Pasientsikkerhet og kvalitet
i sykepleietjenesten Hamar, 10. mai 2012
Øyvind Nordbø, NSF
NSF Innsatsområder 2012 - 2015
Godt arbeidsmiljø – god sykepleie
To likeverdige målsettinger:
- Sykepleiere skal ha en
arbeidssituasjon som er
helsefremmende, meningsfull
og inkluderende.
- Sykepleiere skal bidra til en
helsetjeneste av høy kvalitet
som er trygg, samordnet og
effektiv.
Hovedtema/disposisjon:
1. Målinger i helsetjenesten
– Muligheter og begrensninger
2. Kvalitet i helsetjenesten
– Dimensjoner - verktøy
3. Sykepleietjenesten
– Målbare størrelser – indikatorer
4. Tallenes tale – Statistikk;
– Dilemma ; mulighetsrom –
”ugress”..
Målinger og sammenligninger i helsetjenesten – Internasjonalt, nordisk og nasjonalt
Helsekostnader per kostnadsområde/sektor, 2008
Utfordringsbildet:
Hovedtema/disposisjon:
1. Målinger i helsetjenesten
– Muligheter og begrensninger
2. Kvalitet i helsetjenesten
– Dimensjoner - verktøy
3. Sykepleietjenesten
– Målbare størrelser –
indikatorer
4. Tallenes tale – Statistikk;
– Dilemma ; mulighetsrom –
”ugress”..
Kjennetegn på kvalitet i helsetjenesten:
1. Organisatorisk kvalitet • Samordnet og preget av kontinuitet
• Utnytter ressursene på en god måte
• Er tilgjengelig og rettferdig fordelt
Kvalitetsdimensjoner:
1. Organisatorisk kvalitet
2. Pasient/brukeropplevd kvalitet • Involverer brukerne og gir dem innflytelse
Kvalitetsdimensjoner:
1. Organisatorisk kvalitet
2. Pasient/brukeropplevd kvalitet
3. Faglig kvalitet • Virkningsfulle
• Trygge og sikre
Kvalitetsdimensjoner:
Trygge og sikre….: 39 granskningsteam gikk gjennom 7819 tilfeldig
utvalgte pasientopphold:1.3 til 31. 12. 2010:
• Ved 16 prosent av pasientoppholdene oppstod
det minst en skade (min 3,5 %- maks 38 %)
• Ved 7 prosent av pasientoppholdene oppstod
det minst en skade som førte til forlenget
sykehusopphold. (min 2 %-maks 18 %)
• Ved 1 prosent av pasientoppholdene oppstod
det skade som gav pasienten varig men (min 0
%- maks 3 %)
• Ved 0,66 % pasientopphold døde pasienten av
pasientskade (min 0% - maks 2 %)
Ved pasientopphold med minst en
pasientskade ble følgende skadetype oppgitt i %:
14,02 (17,68 -10,48) UVI
12,28 (17,12 – 8) Legemiddelrelatert skade
11,04 (13,57 - 8,56) Annen infeksjon
10,13 (13,07- 7,51) Postoperativ sårinfeksjon
9,58 (12,52 - 7,02) Annen kirurgisk komplikasjon
9,17 (11,23 - 7,16) Blødning
7,44 (9,24 - 5,8) Reoperasjon
7,1 (9,85 - 4,77) Nedre luftveisinfeksjon
6,53 (8,85 - 4,44) Øvrige skader (forsinket diagnose)
5,71 (9,01 - 3,03) Trykksår
4,92 (6,48 - 3,49) Postoperativ blødning/ hematom
4,48 (6,46 - 2,68) Postpartum/ obstetrisk skade
Ved pasientopphold med minst en
pasientskade ble følgende skadetype oppgitt i %:
3,29 (4,33 - 2,26) Organskade
3,23 (4,09 - 2,39) Postoperativ respiratorisk komplikasjon
3,2 (4,63 - 1,94) Fallskade
3,02 (4,52 - 1,69) CVK infeksjon
2,38 (4,02 - 1,05) Forverring av kronisk sykdom
2,27 (3,26 - 1,37) Fraktur
1,95 (3,07 - 1,05) Trombose/ emboli
1,56 (3,96 - 0,24) Respiratorassiosiert pneumoni
1,4 (2,25 - 0,65) Allergisk
0,99 (1,95 - 0,32) Medisinsk teknisk skade
0,27 (1,13 – 0) Forveksling ved operasjon
I spesialisthelsetjenestelovens §3-3 første ledd slås det fast at de meldingene som kommer inn ”skal brukes for å avklare årsaker til hendelser og for å forebygge at tilsvarende skjer igjen”. Hva kan vi lære av uønskede hendelser:
- Hendelsen sett fra pasientens perspektiv
- At det kunne ha skjedd ”alle” – systemperspektiv
- Se og lete etter bakenforliggende årsaker
- Lete og finne nye løsninger for forbedret praksis
- Sørge for ledelsesmessig forankring – og handling
3. Faglig kvalitet - helsetjenesten 1. Kunnskapsbasert praksis
Faglig forsvarlig praksis?
Legemiddelbehandling i sykehjem:
Hovedfunn:
Manglande oversikt over risiko: ”Korleis pleiepersonalet observere og rapportere om verknader og biverknader av legemidla” Pasienttryggleiken er truga:
”Styringssvikt; manglar ved legetenesta og ikkje lagt til rette for at pleiepersonalet kan få fulgt opp godt nok..”
Mangel på personell og fagkompetanse: ”Betydeleg mishøve mellom faglege ressursar og personellressursar”
3. Faglig kvalitet – helsetjenesten 1. Kunnskapsbasert praksis
2. Tilsyn - faglig forsvarlighet → god praksis
3. Faglig kvalitet - helsetjenesten 1. Kunnskapsbasert praksis
2. Tilsyn - faglig forsvarlighet → god praksis
3. Faglige standarder/prosedyrer/retningslinjer
3. Faglig kvalitet - helsetjenesten 1. Kunnskapsbasert praksis
2. Tilsun - faglig forsvarlighet - god praksis
3. Faglige standarder/prosedyrer/retningslinjer
4. Helhetlige kvalitetssystem/rammeverk
- inkludert Akkreditering – sertifisering – DDKM / JCI /
CARF / ”Magnet”
NSFs Magnet prosjekt/videre arbeid;
• Tilgjengeliggjøre kvalitetssystemene og
elementene i Magnet og "Veivisermodellen"
• Legge til rette for og stimulere virksomheter til
å sette i gang ”reisen til gullstandard…..”
Status og erfaringer: ”T T T” • I NSFs fire prosjektfylker – til dels utstrakt informasjon/
foredragsvirksomhet/dialog med nøkkelpersoner (ledere på
ulike nivå/tillitsvalgte ++)
• Representanter fra sykehus og sykehjem deltatt i fylkes-
nettverk, på Magnet konferanser og studiebesøk..
• Prosjektet har bistått i oversettelse av tre minimanualer
(ansvar og kostnad ANCC)
• Øyane sykehjem, Stavanger, i Washington DC på Pathway
konferanse – og planlegger å levere inn dokumentasjon i
forhold til de 12 standardområdene høsten 2012.
• Politisk påvirningsarbeid både på fylkes- og nasjonalt nivå (St.
budsjett/Innspill samhandlingsreform/nasjonal helse- og
omsorgsplan/dialog med helsemyndighetene)
3. Faglig kvalitet - helsetjenesten 1. Kunnskapsbasert praksis
2. Tilsyn - faglig forsvarlighet - god praksis
3. Faglige standarder/prosedyrer/retningslinjer
4. Helhetlige kvalitetssystem/rammeverk –
eks”Magnet”
5. Monitorering - kvalitetsindikatorer:
– Diagnose / behandlingsrelatert - kvalitetsregistre
– Generiske
– Pasientsikkerhet
– Pasientmedvirkning
Noe annet enn:
– Effektivitet/produktivitet - ytelse/styring/tjenesteindikatorer:
Kvalitetsindikatorer: ”Definisjon”;
Kvalitetsindikatorer
er målbare variabler
som gir informasjon
om kvaliteten innen
et område som
vanligvis ikke lett lar
seg måle direkte.
Formål:
Støtte til helsepolitisk styring,
• Virksomhetsstyring,
• Intern kvalitetsforbedring,
• Hjelpemiddel for å
sammenlikne tjenestenes
standard for valg av
tjenesteyter eller tjenestested.
3. Faglig kvalitet - helsetjenesten 1. Kunnskapsbasert praksis – implementering..
2. Faglig forsvarlighet vs god praksis (Internkontroll)
3. Faglige standarder/prosedyrer/retningslinjer
4. Helhetlig kvalitetssystem/rammeverk for
profesjonalitet
5. Monitorering – bl a kvalitetsindikatorer:
NSF kvalitetsindikatorer
Problematiske prioriteringer av kjernefunksjonen,
for stor variasjon mellom sykehus; ”Nødvendige
oppgaver forble ugjort” Hverdagsbeskrivelser fra norske sykehus , RN4CAST / 2011
Kunnskapssenteret oktober 2011
Hovedtema/disposisjon:
1. Målinger i helsetjenesten
– Muligheter og
begrensninger
2. Kvalitet i helsetjenesten
– Dimensjoner - verktøy
3. Sykepleietjenesten
– Målbare størrelser –
indikatorer
4. Tallenes tale – Statistikk;
– Dilemma ; mulighetsrom –
”ugress”..
Kvalitetsindikatorer definisjoner
- sykepleie:
Nursing-sensitive indicators: ”Measures and
indicators that reflect the impact of nursing actions on
outcomes” (ANA, 2004)
Nursing-Sensitive Outcomes: Outcomes that are
sensitive to nursing are ”those that are relevant.,
based on nurses’ scope and domain of practice, and
for which there is empirical evidence linking nursing
imputs and interventions to the outcomes” (Doran,
2003 (Canada)
Hva/hvem bidrar til kvalitet?
Apoplexi Hoftefraktur
E r n æ r i n g
T r y k ksår
S m e r t e
F a l l
Generell/
generisk
sykepleie
Diagnosespesifikk sykepleie
Laustsen S, Krøll V, Madsen I, Ottsen B. Grundlag og metode for måling, dokumentation og forbedring af
sygeplejefaglig kvalitet - Brug af kvalitetsmål og indikatorer. Dansk Sygeplejeråd 2002
Faglig kvalitet; indikatorer
• Dødelighet
• Utilsiktede
hendelser
(Pasientsikkerhet):
– Infeksjoner
– Liggesår
– Fallulykker
– Legemiddelfeil
• Generelle indikatorer:
– Ernæringstilstand
– Smerter
• Pasienttilfredshet
• Aktivitetsindikatorer
• Arbeidsmiljø; stress/
utbrenthet,
bemanning,
organisatoriske
forhold
Kvalitet i sykepleiepraksis
- ”målbare størrelser - indikatorer” ?!
Kvalitetsindikatorer - oppsummert Utfordringer:
• Dokumentasjonen må
forbedres
• Flere og bedre mål på
kvalitet må utvikles
• Datakvalitet…
• Effektvurderinger…
• Ressursvurderinger
• Variasjonsproblemer
• Det vi måler på gir vi
fokus – hva med
”resten”?
Muligheter
• Det finnes mange
internasjonale
sykepleieindikatorer
• Men det finnes ”ingen”
nasjonale data
• Sykepleierprofesjonen må
peke på hva det skal måles
på
• Kunnskapsbasert/akademisk
forankring og utvikling av
robuste kvalitetsindikatorer
1. Nøkkeltall i helsetjenesten
– Muligheter og begrensninger
2. Kvalitet i helsetjenesten
– Dimensjoner - verktøy
3. Sykepleietjenesten
– Målbare størrelser –
indikatorer
4. Tallenes tale – Statistikk:
– Dilemma ; mulighetsrom –
”ugress”…. –
- Prinsipper – en ny vei å gå ?
Pasient/brukeropplev
d kvalitet:
Primære innsatsområder:
kontinuitet,
informasjon,
pasientsikkerhet,
Brukermedvirkning
(reell)
Rapporten kan leses på: www.aaa.dk/aaa/kva-ptus.htm
Prinsipper for gode omsorgstjenester Omsorgstjenesten bygger på et helhetlig menneskesyn
• bygge opp flerfaglig kompetanse som sikrer brukerens fysiske,
psykiske, åndelige og sosiale behov.
• styrke det tverrfaglige samarbeidet.
Omsorgstjenesten er basert på medbestemmelse, respekt og
verdighet
• fremme brukernes rett til å ta selvstendige avgjørelser.
• involvere brukere i utformingen og utøvelsen av tjenestetilbudet.
• styrke den etiske kompetansen blant ansatte i omsorgstjenesten.
Omsorgstjenesten er tilpasset brukernes individuelle behov
• kjenne den enkeltes interesser og bakgrunn.
• bemanne tjenestene med en kompetanse som tar utgangspunkt i
brukernes situasjon og behov.
Prinsipper for gode omsorgstjenester
Omsorgstjenesten viser respekt og omsorg for pårørende
• utvikle tiltak for å veilede og støtte pårørende.
• involvere pårørende gjennom et tett samarbeid.
Omsorgstjenesten vektlegger helsefremmende aktivitet og
forebyggende tiltak
• styrke kompetansen i helsefremmende, forebyggende og
rehabiliterende arbeid.
• bidra til at brukerne i størst mulig grad ivaretar egen helse og
livsmestring.
• legge til rette for at brukere kan oppleve meningsfulle hverdager på
tross av sykdom og funksjonssvikt.
Prinsipper for gode omsorgstjenester Omsorgstjenesten er fleksibel, forutsigbar og tilbyr koordinerte og
helhetlige tjenester
• organisere og utøve tjenesten på en effektiv og faglig forsvarlig måte.
• samarbeide aktivt med de øvrige kommunale tjenestene,
spesialisthelsetjenesten, tannhelsetjenesten og NAV.
• utvikle og tilby gode og helhetlige pasient-/brukerforløp.
Omsorgstjenesten er lærende, innovativ og nyskapende
• skape kultur for utvikling og iverksetting av nye ideer og kreative
løsninger.
• arbeide systematisk med erfaringsdeling, og ta i bruk ny fagkunnskap
og teknologi.
• samarbeide med frivillig sektor, og bidra til økt frivillig arbeid.
- Hos oss betyr det å gjøre følgende:
- Vi vet vi lykkes når:
• Hva er god kvalitet for deg?
• Hva er god service?
• Hva skal til for å få bedre flyt og
sammenheng i tjenestetilbudet?
• Hvordan måle og belønne kvalitet?
• Hvordan skal tjenestene bli
tryggere og sikrere?
• Hvordan få økt overlevelse og bedre
resultater?
• Hvordan skape kultur for læring og
forbedring?
• Hvordan sikre god kvalitet og
pasientsikkerhet når ny kunnskap og
nye løsninger skal tas i bruk?