Etikk – God, ond eller nøytral?

Av Førstelektor Per A. Godejord

La oss se litt mer på dette med etikk…

Vær forberedt på mye tekst….

Viktige begreper:

Etikk er tenkning, teoretisk refleksjon omkring hva som er rett og galt, bevisste vurderinger som ligger til grunn for viktige handlinger.

Moral er praksis, de handlinger som er resultatet av etiske vurderinger eller av mangel på slike vurderinger.

Normer er målestokker eller regler som gir oss mulighet til å vurdere om en handling er riktig eller gal. Eks.: De ti bud.

Holdninger er innstilling og motiver som ligger bak våre handlinger, f.eks.: nestekjærlighet, trofasthet, hevnlyst, sjalusi.

Plikter er handlinger man kjenner seg forpliktet til å utføre på grunn av ytre eller indre forventninger eller press, f.eks. fra samfunnet, familien eller fra ens egen samvittighet.

Verdier er noe man anser som godt og verdifullt, tilstander man forsøker å oppnå eller bevare, f.eks.: fred, velstand, rettferdighet.

Ansvar vil si at man må stå for sine etiske valg og ta konsekvensen av dem. Tanken bygger på den forutsetning at mennesket har frihet til å velge.

Samvittighet er noe i mennesket som skaper en følelse av skyld eller skam når man har brutt en gjeldende etisk norm. Samvittigheten formes av oppdragelsen og annen påvirkning.

Etiske tilnærmingsmåter handler om hvilken innfallsvinkel man velger til et etisk spørsmål. Hva skal stå i sentrum? Er det enkeltmennesket, samfunnet eller miljøet, er det holdninger, handlinger eller konsekvenser av handlinger?

Etiske perspektiver dreier seg om hvor vid synsvinkel man skal bruke i en etisk vurdering. De tre perspektivene som er nevnt, vil ofte kunne overlappe hverandre.

Personetikk eller individetikk tar utgangspunkt i enkeltmenneskets liv og vurderer hvilke valg som er etisk riktige ut fra den situasjon mennesket befinner seg i. Det kan f.eks.dreie seg om private seksualetiske spørsmål.

Samfunnsetikk eller sosialetikk tar utgangspunkt i menneskesamfunnet og vurderer hvilke valg som er riktige ut fra statens eller verdenssamfunnets situasjon. Det kan f.eks. dreie seg om spørsmål som opprustning eller økonomisk politikk.

Naturetikk tar utgangspunkt i det biologiske samspill og vurderer hvilke valg som er etisk riktige ut fra et samlet økologisk perspektiv. Konflikten mellom industri og miljø er et typisk eksempel.

Etiske modeller dreier seg om hvilke sider ved handlingen man legger vekten på i den etiske vurdering.

Deskriptiv etikk er rent beskrivende, tar ikke stilling til hva som er rett og galt. Den forklarer bare hvilke etiske holdninger og handlinger som finnes, uten at det sies om det som beskrives er rett eller galt. Typiske eksempler på deskriptiv etikk er meningsmålinger.

Normativ etikk velger side, tar stilling til hva som er rett og galt. Normativ etikk har tre ulike vinklinger. En av dem legger vekt på holdningen bak handlingen, en annen legger vekt på selve handlingen og en tredje legger vekt på konsekvensene av handlingen. Disse tre vinklingene utelukker ikke hverandre.

Holdningsetikk (sinnelagsetikk) spør etter innstillingen, drivkraften, motivene bak handlingen, om det valget man gjør bunner i holdninger som er etisk akseptable. Tradisjonelt blir holdninger som nestekjærlighet og troskap sett på som etisk høyverdige, mens holdninger som egoisme og hevnlyst er betraktet som etisk tvilsomme eller forkastelige.

Handlingsetikk (pliktetikk, regeletikk) spør etter selve handlingen, om det man velger å gjøre stemmer overens med anerkjente etiske regler. Slike regler kan være generelle som f.eks. gjensidighetsprinsippet, eller mer detaljerte, som f.eks. de ti bud eller kastereglene i hinduismen.

Konsekvensetikk (resultatetikk, formålsetikk) spør etter virkningene av handlingen, om konsekvensene av det valget man tar blir best mulig. Konsekvensetikken kan være opptatt av virkningene for alle som på en eller annen måte er berørt (såkalt utilitarisme), av virkningene for en snevrere gruppe som ens nærmeste familie eller bare av virkningene for en selv (såkalt etisk egoisme).

Etiske resonnementer.

Et etisk resonnement tar utgangspunkt i en etisk problemstilling: Hva er rett og hva er galt? En etisk problemstilling spør egentlig ikke om hva som er lovlig eller ulovlig, selv om det ofte er nær sammenheng mellom landets lover og den allminnelige etiske oppfatning i et land. Det lovlige kan oppleves som moralsk uriktig. Norges lover tillater selvbestemt abort, men likevel mener noen at abort er etisk uakseptabelt. Sivil ulydighet er et annet eksempel.

Et gjennomtenkt etisk valg forutsetter en dekkende situasjonsbeskrivelse. Hvilke forhold i samfunnet og privatlivet har betydning for saken? Det kan f.esk. dreie seg om økonomiske, helsemessige og følelsesmessige forhold.

Et etisk valg bygger normalt på et bestemt normgrunnlag. Har man et livssyn, vil det gjerne være avgjørende for valg av grunnverdier. Men også de som ikke har et avklart livssyn, vil i større eller mindre grad være preget av de livssyn som finnes i samfunnet eller i de miljøene man ferdes.

Et etisk resonnement innebærer også valg av etiske vinklinger og modeller. Hvor stort perspektiv må saken sees i: meg selv, noen få andre, samfunnet, økosystemet? Hvilke modeller skal trekkes inn: holdningsetikk, handlingsetikk, konsekvensetikk?

Etiske problemområder inneholder oftest konflikter. Ulike holdninger og interesser står mot hverandre. Løsningen vil derfor ofte ha preg av et kompromiss mellom ulike hensyn. Ekstra vanskelige er saker hvor absolutte religiøse regler står mot menneskelige hensyn.

Når alle forhold er klarlagt står valget tilbake. Et grundig etisk resonnement gjør det ikke nødvendigvis enklere å velge, men det reduserer forhåpentligvis sjansene for at man vil angre på det valg man har gjort.

Deskriptiv etikk er typisk for naturalismen. Naturalismen vil beskrive de lovmessigheter man ser i natur og samfunnsliv, gi fornuftig input. Men den vil normalt avstå fra å dirigere menneskers valg av verdier og handlinger.

Holdningsetikk og handlingsetikk er typisk for religioner og for totalitære ideologier. Religioner framhever gjerne holdninger som nestekjærlighet og ikke-egoisme. De legger også stor vekt på rette handlinger gjennom en rekke bud og regler som tilhengerne må forholde seg til. Totalitære ideologier framhever lydigheten mot partiet eller føreren som en grunnleggende holdning. Dette er nært forbundet med idealet om soldaritet, med staten ("folket", nasjonen) eller rasen. Etiske bud i religiøs forstand finnes normalt ikke, men påbudene fra en totalitær statsmakt er ofte like absolutte i sin karakter og tillegges en allmenngyldig sannhet.

Konsekvensetikk er typisk for humanismen. Dette gjelder både profanhumanismen, religiøs humanisme og humanistiske retninger innenfor marxismen. Utgangspunktet er generelle etiske idealer (holdninger) som gjensidighetsprinsippet eller solidaritetstanken. Men de etiske valg skjer hele tiden ut fra en vurdering av konsekvensene. Hvilke handlinger som vil føre til den beste livssituasjon for enkeltmennesker og samfunn. Svaret er ikke gitt en gang for alle. Det vil variere med tid og omgivelser.

Puh!!

Ok, la oss fokusere litt…..

DESKRIPTIV OG NORMATIV ETIKK

DESKRIPTIV ETIKK NORMATIV ETIKK

• Beskrivende• Sier hvilke oppfatninger og

handlinger som finnes i en gruppe eller et område.

• Tar ikke stilling til hva som er rett og galt

• Velger ikke side ("sitter på gjerdet")

• Eksempel: Man nøyer seg med å si at noen mener det er rett å høste genstoffene fra de små jentene, mens andre mener det er galt.

• Normgivende• Sier hvilke oppfatninger eller

handlinger som er riktige eller gale.

• Tar stilling til hva som er rett og galt

• Velger side ("sitter ikke på gjerdet")

• Eksempel: Redder de små jenten i Bioshock istedenfor å høste genstoffene de bærer på.

«Statistikk-etikk» En kombinasjon av deskriptiv og normativ etikk.

Normalt går dette ut på at en person tar sitt standpunkt (normativt) ut fra det flertallet gjør, eller mener er riktig (altså en begrunnelse i rent deskriptive forhold).

Mange mener at dette er en tvilsom form for etikk. Man følger flertallet uten å foreta en selvstendig vurdering.

"Det kan vel ikke være galt å høste genstoffene fra de små jentene, for de fleste gjør jo det"

Personen tar stilling (før komma), utsagnet er dermed normativt. Men begrunnelsen (etter komma) er rent deskriptiv, en henvisning til hva flertallet gjør, ingen selvstendig vurdering.

HOVEDTYPER AV NORMATIV ETIKK

HOLDNINGSETIKK HANDLINGSETIKK KONSEKVENSETIKK

Også kalt:

SINNELAGSETIKK

Også kalt:

REGELETIKK/ PLIKTETIKK

Også kalt:RESULTATETIKK/FORMÅLSETIKK

• Vekt på personen som utfører handlingen

• Spør om handlingen springer ut av den rette holdning eller det rette sinnelag.

• Eksempel: Du skal elske din neste.

• Vekt på selve handlingen

• Spør om handlingen følger eller bryter med etiske regler.

• Eksempel: Du skal ikke drepe. Du skal hjelpe andre.

• Vekt på virkningene av handlingen

• Spør om virkningene av handlingen er slik man ønsker de skal være.

• Eksempel: Det kan være riktig å stjele proviant fra noen få for å redde mange (Walking Dead)

Du skyter vel ikke på sivile?

HANDLINGSETIKK KONSEKVENSETIKK

Det finnes to hovedtyper av regeletikk:

Detaljetikk (kasuistikk) som har detaljerte regler for den enkelte situasjon. (Eks.: spiseregler i jødedommen.)

Generell etikk som bare opererer med etiske hovedregler. (Eks.: Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.)

Det finnes to hovedtyper av konsekvensetikk:

Utilitarisme som legger vekt på at virkningene skal være best mulig for flest mulig.(Eks.: humanisme, marxisme)

Etisk egoisme som legger vekt på at handlingen skal føre til best mulig resultat for en selv.(Eks.: visse former for naturalisme?)

Hva gjør du når du spiller dataspill der du må foreta vanskelige valg?