VERGEMÅL

Senior rådgiver Hans D. Reppen og rådgiver Benedikte Dalland, 05.11.2015

Vil begynne med å referere fra forarbeidene til den nye

vergemålsloven

«Alle mennesker har evnen til å ha rettigheter og plikter, men ikke alle har evnen til selv å foreta handlinger som stifter rett eller pådrar ansvar. Det sentrale siktemålet for vergemålslovgivningen er å sikre at interessene til mindreårige og de voksne som ikke kan handle på egen hånd, likevel blir ivaretatt, og at dette skjer med respekt for den enkelte persons verdighet og integritet».

Den nye vergemålsreformen

• 1. juli 2013 trådte ny vergemålslov i kraft.

• Regelverksreform, organisatorisk reform, holdningsreform og kvalitetsreform.

• Begrepsendringer: Overformynderiet er borte. Begrepet hjelpeverge er borte. Alle er nå verger. Begrepet umyndiggjort er bortfalt, nå fratakelse av rettslig handleevne.

Hva vi skal gjennomgå:

• Når kan noen settes under vergemål?• Hva kan en verge bidra med? • Hva er virkningen av at verge blir oppnevnt?• Hva er legens rolle i vergemålssaker?• Hvordan få oppnevnt verge?• spørsmålsrunde. Ønsker primært spørsmål til slutt,

men det er lov å stille spørsmål under veis.

Når kan noen settes under vergemål?

5 vilkår som alle må være oppfylt for at en person kan settes under vergemål:

1.Personen må være fylt 18 år. Personer under 18 år er allerede under vergemål. I særlige spesielle tilfeller er det behov for å sikre kontinuitet – at personen har verge oppnevnt på 18 års dagen sin – i slike tilfeller kan vi unntaksvis oppnevne verge også for den som er fylt 16 år.2.Personen må ha en medisinsk tilstand som kvalifiserer for vergemål. Loven krever at personen enten har en «sinnslidelse, herunder demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred. Jeg kommer nærmere tilbake til dette vilkåret under punkt om legens rolle.

Forts.3. På grunn av tilstand som nevnt i punkt 2 må

personen være ute av stand til å vareta interessene sine.

I dette ligger to ting: Personen klarer ikke å vareta interessene sine. Det er lov å være eksentrisk og gjøre spesielle valg og til dels uheldige disposisjoner. Det kreves et betydelig avvik fra normal handlemåte.

Det må foreligge årsakssammenheng. Det må være på grunn av demensen at personen ikke klarer å betale regningene sine.

Forts.4. Det må være behov for vergemål ut i fra en konkret

helhetsvurdering.

I dette ligger at dersom personen kan være hjulpet på en mindre inngripende måte, skal dette foretrekkes. Dersom personen er tilstrekkelig og på hensiktsmessig vis varetatt av familie eller offentlig myndighet er vilkåret ikke oppfylt. Eks. Frivillig eller tvungen forvaltning av trygdeytelser hos NAV.

Vergemål må avhjelpe et behov. Vi mottar noen ganger forespørsel om opprettelse av vergemål i forhold til utfordringer verge ikke kan bidra med.

Forts.

5. Personen må samtykke til vergemålet.

Også til vergemålets innhold og valg av verge. Det er likevel ikke krav til samtykke hvis personen ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer.

Med samtykkekompetanse menes: evnen til å avgi et gyldig samtykke, dvs. at vedkommende må ha evnen til å forstå hva samtykket innebærer og dets konsekvenser. Vurderingstemaet er om vedkommende har den nødvendige mentale kapasiteten.

Kriteriet «forstå» må ikke tolkes strengt i vurderingen av om vedkommende har samtykkekompetanse. Jeg kommer tilbake til dette under legens rolle. Hvis personen ikke samtykker kan det være aktuelt å gå rettens vei for å få fratatt personen den rettslige handleevnen.

Hva en verge kan bidra med? Fylkesmannen skal uttrykkelig ta stiling til hva vergen skal bistå med.

Eksempel:•Forvalte formue, betale regninger, bistå med gjeldsopprydding, og kontrollere og gjøre endringer i likningen.•Bistå med kjøp og salg av eiendom. Stifte gjeld. Bistå i arveoppgjør.•Ta stilling til spørsmål om arveforskudd og utdeling av gaver. •Representere personen overfor offentlige instanser. Se til at person mottar et forsvarlig helse- og omsorgstilbud , herunder bistå med søknader og klager

Vergemålet kan ikke omfatte kompetansen til å stemme ved valg, inngå ekteskap, erkjenne farskap, samtykke til donasjon av organer, opprette eller tilbakekalle testament,5 samtykke til tvang eller kompetansen i andre særlig personlige forhold uten særskilt hjemmel i lov.

Hva er virkningen av at verge blir oppnevnt?

Personen kan fortsatt handle på egen hånd – han har sin rettslige handleevne i behold.

Vergen kan ikke handle på tvers av personens ønsker.

Vergen må innhente personens samtykke. Upraktisk om dette skal skje i alle tilfeller. Men ved større disposisjoner eller spørsmål som må antas å ha større betydning for personen, må samtykke innhentes.

Likevel ikke dersom personen ikke er i stand til å forstå. Her vil Fylkesmannen/verge i en del tilfeller be om legevurdering.

Hva er legens rolle i vergemålssaker?

Legen har en svært viktig rolle i vergemålssaker. Fylkesmannen bygger sine avgjørelser på legeerklæringer. Vi er ikke bundet av disse, men det ligger i sakens natur at legens faglige vurdering veier veldig tungt.

Hva er personens diagnose? Hvilke symptomer/utslag har får personen på grunn av diagnosen? Avkryssingsmuligheter i legeerklæringsskjemaet.

Hvilke interesser er det personen ikke klarer å ivareta? Det er viktig at lege vurderer om dette skyldes diagnosen. Her ser vi ofte at legeerklæringene er mangelfulle.

Er personen samtykkekompetent. Skjemaet legger opp til svar ja eller nei selv om spørsmålet kan være sammensatt og komplekst. Skjemaet må endres. Vi ønsker at legene i større grad gir oss spor av sine vurderinger. Legen kan med fordel lage del konklusjoner.

Forts.Også nyttig om legen skriver kort om sin kjennskap og tilknytning til personen. (Eks. Har vært fastlege i 5 år. Tilsynslege ved..)

Dette er viktig da vi noen ganger har konkurrerende legeerklæringer.

Person må ha vært til konsultasjon til legen som skriver legeerklæringen.

Det haster mange ganger med oppnevning av vergemål, og det er viktig at legen sender oss legeerklæringene så raskt som mulig.

Hvordan får Fylkesmannen kjennskap til hvem som trenger

verge og hvordan er fremgangsmåten?

Fylkesmannen får kjennskap til den som trenger verge utenfra. Dette skjer gjerne ved begjæring eller melding fra:

₋Den som trenger verge selv₋vedkommendes ektefelle/samboer, foreldre, barn og barnebarn, søsken eller andre i nær familie₋eksisterende verge sender begjæring om endringer₋behandlende lege eller tilsynslege ved institusjon sender melding₋Fylkesmannen kan åpne sak på eget initiativ. Da gjerne etter henvendelse fra noen som ikke har en slik tilknytning til personen som nevnt over. (bekymringsmeldinger)

Forts.Det finnes egne skjema for begjæring og melding om behov for vergemål. Disse kan lastes ned fra portalen www.vergemal.no

Ved behov for endring benyttes de samme skjema.

Fylkesmannen vil enten selv eller be søker/melder innhente:₋skriftlig samtykke fra personen. Også dette skal skje i eget skjema.₋I tillegg må det fremlegges legeerklæring (eget skjema)

Spørsmål