Nyliberalisme, verdenshandel og Attac

Nyliberalisme genereltEt eksempel: WTO

Nyliberalisme i u-landNyliberalisme i Norge og vesten

Attac sin rolle, motstand mot nyliberalisme

Nyliberalisme genereltEn økonomisk teori og praksis der

økonomien settes over resten av samfunnet

Viktige avgjørelser overlates til markedet, og statens kontroll over økonomien begrenses til det minimale:

– Privatisering og konkurranseutsetting av offentlig sektor

– Deregulering av handel og valutamarkeder

– Fagforeninger ses som negativt– Investeringsfrihet

Begrunnelse for nyliberalisme

Nyliberalisme skal føre til en total vekst, dette kommer også de fattige til gode. Dette kalles ofte

trickle-down argumenterNyliberalisme innebærer frihet til å bruke pengene

til det en vil, og så få hindringer som mulig. (dette betegnes av mange som ikke er

nyliberalister som negativ frihet)

Nyliberalismens historie

Nyliberalismen framstilles ofte som "naturlig" og uten alternativer, men er i virkeligheten bare en av mange måter å ordne økonomi og samfunn på

Susan George: om noen rundt 1950 hadde foreslått å følge de ideene som finnes i nyliberalismen, hadde ingen tatt dem alvorlig

Kritikk av nyliberalismen I:Omvendt Robin Hood-politikk

Nyliberalismen har vist seg å tjene de rike og ta fra de fattige, både på verdensbasis og innad i land

Kevin Philips (republikansk analytiker): den nyliberale politikken i USA fra 1977 til 1988 tjente de 20 % rikeste, mens de 80 % tapte på det. De som tapte mest var de som i utgangspunktet hadde minst, og omvendt

FNs Human Development Report 2005 viser at ulikhetene øker også globalt

Kritikk av nyliberalismen II:Tap av politisk handlingsrom

Ideen om at markedet skal styre seg selv tar viktige samfunnsområder vekk fra fellesskapets kontroll

Når de landene som er rike nå utviklet seg brukte de virkemidler som for eksempel beskyttelse av innenlands industri, som ikke er i samsvar med nyliberal teori

De landene som er fattige nå forhindrer i å gjøre dette gjennom at nyliberal politikk institusjonaliseres gjennom for eksempel WTO, og folket i et land kan ikke bestemme gjennom demokratiske institusjoner hvilken politikk som skal føres

Verdens handelsorganisasjon

World Trade Organisation – WTO

Grunnlagt i 1994, og er i stadig utvikling

Skal regulere verdenshandelen, og griper inn på de aller fleste samfunnsområder

Følger nyliberalistiske prinsipper, og har et mål om en stadig deregulering av verdenshandelen

Grunnprinsipper: Bestevilkårsprinsippet og Nasjonal behandling

Hvordan fungerer WTO

Konsensusprinsippet – alle land være enige om f.eks. en avtaletekst, og ett land kan velte hele forhandlingene

"Single undertaking" – et land må godta eller forkaste den ferdige avtaleteksten som et helt dokument, og kan ikke gå imot deler av den

Forhandlingene fram mot en ferdig avtaletekst er uformelle og udemokratiske

Avtalene i WTO

De mest sentrale:● Landbruksavtalen – AoA● Tjenesteavtalen – GATS● Avtale om handel med "ikke-landbruksvarer" –

NAMA● Patentavtalen - TRIPS

WTO og utviklingDoha-runden i forhandlingene – som pågår nå – kalles

ofte en uviklingsrunde

WTO bygger på nyliberalistisk politikk, og på en forståelse av at handel i seg selv fører til utvikling. Både mange utviklingsøkonomer og hva som faktisk skjer i verden trekker dette i tvil

Innskrenker det politiske handlingsrommet i utviklingsland (og industriland), og dermed demokratiet

På grunn av måten forhandlingene foregår på har fattige land lite de skal ha sagt, og må håpe at rike land har samme interesser som dem for å få igjennom sakene sine

U-land

- Den gjelden u-landene tok opp i etterkrigstida ble umulig å betale etter at økonomien stagnerte.

- Som betingelser for nye lån og nedbetalingsplaner stilte de internasjonale finansinstitusjonene som administrerte lånene krav om at u-landene skulle føre en nyliberal politikk.

Gjeldsspiralen (en grov skisse):

Tvungenliberalisering

Cash Crops,skattefrie soner ++

Mindre skatteinntekter

Bygger ned velferd (utdanning

og helse etc.)

Lite konkurranse-

dyktige

Pengene forsvinner utSkatteflukt, Renter, Profitt

Må ta opp nye lån, reforhandle gamle

EnormU-gjeld

Pengestrømmen

Hva må gjøres?

- Det de fattige landene trenger er ikke først og fremst u-hjelp, men en rettferdig økonomisk system hvor de har muligheten til selv å bestemme sin økonomiske politikk uten press fra Vesten.

- La u-land få ta i bruk de samme metodene vi brukte da vi utviklet økonomien.

- Aktuell sak: GATS-krav i WTO.

Norge: Ap i etterkrigstida- Bygger opp

velferdsstaten

Gerhardsen 1978:

“I dag er det knapt noen som husker at helt fram mot midten av 40-årene var en stor del av landet betjent av private telefonselskaper.”

Ap ”sosialiserte” økonomien i etterkrigstida:

• jernbane• post• telegraf og telefon • lysverk• kraftverk• sporveier• kinoer • kornmonopol• vinmonopol, • statsbedrifter på Kongsberg,

Horten og Raufoss, • Jernverket og koksverket, • Husbanken og andre

statsbanker • Vedtatt med borgerliges støtte

• Postsparebanken • innløsing av private aksjer i

Norges Bank• kraftformonopol• medisinaldepot• statsbedrifter i Årdal og på

Sunndalsøra• ansattrepresentasjon i

bedriftenes ledelse • nasjonalbudsjett og periodevise

langtidsprogrammer ("samfunnsmessig planøkonomi" )

• Vedtatt mot borgerlige stemmer

Norge: Ap privatiserer fram mot i dag

• I 1990 fikk Norge Europas mest liberale energilov• Fra 1991 ble det gjennomført skattereformer til fordel for de med høye inntekter• I 1994 ble Telenor (Televerket) gjort om til et aksjeselskap• Samme år ble det innført anbud i samferdselspolitikken• I 1995 ble Husbanken markedsstyrt• I 1996 ble Posten delvis AS, enstemmig storting for AS i 2002• I 2001 ble Statoil privatisert• I 2002 vedtok et enstemmig storting å gjøre om NSB til aksjeselskap• I de aller siste årene har vi også: - Fjerning av skoleklassene og innføring av nasjonale prøver - Sjukehusene omgjort til helseforetak - Folketrygda er kuttet med 20 %, og delprivatisert ved at døra nå åpnes for forsikringsselskapene.

Konklusjon:

● Endringer i økonomisk kurs skjer ikke først og fremst ved at velgere velger inn nye partier i regjering, men ved at alle (eller de fleste) partiene endrer politikk pga. press utenfra, internasjonale trender, strukturelle endringer etc.

● Demokratiet gir fra seg makt over økonomien (Makt- og demokratiutredningen: Demokratiet forvitrer)

● Det trengs et organisert folkelig press nedenfra for å snu denne kursen

Motstand mot nyliberalisme

Vår verden er ikke til salgs – en annen verden er mulig!

Mange (bl.a. Attac) ser det å vise at det finnes andre måter å tenke på enn nyliberalistiske som

noe av det viktigste motstanden mot nyliberalisme består i.

Forstå de strukturelle , globale forholdene som skaper fattigdom og urettferdighet både i nord og sør

Attac arbeider med:

● Rettferdig handelspolitikk● Global skattepolitikk● Gjeldsslette● Et sosialt Europa● Fred