EtterutdanningskursGrunnleggende ferdighetå kunne regne i alle fag

Mat og helse

8.-10. trinn

Utarbeidet avElise Klaveness, Høgskolen i Vestfold

Målsetting for kurset

Å bevisstgjøre om praktiske og teoretiske

sammenhenger mellom læring i mat og helse

og å kunne regne

Regnefaglige komponenter

Didaktiske komponenter

Utvikle og dele oppgaver/aktiviteter knyttet til

regning i mat og helse

Innhold

Skjæringspunkter mellom regning og mat og helse

Didaktiske spørsmål

Diskusjoner

Verksted

Utprøving på egen arbeidsplass

Den grunnleggende ferdigheten ”å kunne regne”

spesifisert kort i hver fagplan

løfte frem regningen i hvert enkelt fag

...men på fagets premisser

koblet til praktisk regning

være brobygger mellom den teoretiske og den

praktiske matematikken

forsøkt målt i nasjonale prøver

handler også om problemløsing i koblingen mellom

matematikk og andre fag

Grunnleggende ferdighet å regne i mat og helse

Tenk gjennom hva du legger i grunnleggende

ferdighet å regne i faget mat og helse

spesielt.

Notér kort.

Grupper på ca fire.

Presenter for hverandre og diskuter.

Hva sier LK 06 om å kunne regne i mat og helse?

Å kunne regne i mat og helse er viktig i praktisk arbeid

med oppskrifter.

Det er også viktig for å kunne vurdere nærings- og

energiinnhold og sammenlikne priser på varer.

I mat og helse er regning et viktig verktøy blant annet

for å kunne

velge og sette sammen et riktig kosthold

reflektere over forbruk

lage mat til hverdags og til arrangementer

Hovedområder

Tall og algebra

Geometri

Måling

Statistikk

Tall og algebra - 1

arbeid med og forståelse av tall og telling (for eksempel

en-til-en koblingen vi må gjøre når vi dekker bord)

sammenlikning av mengder

(for eksempel ved å sammenlikne priser)

negative tall (for eksempel ved beregning av underskudd i

budsjett eller ved samtale om negative temperaturer)

Tall og algebra - 2

trening i bruk og forståelse av de fire regneartene

(for eksempel ved å øke eller redusere oppskrifter)

trening av hoderegning og overslag

(for eksempel i forbindelse med innkjøp)

behandle og sammenlikne brøk, prosent, promille

og desimaltall (for eksempel ved baking av boller:

Hvordan vi må dele deigen slik at det passer til

antall boller som skal lages)

Tall og algebra - 3

benytte regneark

(for eksempel ved oppsett av budsjett)

regne med formler

(for eksempel ved beregning av en persons

daglige forbrenning)

Geometri - 1

arbeid med begrepsforståelse og et bevisst forhold

til to- og tredimensjonale figurer

(for eksempel ved baking av horn: Hvilken form er

det lurest å kjevle ut deigen i for å få plass til flest

mulig trekantede hornemner?)

Geometri - 2

arbeid med og forståelse av lengde, volum og areal

(for eksempel ved utkjevling av pepperkakedeig – jo

flatere, jo flere pepperkaker fra samme volum)

utforsking av geometrisk mønster

(for eksempel: Hvordan pynte en kake symmetrisk?)

Måling - 1

praktiske målinger og beregninger med blant annet

lengde, areal, volum, masse, temperatur, tid, energi

og pris

(for eksempel ved å beregne næringsinnhold i en

vare)

samtale om og beregne usikkerhet for målinger

(for eksempel ved veiing av ingredienser)

omgjøring mellom enheter og valg av enheter

(for eksempel ved å gi oppskrifter oppgitt i liter,

mens måleredskapen oppgir desiliter)

Måling - 2

arbeid med dager, måneder, år og klokka

(for eksempel i forbindelse med å forstå

datostempling av mat)

erfaring med de norske myntene

(for eksempel i forbindelse med praktisk

innkjøp)

Statistikk - 1

arbeide med og samtale om sortering

(for eksempel ved opprydding i kjøkkenet)

tolke og lage tabeller, diagrammer og statistiske

tall som har med helse, ernæring og forbruk å

gjøre

(for eksempel lese en avisartikkel angående

helse som bruker statistiske data)

Statistikk - 2

søke etter og analysere data som har med helse,

ernæring og forbruk å gjøre, samt å utvise kildekritikk

(for eksempel ved å søke etter helsetall i databasen til

Statistisk Sentralbyrå)

få erfaring og kunnskap om begrepet sannsynlighet

(for eksempel: Hva er, ut i fra statistiske data,

sannsynligheten for at et overvektig barn også blir

overvektig som voksen?)

Najonale prøver 2008, 8. trinn

Oppgave 18 (tall)

Trude skal lage eplegrøt.

Til 4 personer skal detvære 2/3 kg epler.

Hvor mange kg epler trenger Trude til 8 personer?

A 2/6 kg B 4/6 kg C ¾ kg D 1 1/3 kg

Kommentar Andel av elevene

2/6 kg Multipliserer nevneren med 2

6 %

4/6 kg Utvider brøken med 2

60 %

¾ kg Multipliserer telleren med 2 og snur brøken

7 %

1 1/3 kg Riktig svar 24 %

Andre svar og ubesvart 3 %

Fordel mat og helse …

Motiverende å spise det man lager

Smaken viser om oppskriften er riktig

Måltall, omgjøringer og regning

har tydelig praktisk betydning

Spørsmål på kjøkkenet

”Er ikke 1 liter mel det samme som 1 kg mel?”

Spørsmålet kunne gjerne ha kommet fra en

elev i grunnskolen.

Men det er også blitt stilt av en

allmennlærerstudent som tok fordypning i mat

og helse og tidligere hadde tatt fordypning i

matematikk.

I matematikktimene kan elevene se i fasiten

om de har regnet riktig.

Hva gjør de i mat og helse-timene?

Det handler om læringssyn

Bør læreren formidle for elevene hva den

riktige oppskriften skal være?

Eller bør læreren trekke seg tilbake og la

elevene ”smake” sine evt. feil i oppskriften?

Regning med hensikt(Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.215)

En vaffeloppskrift som brukes til

17. mai-feiringen gir så gode vafler at

elevene i 3. klasse vil bruke samme oppskrift.

Men de har bare oppskriften som gir 150

vafler….

Problemstilling – 1 (Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.216)

Problemstilling – 1 forts.(Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.216)

Vaffeloppskrift til 10liter røre (150 vafler) 3 l kefirmelk 3l melk 900 g smør 1,8 kg sukker 3 kg hvetemel 12 egg 6 ts vaniljesukker 3 ts kardemomme 3 ts salt

Hva skal ei lita gruppe gjøre når de vil ha 2 vafler hver?

Læreren lager ”problemer”(Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.217)

Vaffeljernet har 5 hjerter. Dere er 3 på gruppa.

Hvor mange plater må dere steke for at dere

skal få 3 hjerter hver?

..eller hvis alle 14 skal få 3 hjerter?

Hvor mange plater har dere stekt om

det er 30 hjerter?

Problemstilling – 2(Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.216)

Den årlige julefrokosten skal forberedes og

elevene har 200 kr i klassekassa. De skal ha

rundstykker, men hvordan skaffe disse?

Hva er prisen pr. stk hos bakeren eller i

butikken? Hvor er det billigst?

Hva vil det koste å lage dem selv?

Problemstilling – 3(Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.219)

Er det like mye energi i alle typer

kjøttpålegg?

Hvor mange gram av påleggene gir 50 kJ?

Hvor mye må vi spise av tre typer pålegg

for å få i oss like mye energi?

Lag søylediagram som viser energiinnhold i

påleggene.

Problemstilling – 3 forts.(Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.219)

Kjøttpålegg

kJ per 100 g

kcal per 100 g

Antall g pr. skive

Servelat 907 218 12,5

Kalkun 374 88 11,1

Fårepølse 1382 333 5,3

Kokt skinke

103 103 14,3

Problemstilling – 4(Ask, Bjerketvedt & Jensen 2006, s.91)

Design et pepperkakehus med din helt spesielle stil.

Det skal være tredimensjonalt.

Det skal ha en overflate på max. 1000 cm2.

Lag skisse av huset og bli enige på gruppa om

hvilket forslag dere vil bruke.

Gjør overslag over overflaten.

Problemstilling – 5(Ask, Bjerketvedt & Jensen 2006, s.97)

På skolens kantine skal dere komme med

en ny rett som kan selges.

Retten skal være sunn, enkel å tilberede og billig,

og den skal smake godt.

Kom med forslag og gjør overslag over

pris på råvarer og foreslå pris i kantina.

Vurder næringsinnholdet.

Hvor mye kan kantina tjene på denne retten i året?

Kroppsmasseindeksen (KMI)(Ask, Bjerketvedt & Jensen 2006, s.31)

Vi finner KMI ved å ta vekta i kilo og dele med

kvadratet av høyden i meter.

En person som veier 60 kg og er 1,70 m høy

har KMI på:

60 : (1,7 · 1,7) = 60 : 2,89 = 20,8

For ungdom er det vanskelig å si hva som er

normalt.

Over 20 år: KMI mellom 25 og 30 er normalt

Fedme når KMI er over 30.

Energi fra næringsstoffene(Ask, Bjerketvedt & Jensen 2006, s.30)

Karbohydrat: 17 kJ per gram

Fett: 38 kJ per gram

Protein: 17 kJ per gram

Maten bør gi 50-60 % energi fra karbohydrat,

30 % fra fett og 10-20 % fra proteiner.

Energi fra næringsstoffene, forts.

Hvis vi spiser 10 000 kJ på en dag og maten inneholder:

80 g fett, 90 g protein og 319 g karbohydrat,

regnes energiprosentene ut slik:

Fra karbohydrat: (319 · 17 · 100)/10 000 = 54,3 %

Fra fett: (80 · 38 · 100)/10 000 = 30,4 %

Fra protein: (90 · 17 · 100)/10 000 = 15,3 %

Forbrenning og regningHvilke muligheter gir tabellen under?

kJ i minuttet: Sove, ligge i ro 5 Sitte, spise 6 Stå 7 Stillesittende arbeid 8 Vanlig gange 17 Rask gange 20

Jogging 35 Fotball/håndball 38 Sykle i 21 km/t 46 Danse

46 Svømme 59 Løpe i 13 km/t

71

Flere muligheter?

1 krm = 1 ml

krm = kryddermål

1 ts = 5 ml

1 ba = 10 ml

1 ss = 15 ml

1 kaffekopp = 1,5 dl

1 dl hvetemel = 60 g

16 dl hvetemel = 1 kg

1 dl sukker = 90 g

IKT i mat og helse

Flere nettsteder gir muligheter:

http://matportalen.no/matvaretabellen

http://www.matprat.no/

http://www.frukt.no/forsiden.aspx

http://www.melk.no/

Passelig mengde?

Hvordan bruke regning i mat og helse?

Kan det bli for mye av ”det gode”, slik at det

blir mattetime mer enn mat og helse?

Kan det bli for lite? Bruker vi mulighetene?

Gir ferdighetene i regning bedre forståelse i

faget mat og helse?

Gir erfaringene i mat og helse bedre

regneforståelse og ferdigheter?

Til neste samlingTil neste samling

Tenk over og noter ned eksempler fra egen

undervisning på bruk av den grunnleggende

ferdigheten å regne i mat og helse.

Noter ned eksempler du mener handler om dette,

ikke vær for kritisk!

Har du sett muligheter/anledninger som du kunne

ha brukt på en annen måte?

Forbered deg til å dele eksemplene med de andre

på neste samling.

Litteratur Fauskanger, J., Mosvold, R., Reikerås, E. (red.) (2009). Å

regne i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.

Ask, A. M. S., Bjerketvedt, N. M., Jensen, I. L. F. (2006). Matlyst. Oslo: Det Norske Samlaget.