om språk
Utgitt av:KUNNSKAPSDEPARTEMENTET 2009
om språkmiljø og språkstimulering
i barnehagen
TEMAHEFTE
Anne Høigård, Ingeborg Mjør, Trude Hoel
Nynorsk
Offentlege institusjonar kan tinge fleire eksemplar frå:Servicesenteret for departementaPost og distribusjonE-post: [email protected]: 22 24 27 86Publikasjonskode: F-4253 N
Opplysningar om abonnement, sal ogpris får ein hos:FagbokforlagetPostboks 6050, Postterminalen5892 BergenE-post: [email protected]: 55 38 66 00Faks: 55 38 66 01www.fagbokforlaget.no/offpub
Design: Lysvold Design Foto: Beazedievva barnehage: side 6Sveinung Bråthen: Omslagsside og side 12, 24, 36, 50, 54, 62Trykk: Zoom grafisk 11/2009 – opplag 5 000
Innhald
Innleiing 4
1 Språkmiljøogspråklegmangfaldibarnehagen 71.1 Språkmiljøetibarnehagen 81.2 Språklegmangfaldibarnehagen 9
2 Språkutviklinghosbarn 132.1 Utviklingavspråkbruk 132.2 Fasarispråkutviklinga 132.3 Tospråklegutvikling 162.4 Utviklingavskriftspråk 19
3 Språkstimuleringibarnehagen 253.1 Einbarnehagemedgodesamtalar 253.2 Einbarnehagemedrimogregler,diktogsong 293.3 Einbarnehagemedforteljingoghøgtlesing 353.4 Einbarnehagemedspråkutviklandeleik 423.5 Einbarnehagemedutforskingavskriftspråket 45
4 Samarbeidmedforeldra 51
5 Observasjonavspråk 555.1 Viktigterminologi 565.2 Tidleginnsats 59
6 Ressursar 636.1 Aktuellenettstaderogfilmar 636.2 Litteraturforbarn 646.3 Språkstimuleringsmateriell 656.4 Verktøyforspråkkartlegging 666.5 Faglitteratur 68
3
Forord
Egergladforåkunnepresentereeitnytttemahefteknytttilrammeplanforinnhaldetiogoppgåvenetilbarnehagen.Temaheftetskalgiinspirasjonoggrunnlagforrefleksjon
omkringarbeidetmedåleggjetilretteforgodespråkmiljøogspråkstimuleringiallenorskebarnehagar.Forfattaraneståransvarlegeforinnhaldet.
TemaheftetomspråkmiljøogspråkstimuleringibarnehagenerdetellevteogsistetemaheftetsomKunnskapsdepartementetgirutidenneserien.Egtakkarforfattaraneogandresomhartekedeliarbeidetmedtemaheftetforgodinnsats,ogvonarheftetvilveretilnytteibarnehaganesittviktigearbeidmedspråklegogsosialkompetanseogmedfagområdet«Kommunikasjon,språkogtekst».
KristinHalvorsen
4
Innleiing
Eigodspråkutviklingerviktigforbarnbådepåkortoglangsikt.Evnatilåbrukespråketeravgjerandeforkorleisbarnkankommuniseremedvaksneogmedandrebarn,korleisdeikansetje
ordpåerfaringar,forteljeomnokoviktig,diskutereogreflekteresamanmedandre.Språkeravgjerandeforlæring,sosialerelasjonarogvennskap.Pålengresikterspråkutviklingaavgjerandeforåkunnevereeindeltakarieitmodernedemokratiogieitkunnskaps-ogutdanningssamfunn.Språkutviklingaerbådemunnlegogskriftleg–visnakkaroglyttar,vilesogskriv.Dengrunnleggjandeutviklingaskjeribarnehagealderen. Språkutviklingahosbarnereitviktigtemainnanforbådespråkfaglege,pedagogiskeogpolitiskedagsordenar.Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagenereitsupplementtilrammeplanenogersærlegknytttildel2,«Innhaldetibarnehagen»,ogkapittel3.1,«Kommunikasjon,språkogtekst».Temaheftetknytersegogsåtiltostortingsmeldingar:St.meld.nr.23(2007–2008)Språk bygger broerinneheldeitviktigkapittelomspråkmiljøogspråkstimuleringismåbarnsalderenogleggstorvektpåmangfald.St.meld.nr.41(2008–2009)Kvalitet i barnehagenleggvektpåkvalitet,innhaldogkompetanseieinsituasjonmedfullbarnehagedekking.Beggemeldinganeslårfastatspråkstimuleringereiavdeiviktigasteoppgåveneforbarnehagen.MedTemahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagenønskjerviåmotivereogkvalifisereheilebarnehagepersonalettilåarbeidemedspråkutviklingatilbarna.Viønskjeråvisekorleisbarnehagenkanspeleeipositivrolleforspråkutviklingatilallebarnasomgårder. Temaheftetharsekskapittel.Kapittel 1handlaromdeifaktoranesomspelereirolleforbarnehagensomspråkmiljø,ogombarnehagensomarenaforspråklegogkultureltmangfald. Kapittel 2presenterersidervedspråkutviklingahosbarn,bådeieinspråklegogtospråklegperspektiv.Eitpersonalesomharfaglegkunnskapomspråkutvikling,vilkjennesegtryggareogmeirkvalifisert,ikkjeminstnårdetgjeldbarnsomtrengsærlegoppfølging.
5
Kapittel 3handlaromkorleisbarnehagenkanarbeidegodtmedspråkgjennomaktivitetarsomerpositivtspråkstimulerande:godsamtale,leikmedspråketirimogregler,diktogsong,høgtlesing,forteljing,leikogutforskingavskriftspråket.Fellesforalleaktivitetaneeratdenmenneskelegefaktoreneravgjerande.Barnerviktigeforkvarandre,ogsåspråkleg,menviharvaltåleggjemestvektpåatdeivaksneerrollemodellar,ogatbarnehagekvardagenmåorganiserastslikatpositiveaktivitetarkjemallebarntilgode. Kapittel 4handlaromsamarbeidmellombarnehagenogforeldraellerdeiføresette.Familienspelereisværtviktigrolleforspråkutviklinga,ogidagfinstdeteitstortmangfaldavfamiliar,ogsånårdetgjeldspråklegesamværsformer.Eitnærtforholdmellombarnehagenogfamilienkanhamykjeåseieforbarnetsiutvikling. Kapittel 5handlaromobservasjonogkartleggingavbarnasittspråk.Observasjonavbarnsomstrevarmedspråkutviklinga,ersærlegviktignårspesialpedagogisketiltakkanvereaktuelle.Deterogsåviktigatbarnehagepersonaletkjennersegfaglegtryggeidiskusjonaromkartlegging,ogmedtemaheftetønskjerviåmøteeitbehovforkunnskapoginformasjon. Kapittel 6erressursdelenavtemaheftet.Herviservitillitteratur,nettressursar,filmar,språkstimuleringsmateriellogkartleggingsverktøy.Iheilehefteterviopptekneavdeitospråklegebarnasinsituasjon,ogdetharogsåvoreviktigforossatbarnehagenidagharsværtmangesmåbarn. TemahefteterblitttilieitsamarbeidmellomtofagmiljøvedUniversitetetiStavanger,Instituttforførskolelærarutdanning(IFU)ogNasjonaltsenterforleseopplæringogleseforsking(SLF).ForfattararerAnneHøigård,IFU(kap.2,3.4,3.5og5),IngeborgMjør,IFU(kap.1,3.1og3.3)ogTrudeHoel,SLF(kap.3.1og4).NinaNøttaasenGabrielsen,AnneHåland,RagnhildGilbrant,JorunnMelbergogMonikaRöthleharlevertfaglegeinnspel.AnneHøigårdharvorehovudredaktør.
6
7
1 Språkmiljøogspråklegmangfaldibarnehagen
Rammeplanenslårfastatbarnehagenskalarbeideaktivtmedspråkutviklingatilbarna.Dettestillerkravtilpersonalet,sommåvitekvagodspråkstimuleringeriforholdtildetmangfaldetavbarndeimøteribarnehagen.Deiyngstebarnehagebarnaerheiltavhengigeavsamspelmedvaksnesomforstårbarnasineforsøkpååkommunisere,ikkjeminstgjennomkroppsspråk,gestarogmimikk.Barnehagenskalarbeideforattospråklegebarnfåreipositivtospråklegutvikling,ogkjenneansvarbådeforførstespråket(morsmålet)ogandrespråket(norsk).Iførskolealderenutforskarbarnskriftspråket,ogbarnehagenskalgiallebarninspirerandeerfaringarmedbokstavarogskriving.Fag-ogkulturformidlingaibarnehagenspelereiviktigrolleforspråkutviklinga.Rikeerfaringarmedforteljing,høgtlesing,songogreglerkjemspråkutviklingatilgode.Ikkjeallebarnfårnokslikeerfaringariheimemiljøet.Barnehagenskalgiallebarnslikeerfaringar.
Barnlærergjennomleikogkvardagssituasjonarogivaksenstyrteaktivitetar.Forspråkutviklingainneberdetteatallebarnskalopplevekvalitetidetdaglegesamspeletmedvaksneogbarn.Allebarnskaloppleveatandrelyttarnårdeiharnokopåhjartet.Barnehagenskalogsåtilbykvalitetiplanlagdehøgtlesings-ogsamtalestunder.
Barnehagen må sørgje for at alle barn får varierte og positive erfaringar
med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som reiskap for tenking og som uttrykk for
eigne tankar og kjensler. Alle barn må få eit rikt og variert språkmiljø i barnehagen.
Rammeplan for barnehagen, side 29
8
1.1 SpråkmiljøetibarnehagenDeifysiskerammeneforbarnehagenertileinvissgradgitt,menpersonaletgjermangeeignevalnårdetgjeldinnerom,utearealogutstyr.Dessevalapåverkarleiken,aktivitetenogspråkbrukentilbarna.Deiminstebarnatrengtumleplassforåkunneutfaldesegmotorisk,deitrengogsåeingodsofakrokmedbokhylleogbiletbøker.Barnblirinspirertetilrolleleiknårdeihareitgodtutvalavutkledingstøy,teppe,dokker,kjøkkenutstyrosv.Godkonstruksjonsleikkrevmangeoguliketyparklossar,miniatyrmateriell(dyr,hus,menneskefigurarosv.),plastilinogliknande.Barnteiknarogskrivnårdeifårinspirerandeutstyr.Einskjermalesekrok,derdetogsåergodtåsitje,førertilatbarnoppsøkjerhøgtlesing.Bokhyllabørinnehaldevariasjonogkvalitet–eventyr,biletbøker,fagbøker,songbøkerogdiktbøker.Menrom,utstyrogmateriellerikkjenoktilåsikreatallebarnfåropplevehøgtlesingdagleg.Personaletsineprioriteringareravgjerande. Samvær,samtalarogdelingavrikeopplevingarerdenviktigasteressursenibarnehagennårdetgjeldspråkmiljøogspråkstimulering.Personaletmåviteatdeisjølveersværtviktigespråklegemodellarforbarna.Vilærerbarnsosialeogspråklegeomgangsformer.Vihelsarommorgonen,vigirkomplimentarnårnokonharnyjakkeellernyklipthår.Vaksnesomsjølveeraktiveforteljarar,viloppleveatdeiinspirererbarnatilåfortelje.Vaksnemedsansforhumor,latterogsjølvironiskapereitklimaderdeterhøgtundertaketforbarnasieigahumorutforsking.Deivaksneavgjerommåltidetskalhandlemestomåsitjefintogeteoppmatenellerommåltidetogsåblireinsosialarenamedforteljing,samtaleogdiskusjon.Einturinærmiljøetkaninnehaldemangeinteressantesamtalaromdeteinoppleverogser–blomstrar,dyrespor,vegarbeid,menneske,situasjonar–nårdeivaksneaktivtoppmuntrarogtekinitiativtilslikesamtalar. Vaksnemedeitvariertordforrådoppleveratogsåbarnharstorkapasitetforord.LukasogIdaharulikeordforfuglar,trulegpågrunnavulikespråklegeførebilete:
På småbarnsavdelinga sit barn og vaksne rundt bordet med brødskivene sine. Plutseleg peiker toårige Lukas ivrig mot fuglebrettet utanfor vindauget: «Se pippippen! Pippipp!» Fleire barn vender blikket mot fuglane. «Er det raudstrupe?» spør Ida, også to år.
9
1.2 SpråklegmangfaldibarnehagenEingodbarnehageharpositivehaldningartilspråklegogkultureltmangfald.Ogdetnorskespråksamfunnetrommarmangespråkvariantar.Sommeharlangetradisjonarherilandet,andrehareikortarehistorie.Idagerdeiflestenorskebarnehagarfleirkulturelle,fordideitekomsyntilatbarnaharulikeførstespråkogulikkulturellbakgrunn.Dersombarnehagenfungerergodt,vilbarnfåeitnaturlegogpositivtforholdtilkultureltmangfald,ogdetteereinviktigressursbådeforenkeltmenneskeogsamfunnetsomheilskap. Inorsktalemålharvidialektarogsosiolektar.Norskhartoskriftformer,bokmålognynorsk.Samiskspråkerlikeverdigmednorsk.SamaneereiturfolkiNoreg,ogsamiskhareitsærlegvern.BådeGrunnlova,samelova,opplæringslovaogbarnehagelovainneheldsærlegereglarombrukavsamisk.Måleteråsikresamisksomeitlevandespråk.Dåmåspråketbrukastpåallesamfunnsområde.Ogsåkvenskogteiknspråkersjølvstendigespråkognorskeminoritetsspråk,nokosomgirdessespråkbrukaranesærlegerettar,mellomannatilopplæring.Dessutanhardeireisande(romanifolket)ogromfolketsineeignespråk,romaniogromanes.Mediesamfunnetgjeratviharnærkontaktmedengelsk,ogdeiflesteforstårgodtsvenskogdansk.InnvandringafråandrelandogverdsdelardeisistefemtiåraharførttileiradikalendringavNoregsomspråksamfunn.Storegrupperharnoeitannaførstespråkennnorsk.Eitsliktspråklegmangfalderingensærnorsksituasjon,deterdennormalesituasjonenverdaover. Barnehageneriførsterekkjeeinarenaformunnlegspråk,ogbarnerfarertidlegatbarn,personaleogforeldrebrukerulikevariantaravtalespråket.Isværtmangefamiliarbrukerdeiulikedialektar.Personarmednynorskbakgrunnburoverheilelandet,detsamegjeldsamar.Barnehagenmåhaeitbevisstforholdtildenlokalespråksituasjonenogdetspråklegemangfaldetilokalmiljøetogdiskutereeventuellepraktiskekonsekvensar.Mangestaderilandetertalemåleteindelaveinlokalellerregionalidentitetogblirbruktaktivtidenpedagogiskepraksisenibarnehagen,foreksempelisongarogregler.Eipolskmor,einsamiskfarellereinfamiliesombrukerteiknspråk,gjerdetnaturlegateininvestererinteresseidessespråka,ogateinbrukerforeldrasomeinressurs.
10
Synleggjering gir eit språk verdiSpråksomikkjeermajoritetsspråk,kanveresårbare,fordideiermindreibruk,ogfordibrukaranekanoppleveatdeimøternegativehaldningar.Barnehagensioppgåveeråverepositivtilaltspråklegmangfaldogåarbeideforatbarnkanutvikleeitpositivtforholdtilsitteigespråk.Barnutviklarkulturelltoleransenårdeivaksneermodellarfortoleranse.Detkanverespennandeåsyngjepåandredialektarennsineigen,ogbarngjerdetofte,ikkjeminstnårdeisyngsonganetilpopulæreplateartistar.Deterlettåmotiverebarnehagebarntilålæresegåteljepåsamiskellerthai,læresegeinjoikellereirussiskregle.Nårvibrukereitspråk,girvidetpositivverdi. Nynorskereitmindretalsspråk.Allebarnmøternynorskiskolen,deibørogsåfåkjennskaptilnynorskibarnehagen.Detfårdeinårdeihøyrernynorsk,derforerdetviktigmedsong,høgtlesingoglydbøkerpånynorsk.Vaksnehøgtlesararkankjennesegusikredersomdeierlitevanemedålesenynorsk,menerfaringogmotivasjonkanendredette.Formangeopnarnynorskoppfortalemålsfargahøgtlesingpåeinannanmåteennbokmål.
Kunnskap om språk gjer verda størreSpråklegvariasjonereitgodtutgangspunktforsamtalaromspråk.Einhøyreroftebarntainitiativtilslikesamtalar,foreksempelnårdeioppdagaratjeg,æogengelskItyderdetsame.Dersombarnlærerordsomdialekt,bokmål,nynorsk,somali,tospråklegosv.,hardeireiskaparforåforståspråklegvariasjon.Dåtrengdeiikkjeseieatnokrespråker«annleis»eller«rare»,ogdeifårstørrespråklegmedvit.Kunnskapgjerossalletryggare.
Ivårbarnehage• Korleiskanvibeskrivedetspråklegeogkulturellemangfaldethos
oss?• Korleissnakkarbarnavåreom«andrespråk»?• Korleismerkarviatbarnaerinteresserteispråk?• Kvagjerviforåutnyttedetspråklegemangfaldetogbarnasine
språkinteressersompedagogiskressurs?
Lesmeirom• språklegmangfaldiGjervan(red.)2006
11
Seks femåringar har samla kongler i kvar sine spann. Barna har bakgrunn frå Kosovo, Tsjetsjenia,
Thailand og Noreg. No vil dei telje konglene. Først tel dei på norsk, så tel dei til 5 på engelsk. Så tel alle
på albansk, for alle lærte denne talrekka då Kosovo var temaland. Så står den tsjetsjenske talrekka for
tur. Alle er med til 5, men guten med bakgrunn frå Tsjetsjenia tel vidare til 10. Dei andre barna er med
etter beste evne. Så vil jenta frå Thailand telje på sitt språk. Dei andre synest lydane er vanskelege,
men gjer så godt dei kan. Den norske jenta kan bidra med endå ein språkvariant: «Jag kan altså tala
svenska: en, två, tre, fyra, fem!» Heile gjengen blir med.
12
13
2 Språkutviklinghosbarn
Språkutviklingdreiarsegbådeomatbarnetlærerkvadetkanbrukespråkettil,ogatdetlærersjølvespråksystemet.Nårbarntekdelispråklegsamspelmedandre,lærerdeibeggedessesidenevedspråket.
2.1 UtviklingavspråkbrukSpråkbrukhandlarmellomannaomkvavi«gjer»medspråket(språkhandlingar):Vispør,nektar,takkar,helsar,fortel,fabulerer,argumenterer,forklarer,tullar,rimar,lovarosv.Barntektidligspråketibruk–samanmedkroppsspråk–forågitilkjenneatdeivilhanoko.Fråeittårsalderenbegynnerdeiåsetjenamnpådeitingasomfangarmerksemdadeira.Deilærerogsåtidlegåbrukespråkettilåprotestere(Nei!).Utoverdennetidlegespråkbrukenkandetverestorvariasjonikvabarnbrukerspråkettil.Barnlæreråbrukespråketpådeimåtanedeihøyrerrundtseg.Barnsomoppleveratdeivaksnefortel,undrarsegogbrukerrimoghumor,blirinspirertetilåbrukespråketsliksjølve.
2.2 FasarispråkutviklingaIdetspråklegesamspeletoppfattarbarnlydaneimorsmålet,ogdeierfarergradviskvaordogytringartyder.Etterkvartoppdagardeiateindelavordablirbøygde,ogdeilærerseglittetterlittåsetjefleireordsamantilsetningarogsmåforteljingar.Deioppdagarmedandreordsystemetellergrammatikkenimorsmåletsitt. Språkutviklingakandelastitrefasar.Barnbegynnergjerneåseiedeiførsteordasineieittårsalderen,derforstartarinndelingaher.Menmykjeviktigspråklæringharaltskjeddidetførsteleveåret.Barngårinnisamspelmeddeinæreomsorgspersonanefråfødselenav.Idettesamspeleterturvekslingeinviktigdel,ogdenvaksnesetordpådetbarnetserelleropplever.Førbarnasjølvegreieråuttrykkjeforståelegeord,kommunisererdeitydeleggjennomblikk,kroppsspråkoglydaratdeiforstårmykjeavdetsomblirsagt.
14
Fase 1: Det grunnleggjande systemet i språket, ca. 1–3-årsalderen– Ordforråd.Barnlærerordsomerknyttetildeitingaoghandlingane
deiharerfaringmedidagleglivet.Ordlæringagårseintistarten,menfrå1½–2-årsalderenkjemdeiinnieinintens«ordsamlarperiode»påomlageittår.
– Ordbøying.Barnatekibrukhovudreglaneforbøyingavord.Unntakastårgjerneatt.Derforerdetnormaltatdeiseiersyngteoggidde,håndaneogbrorer,gamlareogstorare.
– Setningar og tekst.Barnasetordsamantilkortesetningar.Deikanvanlegvisikkjesetjefleiresetningarsamantileilitaforteljingenno.
– Uttale.Barnafårpåplassdeiflestelydane.Deilydanenorskebarnstrevarmestmed,errulle-r,s-lyden,sj-lydenogdentjukkel-lyden(somiordetsoliaustnorsk).Mangebarnstrevarogsåmedåuttalekogg.Desselydanebliruttaltelangtbakimunnen(motdenmjukedelenavganen),ogdetkantatidførbarnabeherskardennedelenavtaleorgana.Deternormaltatbarnerstattardesselydanemedtogd.Deiseiertoppforkoppogdutforgut.Deterogsånormaltatbarnautelètdeneinekonsonantenikonsonantgrupper:stolblirtol(ellerdol),skoblirko(ellergo).
Iløpetavtreårsalderenharbarnatileignaseghovudtrekkaiførstespråket(morsmålet)sitt.
Fase 2: Forbetring, stabilisering og ordforråd, ca. 4–6-årsalderen– Ordforråd.Ordforrådetvekskraftighosallebarnidenneperioden,
menvariasjonenerstor,avhengigavdetspråkmiljøetbarnaeri.– Ordbøying.Bøyingsmønstrakjempåplass:song,gav,hendene,brør,
eldre,større.– Setningar og tekst.Barnameistrarlengresetningar,førstogfremstfordi
deinoiaukandegradkannyttesmåordsomog,så,men,for,når,viss,at,somo.l.Eindelbarnbegynnerogsååkunnebindefleiresetningarsaman,slikatdetblireilitaforteljing.Menogsåherkandetverestoreskilnader.
– Uttale.Lydaneogkonsonantgruppenekjempåplass,kanskjemedunntakavs.
15
Fase 3: Tekstutviklingsfasen, frå ca. 6-årsalderen og utoverRundtseksårsalderenkanviventeateindelbarngreieråforteljeeihistorieisamanhengutanattilhøyrarentrengspørjeforåforståkvabarnetmeiner,ellerforatbarnetskalkomevidareiforteljinga.Iperiodenframmotniårsalderenfårbarngrepomforteljinga,ogomdeigrammatiskereglanesomgjeldforkorleisvibindsetningarsaman.
Ordogomgrep
Orda våre er symbol. Det vil seie at dei viser til noko i omverda.
Ordet appelsin kan vise til ein bestemt appelsin og til appelsinar generelt.
Sjølve ordet har både ei uttrykksside og ei innhaldsside. Med uttrykkssida
meiner vi korleis ordet blir uttrykt i talen, altså det vi høyrer. (I skriftspråk er
uttrykkssida slik vi ser ordet er skrive.) Med innhaldssida meiner vi kva ordet tyder.
Er vi usikre på kva eit ord tyder, kan vi slå opp i ei ordbok. Der kan vi for eksempel
finne at appelsin tyder «frukt av appelsintreet».
Eit omgrep, derimot, er det kvar enkelt av oss forstår med ordet – altså dei
indre førestellingane vi får når vi høyrer eller les ordet. Det er ikkje alltid at omgrepa
våre fell heilt saman med ordtydinga slik ho er definert i ordboka. For eksempel vil
somme barn ha både grapefrukt og mandarin med i omgrepet appelsin. Andre
barn kan ha lært seg å skilje appelsin frå desse andre fruktene. Ein viktig del av
språkutviklinga handlar om at vi stadig utviklar og nyanserer omgrepa våre. Vi
sorterer og klassifiserer dei i overomgrep og underomgrep – for eksempel mat,
frukt, sitrusfrukt, appelsin.
Eit viktig trekk ved omgrepa våre er at dei også omfattar assosiasjonar og
kjensler som skriv seg frå situasjonar der vi har opplevt det orda viser til. For mange
vil omgrepet appelsin vekkje positive kjensler og assosiasjonar fordi dei likar lukta
og smaken, og fordi dei har ete appelsinar i trivelege samanhengar. Appelsin
luktar jul og skitur! Andre assosierer appelsin først og fremst med vanskeleg
skrelling, søl og klissete hender. Dermed blir kjenslene som omgrepet appelsin
vekkjer, ikkje berre positive.
Assosiasjonane og kjenslene gjer at omgrepa våre blir djupare enn dersom
vi berre har fått forklart ordbokstydinga. Mange vaksne vil nok seie at dei har
ei mykje betre omgrepsforståing av appelsin enn av for eksempel granateple.
Omgrep som ikkje er vovne inn i eit nettverk av erfaringar blir grunne, og vi gløymer
dei mykje lettare.
16
2.3 TospråklegutviklingMangebarniNoregveksoppiheimarderdeiikkjesnakkarnorsktildagleg.Foråfungereidetnorskesamfunnetmådeiblitospråklege.
Dersombarnmåkommuniserepåtospråkførtreårsalderen,seierviatdeiersamtidig(simultant)tospråklege.Dålærerdeidetgrunnleggjandesystemet(fase1)ibeggespråkasamtidig.Detteerdetvanlegeforbarnsomveksoppmedtospråkiheimen(tospråklegfamilie),menogsåforbarnsombegynnertidlegibarnehagenogmøterandrespråketder. Dersombarnaførstmøterandrespråketitreårsalderenellerseinare,seierviatdeierstegvis(suksessivt)tospråklege.Barnetvildåutvikledetgrunnleggjandesystemet(fase1)iandrespråket,mensdeterifase2eller3iutviklingaavførstespråket.
Språka støttar kvarandreTospråklegutviklingereiheilskaplegspråkutviklingderbeggespråkablirutvikla,ogderdeistøttarkvarandre.Forstegvistospråklegebarnvildetsterkastespråket(førstespråket)lengestøtteutviklingaavdetsvakastespråket(andrespråket).Determykjebarnaberretrenglærepåeittavspråka,såkandeioverføredettildetandrespråketseinare.Detgjeldmellomannakvavibrukerspråkettil.Tospråklegebarnkan«gjere»mykjemeirpåførstespråketenndeikanpånorsk.Mennårdeikanforeslå,fortelje,forklare,tulleosv.påførstespråket,erdetenklareåoverføredettilnorskseinare.
Førstespråkogandrespråk,tospråklegogeinspråkleg
Førstespråket er det språket barnet møter frå fødselen av (morsmålet). Dersom
mor og far snakkar kvart sitt språk heime, får barnet to førstespråk. Andrespråket
er storsamfunnet sitt språk, altså norsk i Noreg. Vi kallar det andrespråk også om
det faktisk blir det tredje språket barnet lærer.
Tospråklege barn er dei som skal lære norsk som andrespråk, same kor
langt dei er komne i norsklæringa, og einspråklege barn er dei som nyttar eitt
språk både heime og elles i samfunnet.
Morsmålet er viktig for opplevinga av eigen identitet og meistring på mange område. Eit godt utvikla
morsmål er ein grunnleggjande føresetnad for den vidare språklege utviklinga, også når det gjeld
skriftspråk og leseforståing.
Rammeplan for barnehagen, side 29
17
Gjennomsamtalepåførstespråketbyggjerbarnaogsåoppeistormengdomgrep.Nårdeiharklareindreførestellingaromgjenstandarogabstrakteforhold,handlingaroghendingar,erdetseinarerelativtlettålæresegordafordetteogsåpånorsk. Deterviktigatdeitospråklegebarnafårvereaktivtmedifortelje-oglesestunderpåførstespråket.Detskjermykjespråklæringislikesituasjonar,ogdetålærekorleiseiforteljingerbygdopp,tekfleireår.Barnakanikkjeventemedålyttetilforteljingoghøgtlesingtildeikangjeredetpånorsk.Dåmisserdeiverdifulleåravspråkutviklingaforbeggespråkasine. Deterpådennebakgrunnenviseieratdersomtospråklegebarnskalbligodeinorsk,måvistyrkjeførstespråket.Deterikkjenokberreåarbeidemednorsk.Barnehagenmåderforstimuleretilatbarnafårbrukeførstespråket.Bådetospråklegeassistentar,foreldreogleikekameratarmedsameførstespråk–oggjerneein«lesevenn»frånærmastebarneskole–erviktigeforutviklingaavførstespråket,ogdermedogsåforutviklingaavandrespråket.
Korleis lærer barn andrespråket sitt?Barnlærerandrespråketpåsamemåtensomdeilærerførstespråket.Nårdeieraktiveispråklegsamspel,tekdeitilsegnyeordogoppdagarlittetterlittdetspråklegesystemetforordbøyingogsetningsbygning.Ogsåhergjelddetatdenvaksnetekimotinnhaldetidetbarnetseier,utvidarbarnetsineytringar,menikkje rettar påspråkettilbarnet(sjåkap.3.1). Allesomlærereitandrespråk,vilogsåhanytteavtilrettelagdespråklæringssituasjonar.Barnehagebarntrengtilretteleggingførstogfremstforåfåeitstørreordforrådpånorsk.Etterkvarterdetutviklafleiremodellarogmateriellsomermeintforstrukturertenorsklæringssituasjonaribarnehagen.Detfinstsnakkepakkarogspråkposar,bileteogspel.Tenkjervipååkjøpeinnmateriell,måvialltidvurdereomdetkanbrukastpåeinslikmåteatdetkaninspireretilundringogsamtaleogstyrkjebarnasiomgrepsforståing.Foreksempelfinstdetmangeslagsbiletkortderpoenget
Kvar torsdag i september og oktober går fjerdeklassingane Jospin og Imran frå SFO til barnehagen. Dei
er lesevenner for kvart sitt barn med same førstespråk som dei sjølve. Når dei kjem fram, leiker dei litt
med barna, før dei set seg tett saman og les boka. Både elevane og barnehagebarna gler seg til desse
torsdagane. Til våren vil dei kome att og lese nye bøker.
18
eratbarnetskalseiedeinorskeordafordetdeiserpåbileta.Biletkortkanverefineforatbarnaskalkjenneattogsnakkeomtingdeiallereieharerfaringmed.Menbiletegirgenereltforliteerfaringmedukjendetingtilateinkandannenyeomgrep.Ibestefallbliromgrepasværtgrunne.
Deigode,tilrettelagdespråklæringssituasjonanehandlaromatbarnafårgjereerfaringar,somdeisåfårordforitallausesamtalar.Difleiredirektesanseerfaringarbarnagjer,dibetrebliromgrepslæringa.Biletesombarnogvaksneteksjølve,kanderforfungeregodt.Biletahjelperbarnamedåhugsekvadeiharvoremedpå,ogdeikanvereutgangspunktformangesamtalarderbarnafårinndeinorskeordaimeiningsfullesamanhengar.Ogsålitteraturarbeiderviktigåleggjetilrettespesieltfordeitospråklegebarna.Herharfastebarnegruppermedbrukavkonkrete gjenstandar(bokkoffertar)vistsegåvereeingodarbeidsmåte(SandvikogSpurkland2009),sjåogsåside39.Ogsåeinspråklegebarnharstortutbytteavslikearbeidsmåtar.
Når har barna lært andrespråket?Nårbarnmedeitannaførstespråkennnorskbegynneribarnehagen,fårdeiofteeinperiodederdeiersværttause.Deilyttarseginnidetnyespråket.Menbarnlærerikkjespråkberrevedålytte,deimåogsåinngåieitsamspelderdeifårsjansentilåforstånokoavdetsomblirsagt,ogsvaregjennomblikkogkroppsspråk.Gledaeroftestornårbarnaendelegbegynneråseienokopånorsk. Einreknarmedatdettekomlagtoåråutvikleandrespråketsågodtateinkansnakkeflytandeomkonkretekvardagstingmedstøttei«herogno»-situasjonen.Mendettekfemtilsjuårforåutvikleandrespråketsågodtatdetblireinreiskapfortenking,problemløysingoglæring(Hyltenstam1996).
Personalet må (...) oppmuntre barn med to- eller fleirspråkleg bakgrunn til å vere språkleg aktive og
samtidig hjelpe dei til å få erfaringar som byggjer opp omgrepsforståinga og ordforrådet på norsk.
Rammeplan for barnehagen, side 35 (vår utheving)
Gjennom prosjektet Lesefrø har fleire bibliotek etablert filialar i barnehagar med mange tospråklege
barn. Målet er at denne gruppa skal få god tilgang til bøker, faste leseaktivitetar og gode
leseopplevingar, som mellom anna gir barna betre ordforråd.
Sjå http://lesesenteret.uis.no/category.php?categoryID=5121.
19
2.4 UtviklingavskriftspråkSkriftspråkutviklingatileitbarntektilitidlegbarnehagealder.Hostartarnårbarnafårdeiførsteførestellinganeomkvadetvilseieåleseogskrive.Nårbarnaermedilese-ogskriveaktivitetar,ognårdeiutforskarskriftisamspelmedandre,tileignardeiseggradvisskriftspråket.Lese-ogskriveutviklingaereinsamanhengandeprosess.Barnanårikkjelikelangtibarnehagealderen,ogprosessenblirførtvidareiskolen.
Skriftspråket – både ein kode og eit innhaldNårviskriv,kodarvidetvivilseieinniskriftteikn(bokstavar,skrivneord).Nårviles,avkodarviskriftteiknaslikatvifinnmeiningidetsomerskrive.Densomskallæreåskriveoglese,måderformeistrebådeinnhaldetogsjølvekodinga.Denviktigasteoppgåvaforbarnehageneråarbeidemedinnhaldet.Detgjervivedåutvikleordforrådettilbarnaoggideigodeomgrepogmangeogvarierteerfaringarmedforteljingoghøgtlesing,slikatdeibliristandtilåfølgjeeihistoriefråbyrjingtilslutt.Nårvileshøgtforbarna,børviògstadigtadeimedisamtalarderdeifårbrukeopplysninganeitekstentilådannesegrelevanteforventningaromkvasomkjemtilåskjevidare,sjåogsåkap.3.3. Forålæresegåavkodeeinskriftlegteksttrengbarnaspråklegmedvit.
20
Den tidlege skrivingaBarnserskriftoveralt:påklede,påeskermedleikerogileiketøysreklame,pågodteripapir,påfrukostbordet,påmobiltelefonarogskjermar,påoppslag,plakatarogskilt–itilleggtilskriftibøker,aviserogblad.Etterkvartblirdeiklaroveratskrifta«seier»noko,ogpåsamemåtensommedutviklingaavdetmunnlegespråketbegynnerbarnetubevisståsøkjeettersystemogreglariskriftspråket.Utfrådeiskriveaktivitetanebarnasjølvesetigang,kanvisnakkeomulikefasariutviklinga:
1 Kjennskap til at skrift er noko anna enn teikning.Barnavisermedblyantogpapiratdeiveitatskrifteroppstykkaimindreeiningar(bokstavarogord).Deietterliknartrekkidenskriftadeiserrundtseg,foreksempelatskriftafølgjerlinjer.Etterkvartkandeifylleheilearkmedskriftetterlikning(oftekallaleikeskrift).Mangekanogså«lese»sliketekstarifantasien.
2 Utforsking av bokstavar.Barnaskrivbokstavarellerbokstavliknandeformer.EittypiskeksempelereinEmedaltformangetverrstrekar.Deistartarsomregelmedåprøveåskrivebokstavaneisitteigenamn.«Min»bokstaverviktigiidentitetsutviklinga.
Språklegmedvit
Barn har språkleg medvit når dei har oppdaga at språket er eit fenomen dei kan
snakke om. Det handlar om å kunne skifte perspektiv frå innhaldssida i eit ord
(kva ordet tyder) til uttrykkssida i ordet (korleis det lyder). I barnehagealderen er
den viktigaste forma for språkleg medvit å vite kva eit ord er, og at orda består
av lydar. Språkleg medvit blir sett på som eit vilkår for at barn skal kunne løyse
skriftspråkkoden. Utan språkleg medvit kan barn ikkje forstå spørsmål som «Kva for
ein lyd begynner sol på?» Dei vil tenkje på sola på himmelen, som er rund, gul og
varm, men utan lyd. Seksårsalderen blir rekna som den beste alderen for å utvikle
eit sterkt språkleg medvit, men grunnlaget blir lagt lenge før gjennom rim, dikt og
språkleik (sjå kap. 3.2).
Barn utviklar også språkleg medvit gjennom erfaringar med skriftspråket.
«Kva står det der?» spør dei gjerne og peiker på skrivne ord. Samtalar om skriven
tekst gjer det lettare for ein del barn å «sjå» språket og snakke om det.
21
3 Heilordsskriving.Barnaskrivenkelteorddeiharlærtsegutanåt.Ofteteiknardeisjølvportrettogskrivsitteigenamnpåarket.Påteikningardeivilgitilnokondeisetprispå,skrivdei«til–frå»-tekst:TIL MAMMA FRÅ JACOB.Gjennomteikningogtekstuttrykkjerdeibådeidentitetogeinrelasjontilandre,ogdeitekdeiførstestegaoveriskriftlegkommunikasjon.Mendeiharennoikkjeløystskriftspråkkoden!
4 «Lyd for lyd»-skriving(fonologiskskriving).Barnaharoppdagasamanhengenmellomlydogbokstavogharbegyntåanalysereordilydar.Noskrivdeibokstavarfordeilydanedeigreieråfinneiorda.Konsonantaneerlettaståskiljeutitalen,derformanglardetoftevokalarideitidlegasteskrivnetekstanetilbarn,foreksempelVLforvil,HDforhaddeog HLSNfor«hilsen».Tilåbegynnemedmådensomskallesesliketekstar,gjernehavoretilstadesisituasjonenforåforståkvabarnetharskrive.
Densistefasenidenneutviklinga,ortografisk skriving,nårbarnaeingongiskolealderen.Detinneberatdeiharlærtrettskrivingsreglarogskrivtilnærmakorrekt.
Den tidlege lesingaIarbeidetmedålæreåavkodeskriventekstgårbarnaigjennomtilsvarandefasarsomiskriving.
1 Lesing av logoar.Barnakanpeikepåenkeltelogoarogseie:«Derstårdetlego.»eller«Derstårdetcocacola.»Deitolkareinheilskaplegdesign.Deilesikkjevedhjelpavbokstavane,mendeterlikeveleitviktigstegpåvegenmotlesing.
2 Heilordslesing.Barnakjennerattenkeltord,foreksempelsitteigenamnognamnapåviktigepersonar,til,fråogenkelteandreord.Idennefasenhardeiennoikkjeløystskriftspråkkoden.
3 «Lyd for lyd»-lesing(fonologisklesing).Barnaharnooppdagasamanhengenmellomlydogbokstav,ogdeiharbegyntåkunnetrekkjelydanesamantilord.Skriftspråkkodenerløyst!
Densistefasenidenneutviklinga,ortografisk lesing,nårbarnasjeldanibarnehagealderen.Ortografisklesinginneberatavkodingagårautomatisk.
22
Hallvard, snart 5 år
Skriftleg kommunikasjon skjer ikkje berre med bokstavarBarnasiutforskingavskriftlegkommunikasjonhandlarikkjeberreomtekstarskrivnemedbokstavar.Barnaoppdagar,fortolkarogtekibrukogsåandretyparteikn,foreksempelsmilefjesoghjarte.Dentidlegeskrivingaeroftekoplatilteikningar,somogsåharmangemeiningsberandeteikn,foreksempelfargenrosaoglangeaugevippersomteiknpåfeminitet.
Ragnhild på fire år har fått bursdagsinvitasjon frå Hallvard. Hallvard har, med litt hjelp, sjølv skrive
namnet Ragnhild på kortet. Der prikken over i-en skulle vere, hadde han i staden teikna eit lite hjarte.
«Eg trur han er litt forelska i meg!», sa Ragnhild då ho såg kortet.
23
Ivårbarnehage• Ervibevisstepåkorleisvibrukerspråket(kvaforspråkhandlingar
viutfører)samanmedbarnailøpetaveinvanlegdag?• Korleisarbeiderviforatallebarn–bådeeinspråklegeog
tospråklege–fårgodomgrepsforståing?• Kvagjerviisambandmedutviklingaavførstespråkettildei
tospråklegebarnaivårbarnehage?• Ikvagradserogstøttarvidentidlegeskriftspråkutviklingatil
barna?
Lesmeirom• språkutviklingiEspenakko.fl2007• utviklingavspråkbrukiValvatneogSandvik2007(kap.4)ogi
Høigård2006(kap.2)• korleisbarnlærerspråksystemetiHøigård2006(kap.3)• tospråklegutviklingognorsksomandrespråkiValvatneogSandvik
2007(kap.7),iSandvikogSpurkland2009(delI)ogiKibsgaardogHusby2009.SjåfilmenMed språket som døråpner – om språkstimulering av minoritetsspråklige barn.
• tidlegskrivinghosbarniHøigård2006(kap.8og9)ogLorentzen2001
• språkutviklingogspråkstimuleringavtaleogskriftiHagtvet2002
24
25
3 Språkstimuleringibarnehagen
Barnutviklarspråkisamspelmedandremenneske.Deimåogsåkjennepersonleginteressefor,ogpersonlegutbytteav,ågåinniulikekommunikasjonssituasjonar.Femaktivitetarersærlegfruktbareforspråkutviklinghosbarn:
• godsamtale• rim,regler,diktogsong• forteljingoghøgtlesing• leik• utforskingavskriftspråket
3.1 EinbarnehagemedgodesamtalarNårvistillerspørsmål,inviterervibarnainnisamtalen,ogdermedinnispråket.«Hardusåtungbleie,du?Vilduhanybleieno?»seierdenvaksnetilspedbarnetsomliggpåstellebordet.Denvaksneventarikkjeåfåsvarpådessespørsmåla,mendeierturvekslingssignalsomfortelbarnetatnoerdetdinturtilågimegeitsignal! Vaksnemåtaimotinnhaldetidetbarnetvilformidle,deterdenbestemåtenåstimulerespråkutviklingapå.Diyngrebarneter,diviktigareerdetatvisetordpådetsomfangarinteressaogsvarerslikatvistadfestarinnhaldetførviførersamtalenvidare.Nåreitt-ellertoåringenserutgjennomglasetibarnehagenogseier:«Mammabin!»,kandenvaksneviseathohartekeimotinnhaldetvedåsvare:«Ja,dererbilentilmamma.»Deretterkanhohaldefram:«Nokjemmammaforåhentedeg.»Nårfireåringenfortel:«Egspeisfirepølserigår!»,ermeiningaheiltklartatdenvaksneskalbliimponert.Detgodesvaretfrådenvaksneerdååvisemedkroppsspråkogstemmeathoerimponert:«Spistedufirepølser?»førhogireinkommentar:«Detvarmykje!»
26
Kva skjer når vi rettar på språket til eit barn?Ieksemplaovanforutvidardenvaksnedetbarnaseier.Åutvidevilseieatvitekoppattbarnetsiytringmedeiendring,slikatytringafårrettspråklegform(detvilseieeiformsomerisamsvarmedtalemålettildenvaksne).Dermedsikrarviossatbarnastadigmøterspråketidenformadeistrekkjersegetter.Utvidingerikkjedetsamesomårettepåbarnetsittspråk.Nårvirettarpåspråket,fokuserervipådenavvikandeforma:«Detheiterikkjespeis,detheiterspiste.»Småbarnforstårsomregelberreatdeiharsagtnokofeil,ikkjekvasomvarfeil,nårdeifårslikekorrigeringar.Blirdeimykjerettapå,lærerdeiikkjemeirspråk,menkanskjehelleratdetikkjeerkjektåveremedisamtalar.
KvardagssamtalenGodesamtalargårføresegkvarsomhelst,nårsomhelstogkanvereomkvasomhelst,ogdeterkvardagssamtalen,foreksempelrundtmåltidet,itilknytingtilleikeaktivitetarogvedpåkleding,somerdenvanlegasteogviktigastesamtalen.Deterviktigatbarnehagepersonaletprioriterersamtalarmedbarnaogikkjemedkvarandre. Etterkvarttileignarbarnsegeinsamtalekompetanse:Deikantaimotoggiturvekslingssignal,deikanfølgjeoppeigneogandresineinnspel,ogdeikanhaldefastpåogvidareføreeittema.Dettehardeilærtgjennomåhavoredeltakararieiuendelegrekkjesamtalar. Nårvaksnesamtalarmedfleirebarn,erdetviktigatallebarnafårvereaktive.Detkanvifåtilforeksempelvedåspørje:«ForstoddekvaTirilmeinte?»,«DetvarspennandeAsif,kanduseiedeteingongtil,slikatallekanhøyre?»Gjennomheilesamtalenerdetviktigåinkluderekvarandre,slikatsamtalenikkjeberreinvolvererdenvaksneogeittbarnomgongen.
«Her og no»- og «der og då»-samtalarDeiyngstebarnaeravhengigeavdenkonkretesituasjonendeieri,ogsamtalaromdetsomerrundtdei«herogno».Gradvisutviklardeieimeistringavdetsituasjonsuavhengigespråket,«derogdå»-språket.Deikandåforteljeomopplevingardeiharhatt,omsakerdeiglersegtilåoppleve,ogomtingogpersonarsomikkjeerkonkrettilstadesakkuratherogakkuratno.
Samtalar med utgangspunkt i barn sine erfaringar og interesserIkkjeallesamtalarmellombarnogvaksneerlikegode.Einmindregodsamtalekanforeksempelverepregaavatdenvaksneallerhelstvilsnakkesjølv,elleratdenvaksneikkjehøyreretterkvabarnetseier.Dåkanbarnetmisseinteressaforåveremed.Ideigodesamtalaneoppleverbarnatdeinårframmeddetdeiharpåhjartet.Detgirdeilysttilåsnakkeogstrekkjeseglengerspråkleg.Detteerikkjeminstviktigmedtankepåtospråklegebarnogbarnsomavulikegrunnarkanhaproblemmedågjereseg
27
forstått.Vimåviseinteresseforbarnasinintensjonikommunikasjonen:Kvaerdetduvilforteljemeg? Detereitgodtutgangspunktåsamtaleomnokobarnetharopplevd.«Hugsardudåvivaributikken?Kanduforteljedeiandreomdetrareviopplevdedå?»«Kvagjordedupåbursdagendin?»kanvispørje,ogsåersamtalenigang.Dågirvibarneteinsjansetilåfortelje,tilåveljesjølvkvadetvilforteljeom,ogtilåhaldepåordetoverlitttid.Forsmåbarnogforbarnsomheldpåålærenorsk,erdetviktigatvistillerspørsmålsomviveitatdeikansvarepå.Dåkanforeksempel«Bokami»vereeinporttilbarnetsineerfaringar.Islikebøkererdetbileteavbarnetsinfamilieogheim.Bokakanòginnehaldeteikningarogandretingbarnetharlaga,biletefråturarbarnetharvorepå,yndlingsleikerogkanskjenokrevanlegeordfråbarnetsittførstespråk.
Spørsmål som motivererSamtalarinneheldmangeoguliketyparspørsmål,ognokrespørsmålutviklarbetresamtalarennandre.Opne spørsmålharikkjesvarsomerbestemtepåførehand,ogallefårdermedeinsjansetilåkomemedsinesynspunkt.«Kvasynestdeatviskalgjereno?»Imangesamtalarmedbarnvilvisomspør,kjenne«detvaksne»svaret,menvispørlikevel.Forvierinteresserteiåhøyrekvabarnaharåseie,ogvivilgjernesnakkemeddei.Opnespørsmålinviterertilvidaresamtale,menslukka spørsmålgirsvarsomJa,NeiellerVeit ikkje.Lukkaspørsmålkanisommetilfellesetjepunktumforvidaresamtale.Mangesamtalaropnarlikevelmedlukkaspørsmålsometablerereitbandmellombarnaogsamtaleemnet,forpoengeteråstillespørsmålsomgirdeilysttilåsamtaleogfortelje.«Erdetnokonhersomhardyrheime?»Unganesinesvarpåslikespørsmåltekutgangspunktiengasjementogerfaringar,ogderforskaperdeiinteresseforemnet. Ispråkstimuleringsperspektiversamtalaromspråksærlegviktige,jf.ogsåsidene32og34).Ieksempeletnedanforviserdenvaksnebegeistringforbarnetsispråklegeoppdagingognyttarhøvettilåinviteretilvidarerefleksjonaromspråk:
Tilde (5 år): Eg kalla akvarium for fiskebur då eg var lita!Vaksen: Korleis kom du på eit så stilig ord som fiskebur?
28
Førebudde samtalarIeinførebuddsamtalehardenvaksnepåførehandplanlagtspørsmålsomkanlokkeframbarnasineobservasjonarogtankar.Idessesamtalaneerdeteitpoengatbarnaskalinteresseresegforoghaldepåeittemaovertid,ogdeivaksnehareiordstyranderolle,slikatassosiasjonaneikkjeblirforlause.Deterikkjeeitmålatdenvaksneskalpresseigjennomsinplanforsamtalen.Viskalheiletidalytte,improvisereogvereklaretilåvidareførebarnasineeigneinnspel,foreksempelmednyespørsmålsomutviklarsamtalen.Deiførebuddespørsmålakanvibrukedersomsamtalengåristå,ellernårviviltaeitstyrandegrepforåføresamtaleneitstegvidare. Foråfåtileitgodtsamspelkandetverelurtådelebarnaimindregrupper.Einmådessutansetjeavtid.Eksempelpåførebuddesamtalarersamtalaromspråkvedhjelpavdrama(side34),litteræresamtalar(side41)ogfilosofiskesamtalar. Filosofiskesamtalartekforsegfilosofisketema,menersamtidigeinmetodeforåundersøkjeomgrep,argumentogsamanhengar.Idenfilosofiskesamtalenerdetdenvaksnesomstyrersamtalenvedåstillespørsmålsomutfordrarbarnaogfårdeitilåtenkjeogågrunngisvarasine.Eitfilosofiskspørsmålereitgrunnleggjandespørsmålsomkanhamangeulikesvar.Aktuelletemaforfilosofiskesamtalarmedbarnkanvere:Kvaervennskap?Kvaerlykke?Kormykjetrengviåeige?Kvaslagsforskjellarerdetmellomjenteroggutar?Kvaskjernårnokondøyr?Hererdetikkjesvarasomerdetavgjerande,mensjølvedrøftingaogrefleksjonensombarnakjemframtilidialogmedkvarandreogmeddenvaksne.
Bådelitteraturogfilosofigirbarnaopplevingarog«råstoff»tilåutvikleevnatilundring,fabuleringogrefleksjon.Barnakjemmedeignemeiningar,deiventarpåtur,deilyttar,ogdeispelervidarepåandresineidear.Eitpersonalesomermotivert,utviklargodkompetanseogtrengetterkvartikkjeåførebusegsåmykje.Dessevakseninitiertesamtalanekandåogsåoppståspontant.
Gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna erfarer at
grunnleggjande spørsmål er vesentlege, ved at dei får høve og ro til undring og tenking, samtalar og
forteljingar.
Rammeplan for barnehagen, side 39
29
Ivårbarnehage• Kvarognårfinnvideigodesamtalaneivårbarnehage?• Korleiskanvimotivereogsådei«stille»barnatilåtadeli
samtalar?• Korleisleggvitilretteforførebuddesamtalaribarnehagen?• Ikvagradpregarsamtalarvaksneimellomvårbarnehage?
Lesmeirom• utviklingavdialogdugleikiHøigård2006(kap.2.3)• samtalensomarbeidsformiHoelogHelgevold2007• høgtlesingogdialogiHoel2008• filosofiskesamtalariOlsholto.fl.2008
3.2 Einbarnehagemedrimogregler,diktogsong
Store klokker seier
tikk – takk
tikk – takk
Vekkjar-klokker seier
tikk tikk, takk takk
tikk tikk, takk takk
Men små armbandsur
dei kviskrar
tikke takke,
tikke takke,
tikke takke, tikk
Gjennomspråketkanviformidlefakta,erfaringaroginteresser–ogannasomerknytttilspråketsiinnhaldsside.Menverbalspråketerogsålydaroglydkombinasjonarsomskaperklangarogrytme–språkethareiuttrykksside.Reglaomklokkeneerikkjefascinerandeførstogfremstfordiholærerossnokoomtid.Hofascinererpågrunnavrytmenoglydane.Deistoreklokkenefårnokosaktmodigogtungtoverseg,ogvilesgjernesakteomdesseklokkene.Ogsåaukarvitempoetitaktmedrytmenitikkingahosdeimindreklokkene.Densomlyttartildiktet,kanfåeiopplevingavåveremidtilydenavtikkandeklokker!
30
Mm
Mat.
Munnen min er full.
Mmm – med makronar
og mandarinar
og mandelpudding og makaroni
og marmelade og mjølk og mysost
og mor sin middag
og mykje meir.
(Einar Økland)
Bake,kakesøte
Bake, kake, søte
dyppe den i fløte.
Først i fløte, så i vann
Så kommer det en gammal mann,
som skal kaka prikke,
med ei lita gullstikke.
Husk opp i ovnen! (løft barnet opp i lufta)
Dump ned i aska!
(vipp barnet bakover, mest i golvet)
(tradisjonell regle/song)
Snopestev
Rasmus han hadde litt pengar på lur
da ruddi rutti snopsa rupsa drops
Han tenkte på alle slags snop etter tur
di ruddi rutti rups lokkarisen
Så spurte han faren, men ikkje si mor
da ruddi rutti snopsa rupsa drops
Så beinaste vegen til kiosken han for
di ruddi rutti rups lokkarisen
(Mary Bente Bringslid)
Galopp
Kom så: Stig opp! Av stad! No skal vi rida!
Først skrittar vi. Først skrittar vi. Først skrittar vi.
Trava, trava, trava, trava, trava.
Og galopp! Og galopp! Og galopp! Og galopp!
Prrro!
(Lotta Olsson Andeberg)
LillePersille
Lille Persille i hagen står
lysegrønn kjole og krusete hår.
Hvorfor så stille,
lille Persille?
Kanskje du ville
på ball i år?
(Inger Hagerup)
31
Opplevingablirskaptgjennommangerepetisjonaravordatikkogtakk.Tikk,takk,tikkeogtakkeersåkallalydmålandeord(onomatopoetikon)–somerviktigeibarneleiken(motorlydtilbilleik),teikneseriar(Pang!Kræsj!)ogisongogpoesi(«...dahørtejegfralien,engjøksomgolko-ko»).
Språk som sanseoppleving og musisk fenomenRim,rytme,rørsle,klangoglydmålandeordkangiosssanseinntrykkogestetiskeopplevingar.Språketkanopplevastsomrart,interessant,vakkertellerstygt.Språklege biletekanskapeslikeopplevingar,nårikkje-menneskelegefenomenblirtillagdemenneskelegeeigenskapar(LillePersillesomvillepåball).Språklegebiletekangiinspirerandeperspektivpåkjendefenomen–ieitbarnedikt(Eldjárn2003)blirforeksempelskyeneseddesom«englebleier»,«himmelskuter»og«blonder»(metaforar). Barnleikersjølvemedord,ogspråkleikenhareigenverdi,somallleikhar.Fordeiminstebarnaerspråkleikenogsåfysisk,foreksempeli«rideranke»-og«klappesøte»-leikar.Slikeleikargirbarnverdifulleerfaringarmedrimogrytme,knyttetildetåutfaldesegkroppsleg.Barnkangiuttrykkforvelværenårdeirimar.Deikanopplevedetsommeirlystbetontåseietakk, takkistadenforberretakk,ogplingelingkanopplevastsomstiligareennberrepling.Iperiodarkanbarnvereopptekneavhumoristiskerim-vriarpånamn. Brukavrim,reglerogsongarerpositivtforspråkutviklingaforallebarn,ogsåfordieingjernebrukerdeisametekstaneomattogomatt.Påsmåbarnsavdelingarkanbarnveremedogsyngjelange,forteljandesongarførdeikanlagefullstendigesetningarellerforteljenokosjølve.Reglerogsongkanseiaståvereein«snarveg»innispråket.Detgjeldogsåfordeitospråklegebarna.Deikanveremedisong,ogdeikanveremedogseieframregler,utanatdeinødvendigvisforståralleorda.Mangereglererdessutanbygdeoppover«tulleord»,ogdåerdetikkjeviktigkvaordatyder.Rimogreglerjamstillerbarnigledeoverord,rytmeogrørsle–allekanveremed.
På småbarnsavdelinga i ein mottaksbarnehage syng dei mykje med barna. Personalet bruker også
spontansong om det dei gjer. Eva song mellom anna «vaske hender, vaske hender» mens ho hjelpte
barna med handvasken. Hamza hadde enno ikkje sagt noko på norsk. Men ein dag høyrde personalet
at han song om att og om att for seg sjølv: «vaske hender, vaske hender».
32
Språkleg medvit: Snakk om lydar, ord og språk!Denestetiskesidavedspråketergrunnleggjande.Språketkansansastognytast,ogdetermaterialeforleik.Slikleikandeutforskingavspråketharogsåeinviktigfunksjonforutviklingaaveitmetaperspektivpåspråk,ogsåkallaspråkleg medvit(side20).Denneutviklingahandlaromatbarnblirbevisstepåatspråkikkjeberrehandlarominnhald(kvaviseier,høyrer,les),menogsåomkorleisspråketerbygdoppavlydar,ordogsetningar.Påeittidspunktstartarbarnåkommentereeigenogandresinspråkbruk.Kanskjedeimerkaratyngrebarnbøyerelleruttalerordfeil(«hanseiergåddeistadenforgjekk!»).Deikorrigerersineigenspråkbruk(«egsasjynerrigistadenfornysgjerrig!»),ogdeikanbegynneåsamanlikneordsomliknarpåkvarandre(«terrierernestendetsamesomTerje!»).Slikekommentararviseratbarnaerinneieiviktigspråkutvikling,ogpersonaletibarnehagenmåinteresseresegfordenneutviklingaoggibarnapositivtilbakemeldingogspråklegeutfordringar.Vitsenereinviktigsjangerforbarnidenneperioden.Vimerkaratdeinoforståroghargledeavspråklege,humoristiskepoeng.Vitsarutfordrarbarntilåforståkvaordtyder:«Eingutkræsjaieittre.Kvasahandå?–Tremoteinerfeigt!» Medvitomlydsidaavspråketeravgjerandeforbarnsomskalløyseskriftkodenoglæresegsamanhengenmellombokstavarogspråklydar.Einbokstavereitteikn,hanervisuell,nokoviser.MenkorleishøyresteinMut?EllereinS,einR? Rimingeignarseggodttilåutforskelydsidaavspråket,forriminghandlaromatlydenavordliknarpåkvarandre.Bilrimarpåpilfordiordahøyrestnestenlikeut.Mangediktforbarnharenderim,detvilseieatdetsisteordetitolinjerrimarpåkvarandre.Menrimkanogsåliggjeinnanfordensamelinja,iordsomliggnærkvarandre,somi«Elle,melle,degfortelle».Dersomeinvilsikreprogresjoniutforskingaavspråklydar,erbokstavrimet(allitterasjon)særleginteressant.Dålyttareinetterordsomstartarmeddensamespråklyden(PostmannPat),ogsliklyttingog«smaking»pålydarkanvereutgangspunktforbådeleikogspråklegrefleksjon.«Mittskiperlastamed»kanvereeinaktuellleikfordeieldsteunganeibarnehagen.Diktmedbokstavrimkanallelyttetilogveremedogseieikor,ogsådeiminstebarnaogdeisomheldpåålærenorsk.Eitkjentdiktmedbokstavrimer«Runde,rareRulleRusk»avAndréBjerke,ogdetfinstmangeandreslikebarnedikt,ikkjeminstibarne-ABC-ar(ogsåkalla«skjønnlitteræreABC-ar»eller«dikt-ABC-ar»).
33
Korleis kan vi lukkast med formidling av dikt?
Ienlunkenbringebærnatt
Han smyger seg så stille
imellom hagens trær.
Han er en liten tyveknekt
som stjeler bringebær.
Smatt smatt,
slurp
slurp,
smatt smatt,
slurp slurp
Han er en liten bille
som står på sine tær.
Han bruker hele natten
på et lite bringebær.
Smatt smatt,
slurp
slurp,
smatt smatt,
slurp slurp.
Denmunnlegeframføringaavdiktogreglererviktig,pågrunnavlydkvalitetane.Einmåleggjevektpåuttalen,slikatkvalitetanekjemfram.ArildNyquistharskrivediktetomdenveslebillapånattlegbringebærjakt.Hergårordaslurp slurpogsmatt smattigjenfleiregonger.Formidlarenmåframhevedesselydmålandeorda! Påside39skrivviatbrukavkonkretegjenstandar(ting,figurar)kanvereeigodstøttenårviskalformidletekstarutanbilete,foreksempeldikt.Korleisintroduserereinbestdiktetombillaogbringebærettilbarnsomikkjeharhøyrtdetfør?Einkanseie«Noskalegleseeitdikt»–ogsågå
Regler
Fingerregler
Tåregler
Telleregler
Kile-regler
Huske-på-fanget-regler
Titt tei!-regler
34
igang.Einkanogsåskapemagiogforventningvedåvisebarnaeilukkahand.Handaopnarseglangsamtogviserframeitekte,raudtogmodebringebær.Såkaneinseieatbarnanoskalfåhøyreomeilitabillesombrukteeiheilnattpååetebæret.Kvatrurdeiomdet?Korlitakandenbillavere?Dåhareinmotivertbarnaforåhøyrediktet.Einharogsågittlittinformasjonomdetsomskalkome.Detvilaukeinteressaogutbyttetforbarna.Seinarekandeiveremedogseiediktetframikor,kanskjemedkviskrestemme,slikatdeiikkjeforstyrrarbilla? Eingodmunnlegformidlarertydelegogengasjert.Deiflestebarnediktogreglererkorteogletteålæreutanåt.Dimeirdenvaksnefrigjersegfrådenskrivneteksten,dibetrekanhoellerhankonsentreresegomunganeogsieigaformidling. Ikkjeallevaksnekjennersegtryggepådetåformidledikt.Menallekanbligodedersomdeifåroppmuntringogkonstruktivtilbakemelding.Isambandmeddiktogspråkleikeroppattakingsværtviktig,einkanikkjeventeateittforsøkernoktilåsikreinteresseellerfascinasjonhosungane.
Å samtale om språk ved hjelp av dramaBarnskalførstogfremsterfareogopplevedeimusiskesidenevedspråket.Menspråkkanogsåvereeitsamtaleemne.Iformelleoguformellesituasjonarkaneintematiserespråklegekvalitetar.Vaksnekantainitiativtildette.Einkanogsåbrukeeihanddokke,foreksempeleinspråkinteressert«gjest»somkjemtilbarnehagenforåsamlereglerogdikt(Mjør2004).Einslikgjestkankommenteredikta,beomrepetisjonaroghjelpetilmedåhaldefastveddetspråklege.Deterviktigatdokkafåreintydelegidentitetsomspråkinteressert,kanskjelittnysgjerrig.Dokkakantainitiativtilriming,ogdiktmedbokstavrimkanvereutgangspunktforleikmedutvaldelydar.Kanskjedokkarimar«feil»,slikatbarnablir«ekspertar»somkanhjelpetil?Dokkakanogsåundresegoverspesielleseiemåtar–foreksempelmetaforar:Kviforsnakkarviomåhasommarfuglar i magennårvierspente?Kviforkaneinkalleskyeneblonder?Ogkvenhandlareigentlegdiktet«LillePersille»om?Korleiskaneinseieatpersillenharkjoleoghår?Detkaneinfordieinmetaforalltidbyggjerpåeinvisslikskapmellomtoulikefenomen,kanskjeformogfargenårviseieratmånenereinost.IngerHagerupskreivisitid«LillePersille».Homåhaopplevdeinlikskapmellomeinlitenpersilleogeilita,forsiktigjente.Ogdiktetharfåtttusenvisavlesarartilåopplevedensamelikskapen. Nårbarnehagenskalutforskeverbalspråketgjennomrim,regler,ellingarogdikt,erdeteiutfordringåfinneframtiltekstarmedspennandespråklegekvalitetar–bokstavrim,lydmålandeordogspråklegebilete.Foråsikreprogresjonmåeinsjåettermeirenntradisjonelleenderim.
35
Ivårbarnehage• Kvafordikt,rimogreglerharvilærtbarna?• Ertekstanevibruker,inspirerandeforbarnanårdetgjeld
utforskingavrim,klang,rytmeogspennandeord?Sikrarviprogresjonslikatviutfordrardetspråklegemedvitettilbarna?
• Kvaforeksempelharvisettpåspråklegmedvithosbarn?Leggvimerketilatbarnkommenterereigenogandresinspråkbruk,atordrimarpåkvarandre,atnokonharsameførstelydinamnasine,osv?
Lesmeirom• poesiformidlingvedhjelpavdramaiMjør2004• leikmedspråketiHøigård2006(sidene91–99)
3.3 EinbarnehagemedforteljingoghøgtlesingBarnelitteraturentilbyrbarnerfaringarmedspråksomermeirkomplekstenndeiraeigemunnlegespråk,ogrikeerfaringarmedhøgtlesingutviklarordforrådettilbarna.Eitbarnmedkjennskaptileingodbarneflora(blomster-leksikon)vilikkjeberreplukke«blomstrar»,menlikegjerneskogstorkenebb,tiriltungeoghundekjeks!Barnebøkerhjelperogsåbarnmedåtileignesegeitspråksomgjerdeiistandtilåuttrykkjeeigneerfaringarogkjensler.Eiteksempelernåreitbarnsomlesbiletbøkeromsjalusimellomvennerellersysken,plutselegseierathoellerhanogsåharvoresjalueingong,akkuratsliksomiboka.Detåmøtefenomenetsjalusiieibokkanhjelpeeitbarntilåforståkvadetsjølverfarer,ogtilåformidledettilandre.Barntileignarsegkunnskaparogerfaringargjennombøker,menikkjeutanvidare.Deivaksneerviktigemodellar.Barnlærerengasjementogrefleksjongjennomatvaksnelesfordeiogengasjerersegidetbokahandlarom.Vaksnekanlærebarnatbøkeneoftehandlaromnokosomharoverføringsverditilvåreeigneliv.
Forteljinga og forteljarenForteljingaereinsværtviktigsjanger(tekstform).Vifinnforteljingarieventyr,bøkerogfilmar.Ikkjeminstbrukerviforteljingatilåformidlevåreeigneerfaringar–detviopplevdedagenfør,påvegtilbarnehagenellersamanmedfamilienihelga.Ogdibetreeinmeistrarforteljingasomsjanger,dimeirinteressanterdetforandreåhøyrepå!Derforerdetviktigatbarnehagenereinstadderallebarndaglegmøterforteljingoglesing,slikrammeplanenseier.Barnehagenmåoppmuntrebarntilåfortelje
36
37
sjølve,omnokodeiharopplevd,ellernokodeidiktaropp.Deivaksnemåleggjetilretteforslikeaktivitetarogmåsetjeavtid,gjerneieinstrukturertsituasjon,foreksempeleigruppesamling. Forteljingarkangodtvereoppramsande(sågjordevidet,ogsågjordevidet...),deitrengikkjealltidinnehaldeeispenningskurveellereitoverraskandepoeng,slikdetofteerieventyrogbarnebøker.Menmøtemedgodeforteljingarbyggjeroppforteljekompetansen.Barnlæreråforteljesjølve. Densomvilfortelje,måfølgjevissereglar.Eitnorskeventyrmåsomkjentstartemed«Detvareingong»ogsluttemed«snipp,snapp,snute».Forteljingahareintydelegstartogeintydelegslutt.Oftehandlarforteljingaomeinellerfleirepersonarsomopplevernokointeressant,nokosomdeihandlaraktivtiforholdtilforåoppnåeitmål.Oftedukkardetoppeinkomplikasjonellereitproblemsommåløysast,stundompåoverraskandemåtar.DeitrebukkaneBrusehareitmål,deiskaltilfjellsforågjeresegfeite.Problemetertrolletunderbrua,menbukkanenårmåletsittgjennomåbrukekløkt,motogråstyrke.Eventyretblirekstraspennandepågrunnavatdetertrebukkarsomkvarforsegblirkonfrontertemedtrollet.Repetisjonaneintensivererspenninga. Påsmåbarnsavdelingamåbarnfåhjelp(dialogstøtte)fråvaksnetilåfortelje,detsamegjeldbarnsomerusikreinorsk.Igarderobenommorgonenerdetfarellermorsomhjelpereittåringenmedåforteljeomnokohoellerhanharopplevd–kanskjevardeteitmøtemedeinleikenhund.Dettegirbarnehagepersonaletinnsiktersomdeiseinarekanbrukeforåhjelpebarnmedåfortelje:«Duogmammavaruteigata,ikkjesant?Kvaskjeddedå?Kvenvardetsomkom?Vovven?Hunden,ja.Ogsåhoppahanopp!Slikatduramla?Ja,dubleilittforskrekka,menhundenvillevisstberreleike?Ogsåspranghanvidare?Detvarspennande!»Slikblirbarnetsiopplevingplassertieiforteljingmedtydelegstartogslutt.Eittåringenkanbidramedblikk,gestarogmimikk,ogkanskjemedordetvov.Toåringenharstørreordforrådogkanbidrameir,ogevnatilåforteljesjølvstendigaukarmedalder,modningogerfaringarmedforteljing.
Les for alle barn – og les kvar dag!Mangebarnkjemfråheimarderdetblirleseogfortaltmykje,derbiletboklesing,eventyr,reglerogsongereinnaturlegdelavfamiliekulturen.Detteereinviktigressursforbarnetsispråkutvikling.Barnehagenskalsikreatallebarnasomgårder,fåropplevehøgtlesing,forteljingogsong. Mangebarnbersjølveomatviskallesefordei.Menikkjeallegjerdet.Hermåbarnehagepersonalettainitiativogstruktureredetpedagogiskearbeidetslikatalleblirinkluderteisamlingsstunderoglesegrupper,inneellerute.Særlegviktigerdetåmotiverebarnsomikkjesjølvetekinitiativ,fordetkanvereeinsamanhengmellomliteleseerfaring,dårlegspråkog
38
manglandeinteresseforlesing.Barnmåfåtidtilåbligladeilesing,derforerdetviktigmedrepetisjonar.Nårbarnblirgladeieispesiellbok,sålesbokaigjenogigjen,detaukarforståinga,denspråklegekompetansenoglesegleda. Detålykkastmedlesingibarnehageneravhengigaveitmotivertpersonale.Godhøgtlesingereinkompetansesomkanøvastopp,gjerneieipersonalgruppe.Einskalveljedeirettebøkene,ogeinskalformidledeigodt.
Les gode bøker!Kvartårkjemdetuthundrevisavnyebarnebøker.Kvalitetenvarierer,menmangemodernebiletbøkerogfagbøkererspennandeogaktuelleforbarn.Deternaturlegnokeiutfordringforbarnehagaråhaldesegoppdatertpånylitteratur,mendeterviktig.Barnlikarnokgamle«barnehageklassikarar»ogseriekonseptdeikjennerfråfjernsynogfilm,mendeimåogsåfåmøtemodernebarnelitteratur.Aviser,fagbladognettstadermelderogtilrårbarnebøker,ogdeiflestefolkebibliotekahjelpergjernebarnehagenmedåorienteresegivrimmelenavgamleognyebøker.Detfinstogsåulikeleseprosjektsomeinkanhenteinspirasjonfrå(sjåkap.6).Deterbetremedeibokhyllemedfærre,menutvaldebøkerenneisomeroverfyltavbøkeringenriktigharnokoforholdtil.Detkanverekjektålaunganebestemmekvaeinskallånepåbiblioteket,mendeterogsåviktigatpersonaletveitnokoomkvaslagsbøkerdeivilha. Barnehagenmåhalitteraturpådeitospråklegebarnasineførstespråk,eventueltbøkermedtekstbådepånorskogførstespråket,såkallatospråklegebøker.Bøkenemåbrukast,ogfamiliarmåoppmuntrasttilålånedeimedheim.BarnehagenkanlåneslikebøkerfråDetflerspråkligebibliotekvedDeichmanskebibliotekiOslo,ogsåforvidareutlåntilforeldre.
Når vi les biletbøker: Barn må høyre og sjå samtidig!Barnkommentererofteundervegsnårdeiermedihøgtlesing.Ogdeikommenterergjernetingdeiserpåbiletaibiletbøker.Ibiletbøkererordogbileteuløyselegknyttetilkvarandre,ogbarnfåroptimaltutbytteavbiletboklesingaberrenårdeiseroghøyrersamtidig,ognårdeikanstuderebiletapånærthald.Biletbokakansamanliknastmedfilmen,derlydsporogbiletsporgårparallelt.Detinneberatdenbestebiletboklesingaskjeri
Personalet må (...) skape eit miljø der barn og vaksne dagleg opplever spenning og glede ved
høgtlesing, forteljing, song og samtale (...)
Rammeplan for barnehagen, side 35
39
mindregrupper,derallesomermed,serlikegodt.Einharmindresjanseforålykkastdersomdenvaksneførstlesogsårasktviserbiletet,påavstand.Nåreinlesbiletbøker,erdetogsåknyttspenningtildetåvendeomsidene.Følgmed!Skaltrukvasomskjerno?Deterogsåeingrunntilatbarnaskalsitjenærdenvaksnenåreinlesbiletbøker.
Litteraturformidling for heile barnegruppa: eventyr, songar, regler og dikt!Nåreinvilsamleheilebarnegruppa,ereventyr,songar,reglerogdiktsværtgodteigna.Folkeeventyrerskapteformunnlegformidlingogskalhelstformidlastutanbok.Derforereventyraogsåletteålæresegutanåt,ogieipersonalgruppekaneingodthasommålatalleskallæresegnokreeventyr.Ogsåsongar,reglerogdikteignarsegsværtgodtistørrebarnegrupper.Nårdenvaksneikkjeeravhengigavdenskriftlegeteksten,kanhoellerhanlettarekonsentreresegomkontaktenmedbarna.Brukblikkogsmågestar.Brukstemmaogverbevisstpåkorleispausarkangjereformidlingaspennande.Brukditteigetalemålnårdufortel.
Bruk gjenstandar!Einkanhagodhjelpavåbrukekonkretegjenstandariformidlinga,særlegnåreinikkjeharbileteåvise.Detbørveregjenstandarogfigurarsomerrelevanteiforholdtildettekstenhandlarom,ogsomkanbrukastsombordteater.Detukrainskeeventyret«Skinnvotten»ermykjebruktforførskolebarn.Eventyretfungerergodtfordideterbygdoppsomeiregle:Deteinedyretetterdetandresøkjertilfluktivottensomeinmannharmistiskogen–PilemusSilkehår,FriskefroskLangelår,HaremannHopsadansogalledeiandre.Eventyretfåreinekstradimensjonfordeisomlyttar,dersomdeiogsåkansjåpånoko–hervildetverenaturlegåbrukeeinstorvottogulikedyr.Konkretegjenstandarkansikreforståingafordeiminstebarnaogbarnsomheldpåålærenorsk.Itilleggkandettilføreeinestetiskdimensjonforalle–nårtingaeinbruker,ervakre,rare,ukjendeosv.Idagkaneinkjøpeboksarmedgjenstandartilmykjebrukteeventyr,meneinkanogsåsamlesliketingsjølv. Brukavgjenstandarkanogsågjeretekstformidlingavårmeirinteressant,foreksempeldersomvivisereinfigurførvibegynneråfortelje.Kvenerdetviser?Kvakjemtilåskje?Denvaksnekanogsågåinnirollasomfigur,foreksempelmannensommistevotten,ogforteljelittomsegsjølv.Slikbrukavfigurarkanvereeinavgjerandeimpulssomskapereiførforståingogmotivererbarnatilåfølgjemed.Gjenstandarkanveresærlegviktigevedintroduksjonavnyetekstar.Nårbarnkjennertekstane,erdeimindrenødvendige.
Å motivere barn for lesing – førforståing, erfaring og interesserNårvisomvaksnebegynnerpåeinybok,harvinestenalltidnokreforkunnskapar.Viharleseombokaiavisa,ellervennerogkjendehar
40
fortaltomhenne.Viharlesebakpåboka,ogkanskjekjennerviforfattarenellerserienfråfør.Vihareiførforståing.Førforståingogforventningmotivererossforålese,ogdetteerviktigforatviskalhautbytteavlesinga.Detgjeldogsåforbarn.Vibørintrodusereeibokmedåseiekvahoheiter,oglittomkvahohandlarom.Barnogvaksnekansamanstudereframsidebiletetogformulereforventninganesine.Snakkgjernemedbarnaomatdeiharlesebokafør.Kvahugsardei?Kvameinerdeibokahandlarom?Tospråklegebarnbørførstfåmøteforteljingapåførstespråket,dåblirdetlettareåfølgjemedpådennorskeopplesinga.Dersomikkjenokonibarnehagenkanlesespråket,kanfamilianelånemedbøkerheim.Eindelnorskefolkeeventyreromsettetilandrespråk,ogdeifinstogsåsomlydbøker(http://dfb.deichman.no/). Interessenevårespelerogsåeirolleforatviskalopplevebøkersommeiningsfulle.ForeineittåringmedeitpersonlegogemosjoneltforholdtildetåsugepåsmokkvileibiletboksomPåls smokkverelettåinteresseresegfor.(BokahandlaromPålsommåforsvaresegmotulikedyrsomviltasmokkenfråhan.)Dersombarnviserliteinteresseforbøker,kaneinprøveåmotiveredeimedbøkeromemnesominteressererdei,gjernegodefagbøkeromdinosaurarelleromfotball. Barnebokforfattararprøveråskriveisamsvarmeddeierfaringaneoginteresseneeinkanventeatbarnhar.Eifagbokom«livetifjøra»harkanskjeeitparbarnsomgjennomgangsfigurar,fordimangelesararnettoppharerfaringarmedåsnupåsteinar,finnekrabbarogsamleskjel.Eitleksikonomafrikanskedyrkantautgangspunktieindyrehage,fordidyrehagenernokomangebarnkjenner.«EgsågeiløvedåegvaridyrehageniKristiansand!»vilmangeseiestraksdeisereitbileteaveiløveieibok.Barnblirmotiverteavfenomensomdeikanrelateretileigaerfaring.
Biletboklesing med dei yngste barna – dialogisk høgtlesingHøgtlesingmedførskolebarnharofteeidialogiskform.Samanmeddeiallerminsteprøverviåaktiverebarna,viprøveråsikreatdeikonsentrerersegomboksida,ogatdeigårinnidialogmeddenvaksneomdetsomskjer(«herogno»-samtalar,sjåside26).Vioppmuntrardeitilåpeikepåtingibileta,ogvistillerspørsmålsomdeimeistraråsvarepå,antenvedpeiking,kroppsspråkellerenklespråklegeytringar.Idialogisklesingblirbarnetvanmedåvereeinaktivmedlesar,ogdenvaksneereinviktigmodellnårdetgjeldengasjementogspråkbruk.
41
Lesing med dei største barna: samtalar om det vi lesNårvileshøgt,kanbådebarnogvaksnelettstoppeoppoggiuttrykkforeignereaksjonar.Barnkanspørjedersomdeternokodeiikkjeforstår,ogdeterpositivtforordforrådetdeira.Bådebarnogvaksnekanmarkereatdeiopplevernokosomspennandeellerhumoristisk,foreksempelnårheltenihistoriaharkomeoppikrevjandeellerunderlegesituasjonar.Engasjementfrådenvaksnesmittaroverpåbarna.Nårvilesforteljingar,måvitahovudpersonensinekjenslerogmotivpåalvor.Vaksnemåveremodellarforeinsliklesemåteforbarn,forengasjertlesingerikkjemedfødd,deternokovilærer. Samtalaromdetviles,aukarforståingaogrefleksjonenhosbarna.«Denlitteræresamtalen»ereinpedagogiskressurspålinjemed«denfilosofiskesamtalen»(sjåside28),derdenvaksnegåraktivtinnogstillerrelevantespørsmåltileintekst.Vikanbrukeutvaldebarnebøkersomutgangspunktforundringogrefleksjon,helstbøkersomutfordrarbarnaogutvidarerfaringanedeira. Deterviktigatdenvaksneforventaraktivdeltakingfråbarnahoellerhanlesfor.Mellomannakanviutfordrebarnatilålagehypotesaromkorleishandlingakjemtilåutvikleseg,«korleisdetkjemtilågå».Detmotivererdeitilåutviklehaldningartildetdeilesom,ogtilåtenkjebådelogiskogfantasifullt.Ogdeimågitankanesineeitverbalspråkleguttrykk.Repetisjonerviktigfordennetypensamtalar.Einoppleveratbarnetterkvartutviklareimeirkompleksforståing,ogatsamtalaneblirmeirogmeirinteressante. Eingodhøgtlesarerinteressertispontaneresponsarfråbarna.Slikeresponsareignarseggodttilsmåsamtalaromteksten,tolkingaogkorleisviforstårdetviles.Nåreitbarnkommenterernokoieibok,kanvibebarnetomåutdjupeogargumentereforpåstandensin:«Kviformeinerdudet?»«Korleisveitdudet?»«Erdetnokopåbiletetdutenkjerpå?»Slikmotiverervibarnettilåsetjeordpåeignetankar.
42
Ivårbarnehage• Harvifastelesestunder,foralleellergrupper,ellerlesvihelstfor
deibarnasomsjølvefinneibokogberomlesing?• Erdetnokonavbarnasomsyneståvereliteinteresserteilesing?
Kvakanårsakeneveretildet?Kvakanvigjerefordessebarna?• Kvagjerviforatkulturformidlingavårskalverespråkleg
meiningsfullfordeitospråklegebarna?Harvibøker,lydbøker,songarellerdiktpådeitospråklegebarnasineførstespråk?
• Sikrarviprogresjonnårdetgjeldeventyr–ellermøterbarnaistorgraddeisametekstaneiavdelingafordeistørrebarnasomdeigjordeismåbarnsavdelinga?
• Kvapregarutvaletvårtavbarnebøker?Erdet«klassikarar»?Erdetbokversjonaravdetbarnakjennerfråfjernsynogfilm?Harvireglerogdikt?HarviABC-armedbokstavdikt?Harvifagbøkerogmodernebiletbøker?Ikvagraderbøkenevårebevisstvalde?
Lesmeirom• litteraturformidlingoghøgtlesingiSolstad2008ogHoelo.fl.2008• litteraturprosjektibarnehagarmedminoritetsspråklegebarni
Wagner2009• lesegrupperogbrukavkonkretegjenstandariSandvikog
Spurkland2009• utviklingavforteljekompetanseiHøigård2006(kap.4.2–4.4)
3.4 EinbarnehagemedspråkutviklandeleikLeikerlivsutfaldingoggledeogeitmålisegsjølv.Samtidigerleikendenviktigastelæringsarenaenforbarn–påallelivsområde.Ulikeformerforleikstimulererulikesidervedspråkutviklinga.Derforerdetviktigatbarnamøtervariertleikibarnehagen. Deialleryngstebarnehagebarnaleikersamanvedåspringe,hoppe,trampe,kastesegpåstoreputerellermadrassar,bukteogbøyeseg,ogdeikommuniserermedkvarandreileikengjennomkroppslegeuttrykksformer(gestar,blikk,mimikk,herming–plusslydoglatter).Iallmunnlegkommunikasjonseinareiliveterdetviktigåveremerksampåogforståkroppsspråkettilandremenneske.
Leik utviklar tenking!Barnsnakkarofteforsegsjølvemensdeileiker.Deiseierhøgtkvadeigjerellerskalgjere(egosentrisktale).«Nohoppareg!»roparSaraidethohopparnedfråeinstorstein.«Herkjembrannbilen,ba-bu,ba-bu,»seier
43
Tomasmenshankøyrerleikebilenbortettergolvet.Gjennomdennemåtenåsnakkepåplanleggogstyrerbarnasineeignehandlingar.Nårbarnakjemisjuårsalderen,trengdeiikkjelengeråseiehøgtdetdeitenkjer.
Lærer barn språk når dei byggjer med klossar eller leiker i sandkassa?Iallaktivitetderbarnbyggjer,lagarogformeruliketyparmateriale,gjerdeinokregrunnleggjandeerfaringarsomharsværtmykjeåseieforspråkutviklinga,nærmarebestemtutviklingaaveirekkjegrunnleggjandeomgrep.Byggjeklossaneharulikeformer–prisme,kube,sylinder,kjegle,pyramide,bogeosv.–oggrunnflatakanvereeitkvadrat,eitrektangel,eintrekant,einsirkelellereinhalvsirkel.Gjennomåhandtereklossaneerfarerbarnalikskapogulikskap.Nårdeimangeårseinaremøterdessefiguraneattimatematikkboka,erdeiikkje«vanskelege»,mennokodeiallereieerfortrulegemed. Gjennomleikderbarnatekibrukuliktmateriale–sand,kongler,skjel,steinar,pinnar,stråosv.,ogkitt,garn,silkepapir,filt,papposv.,gjerdeigrunnleggjandeerfaringarmedtalogmengd,storleik,lengd,farge,vektogkvalitetarsomhard,mjuk,seig,sprø,ru,glattosv.Materialetgirbarnaeitgrunnlagforåklassifisereogordnetingettereinbestemteigenskap,foreksempelstorleikellervekt.Deterviktigatdeivaksnesamtalarmedbarnaomdetdeilagarogleiker,slikatdeifårordfordeieigenskapanedeiharfestasegved.
Regelleik – inn i fellesskapenRegelleikvilseiealleslagsspelogleikardereinmåfølgjebestemtereglar.Språketregulererfellesskapenileiken,bådegjennomforklaringpåførehandavkvasomgjeldellererlov,oggjennomnokrefå,fasteytringarsomblirtekneoppattmangegonger,som«Dintur–mintur»og«Allemineduerkomut».Isongleikarsom«Bjørnensover»erdetsongtekstensomstyrerleiken. Detereitviktigstegidensosialeutviklingatilbarnaatdeigreieråinnordnesegreglanesomgjeldislikleik.Forbarnsomeriferdmedålærenorsk,kanregelleikvereinngangsbillettentileinleikefellesskapmeddeiandrebarna.Personaletkanlæredeireglaneogdeifåspråklegeytringanesomtrengst,slikatdeikanveremed.
Mange språklege gevinstar i rolleleikIrolleleikengjeldspesiellespråkkodarellerleikesignal.Nårbarnasnakkaromrolleneoghandlingaileiken–kvendei«er»,ogkvadeiskalgjere–brukerdeidenvanlegedialektensinogfortidsformaavverb,gjernesamanmedordetliksom.Nårdeisnakkarirolla,endrardeistemmaogbrukereiannaspråkformenndendeibrukertildagleg.Detereinviktigdelavspråkbrukskompetansentilbarnåkunneoppfatteogbrukedesseleikesignala.
44
Irolleleikenskaperbarnaeifantasiverd.Leikenkansjåastpåsomeiforteljingdeidiktarifellesskap.Slikleggrolleleikeitgodtgrunnlagforutviklingavtekstkompetanse.Nårbarnaengasjerersegirolleleik,øverdeisamtidigoppevnatilådannesegindrebileteavdetdeisnakkarom.Foratleikenikkjeskalgåistå,mådeitilpassesegkvarandreogsetjeordpådetsomernødvendigforatdeiandreskalforstå.Slikfremjarrolleleikenevnatilåsjånokofråandresinsynsstad(desentrering).Ogsåevnatilåhaldefastvedeitsamtaleemneblirutviklairolleleiken.Barnamåtaspråklegeinitiativisamsvarmedsieigarolle,ogdeimåhøyregodtetteroggirelevantesvarpådetdeiandreseier.Ellesblirleikenøydelagd. Nårbarnerieirolle,erdeiogsåfrietilåprøveutspråketpånyemåtar.Deitekibrukmangeorddeiharhøyrt,menkanskjeikkjeheilthargjorttilsineenno.Gjennomleikenfårordaeitklarareinnhald.Barnakanringjeettersjukebil,bestillevarerogstyrekvardagslivettileinheilfamilieileiken.Slikstrekkjerdeisegmoteitspråksomgårlangtutoverdeiraeigendaglegtale.Dersomskrivesakererletttilgjengelege,kanogsåskriftspråketfåsinplassileiken.Dåutdjuparbarnasiforståingavkvaskriftspråkblirbrukttil. Personaletibarnehagenkanstimuleretilrolleleikvedålageeigneleikekrokar,foreksempelpostkontor,butikkoglegekontor.Desseleikekrokaneskalikkjeverepermanente,menmåskiftastutettereitid. Ikkjeallebarnfungerergodtirolleleik.Deimeistrarkanskjeikkjedeispråklegeleikesignalaogforstårikkjekvaleikenhandlarom.Detereiviktigoppgåveforpersonaletåhjelpedessebarnainnileiken–utanåovertaellerøydeleggjedenleikensomerigang.Deivaksnekanfinnepånyerollersompassarinn,ogsomutviklarleikenfråinnsida.Deikansåinviteresegsjølveogeitbarninn.DersomHannahgjernevilinnidoktorleikensomerigang,kandenvaksneleggjebandasjepåarmenhennarogseie:«Kanviveremedileiken?»–Ogmedtilgjordstemmepåeinslags«austlandsk»:«Erdetendoktorher?Dennejentenharbrukketarmen!Dethaster!»Einvaksensomkjennerleikesignala,ereinviktigmodellforbarnet. Vaksnekanogsågiimpulsartilrolleleikengjennomulikeformerfordramaleik.Deikanforteljegjennomålagebordteatermedfigurar(sjåside39ombrukavkonkretegjenstandar).Slik«modellerer»deiforbarnakorleiseinkan«omsetje»eiforteljingtileinleik.
Stian, 4 år: Eg var liksom beibikrokodillen.
Nora, 4 år: Eg var tigermamma.
Stian: Du såg ikkje beibikrokodillen når du kom ner te elvå.
Nora (med tilgjord stemme og «austlandsdialekt»): Hvor er du, beibikrokodille?
Stian (med tilgjord stemme og «austlandsdialekt»): Jeg er bak denne store steinen. (Med vanleg stemme
og vanleg dialekt:) Me var bestevenner.
45
Ivårbarnehage• Korleisharviinnreiddrommafordeiyngstebarna?Serviatdei
kommuniserermedkvarandreileik?• Kvaslagserfaringarfårbarnameddetformings-og
byggjematerielletvibruker?Snakkarvimedbarnaommaterielletogeigenskaparveddet?
• Korleisleggvitilretteslikatallekanveremediaktuelleregelleikar?
• Ervimerksamepåspråkkodaneirolleleiken?Kvagjerviforåhjelpebarninnirolleleik?
• Kvagjerviforatbarnaskalbliinspirertetilåhaskriftspråklegeinnslagirolleleiken?
Lesmeirom• leikentildeialleryngstebarna(toddlerkulturen)iLøkken2005• rolleleikiHøigård2006(sidene80–89)
3.5 EinbarnehagemedutforskingavskriftspråketBarnehagenskalfremjebarnasilese-ogskriveutviklinggjennomeirekkjeaktivitetar–aktivitetarsomkanføretilateindelbarnløyserskriftspråkkodenallereieiførskolealderen.Nårbarnabegynneråutforskeskriftspråketogskrivesjølve,erdetviktigatpersonaletserdetteoggirskrivingaverdi.Barnatrengvaksnerundtsegsomkanvereinteressertesamtalepartnararomspråk,ogsominspirerertilskrivingoglesing(sjåkap.2.4).
TekstforståingGrunnlagetforlesedugleikblirlagtallereieibarnehagealderen.Leseforståinghandlaristorgradomåtenkjeomkringdeteinles.Personaletmå«modellere»forbarnakvavigjerforåforstånårviles.Isamtalenombøkenevilesibarnehagen,erbarnasiforståingsentralbådefør,underogetterlesinga.
TekstskapingMedtekstskapingmeinerviatbarnskapereintekstsomblirskrivennedaveinvaksen–påstorblokk,pådatamaskinellerpåark.Denvaksneermedandreordsekretærforbarna.Eingodnedskrivingssituasjonharvinårbarnaveitkvasomskalskrivast,ogkanveremedogseiedetsakteoghøgtikorsamanmeddenvaksne,samtidigsomdeiserbokstavaneveksefram.Detgirdeigrunnlagforåoppdagesamanhengenmellomlydenvi
46
seier,ogbokstavenviskriv.Særlegviktigerdetatdenvaksneskrivnamnatilbarnapådennemåten.Mangebarnharfåttdenførsteforståingaavsamanhengenmellomlydogbokstavmedutgangspunktieigenamn.Personaletmåverenøyemedåbrukelyden(foreksempel/k/),ikkjebokstavnamnet(kå)nårdeiskrivforogmedbarn. Barnehagenskaltabarnamediskrivestunder.Detkanverekorteaugneblinkardereinvaksenskrivneddetbarnetvilhaskrivepåeiteikning.Detkanogsåvereorganiserteskrivestunderdereigruppebarnskalskapeeintekstsaman.Foråhanokoåskriveom,måbarnaførsthaeifellesoppleving,ogopplevingamåalltidhentastframattgjennomeinsamtaleføreinbestemmersegforkvasomskalskrivast.Eihanddokkesomharmangespørsmål,kanvereeinnyttighjelpar.Leseopplevingarkaninspirerebarnatilålageeventyrellerforteljingarsjølve.Oftekandetverelurtålaeihanddokkeellereinannankonkretfigurverehovudperson.Etterkvartkandetblimangebarneskapteforteljingaromdensamefiguren.Bøkersomerbygdeoppovereitfastmønstersomblirtekeoppattmangegonger,somNår to-bøkene(BringsværdogSoli2003),kanogsåinspirerebarnatilådiktevidareisamemønstersjølve. Iskrivestundakaneinogsåskrivenednokoavdetbarnaopplevdepåeintur,ellerbarnakanveremedogdikteredetsomskalskrivasttilbiletefråulikeaktivitetarogopplevingar.Personaletkantabarnamednårdeiskalskriveinvitasjontilforeldrekaffi,ellernåreiavdelingskalinvitereeiannaavdelingibarnehagenmedpåsamling.Eitfastinnslagidendaglegerutinenkanvereateinvaksenteknokrebarnmedsegogskriv«Idagharvigjort»-teksten,somblirhengdoppigarderobenmotsluttenavdagen.Nårbarnaharvoremedpåådikteresliketekstar,blirdeiogsåopptekneavatforeldraskallesedetdeiharskrive. Deterviktigatbarnasinetekstarharreellemottakarar.Berredåerfarerbarnaformåletmedskriventekst:Detviseier,kanskrivastnedoglesastavandreseinare.Barnkanblisterktmotivertetilådikteretekstarogtilåskrivesjølvenårdeioppleverattekstenblirlesenogsettprispå.
Skattekart.
Fra duploen til det gule huset.
(X markerer hvor skatten er.)
Tone, 6 år
47
Dei viktige bokstavaneRammeplanenslårfastatbarnaibarnehagenskalbli«fortrulegemedsymbolsomtalogbokstavar»(side34),ogatdetteskalskjei«daglegesamanhengar»(side35).Personaletskalaltsåikkjedrivebokstav-ogtalopplæringmedbarnaiformellelæringssituasjonar.Istadenmådeiskapesituasjonarikvardagenderbarnogvaksnekansamtaleombokstavarogtal. Forbarnehagebarnerattkjenningavbokstavformadetsentrale,ogtilåbegynnemedbrukerviberrebokstavnamnet(be,eff,kå)nårvisnakkarombokstavane.Barnamåfåerfarebokstavanesomkonkrete,fysiskegjenstandar,gjerneieitmaterialesomergodtåtai.Deibestebokstavanelagardeivaksnesjølvesamanmedbarnaieittredimensjonaltmateriale.Nårvibakar,lagarvibarnasinebokstavarideig,ognårviformariplastilin,kanbarnablioppfordratilålagesineigenbokstav. Utandørskaneinlagebokstavanetilbarnaavpinnar,strå,kongler,steinarellerskjel.Forbarnaerdetstasåsjåsineigenbokstavveksefram.Ogdeilæreravkvarandre.Bestevennermerkersegbokstavanetilkvarandre,ogbarnkanbegynneåspørjeomåfåbokstaventilforeldra,syskenogandresomdeierknyttetil.Deterspennandeåoppdageatfleirepersonarkanhadensamebokstaven,ogoppdagingagirhøvetilåsnakkeomatbokstavaneikkjeberrehareitnamn,menogsåeinlyd. Barnehagenkanstimulerebokstavinteressavedåhanamnelapparogmerkelapparmedtydelegebokstavarpåskufferoghyller.Einhumoristiskalfabetplakatibarnehøgdpåveggenogtastaturettileindatamaskinerogsågodeutgangspunktforåstudereogsnakkeombokstavar.Byggjeklossarogpuslespelmedbokstavar,magnetbokstavarosv.børogsåverefastutstyriallebarnehagar.Ibarne-ABC-arfinnvieitdikttilkvarbokstav,ogbarnakanlæremykjeomsamanhengenmellombokstavoglydnårdeiblirkjendemeddiktaislikebøker. Deterviktigåvereklaroveratforbarnerbokstavarikkjeberrebokstavar.Somsåmangeandretingkanogsåbokstavanehasitteigelivibarnefantasien.
Skriftspråkstimulerande materiellIleikentekbarnibrukdetdeiharforhanda.Hardeiletttilgangtilskrivesaker,erdetsannsynlegatdeiinnlemmarskriftlegeaktivitetarileiken.Deilagarplakatar,pengar,billettar,menyar,rekningar,reseptar,
Ein gut på snart seks år strevde med å skrive ein K. Det var ikkje lett, og heilt uforvarande kom
han til å gi K-en ein ekstra strek på skrå nedover frå toppen. Straks strålte han opp og tok til å syngje:
«K-en skal på fisketur, K-en skal på fisketur.»
48
skattekart,bursdagsinvitasjonar,bordkort,småbøkertilleikefigurarogmykjeanna.Skriftspråklegeinnslagkangjererolleleikenendåmeirengasjerande.Samtidigutdjupardetbarnasineerfaringarmedkvaskriftspråketblirbrukttil. Dimeirvarierteskrivesakeneer,distørreappellhardei.Småavrivingsblokker,storepappstykke,konvoluttar,blyantar,tusjarogpennariulikefargarogbreidderstimulerertilulikeslagsskrivingileiken.Ogsåsakser,stiftemaskinarogteipmåveretilgjengeleg.Nyttmateriell,someitavlagtstempel,einnytypepapirellernokreuvanlegeskrivereiskapar(fjørpenn,kjempeblyanto.l.)kaninspireretilfornyaleik,derskriftspråketgårinnsomeindelavleiken. Barnehagenbørogsåhainnreiddeinskrivekrok.Derkanbarnafinnedetdeitrengavskrivesakerogskriveinspirerandemateriell,inkluderttavlermedkritogmagnetbokstavar.Påveggenkandetverefargegladebokstavar–gjernelagaavbarnogvaksneifellesskap.Einbarne-ABCharsinfasteplassskrivekroken.Altmaterielletbørikkjevereframmeheiletida.Somforfrileikengjelddetateitskifteavmateriellkanstimuleretilfornyaaktivitet. Skrivekrokenmåogsåhaeindatamaskinforskriving–ikkjeforspel–oggjerneein«gammaldags»skrivemaskin.Åtrykkjepåtastaturetappellerertildeiflestebarn,mensærlegtildeisomikkjeerkomnesålangtifinmotoriskutviklingatdeimeistraråskrivesjølve–endåomdeikjennerbokstavane.Deterviktigatvikantautskriftavdetbarnaskrivpådatamaskinen.Sjølvomarketberreerfulltavbokstavar,kandetgimangespennandesamtalar.Barnogvaksnekansamanleiteetterbokstavanetilbarna,deikanteljedei,ogdetkanblimykjelatternårdenvaksneskalprøveålesedetbarnaharskrive.
Korleis kan barnehagen førebyggje at barna utviklar lese- og skrivevanskar?Detkanvereulikegrunnartilatbarniskolealderenfårvanskarmedlesingogskriving,foreksempelnedsettsynellerhøyrsel,forseinkaspråkutviklingellereingenetiskdisposisjonfordysleksi.Einekstrainnsatsibarnehagenkanhamykjeåseieforåførebyggjeatdessebarnautviklarvanskar,elleratvanskaneblirstore.Detertreområdederbarnehagensininnsatskanveresærlegviktig:
– Høgtlesing.Herblirgrunnenlagdforleseforståing,forvidarespråkutvikling,forleseopplevingogmotivasjonforsjølvåblieinlesar.
– Leik med språket.Herblirgrunnenlagdforutviklingavspråklegmedvit.
– Erfaring med skriving gjennom tekstskaping og leik.Herblirgrunnenlagdforatbarnakanoppleveskriftspråketsomeinviktigognyttigmåteåkommuniserepåogsåfordeipersonleg.
49
Ivårbarnehage• Kvaslagsutstyrharvi,ogkvagjerviforatbarnaskalbliinspirerte
tilåskrivesjølve?• Kvagjerviforatbarnaskalerobrebokstavaneinamnetsitt?• Kvaslagsskrivesituasjonaribarnehagekvardagentekvibarna
medi?Lètvibarnaveremedogseiehøgtdetsomskalskrivast,samtidigsomviskriv?
Lesmeirom• skriftspråkstimuleringiHagtvet2002(kap.10)ogHøigård2006
(kap.8)
Anders, 5 år
50
51
4 Samarbeidmedforeldra
Samværsformerogaktivitetarifamilienogheimemiljøetharsværtmykjeåseieforspråkutviklingatilbarna,bådedenmunnlegeogdenskriftlege.Imangefamiliarerdetheiltsjølvsagtateinsamtaler,diskuterer,fortel,lesogskrivsaman.Iandrefamiliarerdetandreaktivitetarsomsamlarogbliropplevdesomsjølvsagde.Barnehagenkanspeleeipositivrolleisambandmedinformasjon,diskusjonogrådgivingoverforforeldra.
SamtalePåforeldremøteogiforeldresamtalarkanbarnehagenformidlekorviktigsamværogsamtalemellomvaksneogbarner,ogsåforspråkutviklinga.Samtalarmedbarnamåreknastsomuvurderlegkvalitetstid(sjåkap.3.1).Barnmåfåforteljeomkvadeiharopplevd,omtankarogkjensler,ogdeimåfåtidtilåundresegsamanmeddeivaksne.Barnlikarogsååhøyrevaksnesnakkeomopplevinganesine.Fellesopplevinganeerdetogsåviktigåsnakkeom–deteinfamiliehargjort,ogdeteinplanleggågjere.Nåreinserbarne-tvsaman,kaneinhamangegodesmåsamtalaromdeteinopplever.Nåreinsetnamnpådetbarnaerfarerogeropptekneav,spelerdeivaksneeiviktigrolleforbarnasiomgrepsutvikling.
Tospråklege barnForeldretiltospråklegebarnmåfåpositivtilbakemeldingomatdeterviktigatførstespråkettilbarnablirstyrkt–ogsåfornorskensindel.Barnehagenbørogsåunderstrekeforforeldrakorviktigdeteratbarnetfårmykjeogvariertkontaktmednorsk–særlegiheimardernorskspråkikkjeblirbrukt.Rådettilminoritetsspråklegeforeldreer:Brukførstespråket,lesforbarna,fortelhistorier,leikmedspråkogbokstavar,menlasamtidigbarnafåsåmykjekontaktmednorsksområdutanforheimen.Deterogsåeitgodtrådålabarnasjånorskbarne-tv.Detstimulererdennorskspråklegeutviklinga,mendetgirogsåbarnaopplevingarsomdeikansnakkemedandrebarnom.
52
Barnehagenmåordnemedtolketenesteetterbehovogetteravtalemedforeldra.Dersomdetermangenyetospråklegebarnibarnehagen,kandetvereeingodidéåhaldeeiteigeforeldremøtefordei.Deterdessutanviktigåfåalledeivanlegeinformasjonsskrivaibarnehagenomsettetildeiaktuellespråka.
SkriftspråkForeldrestøttarbarnasiskriftspråklegeutviklingnårdeiviseratdeisjølvelesogskriv.Dålærerbarnaatlesingogskrivingerviktig,ogbådetilgledeognytte.Lesingavnettsiderogsms,bøker,aviserogbladerviktigekvardagsaktivitetarimangefamiliar.Barntekibrukdeisjangraneogdeimediasomdeioppleversomviktigefordeivaksne.Barnsomdetblirlesefor,fårlettareinteresseforlesingogbøker.Vaksnesomskriv,inspirererbarnatilåskrive.Barnbørinviterastmediskrivingavhandlelisterogbursdagshelsingar,gjernevedhjelpavbokstavliknandeteiknellereiteikning.Kanhendebarnetkanveljesmileytileinsms?Deteralltidpositivtåoppmuntrebarnasiinteresseforlesingogskriving.
LesingDeiflesteforeldreblirgladeforrådomhøgtlesing:Kva,kvarognårkaneinlese?Informergjerneforeldregruppaomaktuellebøker.Bøkersomerpopulæreibarnehagen,kanogsåverekjekkeåhaheime.Snakkgjerneomgodeleseopplevingaribringe-oghentesituasjonar,dåvisereinatbarnehagenvurdererlesingsomeinviktigaktivitet.Barnebøkerkanogsåveretemapåforeldremøte.Sommebarnehagarsamarbeidermedlokalebibliotek,ogfamilianekanlånebøkermedsegdirektefråbarnehagen.Ikkjeallefamiliarerbibliotekbrukararellerbokklubbmedlemmer.Biblioteketkanòghjelpebarnehagenmedåfinnebarnelitteraturpåulikespråk. Somiallerådgivingssituasjonarerdetviktigåtilpasserådatilmottakarane.Familiarkanveresværtulikenårdetgjeldforholdettilspråk,lesingogskriving.Sommeergladeiåleseogskrive,andreprøveråunngådetsågodtdeikan.Haldningarogvanargårofteiarv.Barnehagepersonaletkanmotivereforeldra,særlegvedåframheveatdeierviktigerollemodellarforsineeignebarn.
Språkstimulering skjer i kvardagen. Lesesenteret har laga tre filmar som viser korleis velkjende
kvardagssituasjonar kan utnyttast til leik med språk, lesing og skriving. Målet med filmane er å skape
attkjenning og å motivere dei vaksne. Filmane finn ein på www.lesesenteret.no. Dei er gratis og kan
gjerne brukast på foreldremøte.
53
Når noko er problematiskDeterògbarnehagensioppgåveågjennomføreforeldresamtalar,ogavogtilerdettesamtalarsomhandlaromatbarnikkjehardenforventaspråklegeutviklinga,elleratdeiikkjekommunisererbrameddeiandrebarnaigruppa.Isliketilfellekandetforbeggepartarveregodstøtteieitobservasjonsmateriellsomutgangspunktforeifellesforståing(sjåkap.5). Spørsmålfråforeldramåmøtastmedfaktiskinformasjon,støtteogkonkreteråd.Viktigerådtilforeldraeratdeimåsnakkeomogundresegoverspråket,lesehøgtforbarnaogleggjetilretteforgodeerfaringarmedskriftspråket.Detteerikkjenokovigjerfordibarnaskalbliflinkepåskolenomnokreår.Dethareinverdiisegsjølvogakkuratno.
Ivårbarnehage• Kvabørvereinnhaldetieitforeldremøteomspråkstimuleringi
kvardagen?• Korleisfungererkommunikasjonenmellombarnehagenog
familianetildeitospråklegebarna?• Korleiskandaglegemøtemedforeldraveremedpååstyrkje
språkettilbarna?
Lesmeirom• foreldrasirolleiEngen2007• språkstimuleringgjennomleseaktivitetariHoelo.fl.2008• heimlånavbøkerfråbarnehageniHoelogHelgevold2007• foreldresamarbeidiSpråkløftet2008,Gjervan2006ogAamodtog
Hauge2008(kap.5.7)
54
55
5 Observasjonavspråk
Eigodspråkutviklingergrunnleggjandeforbådedenkognitive,densosialeogdenemosjonelleutviklinga.Deterderforviktigatbarnehaganetidlegblirmerksamepåbarnsomstrevarmedspråket,slikatdeikankomeigangmedtidleghjelp.Detervanlegåreknemedat10–15%avalleførskolebarnhareiforseinkaspråkutvikling,og5–7%harspesifikkespråkvanskar(Espenakko.fl.2007).Fordessebarnaerei«venteogsjå»-haldningikkjegodtnok. Observasjonavbarn–ogsåavbarnasittspråk–haralltidvoreeindelavbarnehagensiordinæreverksemd.Ideiseinareåraharstadigfleirebarnehagarogsånyttasegavulikeverktøyforspråkkartleggingitilleggtilvanlegobservasjon.Eiundersøkingviseratover90%avbarnehaganebrukersliktverktøy.60%avbarnehaganesvareratdeikartleggspråkettilallebarn,mens33%svareratdeiberrekartleggdeibarnasomobservasjonellerbehovsvurderingfråpersonaleellerforeldrepeikerut(WinsvoldogGulbrandsen2009). Stortingsmeldingnr.41(2008–2009)Kvalitet i barnehagenseieratdetvilbligitttilbodomspråkkartleggingtilallebarnsomgåribarnehagenårdeiertreårgamle.Formåletmedkartleggingaskalvereåsikreatbarnehaganeoppdagarallebarnsomharbehovforsærlegspråkstimulering.Stortingsmeldingaseieratkartleggingikkjeereitmålisegsjølv,meneitutgangspunktforågibarnsomtrengekstraoppfølging,godogtidleghjelp.Meldingaleggvektpåatspråkkartleggingmågjennomførastavkvalifisertpedagogiskpersonale,ogatkartleggingsverktøyaeinbruker,måverekvalitetssikra(side97). Kunnskapsdepartementetstartarhausten2009eitarbeidmedåvurderefaglegdeiverktøyasomblirbruktetilspråkkartleggingibarnehagar,ogdetvilbliutarbeiddeinrettleiarombrukogoppfølgingavtilråddeverktøyforspråkkartlegging. Idettekapitletvilviavklarenokreaktuelleomgrep:observasjon,kartlegging,screening,testingogdokumentasjon.Viskalogsåkorttaoppkorleisbarnehagenkanfølgjeoppdeibarnasomviserseinspråkutviklingellerharandrespråkproblem.
56
5.1 ViktigterminologiObservasjonObservasjonvilseieåleggjemerketilellerundersøkjenoko.Detereiformforinformasjonsinnhentingsomkangåføresegpåtoulikemåtar:tilfeldigellersystematisk.Formåletmedåobserverespråkethosbarnaeråfølgjeutviklingaogleggjetilretteforeingodpraksisibarnehagen,dereinmøterbehovetforspråkstimuleringhoskvartenkeltbarn,ogdereinoppdagarogfølgjeroppbarnmedsærlegebehov. Tilfeldig(ogsåkallausystematisk)observasjonerdenobservasjonenpersonaletibarnehagengjerfortløpandeforåvurderetrivselogutviklingbådehosbarnegruppaoghosenkeltbarn.Imangebarnehagarskriveingjernenedsliketilfeldigeobservasjonarieiloggbok,ofteiformavsmåpraksisforteljingar.Overtidvileindåkunnesjåomdetervissemønstersomgåratthosenkeltbarn,ogsomeinkanskjemåundersøkjenærmare.Farenvedåbruketilfeldigobservasjonerateinlettkanblisubjektivideteinserogskrivned,ogdetkanføretilateinoverserviktigesideravbarnetsiutvikling. Systematisk observasjonvilseieateinobserverermedutgangspunktikategoriareinharsettopppåførehand.Einkanforeksempelobservereomeitbarntekinitiativtilåforteljenoko,ellerombarnetdrivspråkleikogtullarogtøysarmedspråket.Systematiskobservasjonkanogsåtautgangpunktiulikeformerforkartleggingsverktøy.
KartleggingOrdetkartleggingblirbruktbådeieitrongogeividaremeining.Itrong meiningerkartleggingeiformforsystematiskobservasjon,dereintekutgangspunktieitkartleggingsverktøy.ToeksempelpåslikekartleggingsverktøyerTRAS(TidlegRegistreringAvSpråk,Espenakko.fl.2003)ogSpråkpermeniLær meg norsk før skolestart!(SandvikogSpurkland2009). KartleggingmedTRAStekutgangspunktideteinkanventeavnormalspråkutviklinghoseinspråklegenorskebarnpåulikealderssteg.Einkandåsamanliknedetenkeltebarnetmedandrebarnogsjåomspråkutviklingapådeiundersøkteområdaliggpådetforventanivået,elleromholiggetter.SlikblirTRASogsåeitscreeningverktøy(sjånedanfor).TRASkanogsåbrukastuavhengigavaldertilåregistrereomeitbarnharutviklaeinbestemtspråklegdugleik,omdeteriferdmedåutvikledennedugleiken,elleromdetennoikkjeharbegyntutviklingapådetaktuelleområdet. SpråkpermeniLær meg norsk før skolestart!erførstogfremstlagafortospråklegebarn.Ieitospråklegutviklingkanviikkjeseiekvasomer
57
eiforventautviklingavandrespråketpåbestemtealderssteg,fordidenneutviklingaeravhengigavforholdsombutidilandetogkormykjekontaktbarnetharhattmedandrespråket.Dettekartleggingsverktøyettekderforsiktepååsamanliknebarnetberremedsegsjølv.Overtidvileinkunnesjåombarnetharframgangpådeiundersøktespråkområda. Einsystematiskobservasjonavspråkettileitbarn–antenobservasjonenblirutførtvedhjelpaveitkartleggingsverktøyellerutfråkategoriareinharsettoppsjølv–måalltidtolkastogvurderast.Ivurderingamåeinikkjeberrevereopptekenavkvaenkeltbarnetmeistrarogikkjemeistrar.Einmåogsåreflektereoverdeivilkåraforåutviklespråketpådeiobserverteområdasombarnehagengirbarnet.Dermedkankartleggingaogsåsynleggjereeitbehovformeirkompetanseomspråkutviklingogspråklegsamspelipersonalgruppa,oghokanhjelpetilmedåhevedennekompetansen. Nåreinskalvurderekvaforverktøyeinviltaibruk,børeinpåførehandhatenktigjennomspørsmålsom:Kvaerformåletmedkartleggingaavakkuratdettebarnet?Leggverktøyetopptilåvisebreiddaispråkkompetansentilbarnet?Vilverktøyetfåframbådekvabarnetmeistrar,ogkvadetikkjemeistrar?Blirbarnetobservertiulikesituasjonarovertid?Eignarverktøyetsegfortospråklegebarn?Kanverktøyetbrukasttilogsååfåframkvabarnetmeistrarspråklegmedlittstøttefråvaksne(dennærmasteutviklingssona)?Måeinhasamtykkefråforeldraforåbrukeverktøyet? Ieividare meiningblirordetkartleggingbruktsomeitoveromgrepsomomfattaraltdeteinkangjereforåfinneutkvareitenkeltbarnståriutviklinga.Detkandreiesegomsamtaleogintervju,ulikeformerforobservasjon,mediering(detvilseieatdenvaksnetrekkjerbarnetmedieitsamspelomkringdeioppgåvenesomskalgjerast)ogulikeformerforscreening,testingogprøving.Eislikomfattandekartleggingavspråkettileitbarnerberreaktuelldersombarnetharvanskarmedspråket.Hoerikkjeeisakforbarnehagenåleine,menmåskjeisamarbeidmedspesialutdannapersonale,oftastknytttildenpedagogisk-psykologisketenestaikommunen.Foreldramågisamtykketilslikkartlegging,oghomågjerastisamarbeidmedforeldra.
ScreeningScreeningblirbruktforåfinneframtilenkeltindividsombørundersøkjastmeirgrundig.Dåtekeinutgangspunktieitmateriellsomerutprøvdpåeistørregruppe,ogsomhareistandardisertnormforkvaforeitnivåeinkanventevedulikealdrar.ToeksempelpåscreeningavspråkethosbarnerSATS(ScreeningAvToåringersSpråk),somereitkartleggingsverktøy
58
fortoårskontrollenpåhelsestasjonen,ogSpråk 4,somereittilsvarandeverktøyforfireårskontrollen. Nåreinbrukereitscreeningmateriell,erdetviktigateinnøyefølgjerdeninstruksjonensomhøyrertil,elleskaneinikkjebrukedeinormenesomerknyttetilmateriellet.Bruktrettkaneiscreeningavdekkje«hol»ispråkutviklinga.Dermedblirscreeningadetførstestegetieiutgreiingaveventuellespråkvanskarhosbarnet. Deterogsåviktigåmerkesegateinikkjekanbrukenormeneieitscreeningmaterialepåandregrupperenndeideterutviklaognormertfor.DeiscreeningverktøyasomblirbrukteiNoregidag,erutviklapågrunnlagaveinspråklege,norsktalandebarn.Derforkandeiikkjenyttastsomnormfortospråklegebarn.Einkanikkjeviteom«hola»deiavdekkjer,kjemavsvakkompetanseinorsk,elleromdetdreiarsegomeventuellespesialpedagogiskebehov.Ulikgrammatiskstrukturogulikevalørariordforrådetgjerateinhellerikkjeutanvidarekansetjespørsmålaomfrånorsktilandrespråk.Dersomeinharmistankeomateittospråklegbarnharspråkvanskar,måeintaibrukmangekjelderikartlegginga(sjåovanforomkartleggingividmeiningavordet),ogeinmåførstogfremstprøveådannesegeitbileteavkorleisbarnetfungererinnanforførstespråket.
TestingBarnsomettereiscreeningvisersegåliggjeunderdetforventaspråknivåetiforholdtilalderen,børutgreiastgrundigare.Dåkandetvereaktueltåbrukeuliketestarforåfinneframtilkvabarnetmeistrar,ogkvadetstrevarmed(diagnostisering).Testingablirdåeindelavkartleggingaavbarnetidenvidebrukenavordetkartlegging(sjåovanfor).Deiallerflestetestanesomkanseienokoomspråkettileitbarn,kanberreutførastavspesialutdannapersonale.Oftekrevstdeteieigasertifiseringavdensomskalbruketesten.Testingogdiagnostiseringavspråketfellutanfordetbarnehagensjølvkangjere.
DokumentasjonRammeplanenslårikapittel4fastatbarnehagenereipedagogiskverksemdsomskalplanleggjast,dokumenterastogvurderast.Formåletmeddokumentasjonenerathanskalgieitgrunnlagforrefleksjon,slikatbarnehagenkanutvikleeinstadigbetrepraksis.Dokumentasjonfråbarnehagenkangiforeldra,lokalmiljøetogkommunensombarnehagestyresmaktinformasjonomkvabarnopplever,læreroggjeribarnehagen.
59
Einmåteådokumenterearbeidmedspråkibarnehagenpåeråkartleggjekvapersonaletgjerforåfremjeeitgodtspråkmiljø.EiteksempelpådetfinnviiStovnermodellen(2008).Herhareinutviklaeitkartleggingsskjemasomskalfåframpersonaletsittarbeidpå15ulikeområde:dengodesamtalen,barnsomressursarforkvarandre,leik,leikmedspråket,munnlegforteljing,bøkerogbibliotek,skriftspråkstimulering,matematikk,digitaleverktøy,morsmålettilminoritetsspråklegebarn,norsklæringatilminoritetsspråklegebarn,ivaretakingavenkeltbarniarbeidmedspråkmiljøet,foreldresamarbeid,andreområdeogkompetanseheving.Mønsteretikartleggingaeratpersonaletpåkvartavområdamellomannaskalpeikepågodesituasjonar,deiskalsvarekvadeigjerforåstyrkjedetaktuelleområdet,ogdeiskalidentifisereutfordringarpåområdet.Slikopnardokumentasjonenavarbeidetforrefleksjonipersonalgruppaogutviklingaveinstadigbetrepraksis.Mottoetforarbeideter:Eitgodtspråkmiljøkjemikkjeavsegsjølv,detervisomskaperdet!
5.2 TidleginnsatsIkapittel3idettetemaheftetharvitekeoppfemområdesomdetersærlegviktigåarbeidemedforåfremjeeigodspråkutviklinghosbarn.Detdreiarsegomaktivitetarsomallebarnmåtrekkjastinni,samekorlangtellerkortdeierkomneisieigautvikling.Forpersonaletibarnehagenblirdeteiviktigoppgåveåsjåtilatikkjenokobarnkan«veljebort»aktivitetarsomkrevspråklegsamspel.Deterogsåviktigåsørgjeforatdeisomgjerneseierlitenårfleirebarnersaman,fårrikeleghøvetilåha«eintilein»-samtalarmedeinvaksenomemnedeieropptekneav,ogderundring,gledeoghumorstårsentralt.Allebarnmåblisedde,ogdeimåoppleveatdeiblirlyttatil! Barnehagenerforpliktatilåfølgjeoppbarnmedbehovforsærlegstimuleringavspråket.Dettekanbestgjerastieittettsamarbeidmedforeldraogdetspesialpedagogiskepersonalet.Nåreinarbeidermedbarnmedspråkvanskar,måeinhatosiktemålsamtidig.Deteineerateinmåprøveåhjelpebarnettilåblibetreiåbrukespråket.Detandrerettarsegmotheilskapen,ateinprøveråleggjetilretteforatbarnetkanvereaktivt,trivastogfungerebestmoglegidagleglivet.
Eit etisk perspektiv må leggjast til grunn når ein dokumenterer leik, læring og arbeid. Både barn og
foreldre kan reagere dersom for mykje av det barna seier og gjer, blir observert og vurdert skriftleg.
Rammeplan for barnehagen, side 49
60
Tradisjonelthardetspesialpedagogiskearbeidetvoreorganisertvedateinfagperson«utanfrå»komtilfastetideroggavspråklegundervisningeller«trening»tildetaktuellebarnet.Dennemåtenågjeredetpåkaneignesegnårdetdreiarsegomartikulatoriske/fonologiskevanskarogandremeiravgrensavanskar.Nårdetgjeldmeiromfattandevanskar,foreksempelforståingsvanskar,sereindetidagsommeireffektivtålapersonaletibarnehagenveredeisomskalarbeidemedbarnet,underrettleiingaveinspesialpedagog(Espenakko.fl.2007,side66).Personaletergodtkjentavbarnetogkanleggjetilrettefornaturlegespråklæringssituasjonarieittrygtmiljømangegongeriløpetaveindag.Utgangspunktetforstrukturertespråklæringsstundermåalltidverenokobarnetmeistrarellerviserinteressefor. Skalspråkarbeidetibarnehagenberefrukter,krevstdethøgkompetansehospersonaletomspråkogspråkutvikling–ogsåieittospråklegperspektiv.
61
Ivårbarnehage• Korleisveitviombarnafåreitoptimaltspråkmiljøivårbarnehage?• Korleisarbeiderviforåoppdagebarnsomstrevarmedspråket?• Kvaslagserfaringarharvimedulikeformerforspråkobservasjon
ogkartleggingsmateriell?Harbrukavsliktmateriellførttilatpersonaletharendrapraksisnårdetgjeldspråkstimulering?
Lesmeirom• ulikeobservasjonsmetodariLøkkenogSøbstad2006• språkvanskarogkartleggingavspråkvanskariEspenakko.fl.2007• spesialpedagogisketiltakforbarnmedspråkvanskariEspenakk
o.fl.2007• kartleggingavspråkhostospråklegebarniSandvikogSpurkland
2009
62
63
6 Ressursar
Dettekapitletgireitoversynovereindelressursareinkanbrukeiarbeidetmedspråkmiljøogspråkstimuleringibarnehagen:nettstader,filmar,litteraturforbarn,språkstimuleringsmateriell,verktøyforspråkkartleggingogfaglitteratur.Tilnokretitlargirvikorteorienteringar,foratdetskalblilettareåvurderekvaeinvilsjånærmarepå.
6.1 AktuellenettstaderogfilmarBarn i flerspråklige familier. Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager
og på helsestasjoner.Utdanningsdirektoratet:http://www.udir.no/upload/Brosjyrer/Barn_i_flerspraklige_familier.pdfHeftetsvarerpåvanlegespørsmålomto-ellerfleirspråklegutviklinghosbarn.Målgruppaerforeldreogbarnehagetilsette.
Barne-ogungdomsfilosofeneANS.Norsksenterforfilosoferingmedbarnogungdom,http://www.buf.no/prosjekter/barnehage/?page=startNettstadenorientererombøker,artiklarogprosjektoggiridearogtipsomkorleisvikanfilosoferesamanmedbarnibarnehagen.
Barnebokinformasjon:http://www.barnebok.no/main.aspNettstadmedoversiktleginformasjonomnyarebarnebøker,medkategoriarsom«Fordeminste»,«Fordemellomste»,«Voksne»o.a.
Barnebokkritikk:http://www.barnebokkritikk.no/Herkaneinfølgjemedpånybarnelitteratur,særlegnorsk,iallesjangrarogforallealdersgrupper.Nettstadeninneheldfyldigebokomtalar,ogeinkanabonnerepånyheiterpåe-post.
Detflerspråkligebibliotek,Deichmanskebibliotek,Oslo:http://dfb.deichman.no/Biblioteketharbøkerpå30språkogeitgodtutvalavbiletbøker/barnebøker.Biblioteketharmangetospråklegebøker,dertekstenogsåstårpånorskellerengelsk.DFBlåneruttilheilelandet,ogsommebøkerkankjøpast.
LesesenteretiStavanger:Påhttp://www.lesesenteret.uis.nofinneininformasjonomsenteretsineulikeprosjekt,publikasjonarogfilmar.
64
EksempelerBok i bruk i barnehagen(barnehagarfortelomarbeidmedleseaktivitetar),BOKTRAS(språkstimuleringgjennomleseaktivitetar)ogLesefrø(minoritetsspråklegperspektiv).Senteretharogsåutviklaeinfilmpakke,tilbrukpåpersonal-ogforeldremøte,omkorleiseinkanbrukekvardagslegesituasjonartillesing,skrivingogleikmedspråket(En smak av lesing,Gratulerer med ... språketogLesing, skriving og kjøleskapet).
Med språket som døråpner. Om språkstimulering av minoritetsspråklige barn.FilmavS.W.Andersen,speletid24min.http://www.filmarkivet.no/v1/film/details.aspx?filmid=400077(avspelingmoteilitaavgift).FilmenkankjøpastfråSørlandetkompetansesenter.
Nynorskbarnelitteratur: http://www.nynorskbok.no/Herkaneinfinnetipsombarnebøkerpånynorskiulikesjangrarogforulikealdersgrupper.Einkanabonnerepånyheiterpåe-post.
Samiskeressursar:Sametingetharinformasjonomlitteratur,bøkerogannapedagogiskmaterielltilbrukibarnehagarmedsamiskebarn.KontaktSametinget,Avdelingforopplæring,språkogkultur,Bredbuktnesveien50,9520Kautokeino.Telefon:78484200.Meirinformasjonfinstpåwww.skolenettet.noundermappa«Samisklæringsnett».
Språkløftetereitlandsomfattandeprosjektdernikommunarermed.Måleteråfremjegodspråkutviklinginorskogsosialkompetansehosbarnforåbidratilsosialutjamning, http://udir.no/Rapporter/Sprakloftet-og-Utviklingsprosjekt-for-minoritetsspraklige-elever/
6.2 LitteraturforbarnDikt og ABC-ar til språkleikIkapittel3.2skrivviompoetiskspråk,leikmedspråketogspråklegmedvit.Barnehagenmåhamangegodediktåveljemellom,ogdiktfinstspreiddeimangeulikesamlingar.Detfinstogsågodeantologiar.Begjernebiblioteketomrettleiing,såkanbarnehagenbyggjeoppsineigenantologi.Ogsåbarne-ABC-ar(«dikt-ABC-ar»)fungerergodtsamanmedførskolebarn.EinslikABCerikkjeeilærebok,menhareitdiktogeinillustrasjontilkvarbokstav.HerernokreeksempelpåABC-arsomkanverefineåbrukeibarnehagen(spørogsåpåbiblioteket):
Jensen,E.ogI.-L.Belsvik.2000:Alle i Alta kan.SamlagetGaasø,M.o.fl.2005:Alfabeta ABC.SamlagetHauge,O.H.ogB.Cappelen1987:ABC.SamlagetRasmussen,H.1984:Halvdans ABC.TilnorskvedArildNyquist.LitorRoskifte,K.2004:28 rom og kjøkken. Historien om Alf og Beate.
CappelenRoskifte,K.2007:Jorda rundt på 29 bokstaver. Alf og Beate på ferie.
MagikonRoskifte,K.2009:29 liv. Alf og Beate med familie og venner.Magikon
65
Nokre biletbøker med språkleikAndersen,M.M.ogH.Kramer.2006:Raske reven Rogers lille rotebok.
GyldendalGrøsnes,A.ogA.Fiske.2006:Fotballen på fatet.SamlagetStai,K.2008:Jakob og Neikob.Samlaget
Folkeeventyr frå barna sine opphavslandBarnehagenbør,nårdetermogleg,skaffebarnebøker,lydbøkerogeventyrfrådeilandaellerregionanebarnaogforeldraharbakgrunnensinfrå.Nårbarnehagenprioritererdette,senderhantydelegesignaltilforeldraomatlesingereinviktigaktivitet,ogatbarnehagenhareitpositivtsynpådenspråklegeogkulturellebakgrunnentilbarnet.Godebibliotekharofteeitgodtutvalaveventyrfråmangeland.Begjerneomrettleiing,determykjeåorienterasegi.HugsogsåDetflerspråkligebibliotekvedDeichmanskebibliotekiOslo(sjåkap.6.1).
6.3 SpråkstimuleringsmateriellEitmateriellmeintforspråkstimuleringerisegsjølvverkengodtellerdårleg.Detavgjerandeeromdetkanblibruktforåskapeeitengasjerandesamspelmedogmellombarna.IrapportenAlle teller merblirdetpeiktpåatfagområdet«Kommunikasjon,språkogtekst»irammeplanenseruttilåverelæremiddelstyrtistørregradennandrefagområde,ogdetblirstiltspørsmålvedomdeterrammeplanenellermaterielletsomblirstyrandeforarbeidetpådettefagområdet(Østrem2009,side143).Vektleggingaavmateriellmåikkjefåosstilågløymeatspråkblirlærtbestinaturlegesituasjonar,derbarnakandanneomgrepidirekteerfaringmedomverda,ogderdeifårbrukeordaieitutalavsamanhengar,fordideitekdeligodesamtalaromdetdeiharopplevd.Åsørgjeforatbarnblirinkluderteileikemiljø,kanverevelsåviktigsomåladeiarbeidemedeitinnkjøptspråkstimuleringsmateriell. Idenneoversiktatekvimednokoavdetmaterielletsomermestbrukt:
Snakkepakken(IhlenogFinnanger)inneheldeitriktutvalavto-ogtredimensjonaltmaterialeoggirmangerådogidearomkorleiseinpåeinleikandemåtekanstyrkjespråkettilbarnoglæringaavomgrep,samekvaforeitførstespråkdeihar.
Språkposer(Nyberg1996)ereinmetodederdenvaksneharlagatilulikeposarellereskermedulikegjenstandaroppiforåvisualisereogkonkretisereomgrep.Innhaldetislikeposarkanogsåknytasttileventyrogbøker,slikatdetblirlettareforallebarn,samekvaforeitførstespråkdeihar,åforståteksten.Deterviktigåskapespenningogforventningrundtkvasomskjulersegiposen.
66
Språksprell(ElsbakogValle2000)ereitmetodiskoppleggsomskaløveoppdetspråklegeogfonologiskemedvitethosbarnialderen4–6årgjennomkorteogsystematiskeleikøvingar.
Språkglede(KopreitanogAune2008)bestårav11memory-oglottospel,eilitabokombarnehagejentaBafraw,CDogforeldreheftepåulikespråk.Måleteråbyggjeoppeitordforrådpånorskogtrenekonsentrasjonenogminnet.
6.4 VerktøyforspråkkartleggingPåoppdragfråKunnskapsdepartementeterdetgjennomførteiundersøkingavikvagradkommunanehartekeinitiativtilatdetskalskjespråkstimuleringogsystematiskkartleggingavspråkettilbarnaiogutanforbarnehagar(Rambøll2008).Ioversiktanedanforgirvieinkortomtaleavdeiflesteavdeiverktøyaforspråkkartleggingsomernemndeirapporten.Itilleggtekvimedeitverktøysomnylegerutgitt.Rapportenseieratmangekommunarharutviklasineeignekartleggingsverktøy,ogvitekmedeitteksempelpåeitsliktlokaltutviklaverktøy.
TRAS(Tidlegregistreringavspråk,Espenakko.fl.2003)erbådeeitobservasjonsmateriellogeitscreeningverktøysomblirbrukttilåvurderespråkutviklingatileitbarniforholdtildeteinkanventapåulikealderssteg.Materielletbeståraveihandbokogeitobservasjonsskjemasomskalfølgjebarnetibarnehagenialderen2–5år.Detundersøkjerbarnetsittspråkpåtrehovudområde:1)samspel,kommunikasjonogmerksemd,2)språkforståingogspråklegmedvitog3)uttale,ordproduksjonogsetningsproduksjon.Kartleggingablirutførtavpersonaletibarnehagen.
Askeladden(NæssogSveen1994)ereinspråkscreeningtestforbarnialderen2–6år.Hanbeståravnideltestar,medseparateskårar.Summenavalledeltestanegireinspråkalder.Testenharsommålåpåviseavvikisemantikk,fonologiogsyntaks,oghantestarutnokreårsaksfaktorartilslikeavvik.Testenskalviseomspråketogdeispråklegeføresetnadenetileitbarnerforseinka/avvikandeiforholdtilspråkethosbarnpåsamealder.Materielletbeståraveinsekkmed31objekt,eitregistreringsskjemaogeihandbok.Testenkanutførastavførskolelærarar,helsepersonell,spesialpedagogarellerlogopedar.Foreldramågisamtykke.
SATS(Screeningavtoåringersspråk,HornogHagtvet1997)erbådeeitobservasjonsmateriellogeitscreeningverktøysomskalvurderespråkforståingahostoåringar.Samspelogmerksemderogsåeindelavvurderinga.Materielletbeståravtiobjektfråkvardagslivet,eitskjemasomforeldraskalfylleut,eitkartleggingsskjemaogeirettleiing.Kartleggingablirutførtavhelsesysteravedtoårskontrollenpåhelsestasjonen.Vurderingafråforeldraermedidensamlavurderinga.
67
Språk 4(HornogDalin2008)erbådeeitobservasjonsmateriellogeitscreeningverktøy.Detbeståraveinbiletfaldar,eirettleiingogeitkartleggingsskjema.Biletfaldarenerutgangspunktforeinsamtalesomskalavdekkjetrekkvedspråkforståing,setningsstruktur,uttale,ordforklaringo.a.hosbarnet.Samspelogmerksemdereindelavdetsomblirvurdert.Kartleggingablirutførtavhelsesysteravedfireårskontrollen,menvurderingatilforeldraskalògtrekkjastinn.Dersomdensamlavurderingaviserteiknpåforseinkaspråkutvikling,skalbarnetvisastvidaretileimeiromfattandekartlegging.
Alle med(Løgeo.fl.2006)ereitobservasjonsmateriellsomskalkartleggjedensosialekompetansenhosbarnialderen1–6år.Detvurdererutviklingapåseksområde,eitavdeierknytttilspråk.Materielletbeståraveitobservasjonsskjemaogeitrettleiingshefte.Kartleggingablirutførtavpersonaletibarnehagen.
Lær meg norsk før skolestart! Språkpermen(SandvikogSpurkland2009)ereitobservasjonsmateriellsombyggjerpåeitmappevurderingsprinsipp.Detbeståraveinpermforkvartbarn.Kartleggingaerknytttilsekshovudområde:språkbruk,samtale,lesestundmedsamtaleomtekstogbilete,barnetsineeigneforteljingar,lesingogskrivingogmorsmålet.Kvartavområdaerdeltifiredelar:situasjonsskildring,dokumentasjonavutvikling,tiltakogspråkmiljøet.Kartleggingablirutførtavpersonaletibarnehagen.
Stovnermodellen(2008–09)ereittavmangelokaltutviklakartleggingsverktøy.Detleggstorvektpåkartleggingavpersonaletsittarbeidmedåskapeeitgodtspråkmiljø(omtaltpåside59).Itilleggerdeteitverktøyforsystematiskobservasjonavspråkutviklingatilbarnapåfirehovudområde:1)merksemd,2)samspelogkommunikasjon,3)samtaledeltakingog4)språkforståing.Eitviktigmåleråsjåomdetharskjeddeinprogresjonispråkutviklingasidansisteobservasjon.Kartleggingablirutførtavpersonaletibarnehagen.
68
6.5 FaglitteraturLitteraturlistainneheldreferansartiltitlaneunder«Lesmeirom...»ikvartkapitteliheftet.Listainneheldogsåreferansarsomforfattaraneavdettetemaheftetharstøttasegpåiarbeidet.
Bø,I.ogL.Helle.2008.Pedagogisk ordbok. Praktisk oppslagsverk i pedagogikk, psykologi og sosiologi.Universitetsforlaget
Elsbak,L.L.ogA.M.Valle.2000.Språksprell. Metodiske språkleker for 4–6-åringer.GyldendalUndervisning
Engen,L.2007.«Mendatterenminerbare4år.Hunskalvelikkelæreåleseennå?»IBok i bruk i barnehagen(Hoel,T.ogL.Helgevold,red.).Lesesenteret
Espenakk,U.o.fl.2007.Språkveilederen.BredtvedtkompetansesenterEspenakk,U.o.fl.2003.TRAS. Tidlig registrering av språkutvikling.
Registreringsskjema.LesesenteretEspenakk,U.o.fl.2003.TRAS. Tidlig registrering av språkutvikling.
Håndbok og Registreringsskjema.LesesenteretFast,C.2007.Sju barn lär sig läsa och skriva. Familjeliv och populärkultur
i möte med förskola och skola.Uppsala:Uppsalauniversitet.Uppsalastudiesineducation,nr.115
Gjervan,M.(red).2006.Temahefte om språklig og kulturelt mangfold i barnehagen.Kunnskapsdepartementet
Hagtvet,B.E.2002.Språkstimulering. Tale og skrift i førskolealderen.CappelenAkademiskForlag
Hoel,T.2007.«Barnebokaogspråket».IBarnehagefolk 3.Pedagogiskforum
Hoel,T.o.fl.2008.Les for meg pliiis! Om barn, litteratur og språk.ABM-skriftnr.47
Hoel,T.ogL.Helgevold.2007.Bok i bruk i barnehagen. Språkstimulering gjennom leseaktiviteter.Lesesenteret
Horn,E.ogA.L.Dalin.2008.Språk 4. Brukerveiledning.Bergen:Designtrykkeriet
Horn,E.ogB.E.Hagtvet.1997.SATS. Screening av to-åringers språk. Håndbok.Universitetsforlaget
Hyltenstam,K.o.fl.1996.Tilpasset språkopplæring for minoritetselever.Rapportfrakonsensuskonferanse,Leangkollenhotell-ogkonferansesenter,Asker9.–10.januar1996.Noregsforskingsråd
Høigård,A.2006.Barns språkutvikling – muntlig og skriftlig.2.utg.Universitetsforlaget
Kibsgaard,S.ogO.Husby.2009.Norsk som andrespråk i barnehage og småskole.2.utg.Universitetsforlaget
Kultur-ogkyrkjedepartementet:St.meld.nr.35(2007–2008). Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk
69
Kunnskapsdepartementet.2006.Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
Kunnskapsdepartementet.St.meld.nr.23(2007–2008). Språk bygger broerKunnskapsdepartementet.St.meld.nr.41(2008–2009). Kvalitet i
barnehagenLorentzen,R.T.2001.«Tekstogteikning».IPirion. Kulturavis for
barnehagar 2.ISSN1502-3036Løge,I.K.o.fl.2006.Alle med.Veiledningshefte.InfoVestForlagLøkken,G.2005.«Toddlerensomkroppssubjekt».ISmåbarnspedagogikk.
Fenomenologiske og estetiske tilnærminger.(Haugen,S.o.fl.,red.).CappelenAkademiskForlag
Løkken,G.ogF.Søbstad.2006.Observasjon og intervju i barnehagen.Universitetsforlaget
Matre,S.2000.Samtalar mellom barn. Om utforsking, formidling og leik i dialogar.Samlaget
Mjelve,A.Ø.2002.Hør på maken. Tospråklig assistanse i barnehagen.Barne-ogfamiliedepartementet(http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bfd/bro/2004/0010/ddd/pdfv/223269-horpa_maken.pdf)
Mjør,I.2004.«Smakerimarpåkake–kaldtpåsalt».IPirion. Kulturavis for barnehagar 1.ISSN1502-3036
Mjør,I.o.fl.2006.Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar.CappelenNyberg,M.-L.1996.«Denmagiskespråkposen».IDebattserien for
barnehagefolknr.4Næss,S.ogO.Sveen.1994.Håndbok for Askeladden. Språkscreeningtest
for førskolebarnOlsholt,Ø.o.fl.2008.Filosofiske samtaler i barnehagen. Å ta barns
tenkning på alvor.KommuneforlagetRambøllManagementAS.2008.Kartlegging av språkstimulering og
språkkartlegging i kommuneneSandvik,M.ogM.Spurkland.2009.Lær meg norsk før skolestart!
Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen.CappelenAkademiskForlag(www.lærmegnorskførskolestart.no)
Sandvik,M.ogM.Spurkland.2009.Lær meg norsk før skolestart! Språkpermen.CappelenAkademiskForlag
Solstad,T.2008.Les mer! Utvikling av lesekompetanse i barnehagen.Universitetsforlaget
Stovnermodellen.«Kartleggingavspråkmiljø–BydelStovner».2008–09(http://prosjekt.hia.no/groups/nafo/nafodokumenter/lengravaablimaalt.pdf)
Valvatne,H.ogM.Sandvik.2007.Barns språk og kultur. Barns språkutvikling fram til sjuårsalderen.CappelenAkademiskForlag
Wagner,Å.K.H.2009.Lesefrø. Boka som lesestimulerende aktivitet i barnehager med stor andel minoritetsspråklige.Lesesenteret
70
Winsvold,A.ogL.Gulbrandsen.2009.Kvalitet og kvantitet. Kvalitet i en barnehagesektor i sterk vekst.Rapportnr.2.NOVA
Østrem,S.o.fl.2009.Alle teller mer. En evaluering av hvordan barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart.HøgskoleniVestfold,Barnehagesenteret
Aamodt,S.ogA.-M.Hauge.2009.Familielæring – og andre modeller innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid.Universitetsforlaget
Dikt og biletbøker vi har vist tilAnderberg,L.O.2003.«Galopp».IDet har kome ein komet. Nordiske
dikt for barn.SamlagetBjerke,A.1956.«Runde,rareRulleRusk».IFor moro skyld. Barnerim.
AschehougBringslid,M.B.2000.«Snopestev».I Dei blå revane.SamlagetBringsværd,T.Å.ogT.Soli.2003.Når to vil bli kjent med hverandre.
GyldendalEldjárn,T.2003.«Skyer».IDet har kome ein komet. Nordiske dikt for
barn.SamlagetHagerup,I.1961.«LillePersille».ILille Persille.AschehougLindgren,B.ogE.Eriksson.2004.Påls smokk.SamlagetNyquist,A.1979.«Ienlunkenbringebærnatt».IEventyrhagen.
AschehougØkland,E.2003.«M».IGod dag. ABC med lesebok.Samlaget
om språk
Utgitt av:KUNNSKAPSDEPARTEMENTET 2009
om språkmiljø og språkstimulering
i barnehagen
TEMAHEFTE
Anne Høigård, Ingeborg Mjør, Trude Hoel
Nynorsk
Offentlege institusjonar kan tinge fleire eksemplar frå:Servicesenteret for departementaPost og distribusjonE-post: [email protected]: 22 24 27 86Publikasjonskode: F-4253 N
Opplysningar om abonnement, sal ogpris får ein hos:FagbokforlagetPostboks 6050, Postterminalen5892 BergenE-post: [email protected]: 55 38 66 00Faks: 55 38 66 01www.fagbokforlaget.no/offpub
Design: Lysvold Design Foto: Beazedievva barnehage: side 6Sveinung Bråthen: Omslagsside og side 12, 24, 36, 50, 54, 62Trykk: Zoom grafisk 11/2009 – opplag 5 000