21.11.2011

1

Utviklingssprosjekt

Rettleiing

Oppsummering

21.11.2011

2

fornya merksemd rundt elevar

si måloppnåing og ansvar for

eiga læring.

prøve ut rettleiing som middel

for å nå målet

”Bedre vurderingspraksis”

Utviklingsarbeidet ” Vurdering for læring”

Kunnskapsløftet legger stor vekt på

vurdering og deler denne opp i fire

prinsipp, eg har hatt hovudfokus på:

1.Elevane skal forstå kva dei skal lære og

kva som blir forventa av dei (tydelege

mål og kriterium)

21.11.2011

3

Kjenneteikn og tydelege mål skal vere eit

nyttig reiskap i elevar si læring.

Vurdering er ein viktig del av rettleiing,

og det å ha rettleiing som ein del av

vurdering er tett kopla saman.

Elevane har krav på å bli rettleia

undervegs i sin læringsprosess slik at dei

blir bevisst sin ståstad, og vidare kva dei

skal arbeide med for å forbetre seg.

Vurdering er vanskeleg, og det er ei utfordring å lage tydelige mål og kriterium som eleven skal bli vurdert ut frå.

Vurdering er ein prosess som er viktig for at kvar einskild elev skal bli bevisst på sin kompetanse og korleis denne kan betrast gjennom fokus på læring og måloppnåing. Rettleiing kan vere ein del av denne bevisstgjeringa.

21.11.2011

4

Utdanningsdirektoratet seier følgande om vurdering for læring:

”Mange forskere er enige om at lærernes vurderingspraksis har stor betydning for elevenes læring. Vurdering kan både hemme og fremme læring. /…/”

”Når vurdering av elevers prestasjoner, arbeid eller oppgaver brukes som grunnlag for videre læring og for å utvikle elevenes kompetanse, er det vurdering for læring. Dette innbærer at både eleven og læreren bruker vurderingsinformasjonen til å justere egen læring og undervisningsopplegg underveis” .(http://www.udir.no/Tema/Vurdering/

For at undervisninga skal føre

til vidare læring, er det viktig

at vi veit at eleven forstår

innhaldet i tilbakemeldingar

og framovermeldingar.

21.11.2011

5

Poenget med vurdering er å redusere skilnader mellom ein gitt presentasjon og det å nå målet. Avstanden kan minskes ved hjelp av to aktørar:

lærarar – som kan skaffe ”passelege” oppgåver og spesifiserte mål samt assistere elevane via effektive læringsstrategiar og rettleiing.

Eleven sjølv– som kan skaffe seg effektive læringsstrategiar samt auke innsatsen for å nå målet eller sette oppnåelege mål slik at det blir lettare å nå.

Dette tyder at elevane må få opplæring i å planlegge, gjennomføre og vurdere eige læringsarbeid. Dette er kvalitetar dei sjølv kan veremed å tileigne seg gjennom rettleiing.

Elevar sin føresetnad for læring vil kunne styrkast dersom dei forstår kva de lærer og kva som blir forventa av dei.

Mitt prosjekt: Elevane skal gjennom rettleiing med utgangspunkt i vurdering få tilbakemelding på korleis dei kan utvikle seg vidare. Dei skal involvere seg i eige læringsarbeid på ein slik måte at dei sjølv kan vurdere eige arbeid og eigen utvikling. Når dei sjølv kan få vere med å definere læringsmål og kjenneteikn, vil sjølve læringsprosessen verke motiverande.

21.11.2011

6

Fokus vil då ligge på bevisstgjering for

måloppnåing for den einskilde elev,

korleis eleven ligg an i høve til låg –

middels og høg måloppnåing, og vegen

vidare.

Via rettleiing skal eleven bli bevisst på:

kvar dei er no, kva mål dei har og korleis

dei kan nå målet.

21.11.2011

7

Rettleiinga vil verke på ulike måtar:

Oppgåvenivå: kor godt blir oppgåva

løyst?

Framgangsnivå: sjølvstende og det å

kunne regulere sitt eige arbeid i høve til

det som skal nås

Eige nivå: personleg evaluering og å sjå

kva effekt dette har på eiga læring

elevane skal vere involvert i eige læringsarbeid ved mellom anna å vurdere eige arbeid og eigen fagleg utvikling, altså eleven sjølv skal styre sin eigen framdrift

elevane skal forstå hva dei skal lære og hva som blir forventa av dei (tydelige mål og kriterium). Dei skal via dette bli motiverte til å jobbe mot høgare måloppnåing.

elevane skal ha tilbakemeldingar som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller presentasjonen

elevene skal få rettleiing på korleis dei kan forbetre seg

bevisstgjering hjå den enskilde elev/vegsøkar

21.11.2011

8

sjå på korleis rettleiing og undervisning kan føre til eit utviklingsarbeid som kvalitetssikrararbeidet med tydelege mål og kriterium.

via denne formen for rettleiing meiner eg deltakarane vil kunne utvikle seg til å bli meir sjølvstendige elevar som ser kor viktig bevisstgjering på eigen læring samt

vurdering er.

For at elevane skal kunne sjå kor dei står i høve til kompetansemåla.

God hjelp for lærarane når vi skal gje elevaneundervegsvurdering og sluttvurdering.

Motiverende for elevane, dei skjønar kva som blir forventa av dei, og kva som må til for å oppnå høg måloppnåing eller klatre eit steg.

”Den gode samtalen” (rettleiing) kan gje eit større læringsutbytte.

21.11.2011

9

ikkje alle ser kvar dei er i læringskurva

motivasjon hjå eleven

andre element som står i vegen for sjølve

læringa

tid

måla i Kunnskapsløftet

praktisk og teoretisk tilnærming til nytt stoff.

differensiering for den einskilde elev

kvalitet knytta til elevarbeid

betre vurderingspraksis

at elevane opplever bevisstgjering ut fra kvar dei står og kva dei kan gjere for å komme seg vidare

at eleven medverker sjølv til eige arbeid

bruk av varierte arbeidsmåtar (læringsstiler/læringsstrategier) og organiseringsformer

kompetanse om låg – middels og høg måloppnåing

21.11.2011

10

vi har brukt innhaldet i den didaktiske

relasjonsmodellen som grunnlag for kvar

rettleiingssekvens i tillegg til eit

rettleiingsskjema

Den gode samtalen

Ikkje rådgjeving

Handlar om å sjølv finne gode løysingar

21.11.2011

11

Begge må vere opptatt av konteksten

Korleis opptrer rettleiar

Kunnskap om rettleiing

Skape trygge omgjevnader, vere roleg men konkret

Ha gode rammer rundt rettleiingssituasjonen, rettleier styrer samtalen

Tid

Ha fokus på det ein får til, og ikkje det ein ikkje får til

Handlar om å kjenne seg sjølv

Korleis forstår vi eleven?

Motstand

Akseptere

Vere til stades

Leite etter utviklingsmoglegheiter

Anerkjenne

Empati

21.11.2011

12

Ynskje om å oppnå ei felles meining

Gje merksemd til den andre: lytte,

spegle, nytte gode spørsmål, samanfatte

Nytte understøttande ferdigheiter, dvs å

ta utgangspunkt i eleven sitt perspektiv:

kan gje sjølvkontroll og vere med på å

identifisere eleven sine kjensler

Lukka spørsmål: ja/nei spm

(faktaorienterte)

Leiande spørsmål (gjev ønska svar)

Utdjupande spørsmål: grave i

problematikken

Innhaldsspørsmål: for å få tak i innhaldet

Åpne spørsmål: kv-spørsmål (unngå

kvifor-spm)

21.11.2011

13

Fylgje opp eleven si oppfatning av

situasjonen

Formidle relevant informasjon

Konfrontere

Formidle personlege erfaringar

Metakommunisere

Tolke

Samanfatte

har rettleiinga ført til at eleven har etablert hensiktsmessige arbeidsvaner og læringsstrategiar?

har rettleiinga vekt eleven sin nyskjerrigheit og interesse for skulearbeidet?

har prosjektet ført til at eleven er i stand til å arbeide meir målretta?

er eleven meir aktiv i å ta del i faglegelæringsaktiviteter?

veit eleven korleis han/ho kan forbetre eiga læring?

er eleven involvert i eige arbeid og i sin eigen faglege utvikling?