7.1 GenereltTrekonstruksjoner dimensjoneres normalt etterNS 3470 Prosjektering av trekonstruksjoner. Også nårdet gjelder trekonstruksjoners brannmotstand,kan NS 3470 anvendes. Den angir enkle regler forå vurdere og beregne trekonstruksjoners brann-motstandsevne. Når brannmotstanden ikke kanberegnes etter disse reglene, må det benyttes merdetaljerte beregningsmetoder eller konkrete bran-nforsøk.

Forkullingen som skjer under brannen, antas å hakonstant hastighet og regnes for gran og furu til35 mm per time. Ut fra branntiden som er bestemtfor den aktuelle konstruksjonen, kan da tverr-snittsreduksjonene beregnes.

NS 3470 angir at når metalldeler inngår sombærende elementer i en trekonstruksjon, skaldisse beskyttes slik at de får minst samme brann-motstand som konstruksjonen for øvrig. Mate-rialer som står i direkte kontakt med tre, skal iso-leres slik at temperaturen ikke overskrider 300 °Ci løpet av branntiden. Dette vil også gjelde forspikerplater.

Det gjøres oppmerksom på at i den reviderte NS3470 som kommer i 1999, er beregning av brann-motstand tatt ut og vil bli erstattet av andre stan-darder. Se kapittel 5 Forskrifter, standarder og bereg-ningsgrunnlag.

7.2 Forskriftenes kravTekniske forskrifter til plan og bygningsloven1997 (TEK) omhandler blant mange andre kravogså bæreevne og stabilitet ved brann. Det stillesikke brannkrav til takkonstruksjonen når himlin-gen har overflate In1 i brannklasse 1 (BKL 1). BKL1 tilsvarer blant annet boliger i 1 eller 2 etasjer, ogIn1 er overflate som er «svakt antennelig, svaktvarmeavgivende og svakt røykutviklende» (→ NS3919). Det foreligger for tiden ingen liste over In1-klassifiserte løsninger. I en fotnote i TEKVeiledning fremgår det at for bygninger i risiko-klasse 4 (boliger) kan himlingen ha overflate In2dersom isolasjonen er ubrennbar. Det aksepteres15 minutters brannmotstand (R 15) for bygninger

i én etasje i risikoklasse 2, 3 og 5, samt bygningeri risikoklasse 4. Det angis også at driftsbygningeri landbruket kan oppføres uten krav til brann-klasse.

Når det gjelder trekonstruksjoner med spiker-plater, er reglene uklare. Det vil derfor i 1999 blistartet et prosjekt i regi av NTI og NTF, der mål-setningen er å gi klare regler og praktiske løs-ninger som tilfredsstiller forskriftenes krav. Seogså kapittel 5 og 6 som gir informasjon om nyestandarder, beregningsgrunnlag etc.

For takkonstruksjoner i en rekke andre typerbygninger vil det være krav om 30 eller 60 minut-ters brannmotstand. Dette kravet kan normaltikke tilfredsstilles av enkle takstoler med utvend-ige spikerplater. Da må i tilfelle alle spikerplatertildekkes med en brannhemmende maling, medtrevirke, sponplate eller mineralull av tilstrekkeligstyrke.

7.3 Prinsipper for å øke brann-motstandenVed å sette flere takstoler tett inntil hverandre, blirde «indre» spikerplatene beskyttet mot varme.Dermed er det bare de to ytterste spikerplatenesom er ubeskyttet. På denne måten kan spiker-platebaserte konstruksjoner oppnå både 30 ogeventuelt 60 minutters brannmotstand.

Bakgrunnen for NTIs engasjement i brann-prøvinger var et ønske fra medlemsbedrifter om åfå brannklassifisert en trekonstruksjon som varsammensatt ved hjelp av spikerplater. Kon-struksjonen bestod av fire fagverksbuer satt inntilhverandre. Brannteknisk sett ville en slik sam-menstilling av buene beskytte spikerplatene somlå imellom.

Det ble besluttet å foreta en brannprøving somville registrere brannmotstanden hos en slik kon-struksjon. På grunn av fysiske og økonomiskebegrensninger ble konstruksjonen forenklet til ågjelde bjelker med momentbelastning. Ved åutføre to brannprøvinger, én uten belastning og énmed, kunne vi få nyttige opplysninger i tillegg tilbrannmotstandstid for den aktuelle konstruksjo-

85

Kapittel 7

Brannsikring

nen. Dette gjaldt opplysninger om temperaturerpå spikerplater, tid til brudd og innbrennings-dybde.

Målet var å fremskaffe kunnskaper for å kunnebrannteknisk dimensjonere en trekonstruksjonsammensatt av spikerplater på bakgrunn av for-ventet temperatur i spikerplatene. Dagens dimen-sjoneringsregler setter bare krav til at tempera-turen i spikerplaten skal holdes under 300 °C iløpet av branntiden. Ønsket brannmotstand bleoppnådd for de fire bjelkene prøvd med moment-belastning (→ fig 7.1).

7.4 Eksempler på løsningerVed å sette flere takstoler tett sammen oppnårman både økt bæreevne og en vesentlig økning avbrannmotstanden. I eksempel 1 (→ figur 7.2) erfem gitterdragere montert sammen.

I eksempel 2 (→ figur 7.3) er ti gitterdragere mon-tert sammen. Takkonstruksjonen er bygget opp avgitterdragere, pulttakstoler og saltakstoler. Ho-vedbæringen er to gitterdragere med spennvidde27 m.

KAPITTEL 7

86

Figur 7.3 Eksempel 2: Hver drager består av 10 stk. git-terdragere med høyde 3 m. Leverandør: Naglestad BrukAS.

Figur 7.1 Ved å sette flere enkeltbærere inntil hverandre, og samtidig beskytte over- og undersiden med trebaserteplater, oppnås en effektiv isolering av spikerplatene, slik at temperaturene holder seg under 300 °C så lenge de tre-baserte platene er intakte.

Figur 7.2 Eksempel 1: I den ferdig monterte seksjonener bjelkelaget dimensjonert for bruk til kontor og velferd-srom. Leverandør: Naglestad Bruk AS.