Undersøkelse av matpåstander ved Skeisvang videregående skole
Mister tomater smak av å ligge i kjøleskap? Espen Falkeid, Ask Heggen & John Lea
06.03.13
Påstanden er at tomater mister smaken av å ligge i kjøleskap og blir fortere bløte.
Denne påstanden er hentet fra bestemoren til John Lea. I tillegg er denne matpåstanden
nevnt på TV2-‐programmet ”God Morgen Norge”
Stikkord: tomater, holdbarhet, ulike oppbevaringssteder, smak
Utstyret vi trengte, var:
6 tomater
Kjøleskap
Skap
Fremgangsmåten vår var å legge 3 tomater i et kjøleskap og 3 tomater i et skap, 2 av
dem i en lufttett pose. Vi lot dem ligge der i 5 dager. Deretter skar vi dem opp, og smakte
på dem for å se om det var noen forskjell. Vi var 4 personer som smakte på de ulike
tomatene.
Resultatet ble at tomaten som ikke hadde ligget i pose, råtnet.
I smakstesten kom vi frem til at det var en klar forskjell mellom kjøleskap og vanlig skap,
de som hadde ligget i kjøleskap hadde merkbart mindre smak og var bløtere. De som lå i
skap var mye mer smakfulle og faste. Vi har ført resultatene i en tabell, og rangert
tomatene fra 1 til 10 hvor 10 er det beste. Disse resultatene er etter 5 dagers
oppbevaring, og vi har basert resultatene på at tomatene ligger på høyeste mulige sum
når man kjøper dem på butikken. Når vi har skrevet ”smak” i tabellen så mener vi hvor
gode de er i forhold til de som kommer rett fra butikken. 2 av deltakerne i smakstesten
hadde et nøytralt forhold til tomat i utgangspunktet.
Konklusjonen er at tomater er best på alle måter dersom de legges i skap og ikke
kjøleskap. Grunnen til dette er at ved temperaturer under 12,5 celsius stopper
modningsprosessen, noe som betyr at umodne tomater som oppbevares i et kaldt miljø
ikke utvikler optimal smak. Fordi tomaten fortsetter å modnes også etter at den er blitt
rød, bør den alltid med tanke på kvalitetshensyn oppbevares i romtemperatur. Vi kom
også fram til at tomater som ikke ligger i en lufttett pose vil råtne fortere enn de som
ligger i en lufttett pose eller i et kjøleskap.
Feilkilder: Tomatene hadde kanskje ikke samme kvalitet når de ble kjøpt. En annen
feilkilde kan være at den første tomaten påvirket smaksløkene våre i den grad at det var
vanskelig å skille mellom de ulike tomatene. Vi kunne også hatt enda flere som smakte
på tomatene.
Takk til Bestemor Sigrid Lea
Oppbevaringsplass Skap kjøleskap
Smak 8 5
Utseende 6 4
Konsistens 8 4
Sum 22/30 13/30
God morgen Norge, TV2 Erik Vie Kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/Tomat http://www.tv2.no/gmn/maten-‐som-‐ikke-‐boer-‐oppbevares-‐i-‐kjoeleskapet-‐3843707.html
Påvirkes poteter av salt når du koker dem?
Båsen, Erik Haugland | Emmerhoff, Jonas Yang | Nilsen, Kristian Mellingen
Oppsummering:
Forsøket gikk ut på å koke poteter, med og uten salt, for å finne ut om dette gjør en
forskjell når det gjelder smak og konsistens. Til tross for diverse feilkilder, kom vi frem til
at det ikke er en forskjell.
Stikkord:
Poteter, salt, koke, blindtest, konsistens og smak
Innledning:
Hensikten med dette forsøket var å finne ut om poteter påvirkes annerledes når de kokes
med salt. Ulike uoffisielle kilder mener ulikt når det gjelder bruk av salt under koking av
poteter. Dette er noe vi selv har lurt på, og det var derfor interessant å undersøke dette.
Utstyrsliste:
• Begerglass
• Termometer
• Gassbrenner
• Gassbrennerstativ
• Fyrstikker
• Kniv
• Aluminiumsfolie
Fremgangsmåte:
1. Vi gjorde klar to poteter i hver sitt begerglass med vann, og tilsatte salt i det ene
begerglasset.
2. Vi tente gassbrennerne, og satte dem under gassbrenner stativene, og satte
begerglassene oppå. For å måle temperaturen hadde vi et termometer i hvert
begerglass.
3. Til slutt dekket vi begerglassene med aluminiumsfolie som lokk. Vi ventet til
potetene kokte opp, og lot dem småkoke på svak varme i 10 minutter.
Resultat:
Testområde Forskjell Frekvens Prosent
Konsistens Ja 5 71 %
Nei 2 29 %
Smak Ja 4 57 %
Nei 3 43 %
Totalt: 7 testpersoner
Konklusjon:
Potetene fikk, i følge testpersonene ved blindtesten, forskjellig konsistens og ikke
smaksforskjell. Testpersonene hadde ulike meninger om hvilken potet som hadde
hvilken konsistens og smak, og om det i det hele tatt var forskjeller.
I forsøket kjenner vi til ulike feilkilder. Vi brukte kun to poteter av samme sort. Dette kan
bety at andre typer poteter reagerer annerledes. I tillegg er det vanskelig å beregne
mengde salt og vann når én potet skal kokes i et lite begerglass. En tredje feilkilde er
subjektiv oppfattelse av potetene. Vi brukte én av testpersonene til å kontrollere dette.
Denne testpersonen rapporterte forskjell i smak og konsistens mellom to potetbiter, som
begge var ifra samme potet.
Vår konklusjon er at forsøket ikke har tilstrekkelig omfang. Med det mener vi at vi ikke
har nok grunnlag til å trekke en endelig konklusjon. Dette forsøket burde vært
gjennomført med flere poteter av ulike typer, noen kokt med og noen kokt uten skall. Det
vi imidlertid har oppdaget i dette forsøket, er at det kan være antydning til forskjell.
Grunnet tid og penger hadde vi ikke mulighet til å gjennomføre forsøket med ønsket
omfang.
Takk til:
Takk til Erik Vie for moralsk og pedagogisk støtte gjennom forsøksperioden.
Takk til Torkel Sinnes, Simen Saltvedt og Johannes Matre for å stille opp som
testpersoner.
Blir bananer fortere brune av å ligge med epler? -‐ Og har det noe å si om det ligger i poser?
Malene Breivik , Audun Olsen , Lene Osmundsen, Marte Søreng. Kort oppsummering: Vi sjekker bananenes modningsprosess, og dens innvirkning av epler. Ved dette forsøket skal vi finne ut hvor det er best å oppbevare bananene. Stikkord: Banan, eple, modningsprosess, tid, eten og feilkilder. Innledning: Vårt formål med dette forsøket er å teste ut matpåstanden "Bananer blir fortere brune av å ligge sammen med epler". Vi gjorde forsøket i et tidsrom på 6 dager, der vi sjekket bananene etter 5 og 6 dager. Utstyr: 4 bananer 2 epler 2 plastposer Fremgangsmåte:
1. Legg 2 bananer i et åpent rom. Legg en av dem sammen med et eple. 2. Legg 2 bananer i hver sin pose, en av dem sammen med et eple. 3. Vent 5 dager og sjekk bananene. Er det forskjell i brunfargen på dem? 4. Sjekk dem igjen neste dag. Ser vi tydeligere forskjeller?
Resultat: Første dagen: Dagen vi startet med forsøket, her er bananen helt vanlig uten mange brune prikker og merker.
Femte dagen: Det var ikke noen merkbar forskjell på bananen som lå alene i et åpent rom, og bananen som lå sammen med eple i et åpent rom. Bananen som lå sammen med eple i en lukket pose, hadde blitt litt brunere enn bananen som lå alene i en pose. Bananene som lå i pose hadde også blitt mindre brune enn dem som lå i et åpent rom.
Bananen som lå i åpent rom sammen med eplet.
Bananen som lå alene i pose
Bananen som lå alene i åpent rom.
Bananen som lå sammen med eplet i pose. Sjette dagen: Siste dagen. Ingen merkbar forskjell i dag heller på de to bananene som lå i åpent rom. Heller ikke noen merkbar forskjell på bananene som lå i pose.
Banan med eple.
Banan alene i pose.
Banan med eple i pose.
Banan alene i rommet.
Venstre: Bananen som lå sammen med eple i pose. Høyre: Bananen som lå sammen med eple i åpent rom.
Venstre: Banan som lå alene i pose. Høyre: Banan som lå alene i åpent rom.
Dager Banan for seg selv
Banan med eple i pose Banan for seg selv i pose
Banan med eple
Første dag
Gul og uten merker, ny.
Gul og uten merker, ny. Gul og uten merker, ny.
Gul og uten merker, ny.
Femte dag
Brune merker og prikker. Blitt mykere
Noen få brune prikker, men flere enn den andre bananen i pose.
Noen få brune prikker, men ellers så den ganske ny ut.
Brune merker og prikker. Blitt mykere
Sjette dag
Store deler av bananen var brun. Like moden som den andre bananen i åpent rom. Tynt og skjørt skall.
Det er kommet flere brune prikker. Tydelig flere merker enn den andre bananen i pose, mer moden også. Vanlig tykkelse på skallet, men skjørt.
Fortsatt veldig fin, bare noen får brune prikker og merker. Vanlig tykkelse på skallet, men skjørt.
Store deler av bananen var brun. Like moden som den andre bananen i åpent rom. Tynt og skjørt skall. Man kunne se at eplet var brunere inni, enn eplet i posen.
Konklusjon: Etenet i eplet gjør at bananen modnes. Bananene som lå i et åpent rom kan ha blitt påvirket av andre faktorer, som gjorde at begge ble like brune. Vi kan se i posen at bananen som lå sammen med eplet hadde blitt litt brunere enn den som lå alene i en pose. En feilkilde her kan være at effekten av etenet i eplet har avtatt etterhvert. En annen feilkilde kan være at det var blitt hull i posen. Vi så også at eplene var forskjellige, den som var ute i rommet var tørr mens den som var inni posen var saftig. Dette kan skyldes reaksjoner med bananene, men er på ingen måte noe vi kan bekrefte. Det viste seg at bananene som lå inni posene modnet saktere enn de som var utenfor posene. Dette kan være fordi mangelen på oksygen i posene gjorde at modningsprosessen ble forsinket betraktelig (mangelen på oksygen virket da inn på hvor effektivt det modnet) og resultatet av dette var da at de ikke fikk noen flekker. Vi er ikke helt sikre på om dette var tilfellet, men med bedre tid kan vi finne ut av dette. Bananene som lå inni posene smakte også verre enn de som lå utenfor. Vi vet at bananer blir søtere etter hvert som de modnes, og siden banane utforbi posene var kommet lengre i modningsprossessen en de som lå i posen, kan vi trekke den slutningen at det er derfor bananene i posene smakte verre en dem utforbi. Frukt bør oppbevares i pose om det skal spises. Mulig forklaring på hvorfor bananen som lå i pose sammen med eplet ble mindre brun enn den som lå i åpent rom, kan være at det ble mindre oksidasjon i eplet.
Griner man mindre om man tygger tyggis mens man skjærer løk?
Forfattere: Suzana Murati, Lisbeth Skjelde og Emilie Stueland Kort oppsummering: Ved dette forsøket fant vi ut at vi ikke gråter mindre når vi tygger tyggis. Stikkord: Løk, tyggis og tårer Innledning: Vi ville finne ut om det var en måte vi kunne unngå å grine eller hvert fall grine mindre når vi skjærer løk, og den myten vi ville teste var, om vi griner mindre av å skjære løk med tyggis i munnen. Fremgangsmåte: Vi begynte aller først ved å skrelle av løken. Så skjærte vi løken på tvers med en kniv. Deretter skjærte vi denne halvdelen i mindre biter. Etter en liten stund utførte vi den samme prosessen på den andre halvdelen av løken. Bare at denne gangen tygget vi tyggis.
Utstyr:
• kniv • 3 løk • tyggis • papir
Resultat: Resultatet på forsøket var at myten var usann. Vi fikk faktisk mer tårer med tyggis enn det vi fikk uten.
Uten tyggis Med tyggis
Emilie svak reaksjon større reaksjon
Suzana svak reaksjon større reaksjon
Lisbeth svak reaksjon større reaksjon
Konklusjon: Vi merket at effekten av løken hadde større effekt på oss når vi skjærte den mens vi tygget tyggis enn uten. Dette kan være på grunn av at tyggisen var ganske sterk i seg selv som fikk tårene til å trille. Men dette er forskjellig fra person til person. Noen reagerer mindre med tyggis, mens andre reagerer mer med tyggis. Feilkildene i dette forsøket kan være: At vi skjærte løken på et papir. Det kan gjøre at papiret trekker opp saften fra løken. En annen feilkilde kan være at løken har ligget i kjøleskapet i 5 dager, som kanskje gjør at løken har tørket litt inn. Takk til: Erik som betalte utstyret vi trengte.
Løk -‐ bakteriebombe, eller ei? Av Hanna Friis Hausken, Kristine Kibsgaard og Dorthea Qvale Trekker løk virkelig til seg større mengder bakterier fra lufta, enn andre grønnsaker? I dette forsøket har vi testet nettopp dette ved å sammenligne bakterieveksten i en løk med bakterieveksten i en agurk. Stikkord: løk, agurk, tildekking, petriskåler, bakterievekst Vi har hørt en matpåstand som går ut på at om man er syk, kan man sette en halv løk i rommet, og over natten vil løken da trekke til seg bakterier du puster ut. Om morgenen vil du føle deg bedre, og løken vil være full av bakterier. Vi har også hørt at man ikke bør spise oppkuttet løk som har ligget utildekket, da dette vil være en bakteriebombe.
Vi ønsket å utforske denne påstanden og gjøre den om til et forsøk, sånn at vi kan finne ut om løk faktisk trekker til seg så mye bakterier som noen påstår at den gjør. For å kunne vurdere om forskjellene i bakteriefloraen er er spesiell for løk, ønsket vi å sammenligne med agurk.
Vårt ønske med dette forsøket er å finne ut om det er en betydelig forskjell på hvor mye bakterier en oppskjært løk trekker til seg i forhold til andre matvarer.
Når en utfører et forsøk er det viktig å være bevisst på at det kan være flere faktorer som spiller inn på resultatet enn det man i utgangpunktet har tenkt over. Mulige feilkilder ved dette forsøket kan være:
• at petriskålene var gått ut på dato • uønskede bakterier fra hender, redskaper eller omgivelser kan ha påvirket forsøket • den ferske agurken var svært fuktig, bakteriene blir dermed fordelt lettere i skålen
enn fra de andre testobjektene. Vi kunne ha valgt og påføre den mer forsiktig for at mengden skulle blitt mer lik
• løken og agurken kan ha stått for lenge, slik at forskjellene mellom tildekket og utildekket jevnes ut
Utstyr vi har brukt i dette forsøket: -‐ 8 petriskåler -‐ løk -‐ agurk -‐ kniv -‐ glasskåler -‐ aluminiumsfolie -‐ varmeskap
Framgangsmåte: Vi skjærte opp en løk og en agurk. Vi la to oppskjærte løkbiter oppi en glasskål uten å dekke dem til. Deretter la vi to oppskjærte løkbiter oppi hver sin glasskål og dekket dem til med aluminiumsfolie, slik at de skulle være beskyttet mot stadig tilførsel av nye bakterier. Vi fulgte den samme oppskriften med agurken. Vi hadde i alt fire biter av hver. Grunnen til at vi brukte to tildekkede og to utildekkede biter av samme grønnsak, var for å kunne sammenligne og vurdere feilkilder i større grad. Vi lot grønnsaksbitene stå i fem dager. Dag fem fant vi fram petriskåler. Vi gnidde overflaten av grønnsaksbitene på det som kalles agar, som er den bakterieframkallende, geléaktige substansen oppi petriskålene. Vi skjærte også av en liten bit av løkbitene og agurkbitene som vi la oppi petriskålene for å se den spesifikke bakteriefloraen vi ville få direkte rundt grønnsakene. Deretter la vi petriskålene i varmeskap på 37ºC, for at bakteriene skulle ha et ideelt miljø å florere i. Vi sjekket resultatene etter 28 timer og etter 50 timer. Resultat: Første måling, etter 28 timer i varmeskap.
Tildekket 1 Tildekket 2 Utildekket 1 Utildekket 2
Løk 16 3 13 4
Agurk Stor vekst i hele skålen Stor vekst i hele skålen 3 2
Andre måling, etter 50 timer i varmeskap
Tildekket 1 Tildekket 2 Utildekket 1 Utildekket 2
Løk 23 7 26 7
Agurk Stor vekst i hele skålen Stor vekst i hele skålen 6 5
Konklusjon: Ut i fra de resultatene vi fikk, da vi viser tilbake til tabellen, kan vi ikke fastslå at det vil være noen forskjell på bakterieveksten til en løk som har ligget tildekket og en løk som har ligget konstant eksponert for bakterier i luften. Vi ser at det er varierende resultater fra løkbit til løkbit, men ikke avhengig av hvordan den er blitt oppbevart. Bakterieveksten kan være liten ved tildekking, men er også tilsvarenede liten når den var utildekket, slik som Løk2. Løk1 med høy bakterievekst har tilsvarende vekst tildekket, som utildekket.
Det kan også være feilkilder vi ikke har forutsetninger for å regne med, som har vært med å påvirke resultatet. Skulle vi hatt mulighet til å fastslå et bestemt resultat ved dette forsøket, måtte vi ha utført det i en mye større grad. Takk til Ann-‐Helén Anvedsen for å bidra med petriskåler, og takk til Erik Vie for innspill.
Koke- og frysetid for vann av Emilie Fjeld, Louise Flatås og Mari Kolstø Jensen. -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ -‐ Vil kaldt vann fryse raskere enn varmt vann? Vil varmt vann koke raskere enn kaldt vann? Stikkord: Frysetid, koketid, temperaturforskjeller Vi ønsket å undersøke hvordan vannets temperatur vil påvirke fryse- og koketiden. Vi valgte å bruke vannet fra springen, 46°C på det varmeste, og 14°C på det kaldeste. Fremgangsmåte: 1) Fyll ett vannbeger med kaldt vann og et med varmt vann fra springen, 1,5 desiliter i hver. Sett dem i et fryseskap og følg med på hvor lang tid det tar før vannetfryser. 2) Mål opp 2 desiliter varmt vann, og 2 desiliter kaldt vann. Sett opp utstyret som vist på bildet. Tenn på gassbrenner, og ta tiden for hvor lang tid det tar før vannet når kokepunktet.
Utstyr: 2 vannbeger 2 pappkrus 2 Gassbrennere 2 Stativ 2 Temperaturmålere Fyrstikker Resultat: Det varme vannet begynte å kokte før det kalde vannet, og det kalde vannet frøs før det varme vannet.
Koketid Frysetid
Kaldt vann 14°C 17,43,2 min 42 min
Varmt vann 46°C 8,27,5 min 70 min
Grafen illustrerer hvor lang tid vannet brukte på å fryse i sekunder. Grafen viser også hvordan temperaturen utviklet seg:
Kaldt vann til venstre, varmt vann til høyre. Konklusjon: Matpåstandene våre ble bekreftet, og resultatet ble som forventet. Det kalde vannet brukte over dobbel så lang tid på å koke som det varme vannet. Dette hadde vi egentlig forutsett, på grunn av at det varme vannet allerede var oppvarmet. Dermed, måtte det kalde vannet bruke tid på å nå 46°C, før temperaturen utviklet seg på samme måte som det varme gjorde. Det var også store differanser i frysetiden på det varme- og kalde vannet. Det kalde vannet frøs raskere enn det varme, i og med at det allerede hadde en lav temperatur. Det som er spesielt, er at på grafen kan vi se en brå temperaturendring når vannet nådde 4°C. Dette skyldes at vann har forskjellig vekt. Vi målte temperaturen i glassets bunn. De øverste lagene av vannet begynte å fryse først. Når dette vannet nådde 4°C, sank det til bunnen, siden 4°C-vannet er det tyngste. Dette forklarer grafens uventede utvikling. Etter denne raske nedgangen, stabiliserte temperaturen seg på ny, for å så synke på samme måte som tidligere. Takk til Erik Utne Vie som var vår inspirasjonskilde til dette forsøket. Vi takker for din støtte, det du gjør er fantastisk og det inspirerer oss til videre arbeid.
Holder avokadoer seg lengre når de ligger med kjerne? av Austrheim Elisabeth Haugland, Dyngen June Framnes, Løkås Marie Kristin Thuestad, Mortveit Marie og Vårvik Aslaug For å teste om en avokado holdt seg best med eller uten kjerne, tok vi bilder av den omtrent en gang i timen for å se på fargen, i tillegg til å kjenne på konsistensen. Stikkord: Avokado, kjerne, modningsprosess Påstand/Hypotese Dersom avokadoen er åpnet, holder den seg bedre om den ligger sammen med kjernen. Fremgangsmåte Bruk en avokado som er passelig moden. Del avokadoen i to deler, og la kjernen ligge igjen i den ene halvdelen. Legg avokadoen på et ark, og ta bilder av avokadoen for hver time (ta også bildet et døgn senere) for å sjekke forandringen. Se etter om avokadoen endrer seg på fargen, og kjenn på den for å se om konsistensen forandret seg. Utstyr - En avokado - Kamera (Canon EOS 1100d) - Kniv Resulatat
Med stein Uten stein
0830 Ingen utvikling Ingen utvikling
0930 Ingen utvikling Ingen utvikling
1030 Lite utvikling Lite utvikling
1130 Lite utvikling Lite utvikling
1230 Lite utvikling, men har blitt brunere
Lite utvikling, men har blitt brunere
1330 Brunere Brunere
1430 Brunere Brunere
dagen etter, morgen
Lyse, brune flekker
Svært brune flekker
dagen etter, ettermiddag
Brune flekker Svært brun overflate på (nesten) hele avokadoen. Tydelig brunere enn avokadoen med stein.
08.30 09.30
10.30 11.30
12.30 13.30
14.30 Dagen etterpå(morgen)
Endelig resultat, dagen etterpå(ettermiddag) Konklusjon Avokadoen holder seg best sammen med kjernen. Avokadoer får en brunere farge når den er delt opp, fordi oksygenet i luften gjør at den blir mørk. Oksygenet oksiderer altså ned avokadoen. Denne bruningsprosessen går saktere dersom avokadoen får ligge med kjernen, fordi kjernen gjør at overflaten blir mindre, og har dermed mindre plass til å oksidere. Kjernen fungerer som et naturlig konserveringsmiddel i avokadoen (Gorenje 2013). Kjernen beskytter fruktkjøttet, og det blir vanskeligere for oksygenet, å trekke inn i avokadoen. (Derfor vil du nok ta enda bedre vare på avokadoen hvis den pakkes inn i pastfolie, fordi plastfolien kan gjennskape avokadoens opprinnelig beskyttelse mot oksygen. Dette gjelder også om du har laget for eksempel guacomola av avokadoen) I utgangspunktet hadde vi tenkt å se på avokadoens utvikling i en time. Dette forstod vi raskt at var for kort tid, og vi utvidet derfor tiden til en skoledag. Da dette også viste seg å være i knappeste laget, lot vi avokadoen ligge til neste dag. Da så vi en tydelig forskjell: Avokadoen med kjernen var mye mindre brun enn avokadoen uten kjerne. Vi har altså bevist at påstanden vår stemmer. En avokado får lengre holdbarhet om den ligger med kjernen. Takk til Takk til Skeisvang videregående skole for sponsing av avokado og Inge Harald for å skjære opp avokadoen. Kilder “Slik unngår du at avokadoen blir brun”, ukjent forfatter http://www.gorenje.no/support/gode_kjokkenrad/uuuh/emballasje/guacamole - 04.03.13
Recommended
