Antonio Gramsci

Ronny Kjelsberg 8/12 -2012

Oversikt:

• Presentasjon av boka

• En kort biografisk note

• Hvorfor Gramsci?

– Gramscis historiesyn

– Norge vs. Italia - en interessant kontrastering

– Gramscis politiske påvirkning

• Gramscis tenking på andre områder

– Hegemoni

– Common sense

– «Alle er filosofer»

– Mothegemoni

– De intellektuelle

Santuccis Gramsci:

• Innledning

• Politiske skrifter

• Brev fra fengslet

• Fengselsnotatbøkene

• Gramsci ved slutten av

århundret

En kort biografisk note

• Født på Sardinia 1891

• Faren var sjef på et off.

kontor

• 1908-1911 videregående

i Cagliari, begynte å delta

i den sosialistiske

bevegelsen

Kort biografisk note 2

• 1911 Flyttet til Torino.

• Ble kjent med Togliatti, jobbet

med flere aviser.

• 1917 en av lederne av Torino-

avd. av Sosialistpartiet.

• 1918-1921 Bienno Rosso

• 1920-21 Partisplittelse,

kommunistfraksjonen dannes,

redaktør av L’Ordine Nouvo,

medlem av den første

sentralkomiteen av PCI.

• 1922-23 Representant for

Internasjonalen i Moskva

Kort biografisk note 3

• 1924-26:

• Politisk leder i Wien

• Redaktør for L’Unita i Milan

• Parlamentsmedlem fra Veneto,

• Generalsekretær i PCI

• Arbeidene til Gramsci og Togliatti bli godkjent på PCI’s 5. kongress i Lyon

Kort biografisk note 4

• 1926:Opposisjonsparti

er blir forbudt

• Gramsci fengsles

• Begynner å skrive sine

Quaderni dal Carcere

• Totalt 33 notatbøker

• Løslates, svært syk, i

1935

• Dør 27/4 1937

Hvorfor Gramsci?

Gramscis historiesyn:

• Hvorfor lyktes revolusjonen i Russland, men mislyktes i Italia?

• Til frontalangrep på Bukharinog de ortodokse marxistene i spørsmålet om basis vs. overbygning

• Gir kultur, ideologi mm. En større rolle i forståelsen av historiens utvikling.

Hvorfor Gramsci?

Interessant kontrast til Norge

• Partisplittelse 1921 (Norge, 1923)

• Fascisme fra 20-tallet –1944 (Norge 40-45)

• PCI dominerende på venstresida i hele etterkrigstida (Norge Ap)

Hvorfor Gramsci?

Politisk påvirkning:

• Eurokommunismen

• Frankfurterskolen,

kritisk teori

• Nåtidig motefilosof?

• Sentralt element i

høyreekstreme

konspirasjonsteorier

Noen sentrale begreper

Hegemoni

• Kulturell dominering

• Kulturelt hegemoni skaper verdensbilde

• Rettferdiggjør sosialt, politisk og

økonomisk status quo

Common sense (sunn fornuft)

• Motsetningsfylt og mangefasettert

• Hva kjennetegner «common sense»?

– Eksakte, enkle og praktiske årsaksforklaringer

– Lar seg ikke dra inn i metafysiske, eller absurde

diskusjoner

– Konservativt

– Motsetter seg nytenking

– Er en svært sterk ideologisk kraft

«Alle er filosofer»

«Hvis en fyr, som aldri har studert kinesisk, og som bare kan provinsdialekten sin (i Italia), ble bedt om å oversette en kinesisk tekst, vil han bli rimelig perpleks Først vil han ta det som en spøk, men dersom man insisterer, vil han tro han blir gjort narr av, så han vil bli fornærmet og begynne å slåss. Men likevel, vil den samme fyren, uten å bli bedt om det, tro han er autorisert til å uttale seg om alle slags tema som han kjenner like dårlig til som kinesisk. Tema hvor han ikke kjenner det tekniske språket, den historiske konteksten, relasjonene til andre emner, og innimellom kjennetegnene deres.»

De intellektuelle

• «En av de viktigste kjennetegnene på enhver

gruppe som øker sin makt er å slåss for å

assimilere og overvinne tradisjonelle

intellektuelle “ideologisk”. Dette skjer mye

hurtigere og mer effektivt når gruppen

samtidig utvikler sine egne “organiske

intellektuelle”.»

Mothegemoni

• Overgangen fra kapitalisme til sosialisme

krever massedeltagelse

• Det

leninistiske

elitepartiet

må

forkastes

Resultatet?

(så nært, men dog så fjernt)