ET DYNAMISK NÆRINGSLIV I EN VERDEN I FORANDRING

Ringerikeskonferansen 16.10.2012

Adm.direktør Idar Kreutzer, FNO

Et globalt marked i sterk endring

Verdens ressursutnyttelse er ikke bærekraftig

Today and BAU: The world is on an unsustainable track

Vision 2050: Around nine billion people live well, and within the limits of the planet

Kilde: World Business Council for Sustainable Development, Vision 2050

The pathway to a sustainable future

Følger for næringslivet

Kilde: World Business Council for Sustainable Development, Vision 2050

Håndtere nye risiki

Endret konsument-

adferd

Forretnings-virksomhet

Endrede ramme-

betingelser

Økende kapital-

kostnader

Redusert tilgang på råvarer og

økendepriser ”Those companies that wait

to be forced into action or

who see it solely in terms of

reputation management or

CSR, will do too little too late

and may not even survive.”

PAUL POLMAN, UNILEVER

Betydelig investeringsbehov

Forventet investeringbehov for urban infrastruktur til 2030 (US$ 1000 milliarder)

Systemplanlegging

Infrastruktor

Vann Teknologi

Bygninger Finansiering

Mange muligheter

Betydelig investeringsbehov

Nye desentraliserte forretningsmodeller

FremtidenI dag

Fremtidens design

Energy efficiency

Bruk av materialer

Recycling – closed loop design

Weight/volume/transportation

Bærekraftig livsstil

Bærekraftig forbruk

Gjøre bære-kraftig livstil

attraktiv

Miljø

Økonomi

Samfunn

Bærekraftigverdiskaping

Klimaspørsmål løses ikke isolert

Fortsatt betydelig uro internasjonalt

Sterk vekst i tilslutninger til FNs prinsipper for bærekraftig forvaltning

2006 2007 2008 2009 2010 20110

5000

10000

15000

20000

25000

30000

35000

1. We will incorporate ESG issues into investment analysis and decision-making processes.

2. We will be active owners and incorporate ESG issues into our ownership policies and

3. We will seek appropriate disclosure on ESG issues by the entities in which we invest.

4. We will promote acceptance and implementation of the Principles within the investment industry.

5. We will work together to enhance our effectiveness in implementing the Principles.

6. We will each report on our activities and progress towards implementing the Principles.

UN PRI ble lansert i 2005 De seks prinsippene

Høy effektivitet og sterk konkurranse! Bruttoprodukt per timeverk, faste 2005-

priser

Bankenes rentemargin. Prosentenheter. 1990-2011

Kilde: SSB Kilde: SSB

1990

1991

K2

1992

K3

1993

K419

95

1996

K2

1997

K3

1998

K420

00

2001

K2

2002

K3

2003

K420

05

2006

K2

2007

K3

2008

K420

10

2011

K20

1

2

3

4

5

6

Banker og kredittforetak Banker

1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

2010

0

200

400

600

800

1000

1200

Finansierings- og forsikringsvirksomhet

Fastlands-Norge utenom finansielle tjenester

Effektivisering – Kundenes gevinst

• Effektivisering 1990 – 2011: Produktivitetsvekst 150 prosent

• Rentemarginen 1990 – 2012: Fra 5,3 til 2,0 prosentenheter

• Umulig å beregne presist besparelsene for kundene

• Størrelsesorden kan imidlertid belyses med et enkelt regnestykke: Marginfall på 1,6 prosentpoeng fra midten av 1990-tallet Fordelt like mye på innskuddrenter og lånerenter Dagens innskudds- og lånevolumer

• Gir følgende grovt beregnede årlige gevinster:

Renteinntekter Renteutgifter Sum gevinst

Husholdninger +7 mrd. kr. - 16 mrd. kr. 23 mrd. kr.

Ikke finansielle foretak + 4 mrd. kr. - 9 mrd. kr. 13 mrd. kr.

Sum 11 mrd. kr. - 25 mrd. kr. 36 mrd. kr.

Banknæringen i Norge er ikke stor Eiendeler i % av BNP. Konsern. 2010

Kilder: Sveriges Riksbank, Finanstilsynet, SSB

*Både innlandske og utenlandske eiendeler er inkludert

Estlan

d

Slovak

ia

Roman

ia

Litau

en

Bulgar

iaPole

n

Ungar

n

Latv

ia

Tsjekk

ia

Finlan

d

Sloven

ia

Norge

Luxe

mbo

urg

Italia

Belgia

Fastla

nds-

Norge

Hellas

Gjenno

msn

itt

Portu

gal

Irlan

d

Øster

rike

Tyskla

nd

Frank

rike

Danm

ark

Spania

Sverig

e

Neder

land

UK

Sveits

0

100

200

300

400

500

600

700

Banker – Eiendeler* i % av BNP

Finansnæringen i Norge – en viktig vekstnæring

1995

K4

1996

K3

1997

K2

1998

K1

1998

K4

1999

K3

2000

K2

2001

K1

2001

K4

2002

K3

2003

K2

2004

K1

2004

K4

2005

K3

2006

K2

2007

K1

2007

K4

2008

K3

2009

K2

2010

K1

2010

K4

2011

K30

500000

1000000

1500000

2000000

2500000

3000000

Andre fordringer og utlån

Forsikringstekniske reserver

Verdipapirfondsandeler

Aksjer, andeler, obligasjoner mv.

Sedler mv og bankinnskudd

Kilde: SSB

Finansielle fordringer etter type mill. NOK

En betydelig skatteyterSum utliknet skatt fordelt på næringer*. 2003-2010.

Faste 2010-priser. Millioner kroner

Kilde: SSB

*Oljeutvinning er ikke inkludert i oversikten. Pga. endring av næringskodene fom. 2007 vil det kunne forekomme mindre avvik.

Bygge- og anleggsvirksomhet

Transport, lagring og kommunikasjon

Industri

Kraft- og vannforsyning

Varehandel, hotell- og restaurantvirks.

Eiendomsdrift, utleievirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting

Finansiell tjenesteyting og forsikring

0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000 80000 90000100000

Næringslivets fremtidige vinnere er de som i strategien for sin

kjernevirksomhet forener globale samfunns- og miljømessige utfordringer

med egen lønnsom vekst