Kommuneproposisjon 2015 og kommuneøkonomi

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Norsk mal: Startside ALTERNATIV A

Kommuneproposisjonen 2015og kommunereform

Statssekretær Paul ChaffeyFylkesmannen og KS, Bergen

26. mai 2014


Finansieringen av velferd

• Å styrke konkurranse-utsatte næringer og sikre trygge arbeidsplasser og velferd

• Krever balansert budsjettpolitikk

2


RNB 2014

• Lavere skatteanslag• Lavere lønnskostnader• Lavere befolkningsvekst• Konsekvens: Uendret handlingsrom

• 100 mill. kroner til økt tilskudd utleieboliger

3


Norsk mal: Startside ALTERNATIV B

Kommuneproposisjonen 2015


Kommuneopplegget 2015

• Vekst i samlede inntekter i størrelsesorden 4½ til 5 mrd. kroner

• Vekst i frie inntekter mellom 4,2 og 4,5 mrd. kroner

• Demografi• Pensjonskostnader• Rom for effektivisering

5


Vekst i frie inntekter 2015

• Mellom ¼ og ½ mrd. kroner til fylkeskommunene– 150 mill. kroner til fylkesvei– 95 mill. kroner kompensasjon i forbindelse

med nytt inntektssystem

• Mellom 3¾ og 4¼ mrd. Kronertil kommunene– 200 mill. kroner til rustiltak og psykisk helse– 200 mill. kroner til helsestasjoner,

jordmortjenester, skolehelsetjeneste

6


Nytt inntektssystem fylkeskommunene

• Dagens system fra 1990-tallet• Urettferdig fordeling

Vi tar nå tak i:- ny kostnadsnøkkel- ny skatteutjevning- ny overgangsordning

• 95 mill. kroner i kompensasjon

7


IS for kommunene

• Helhetlig gjennomgang i Kommuneproposisjonen 2017

• Vurdering av alle elementer:– Skatteelementer– Utgiftsutjevningen– Regionalpolitiske tilskudd– Sees i sammenheng med kommunereformen

• Selskapsskatten vurderes fram mot Kommuneproposisjon 2016

8


Veksttilskudd

• Styrke kommuner medstore investeringsbehov

• Fra 61 mill. kr. i 2014 til 344 mill. kr. i 2015

- øker satsen til 60 000 kr per innbygger- reduserer vekstgrensen: 1,7 pst.

• Mer forutsigbart• Videreføre avgrensning for

skattesterke kommuner

9


Tvisteløsningsorgan

• Arbeidsgruppe:

Utrede en effektiv tvisteløsningsmekanisme irettslige konflikter mellom stat og kommune

10


Kommunelovutvalget

• Formål: Styrke det kommunale selvstyret

• Helhetlig gjennomgang:– Nødvendige regler

eller for sterke begrensninger på det kommunale selvstyret?

11


Norsk mal: Startside ALTERNATIV B

Kommunereform


Det gjennomføres en kommunereform,

hvor det sørges for at nødvendige vedtakblir fattet i perioden.

Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V

Bedre tjenesterMer makt og myndighet til

større og sterkere kommunerStruktur og oppgaver

13


Dagens situasjon

• 428 generalistkommuner

• Norske kommuner ansvar for langt flere oppgaver enn mellom- og søreuropeiske kommuner

• Over halvparten av kommunene har under 5000 innbyggere

14


1964:Skole, skatt, sosial- trygdevesen,vei. Plan og bygg i byene.

1969-2014:Niårig grunnskole, beredskap mot forurensing , bosetting av flyktninger, avfall og avløp, kommuneleger, helsestasjon, sykehjem, psykisk utviklingshemmede, miljøvern, undervisning barn i institusjoner, vilt- og naturforvaltning, landbrukskontor, lovfestet rett til 10-årig grunnskole, SFO, musikk- og kulturskoler, LAR, psykisk helse, fastlegeordning, forhandlingsansvar for lærere, veterinærvakt, lovfestet rett til barnehageplass, krisesentre, kvalifiseringsprogrammet, nasjonalparkstyrer, beredskapsansvar, samhandlingsreformen, folkehelseansvar.

15


Vi blir flere, vi blir eldre, vi flytter

Prosentvis endring i befolkningen 1985-2013

16


Utfordringene

• Dagens grenser hindrergode løsninger

• Større ansvar, flere oppgaver• Kapasitet og kompetanse• Lokaldemokrati under press:

- interkommunalt samarbeid - sterk statlig detaljstyring

Utfordringer for både store og små kommuner

17


uGode og likeverdig tjenesteruHelhetlig og samordnet

samfunnsutviklinguBærekraftige og økonomisk

robuste kommuneruStyrket lokaldemokrati

18

Kommunereform- mål


Ekspertutvalget

o Første delrapport:Foreslå kriterier for inndelinggitt dagens oppgaver

o Sluttrapport: Vurdere kriterier for å ivareta nye oppgaver

19


Kriterier• Tilstrekkelig kapasitet• Relevant kompetanse• Tilstrekkelig distanse• Effektiv tjenesteproduksjon• Økonomisk soliditet• Valgfrihet• Funksjonelle samfunnsutviklingsområder • Høy politisk deltakelse• Lokal politisk styring• Lokal identitet Kriterier rettet mot staten:• Bred oppgaveportefølje• Statlig rammestyring

20


Anbefalinger

1. 15 000-20 000 innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning

2. Struktur som nærmer seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder

3. Staten bør redusere detaljstyringen,utvikle ordninger for politisk deltakelse for å sikre gode demokratiske arenaer

21


Regjeringens vurdering• Solid faglig grunnlag• Godt utgangspunkt for lokale/regionale

prosesser og nasjonal vurdering av struktur• Ikke naturlig å stille krav til innbyggertall

22

Kommunal- og moderniseringsdepartementet23


Organisering og verktøy• Regionale prosesser 2014-2016• Fylkesmannen ansvarlig for igangsetting

– Tilskudd til en prosessveilederhos hvert fylkesmannsembete

• Ønske om samarbeid FM og KS regionalt • Standardiserte faktaoppsett

erstatter tradisjonelle utredninger• Spørreundersøkelser

24


Økonomiske virkemidler

• Engangskostnader – standardisert modell– 20-65 mill. kroner

• Reformstøtte– 5-30 mill. kroner

• Inndelingstilskuddet beholdes• Gjennomgang av inntektssystemet

25


Øvrige tiltak

• Lånegodkjenning• Avvikle samkommunen• Utrede pålagt inter-

kommunalt samarbeid• Redusere statlig detaljstyring

• Demokratitiltak

26


Fremdriftsplan: to løp

• Kommuner som vedtar sammen-slåing senest høsten 2015: kongelig resolusjon

• Proposisjon kommunestruktur til Stortinget våren 2017

• Sammenslåingene iverksettes senest fra 1. januar 2020

27


Nye oppgaver, større kommuner

• Forslag til Stortinget våren 2015

• Statlig styring tema i meldingen

• Samlet lovproposisjon om nye oppgaver våren 2017, samtidig med proposisjon om ny kommunestruktur

28


Norsk mal: Sluttside ALTERNATIV B

Mer informasjon: www.kommunereform.no

Government & Nonprofit

Kommuneproposisjon 2015 og kommuneøkonomi