Digitale verktøy som støtte i læringsprosessen med vekt på kompensatoriske

hjelpemidler.

Deltakerforutsetninger

Jeg tar utgangspunkt i en gruppe deltakere på norskkurs som har veldig forskjellig bakgrunn.

De er ofte delt i tre grupper, med to oppstartgrupper og en for litt viderekomne. Den ene av

oppstartgruppene er for analfabeter eller veldig liten skolebakgrunn, mens den andre er for

de som har skole opp mot vår grunnskole eller mer. De fleste nye elever er innom en av disse

gruppene. Slik får vi kartlagt dem og delt dem inn i grupper som passer best mulig. Totalt er

det 30 elever, men med noe varierende oppmøte ligger antallet oftest på rundt 25. Gruppen

for litt videre komne har sakte progresjon. Deltakerne har liten skolebakgrunn fra

hjemlandet, men har vært hos oss en tid. Jeg er inne i alle gruppene med 3 timer to dager i

uka. Dette kommer til å vare i tre uker fram til vinterferien uke 9. Deltakerne er alle

fremmedspråklige og mange har liten forståelse for skole og det å lære. I tillegg er pc et lite

brukt arbeidsredskap. De bruker internett, men det er bare på sider med morsmålet. Ut fra

dette har jeg valgt å legge opp min undervisning uavhengig av lærebøkene, og med fokus på

å lære å bruke pc som et redskap for å lære.

Uten skolebakgrunn er de selvsagt helt uten strategier for hvordan de skal lære, og hva det

egentlig er å lære? Bare det å skrive på linjer i en bok er en stor utfordring for mange. Som

om det ikke er nok må man skrive fra venstre mot høyre! Slik er det kanskje like greit å bruke

pc? Alle skriver like pent, og fort går det ikke for noen. Det er ikke like naturlig for alle å

samarbeide. Ofte føler jeg at konkurranse, og det å være best er veldig viktig. Det er også

store forskjeller for hvem en kan samarbeide med eller ta imot hjelp fra. Blant mine elever er

de største utfordringene motsetningene de har med seg fra hjemlandet. I tillegg er det store

forskjeller for hvordan en takler det annet kjønn i slike situasjoner.

Rammefaktorer

Jeg har allerede hatt flere sporadiske vikariater i gruppen og følt det meget vanskelig å

undervise der. Du kan aldri være sikker på at det du sier er forstått. Elevene smiler og nikker

uten at dette betyr noe som helst. Spør de om noe, er det mest sannsynlig om noe helt

annet enn det du har snakket om. Det er vanskelig å finne en tilfredsstillende lærebok. Jeg

velger i stedet TV2 skole og oppgavene der som grunnlag for opplegget. I tillegg bruker

deltakerne de digitale hjelpemidlene Voxit og SymWriter. På denne måten slipper vi

håndskrift, og bruker et program som oversetter det som skrives til bilder. Det å bruke IKT gir

ekstra utfordringer, men også ganske mye status. Jeg merker det når jeg sier at vi skal på

datarommet, og spesielt om ikke alle kan være med. Deltakerne har skole hver dag, men da

er det andre lærere som underviser. Slik får deltakerne også oppleve den mer tradisjonelle

norske voksenopplæringen.

Målet for voksenopplæringen er å hjelpe den enkelte til et mer meningsfylt

liv.(Voksenopplæringsloven 1976).

Dette målet for voksenopplæringen, virker vel mer som en visjon, og ble satt uten å sette

tingene i perspektiv. Sigvart Tøsse skriver i en artikkel om det å se på voksenopplæringen i et

historisk perspektiv. Han ser på hvordan faget har hatt sine opp- og nedturer de siste hundre

årene. Det har skjedd mye før den pedagogiske filosofen John Dewey skriver i boka

Experience and Education (1939) ”all genuine education comes about trough experience”.

Hans teori er at læring er knyttet til aktivitet og erfaring og er en prosess med flere faser.

Han deler opp prosessen i problemorintering, kunnskapsinnsamling, hypoteseformulering,

utprøving og handling.

Arbeidsmetoder

Ut fra mine deltakeres varierende skolebakgrunn blir utfordringene store i å få alle gjennom

en prosess som Dewey beskriver. Jeg deler inn gruppene ut fra skolebakgrunn og det gjør at

jeg tenker meg et utgangspunkt med tre forskjellige prosesser. De helt nye uten

skolebakgrunn må styres på en måte i prosessen, men de mest skolerte har andre

forutsetninger for framdrift på egen hånd. Ved hjelp av IKT håper jeg å få til aktivitet og

erfaringer knyttet opp mot det å lære norsk. Jeg tror også arbeidsmåten og det å være i en

prosess vil være en viktig erfaring for oss. Bare det å få disse elevene til å arbeide i en

prosess vil vær en stor utfordring. Med mange elever med liten eller ingen skolebakgrunn vil

prosessen bli vanskelig. Når så de med skolegang er vant med helt andre arbeidsformer og

læringsstiler ser man at framdriften i prosessen vil det være du som lærer som må ta deg av.

En må bare prøve å få dette til på en så lærerik måte som mulig, slik at neste prosess ikke blir

like tung. Jeg ser for meg en prosess som lett kan handle mye om problemorientering og

handling. Delen av prosessen mellom disse fasene kan lett bli veldig kort hos oss, for elevene

har veldig stor fokus på å løse utfordringene og få rett svar. Det å tenke gjennom flere

løsningsalternativer, vurdere disse opp mot hverandre og ha fokus på å lære er ikke like

framtredende.

Jeg kjenner meg også igjen i noen av Illeris sine påstander (Illeris, 2001). Han nevner blant

annet noe med manglende deltagerperspektiv. Målet for voksenopplæring generelt har et

grunnleggende økonomisk perspektiv. Han mener at på denne måten blir sammenhengen

mellom målene og midlene som brukes for å nå dem, for ensidig. Fokus på områder som

velferdsmål og sosiale og kulturelle perspektiv blir lavt. Selv kompetanseutviklingen både

individuelt og på bedriftsnivå er det vanskelig å få noen sammenheng i. Når den praktiske

politikken sammenholdes med deltakerne på voksenopplæringen blir det tydelig hvor lite

samsvar det er. Prøver jeg å se dette fra et deltakerperspektiv føler jeg manglende

sammenheng med de personlige og mellommenneskelige forhold.

De første timene ved datamaskinen starter opp med en spesiell opplevelse. Jeg tar med meg

to elever til hver pc, og fordeler de litt drevne ut på all maskinene. Slik er det ment at de skal

samarbeide og lære seg de nye programmene. Min fordeling var selvsagt ikke god nok, for

en mann i sin beste alder fra Somalia kan ikke ta imot hjelp fra en voksen dame fra Eritrea.

Slik blir det ikke samarbeid av i første omgang. Ellers gikk samarbeidet bra, med en ganske

høy aktivitet. Vi fikk startet opp programmene og prøvde oss frem med ord og noen enkle

setninger.

Praktisk gjennomføring

Gruppen med liten skolebakgrunn valgte jeg å gi et kombinert opplegg. Her viste jeg fram

bilder på pappkort og deltakerne skulle skrive navn på det som var på bildet. Kunne de ikke

navnet på det som var på bildet, hjalp jeg dem med det og de prøvde å skrive ordet i

SymWriter på pc. Jeg la stor vekt på lydene og de forsøkte å finne de rette bokstavene. Ble

dette riktig så kom rett bilde fram i programmet. Opplegget skapte stor entusiasme og det

kom fram mange forskjellige bilder. Når alle hadde funnet riktig skrivemåte på ordet

repeterte vi dette ved at alle prøvde å si ordet.

Neste time med datamaskin ble utført på samme måte, men denne gangen ville jeg se mer

på læringseffekten. Etter å ha arbeidet ved datamaskinen en tid forlot vi den og tok med oss

bildene inn i et tradisjonelt klasserom. Når jeg nå viste fram bildene var det ingen problemer

med å huske hva som var på bildene. Når vi skulle skrive ordet ble det imidlertid mye

vanskeligere. Mange av elevene har store utfordringer med å skrive for hånd de ordene som

de hadde skrevet på pc. Det så ut som om lydene var koblet mot tastaturet og slik som

bokstavene så ut der. Når de nå skulle skrive bokstavene fysisk så de ikke ut på samme måte.

For å kontrollere dette viste jeg fram de samme bildene neste gang vi bruket pc, og da gikk

det mye bedre. Det er vanskelig å kommunisere med disse elevene på et slikt nivå, men jeg

tror noen av elevene forklarte dette med at nå kunne de prøve seg fram. Når de så svarte

riktig kom bildet fram som en slags premie.

Gruppen med litt drevne deltakere så først en nyhetssending fra TV2Skole. Vi repeterte

selvsagt den delen av sendingen som vi skulle fokusere på. Så gikk vi i gang med å legge

setninger og ord en ville ha mer opplysninger om inn i SymWriter. Det ga mange av

deltakerne hjelp til å bedre forståelsen av stoffet. Det ble enklere å sette sammen setninger

og selv ganske kompliserte små detaljer og oppgaver ble håndtert på en riktig måte.

Denne gruppen fikk også bruke Voxit Budgie Pro for å lese opp ord og setninger. Det var til

stor hjelp for dem når de skulle lese og uttale stoffet. Slik kunne de arbeide mye mer

selvstendig og øve på det som var vanskelig for dem. Her samarbeidet vi ofte to og to for at

den enkelte skulle få hjelp med en eventuell korreksjon. Vi har også arbeidstimer som det

har vært en utfordring å få elevene til å benytte. En veldig liten del av deltakerne har

arbeidet videre i bøkene sine selv om de har blitt oppfordret til dette. Selv de som har

skolebakgrunn er tydeligvis ikke vant med å arbeide så selvstendig. Når vi nå avsluttet timen

ved pc og med de aktuelle programmene oppe ble situasjonen en annen. Mange fortsatte å

arbeide der vi sluttet og noen fant til og med fram aviser, brev og andre skriftlig ting de

ønsket å få bedre forståelse for. Med en så kort testperiode er det vanskelig å si om dette vil

være en vedvarende effekt

Evaluering - læringsutbytte

Det er liten tvil om at alle elever har hatt utbytte av å bruke digitale verktøy. Selv elevene

med lite erfaring fra skole finner en måte å utnytte digitale verktøy på. For elver med

skolebakgrunn eller kompetanse fra ikt er selvsagt mulighetene flere, men jeg er ikke sikker

på om læringskurven er tilsvarende bratt. Deltakere som har brukt ikt før, føler det ikke som

en premie når bildene dukker opp i SymWriter. De tar pc og programvare mer som en

selvfølge. På samme tid har de flere alternativer når det gjelder læring.

Digitale verktøy er med på å bedre læringsutbyttet fordi deltakerne får utnyttet flere av sine

sterke sider. Det gir stor effekt i en lytteoppgave å bruke bilder i tillegg. Når vi bruker både

SymWriter og Voxit Budgie Pro sørger vi for å stimuler flere sanser på samme tid. Den

enkelte elev vil bruke sine sterke sider selv om de ikke er klar over det. Deltakere med god

skolebakgrunn vil ofte være klar over dette og kan utnytte det på en enda bedre måte. Jeg

har bare hatt elevene deler av skoledagen, slik at de i tillegg har fått undervisning på mer

tradisjonell måte. Dette gjør at variasjonen mellom stimulering av de enkelte sansene har

blitt enda bedre. Dette viser også at ikt og digitale verktøy ikke er det eneste saliggjørende.

Jeg får lyst til å bruke ordtaket: ”For mye, for lite forderver alt”.

Erfaringer

Selve innlæringen i bruk av pc og programvare gikk på en tilfredsstillende måte. Tanken med

å la de mer erfarne hjelpe de mindre erfarne var god, men en må være meget forsiktig i

sammensettingen av hvem som skal samarbeide. Kjenner du deltakerne godt vil ikke dette

være noe problem. Jeg ser at å ta med deltakere uten skolebakgrunn i et slikt forsøk ikke er

helt problemfritt. De kan bli forvirret av alle de nye inntrykkene og det er ikke like lett å få

dem med på å den mer trivielle skolehverdagen. Blant annet ser de ikke noen god grunn til å

øve skriveferdigheter etter at de har lært å skrive på pc.

Jeg mener at fordelingen mellom tradisjonell skole og undervisning med digitale verktøy var

bra. Dette så vi best ved at deltakerne i denne perioden utnyttet blant annet arbeidstimene

på en mye bedre måte. Aktiviteten var høyere og det ble arbeidet med skolerelaterte

oppgaver. De første målingene av hva deltakerne husket var noe tvetydig, men etter hvert

ble målingene positive. Det var tydelig at når en ble vant med pc`n og programvaren kunne

energien settes inn på å lærene norsk og resultatene ble udelt positive.

Litteraturliste:

Illeris, Knud (2007) Voksenutdannelse og voksenlæring. Roskilde Universitetsforlag.

Tøsse, Sigvart (2005) ”Transformativ læring”, fra Marit Rismark og Christian Tønseth (2005):

Fasetter i voksnes læring. Voksne i livslang læring, Trondheim, NTNU.