1. Funksjonalismen

Funksjonalismen

Av Elise Bakken og Mona Kimberly Smerud

2. Funksjonalismen

2. Funksjonalismen

Innholdsliste

Side 3. Funksjonalismen, ønsket om “ingen stil”Side 4. Opphavet til funksjonalismenSide 5. Bauhaus (1919-1933)Side 6. Funksjonalismens kjennetegnSide 7. ArkitekturSide 8. Le CorbusierSide 9. InteriørSide 10. Noen av de mest kjente møblene fra FunksjonalismenSide 11. Funksjonalismen i NorgeSide 12. Stoloppgave

3. Funksjonalismen

FunksjonalismenØnsket om “ingen stil”

Hovedtanken bak omgrepet funksjonalismen er at man ikke skulle ha noen stil. Mange yngre og moderne innstilte mennesker var lei av omgrepet stil og ville ha arkitektur og ting som fant sin form ut fra funksjonelle krav, tidhøvelige materialer og maskinelle framstillings-metoder. En ting var vakker bare vist den var funksjonell. Den som bygde eller laget noe, skulle ikke være knyttet av bestemte måter å gjøre det på. Man skulle være fri til å utføre det man laget, slik at det ble funksjonelt. Funksjonalismen skulle ikke være en “ny stil”, men et ide-grunnlag man kunne lage ting etter. Funksjonalistene ønsket både i arkitektur og møbler å ta utgangspunkt i målene og behovene til vanlige mennesker.

Funksjonalismen kom fra 1920-årene til å sette sitt preg på hele hundreåret, og den er fortsatt et grunnlag for mye av det som blir laget i dag. Ideene fra funksjonalismen kunne brukes til alt mu-lig, dyre luksusvillaer, operaer og ambassader, billige boligblokker, dyre møbler og alle slags masseproduserte varer. Etter Stockholmut-stillingen i 1930-årene fikk dette ordet en litt nedsettende betydning. Mange mente at funksjonalismen var en kald og upersonlig måte å bygge hus og innredet hjemmet på. Det er til og med men-nesker i dag som mener at barndommen deres ble ødelagt fordi fore-ldrene deres hadde “ukoselige og upersonlige” funkishjem. Allerede i 1920-årene innså man at folk flest ikke trivdes i hus der man bare trengte det nødvendige. Derfor forandret mange arkitekter og form-giverer instillingen sin, og tegnet hus og kunstindustrid i en varmere funkis med litt dekor og hyggelige farger. Interiør i ren funkis fantes nesten baren hos arkitekter, formgivere og i offentlig bygg. Uansett om ikke så mange møblerte hjemmene sine i funkisstil, fant stilen seg i de fleste hjemmene gjennom kjøkken og bad. Moderne kjøkken og nye delikate baderom ble noe som alle ønsket seg.

Funksjonalismen kom fra 1920-årene til å sette sitt preg på hele hundreåret, og den er fortsatt et grunnlag for mye av det som blir laget i dag. Ideene fra funksjonalismen kunne brukes til alt mu-lig, dyre luksusvillaer, operaer og ambassader, billige boligblokker, dyre møbler og alle slags masseproduserte varer. Etter Stockholmut-stillingen i 1930-årene fikk dette ordet en litt nedsettende betydning. Mange mente at funksjonalismen var en kald og upersonlig måte å bygge hus og innredet hjemmet på. Det er til og med men-nesker i dag som mener at barndommen deres ble ødelagt fordi fore-ldrene deres hadde “ukoselige og upersonlige” funkishjem. Allerede i 1920-årene innså man at folk flest ikke trivdes i hus der man bare trengte det nødvendige. Derfor forandret mange arkitekter og form-giverer instillingen sin, og tegnet hus og kunstindustrid i en varmere funkis med litt dekor og hyggelige farger. Interiør i ren funkis fantes nesten baren hos arkitekter, formgivere og i offentlig bygg. Uansett om ikke så mange møblerte hjemmene sine i funkisstil, fant stilen seg i de fleste hjemmene gjennom kjøkken og bad. Moderne kjøkken og nye delikate baderom ble noe som alle ønsket seg.

4. Funksjonalismen

Opphavet til funksjonalismenAllerede Morris og Van de Velde hadde hatt tanker som innvarslet funk-sjonalimsen. Den ene la vekt på at man måtte bruke ordentlig materialer, og den andre godtok at man måtte bruke maskiner. I 20-årene var det mange arkitekter og formgivere som ikke likte formgivingen til art deco-kunstnerene og synes den var overdekorert. Mellom disse kritikerne var den franske arkitekten Le Corbuiser. I Nederland oppstod det en gruppe formgivere og arkitekter som kalte seg De Stijl (Stijl= stil). Det mest kjente medlemmet av gruppen heter Gerrit Rietveld. Han tegna hus og møbler som var basert på rene, enkle former og fargeflater. På samme måte med art deco ble formspråket til funksjonalismen påvirket av målerkunsten, kubisme og nonfigurativ kunst.

Gerrit Rietveld

5. Funksjonalismen

Bauhaus (1919-1933)Det lande som var først ute med tanker om enkel form og funksjon tilpas-set maskinell framstilling, var Tyskland. I 1907 ble det stifta et forbund i Munchen av kunstnere, formgivere og forretningsmenn som fikk nav-net Deutsches Werkblund. Et av hovedmåla med dette forbundet var å kombinere gode håndverkstradisjoner med moderne industriframstilling. Forbundet kom til å spille en viktig rolle i utformingen av moderne form-giving, og flere kunstnere tegnet for industrien. I 1919 skiftet kunsthåndverksskolen i Weimar, der van de Velde hadde arbeidet, navn til “Staatliches Bauhaus im Weimar”, seinere omtalt som “Bauhaus”. En Arkitekt med navn Walter Gropius (1883-1969), ble utvalgt til leder for skolen. I åpningstalen sin sa Gropius at skolen skulle være et sted der skillet mellom kunstnere og håndverkere skulle fjernes, slik at arkitektur, møblering og utsmykking skulle danne en helhet (Ge-samtkunstverk). En rekke kunstnere og kunsthåndverkere kom gjennom årene til å være knyttet til skolen, malere (Paul Klee, Johannes Itten, Vasilij Kandinskij), snikkere, bokbindere osv. I undervisning ble det lagt stor vekt på eksperimentering. Alt som ble laget, ble evaulert både rent kunstnerlig og håndverksmessig. I 1925 flyttet Bauhaus fra Weimar til Dessau.

Ved Bauhaus-skolen arbeidet de for å komme bort fra det personlige utrykket som da var preget mye av formgivingen. Bauhau-skolen ville finne fram til en mer allmenn form. Det rene konstruktive som De Stijl-gruppen i Nederland var opptatt av, ble brukt som forbilde. Man eksperi-menterte med ferdiglaget (prefabrikkerte) bygningsdeler og med mate-rialer som stål, finer og industriglass. På ei utstilling i 1923 presenterte arkitekter fra Bauhaus et hus som var bygd med prefabrikkerte element, og som ble en modell for senere bygg laget på samme måte. Mange la spesielt merke til det moderne, funksjonelle kjøkkenet i dette bygget. Alle som besøkte utstillingen, synes dette kjøkkenet var veldig moderne med sammenhengende benkeplater og overskap, praktisk og lettstelt. En arkitekt med navn Marcel Breuer, hadde tegnet alle møblene i dette huset og til kjøkkenet. Breuer arbeidet med formgiving og ferdigkjøkken, og

Bauhaus-skolen

han laget stålrørsstoler. En stor utstilling med internasjonal deltakelse i Stuttgart i 1927 var med og gjorde ideene fra Bauhaus kjente. Bauhaus ble stengt av nazistene i 1933. Mange av de mest kjente arkitek-tene og kunstnere som var knyttet til Bauhaus, måtte i naziperioden flykte til USA, der de fikk høye stillinger og kom til å føre ideene fra Bauhaus videre. Av disse var Gropius og Mies van der Rohe mellom de mest kjente.

Den viktigste rollen til Bauhaus var kanskje at skolen var et møtested for mange flinke formgivere med nye ideer om kunst, arkitektur og formgiv-ing. Innvirkningen fra Bauhaus har vart helt fram til i dag og har hatt mye å si for Skandinavia og Norge.

6. Funksjonalismen

Funksjonalismens kjennetegnI funksjonalismen ønsket man å finne fram til et formspråk som var enkelt og funksjonelt. Det som ikke hadde noe med funksjonen å gjøre, droppa man. Dekor var unødvendig.

I formgiving bruker man geometriske former som kuber, halvbuer og sirkler. Det ble brukt moderne, rimelige materialer som kunne behandles maskinelt, betong, glass (ildfast glass ble populært), stål (rustfritt stål kom i 30-årene).

Man ville ha luftige og lyse interiør, og derfor var det vanlig med mange vinduer. Det ble lagt vekt på at bostader og møbler skulle være lettstelte, og derfor valgte mange glatte flater og materialer som var lett å vaske og holde ved like. Fargebruken varierer, men det som man gjerne tenker på med funksjonalismen, er rene, ensfarget flater, lyse farger, sterke kon-traster og bruk av rene primærfarger (svart, tomatrød, eplegrønt, sure gulfarger).

Bildene viser en kombinasjon av ultra moderne design og funksjonalisme.

7. Funksjonalismen

Den amerikanske arkitekten Frank Loyd Wright hadde skapt en ny måte å utforme interiør på som blir omtalt som “åpne romløsninger”. Han gikk bort fra den gamle tradisjonen med å la rommene ligge på rekke og rad et-ter hverandre. Han la de åpne og varierte mot hverandre og noen ganger på forskjellige plan. Frank Loyd ble et eksempel for andre arkitekter. Det ble bygd mange uvanlige fine privathus og villaer i denne stilen, men man må skille mellom rik-mannsvillaer og hus som vanlige mennesker bodde i; de var som regel mye enklere utformet. Når arkitektene skulle bygge boligblokker for vanlige folk, holdt de seg til det de mente var sunn for-nuft. Folk skulle ha en grei plass å bo med lys og luft. Inne skulle boligstørrelsen tilpasses behovet, ikke mer og ikke mindre. Takhøyden ble senket i forhold til hvordan det var i førkrigshus. Da kunne man få flere leiligheter inn i huset. Vegger, dører og møbler skulle ha rene og glatte flater. Vinduene skulle være lette å pusse og hadde derfor ikke sprosser. Boligblokker i denne stilen er mye større enn de andre boligene omkring. Arkitektene brøt med den gamle måten å bygge på. De plasserte funkisblokkene enkeltvis eller i lameller (frittliggende parallelle huslengder). At bygningene ligger fritt, og at de er så høye, betyr at alle som bor der, har nok sol, luft og utsikt. Som regel er det store, flate grasplener rundt bygningene. Tilplantet areal er sparsomt med noen trær her og der. Det er god plass til parkering, lekeområde osv.

ArkitekturNår man går omkring i gamle byer i Europa, er bygninger i funskjonalismen lette å kjenne igjen. De er kasseformet med flate tak, udekorerte vegger, og vinduer uten sprosser. De skiller seg ut fra resten av bygningene. Funkishus er utformet etter byggeklossprinsippet med kuber av forskjellige måter. Noen ganger bruker arkitekten halvbueformer eller sirkelformer. Som byggemateriale er det ofte brukt betong. Veg-gene er glatte og ensfarget. Etter det funksjonalistene mente, skulle det indre av huset avgjøre hvordan fasaden skulle se ut. For å slippe lys inn på interiøret ble formene på vinduene og plasseringen av de bestemt etter hvordan rommene lå i bygningen. Vin-duene kunne stå i grupper, eller enkeltvis som firkantet rette opninger. Likedan ble det brukt hjørnevinduer og veggparti som ble bært av søyler slik at man kunne sette inn store vindusruter (curtain walls)

8. Funksjonalismen

Le CorbusierEn av de mest kjente personlighetene innenfor funksjonalismen var den sveitsisk-franske måleren og arkitekten Le Corbusier. Han tegnet både hus og møbler. Stort sett bodde han i Paris. Han ble tidlig opptatt av ideer om form og funksjon. Et av for-bildene hans var hvit murerarkitektur på øyene i Middelhavet. Han ble først kjent for noen villaer han tegna. De ble bygd over kuber i betong og glass, og helt uten dekor. En av de mest kjente villaene han tegna var Villa Savoye. Denne villaen hadde de fem elementene som Le Corbusier brukte: takterrasse, fri romplan og vinduer i striper og fritt komponert fasade.

I 1925 utarbeidet han en plan for fornying av Paris. Han ønsket at folk skulle bo lyst og luftig med store grøntareal i rundt seg. Derfor foreslo han at store deler av den gamle byen skulle rives, og så skulle man bygge høyblokker på søyler. Han var veldig nøye med at husene han tegnet, skulle være praktiske. Mange synes likevel at han gikk litt for langt i be-geistringen sin for funksjonalismen når han foreslo å rive halve Paris for å bygge høyblokker. Det er nok mange i dag som er glade for at han ikke fikk viljen sin. Siden det endret Le Corbusier stil og tegnet i 1950- og 60 årene både et kloster og ei kirke (Ronchamps 1954). Der gikk han bort fra den enkle kasseformen og brukte et mer variert formspråk.

Le Corbusier var veldig flink til å skrive og tale for synsmåtene sine, og for mange arkitekter i nyere tid var han et stort ideal. Le Corbusier besøkte også Norge og holdt foredrag for norske arkitekter (1933). Av andre kjente funksjonalistarkitekter har vi alleredet nevnet Walter Gropius og Mies van der Rohe. Den mest kjente arkitekten og møbel-formgiveren i Norden var finnen Alvar Aalto (1898-1976). Ut fra ideene i funksjonalismen arbeidet han i et personlig formspråk og brukte mye tre, laminert og bøyd, i arkitektur og møbler.

9. Funksjonalismen

InteriørInteriør i gjennomførte funkishus virker enkle og ryddige. Det ble lagt vekt på horisontale rette linjer, horisontalt utformet vindusformer og lave møbler. De klare formene og fargene i rommene blir framhevet av alt lyset fra de store vinduene. Glassvegger gir godt utsyn til naturen utenfor. Dørene er glatte og dørkarmene smale uten profilering. Dørhåndtakene er ofte i forniklet i metall og svart kunststoff. I funkishus er det ikke så mange møbler. Det heng mel-lom annet sammen med at garderobeskap, skap på soverommet og skapene på kjøkkenet nå er innebygde. Ovner og radiatorer er og ofte bygd inn i vegger osv. Det som finnes av møbler, er plassert i grupper og innordnet i arkitekturen. Finnes det en blomstervase der, er den nøye plassert slik at den ikke forstyrrer den stramme ordningen. Noen arkitekter plasserte kaktuser i vinduskarmen. Tulipaner var det og mange av funksjonalistene som likte, tulipaner har en stram og ryddig form. I 1936 tegna Alvar Aalto en glassvase med svinget form som passer vel-dig godt til tulipaner. Denne vasen har blitt en klassiker som fremdeles blir produsert. Gjennomførte funkisinteriør i privathus er noe man sjelden opplever. Vanlig folk brydde seg mindre om stil og orden, men de broderte puter til sofaen og hengte opp familiebilder for å skape litt kos i stua.

10. Funksjonalismen

Noen av de mest kjente møblene fra funksjonalismenFlere arkitekter tegnet sine egne møbler. Noen av de møblene som ble tegnet av arkitekter i 1920- og 30 årene, har blitt vel-dig berømte og kopiert i et stort tall. Det gjelder spesielt noen møbler av Marcel Breuer, Mies van der Rohe, Le Corbusier og Alvar Aalto. De møblene som skilte seg ekstra ut var møblene til Gerrit Rietveld fra Nederland. Møblene hans er laget i farge-lagte, rektangulære former som er satt sammen uten noen form for overganger. Disse møblene var noe helt nytt, og er tydelig påvirket av konstruktivismen i målerkunsten. Bahaus-arkitektene var mindre eksklusive og øn-sket å lage møbler som kunne brukes og masseproduseres. Møbler av jern eller andre metall laget de gamle etruskerne og romerne. For funksjonalistene var metall et godt materiale for møbler, lett å forme og sterkt. Marcell Breuer var en av de første som laget stoler i bøyde forkrommet stålrør med sete i lerret eller noe annet material. En av de mest kjente stålrørsstolene hans fikk nav-net “Vasilij-stolen”. Mies van der Rohe laget noen møbler som er blitt selve symbolet på moderne møbelformgiving. Spesielt berømt er den stolen som har fått navnet Barcelona-stolen. Han hadde fått i oppdrag å tegne det tyske utstillingshuset til verdsutstillingen i Barcelona i 1929, og han tegnet også stoler til det. Barcelona-stolen er laget i fornikla metall og med stoppa sete og rygge med svart skinntrekk. Stolen er elegant, men er slett ikke et møbel som kan masseproduseres. Tvært imot må den lages for hånd.

Le Corbusier har også tegnet noen møbler som er blitt stående som hovedarbeid i funksjonalismen. En stilbar lig-gestol i stålrør trekt i kuskinn er en kjent stol.

Den stolen rød-blåe stolenBarcelona-stolen

Le Corbusier, liggestol

Vasilij-stolen

11. Funksjonalismen

Funksjonalismen i NorgeTil Norge kom funksjonalismen med full tyngde via «Stockholmsutstillingen» i 1930 og ble helt dominerende i ti år, inntil en reaksjon satte inn omkring 1940.Stilen preges av et forenklet formspråk; altså store flater, rette linjer og geometriske former.

Det første funksjonalistiske bygget i Norge var Skansen restaurant av arkitekt Lars Backer, bygget 1927 (revet 1970). Det er regnet som

ett av de aller første funksjonalis-tiske bygg i Norden. Ove Bang ble en av våre aller fremste funksjonalis-tiske arkitek-ter. Arkitekt Arne Kor-smo fikk var viktig for utviklingen gjennom sine funksjonal-

istiske bygg som brakte estetiske, funksjonalis-tiske impulser hjem til Norge i ny gjendiktning. Som professor i arkitektur ved NTH (nå NTNU) fikk han stor betydning gjennom utdanning av de unge arkitekter.

Andre viktige arkitekter her hjemme var Fridt-jof Reppen, Nicolai Beer, Gudolf Blakstad og

Herman Munthe-Kaas, Emil Moestue, Ole Lind Schistad, Leif Grung, Per Grieg, m. fl.

Ellers kan nevnes «Stygt og pent» av profes-sor ved NTH, arkitekt Odd Brochmann, som nettopp tar for seg sammenhengen mellom form

og funksjon i redskaper, nyttegjenstander og hus. Med sin enkle fremstillingsform og gode selvtegnede illustrasjoner kan denne boken med utbytte leses av alle.Frank Lloyd Wright er feilaktig tillagt sitatet: Form følger funksjon – hvilket er en mistolkn-ing av hans utsagn om at form og funksjon skulle være ett og det samme, satt sammen i et åndelig hele.På midten av 60-tallet lanserte professor arki-

tekt Einar Myklebust, arkitektavdelingen ved NTH, en alternativ formulering av det funk-sjonalistiske prinsipp: Form og funksjon er strukturlike.Disse formuleringen er mer i pakt med re-alitetene idet de ikke forutsetter en fastlagt

rekkefølge fra funksjon til form, en erkjennelse av at også det estetiske kan være bestemmende for bruken. I denne syns-vinkel blir Le Corbusiers Notre-Dame-du-Haut solid plassert innenfor den funksjonalis-tiske tradis-jonen.En indikasjon på at dette

prinsippet gjelder all formgiving finnes i det lett observerbare fenomen at jo større avstand der er mellom form og funksjon, jo kortere blir objektets levetid, kfr. motesvingninger. Ekstrem form eller dårlige bruksegenskaper medfører at objektet hurtig blir uaktuelt så snart nyhetens interesse har dabbet av. Det vil også hurtigere virke fremmedartet, rart og utdatert.

Stol fra 1960-talletDesigner: Edvin Helset

Den er produsert på ”Stange bruk”.Den sto under produksjon rundt 60 tallet.Det er en ganske alminnelig stol og består ikke av store utforminger eller utskjæringer, den er en nokså lett stol å sette opp å få i produk-sjon.

12. Funksjonalismen

Enkel skisse

13. Funksjonalismen