1

221

3

4

6789

10

1112

1314

15

16

17

1819

20

22

23

24

25

26

27

28

29

30

3132

3334

36

36

37

38

39

40

41

35

41

41

41

40

42

4344

45

43

4647

46

49

5048

59

17

22

35

35

35

36

i

N0 25m

Til Blondehuset og GrønevikaTil

Mørkevatn

MumeazaleaTypeart: Rh. semibarbatum

PogonanthumTypeart: Rh. anthopogon

RhododendronTypeart: Rh. ferrugineum

28 underseksjoner

UNDERSLEKT SEKSJON

PonticumTypeart: Rh. ponticum

24 underseksjoner

PentantheraTypeart: Rh. luteum

RhodoraTypeart: Rh. canadense

SciadorhodionTypeart: Rh. schlippenbachii

ViscidulaTypeart: Rh. nipponicum

BrachycalyxTypeart: Rh. farrerae

TsutsusiTypeart: Rh. indicum

RhododendronLepidote arter

HymenanthesElepidote arter

PentantheraVanlige asalea

TsutsusiJapanske asalea

Mumeazalea

Rhododendron-slektens inndeling

50. Auriculata49. Fulva48. Arborea47. Irrorata46. Grandia45. Venatora44. Campanulata43. Falconera42. Lanata41. Taliensia40. Campylocarpa39. Selensia38. Fulgensia37. Thomsonia36. Fortunea35. Pontica34. Glischra33. Argyrophylla32. Barbata31. Maculifera30. Williamsiana29. Nerii�ora

28. Mumeazalea27. Brachycalyx26. Tsutsusi25. Rhodora24. Schiadorhodion23. Viscidula22. Pentanthera

21. Pogonanthum20. Cinnabarina19. Tri�ora18. Heliolepida17. Rhodorastra16. Caroliniana15. Maddenia14. Glauca13. Scabrifolia12. Trichoclada11. Micrantha10. Campylogyna9. Lapponica8. Saluenensia7. Lepidota6. Fragari�ora5. Baileya4. Moupinensia3. Rhododendron2. Uni�ora1. Ledum

Kartnøkkel

Artssamlingen ligger i furuskogen i Nore Korsdalane øst for Mørkevannet. Den er ordnet etter Edinburgh-systemet fra 1970-tallet og inneholder ca. 300 Rhododendron-arter. Botanikere har slitt med å få orden på denne mangfoldige slekten som viser stor variasjon, fra lave, krypende �ellplanter til skogdannende trær på inntil 20 meter. De �este artene har sitt naturlige voksested i Himalaya og nærliggende �ellstrøk. Mange �nnes i vanskelig tilgjengelige områder, der få har muligheten til å studere dem.

umulig å dyrke i vårt milde klima, men heldigvis klarer �ere av dens himalayiske slektninger seg godt. Det gjelder også storblomstrete arter i Saluenensia-gruppen, der en form av den variable Rh. calostrotum faktisk blomstrer både vår og høst. Mest spektakulære er likevel arter fra Cinnabarina-gruppen som har klokke- formete, voksaktige blomster i livlige farger fra gult til rødt.

Artene i denne gruppen er ofte mannshøye busker med evig- grønne, store blad som har håret eller snau underside. Det �nnes også lave, krypende former, som den variable, rød- blomstrede Rh. forrestii der bare ssp. papillatum har vist seg som en god hageplante i vårt klima. Dens rent røde blomster har virket som en magnet på plantesamlere, og foredlere har brukt arten til å skape �otte, mer lettdyrkete sorter. Ellers �nnes noen høyere rødblomstrete arter. Flottest er Rh. barbatum, som er nokså vanskelig å få til i vårt klima.

Gult er en sjelden og ettersøkt blomster-farge. Rh. wardii i Campylocarpa-gruppen er mest brukt, men det �nnes også andre gode, mindre kjente gulblomstrede arter, fremfor alt Rh. wasonii i Taliensia-gruppen. Vi har et stort utvalg av Taliensia-arter, som alle har vakkert bladverk og dessuten trives svært godt under våre forhold. De ser bra ut hele året, selv om blomstringen kan være sparsom. Den beste er nok Rh. bureavii med spesiell oransjebrun underside av bladet.

KjempeneArtene i Fortunea-gruppen er av de staseligste, �ere blir store trær med rik og tidlig blomstring. Flottest er Rh. calophytum som blomstrer fra mars og har lange, elegante blad som tåler frosten bra. De store og breie bladene i Falconera- og Grandia-gruppene tåler mindre, og artene bør plasseres lunt. Sammen med dem står den merkelige Rh. auricula-tum, som utmerker seg med kantete knopper og blomstring ikke før i juli.

Asalea er også Rhododendron, men er tilpasset et kaldt vinterklima ved å felle bladene. Våre vanligste hagesorter stammer fra asiatiske arter i underslekten Pentanthera. Vi presenterer også andre arter i denne systematisk nokså uklare gruppen. De særpregete asiatiske

Lille Yak-mor De vanligste hagerhododendron stammer fra arter i Pontica-gruppen som er godt representert i nedre og nordligste del av samlingen. Her står velkjente arter som Rh. ponticum og Rh. catawbiense, men den mest eksklusive er villformen av Rh. yakushimanum, som stammer fra en liten øy i det sydligste Japan der det regner dobbelt så mye som i Bergen.

Rhododendron nipponicum, en uvanlig asalea med små, klokkeformete blomster

Rhododendron yakushimanum, ”urmor” til de populære yak-hybridene

Rhododenron calophytum, ”dronningen” blant artene

Rhododendron schlippenbachii, den kanskje mest elegante av alle asalea

artene Rh. nipponicum og Rh. quinquefolium viser litt av variasjonen sammen med vakre amerikanske arter som Rh. canadense og Rh. vaseyi. Til dette selskapet hører også japanske asaleaer i underslek-ten Tsutsusi. De er populære hageplanter i varmere klima. En av de letteste å dyrke er Rh. kiusianum, dens tette, lave busker oversåes i mai av små �olette blomster. Arter med store blomster er vanskeligere å få til.

Rhododendron fulgens er et vårtegn når den viser sin blomsterprakt i mars

Gulblomstrende Rhododendron wardii

Alperosene - Små arter med skjoldhår Asalea - Bladfellende arter Rhododendron - Arter uten skjoldhår

Rhododendron bureavii - med de �otte bladene

Rhododendron lapponicum - lapprose, en vill norsk art som er vanskelig å dyrke

Det vil nok overraske mange at lave, småbladete �ellplanter med skjoldhår på bladene, etter det botaniske systemet, er de ”egent-lige” rhododendronene. Typisk er alperosen Rh. ferrugineum, som blomstrer i juni. Vår egen lapprose, Rh. lapponicum, er nærmest

Rhododendron ferrugineum - typearten

Ar tssamlingen i Nore Korsdalane

underslekt Hymenanthesunderslekt Rhododendron underslektene Pentanthera og Tsutsusi

Rhododendron forrestii

Skjoldhår, typisk for de lepidote artene (lepis = skjell)

Ullhår, typisk for de elepidote artene

Rhodo betyr rose eller blomst på gresk og dendron betyr tre. Rhododendron blir altså:

“Blomstrende tre”

Rhododendron-artene

Les mer: “Rhododendron i Det norske arboret på Milde” av Per Magnus Jørgensen (Fagbokforlaget 2003)