04. Quiz Krig, konflikt og konfliktløsning

4. Krig, konflikt og konfliktløsning

20 nøkkelbegrep du bør kjenne til

Læremiddel til Kapittel 4 i boken En akkurat passe lang introduksjon til Internasjonale relasjoner,

av Øyvind Kalnes, Ole Gunnar Austvik og Heidrun Sørlie Røhr, utgitt på Cappelen Akademisk 2010

Bokens hjemmeside: http://internasjonalerelasjoner.net

http://internasjonalerelasjoner.net/

Asymmetrisk krigføring

http://internasjonalerelasjoner.net

Asymmetrisk krigføring

Når overlegne militærmakter er involvert, tar konfliktene ofte form av asymmetrisk krigføring.

Det betegner en situasjon hvor en part er fullstendig overlegen og tilsynelatende kan beseire

den andre part militært på kort tid.

Men den andre parten vil gjerne svare ukonvensjonelt, selv etter tilsynelatende tap,

gjennom geriljakrigføring og terror-handlinger hvor den mest effektiv kan ramme en

konvensjonelt overlegen fiende.


Dagsorden for fred


Dagsorden for fred

FNs daværende generalsekretær, Boutros Boutros-Ghali, la i 1992 fram en strategi for hvordan FN

best kunne ivareta sin rolle for å bevare verdensfreden i den nye situasjonen etter den

kalde krigen og skisserte en rekke virkemidler som forebyggende diplomati, fredsoppretting, fredsbevaring og det "nye"; fredsbygging.


Dialog som metode


Dialog som metode

Dialog som metode har sine røtter i prinsippene fra det deliberative demokratiet, slik det ble

formulert av den tyske filosofen Jürgen Habermas.

Det sentrale i forhold til forsoning er partenes forpliktelse til åpent å begrunne handlinger og

standpunkter overfor hverandre, så vel som å lytte til og respektere slike begrunnelser.

I forhold til Habermas er man i fredsarbeid dog gjerne mindre ambisiøs, i forhold til rasjonalitet og

i å løse uenigheten.


Dypt delte samfunn


Dypt delte samfunn

Dypt delte samfunn (deeply divided societies) viser til samfunn hvor

befolkningen er oppsplittet i ulike identitetsbaserte grupper, med liten

kontakt og tillit mellom gruppene.


Fredsbevaring


Fredsbevaring

Fredsbevaring er utplassering av FN-nærvær i felten, med godkjennelse fra alle

de involverte partene.

Normalt vil dette dreie seg om militært FN-personell, FN-politi og eventuelt sivilt FN-

personell.


Fredsbygging


Fredsbygging

Fredsbygging viser til tiltak for å kartlegge og støtte strukturer som kan hjelpe til å

styrke freden etter en væpnet konflikt for å unngå tilbakefall.

Det er dermed også et sett av forebyggende tiltak i forhold til nye

voldsspiraler, ved å ha en positiv fred som mål.


Fredsoppretting


Fredsoppretting

Fredsoppretting viser til tiltak som skisseres i FN-charterets kapittel VI, som tar for seg

fredelig konfliktløsning.

Dette er for eksempel forhandling, undersøkelser, mekling, voldgift og juridisk

løsning av konflikter. I noen tilfeller kan det være påkrevd å gripe til militær makt i FN-regi, slik det beskrives i charterets kapittel

VII.


Konflikter med dype røtter


Konflikter med dype røtter

Konflikter med dype røtter (deep rooted conflicts) viser til væpnede konflikter som

oppstår mellom grupper i dypt delte samfunn (se over).


Konsosiert demokrati


Konsosiert demokrati

Konsosiert demokrati betegner et politisk system med en valgordning som sikrer proporsjonal

representasjon, brede koalisjonsregjeringer som inkluderer nesten alle parter, og som gir

identitetsbaserte grupper utstrakt selvstyre og minoritetene vern mot flertallet.

Statsviteren Arend Lijphart har anbefalt dypt delte samfunn å velge et slikt system for å sikre fred og

stabilitet.


Krig og krigstilstand


Krig og krigstilstand

Krig er ulike politiske fellesskaps systematiske bruk av vold mot hverandre for å oppnå sine målsettinger. I en

hobbesiansk betydning er krig en tilstand preget av ikke bare åpen voldsbruk, men også erklært og kjent vilje til å bruke

vold.

UCDP tar utgangspunkt i politisk motivert voldsbruk i en konflikt mellom væpnede styrker fra to parter der minst en

av dem er en stat eller myndighetene i en stat, og kampsaken er enten territorium eller regjeringsmakt.

Krigsbegrepet reserveres til væpnede konflikter med 1000 eller flere drepte i kamp per år, mens væpnet konflikt brukes

når det er minst 25 drepte per år.


Krigsforbrytertribunal


Krigsforbrytertribunal

Spesielle rettsoppgjør mot de som er skyldige i brudd på menneskerettigheter og folkerett. Disse

føres ved spesielt opprettede, midlertidige domstoler på nasjonalt eller internasjonalt nivå, i

det første tilfellet ofte med støtte fra for eksempel FN.

Den første generelle og permanente internasjonale straffedomstolen ble opprettet i

2002 og plassert i Haag


Liberale fredsbyggings-paradigmet, Det


Liberale fredsbyggings-paradigmet, Det

Det liberale fredsbyggingsparadigmet baseres på troen på velfungerende

politiske institusjoner som representativt demokrati og markedsøkonomi for å sikre freden, mellom stater så vel som innenfor

stater.


Mellomstatlig fredssone


Mellomstatlig fredssone

En mellomstatlig fredssone betegner at stater i et område oppgir krig (eller

trusselen om det) som virkemiddel for å fremme sine interesser seg i mellom.


Militære revolusjon, Den


Militære revolusjon, Den

Den militære revolusjon (Revolution in Military Affairs) viser til at den teknologiske utviklingen har

medført man kan ramme motstanderen hurtig, presist og selektivt.

Om en ønsker det, kan det derved gjennomføres en kirurgisk krigføring som skåner alt annet enn

vitale militære mål. Den kan imidlertid også betraktes som et paradigmeskifte, fordi den

baseres på troen på dette, og krig i praksis bare delvis er blitt revolusjonert.


Nye kriger


Nye krigerNye kriger brukes av for eksempel Mary Kaldor for å vise til

den typen krig/væpnede konflikt som nå er dominerende, og tilsynelatende har erstattet «gamle» klassiske

mellomstatlige kriger.

De er lokale, i betydningen at de foregår innenfor stater eller på tvers av grensene mellom nabostater. Mens «gamle»

kriger var organisert og finansiert ovenfra og ned i et klart statlig hierarki, utkjempes de nye krigene som horisontalt

organiserte geriljakriger, finansiert desentralisert gjerne via illegal virksomhet.

Motstanderen er ofte de sentrale myndigheter innenfor staten, men også rivaliserende geriljagrupper.


Parallelle forståelser


Parallelle forståelser

Parallelle forståelser viser til at i dypt delte samfunn vil ofte befolkningsgrupper som

har vært eller er i krig med hverandre hevde fullstendig forskjellige versjoner av

hva konflikten handler om, hvordan historien skal forstås, hvem som er

ansvarlig for ugjerninger som er begått, og hvordan framtiden bør se ut.


Positiv og negativ fred


Positiv og negativ fred

Negativ fred betegner at fred er fravær av politisk motivert vold, for eksempel når en fredsavtale er

skrevet under og kamphandlingene slutter.

En positiv fred innebærer et stabilt og velfungerende samfunn der borgernes rettigheter

ivaretas, med hensyn til både helse, utdanning, boforhold og framtidsmuligheter.

Begrepsskillet er formulert av Johan Galtung.


Sannhets- og forsoningskommisjoner


Sannhets- og forsoningskommisjoner

I sannhets- og forsoningskommisjoner settes fokus på å finne sannheten om det som har skjedd, mer enn

direkte straffeforfølgelse.

Noen av dem har ikke straffefrihet, mens andre tilbyr generelt eller begrenset amnesti, noe avhengig av

forholdet mellom partene ved konfliktens avslutning.

Ved å unngå formelle rettsprosedyrer kan de lettere bryte stillheten om fortidens ugjerninger, åpne for

uformell kommunikasjon mellom ofre og gjerningspersoner og lette prosessen mot empati,

anger og tilgivelse.


Segregeringsstadiet


Segregeringsstadiet

Segregeringsstadiet er det tredje av fire stadier i konflikters forløp. I det forutgående

diskusjonsstadiet er partene uenige, men kan fremdeles kommunisere. I polariseringsstadiet

trekker partene seg vekk fra hverandre, og forholdet mellom dem kjølner.

I segregeringsstadiet har partene har isolert seg fra hverandre og kommuniserer helst gjennom trusler.

Forholdet mellom dem preges av fiendebilder og mistillit. Konflikten tolkes som et null-sum-spill,

der det enten er seier eller tap. Dette kan deretter gå videre til selve ødeleggelsesstadiet.


The responsibility to protect


The responsibility to protect

The responsibility to protect (R2P) ble anerkjent av FN i 2005 og knesetter prinsippet om det internasjonale samfunnets forpliktelse til å gripe inn overfor stater hvor innbyggernes

sikkerhet settes i fare – også hvis staten selv setter seg i mot dette.

Med en slik forpliktelse frakjennes også i ytterste instans stater sin suverenitet når de

svikter sin oppgave å beskytte egne innbyggere


News & Politics

04. Quiz Krig, konflikt og konfliktløsning