Klimaendringer

Takk for at du lastet ned dette Decide-spillet!

Hvert spill inneholder alt du trenger for at en gruppe på opptil 8 personer kan spille Decide. Dersomdu har flere deltakere, gir du ett spill til hver gruppe.

Hvert spill kan skrives ut på A4-papir eller papp. Bruk 160 g/m2 papir for å få best resultat.De 9 første sidene har kanter med forskjellige farger, dette viser hvilken farge det skal være påpapiret du skriver dem ut på. Det er 3 grønne, 3 blå, 1 gult og 2 oransje ark.

De andre sidene skal skrives ut på hvitt papir eller papp. De siste fire sidene inneholder spillebrettetog instruksjonene for hver deltaker.

Det er viktig at hver deltaker har et spillebrett i A3-format.

Instruksjonskortene bør skrives ut på de angitte fargene, men det fungerer også med svart/hvitt.Forsikre deg om at det er like mange spillebrett og instruksjonskort som det er deltakere.

Ha det gøy med Decide!

Dersom du har spørsmål eller ønsker mer informasjon, send e-post til: [email protected]

FUND is a project funded by the European Commission (grant agreement SiS-CT-2009-230474). The views and opinionshere expressed do not necessarily reflect those of the European Community and the Community is not liable for any use thatmay be made of the information contained therein.

Instruksjoner

1.Forberedelser.Skriv ut PDFene på farget papir som vist i malen. Du trenger A4 ark som er gule, oransje, grønne, blå oghvite.

Klipp ut kortene.

Skriv ut en spillematte og instruksjoner til hver elev som skal delta. Decide fungerer best når man spiller igrupper på 4 til 8 personer.

2.Å komme i gang.

Fra start til slutt vil spillet ta ca 80 minutter.

Alle spillere skal ha en spillematte foran seg. De ulike kortene skal gradvis fylle opp denne spillematten.

Lederen viser vei ved å peke ut de ulike feltene på spillematten, ta frem kort og ikke minst vise målet medspillet; man skal diskutere seg frem til et standpunkt.

Gjennom den første delen av spille samler og deler man informasjon ved å studere informasjonskortene.

Deretter går man over til en diskusjonsfase med utgangspunkt i grublekortene.

Til slutt skal man forsøke å komme frem til et felles standpunkt for gruppen som helhet. Dettestandpunktet kan lastes opp til www.playdecide.eu

Før den første fasen begynner, bør lederen minne alle spillere på reglene for diskusjonen (nederst tilvenstre på spillematten) og dele ut gule kort.

Alle kan holde opp et gult kort for å få en pause i diskusjonen i tilfelle de føler at andre ikke følger reglene.Når problemet er løst, fortsetter diskusjonen.

Øverst til høyre er det plass for å notere utgangstanker, hva man tenker før diskusjonen begynner.

3.Fase 1. Informasjon

Denne delen av spillet tar ca 30 minutter. Alle spillere leser introduksjonen til spillet som er øverst tilvenstre på spillematten.

Alle spillere leser noen personkort, velger et de synes er interessant og legger det på sin spillematte.Deretter forteller spillerne hverandre om kortet de har valgt.

Alle spillere utveksler og leser informasjonskort, velger 2 de synes er interessante og legger dem påspillematten.Deretter forteller spillerne hverandre om kortet de har valgt.

Alle spillere utveksler og leser grublekort, velger 2 de synes er interessante og legger dem påspillematten.Deretter forteller spillerne hverandre om kortet de har valgt.

Hele veien kan spillere skrive på hvite kort for å legge til informasjon.

4.Fase 2. Diskusjon

Denne delen av spillet tar ca 30 minutter.

Det er ulike måter å diskutere på, velg det som passer best for gruppen.

Man kan diskutere fritt, dvs. at det ikke er neon restriksjoner, men innspillene kommer fra en person tilneste.

En mer strukturert måte å diskutere på er å la folk komme med innlegg en etter en.

Hvis diskusjonen er vanskelig eller går tregt, kan man bruke utfordringskortene.

Gradvis trekker man ut kort som underbygger viktige argumenter. Disse kan igjen grupperes etter ulikeståsted. Til slutt bør man minst stå igjen med et ståsted.

5.Fase 3. En felles grupperespons

Denne siste delen av decide tar ca 20 minutter. Nå skal alle lese de 4 ulike politiske standpunktene.

Basert på konklusjonene til gruppen, kan alle stemme på disse standpunktene.

Forsøk å se etter noe som er felles for alle spillere. Finnes det et standpunkt alle kan leve med? Hvis ikke,forsøk å formulere et femte felles standpunkt.

6.Last opp resultater

Lederen overfører resultatene fra spillet til ‘upload’ funksjonen på www.playdecide.eu

Resultatene vil bli lagt sammen med resultatene til andre decidespillere i Europa.

Infokort 1Hva er sammenhengenmellom fossilt brensel ogkarbondioksid?

Mengden karbondioksid iatmosfæren er direkte påvirket avmenneskelig aktivitet. Når vi brukerfossilt brensel (kull, olje, gass, bensinog diesel) øker nivået avkarbondioksid i lufta.

Rundt 87 prosent av verdens energikommer fra fossilt brensel.

Infokort 2Hva sier polis om nivået avkarbondioksid?

Iskjerner som er boret i Antarktisviser at CO2 konsentrasjonene harvariert de siste 600 000 år, men atdet har skjedd en rask og rekordstorøkning de siste 200 år.

Infokort 3Hvordan påvirker avskogningnivået av karbondioksid?

Avskogning frigjør karbonet som erlagret i trær og fører til at mindrekarbondioksid fjernes fra atmosfæren(trær forbruker CO2 i fotosyntese)

På verdensbasis fjernes det i snitt etskogsareal på mer enn 45 000fotballbaner hver dag.

Infokort 4Rekordtemperaturer

I løpet av ca. 150 år med målinger avglobal temperatur (land, luft og hav)har 11 av de 12 siste årene værtblant de varmeste.

Gjennomsnittlig global temperatur viltrolig øke med 1 til 6oC i løpet av deneste 100 år.

Infokort 5Alaska ser allerede virkningenav høyere temperaturer.

Temperaturene i Alaska øker tiganger raskere enn i resten avverden.

Permafrosten (varig frossen bakke)tiner for første gang på tusenvis avår. Veier folder seg og hus har sunketi bakken som følge av atpermafrosten smelter.

Infokort 6Hva sier ekspertene?

De fremste klimaforskerne i verden,representert ved FNs klimapanel,mener at det kan bli svært dramatiskdersom vi ikke setter i verkomfattende tiltak for å redusereutslippene av klimagasser.

Infokort 7Hvordan kan globaloppvarming gi mangel påferskvann?

Lima, hovedstaden i Peru, eravhengig av smeltevann fra isbreer tilsin vannforsyning. Hvis isbreeneforsvinner, vil der ikke være mer vanntil denne byen med mer enn 8millioner mennesker.

Isbreene i Himalaya, på dettibetanske platået, gir mer ennhalvparten av drikkevannet til 40prosent av verdens befolkning.

Infokort 8Kan global oppvarming føre tilflere oversvømmelser?

Med varmere vær kan lufta holde påmer fuktighet, noe som kan føre tilmer regn og snø. Antall storeoversvømmelser har økt over heleverden hvert tiår siden 1950.

I juli 2005 var der en kraftig regnskuri Mumbai i India, med 940 mm regnpå 24 timer. Minst 1000 menneskerdøde som følge av flom og leirskred.

Infokort 9Dødelige hetebølger og mildevintre.

Den europeiske hetebølgen i 2003forårsaket omtrent 35 000 dødsfall,hovedsakelig blant eldre, spedbarnog kronisk syke.

På den annen side kan varmerevintre gi færre dødsfall på grunn avkulde.

Infokort 10Kan global oppvarmingpåvirke matforsyningene?

Økt nattemperatur forårsaket avglobal oppvarming kan føre tilbetydelige reduksjoner i risavlingene.Ris er det viktigste næringsmiddeletfor over halvparten av verdensbefolkning.

Infokort 11Hvilken virkning har globaloppvarming på korallrev?

Korallrev har det høyesteartsmangfoldet av alle marineøkosystemer.

Det er forventet at global oppvarmingvil bidra til ødeleggelse av korallrev iframtiden og at hastigheten påoppvarmingen overskrider evnenrevene og marine organismer har til åtilpasse seg.

Infokort 12Klimaendringer påvirkerallerede mange arter.

Dr. Terry Root har analyserte flerevitenskapelige artikler om virkningenav global oppvarming på planter ogdyr. Resultatene viste at blant 1500arter som var studert, var allerede1200 påvirket av global oppvarming.

To arter, rødt ekorn og fruktflue, harfått genetiske endringer på grunn avglobal oppvarming.

Infokort 13Isbjørner går mot utryddelse?

Isbjørner jakter på sel nær kanten avisfronten i Arktis. Ettersom isen harminket og deler har brutt av, harisbjørner strandet hundrevis avkilometer fra hovedisen.

Gjennomsnittsvekten til en isbjørn hargått ned med 25 prosent de siste tjueår, og mange har dødd av sult.

Infokort 14Fisk på flyttefot.

Seifiske i Beringhavet ved Alaska erverdens største. Men fiskerne iområdet har fått problemer fordiklimaendringer har fått fisken til åtrekke mot kjøligere havområder irussisk farvann.

Sør i Beringhavet har temperaturenøkt så mye at det marine liv bevegerseg nordover.

Infokort 15Afrika vil bli hardt rammet avoppvarmingen.

Selv om Afrika har det lavesteforbruket av fossilt brensel perperson, kan det være her effekteneav global oppvarming rammerhardest.

Mindre regn, redusert vannforsyningog tap av jordbruksområder vil føre tilhungersnød, sykdom og ennedadgående økonomisk spiral.

Infokort 16Klimagassutslipp fra fly.

Flytrafikken står for omtrent 2 prosentav karbondioksidutslippet i verden.

Infokort 17Livsstilsvalg kan ha storbetydning.

Enkeltpersoner kan selv reduserekarbonutslippene sine betydelig. Detkan blant annet gjøres ved å justeretermostaten hjemme, slik atinnetemperaturen blir lavere og vedat man bruker mindre personbil.

Infokort 18Skifting av lyspærer.

Hvis du skifter ut en vanligglødelyspære med en energieffektivpære, sparer du energi og redusererkarbonutslippet.

Sparelyspærer kutterenergikostnadene med om lag 75 % iforhold til glødepærer, mens denproduserer like mye lys.

Infokort 19Kull sørger for mer ennhalvparten av elektrisiteten iUSA.

Kraftverk som bruker kull for å lageelektrisitet er den største enkeltkildentil CO2 og bidrar til 1/3 av USAstotale CO2-utslipp.

Infokort 20Hva er “klimakvoter”?

I Norge og EU blir bedrifter tildelt enkvote over hvor mye karbondioksidde kan slippe ut i året. En bedrift somf. eks. har hatt et utslipp på 100 tonnkan få tildelt en kvote på 80 tonn. Damå bedriften innføre tiltak for åredusere utslippene med 20 tonn.Hvis den klarer å redusere utslippeneytterligere, kan den selge resten avkvoten Dermed blir det økonomisklønnsomt å redusere utslipp avkarbondioksid.

Infokort 21Enhver endring i klima vil havidtrekkende konsekvenser

Klimaendringer vil bl.a. påvirke:Jordbruk, vannforsyning, energikilder,skogforvaltning, fiskeri, transport,forsikring, turisme, katastrofebistandog helse (for smittsommesykdommer).

Infokort 22Endring av kjemien iatmosfæren

Dersom vi krympet Jorda på størrelsemed et eple, ville atmosfæren værepå tykkelse med epleskallet.

Jordas atmosfære er så tynn at vikan endre dens kjemiskesammensetning ved å øke utslippetav karbondioksid fra fossiltbrennstoff.

Infokort 23Ustabilt klima som følge avoppvarming

Global oppvarming virkerdestabiliserende og kan gi plutseligeklimavariasjoner.Havets sirkulasjonssystem, somfrakter varme over hele planeten, kanforstyrres og føre til at noen områderblir kaldere samtidig som andreregioner får høyere temperatur.

Infokort 24Lærdom fra “den lille istiden”

I “den lille istiden” fra 1550 til 1850,gikk innbyggerne i London på skøyterpå Themsen og det snødde i Sydneyi Australia. Samtidig opplevde mangeavlingssvikt, hungersnød, sykdom ogstor folkevandring.Med dagens befolkning på jorda kanen plutselig temperaturendring hakatastrofale konsekvenser.

Grublekort 1Vi har ingen rett til å gjøredette.

Vi har ikke rett til å ødeleggeplaneten for fremtidige generasjoner.Vi har heller ikke rett til å forårsakeutryddelse av andre arter.

Er du enig?

Grublekort 2Øko-angrep påutviklingsland?

USAs utslipp av CO2 i 2004 varstørre enn CO2-utslippet tilSør-Amerika, Europa, Asia, Afrika ogMidtøsten til sammen.Utviklingsland er gjerne de førstesom merker høyere havnivå og uvær.

Er Vestens CO2-utslipp etøko-angrep på utviklingsland?

Grublekort 3Å lære av våre feil.

Mange utviklingsland har storeubrukte kullressurser, den mestforurensende formen for fossiltbrensel.

Kan vi be dem om ikke å bruke dettefossile brenselet, når vi har hattfordelen av å utnytte vårt fullt ut?

Grublekort 4Mulighetene for en katastrofe.

Selv om klimamodellene spriker ogdet er uenighet om hvor myetemperaturen vil øke i detteårhundret, må de mulige skadenetvinge oss til å handle.

Eller skal vi vente og se?

Grublekort 5Kostnadene ved matvaner.

CO2-utslippet knyttet til et biffmåltidog importerte grønnsaker er 8 gangerhøyere enn utslippet fra etvegetarmåltid laget fra lokaltproduserte ingredienser.

Hvordan kan du forandre dinematvaner for å redusereCO2-utslippet?

Grublekort 6Hva vil vi overlate til vårebarn?

Akkurat som røyking kan gi kreftsenere i livet, vil det vi gjør medplaneten vår nå påvirke seneregenerasjoner.

Har vi et ansvar overfor fremtidigegenerasjoner, eller skal vi forvente atde tar vare på seg selv?

Grublekort 7Skremt til likegyldighet.

“Jeg overser det jeg hører og ser imedia om klimaendringer. Jeg blirredd og overveldet og tror ikke atvirkningen av klimaendringer vilmerkes på flere tiår, så det er ikkemitt problem”

Tror du dette er en vanlig følelse?

Grublekort 8Bærekraftig levesett

Det er mulig å legge om til enbærekraftig livsstil gjennom å endrebyggepraksis og energibruk.

Hvorfor prøver ikke flere menneskerå bruke sin personlige innflytelse til åendre planeten?

Grublekort 9Jeg er en øy.

“Jeg er en øy. Hvordan jeg lever haringen virkning på jorda og nålevendeeller fremtidige mennesker, dyr ogplanter. Jorda, plantene og dyrene ertil for at vi kan bruke dem som vi vil.”

Tror du dette er en vanlig holdning?

Grublekort 10Tenk på barna.

“Jeg tenker på barna. Jeg vil at minebarnebarns barn skal kunne ha gledeav den vakre planeten og føle segsikre og trygge på dens kjenteværmønster, avlinger ogvannforsyning – akkurat slik jeg harvært.”

Bør mine barns behov komme foranmine egne?

Grublekort 11Kanskje får vi det bedre?

Global oppvarming kan gjøre detbilligere å fyre om vinteren i nordligeområder. Videre kan det føre til størreavlinger i Canada og bedretorskefiske på Grønland.

Kan fordelene ved oppvarmingoppveie ulempene?

Grublekort 12Skjulte fordeler?

Klimaendringer kan gi enkeltepositive økonomiske virkninger forjordbruk, skogbruk og turisme i noenområder på Jorda, mens de negativevirkningene i Afrika, Asia ogSør-Amerika kan føre til mangel påmat og vann, flom og utryddelse avarter.

Grublekort 13Styrken i teknologi

Storbritannias tidligere statsministerTony Blair sa:”Dersom vi utvikler ny teknologi er detoverveiende sannsynlig at vi kan nået mål på 60 % reduksjon i utslippene– og til en overkommelig pris.”

Er du enig med ham, eller tror dudette bare er ønsketenkning?

Grublekort 14Bedriftsbeskatnings-tiltak.

Noen selskaper har tjent storesummer på energisparing. DuPonthar for eksempel spart 2 milliarderdollar i energikostnader siden 1990.

Burde vi gi gunstige skatteordningertil selskaper som opptrer på dennemåten?

Grublekort 15Kreve mer energi fra fornybareteknologier.

Myndigheter kunne kreve at mer avlandets energi skal komme frafornybare kilder. India har enmålsetting på10 % fornybar energiinnen 2010, og Tysklands mål er 12% innen 2010.

Grublekort 16Å være et godt eksempel.

Dersom alle offentlige bygg ble gjortom til femstjerners energieffektivebygninger, ville man spare enormt påenergiutgifter og utslipp avdrivhusgasser.

Grublekort 17Kreve mer energieffektivekjøretøy.

Myndighetene rundt om i verden børkreve bedre brenseleffektivitet i nyebiler fordi transport står for nesten 1/3av CO2-utslippene.

Grublekort 18Vi har større temaer.

Fattigdom, terrorisme, økendekriminalitet og andre temaer erviktigere enn klimaendringer.

Grublekort 19Håndtere oljeavhengighet.

Mens vi vil fortsette å bruke fossiltbrensel i flere år fremover, bør vi ikkeøke boringen og oljeforbruket for ådekke våre energibehov. Jo merfossilt brensel vi forbruker, destostørre klimaendringer får vi. Vi måinvestere i renere energiteknologier.

Grublekort 20Å endre livene våre.

Håpet for fremtiden må være å finneen meningsfull løsning påklimaproblemet. Det kan blibegynnelsen på en stor forvandlingav våre sosiale og økonomiske liv.

Tror du folk ønsker denneforvandlingen?

Grublekort 21Når der er vilje…

På tross av dystre spådommer kan vifortsatt handle for å sikre en leveligverden. Det avgjørende er at viinnser følgende: vi kan dekkebehovene våre uten å ødelegge jordabare vi har viljen som skal til for åklare det.

Grublekort 22Menneskelig påvirkning.

Vi er en grunnleggende del avplaneten. Til og med vannet vi drikkerhar vandret gjennom elver, hav,skyer, regn, dyr, planter ogmennesker. Det vi gjør med planeten,gjør vi derfor mot oss selv.

Grublekort 23Bekymringer for utrydning.

Utrydning er absolutt og endelig, detkan ikke bøtes på eller reverseres.Så bør vi frykte at alle skapninger blirutryddet, inkludert små marker ogsnegler?

Eller bør utryddelse av mennesketvære vår største bekymring?

Grublekort 24Styrken i grønt – penger ellermiljøet?

Det er alltid fokus på penger ogøkonomisk vekst.

Tror du det må være et økonomiskaspekt ved klimaendringer for at denpolitiske interessen skal øke?

Spilleregler: Gult kort!

Bruk det gule kortet for åhjelpe gruppen å holde segtil spillereglene. Vift med detdersom du føler at reglenebrytes eller dersom du ikkeforstår hva som skjer.

















Utfordringskort

Fortell gruppen hvem sommå betale (i form atressurser og konsekvenser)og på hvilken måte.

Utfordringskort

Forklar i korthet tilmedspillerne hva du menerkan bli konsekvensen forfremtidige generasjoner.

Utfordringskort

Hva mener du om hvordanmedia omtaler dette temaet?

Utfordringskort

Er det noen risiko meddette? Tenk på en risiko,fortell om den til gruppen.Spør to andre spillere om dekan komme på en annenfare.

Utfordringskort

Forestill deg hvabesteforeldrene dine villesagt om dette temaet. Del detmed gruppen.

Utfordringskort

Er gruppen “høflig” og ikkesnakker om “tabu” tema iforhold til dette temaet?Dersom det er tilfelle, si ” Visnakker ikke om …” ogbegynn å snakke om detsom er vanskelig.

Utfordringskort

Velg et personkort derpersonen på kortet har ettannet synspunkt enn det duhar. Fortell gruppen hvordandu dine meninger er like ellerforskjellige i forhold tilpersonen på kortet.

Utfordringskort

Uttrykk de meningene du harom dette temaet som duennå ikke har fortalt tilgruppen.

Utfordringskort

Trekk et personkort. Akkuratsom personen på kortet skaldu fortelle hva du mener omdette temaet.

Utfordringskort

Kan vi rettferdiggjøre åbruke penger på forskningpå alternative energikildernår der er mange andreumiddelbare behov i verdenslik som helsevesen ogmenneskerettigheter?

Utfordringskort

Tror du at menneskeligebehov er viktigere ennbehovene til dem utenmulighet til å si sin mening,for eksempel fremtidigegenerasjoner?

Utfordringskort

Trekk en person på etpersonkort som er uenigmed deg. Spill dennepersonen og fortell gruppen ikorthet hva du mener (somden personen) om dettemaet dere diskuterer.

Utfordringskort

Finn ut hva personen tilvenstre for deg mener omdette temaet. Spill djevelensadvokat (vær uenig medvedkommendes synspunkt).

Utfordringskort

Finn ut hva personen tilhøyre for deg mener omdette temaet. Finn etargument for å støttevedkommendes synspunkt.

Utfordringskort

”På grunn av den globaleøkonomien bør vi ikkeregulere dette, men laenergi- ogteknologiindustrien åfungere etter behovene imarkedet”

Er du enig i dette?

Person 1Mary Chen

Jeg jobber i Hong Kong og reiser rundtom i verden for å skaffe investorer tilnye foretak i Kina. Jeg er stolt avjobben min med å skape jobber ogflere muligheter. Noen ganger hørerjeg kommentarer om at Kinas økendeforbruk av kull, for å skaffe elektrisitet,er årsaken til global oppvarming. Jegprøver å sette det i perspektiv. Engjennomsnittlig innbygger i USAbruker mer enn seks ganger så myeenergi som en gjennomsnittlig kineser.USA er verdens største produsent avkarbonutslipp til tross for at de bare haren fjerdedel så stor befolkning somKina. Fra mitt perspektiv, synes detklart hvor man bør starte med åredusere karbonutslippet!

Person 2Jim Panek

Jeg er trøtt og lei av disseenergikampanjene som forteller oss altom klimaendringer og globaloppvarming.

Det virker som om det er like mangeeksperter som forteller oss at verden erpå vei mot katastrofe som det ereksperter som sier at det ikke er grunntil å slå alarm og at klimaet naturligvarierer en del.

Jeg ser ingen grunn til å ta hensyn tildommedagsprofetiene før det er størreenighet blant ekspertene. Enten børalle bekymre seg eller ingen.

Person 3Anne Kirby

Vi vet alle hvor vanskelig det kan væreå få barna våre til å spise frukt oggrønnsaker. Datteren min elskerfersken, men de må flys inn fra Chileom vinteren.

Jeg lurer på om det positive ved å fådatteren min til å spise sunt, oppveiesav skadene på atmosfæren fraflytransport.

Hvitt kort Hvitt kort Hvitt kort

Person 4Jessica Brown

Jeg jobber i kjernekraftindustrien, ogjeg vet at bekymringer omkarbonutslipp fra fossilt brensel har fåttmange til å undre på om vi allikevelmå satse mer på kjernekraft. Det følesgodt å bli sett på som en del avløsningen i stedet for å tilhøre denslemme industrien.

Det ser ut til å bli en ny bølge avkjernekraftverk for å skaffe elektrisitettil folk. La oss innse det – vindenergiog solenergi høres fint ut, men disseenergikildene gir neppe nok energieller er pålitelige nok til å drive dagenshjem og industri.

Person 5George Silverman

Min kone og jeg pusset opp huset vårtfra 1930-årene og kuttetenergiforbruket i hjemmet med over 60prosent.

Vårt nye tilbygg og oppgraderte loft er2-3 ganger bedre isolert enn det somkreves av byggeforskriftene. Viinstallerte spesiallagede vinduer, en nyvarmtvannsbeholder og et solpanelmed varmt vann. All luften somkommer inn i huset erforhåndsoppvarmet av et solvindfang.

Vi prøver å ha en lavkarbon-livsstilbortsett fra vår årlige flytur for åbesøke slektinger. Vi oppveierreiseutslippet ved å gi bort 20lavenergi-lyspærer, som hver vil spareet halvt tonn karbondioksid i løpet avsin levetid.

Person 6Maria Silvio

Jeg har hatt oversvømmelse for tredjegang på sju år. Jeg er utslitt og trøtt oglei av å erstatte møbler og å ordne medforsikringsselskapet.

Jeg ønsker bare at noen skal gjøre noeslik at jeg kan føle meg trygg i mitteget hjem. Jeg var ikke imponert da envenn foreslo at vi skulle gå på etinformasjonsmøte om klimaendringer.

”Jeg er alt for opptatt til å ordne medmitt søkkvåte gulvteppe til å bekymremeg over klimaendringer!”, sa jeg tilhenne.


Person 7Roger Schwartzenberg

Jeg er en foretakskapitalist som følgernyhetene om klimaendringer nøye. Jegtror ikke det vil bli noe internasjonaltsamarbeid om dette temaet i nærframtid. Derfor er jeg interessert i åinvestere i firmaer som kan vokse ogklare seg under disse endredeforholdene. Jeg vil ikke investere iforsikringsbransjen akkurat nå. I stedetsatser jeg på havner i nordområdenesom vil bli tatt i bruk av nyeskipsfartsruter.

Når skatter og avgifter for å begrenseenergiforbruket blir for høye, tror jegmarkedet vil reagere og kreve at disseproblemene tas opp.

Person 8Dr. Gillian King

Jeg er atmosfæreforsker på Hawaiihvor jeg måler CO2-konsentrasjoner ilufta fra en forskningsstasjon på fjellet.Slike målinger har blitt gjort på Hawaiisiden 1958, fordi lufta i denne høydenikke påvirkes av stor industriaktivitetog vulkanutbrudd. I løpet av fire tiårhar der vært 17 prosent økning iCO2-innholdet i lufta.

Både økningen i CO2 og økningen igjennomsnittstemperatur er utensidestykke og er alarmerende for detvitenskapelige samfunnet.

Hva skal til for at politikere og velgereforstår situasjonen?

Person 9Dr. Tove M. Svendby

Jeg er atmosfæreforsker ved Norskinstitutt for luftforskning (NILU) ogjobber med målinger av klimagasser ogluftforurensning på Zeppelin-stasjonenpå Svalbard og Troll-stasjonen iAntarktis. Ved flere anledninger harjeg sett hvordan forurensning og røykfra skogbranner i Sentral-Europa ogRussland blir transportert til Arktis.Nettopp de arktiske områdene, somtilsynelatende virker øde og uberørte,forventes å få de høyestetemperaturøkningene i framtiden.Vihar allerede sett at havisen i Arktis harblitt kraftig redusert og at isbjørn slitermed å skaffe seg mat.

Vi vet allerede mye omklimaendringene vi har i vente. Nå erdet på høy tid at forskningsresultatenetas på alvor og omsettes i praktiskehandlinger!


Navn på gruppe:

Hvilke konklusjoner har denne gruppen kommet til?

Kort i denne gruppen:

Infokort Grublekort Person Hvitt kort

Navn på gruppe:




Navn på gruppe:




Standpunkt: Klimaendringer

Mulige politiske meninger

1Tilpasning til klimaendringene.Vi bør ikke prøve å forhindre klimaendringene. Vi hartilpasset oss klimaendringer tidligere, og tilpasning kanvære billigere enn forebyggende tiltak.

2Øke investeringene i klimaforskning.Myndighetene bør umiddelbart støtte økt forskning påklimaendringer for få bedre informasjon om hva somkan skje.

3Økonomisk stimulering.Myndighetene bør tilby pengestøtte og skattereduksjonfor å oppmuntre til renere teknologi, bedreenergieffektivitet og redusere avskogning.

4Forhandle frem internasjonale klimaavtaler, sombør tre i kraft innen 2015.Å gjøre noe med klimaendringer krever store endringeri måten vi bruker energi og naturressurser på. Etvelorganisert internasjonalt samarbeid vil værenødvendig.

Støtte

Akseptabelt

Ikke akseptabelt

Avstår fra åstemme

1 2 3 4

+ + +

+ +

+

-

- -

- - -

Standpunkt: Klimaendringer


1.....................................................................................

.....................................................................................

.....................................................................................

.....................................................................................

2.....................................................................................

.....................................................................................

.....................................................................................

.....................................................................................

3.....................................................................................

.....................................................................................

.....................................................................................

.....................................................................................

4.....................................................................................

.....................................................................................

.....................................................................................

.....................................................................................

Støtte

Akseptabelt

Ikke akseptabelt

Avstår fra åstemme

1 2 3 4

+ + +

+ +

+

-

- -

- - -

Klimaendringer

Introduksjon

Ordet "klimaendringer" blir brukt når man mener endringer i gjennomsnittsvær over tid. Det kan væreklimaendringer over en kort periode på noen få tiår eller over en lang periode på tusenvis av år.

Endringene kan skyldes naturlige forandringer på Jorda (vulkanutbrudd, variasjoner i Jordas banerundt sola) eller eksterne krefter (endringer i solaktivitet). Mer nylig har vi også fått klimaendringer somskyldes menneskelig aktivitet, blant annet avskogning og bruk av fossilt brensel til energi.

Når vi snakker om "klimaendringer" mener vi som oftest endringer av Jordas gjennomsnittligeoverflatetemperatur, også kalt "global oppvarming". Oppvarmingen skyldes at såkalte drivhusgasser"sperrer inne" varmen som avgis fra jorda. Etter den industrielle revolusjon (1800-tallet) har vi tatt ibruk stadig mer karbonholdig fossilt brensel, det til vi kull, olje og gass. Derfor har prosentandelen avdrivhusgasser, spesielt karbondioksid (CO2) i atmosfæren, steget dramatisk siden den industriellerevolusjon. Økningen i drivhusgasser i løpet av de siste to hundre årene er hovedårsaken til denglobale oppvarmingen vi ser i dag.


1. Tilpasning til klimaendringene. Vi bør ikke prøve å forhindre klimaendringene. Vi har tilpassetoss klimaendringer tidligere, og tilpasning kan være billigere enn forebyggende tiltak.

2. Øke investeringene i klimaforskning. Myndighetene bør umiddelbart støtte økt forskning påklimaendringer for få bedre informasjon om hva som kan skje.

3. Økonomisk stimulering. Myndighetene bør tilby pengestøtte og skattereduksjon for åoppmuntre til renere teknologi, bedre energieffektivitet og redusere avskogning.

4. Forhandle frem internasjonale klimaavtaler, som bør tre i kraft innen 2015. Å gjøre noemed klimaendringer krever store endringer i måten vi bruker energi og naturressurser på. Etvelorganisert internasjonalt samarbeid vil være nødvendig.

Målet med spillet

* Få klarhet i hva dine meninger er* Jobbe mot et felles syn for gruppen* La din stemme bli hørt i Europa* Ha glede av å diskutere!

Person Infokort Infokort StarttankerSkriv ned de første tankene dine herog bruk hvite kort for å legge til tema

.........................................................

.........................................................

.........................................................

.........................................................

.........................................................

.........................................................

.........................................................

.........................................................

.........................................................

Grublekort Grublekort Utfordringskort

Regler Du har rett til å ha en stemme:si hva du mener, men ikke fortsett i det uendelige.

Din livserfaring er viktig.

Respekter andre mennesker.La dem snakke ut før du snakker.

Gled deg over forskjeller.Ta overraskelser og forvirring som et tegn på at du har tatt inn nye ideer ogfølelser.

Let etter en felles plattform.Husk at ordet 'men' fremhever forskjeller, mens ordet 'og' fremhever likheter.

Tre stadier

1. Informasjon Bli klar over hva du mener om temaetved å lese og velge kort du syns erviktige. Plasser kortene på spillemattenog les høyt fra dem for de andrespillerne.

± 30 MIN.

2. Diskusjon Diskuter sammen med de andrespillerne og finn et eller flere poengerdere alle syns er viktige. La alle fåsjansen til å uttale seg. Sorter korteneetter de ulike argumentene.

± 30 MIN.

3. En felles grupperespons Reflekter over de ulike argumentenedere har funnet frem til. Forsøk å blieneige om et standpunkt i fellesskap.Dere kan også komme frem til etstandpunkt som ikke står påspillematten.

± 20 MIN.

. . . pluss en

4. Handling Gå til www.playdecide.eu for å: - Legge inn resultatene for gruppen i databasen- Finne ut hva andre i Europa mener - Finne ut mer om temaet- Last ned et spill for å spille det med venner - Lære hvordan du kan utgjøre en forskjell etter å ha spilt spillet

Education

Klimaendringer