3.2. Internasjonale organisasjonerØyvind Kalnes, Høgskolen i Lillehammer 23/04, 2010

Internasjonal organisasjonOrganisasjon med stater som

medlemmer Mellomstatlig organisasjon Intergovernmental Organization (

IGO) ”Ny” type organisasjon i sterk vekst

• 1815: 1• 1910: 30• 1992: 1100• 2010:

Globalt WTOVerdensbanken

IMF

FN

Region-alt

EU NATO

Low politics High politics

Dimensjoner i organisering

1. Saksfelt:• Økonomi (61%)• Sosialt og kultur (28%)• Sikkerhetspolitikk (10%)

2. Formål:• Koordinering på et område• Konflikthåndtering• Interessehevding• Bistand

3. Medlemsbasis:• Åpent for alle• Begrenset ut fra geografi eller

formål

Et rasjonelt perspektiv• Organisasjonen som

redskap for å ivareta en eller flere oppgaver

• Hver enkelt stat ikke i stand til løse oppgaven på noen god måte hver for seg

Kollektive goder / unngå suboptimalitet

Drivkrefter i det internasjonale system

Gjensidig avhengighet Eksternaliteter Mulighet for

Paretoforbedring ved samarbeid

Pluss-sum-spill

Læring og spill-over

Økt antall og mer fragmenterte stater

Nasjonalstatens politiske organisering

• Utvidelse av statens engasjement nye sektorer

• Spesialisering av statens oppgaver oppdeling av sektorer

To typer samhandling

Samarbeid• Avstå fra å forfølge sin

kortsiktige interesse, fordi det skader andre – og til slutt en selv

Samordning• Bruke ressurser sammen for

felles mål, informasjonsutveksling

IGO’ers roller

• Arena• Redskap for stater• Selvstendig aktør

– Ikke redskap– Ytre enhet– Ledelse med

fullmakter– Egne ressurser

…men også

IGO’en fungerer annerledes enn forventet

• Laget ved hestehandel og ofte skrittvis

• Nye medlemmer• Problemet endres• Utvikler egeninteresse• Deltakernes interesse

endres ved læring

…. ingen ”automatikk”…

Behovet / fordelene må oppfattes av stater

De må enes om

• Felles definisjon av ”problemet” og ”løsningen”

• Vilje til å overholde forpliktelser

Forhandling mellom suverene stater

Institusjon: Folkerettslig avtale

Internasjonal organisasjonTyrus etter israelsk bombing

og ikke så lett fordi …

• Staten innrømmer andre stater ”rett” til å bestemme over seg selv

• Muligens med andre preferanser eller annen kunnskap

• Spillereglene er ikke ”nøytrale”

• Frykten for at noen ”snyter”

Norske soldater i Afghanistan

BESLUTNINGSREGLER

Alminnelig flertall (50% + 1)

Kvalifisert flertall (fex 2/3 el ¾)

Veiet stemmegiving• Innbyggertall• Finansielle bidrag

Enstemmighet (veto)

BESLUTNINGSREGLER

Alminnelig flertall (50% + 1)

Kvalifisert flertall (fex 2/3 el ¾)

Veiet stemmegiving• Innbyggertall• Finansielle bidrag

Enstemmighet (veto)

Hvor lett det er å komme fram til vedtak

Hvor lett det er å komme fram til vedtak

Hvilke stater som kan sette premisser for vedtak

Hvilke stater som kan sette premisser for vedtak

Staters interesser og makt

Vedtakenes karakter

Organisasjons-størrelse

Insentiveffekt

Staters interesser og makt

Vedtakenes karakter

Organisasjons-størrelse

Insentiveffekt

Reglenes betydning

Hvilke regler er ”gode”?Rettferdighet, effektivitet, suverenitetsvern?

WTO: Eksempel på struktur

Mislykkede stater som utfordring

Problem for internasjonalt samfunn og borgerne i staten• Ytre suverenitet - Ivaretakelse av forpliktelser utad / beskytte borgere• Indre suverenitet – Borgernes sikkerhet

Realisten:Litt, men statene

bestemmerHigh Politics?

Den liberale:En god del og mer over tidLow politics?

Har IGO’er noen betydning?Har IGO’er noen betydning?

Sikkerhetsorganisasjoner

Enkeltstaters opprustningKollektivt

sikkerhetsdilemma

Løsning:

Global kollektiv sikkerhetsordning

Utfordring:

Troverdighet av lovet solidaritet

De forente nasjoner (1945)

• Størst: 192 medlemmer• Sentral i mange regimer• Mange spesialiserte

underorganisasjoner• Sterk formaliseringsgrad,

men svak styringsevne.• Lammet av operasjonell del

(prosedyrene for beslutning og iverksetting)

Rwanda 1994

”… redde kommende slektledd fra krigens svøpe som to ganger i vår livstid har brakt usigelig sorg over menneskeheten ..”

(Paktens forord)

Fredstiltak

• Preventivt • Fredsbevaring• Fredsoppretting• Fredsbygging

Virkemiddel:• Diplomati/megling• Boikott/sanksjoner• Militære intervensjoner

FNs hovedstruktur

Virkelighetsnært lammelse?

Skapt av stater, for stater

Nothing contained in the present Charter shall authorize the United

Nations to intervene in matters which are essentially within the

domestic juridiction of any state

Artikkel 2 (7)

Stormaktdominans

• Sikkerhetsrådets fem faste medlemmer (USA, Russland, Kina, Frankrike, UK) med vetorett

• Hovedforsamling og andre organ – alminnelig flertall + en stat en stemme, men kun resolusjonsmaskin (Unntak: Budsjettet, Uniting for Peace)

… eller nødvendig betingelse for handlekraft

• Stormaktene må være med

• Men ønsker ikke sterke begrensinger på sin handlefrihet

• Frykt for å bli dratt inn i irrelevante krigseventyr

FN har mye makt, men også mye som skal til for å benytte den

Ban Ki-moonNåværende generalsekretærfra Sør-Korea

Kritikk av FN

• Ineffektiv drift• Dårlig ivaretakelse av

sikkerhet• Hykleri i forhold til

menneskerettigheter• Maktfordeling

avspeiler den gamle orden fra 1945

NATO (1949-?)Kollektiv sikkerhet?- Out of area

Den kalde krigen

Murens fall

0911

FNs mangler som effektivt sikkerhetsregime

Medlemmer:12 (Vest) 26 (Vest + Øst)

Atlanterhavspaktens artikkel 5

”… an armed attack against one or more .. shall be considered an attack against them all .. In excercise of the right of

collective selfdefence recognised by Article 51 of the Charter of the United Nations..

Mao IKKE brudd med forpliktelsene i FNs sikkerhetsregime

NATOs rasjonale?

”The purpose of NATO is to keep the Russians out, the Americans in, and the Germans down”

Lord Ismay (NATOs første generalsekretær), 1952

Etter den kalde krigen

Organisasjon for global krisehåndtering?

”Out of area” operasjoner

• Bombing Serbia 1999• Afghanistan. Invasjon og ISAF

fra 2003

Nye medlemmerStabilisering eller økt risiko?• Gamle sovjet- og

Warszawapaktstater

Referanser

• Baylis et al.,The Globalization of World Politics, kap. 18.

• Hovi og Underdal, Internasjonalt samarbeid og internasjonal organisasjon, kap. 1-4, 11.

• Lunde et al., Norske interesser. kap. IX