IKT-strategi i UH-sektoren
Førstelinjeforum 2016
3
Bakgrunn
• Oppfølging av stortingsmelding 18 (2014–
2015) – Konsentrasjon for kvalitet –
Strukturreform i universitets- og
høyskolesektoren
Mandat:
• Foreslå en IKT-strategi for UH-sektoren. Strategien bør ha som ett av ev.
flere mål å sikre koordinering, samhandling og kompetanseoverføring.
Foreslå tiltak for å gi:
– mer enhetlig organisering og færre institusjonsvise løsninger.
• Effektiv anskaffelse, drift bruk av systemer og IKT-baserte hjelpemidler.
• Studenter og ansatte skal tilbys tjenester og hjelpemidler som legger til rette
for en mobil og dynamisk studie- og arbeidshverdag. Vurdere forholdet til
marked kontra egen leveranse
• Organisering: Hva kan være felles for sektoren, hva kan være felles for
grupper av institusjoner og hva bør institusjonene selv ha ansvaret for
alene?
• Foreslå hvordan UH-sektoren selv kan sørge for at systemene bygger på
mest mulig hensiktsmessig IKT-arkitektur, slik at de legger til rette for
samarbeid, informasjonsutveksling og gjenbruk av informasjon.
• Vurdere andre forslag til digitalisering, forenkling og gjennomføring, eller
andre tiltak som vil bedre sektorens gjennomføringskraft.4
Arbeidsgruppas medlemmer
• Morten Dæhlen, dekan Universitetet i Oslo (leder i arbeidsgruppa)
• Berit Kjeldstad, prorektor NTNU
• Edda Johansen, førsteamanuensis Høgskolen i Sørøst-Norge
• Grete Christina Lingjærde, direktør FSAT
• Johannes Falk Paulsen, underdirektør Universitetet i Oslo
• Lasse Lønnum, universitetsdirektør UiT – Norges arktiske universitet
• Lise Sofie Woie, direktør Norges idrettshøgskole
• Morten Irgens, Viserektor forskning, Høgskolen i Oslo og Akershus
• Seunn Smith-Tønnesen, universitetsdirektør Universitetet i Agder
• Kaja Elisabeth de Ru, representant NSO
• Oppnevnt høst 2015
5
En liten tur i skogen
• Utvalg nedsatt, av KD (April 2015)
• Mandat: vurdere organiseringen av de
sentraladministrative oppgavene til
Kunnskapsdepartementet og departementets
underliggende organer.
• Vurdere arbeidsdelingen mellom departementet
og underliggende virksomheter og organiseringen
av de sentraladministrative oppgavene utenfor
departementet.
• På bakgrunn av vurderingene skulle gruppen gi
anbefalinger om framtidig organisering. 6
«Utvalg»
• Svein Gjedrem
• Sven Ole Fagernæs
7
Gjedrem:
• Et stort direktorat.
• Departementet bør rendyrkes som faglig
sekretariat for statsråden.
• Forvaltningsoppgaver, tjenesteproduksjon og
tilsyn bør legges til underliggende virksomheter,
direktoratet.
10
Høring i sektoren
• Stor skepsis til direktorattanken.
• Kun Departementet sitt behov for styring som
vektlegges
• Deler vurderingen av behovet for
organisasjonsmessige endringer, men slike
endringer må baseres på faglige analyser og
ta faglige hensyn.
• Brukerstyring!
11
En ny tur i skogen
• Organiseringsprosjektet:
– Nedsatt av KD, oppfølging Gjedrem
• Delprosjekt 1, X-Depråd KD Trond Fevolden
– Delprosjektet vil gjennomgå de virksomhetene som
utfører ulike forvaltningsoppgaver og tjenester for
barnehage-, grunnopplærings- og
kompetansepolitikksektorene.
• Delprosjekt 2 X-Avddirektør KD Arne Lunde
– Delprosjektet vil gjennomgå de virksomhetene som
utfører ulike forvaltningsoppgaver og
fellestjenester/fellesressurser innenfor universitets-
og høyskolesektoren og fagskolesektoren. 12
Prosjekt 2: Oppgaver hos disse
virksomhetene skal vurderes:
• BIBSYS
• CRIStin
• FSAT
• Kunnskapssenter for utdanning
• Nasjonalt senter for realfagsrekruttering
• NOKUT
• Norgesuniversitetet
• NSD – Norsk senter for forskningsdata
• Program for kunstnerisk utviklingsarbeid
• Senter for IKT i utdanningen
• SIU
• UNINETT
• Universitets- og høyskolerådet (UHR)
• Utdanningsdirektoratet
• Vox
13
Oktober 2017
• Vedtatt å slå sammen Cristin og FSAT, 1.
Januar 2017
14
Oppsummert
• Vår 2015: Gjedrem
• Høst 2015: Strategi utvalg oppnevnes.
• Januar 2016: Gjedrem leverer =direktorat
• Vår 2016: Sektor nei til Gjedrem
• Høst 2016: Organisasjonsprosjekt start
• Høst 2016: Cristin og Fsat slås sammen
• Desember 2016: Strategi leverer
• Høst 2016: Organisasjonsprosjekt leverer
15
IKT-strategi i UH-sektoren
• Hva skal vi levere og når?– Sammendrag og hovedanbefalinger
– Helhetsbetraktninger
– Utdanning (levert 1. juli)
– Forskning
– Administrasjon
– Infrastruktur
– Andre forhold
• Informasjonssikkerhet
• Organisering og styring
• Økonomiske og administrative konsekvenser
Frist for hele: Innen utgangen av 201616
IKT-strategi for utdanning- forutsetninger
• Ingen nasjonal strategi for utdanning
– Fornyelse av læringsprosesser
• IKT en game changer?
• Et dynamisk målbilde, raske endringer
• Fra undervisning til læring
• Ikke teknologien, men bruken av den som hever
kvaliteten
• MOOC-utvalget etterlyste tiltak: lokalt eller
nasjonalt?17
IKT og undervisning
• Forskning: det ikke er teknologien i seg selv,
men måten teknologien brukes på som er
avgjørende for resultatet.
• Teknologien både kan bidra til å stimulere
studentene til aktiv læring, men ved uheldig
bruk også bidra til at studentene blir passive
konsumenter av informasjon.
18
Suksessfaktorer
• Ledelse, helhetlig programdesign og fokus på
læringsutbytte.
• Fagpersonale med høy kompetanse, faglig og
digitalt.
• Et tilstrekkelig robust fagmiljø forsknings- og
utdanningsmessig for faglig og digital utvikling.
Omfatter også teknisk og administrativ støtte.
• Kvaliteten på det nettbaserte
studieprogramtilbudet må være på plass før
tilbudet lanseres. 19
MOOC
• Game changer?
• Behov for støtte for å etablere gode MOOCs
• Behov for økt komeptanse, både lærer og
støtte apparat.
• Delt: Bygge kompetanse sentralt eller lokalt.
20
Målbilde - overordnet
• Overordnede mål i St.m 18 (2014-2015) Konsentrasjon
for kvalitet synes å forutsette at en sterkere digitalisering i
UH-sektoren skal gi klare kvalitetsgevinster.
• Dette vil ikke skje tilfeldig, må understøttes av egnede
pedagogiske tilnærminger og gjennom bevisst
undervisningsledelse.
• Et målbilde for IKT i utdanning burde tatt utgangspunkt i
at det finnes et klart definert målbilde for utdanning
• Må basere oss på generelle trender
• Målbildene er rettet mot lang sikt (5-10år)
21
Målbilde student
• Personlig læringsomgivelse (PLE)
• Alle media
• Enhetlig funksjonalitet på tvers av institusjonsgrenser
• Felles verktøy
• Tilpasset fag
• Hyppige tilbakemeldinger (læringsanalyse gir også lærer
tilbakemelding)
• Fellesskap på nett og på campus
• Kan ta del i applikasjonsutvikling gjennom åpne APIer til
relevante data
22
Lærerens målbilde
• Har fått god opplæring i pedagogiske
metoder, og tilbud om applikasjoner og
digitale tjenester i alle faser
• Velger selv egnede verktøy (bred meny)
• Opplever sterkt lederfokus
• Tilrettelagt for samspill mellom lærere, deling
og interaksjon
• Læringsanalyse er sentralt
23
Målbilde leder
• Utdanningsledelse gis stor oppmerksomhet fra
toppledelse
• Gode støttesystemer for planlegging og oppfølging
• Administrative systemer er integrerte og gir viktig
ledelsesinformasjon
• Læringsanalyse sentralt som beslutningsunderlag
• IKT-løsninger godt tilpasset virksomhetsprosessene
• Verktøy tillater samspill på tvers både nasjonalt og
internasjonalt
24
Vurderinger
• Fra tunge arkitekturtilnærminger til byggeklosser (LEGO)
• Sammenfaller med forventninger til neste generasjon læringsstøttesystemer (NGDLE)
• Sammenfallende trender i USA og Europa. Teknologibaserte trender muliggjør betydelige endrede pedagogiske tilnærminger til læringsprosessene
• Lagring av læringsressurser en viktig LEGO-kloss for deling og gjenbruk
• Betydelig endring av lærerrollen
• Nytt læringsmateriell vil kreve samspill med flere støttefunksjoner: IKT, pedagogikk, bibliotek, juss, …
Strategi – mål og tiltak (1)
• «Digitalisering av høyere utdanning må brukes som et virkemiddel for å oppnå høyere kvalitet. Det kan være kvalitet i form av læring og ferdigheter som studenter tilegner seg, kvalitet i form av at flere studenter gjennomfører studiene på normert tid, og kvalitet i form av at utdanning blir mer tilgjengelig.»
• «Målet er at strategien legger til rette for en organisering som effektivt identifiserer og håndterer de store endringene (game changers) i fellesskap mellom institusjonene, men at implementeringen gjøres på en slik måte at institusjonene får stort handlingsrom knyttet til den daglige utviklingen av undervisnings- og læringsprosesser.»
• «En gjennomgående digitalisering av utdanningen stiller store krav til ledelse på institusjonen, til utvikling av ny pedagogisk kompetanse, til tilrettelegging av brukervennlige verktøy og annet. Norge må også investere i en nasjonal infrastruktur for utdanning som er i verdensklasse.»
26
Strategi – overordnede mål
• En nasjonal konkurransearena for stimulere
fornyelse av utdanningsprosesser.
– 500 Mkr pr år i 10 år
• Mer forskning på sammenhengen mellom
kvalitet og endrede læringsprosesser
• Myndighetene tar en mer aktiv rolle knyttet til
kvalitetsforbedring av læringsprosesser med
utgangspunkt i digitaliseringen
27
Strategi - kompetanseheving
• Fokus på utdanningsledelse på alle nivåer
• Institusjonene må etablere tilstrekkelig kraftfulle miljøer med kombinerte kompetanser (pedagogikk, didaktikk, teknologi)
• Produsere kompetansebyggende materiale for hele bredden av lærere, eventuelt også for studenter
• Utstrakt kursing av lærere og jevnlig fornyelse av pedagogisk kompetanse
• Institusjonene må i større utstrekning gjøre utvikling av undervisning/utdanning meritterende
• Skolering i digital kompetanse bør bli obligatorisk i alle norske lærerutdanninger på alle nivåer
28
Strategi - læringsaktiviteter
• Vektlegge digitalisering i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
• Tydeliggjøre krav til digital kompetanse ved avsluttet
utdanning
• Utvikle stipendordninger for utdanningsutvikling
• Stimulere til deling av læringsmateriell, avklare opphavsrett,
finansiering, delingsproblematikk etc. knyttet til
læringsmateriell
• Utvide bruken av digitale vurderingsformer
• Digitalisering må tydeliggjøres i læringsutbyttebeskrivelser
29
Strategi – organisering og samspill
• Restruktureringer i sektoren fører til færre og større institusjoner som vil være mer selvgående
• Etablere støttefunksjoner på den enkelte institusjon, og egnede fora på tvers av institusjonene. Basert på fagenes egenart vil samspille variere på tvers av institusjoner eller fagområder
• Etablere felles satsninger for å ta i bruk adaptive læringsverktøy og formativ vurdering– Etablere nasjonale arenaer
– Felles praktiske forsøk med adaptiv læring, adaptive digitale læringsbøker, osv.
– Avklare premisser, rutiner juridiske spørsmål mm. når det gjelder håndtering av data (big data)
– Starte prosessen mot neste generasjon personlige læringsomgivelse (PLE)
30
Strategi - fellesløsninger
• Tilrettelegge for bruk av sky-applikasjoner (ref
UH-sky)
• Tilgang til en eller flere plattformer som er
tilpasset norsk og samisk språk og norske
institusjoners profil
• Analysere og planlegge i størst mulig grad felles
studieadministrative løsninger
• Avklare behov og konsept og etablere løsninger
for nasjonal forvaltning av læringsressurser
31
Oppsummering
• Ingen utdanningsstrategi – men IKT strategi til tross
• Utgangspunktet ikke dårlig – men stort potensiale i
digitalisering
• Fra undervisning til læring – høyner resultatkvaliteten
• Personlig læringsmiljø – med hyppige tilbakemeldinger
• Høy teknologisk endringstakt – stiller krav til dynamikk
• Løpende kompetanseoppbygging både hos lærer og
student
• Krever ledelsesforankring helt veien
32