EtterutdanningskursGrunnleggende ferdighetå kunne regne i alle fag
Mat og helse
8.-10. trinn
Utarbeidet avElise Klaveness, Høgskolen i Vestfold
Målsetting for kurset
Å bevisstgjøre om praktiske og teoretiske
sammenhenger mellom læring i mat og helse
og å kunne regne
Regnefaglige komponenter
Didaktiske komponenter
Utvikle og dele oppgaver/aktiviteter knyttet til
regning i mat og helse
Innhold
Skjæringspunkter mellom regning og mat og helse
Didaktiske spørsmål
Diskusjoner
Verksted
Utprøving på egen arbeidsplass
Den grunnleggende ferdigheten ”å kunne regne”
spesifisert kort i hver fagplan
løfte frem regningen i hvert enkelt fag
...men på fagets premisser
koblet til praktisk regning
være brobygger mellom den teoretiske og den
praktiske matematikken
forsøkt målt i nasjonale prøver
handler også om problemløsing i koblingen mellom
matematikk og andre fag
Grunnleggende ferdighet å regne i mat og helse
Tenk gjennom hva du legger i grunnleggende
ferdighet å regne i faget mat og helse
spesielt.
Notér kort.
Grupper på ca fire.
Presenter for hverandre og diskuter.
Hva sier LK 06 om å kunne regne i mat og helse?
Å kunne regne i mat og helse er viktig i praktisk arbeid
med oppskrifter.
Det er også viktig for å kunne vurdere nærings- og
energiinnhold og sammenlikne priser på varer.
I mat og helse er regning et viktig verktøy blant annet
for å kunne
velge og sette sammen et riktig kosthold
reflektere over forbruk
lage mat til hverdags og til arrangementer
Hovedområder
Tall og algebra
Geometri
Måling
Statistikk
Tall og algebra - 1
arbeid med og forståelse av tall og telling (for eksempel
en-til-en koblingen vi må gjøre når vi dekker bord)
sammenlikning av mengder
(for eksempel ved å sammenlikne priser)
negative tall (for eksempel ved beregning av underskudd i
budsjett eller ved samtale om negative temperaturer)
Tall og algebra - 2
trening i bruk og forståelse av de fire regneartene
(for eksempel ved å øke eller redusere oppskrifter)
trening av hoderegning og overslag
(for eksempel i forbindelse med innkjøp)
behandle og sammenlikne brøk, prosent, promille
og desimaltall (for eksempel ved baking av boller:
Hvordan vi må dele deigen slik at det passer til
antall boller som skal lages)
Tall og algebra - 3
benytte regneark
(for eksempel ved oppsett av budsjett)
regne med formler
(for eksempel ved beregning av en persons
daglige forbrenning)
Geometri - 1
arbeid med begrepsforståelse og et bevisst forhold
til to- og tredimensjonale figurer
(for eksempel ved baking av horn: Hvilken form er
det lurest å kjevle ut deigen i for å få plass til flest
mulig trekantede hornemner?)
Geometri - 2
arbeid med og forståelse av lengde, volum og areal
(for eksempel ved utkjevling av pepperkakedeig – jo
flatere, jo flere pepperkaker fra samme volum)
utforsking av geometrisk mønster
(for eksempel: Hvordan pynte en kake symmetrisk?)
Måling - 1
praktiske målinger og beregninger med blant annet
lengde, areal, volum, masse, temperatur, tid, energi
og pris
(for eksempel ved å beregne næringsinnhold i en
vare)
samtale om og beregne usikkerhet for målinger
(for eksempel ved veiing av ingredienser)
omgjøring mellom enheter og valg av enheter
(for eksempel ved å gi oppskrifter oppgitt i liter,
mens måleredskapen oppgir desiliter)
Måling - 2
arbeid med dager, måneder, år og klokka
(for eksempel i forbindelse med å forstå
datostempling av mat)
erfaring med de norske myntene
(for eksempel i forbindelse med praktisk
innkjøp)
Statistikk - 1
arbeide med og samtale om sortering
(for eksempel ved opprydding i kjøkkenet)
tolke og lage tabeller, diagrammer og statistiske
tall som har med helse, ernæring og forbruk å
gjøre
(for eksempel lese en avisartikkel angående
helse som bruker statistiske data)
Statistikk - 2
søke etter og analysere data som har med helse,
ernæring og forbruk å gjøre, samt å utvise kildekritikk
(for eksempel ved å søke etter helsetall i databasen til
Statistisk Sentralbyrå)
få erfaring og kunnskap om begrepet sannsynlighet
(for eksempel: Hva er, ut i fra statistiske data,
sannsynligheten for at et overvektig barn også blir
overvektig som voksen?)
Najonale prøver 2008, 8. trinn
Oppgave 18 (tall)
Trude skal lage eplegrøt.
Til 4 personer skal detvære 2/3 kg epler.
Hvor mange kg epler trenger Trude til 8 personer?
A 2/6 kg B 4/6 kg C ¾ kg D 1 1/3 kg
Kommentar Andel av elevene
2/6 kg Multipliserer nevneren med 2
6 %
4/6 kg Utvider brøken med 2
60 %
¾ kg Multipliserer telleren med 2 og snur brøken
7 %
1 1/3 kg Riktig svar 24 %
Andre svar og ubesvart 3 %
Fordel mat og helse …
Motiverende å spise det man lager
Smaken viser om oppskriften er riktig
Måltall, omgjøringer og regning
har tydelig praktisk betydning
Spørsmål på kjøkkenet
”Er ikke 1 liter mel det samme som 1 kg mel?”
Spørsmålet kunne gjerne ha kommet fra en
elev i grunnskolen.
Men det er også blitt stilt av en
allmennlærerstudent som tok fordypning i mat
og helse og tidligere hadde tatt fordypning i
matematikk.
I matematikktimene kan elevene se i fasiten
om de har regnet riktig.
Hva gjør de i mat og helse-timene?
Det handler om læringssyn
Bør læreren formidle for elevene hva den
riktige oppskriften skal være?
Eller bør læreren trekke seg tilbake og la
elevene ”smake” sine evt. feil i oppskriften?
Regning med hensikt(Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.215)
En vaffeloppskrift som brukes til
17. mai-feiringen gir så gode vafler at
elevene i 3. klasse vil bruke samme oppskrift.
Men de har bare oppskriften som gir 150
vafler….
Problemstilling – 1 (Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.216)
Problemstilling – 1 forts.(Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.216)
Vaffeloppskrift til 10liter røre (150 vafler) 3 l kefirmelk 3l melk 900 g smør 1,8 kg sukker 3 kg hvetemel 12 egg 6 ts vaniljesukker 3 ts kardemomme 3 ts salt
Hva skal ei lita gruppe gjøre når de vil ha 2 vafler hver?
Læreren lager ”problemer”(Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.217)
Vaffeljernet har 5 hjerter. Dere er 3 på gruppa.
Hvor mange plater må dere steke for at dere
skal få 3 hjerter hver?
..eller hvis alle 14 skal få 3 hjerter?
Hvor mange plater har dere stekt om
det er 30 hjerter?
Problemstilling – 2(Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.216)
Den årlige julefrokosten skal forberedes og
elevene har 200 kr i klassekassa. De skal ha
rundstykker, men hvordan skaffe disse?
Hva er prisen pr. stk hos bakeren eller i
butikken? Hvor er det billigst?
Hva vil det koste å lage dem selv?
Problemstilling – 3(Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.219)
Er det like mye energi i alle typer
kjøttpålegg?
Hvor mange gram av påleggene gir 50 kJ?
Hvor mye må vi spise av tre typer pålegg
for å få i oss like mye energi?
Lag søylediagram som viser energiinnhold i
påleggene.
Problemstilling – 3 forts.(Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.219)
Kjøttpålegg
kJ per 100 g
kcal per 100 g
Antall g pr. skive
Servelat 907 218 12,5
Kalkun 374 88 11,1
Fårepølse 1382 333 5,3
Kokt skinke
103 103 14,3
Problemstilling – 4(Ask, Bjerketvedt & Jensen 2006, s.91)
Design et pepperkakehus med din helt spesielle stil.
Det skal være tredimensjonalt.
Det skal ha en overflate på max. 1000 cm2.
Lag skisse av huset og bli enige på gruppa om
hvilket forslag dere vil bruke.
Gjør overslag over overflaten.
Problemstilling – 5(Ask, Bjerketvedt & Jensen 2006, s.97)
På skolens kantine skal dere komme med
en ny rett som kan selges.
Retten skal være sunn, enkel å tilberede og billig,
og den skal smake godt.
Kom med forslag og gjør overslag over
pris på råvarer og foreslå pris i kantina.
Vurder næringsinnholdet.
Hvor mye kan kantina tjene på denne retten i året?
Kroppsmasseindeksen (KMI)(Ask, Bjerketvedt & Jensen 2006, s.31)
Vi finner KMI ved å ta vekta i kilo og dele med
kvadratet av høyden i meter.
En person som veier 60 kg og er 1,70 m høy
har KMI på:
60 : (1,7 · 1,7) = 60 : 2,89 = 20,8
For ungdom er det vanskelig å si hva som er
normalt.
Over 20 år: KMI mellom 25 og 30 er normalt
Fedme når KMI er over 30.
Energi fra næringsstoffene(Ask, Bjerketvedt & Jensen 2006, s.30)
Karbohydrat: 17 kJ per gram
Fett: 38 kJ per gram
Protein: 17 kJ per gram
Maten bør gi 50-60 % energi fra karbohydrat,
30 % fra fett og 10-20 % fra proteiner.
Energi fra næringsstoffene, forts.
Hvis vi spiser 10 000 kJ på en dag og maten inneholder:
80 g fett, 90 g protein og 319 g karbohydrat,
regnes energiprosentene ut slik:
Fra karbohydrat: (319 · 17 · 100)/10 000 = 54,3 %
Fra fett: (80 · 38 · 100)/10 000 = 30,4 %
Fra protein: (90 · 17 · 100)/10 000 = 15,3 %
Forbrenning og regningHvilke muligheter gir tabellen under?
kJ i minuttet: Sove, ligge i ro 5 Sitte, spise 6 Stå 7 Stillesittende arbeid 8 Vanlig gange 17 Rask gange 20
Jogging 35 Fotball/håndball 38 Sykle i 21 km/t 46 Danse
46 Svømme 59 Løpe i 13 km/t
71
Flere muligheter?
1 krm = 1 ml
krm = kryddermål
1 ts = 5 ml
1 ba = 10 ml
1 ss = 15 ml
1 kaffekopp = 1,5 dl
1 dl hvetemel = 60 g
16 dl hvetemel = 1 kg
1 dl sukker = 90 g
IKT i mat og helse
Flere nettsteder gir muligheter:
http://matportalen.no/matvaretabellen
http://www.matprat.no/
http://www.frukt.no/forsiden.aspx
http://www.melk.no/
Passelig mengde?
Hvordan bruke regning i mat og helse?
Kan det bli for mye av ”det gode”, slik at det
blir mattetime mer enn mat og helse?
Kan det bli for lite? Bruker vi mulighetene?
Gir ferdighetene i regning bedre forståelse i
faget mat og helse?
Gir erfaringene i mat og helse bedre
regneforståelse og ferdigheter?
Til neste samlingTil neste samling
Tenk over og noter ned eksempler fra egen
undervisning på bruk av den grunnleggende
ferdigheten å regne i mat og helse.
Noter ned eksempler du mener handler om dette,
ikke vær for kritisk!
Har du sett muligheter/anledninger som du kunne
ha brukt på en annen måte?
Forbered deg til å dele eksemplene med de andre
på neste samling.
Litteratur Fauskanger, J., Mosvold, R., Reikerås, E. (red.) (2009). Å
regne i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.
Ask, A. M. S., Bjerketvedt, N. M., Jensen, I. L. F. (2006). Matlyst. Oslo: Det Norske Samlaget.