IKT-strategi i UH-sektoren

Førstelinjeforum 2016

3

Bakgrunn

• Oppfølging av stortingsmelding 18 (2014–

2015) – Konsentrasjon for kvalitet –

Strukturreform i universitets- og

høyskolesektoren

Mandat:

• Foreslå en IKT-strategi for UH-sektoren. Strategien bør ha som ett av ev.

flere mål å sikre koordinering, samhandling og kompetanseoverføring.

Foreslå tiltak for å gi:

– mer enhetlig organisering og færre institusjonsvise løsninger.

• Effektiv anskaffelse, drift bruk av systemer og IKT-baserte hjelpemidler.

• Studenter og ansatte skal tilbys tjenester og hjelpemidler som legger til rette

for en mobil og dynamisk studie- og arbeidshverdag. Vurdere forholdet til

marked kontra egen leveranse

• Organisering: Hva kan være felles for sektoren, hva kan være felles for

grupper av institusjoner og hva bør institusjonene selv ha ansvaret for

alene?

• Foreslå hvordan UH-sektoren selv kan sørge for at systemene bygger på

mest mulig hensiktsmessig IKT-arkitektur, slik at de legger til rette for

samarbeid, informasjonsutveksling og gjenbruk av informasjon.

• Vurdere andre forslag til digitalisering, forenkling og gjennomføring, eller

andre tiltak som vil bedre sektorens gjennomføringskraft.4

Arbeidsgruppas medlemmer

• Morten Dæhlen, dekan Universitetet i Oslo (leder i arbeidsgruppa)

• Berit Kjeldstad, prorektor NTNU

• Edda Johansen, førsteamanuensis Høgskolen i Sørøst-Norge

• Grete Christina Lingjærde, direktør FSAT

• Johannes Falk Paulsen, underdirektør Universitetet i Oslo

• Lasse Lønnum, universitetsdirektør UiT – Norges arktiske universitet

• Lise Sofie Woie, direktør Norges idrettshøgskole

• Morten Irgens, Viserektor forskning, Høgskolen i Oslo og Akershus

• Seunn Smith-Tønnesen, universitetsdirektør Universitetet i Agder

• Kaja Elisabeth de Ru, representant NSO

• Oppnevnt høst 2015

5

En liten tur i skogen

• Utvalg nedsatt, av KD (April 2015)

• Mandat: vurdere organiseringen av de

sentraladministrative oppgavene til

Kunnskapsdepartementet og departementets

underliggende organer.

• Vurdere arbeidsdelingen mellom departementet

og underliggende virksomheter og organiseringen

av de sentraladministrative oppgavene utenfor

departementet.

• På bakgrunn av vurderingene skulle gruppen gi

anbefalinger om framtidig organisering. 6

«Utvalg»

• Svein Gjedrem

• Sven Ole Fagernæs

7

Gjedrem:

• Et stort direktorat.

• Departementet bør rendyrkes som faglig

sekretariat for statsråden.

• Forvaltningsoppgaver, tjenesteproduksjon og

tilsyn bør legges til underliggende virksomheter,

direktoratet.

10

Høring i sektoren

• Stor skepsis til direktorattanken.

• Kun Departementet sitt behov for styring som

vektlegges

• Deler vurderingen av behovet for

organisasjonsmessige endringer, men slike

endringer må baseres på faglige analyser og

ta faglige hensyn.

• Brukerstyring!

11

En ny tur i skogen

• Organiseringsprosjektet:

– Nedsatt av KD, oppfølging Gjedrem

• Delprosjekt 1, X-Depråd KD Trond Fevolden

– Delprosjektet vil gjennomgå de virksomhetene som

utfører ulike forvaltningsoppgaver og tjenester for

barnehage-, grunnopplærings- og

kompetansepolitikksektorene.

• Delprosjekt 2 X-Avddirektør KD Arne Lunde

– Delprosjektet vil gjennomgå de virksomhetene som

utfører ulike forvaltningsoppgaver og

fellestjenester/fellesressurser innenfor universitets-

og høyskolesektoren og fagskolesektoren. 12

Prosjekt 2: Oppgaver hos disse

virksomhetene skal vurderes:

• BIBSYS

• CRIStin

• FSAT

• Kunnskapssenter for utdanning

• Nasjonalt senter for realfagsrekruttering

• NOKUT

• Norgesuniversitetet

• NSD – Norsk senter for forskningsdata

• Program for kunstnerisk utviklingsarbeid

• Senter for IKT i utdanningen

• SIU

• UNINETT

• Universitets- og høyskolerådet (UHR)

• Utdanningsdirektoratet

• Vox

13

Oktober 2017

• Vedtatt å slå sammen Cristin og FSAT, 1.

Januar 2017

14

Oppsummert

• Vår 2015: Gjedrem

• Høst 2015: Strategi utvalg oppnevnes.

• Januar 2016: Gjedrem leverer =direktorat

• Vår 2016: Sektor nei til Gjedrem

• Høst 2016: Organisasjonsprosjekt start

• Høst 2016: Cristin og Fsat slås sammen

• Desember 2016: Strategi leverer

• Høst 2016: Organisasjonsprosjekt leverer

15

IKT-strategi i UH-sektoren

• Hva skal vi levere og når?– Sammendrag og hovedanbefalinger

– Helhetsbetraktninger

– Utdanning (levert 1. juli)

– Forskning

– Administrasjon

– Infrastruktur

– Andre forhold

• Informasjonssikkerhet

• Organisering og styring

• Økonomiske og administrative konsekvenser

Frist for hele: Innen utgangen av 201616

IKT-strategi for utdanning- forutsetninger

• Ingen nasjonal strategi for utdanning

– Fornyelse av læringsprosesser

• IKT en game changer?

• Et dynamisk målbilde, raske endringer

• Fra undervisning til læring

• Ikke teknologien, men bruken av den som hever

kvaliteten

• MOOC-utvalget etterlyste tiltak: lokalt eller

nasjonalt?17

IKT og undervisning

• Forskning: det ikke er teknologien i seg selv,

men måten teknologien brukes på som er

avgjørende for resultatet.

• Teknologien både kan bidra til å stimulere

studentene til aktiv læring, men ved uheldig

bruk også bidra til at studentene blir passive

konsumenter av informasjon.

18

Suksessfaktorer

• Ledelse, helhetlig programdesign og fokus på

læringsutbytte.

• Fagpersonale med høy kompetanse, faglig og

digitalt.

• Et tilstrekkelig robust fagmiljø forsknings- og

utdanningsmessig for faglig og digital utvikling.

Omfatter også teknisk og administrativ støtte.

• Kvaliteten på det nettbaserte

studieprogramtilbudet må være på plass før

tilbudet lanseres. 19

MOOC

• Game changer?

• Behov for støtte for å etablere gode MOOCs

• Behov for økt komeptanse, både lærer og

støtte apparat.

• Delt: Bygge kompetanse sentralt eller lokalt.

20

Målbilde - overordnet

• Overordnede mål i St.m 18 (2014-2015) Konsentrasjon

for kvalitet synes å forutsette at en sterkere digitalisering i

UH-sektoren skal gi klare kvalitetsgevinster.

• Dette vil ikke skje tilfeldig, må understøttes av egnede

pedagogiske tilnærminger og gjennom bevisst

undervisningsledelse.

• Et målbilde for IKT i utdanning burde tatt utgangspunkt i

at det finnes et klart definert målbilde for utdanning

• Må basere oss på generelle trender

• Målbildene er rettet mot lang sikt (5-10år)

21

Målbilde student

• Personlig læringsomgivelse (PLE)

• Alle media

• Enhetlig funksjonalitet på tvers av institusjonsgrenser

• Felles verktøy

• Tilpasset fag

• Hyppige tilbakemeldinger (læringsanalyse gir også lærer

tilbakemelding)

• Fellesskap på nett og på campus

• Kan ta del i applikasjonsutvikling gjennom åpne APIer til

relevante data

22

Lærerens målbilde

• Har fått god opplæring i pedagogiske

metoder, og tilbud om applikasjoner og

digitale tjenester i alle faser

• Velger selv egnede verktøy (bred meny)

• Opplever sterkt lederfokus

• Tilrettelagt for samspill mellom lærere, deling

og interaksjon

• Læringsanalyse er sentralt

23

Målbilde leder

• Utdanningsledelse gis stor oppmerksomhet fra

toppledelse

• Gode støttesystemer for planlegging og oppfølging

• Administrative systemer er integrerte og gir viktig

ledelsesinformasjon

• Læringsanalyse sentralt som beslutningsunderlag

• IKT-løsninger godt tilpasset virksomhetsprosessene

• Verktøy tillater samspill på tvers både nasjonalt og

internasjonalt

24

Vurderinger

• Fra tunge arkitekturtilnærminger til byggeklosser (LEGO)

• Sammenfaller med forventninger til neste generasjon læringsstøttesystemer (NGDLE)

• Sammenfallende trender i USA og Europa. Teknologibaserte trender muliggjør betydelige endrede pedagogiske tilnærminger til læringsprosessene

• Lagring av læringsressurser en viktig LEGO-kloss for deling og gjenbruk

• Betydelig endring av lærerrollen

• Nytt læringsmateriell vil kreve samspill med flere støttefunksjoner: IKT, pedagogikk, bibliotek, juss, …

Strategi – mål og tiltak (1)

• «Digitalisering av høyere utdanning må brukes som et virkemiddel for å oppnå høyere kvalitet. Det kan være kvalitet i form av læring og ferdigheter som studenter tilegner seg, kvalitet i form av at flere studenter gjennomfører studiene på normert tid, og kvalitet i form av at utdanning blir mer tilgjengelig.»

• «Målet er at strategien legger til rette for en organisering som effektivt identifiserer og håndterer de store endringene (game changers) i fellesskap mellom institusjonene, men at implementeringen gjøres på en slik måte at institusjonene får stort handlingsrom knyttet til den daglige utviklingen av undervisnings- og læringsprosesser.»

• «En gjennomgående digitalisering av utdanningen stiller store krav til ledelse på institusjonen, til utvikling av ny pedagogisk kompetanse, til tilrettelegging av brukervennlige verktøy og annet. Norge må også investere i en nasjonal infrastruktur for utdanning som er i verdensklasse.»

26

Strategi – overordnede mål

• En nasjonal konkurransearena for stimulere

fornyelse av utdanningsprosesser.

– 500 Mkr pr år i 10 år

• Mer forskning på sammenhengen mellom

kvalitet og endrede læringsprosesser

• Myndighetene tar en mer aktiv rolle knyttet til

kvalitetsforbedring av læringsprosesser med

utgangspunkt i digitaliseringen

27

Strategi - kompetanseheving

• Fokus på utdanningsledelse på alle nivåer

• Institusjonene må etablere tilstrekkelig kraftfulle miljøer med kombinerte kompetanser (pedagogikk, didaktikk, teknologi)

• Produsere kompetansebyggende materiale for hele bredden av lærere, eventuelt også for studenter

• Utstrakt kursing av lærere og jevnlig fornyelse av pedagogisk kompetanse

• Institusjonene må i større utstrekning gjøre utvikling av undervisning/utdanning meritterende

• Skolering i digital kompetanse bør bli obligatorisk i alle norske lærerutdanninger på alle nivåer

28

Strategi - læringsaktiviteter

• Vektlegge digitalisering i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

• Tydeliggjøre krav til digital kompetanse ved avsluttet

utdanning

• Utvikle stipendordninger for utdanningsutvikling

• Stimulere til deling av læringsmateriell, avklare opphavsrett,

finansiering, delingsproblematikk etc. knyttet til

læringsmateriell

• Utvide bruken av digitale vurderingsformer

• Digitalisering må tydeliggjøres i læringsutbyttebeskrivelser

29

Strategi – organisering og samspill

• Restruktureringer i sektoren fører til færre og større institusjoner som vil være mer selvgående

• Etablere støttefunksjoner på den enkelte institusjon, og egnede fora på tvers av institusjonene. Basert på fagenes egenart vil samspille variere på tvers av institusjoner eller fagområder

• Etablere felles satsninger for å ta i bruk adaptive læringsverktøy og formativ vurdering– Etablere nasjonale arenaer

– Felles praktiske forsøk med adaptiv læring, adaptive digitale læringsbøker, osv.

– Avklare premisser, rutiner juridiske spørsmål mm. når det gjelder håndtering av data (big data)

– Starte prosessen mot neste generasjon personlige læringsomgivelse (PLE)

30

Strategi - fellesløsninger

• Tilrettelegge for bruk av sky-applikasjoner (ref

UH-sky)

• Tilgang til en eller flere plattformer som er

tilpasset norsk og samisk språk og norske

institusjoners profil

• Analysere og planlegge i størst mulig grad felles

studieadministrative løsninger

• Avklare behov og konsept og etablere løsninger

for nasjonal forvaltning av læringsressurser

31

Oppsummering

• Ingen utdanningsstrategi – men IKT strategi til tross

• Utgangspunktet ikke dårlig – men stort potensiale i

digitalisering

• Fra undervisning til læring – høyner resultatkvaliteten

• Personlig læringsmiljø – med hyppige tilbakemeldinger

• Høy teknologisk endringstakt – stiller krav til dynamikk

• Løpende kompetanseoppbygging både hos lærer og

student

• Krever ledelsesforankring helt veien

32