Samvirkets rolle i den norske

landbruksmodellen

Professor Reidar Almås

Innlegg på konferanse om familielandbruket

Oslo 21. oktober 2014

Norsk senter for bygdeforskning

• Stiftelse, på Dragvoll ved Trondheim

• Nært samarbeid med NTNU

• 30 tilsette, 30 mill omsetning, 32 år

• Direktør Harald Lein frå Skogn

• Forskingstema:

Lokalsamfunn, bygdeliv, kultur

Ressursforvalting, miljø, landskap

Næringsutvikling, landbruk, verdikjeda for mat

• Samfunnsforsking: sosiologi, geografi,sos.antropologi, statsvitskap, agronomi, helsefag og bed.økonomi

Foto: Jørn Adde

Bestilling frå Randi Ledaal Gjertsen

Gi et overordna bilde av familielandbruket og den norske

landbruksmodellen som ressursforvaltning og

styringssystem

Hva er samvirket og samvirkets utbredelse i Norge

Hva er landbrukssamvirkets rolle i den norske modellen for

privat-offentlig samarbeid der både markedsaktørene og

staten tar ansvar

Forskjeller og likheter med andre land

Drøft det paradoksale spriket i norsk og internasjonal

debatt om samvirke og familielandbruk

Gangen i innlegget

1. Facts about agriculture and ag. policy in Norway

2. Familielandbruket og den norske landbruksmodellen

3. Norske landbrukspolitiske regimer i historisk lys

4. Særtrekk og omfang ved samvirkeorganisering i Norge

5. Landbrukssamvirkets rolle i den norske modellen for

privat-offentlig samarbeid

6. Omverdsanalyse, med vekt på matproduksjon, klima og

energi.

7. Avsluttande drøfting av det paradoksale spriket i norsk og

internasjonal debatt om samvirke og familielandbruk

Norway: small scale and family based agriculture

983 000 hectar arable land

43 000 active farms, of which 41

000 family farms

120 000 inhabitated farm properties

Average farm size: 22,6 hectar

Main productions: dairy (13000),

grain (12000) and sheep (14000)

Ca 40% self sufficiency on a calory

basis

More than 80% of farmers are forest

owners

Most farmers are pluriactive, 32%

have more than 50% of their income

from farming

2/3 of the farmers total income

stems from outside agriculture

Family farming in Norway

Family farm: farm is owned by the family and the main source of labour and capital is contributed by the household

Most family farm households rely on external incomes

However, changing conditions for farming force farmers to search for new ways to organise agricultural production.

1/3 of dairy production on joint farms today

Farming households experience long working hours, inconvenient working conditions and low incomes.

Overproduction, low prices on staple dairy products (drinking milk, butter), quotas on milk production.

Low return to labour and capital.

Den norske landbrukspolitiske

modellen basert på 4 pillarar

Tollbasert grensevern på korn, kjøtt, mjølk og grove

grønsaker

Inntektsforhandlingar mellom staten og

jordbruksorganisasjonane om prisar og overføringar

Marknadsregulering administrert av

landbrukssamvirket, der bøndene er ansvarlege for å

dekke kostnadene ved overproduksjonen

Lovregulering av eigedomsmarknaden via jordlov,

odelslov og konsesjonslov

Norwegian agricultural policy

1950s: Productivist ideals of modernisation

Techno-scientific development, increasing yields

Mechanisation, structure rationalisation

Negotiations between state and farm organisations (from 1951)

1970s: Welfare policy: farmers lifted into the welfare state

Gender equalisation in succession

Equal income of farmers and workers through state subsidies

Protectionism

1980s: Greening of agriculture

Sustainable agriculture and starting organic orientation

Involvement in international trade negotiations (Uruguay Round 1986)

1990s: Globalisation and greening

International pressure through EEA with EU (1994) and WTO (1995)

Green liberalism: Multifunctional agriculture

Reducing protectionism (slowly)

After 2000: Neoproductivisme

Doha Round of WTO: Further pressure on reduction of protectionism

Diversification under red-green coalition: local foods, green services

Conservative/liberalist government as of 2013: get big or get out

Short story of Norwegian regimes

of food governance

1970s and 1980s:

A nation state based corporate food regime

Strong focus on primary sectors (farmer income, fish stock management)

Strong cooperatives in processing, marketing and retail food sectors

Diversified retail sector

Considerations of the primary industries critical factors of no to join EU 1972 and 1994

1990s onwards:

Rise of the umbrella retail chains, death of the small family shops

Death of the wholesale dealer companies

North European, mainly Nordic integration among retail chains

Integration in EU internal market via European Economic Area (EEA ) agreement

Increasing border trade (Sweden)

A more market and retail driven food regime

Fire særtrekk ved samvirke

Brukarane eig samvirket

Brukarane har demokratisk kontroll; eitt medlem ei

(to) stemmer

Brukarane skal ha økonomisk nytte

Begrensa økonomisk ansvar og ikkje utbytte etter

kapitalinnskot

Samvirke som økonomisk organisasjon

Samvirket er eigd og styrt med formål brukarnytte og

medlemsfordelar

Samvirket skal ivareta medlemmanes økonomiske, politiske

og sosiale interesser

Samvirket skal drive både foreining og forretning: dei som

deltar er både kundar og medlemmar

I tillegg skal noen samvirke drive politikk og forvaltning

som er regulert i lovverk

Fiskarsamvirket og landbrukssamvirket deltar i

marknadsreguleringa

Samvirkets omfang i Norge

4 000 samvirkeforetak i Norge

Norske samvirkeforetak har ca. 2 mill medlemmar

Fire store sektorer: Forbrukersamvirket,

landbrukssamvirket, fiskerisamvirket og

boligsamvirket

Klassisk samvirke: Eksempel fiskar- og

landbrukssamvirket

Nysamvirke: Eksempel foreldrebarnehagar

Ca 1 prosent av nyregistrerte foretak er samvirke

(300-400 av mellom 30 000 og 40 000)

Samvirkesenterets

medlemsorganisasjonar •

• Coop Norge SA, www.coop.no

• Norsk Landbrukssamvirke, SA, www.landbruk.no

• Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), al www.nbbl.no

• Norges Råfisklag, hjemla i råfiskloven www.rafisklaget.no

• Gjensidige, www.gjensidige.no

• Landkreditt, SA, www.landkreditt.no

• Det Kongelige Selskap for Norges Vel, www.norgesvel.no

• GARANTI Eiendomsmegling ba, www.garanti.no

• Bygdeservice Norge, sa-er www.bygdeservice.no

• Norges Sildesalgslag, www.sildelaget.no

• Kommunal Landspensjonskasse (KLP), www.klp.no

• ULOBA BA, personlege hjelparar www.uloba.no

• Skogbrand Forsikringsselskap Gjensidig, www.skogbrand.no

• Oslo Taxi BA, www.oslotaxi.no

• Inn på Tunet Trøndelag BA, www.innpatunet.no

Tilpasning til endringar i omverda

Korleis skal landbrukssamvirket møte si tid utan å miste særpreg?

Kjedemakta: dei fire som blir tre

Marknadsutfordring: Vertikal integrasjon

Aukande kapitalbehov

Finanskapitalens inntreden i matsektoren

Liberalistisk politisk ideologi i viktige departement

Ei regjering som ønsker å svekke landbrukssamvirket

Kva betyr vertikal integrasjon

for produksjonssamvirket?

Meir press på landbruks- og fiskarsamvirket

Meir makt og større profitt til integrator

Denne meirprofitten blir skvisa ut ved å presse

leverandørar og gjera verdikjeda meir effektiv

Primærledda blir meir prisgitt integrator

Fleire forbrukarar vil foretrekke EMV

Korleis ser ”samfunnet” på samvirket?

Indifferens

Noe ”albansk” forhistorisk

Noe særnorsk

Litt ditt

Ein del av grunnfjellet i den norske modellen

Noen er villige til å gå til ideologisk forsvar

Korleis fornye samvirketanken?

Samvirke og familielandbruk

under felles press • Både landbrukssamvirket og

familielandbruket er under press

frå globalisering og liberalisering

• Samvirket blomstrar mange stader

i verda, men under politisk kritikk

her heime

• 2012: FNs internasjonale

samvirkeår

• 2014 FNs internasjonale år for

familielandbruk

• Kva betyr det her i Norge?

Korleis skal samvirket møte endringar i

omverda utan å miste særpreg?

Marknadsutfordringar: makt forpliktar

Sosiale utfordring: gløymer kor samvirketanken kjem

ifrå

Politiske utfordring: folk hugsar ikkje lenger korleis

det var før ting tok til å fungere

Samfunnsansvar (CSR) har vorte på moten

CSR ligg i samvirkets ryggmarg og er ein del av den

norske modellen

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug er kritisk til

landbrukssamvirket rolle som marknadsregulator

Listhaug ønsker å

redusere eller fjerne

de bondeeide

landbrukssamvirkenes

(Tine, Nortura og

Norske Felleskjøp)

ansvar for å regulere

markedene for våre

viktigste matvarer

(ABC Nyheter 15.

januar 2014).

Landbruks- og matdepartementet oppnemnte i mars 2014

Hjelmeng-utvalet for å evaluere systemet for

marknadsregulering av jordbruksvarer

Formål:

Forenkling

Meir konkurranse

Utvalets samansetning:

•Erling Hjelmeng, leiar Professor Universitetet i Oslo

•Eli Reistad, bonde, Norges Bondelag.

•Kjersti Hoff, bonde, Norsk Bonde- og Småbrukarlag

•Johnny Ødegård, direktør, Tine SA

•Kari Redse Håskjold, bonde, Nortura SA

•Bjørn-Ole Juul-Hansen, adm dir, Kjøttbransjen (KLF)

•Erik Volden, konsernsjef, Kavli

•Tommy Staahl Gabrielsen, professor Universitetet i

Bergen, Institutt for økonomi

•Ivar Gåsland, postdoktor ved Universitetet i Bergen,

Institutt for økonomi

•Elin Vestrum, rådgjevar, Forbrukerrådet

•Hege Berg-Knutsen, EMV-ansvarleg, Coop Norge

Utvalet har frist til 1. juni 2015 med å levere rapport.

Eit matpolitiske paradoks

Listhaug til familiebonden: «Get big or get out»

Den norske regjeringa er tilsynelatande klar til å forkaste

viktige berebjelkar i den velprøvde og velfungerande norske

landbruksmodellen

FN og førande land blant dei framveksande økonomiane satsar

på familiebruk og samvirke

Kvifor skal Norge forlate den norske modellen no, når dei

globale krisene står i kø?

Forklaring:

I Norge slo nyliberalismen aldri igjennom for fullt, slik at norske

veljarar ikkje veit kva dei røysta (r) for

Store utfordringar for landbrukssamvirket

Korleis bygge styrke og makt utan å gå ut

over samvirkets grenser?

Korleis fornye politiske alliansar?

Korleis styrke forståelsen av ”litt ditt”?

Korleis hugse kor ein kjem ifrå: den vesle

bondefamiliens kamp for marknadsmakt!

Store utfordringar for landbruket:

matproduksjon, energi og klima

7 dårlege nyheter og ei god

(i følgje NORKLIMA

og FNs klimapanel

Meir uvêr

Fleire ras

Meir intens

nedbør

Meir

avlingsskade

Nye og fleire

sjukdomar på

planter og dyr

Større risiko

Dyrare mat

Større

avlingar i

nord

Fram mot ein berekraftig og klimatilpassa

norsk landbruksmodell

Hovudkonklusjonen frå forskinga er at eit regulert og

allsidig landbruk med vekt på mange funksjonar har større

samla økologisk, økonomisk og sosial berekraft enn ei

maksimalisering av økonomisk eller økologisk utbytte

åleine

Vi innfører uttrykket multimalisering for å illustrere at ein

må stimulere eit balansert sett av variablar på ei rekkje

økonomiske, sosiale og økologiske målområde for å ruste

eit landbrukssystem til å møte dei sjokk og kriser som kan

ramme matproduksjonen i landet vårt og verda som heilhet

Korleis kan familielandbruket og

samvirket møte utfordringane?

Med multimalisering heller enn

optimalisering

Med klimasmart og energigjerrig

landbruk som er politisk regulert

Med støtte til den lille bonden i den

tredje verda for lokal matproduksjon til

lokale marknader og eksport

Med berekraftig intensivering, her heime

og der ute

Mat ska dei ha!

Det er familiebondens og samvirkets felles ansvar

Takk for meg