Arbeidskrav 1Gruppe 13

Mangfold i et inkluderende fellesskap

Hva har vi valgt å ta utgangspunkt i?

• Vi valgte å fremheve visse punkter i Rammeplanen for barnehager. • Vi har gjort en begrensing og valgt å fokusere på materiell og

nedsatt funksjonsevne opp mot det å inkludere i barnehagehverdagen. • Det er de to siste punktene vi har streket i Rammeplanen,

som blir viktigst for oss å drøfte rundt.

Rammeplanen for barnehager• I følge Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver

skal barnehagen være et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barnet: «Barnehagen må gi det enkelte barnet støtte og utfordringer ut fra egne forutsetninger og bidra til et meningsfullt liv i fellesskap med andre barn og voksne.» (KD, 2011, s. 23).

• Inkluderende fellesskap • Mangfold ses på som en ressurs• Barnehagen utjevner forskjeller • Mangfoldet blir en «normaltilstand»• Inkluderende fellesskap er oss, og ikke «vi» eller «de»• Mangfold blir noe positivt og verdifullt

• Må gi det enkelte barnet støtte og utfordringer • Vi tenker på at støtte og utfordringer gjennom å ha variert materiell, som f. eks tilgjengelighet for alle uavhengig av

funksjonsevne (dukke med en arm)• Materiell som fanger oppmerksomhet til de med nedsatt hørsel og syn, f. eks sterke farger eller lyd• Ulik materiellmengde (variasjoner i lek materiell)• Den kollektive kompetansen, der personalet er bevisste på at f. eks bøker kan skape identitet og en tilhørighet til

hvert enkelt barn blir viktig

• Materiell kan være en innfallsvinkel til å anerkjenne mangfoldet

• Støttende stillas gjennom å anerkjenne enkeltindividet

•Bidra til et meningsfullt liv i fellesskap • Det må oppleves som verdifullt for barn og voksne å være i dette

fellesskapet hver dag, der dialogen er preget av en maktfri og likeverdig sone

• Aktiviteter og innhold i hverdagen bør gjenspeile det mangfoldet som er i barnegruppa og blant de voksne

• Et eksempel er å ta for seg natur materiell, og se på forskjeller i naturen og hva mangfold som finnes der

Inkludering i barnehagen

Inkludering/Ekskludering

Et eksempel: Funksjonsevnen er nedsatt hos et barn, der det trengs ukentlig fysioterapi behandlinger (ball lek), noe som barnehagen har fått ressurser til. Dette handler om inkludering og ekskludering, fordi personalet inkluderer andre barn til å være støttespillere til dette barnet under fysioterapi timene sine. Barnet blir ikke «tatt ut alene», men får med seg flere barn som dannet et fellesskap.

• Innfallsvinkel via materiell i barnehagen • Bøker på ulike morsmål inkluderer alle kulturer• Tilrettelagt miljø og aktiviteter for ulike funksjonsevner , eks dukker med

en arm • Kjønnede ting, ved å ha fokus på «snekkerkrok», ikke bare «dukkekrok»,

dette er også en sosial tilnærming til mangfoldet • Man kan bruke materiell for å oppnå sosial kompetanse

Hvordan jobbe med mangfold i barnehagen?

Oppsummering

• Man kan man jobbe med mangfold like allsidig som det finnes et mangfoldig samfunn (materiell er kun en innfallsvinkel)• Vet at man er bevisst på ulike aspekter i et inkluderende

fellesskap, anerkjenner man forskjellene og er tolerant for mangfoldigheten

Spørsmål til drøfting

• Materiell: Hva slags materiell bør være tilgjengelig? Hvorfor/Hvorfor ikke?• Svensk forskning (Nordin-Hultman) snakker om motdiskursen

til hvordan man har visualisert et materiell. Kan man viske ut etablerte sannheter om hvordan «lekehuset» skal se ut? (Tradisjonstenking- Mangfold)

Spørsmål til drøfting

• Kan økt kompetanse hos personale føre til et endringssyn i forhold til egne etablerte verdier/praksiser? • Kan økt kompetanse utjevne sosiale forskjeller?

Litteraturliste

• Angell, M.-L. & Nordtømme, S. (2010). Barnehagens læringsliv. Bergen: Fagbokforlaget. • Arnesen, A.-L. (red). (2012). Inkludering: Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Oslo: Universitetsforlaget. • Gjervan, M., Andersen, C. E. & Bleka, M. (2012). Se mangfold!: Perspektiver på flerkulturelt arbeid i

barnehagen (2. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. • Gjervan, M. (2006). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Tilgjengelig på

http://www.udir.no/Barnehage/Stotteressurser/Sprak/Spraklig-og-kulturelt-mangfold/• Juuso, R. & Bjørn, I. M. E. (2006). Temahefte om samisk kultur i barnehagen. Tilgjengelig på

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/red/2006/0107/ddd/pdfv/300464-temahefte_om_samiske_barns_sprak_og_kultur.pdf

• Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Rev. utg.). Oslo: Departementet.

• Nordin-Hultman, E. (2004). Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Oslo: Pedagogisk Forum.

• Inkluderende fellesskap • Mangfold ses ut ifra rammeplanens ord om inkluderende fellesskap,

der mangfold ses som en ressursorientert tilnærming. Barnehagen blir ofte sett på som en viktig aktør som blant annet kan utjevne sosiale forskjeller, og inneha et inkluderende miljø. • Målet for barnehagen når man snakker om sosialt og kulturelt

mangfold bør være å inkludere alle, altså et inkluderende fellesskap der barrierer brytes ned og at mangfoldet representerer en normaltilstand i hverdagen. • Barnehageloven § 2: Barnehagen skal ta hensyn til barns alder,

funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samisk barns språk og kultur. • Det blir «oss» og ikke «vi» og «de».• Det oppleves som verdifullt og det kommer positive aspekter ut slik

som mestring, utvikling og læring i fellesskapet.

• Må gi det enkelte barnet støtte og utfordringer• Videre står det etter rammeplanen at man må gi det enkelte

barnet støtte og utfordringer, og dette bør tilpasses hvert enkelt barns behov. Da blir det viktig at den kollektive kompetansen hos personalet viser en åpen holdning, og møter andres kunnskaper og ferdigheter med et nysgjerrig blikk. «Barnet kan tilføre noe nytt». En arbeidsmåte kan være at man går bort fra å «fornorske» et barn med etnisk bakgrunn, men gir støtte og oppmuntring til å f. eks lese fortellinger fra barns kultur. «1001 natt», i stedet for Alf Prøysen fortellinger. • Det som Gjervan tar opp i boka Se Mangfold! , er at

personalet kan være et støttende stillas ved å være anerkjennende til mangfoldet. Det blir helt naturlig og forsterkes gjennom valg av innhold i barnehage hverdagen.

• Bidra til et meningsfullt liv i fellesskap • Det må oppleves som verdifullt for barn og voksne å være i dette

fellesskapet hver dag. En pedagog må tørre å gå i dialog som Gjervan videre nevner, og den skal bære preg av en maktfri og likeverdig sone. Pedagogen bør inntone seg og inneha f. eks en kulturell sensitivitet. Med dette mener jeg å tilpasse seg, inkludere og ikke ekskludere. • Arbeidsmåter: Aktiviteter og innhold i hverdagen bør gjenspeile det

mangfoldet som er i barnegruppa og blant de voksne. Det at varm maten på fredager likegodt kan være indisk mat, som norsk er et eksempel på å omfavne mangfoldet.(Det finnes også variasjoner fra Vestlandet til Østlandet). Et annet er at fysak aktiviteter tilrettelegges for noen med funksjonsnedsettelse så alle kan få bli med. Og at bruk av IKT utstyr blir gjort tilgjengelig for alle, slik at de barna som ikke har foreldre med god råd eller interesse for det kan opparbeide seg kunnskap og utjevne sosiale forskjeller.