Upload
dinhmien
View
215
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
1
221
3
4
6789
10
1112
1314
15
16
17
1819
20
22
23
24
25
26
27
28
29
30
3132
3334
36
36
37
38
39
40
41
35
41
41
41
40
42
4344
45
43
4647
46
49
5048
59
17
22
35
35
35
36
i
N0 25m
Til Blondehuset og GrønevikaTil
Mørkevatn
MumeazaleaTypeart: Rh. semibarbatum
PogonanthumTypeart: Rh. anthopogon
RhododendronTypeart: Rh. ferrugineum
28 underseksjoner
UNDERSLEKT SEKSJON
PonticumTypeart: Rh. ponticum
24 underseksjoner
PentantheraTypeart: Rh. luteum
RhodoraTypeart: Rh. canadense
SciadorhodionTypeart: Rh. schlippenbachii
ViscidulaTypeart: Rh. nipponicum
BrachycalyxTypeart: Rh. farrerae
TsutsusiTypeart: Rh. indicum
RhododendronLepidote arter
HymenanthesElepidote arter
PentantheraVanlige asalea
TsutsusiJapanske asalea
Mumeazalea
Rhododendron-slektens inndeling
50. Auriculata49. Fulva48. Arborea47. Irrorata46. Grandia45. Venatora44. Campanulata43. Falconera42. Lanata41. Taliensia40. Campylocarpa39. Selensia38. Fulgensia37. Thomsonia36. Fortunea35. Pontica34. Glischra33. Argyrophylla32. Barbata31. Maculifera30. Williamsiana29. Nerii�ora
28. Mumeazalea27. Brachycalyx26. Tsutsusi25. Rhodora24. Schiadorhodion23. Viscidula22. Pentanthera
21. Pogonanthum20. Cinnabarina19. Tri�ora18. Heliolepida17. Rhodorastra16. Caroliniana15. Maddenia14. Glauca13. Scabrifolia12. Trichoclada11. Micrantha10. Campylogyna9. Lapponica8. Saluenensia7. Lepidota6. Fragari�ora5. Baileya4. Moupinensia3. Rhododendron2. Uni�ora1. Ledum
Kartnøkkel
Artssamlingen ligger i furuskogen i Nore Korsdalane øst for Mørkevannet. Den er ordnet etter Edinburgh-systemet fra 1970-tallet og inneholder ca. 300 Rhododendron-arter. Botanikere har slitt med å få orden på denne mangfoldige slekten som viser stor variasjon, fra lave, krypende �ellplanter til skogdannende trær på inntil 20 meter. De �este artene har sitt naturlige voksested i Himalaya og nærliggende �ellstrøk. Mange �nnes i vanskelig tilgjengelige områder, der få har muligheten til å studere dem.
umulig å dyrke i vårt milde klima, men heldigvis klarer �ere av dens himalayiske slektninger seg godt. Det gjelder også storblomstrete arter i Saluenensia-gruppen, der en form av den variable Rh. calostrotum faktisk blomstrer både vår og høst. Mest spektakulære er likevel arter fra Cinnabarina-gruppen som har klokke- formete, voksaktige blomster i livlige farger fra gult til rødt.
Artene i denne gruppen er ofte mannshøye busker med evig- grønne, store blad som har håret eller snau underside. Det �nnes også lave, krypende former, som den variable, rød- blomstrede Rh. forrestii der bare ssp. papillatum har vist seg som en god hageplante i vårt klima. Dens rent røde blomster har virket som en magnet på plantesamlere, og foredlere har brukt arten til å skape �otte, mer lettdyrkete sorter. Ellers �nnes noen høyere rødblomstrete arter. Flottest er Rh. barbatum, som er nokså vanskelig å få til i vårt klima.
Gult er en sjelden og ettersøkt blomster-farge. Rh. wardii i Campylocarpa-gruppen er mest brukt, men det �nnes også andre gode, mindre kjente gulblomstrede arter, fremfor alt Rh. wasonii i Taliensia-gruppen. Vi har et stort utvalg av Taliensia-arter, som alle har vakkert bladverk og dessuten trives svært godt under våre forhold. De ser bra ut hele året, selv om blomstringen kan være sparsom. Den beste er nok Rh. bureavii med spesiell oransjebrun underside av bladet.
KjempeneArtene i Fortunea-gruppen er av de staseligste, �ere blir store trær med rik og tidlig blomstring. Flottest er Rh. calophytum som blomstrer fra mars og har lange, elegante blad som tåler frosten bra. De store og breie bladene i Falconera- og Grandia-gruppene tåler mindre, og artene bør plasseres lunt. Sammen med dem står den merkelige Rh. auricula-tum, som utmerker seg med kantete knopper og blomstring ikke før i juli.
Asalea er også Rhododendron, men er tilpasset et kaldt vinterklima ved å felle bladene. Våre vanligste hagesorter stammer fra asiatiske arter i underslekten Pentanthera. Vi presenterer også andre arter i denne systematisk nokså uklare gruppen. De særpregete asiatiske
Lille Yak-mor De vanligste hagerhododendron stammer fra arter i Pontica-gruppen som er godt representert i nedre og nordligste del av samlingen. Her står velkjente arter som Rh. ponticum og Rh. catawbiense, men den mest eksklusive er villformen av Rh. yakushimanum, som stammer fra en liten øy i det sydligste Japan der det regner dobbelt så mye som i Bergen.
Rhododendron nipponicum, en uvanlig asalea med små, klokkeformete blomster
Rhododendron yakushimanum, ”urmor” til de populære yak-hybridene
Rhododenron calophytum, ”dronningen” blant artene
Rhododendron schlippenbachii, den kanskje mest elegante av alle asalea
artene Rh. nipponicum og Rh. quinquefolium viser litt av variasjonen sammen med vakre amerikanske arter som Rh. canadense og Rh. vaseyi. Til dette selskapet hører også japanske asaleaer i underslek-ten Tsutsusi. De er populære hageplanter i varmere klima. En av de letteste å dyrke er Rh. kiusianum, dens tette, lave busker oversåes i mai av små �olette blomster. Arter med store blomster er vanskeligere å få til.
Rhododendron fulgens er et vårtegn når den viser sin blomsterprakt i mars
Gulblomstrende Rhododendron wardii
Alperosene - Små arter med skjoldhår Asalea - Bladfellende arter Rhododendron - Arter uten skjoldhår
Rhododendron bureavii - med de �otte bladene
Rhododendron lapponicum - lapprose, en vill norsk art som er vanskelig å dyrke
Det vil nok overraske mange at lave, småbladete �ellplanter med skjoldhår på bladene, etter det botaniske systemet, er de ”egent-lige” rhododendronene. Typisk er alperosen Rh. ferrugineum, som blomstrer i juni. Vår egen lapprose, Rh. lapponicum, er nærmest
Rhododendron ferrugineum - typearten
Ar tssamlingen i Nore Korsdalane
underslekt Hymenanthesunderslekt Rhododendron underslektene Pentanthera og Tsutsusi
Rhododendron forrestii
Skjoldhår, typisk for de lepidote artene (lepis = skjell)
Ullhår, typisk for de elepidote artene
Rhodo betyr rose eller blomst på gresk og dendron betyr tre. Rhododendron blir altså:
“Blomstrende tre”
Rhododendron-artene
Les mer: “Rhododendron i Det norske arboret på Milde” av Per Magnus Jørgensen (Fagbokforlaget 2003)