringen ligger i å

redusere tykkelsen på isolasjonsmaterialet slik at vi får maksimal

boligflate innenfor contatinerveggene, sier Meisal. Som nesten fer-

digutdannet bygningsingeniør synes han UiS er for passive når det

gjelder innovasjon og nyskapning.

- Vi lærer for eksempel for lite om nye byggemetoder og mate-

rialer. Et eksempel er vakuumpaneler som isolasjon. det består av

to plater som holdes fra hverandre av små kuler. Rommet mellom

platene suges nesten tom for luft. Vakuumrommet er utrolig isole-

rende. Et 2 cm tykt panel kan erstatte 25 cm tradisjonell isolasjon. I

containerboligen er det viktig for å få maksimal boligflate. Men også

i tradisjonelle bygg betyr det store besparelser fordi man slipper å

ha store store dimensjoner på materialene i gulv, vegger og tak,

sier Meisal.

Bacheloroppgaven til Magnus Meisal:

Norske studentboliger bygget i Kinadet mest synlige resultatet av Magnus Meisals

bacheloroppgave på Universitetet i

Stavanger er en kjempestor stålcontainer. Ut-

vendig ser den ut som en hvilken som helst av

de største containere som brukes til å frakte

varer fra ett kontinent til ett annet. Men inn-

vendig er det en fiks ferdig bolig av høy stan-

dard, produsert i Kina for bruk i Norge.

Av:Odd-Atle Urvik

Magnus Meisal har fått laget studentbolig i en container. De kan bygges i Kina, og settes opp hvor som helst. Det kan bli bygget 60 slike om UiS velger denne løsningen. Isolasjon på 2 cm basert på vakuum gir samme isolering som 25 cm tradisjonell isolasjon, sier Meisal.

21

Studentene i Stavanger som jobber med innovasjon og nyskaping. Fra venstre: Finn Øyvind Fevang, Ingrid Skarpnes Kløverød, Magnus Øgård Meisal, Joakim Haram Svensson, Bjarte Odin Kvamme, Aina Bratland, Lise Resvold og Malin Eriksen.

Han er aktiv som studentkontakt i EnergiRike Student, og leder

også Start ved UiS.

- Start jobber også med å få inn Venture Cup som et fag på

universitetet. det har også vært snakk om et Entreprenørskaps-

senter, men dette er enda bare i idéfasen, konstaterer Meisal.

Personlig har han et stort engasjement rundt temaet og skulle

ønske også Universitetet i Stavanger tok mer tak i utfordringene.

deltakelsen i EnergiRike har gitt Magnus mye ny kunnskap om

industriutfordringene fremover. dette håper han å kunne bruke

aktivt, bl.a. som problemstilling til caseoppgaver på de lokale kon-

kurransene Start arrangerer. Han mener EnergiRike og Start har

mye til felles med at begge er pådrivere for teknologi som kan

tjene landet og industrien i årene som kommer.

Statoil er en av verdens største produsenter av olje og gass til havs, og dekker energibe-hovet til millioner av mennesker hver dag. Statoil Kårstø er en av de fremste verdiskapende bedriftene på Haugalandet. Daglig strømmer millioner av kubikkmeter gass og ustabilisert kondensat inn til anleggene våre. Dette gjør Kårstø til et svært viktig ledd i verdikjeden fra reservoar til kunder.

www.statoil.com

En aktiv

støttespiller på Haugalandet

22

Sitatet er hentet fra fellesplattformen for

økt verdiskaping som ble undertegnet

av LO, Energi Norge og Norsk Industri i

desember i fjor. det er gledelig at behovet

for bedre koordineringen i næringspoli-

tikken nå også synes tydeligere i praktisk

politikk.

Med våre store energiressurser ligger

alt til rette for at vi skal kunne fortsette

med dagens optimalisering av våre vann-

kraftressurser gjennom klimavennlige

industriproduksjon i Norge samtidig som

vi kan tjene penger på kraftutveksling. En

balansert utvikling tilsier at vi kan få til

begge deler.

Regjeringen har denne våren lagt fram

tre sentrale dokumenter som er viktige for

industriens videre satsning i Norge. Noen

positive avklaringer har kommet, men mye

gjenstår før vi har sikret den relative kon-

kurransekraften for videre industriproduk-

sjon i Norge.

KlimameldingenHistorisk har industrien, som eneste

sektor, fått ned sine utslipp av klimagas-

ser. det har skjedd igjennom forpliktende

avtaler med ulike regjeringer, avtaler som

har ført til utvikling og anvendelse av ny

teknologi. Som følge av dette og fordi vi

har fornybar vannkraft har Norge i dag

verdens reneste industriproduksjon.

det er en ambisjon for oss å arbeide

sammen med myndighetene for å få til

utslippskutt som gjør industriproduksjonen

i Norge enda renere i årene som kommer.

det vil være et viktig bidrag i den globale

klimakampen.

Klimakampen er ikke noe kretsmester-

skap. dette er overskriften for alt vi spiller

inn i forhold til klimaarbeidet. Nasjonale

klimatiltak gir kun mening dersom det gir

uttelling globalt. derfor er det gledelig at

Norsk industriproduksjon

Et positivt bidrag til verdiskaping og klima”Sektorpolitikken har utspilt sin rolle. Klimapolitikk, energipolitikk og næringspolitikk må

sees i sammen-heng, både i et norsk og et globalt langsiktig perspektiv. de tre områdene

påvirker hverandre gjensidig, og disse sammenhengene må ivaretas hvis politikken skal lyk-

kes. En samlet politikk på disse feltene vil i sin tur skape muligheter for grønn verdiskaping,

som i neste omgang vil gi grobunn for videre innovasjon og teknologiutvikling i Norge.”

Av: Stein Lier-HansenAdministrerende dir.Norsk Industri

Kronikk

Norsk industri er et positivt bidrag både til verdiskaping og til kampen for et bedre klima. Her tappes metall på verdens mest energiøkonomiske metallverk, Finnfjord i Troms. Foto: Finnfjord

23

klimameldingen som ble lagt fram 25. april

vektlegger dette. det er vår klare oppfatning

karbonlekkasjeproblematikken er i ferd med

å bli implementert i praktisk politikk.

Mye arbeid gjenstår for å få til en fonds-

løsning fra 2020 som tjener industrien og

klimaet, men det er positivt at vi nå er invi-

tert til å delta i utformingen av ordningen

som skal forvaltes av ENOVA.

Unngå karbonlekkasjeFor industrien er et avgjørende element at

EU og Norge legger opp til mottiltak for å

hindre at tiltak i EU og Norge faktisk bidrar

til økte globale utslipp, ved at vi eksporte-

rer utslipp til andre deler av verden – såkalt

karbonlekkasje. EU er nå helt i sluttfasen

med å legge til rette for at så ikke skal skje

ved at bedrifter som er på globale markeder

og som har energi som en betydelig kost-

nadsfaktor, skjermes for direkte og indirekte

kvotekostnader.

det er avgjørende viktig at Norge tar i bruk

dette handlingsrommet fullt ut for nettopp å

leve opp til prinsippet om å tenke globalt og

handle lokalt. Når EU har fått sitt system på

plass haster det med den nasjonale imple-

menteringen som må være på plass innen

neste kvotehandelsperiode fra 2013.

Energiutvalget og NettmeldingenEnergiutvalget la i begynnelsen av mars

fram sin utredning. Rapporten er et vik-

tig underlag for den politiske energide-

batten framover. Rapporten viser til det

forventede kraftoverskuddet i 2020 som

følge av fornybardirektivet, elsertifikater

og energieffektivisering. det understre-

kes i rapporten at dette vil gi store mulig-

heter for kraftintensiv industris videre

satsning i Norge. Utvalget viser også til

at en global pris på CO2 på sikt vil bidra

til å gjøre Norge til et attraktivt sted for

kraftforedlende industri. Når klimakostna-

der blir priset inn i kraftproduksjon også

globalt, vil den relative konkurranseevnen

for verdiskaping basert på norsk forny-

bar energi styrkes. Utvalget er samtidige

klare på at norske myndigheter fullt ut må

utnytte de muligheter EUs regelverk gir

for kompensasjon for indirekte CO2-kost-

nader for å hindre karbonlekkasje inntil vi

har et globalt klimaregime. dette er den

samme virkelighetsforståelsen som ligger

til grunn for fellesplattformen mellon LO,

Energi Norge og Norsk Industri.

Både i Energi utredningen og i Nett-

meldingen, som ble lagt fram i samme

periode, savnes større fokus på kost-

nadsfordeling og effektivitet i omtalen av

kraftnettutviklingen. Slik det er i dag blir

de økte nettinvesteringene veltet direkte

over i tariffen til forbrukerne. Industrien

er helt avhengig av at forutsigbare og

tålbare kostnader for nettjenester i de

kommende år. det er massive investerin-

ger som ligger foran oss på nettsiden, og

dagens tariffmodell vil velte en uforholds-

messig stor andel av disse kostnadene

over på industrien. Vi arbeider aktivt med

en ny tariffmodell som skal gi en den glo-

balt konkurranseutsatte industrien et mer

tålbart og forutsigbart kostnadsbilde.

ET MASTERSTUDIUM KREVER AT DU TAR ET HELHETLIG ANSVAR FOR UTDANNINGEN DIN. SKAFF DEG INNSIKT I BRANSJER SOM ER

AKTUELLE FOR DEG ALLEREDE NÅ. FÅ ET SOLID FAGLIG NETTVERK UNDER STUDIENE. LÆR DEG Å SETTE OPP EN GOD CV. SKRIV JOBB-SØKNADER SOM VEKKER INTERESSE. BENYTT DEG AV VIRKELIG GODE MEDLEMSFORDELER, SLIK SOM GRATIS FORSIKRING I GJENSIDIGE. SOM MEDLEM I TEKNA FÅR DU ALT DETTE OG MER, SLIK AT DU I VIDESTE FORSTAND BLIR MASTER OF THE FUTURE.

MELD DEG INN PÅ

TEKNA.NO/FUTURE

Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag

MELD DEG INN I TEKNA OG BLI

MELD DEG

MELD DEG INN I TEKNA OG BLI

24

Nedkjølt naturgass i form av LNG har vært

produsert og levert i storskala fra Snøhvit-

anlegget på Melkøya i Hammerfest, og i

liten skala fra Gassnor sitt anlegg på Kar-

møy.

- Vår nisje er mellomstor skala hvor

norsk LNG fra Risavika blir tilgjengelig til

store industrikunder på Østlandet og i Sve-

rige, sier administrerende direktør Bjørn

Torkildsen i Skangass til EnergiRike Maga-

sinet.

Torkildsen forteller at etterspørselen

etter miljøvennlig naturgass i form av LNG

er stor.

- I Norge har klimadebatten med ensidig

fokus på reduksjon av CO2 gjort at mange

ikke har fått med seg at naturgass er det

reneste fossile brenslet vi kjenner. Når

Skangass sine kunder erstatter bruk av olje

eller kull med LNG fra oss, reduserer dette

miljøutslippene dramatisk.

det er gassrøret fra Kårstø til Risavika

som eierne Lyse fi kk lagt som er livsnerven

for Skangass. Terminalen, som også forsy-

ner det regionale naturgassnettet på Nord

Jæren, leverer gass til Skangass.

- Gassen blir omgjort til LNG (fl ytende

naturgass) ved at den blir kjølt ned til minus

162 grader celsius. I alt har vi kapasitet til å

produsere 300.000 tonn LNG i året.

Energimengden er 4500 GWh, eller

omtrent det dobbelte av energiforbruket

til en by på Stavangers størrelse, sier Tor-

kildsen.

Skangass AS ble etablert i 2007, og eies

av Lyse. Investeringene i gassnettet på

Nord-Jæren og LNG-fabrikken er på vel to

milliarder kroner.

- Skangass er allerede i dag en stor leve-

randør av LNG. Ambisjonen er at vi skal bli

den ledende leverandøren av LNG-baserte

energiløsninger i Nord Europa, sier Skan-

gass-direktøren, som forteller at selskapet

LNG-eventyret Skangass i Risavika:

Grønn norsk gass til Sverigeda nærings- og handelsmi-

nister Trond Giske i oktober i

fj or trykket på startknappen

hos Skangass i Risavika i Sta-

vanger, åpnet et nytt kapittel

for norsk energiindustri.

Administrerende direktør Bjørn Torkildsen i Skangass sier LNG er miljøvennlige løsninger til erstatning av olje og kull.

Av:Odd-Atle Urvik

Løkkeveien 22, 4008 Stavanger • Kontortelefon 936 65 655 • Mobil 907 74 722 • E-post: avd22@flt.no

Avdeling 22 i RogalandAvdeling 22 i Rogalandi Rogaland

For 250,- i halvåret

får du som studentmedlem:4 Hjelp fra tillitsvalgte når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår på

arbeidsplassen din (også ved deltid i studietiden)

4 Helårs reiseforsikring

4 Kollektiv hjemforsikring på innbo og løsøre (inkl. PC, mobil),

med rett til å tegne andre rimelige forsikringer

4 Juridisk hjelp hvis det oppstår problemer mellom deg og din arbeidsgiver

4 Medlemsbladet «Ledelse og Teknikk»

4 Gratis hjelp og informasjon om blant annet arbeidsvilkår, lønn og feriepenger

4 Jobbsøkerkurs, lokale kurs og konferanser

4 LOfavør fordeler

Nå med reiseforsikring!

25

har definert sitt samfunnsansvar slik:

- Skangass skal skape verdier gjennom å foredle naturgass,

og markedsføre og selge naturgass til nye kundegrupper og

bruksområder. dessuten å bidra til en betydelig miljøgevinst

ved at LNG erstatter olje som energikilde, sier Bjørn Torkild-

sen.

LNG-fabrikkens beliggenhet i Risavika muliggjør også gass-

bruk i ferger og skip, noe som betyr store miljømessige forde-

ler.

Når det østlige Norge og Sverige er blitt nøkkelmarkeder til

nå, har det en naturlig forklaring. Om man tegner inn dagens

distribusjonsnett for naturgass i Europa, framstår Norge og

Sverige som ”hvite flekker”. For Skangass betyr dette at mot-

taks- og distrbusjonsterminalen selskapet har bygget på Øra

ved Fredrikstad har en strategisk viktig betydning.

Ved å frakte gassen i skip til Østfold, er det kort vei videre

til en rekke store industribedrifter på begge sider av svenske-

grensa. Kronos Titan i Fredrikstad er bare en av flere kunder

i Norge, og flere store svenske stålverk er allerede på kunde-

lista.

Men svenskene ønsker også mer gass, og Skangass har nylig

inngått avtale med det svenske raffineriet Preem i Lysekil om

leveranse av inntil 200.000 tonn LNG i året de neste 15 årene.

det blir bygget en egen mottaksterminal til nær en halv

milliard kroner ved raffineriet. Når den står ferdig sent neste

år skal Preem-raffineriet erstatte bruk av butan og nafta med

naturgass fra Skangass. det gir reduksjon i raffineriets utslipp

av CO2 med 130,000 tonn i året. dette tilsvarer utslipp fra

omlag 70.000 biler.HMS-ansvarlig Arne Sandstedt i Skangass på fabrikken som produserer 300.000 tonn LNG i året.

Fra kontrollrommet overvåkes og styres både anleggene i Risavika og Fredrikstad. Her er det operatør Rolf Breivik som overvåker dataskjermene og instrumentene.

Smelteverket i Sauda ble etablert i 1915. Eramet over-tok bedriften fra Elkem i 1999. Idag har verket to smel-teovner, hver på 40 MW samt et raffineringsanlegg. Den totale produksjonskapasiteten er 265 000 tonn, hvorav ca halvparten videreforedles til mer høyverdige produkter. Hovedmarkedet for Saudas produkter er stålprodusenter som leverer til bygnings-, fly- og bilin-

dustrien. Smelteverket i Sauda er en klassisk hjørnesteinsbedrift som har hatt en stor betydning for utviklingen av regionen, blant annet ved at bedriften fra oppstarten hadde ansvaret for å etablere infrastruktur i form av f.eks sykehus, boliger, veger og idrettsanlegg. På det meste

sysselsatte verket 1300 personer. Smelteverket er med sine 200 an-satte idag godt rustet for å møte framtidens utfordringer knyttet til konkurranseevne og bærekraftig utvikling.Det arbeides med store prosjekter for å øke energigjenvinningen fra prosessene, og det søkes etter partnere som kan gjøre seg nytte av overskuddsenergi i første rekke knyttet til vannbåren varme. Bedriften har over lang tid deltatt aktivt i det lokale næringsutviklingsarbeidet, og det er etablert en egen næringspark inne på anlegget. Smelte-verket har også involvert seg i lokale prosjekter som for eksempel oppvarmet idrettsanlegg, vintervarme sentrumsgater og golbanetil-tak som øker Saudas attraktivitet som bosted og reisemål.

Det har vært industriproduksjon i Tyssedal helt siden 1915. Først aluminium frem til 1983, deretter ilme-nittsmelteverk som startet produksjonen i 1986. Era-met overtok bedriften i 2008 som en del oppkjøpet av Tinfos. Eramet Titanium & Iron (ETI) foredler i dag ilmenittkonsentrat fra Titanias anlegg i Sokndal til

høykvalitets råjern og titanrikt konsentrat til det internasjonale marke-det. Konsentratet brukes som råstoff for produksjon av metallet titan og titandioksid som er kjent som det hviteste materialet som eksiste-rer på markedet. Produktet brukes i fremstillingen av maling, plast, papir, kosmetikk og solkremer. Tannkrem og tyggegummi får også sin hvithet av titandioksid. Titanmetall brukes blant annet i flyindustri og i

utstyr for offshoreinstallasjoner, der kombinasjonen av lav vekt og høy korrosjonsbestandighet spiller en viktig rolle. Råjernet brukes i støpe-rier, bilindustrien og ved produksjon av vindmøller.Jernet fra Tyssedal er spesielt egnet til støping av nav til vindmøller - hver tredje vindmølle som bygges i Europa inneholder råjern fra ETI. Industriproduksjonen i Tyssedal bidrar derfor til at Europa kan nå sitt klimamål om 20 prosent fornybar energi innen 2020.

Årskapasiteten er 200 000 tonn titanrikt konsentrat og 110 000 tonnhøykvalitets råjern. På grunn av stigende etterspørsel i markedet ut-re-des for tiden en ovn nummer to som vil doble ETIs produksjonskapasi-tet. Prosjektet kan utløse investeringer på rundt 2,5 milliarder kroner.

Smelteverket i Porgrunn ble etablert i 1913. Eramet overtok bedriften fra Elkem i 1999. Med rundt 160 ansatte produserer bedriften med to ovner og raffi- neringsanlegg ca 65 000 tonn silikomangan og 115 000 tonn raffinert ferromangan. Bedriften har et årlig kraftforbruk på 590 GWh, og av dette gjenvin-

ner bedriften ca. 200 GWh termisk energi gjennom sin leveranse av CO-gass til Yaras ammoniakkbedrift på Herøya. Fra neste år vil også

enegi knyttet til kjølevannet fra prosessene bli utnyttet. Hovedkun-dene til verkets produkter er stålverk som produserer for blant annet bygnings-, fly- og bilindustrien.Mangansmelteverkene har i en årreke delvis vært selvforsynt med smeltekvarts fra Kragerø til sin silikonmanganproduksjon. Fra 2012 vil disse leveransene komme fra Georg Tveit AS, hvor Eramet i 2011 ervervet aksjemajoriteten.

Det franske industrikonsernet Eramet er verdens nest største produsent av manganmalm og manganlege-ringer, og er verdens ledende produsent av raffinerte manganlegeringer. Eramets tre forretningsområder er mangan, nikkel og spesialstål. Det franskeide konser-net har hjørnesteinsbedrifter i Kvinesdal, Porsgrunn, Sauda og Tyssedal. Disse viderefører tradisjonene og kompetansen norsk ferrolegeringsindustri har oppar-beidet siden industrialiseringen av Norge skjøt fart på begynnelsen av 1900-tallet. Konsernet har rundt 15.000 ansatte i 20 land verden over, og hadde i 2010

en omsetning på 29 milliarder kroner. Eramet er et uviklingsorientert selskap med gode internasjonale karrieremuligheter.Mens Eramet i Tyssedal framstiller titanrikt konsentrat og kvalitetsstål, forsyner fabrikkene i Sauda, Kvines-dal og Porsgrunn verdens stålprodusenter med et komplett spekter av manganlegeringer.Eramets hjørnesteinsbedrifter i Norge har en avansert høyteknologisk kompetanse få andre i verden klarer å kopiere.

Erametansattes kompetanse spiller en viktig rolle for organisasjonslivet og dermed livskvaliteten i Saudasamfunnet.

Ordfører Frode Sulen, Sauda Nivået på leverandørindustrien på Herøya og i Grenlandsområdet, sammen med de ansattes kompetanse, gjør smelteverket i Porsgrunn til ett av de mest konkurransedyktige verkene i verden

Ordfører Øystein Beyer, Porsgrunn

- I Odda er Eramet et hovedfundament for den lokale leverandørindustrien.

Ordfører John Opdal, Odda

Porsgrunn

-overalt i hverdagenEramet

Eramet er en foregangsbedrift på engigjenvinning, noe somhar skapt alternativ næringsutvikling i kommunen.

Ordfører Odd Omland, Kvinesdal

I begynnelsen på 70-årene søkte Tinfos, som da hadde drevet ferrolegeringsproduksjon på Not- odden siden 1916, etter utvidelsesmuligheter for sin manganproduksjon. Valget falt på å bygge et nytt verk i Kvinesdal. Dette sto ferdig i 1974, og Eramet overtok bedriften i 2008. Bedriften har idag i overkant av 200 ansatte og har

en årlig produksjon på 60 000 tonn silikomangan og 120 000 tonn lavkarbon silicomangan som produseres i tre moderne 30 MW smel-

teovner. Hovedmarkedet for verkets spesialprodukter er produsenter av rustfritt stål. Bedriften forbruker 750 GWh elektrisk energi pr. år og har satset stort på energigjenvinning. Et eget varmekraftverk produ-serer årlig ca 90 GWh som leveres til sentralnettet, mens kjølevannet brukes både internt på verket og av eksterne kunder, blant annet et oppdrettsanlegg for piggvar. Bedriften bidrar aktivt til utvikling av lokalsamfunnet for eksempel gjennom deltakelse i realiseringen av golfbane, isbane og kunstgressanlegg. De ansattes kompetanse er også viktig for aktiviteten i det lokale lag og organisasjonslivet.

Kompetanse i Eramet i Norge Porsgrunn Sauda Kvinesdal Tyssedal

Universitetsutdannelse (Siv.ing og Siv øk) 11 10 7 11Høyskoleutdannelse 10 12 12 11Ansatte med fagbrev 118 138 180 95Andre 23 33 13 52Sum faste ansatte (årsverk) 162 193 212 169Lærlinger (inngår ikke i totaltallet) 20 19 7 10

Lokale innkjøp 2010 Varer og tjenesterHver arbeidsplass innenfor porten gir 3 utenfor

Sauda 85 millionerPorsgrunn (Tall fra hele Grenland) 112 millionerListerregionen 79 millionerTyssedal 33 millioner

Jern og stål er et av de viktigste materialene i et moderne samfunn. Stål har den samme rollen som skjelettet har i kroppen vår. Men på samme måte som beinstrukturen i kroppen trenger kal-sium for å bli sterk, er mangan nødvendig for å gjør stålet seigt og slitesterkt. Det brukes ca 10 kg manganlegering i ett tonn stål.

sauda

Sauda

Porsgrunn

Tyssedal

Kvinesdal

Kvinesdal

Smelteverket i Sauda ble etablert i 1915. Eramet over-tok bedriften fra Elkem i 1999. Idag har verket to smel-teovner, hver på 40 MW samt et raffineringsanlegg. Den totale produksjonskapasiteten er 265 000 tonn, hvorav ca halvparten videreforedles til mer høyverdige produkter. Hovedmarkedet for Saudas produkter er stålprodusenter som leverer til bygnings-, fly- og bilin-

dustrien. Smelteverket i Sauda er en klassisk hjørnesteinsbedrift som har hatt en stor betydning for utviklingen av regionen, blant annet ved at bedriften fra oppstarten hadde ansvaret for å etablere infrastruktur i form av f.eks sykehus, boliger, veger og idrettsanlegg. På det meste

sysselsatte verket 1300 personer. Smelteverket er med sine 200 an-satte idag godt rustet for å møte framtidens utfordringer knyttet til konkurranseevne og bærekraftig utvikling.Det arbeides med store prosjekter for å øke energigjenvinningen fra prosessene, og det søkes etter partnere som kan gjøre seg nytte av overskuddsenergi i første rekke knyttet til vannbåren varme. Bedriften har over lang tid deltatt aktivt i det lokale næringsutviklingsarbeidet, og det er etablert en egen næringspark inne på anlegget. Smelte-verket har også involvert seg i lokale prosjekter som for eksempel oppvarmet idrettsanlegg, vintervarme sentrumsgater og golbanetil-tak som øker Saudas attraktivitet som bosted og reisemål.

Det har vært industriproduksjon i Tyssedal helt siden 1915. Først aluminium frem til 1983, deretter ilme-nittsmelteverk som startet produksjonen i 1986. Era-met overtok bedriften i 2008 som en del oppkjøpet av Tinfos. Eramet Titanium & Iron (ETI) foredler i dag ilmenittkonsentrat fra Titanias anlegg i Sokndal til

høykvalitets råjern og titanrikt konsentrat til det internasjonale marke-det. Konsentratet brukes som råstoff for produksjon av metallet titan og titandioksid som er kjent som det hviteste materialet som eksiste-rer på markedet. Produktet brukes i fremstillingen av maling, plast, papir, kosmetikk og solkremer. Tannkrem og tyggegummi får også sin hvithet av titandioksid. Titanmetall brukes blant annet i flyindustri og i

utstyr for offshoreinstallasjoner, der kombinasjonen av lav vekt og høy korrosjonsbestandighet spiller en viktig rolle. Råjernet brukes i støpe-rier, bilindustrien og ved produksjon av vindmøller.Jernet fra Tyssedal er spesielt egnet til støping av nav til vindmøller - hver tredje vindmølle som bygges i Europa inneholder råjern fra ETI. Industriproduksjonen i Tyssedal bidrar derfor til at Europa kan nå sitt klimamål om 20 prosent fornybar energi innen 2020.

Årskapasiteten er 200 000 tonn titanrikt konsentrat og 110 000 tonnhøykvalitets råjern. På grunn av stigende etterspørsel i markedet ut-re-des for tiden en ovn nummer to som vil doble ETIs produksjonskapasi-tet. Prosjektet kan utløse investeringer på rundt 2,5 milliarder kroner.

Smelteverket i Porgrunn ble etablert i 1913. Eramet overtok bedriften fra Elkem i 1999. Med rundt 160 ansatte produserer bedriften med to ovner og raffi- neringsanlegg ca 65 000 tonn silikomangan og 115 000 tonn raffinert ferromangan. Bedriften har et årlig kraftforbruk på 590 GWh, og av dette gjenvin-

ner bedriften ca. 200 GWh termisk energi gjennom sin leveranse av CO-gass til Yaras ammoniakkbedrift på Herøya. Fra neste år vil også

enegi knyttet til kjølevannet fra prosessene bli utnyttet. Hovedkun-dene til verkets produkter er stålverk som produserer for blant annet bygnings-, fly- og bilindustrien.Mangansmelteverkene har i en årreke delvis vært selvforsynt med smeltekvarts fra Kragerø til sin silikonmanganproduksjon. Fra 2012 vil disse leveransene komme fra Georg Tveit AS, hvor Eramet i 2011 ervervet aksjemajoriteten.

Det franske industrikonsernet Eramet er verdens nest største produsent av manganmalm og manganlege-ringer, og er verdens ledende produsent av raffinerte manganlegeringer. Eramets tre forretningsområder er mangan, nikkel og spesialstål. Det franskeide konser-net har hjørnesteinsbedrifter i Kvinesdal, Porsgrunn, Sauda og Tyssedal. Disse viderefører tradisjonene og kompetansen norsk ferrolegeringsindustri har oppar-beidet siden industrialiseringen av Norge skjøt fart på begynnelsen av 1900-tallet. Konsernet har rundt 15.000 ansatte i 20 land verden over, og hadde i 2010

en omsetning på 29 milliarder kroner. Eramet er et uviklingsorientert selskap med gode internasjonale karrieremuligheter.Mens Eramet i Tyssedal framstiller titanrikt konsentrat og kvalitetsstål, forsyner fabrikkene i Sauda, Kvines-dal og Porsgrunn verdens stålprodusenter med et komplett spekter av manganlegeringer.Eramets hjørnesteinsbedrifter i Norge har en avansert høyteknologisk kompetanse få andre i verden klarer å kopiere.

Erametansattes kompetanse spiller en viktig rolle for organisasjonslivet og dermed livskvaliteten i Saudasamfunnet.

Ordfører Frode Sulen, Sauda Nivået på leverandørindustrien på Herøya og i Grenlandsområdet, sammen med de ansattes kompetanse, gjør smelteverket i Porsgrunn til ett av de mest konkurransedyktige verkene i verden

Ordfører Øystein Beyer, Porsgrunn

- I Odda er Eramet et hovedfundament for den lokale leverandørindustrien.

Ordfører John Opdal, Odda

Porsgrunn

-overalt i hverdagenEramet

Eramet er en foregangsbedrift på engigjenvinning, noe somhar skapt alternativ næringsutvikling i kommunen.

Ordfører Odd Omland, Kvinesdal

I begynnelsen på 70-årene søkte Tinfos, som da hadde drevet ferrolegeringsproduksjon på Not- odden siden 1916, etter utvidelsesmuligheter for sin manganproduksjon. Valget falt på å bygge et nytt verk i Kvinesdal. Dette sto ferdig i 1974, og Eramet overtok bedriften i 2008. Bedriften har idag i overkant av 200 ansatte og har

en årlig produksjon på 60 000 tonn silikomangan og 120 000 tonn lavkarbon silicomangan som produseres i tre moderne 30 MW smel-

teovner. Hovedmarkedet for verkets spesialprodukter er produsenter av rustfritt stål. Bedriften forbruker 750 GWh elektrisk energi pr. år og har satset stort på energigjenvinning. Et eget varmekraftverk produ-serer årlig ca 90 GWh som leveres til sentralnettet, mens kjølevannet brukes både internt på verket og av eksterne kunder, blant annet et oppdrettsanlegg for piggvar. Bedriften bidrar aktivt til utvikling av lokalsamfunnet for eksempel gjennom deltakelse i realiseringen av golfbane, isbane og kunstgressanlegg. De ansattes kompetanse er også viktig for aktiviteten i det lokale lag og organisasjonslivet.

Kompetanse i Eramet i Norge Porsgrunn Sauda Kvinesdal Tyssedal

Universitetsutdannelse (Siv.ing og Siv øk) 11 10 7 11Høyskoleutdannelse 10 12 12 11Ansatte med fagbrev 118 138 180 95Andre 23 33 13 52Sum faste ansatte (årsverk) 162 193 212 169Lærlinger (inngår ikke i totaltallet) 20 19 7 10

Lokale innkjøp 2010 Varer og tjenesterHver arbeidsplass innenfor porten gir 3 utenfor

Sauda 85 millionerPorsgrunn (Tall fra hele Grenland) 112 millionerListerregionen 79 millionerTyssedal 33 millioner

Jern og stål er et av de viktigste materialene i et moderne samfunn. Stål har den samme rollen som skjelettet har i kroppen vår. Men på samme måte som beinstrukturen i kroppen trenger kal-sium for å bli sterk, er mangan nødvendig for å gjør stålet seigt og slitesterkt. Det brukes ca 10 kg manganlegering i ett tonn stål.

sauda

Sauda

Porsgrunn

Tyssedal

Kvinesdal

Kvinesdal

28

- Entreprenørskolen er for min del siste ledd

i det 5-årige studiet Industriell Økonomi og

Teknologiledelse (Indøk). Studiet er skred-

dersydd for meg som ønsker en mer tverr-

faglig kompetanse. På Indøk får han i tillegg

til ingeniørfagene også fag innen økonomi

og ledelse.

Kolstø forteller at NTNUs Entreprenør-

skole kan søkes av alle som har fullført

3-årlig ingeniørutdannelse.

- Min påstand er at studenter som kom-

mer inn på Entreprenørskolen har store

ambisjoner, og legger gjerne ned 60-70

timers uker for noe de brenner for. For å nå

visjonen om å utdanne verdens beste for-

retningsutviklere etablerer man bedrifter

med utgangspunkt i en forretningsidé sier

Kolstø, som sammen med to teknologer og

to forretningsutviklere er i gang med å utvi-

kle en ny type not for oppdrettsbransjen.

Prisbelønt prosjekt- det spesielle er at noten automatisk skal

sende melding og ”si fra” dersom det går

hull på den. dette vil spare oppdrettere for

penger, og hindre lakserømminger. Akkurat

nå er vi inne i en veldig spennende fase. Vi

vant nettopp North Atlantic Seafood Forum

(NASF) innovasjonspris samtidig som vi kva-

lifisert oss til VM i forretningsplanutvikling.

det er stas å få anerkjennelse for arbeidet

vi gjør, men det viktigste er å utvikle tek-

nologien bak produktet. Her betyr det mye

at vi har et tett samarbeid med anerkjente

bedrifter som Salmar og MøreNot. det er

en stor forskjell fra tradisjonelle student-

prosjekter til at vi jobber sammen med

bedrifter om teknologiutvikling. Vi har alle-

rede deltidsansatte, og skal ansette folk på

full tid over sommeren, sier Kolstø.

Mange jern i ildenStudenten fra Karmøy har mange jern i

ilden. Han er leder for EnergiRike Student

i Trondheim, og er stolt av universitetet

sitt.

- NTNU har hovedansvar for den høyere

teknologiske utdannelsen i Norge. Med et

årsbudsjett på over 5 milliarder kroner har

universitetet 18.500 studenter. Halvparten

av disse studerer teknisk- naturvitenskap-

lige fag.

Jobbmulighetene for ingeniører er

svært gode. I 2010 hadde 92% av studen-

tene fast jobb før de var uteksaminerte. Vi

som studerer Industriell Økonomi og Tek-

nologiledelse er ikke noe unntak, forteller

han, og peker på at de som velger Entre-

prenørskolen ønsker å drive med nyskap-

ning.

- Vi vil ha utfordringer, å bli kastet ut på

dypt vann, så tidlig som mulig. Mange

bedrifter ønsker slike ansatte.

Hvorfor EnergiRike Student?- Tverrfaglighet er viktig for meg, og i Ener-

giRike har jeg fått lov til å jobbe med arran-

gementer og strategiutvikling sammen med

en flott gjeng. det har gitt meg mye i kom-

binasjon med studiet. I tillegg er det ikke til

å legge skjul på at mange arbeidsgivere ser

positivt på utenomfaglig engasjement, men

det har egentlig aldri vært motivasjonen

for å være med i EnergiRike Student for

min egen del, det blir en bonus, sier Sven

Jørund Kolstø til EnergiRike Magasin.

Visjonen til NTNUs Entrepre-

nørskole i Trondheim er ikke

snau. det toårige masterpro-

grammet har som uttalt mål å

utdanne verdens beste forret-

ningsutviklere. En av studente-

ne som er på oppløpssiden og

snart er ferdig utdannet sivilin-

geniør er Sven Jørund Kolstø

(23) fra Karmøy.

NTNUs Entreprenørskole:

Vil utdanne verdens beste forretningsutviklere

Hvor er du om 10 år? - I toppen av min egenproduserte flytende vindmølle

i Nordsjøen viftende med norskeflagget som et pr-stunt!

Svein Jørund Kolstø er snart utdannet sivilingeniør etter å ha gjennomgått entrepenørstudiet ved NTNU. Dessuten har han gjennom engasjementet i EnergiRike Student fått mulighet til å arbeide med arrangementer og strategiutvikling. (Foto: Odd-Atle Urvik)

Av:Odd-Atle Urvik

NTNUs Entreprenørskole:

Vil utdanne verdens beste forretningsutviklere

29

Et utgangspunkt for konferansen vil være

den rollen norsk kraftforedlende industri og

norsk gass spiller som en del av klimaløs-

ningen i Europa. Politiske beslutninger på

europeisk og globalt nivå vil få konsekven-

ser for norsk kraftforedlende industri.

- den kraftforedlende industrien ekspor-

terer årlig rundt 30 % av samlet norsk

kraftproduksjon i form av industriprodukter

i fast form. Samtidig har denne industrien

stått for betydelige reduksjoner av den nor-

ske reduksjonen av klimagasser de siste 20

årene.

den norske naturgassen understøtter

Europas satsing på fornybar energi og kan

være brua/bindeleddet mot nullutslipp av

klimagasser. dette vil bli fokusert på konfe-

ransen, sier Waage.

Av de som allerede har sagt de kommer

til EnergiRike 2012 er administrerende

direktør John Bernander i Næringslivets

Hovedorganisasjon. Hans tema er ”En hel-

hetlig klima- og verdiskapningspolitikk som

en bro mellom fossil- og fornybar energi.”

- Programmet for EnergiRikekonferansen 2012 tirsdag 7. og onsdag 8. august ser ut

til å bli mer omfattende enn tidligere konferanser. Selv om programmet fortsatt ikke

er ferdig i detalj, kan vi skilte med mange spennende foredragsholdere, forteller daglig

leder i EnergiRike, Einar Womersley Waage til EnergiRike Magasinet.

Norsk energi og Europas klima

Her er noen av de andre foredragsholdere som har bekreftet

sitt nærvær, og hvilket tema de tar for seg:

EnergiRike – større enn noen gang, sier Einar Womersley Waage

Høydepunkter - EnergiRikekonferansen 2012

• Direktør Arne Festervoll i Adapt: Energy Road Map 2050 – hva er Norges handlingsrom?

• Statssekretær Kjetil Lund, Finansdepartementet:EU direktiver og konsekvenser for norsk industri.

• Direktør Thor Otto Lohne, Gassco:Norsk gass som en del av Europas bærekraftige energifremtid

• Petroleumsstrategisk rådgiver Hans Henrik Ramm:Blått Gull – neste gassrevolusjon?

• Adm. direktør Audun Aspelund i Lyse Neo:Bruk av naturgass i Norge – Rammebetingelser og muligheter

• Sjøfartsdirektør Olav Akselsen, leder av Energiutvalget og tidl. Olje- og energiministerUtfordringer og muligheter ved kraftoverskudd i Norge i 2020

• Leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet:Trenger vi ny fornybar kraft?

• Adm. direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri:Hvorfor vil Norge om 15-20 år fremdeles være et av de aller beste

stedene i verden for bærekraftig kraftforedlende produksjon?

• Direktør Lene Mostue i Energi 21Ingen ting må gå til spille.

30

Energiparadokser er hovedtema for ONS

2012. Samtidig som energi driver vår

økonomiske vekst og velstand, er også

store deler av energibruken ødeleggende

for mennesker og miljø. Og hva skjer når

velstanden i verden øker? Vil den økono-

miske krisen i USA og Europa ha noen

implikasjoner for energibruk og energifor-

syning?

Nettverket styrker ONSTil å planlegge ONS har vi hjelp av nær-

mere 70 eksterne medlemmer i komiteer

og arbeidsgrupper. det er deltakerne i

konferansekomiteen som arbeider med

konferansens tema, sesjoner og fore-

dragsholdere.

Konferansekomiteen har også pekt på

flere tydelige paradokser for energibran-

sjen. Noen av dem er:

Lokal politikk i en global verden

På norsk sokkel finnes noe av den

reneste formen for ikke-fornybar energi,

nemlig naturgass. Infrastrukturen er klar

for å pumpe opp, foredle og selge denne

gassen til andre land. Men mange nasjo-

ner vil heller være selvforsynte med energi

enn å kjøpe energi fra Norge. derfor bru-

ker de egenprodusert energi. Som oftest i

form av kullkraft eller atomkraft som både

er mer forurensende og mer risikofylt.

Velferd eller ren luft - eller begge

deler?

Når velstanden i tidligere U-land øker

vil også energibruken øke. Med dagens

høye oljepris kan økt etterspørsel føre til

enda mer utvinning av karbonkilder.

På den andre siden kan det også bane vei

for mer miljøvennlige energiformer. Kan

økt velstand føre til en fornybarbølge?

Under ONS-arrangementet i august

skal vi konfrontere og dekonstruere slike

paradokser. Vi skal få dem frem i lyset.

Snakke om dem. Se nærmere på dem og

finne nye og innovative løsninger på dem.

Vi som jobber i ONS-organisasjonen får

inspirasjon fra paradoksene, og vårt håp

er at vi kan få fremgang ved å konfron-

tere dem. For å skape nye muligheter må

vi krysse tradisjonelle kulturelle og indus-

trielle grenser. Vi må utvikle ny teknologi

for å løse små og store utfordringer vi står

overfor i årene som kommer. da må vi

også komme forbi mange av de mentale

barrierene vår bransje har hatt.

Det 20. ONSden faglige delen av ONS består av en

stor utstilling og en internasjonal konfe-

ranse på høyt nivå der av de politiske, øko-

nomiske og teknologiske spørsmål rundt

den internasjonale olje- og gassindustrien

drøftes.

Tidligere mangeårig stavangerordfører Leif Johan Sevland er administrerende direktør i Stiftelsen ONS. På høstens oljemesse vil han og ONS konfrontere en rekke energipolitiske paradokser. Et av disse er at mange nasjoner driver lokal energipolitikk i en global verden. (Foto: Odd-Atle Urvik)

ONS 2012

Konfronterer energiparadokserAlle har behov for energi, men det er ingen som ønsker å slippe ut mer CO2.

Få bransjer står overfor flere paradokser enn energisektoren.

Av: Leif Johan SevlandAdm. dir Stiftelsen ONS

Kronikk

3131

Energi Norge representerer ca. 270 bedrifter som produserer, transporterer og selger strøm. Medlemsbedriftene står for 99 prosent av kraftproduksjonen og dekker 90 prosent av nettkundene i Norge.

Energinorge.no Telefon: 23 08 89 00 E-post: post@energinorge.no

I senere år har ONS jobbet ut fra et bre-

dere energibegrep og samtidig opprett-

holdt vårt fokus på petroleumsindustrien.

Spesiell oppmerksomhet er gitt til innova-

sjon, fornybar energi og karbonfangst og

–lagring, i tillegg til økt fokus på tradisjo-

nell offshorevirksomhet i stadig mer utfor-

drende områder.

ONS har hatt en jevn vekst gjennom de

siste årene, og i 2012 forventer vi 1400

utstillere og besøkende fra nærmere 100

land.

En næring for fremtidenden norske kontinentalsokkelen bobler

bokstavelig talt over med nye funn og

reserver som spås vil vare i 50-60 år.

Norsk og internasjonal energiindustri

har hatt gode år. Noe vi spesielt legger

merke til når det kommer til ONS arran-

gementet.

ONS-utstillingen har vært utsolgt

siden våren 2011. dette er både glede-

lig, men også utfordrende for oss. Glede-

lig fordi vi fortsatt er en arena hvor både

norske og internasjonale selskaper vil

være, men utfordrende fordi vi ønsker å

ha plass til så mange flere. Så nå jobber

vi for å tildele plass på dedikerte områder

for små og mellomstore bedrifter innen

innovasjon og fornybar energi. ONS har

egne parker for innovasjon og fornybar

energi der små og mellomstore virksom-

heter har tilgang til mindre og billigere

utstillingsareal.

Vi tror på energibransjen Vårt mål er å være en av de viktigste

internasjonale arenaer for energibran-

sjen og dens teknologi og nyvinninger.

Vi har alltid hatt en internasjonal tanke-

gang, men med særlig fokus på selska-

per med tilhørighet på den norske kon-

tinentalsokkel.

I nesten 40 år ONS har vært ett bredt

internasjonalt energiarrangement og en

unik møteplass for alle som er involvert

i hele energisektoren. Siden lanseringen

i 1974, har det biennale arrangementet

blitt arrangert i Stavanger.

Vårt unike totalkonsept omfatter også

en kulturell festival. Vi tar vare på våre

gjester fra morgen til midnatt, noe som

i seg selv er et aldri så lite paradoks.

ONS-festivalen tilbyr tre netter med fan-

tastiske kulinariske opplevelser, musikk,

kultur og underholdning, noe som gir en

unik mulighet til å kombinere forretnin-

ger med nettverk.

ONS 2012 samler verden på en og

samme møteplass. 28. – 31- august står

1400 utstillere og 50000 besøkende

klare til å møte deg. I år møter vi fremti-

dens energiutfordringer med åpne øyne.

Kom og se!

32

Etter at første del av seminaret er over reiser deltakerne til Sauda

hvor hoveddelen av årets Studentforum finne sted.

To av EnergiRikes studentkontakter på NTNU, Tine Louise Trøen

og Marte Mokleiv har ansvaret for programmet, men de har fått god

hjelp med planleggingen at arrangementet av daglig leder i Sauda

Vekst, Inge Løyning, Espen Thompson i Inosa og andre EnergiRike

Studentkontakter i programkomitéen.

EnergiRike Studentforum består av studenter som studerer og

har interesse for energispørsmål. Studentene kommer fra NTNU

i Trondheim, Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole, Høg-

skolen i Bergen, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og

Universitetet for Miljø- og Biovitenskap. Et hovedelement i arrange-

mentet er at studentene får presentert en caseoppgave som de skal

svare på. dømt ut fra tidligere års casebesvarelser kan vi forvente

svært høyt nivå på det som kommer ut av seminaret.

- Vi har sett at studentene bringer inn nye og fremtidsrettede tan-

ker. Erfaringene både fra Tyssedal i fjor og fra Utsira i 2010 viser at

bedriftene som skal ansette de kommende ingeniørene i årene som

kommer vil få medarbeidere som på kreativt sett vil kunne bidra til å

møte morgendagens energi- og klimautfordringer, sier daglig leder i

EnergiRike, Einar Womersley Waage til EnergiRike Magasinet.

Temaet i år er rettet mot energigjenvinning og energieffektivise-

ring i energi- og prosessindustrien, så å legge seminaret til Sauda

er å plassere seg midt i smørøyet. Her har man både stor elektrisi-

tetsproduksjon og hjørnesteinsbedriften Eramet Norway i Sauda har

metallurgiske industri i verdensklasse.

Nytt av året er ”Bli igjen” hvor det er lagt opp et sosialt program

for de av deltakerne som ikke tar sikte på å dra hjem etter at Stu-

dentforum er slutt på lørdagen, men tar resten av helga i Sauda.

- EnergiRike Student er EnergiRikes satsing på studenter og unge

i arbeidslivet. EnergiRike Studentforum startet som en idé fra stu-

dentene selv, og organiseres i sin helhet av de unge. Forumet ble

arrangert for første gang i 2008. I begynnelsen av sommerferien

kommer mange studenter hjem, og andre kommer tilreisende for å

ha sommerjobber i bedriftene på Vestlandet. derfor ønsker Energi-

Rike å ha et arrangement hvor studenter kan møtes, knytte kontak-

ter og lære mer om de utfordringene vi vil møte i fremtiden.

Studentforum har utviklet seg til å bli et viktig møtested hvor det

knyttes kontakter mellom studentene og representanter fra bedrif-

ter som produserer, distribuerer eller foredler energi, og organi-

sasjoner og offentlige instanser som arbeider med energipolitiske

spørsmål, sier Einar Womersley Waage.

EnergiRike Studentforum til Kårstø og SaudaEnergiRike Studentforum 2012 går av stabelen i dagene 22. – 24. juni. Første seksjon av

årets Studentforum er lagt til Kårstø, hvor et 60-talls studenter også får en omvisning på

prosessanleggene på Kårstø med Statoil som vertskap.

EnergiRike studentkontaktene Tine Louise Trøen og Marte Skogland Mokleiv sammen med administrerende direktør Svein Ilstad i Saudafaldene.

Av:Odd-Atle Urvik

33

MEDLEMSBEDRIFTER

STøTTEMEDLEMMER

34

det ligger utenfor vår menneskelige makt

å forhindre eller stanse slike jordskjelv og

utenfor vår evne å forutsi dem på pålitelig

vis. Men vi kan lære av dem for å dempe

konsekvensene. Medias stemme er blitt

svakere i løpet av det året som er gått,

men 20. februar kunne Aftenposten melde

at i følge NTB sier en ny granskingsrap-

port at Japans ledere fryktet en ”djevelens

kjernereaksjon”, hvor ikke bare Tokyos,

men også den japanske nasjonens fram-

tid var i fare. denne redselen, som toppet

seg etter tre dager, synliggjorde mangel

på realistiske konsekvensanalyser selv hos

teknologinasjonen Japan.

Hva har vi så hittil lært av Fukushima?

Ganske mye, både av fundamental og tek-

nisk art. Rapporter som nå kommer ut

burde ha medias interesse. To holdnings

perspektiv kan være av allmenn interesse

på årsdagen; ”Katastrofen som mulighet”

av den japanske forfatteren Natsuki Ike-

zawa i den internasjonale avisen Le Monde

diplomatique, mars 2012, og ”Preventing

the Next Fukushima” av Harvard forskerne

Matthew Bunn og Olli Heinonen i Science

magasinet sist september.

Ikezawas eksistensielle refleksjoner

munner ut i at;

Jordskjelvet og tsunamien har gitt oss

anledning til å innse fire ting.

For det første at naturen ikke eksisterer

for menneskene. den er heller ikke ond-

skapsfull. den er ganske enkelt likegyldig.

Man kan ikke gjøre annet enn å finne seg i

det som skjebnen utsetter en for, samme

hvor tragisk det er.

For det andre at mennesket har evnen

til å begynne på nytt. Også de som hyler

av smerte etter å ha mistet sine kjære

eller hus og hjem. den dagen kommer da

de igjen setter seg i sving for å rydde opp

i ruinene. de kan stole på sin egen indre

styrke, men også på den ”horisontale” soli-

dariteten til medmennesker rundt dem.

For det tredje at man verken bør sette

sin lit til staten, industrien, eller ekspertene.

det kan nemlig være at de lyver – enten

med vitende og vilje eller uten å være

klar over det. Slik verden er i dag, er det

ikke tilrådelig å ha ”vertikal” tillit. Man bør

også stille seg skeptisk til teknologien, som

samfunnet vi lever i er så avhengig av. det

moderne individets selvtillit, basert på en

teknologi som har lagt naturen under seg,

er bare en illusjon. Ikke det at man ikke kan

stole på vitenskapen, men bruken av den

kan være feil.

Lærdom av FukushimaFukushima (11.mars 2011) er

blitt fellesbetegnelse for ek-

streme jordskjelv med påføl-

gende tsunami, tap av liv og

ødeleggelse av sivil infrastruk-

tur, inklusive kjernekraftverk.

Mennesket har evnen til å starte på nytt, selv om det ser trøstesløst ut, som her etter tsunamien som rammet Japan. (Bilde: Japansk TV)

Av: Jan S. VaagenProfessorUniversitetet i Bergen

Kronikk

35

For det fjerde at en katastrofe også kan

ses på som en mulighet til forandring.

Når samfunnet reiser seg igjen, etter

å ha fått hard medfart og blitt dypt kren-

ket, går det kanskje i en ny retning. Om

et par tiår snakker man kanskje om disse

hendelsene som et vendepunkt. det er

mitt faste håp. (Natsuki Ikezawa, Sapporo,

desember 2011).

Ikezawa treffer en streng også hos

nordmenn; Vi lever også i et land hvor

der er grenser for vår evne til å tøyle ele-

mentenes vrede – uten at vi trenger bli for

fatalistiske.

Harvard forskerne har også sans for til-

værelsens realiteter, men er mer opptatt av

det strukturelle og praktisk forebyggende,

med vekt på å styrke innflytelsen til inter-

nasjonale institusjoner som IAEA (Inter-

national Atomic Energy Agency), på stan-

darder for kjernefysisk trygghet(teknisk

og operasjonell) og sikkerhet(overfor ytre

overgrep). Ikke minst deres muligheter

til å påvirke nasjonale avgjørelser. de ser

et betydningsfylt signal i at Japan nå har

bestemt seg for å skille sine tilsynsmyndig-

heter fra det ministeriet som er ansvarlig

for kjernekraft – bukken og havresekken!

de ser også de stress tester EU nå gjen-

nomfører for sine kjernekraftanlegg som

en god begynnelse, med overføringsverdi

til andre.

Kirsebærtrærne blomstrer igjen –

naturen går sin gang. Ikezawas håp er

ikke uten forankring i dagens virkelighet.

Kjernekraftspørsmål diskuteres i dag med

større åpenhet, og akademia og kraft-

produsentene har nærmet seg hveran-

dre. Lærdom fra klimaforhandlinger (les

Karine Nyborg, UiO, i Aftenposten 2.mars)

tilsier likevel realisme, lokale løsninger

kommer raskere enn globale, spesielt i en

sektor hvor nasjonal forsyningssikkerhet

og forsvarspolitikk er så sterkt integrert.

”Lessons from Fukushima” ble tatt opp

på Energiforums EFs temamøte i mars i

Bergen i samarbeid med IFT, Universite-

tet i Bergen. danas Ridikas fra CEA Saclay

Frankrike, på langtidsopphold ved atom-

byrået IAEA i Wien, tok spesielt for seg

den positive responsen fra verdens fors-

kningsreaktor sentra på et post Fukus-

hima IAEA spørreskjema om ulike tiltak i

fem punkter. detaljer er tilgjengelige på

Energiforum EFs hjemmeside. I tillegg til

de store kraftproduserende kjernekraft-

verkene har verden sentra i mer enn

50 land med over 200 operative fors-

kningsreaktorer, også velegnet for sikker-

hetstesting overfor ekstreme hendelser.

Norge har sine to, ved IFE Kjeller og IFE

Halden.

Jeg innledet møtet med å adressere

akademias post Fukushima rolle og spe-

sielt i Japan. En mai 2011 rapport fra

”Science Council of Japan” til utenlandske

akademier uttrykker betydelig fortvilelse

over sviktende mekanismer til å bringe

inn akademia.

dette har endret seg. Rikas, opprinne-

lig fra Litauen og min student i Bergen,

var med meg i Japan for 15 år siden hvor

vi begge var inviterte forelesere. Vårt

vertskap, Isao Tanihata og Akito Arima,

den gang som nå sentrale bidragsytere til

moderne fundamental kjernefysikk, er nå

også viktige aktører i post Fukushima til-

tak. Skal Norges stemme fortsatt bli hørt i

spørsmål om kjernekraft og sikkerhet, må

nasjonen støtte de forslag om samspill

mellom våre reaktorsentra og universi-

tetene som er kommet fram, sist for et

par år siden. Både installasjoner og folk

- ekspertise, eldes.

Av professor Jan S. Vaagen ved Universitetet i Bergen. (Foto: Odd-Atle Urvik)

Tlf 52 86 30 00www.hotelmaritim.no

Konferansekapasitet: 870 / Bankett: 700Rom: 311 / Møterom: 19

ET AV LANDETS BESTEKONFERANSEHOTELLER FINNER DU I HAUGESUND

Velkommen

36

Luften dirrer av forventning. Lidenskap for å finne nye løsninger kommer tidlig. Det er akkurat nå framtiden skapes.

Norsk gass til Europa >> pålitelig og framtidsrettet >> www.gassco.no

Design: w

ww

.steinariversen.no Photo: ww

w.oyvindsatre.no