72
Fellesgodefinansiering i Norge Avdelingsleder Audun Pettersen Danske Destinationer, Esbjerg 26.05.2010

Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Foredrag for Danske Destinationer om fellesgodefinansiering. Esbjer 26.05.2010

Citation preview

Page 1: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Fellesgodefinansiering i Norge Avdelingsleder Audun Pettersen

Danske Destinationer, Esbjerg 26.05.2010

Page 2: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Agenda• Kort om reiseliv i Norge• Hva er fellesgoder i reiselivet?• Hvordan har andre land løst det?• Historikken – initiativene…… og

resultatet• Oppdraget fra Regjeringen• Hvordan har vi løst oppdraget?• Cases:

• Trysil• Valdres

• Erfaringer så langt

Page 3: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

3

Kort om reiselivet i Norge

Page 4: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Kilder: SSB, TØI, UNWTO

Nøkkeltall reiselivsnæringen

• Reiselivsnæringene står for 3,3 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), og

vel 6 prosent av den totale landbaserte verdiskapningen

• Totalt brukte turistene 108 milliarder kroner i Norge i 2008

• I 2007 var det 14 090 reiselivsbedrifter i Norge. Disse omsatte for 85

milliarder kroner.

• 159 400 ansatte i reiselivsnæringen (132 000 normalårsverk), 6,6 prosent

av sysselsettingen på fastlands-Norge

• Det var 4,3 millioner utenlandske besøkende som overnattet i Norge i 2009,

hvorav 3,2 mill var ferie- og fritidsgjester.

• 28,3 millioner utenlandske gjestedøgn

• 2 av 3 turister i Norge er nordmenn

• 0,93% markedsandel i Europa, 0,49% markedsandel i verden

Page 5: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Året som gikk

5

Page 6: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Kilde: FutureBrand 2009

Forbrukerperspektivet

Page 7: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Norway er ikke “top of mind” – endaMen blant reiselivsekspertene er Norge kjent og respektert for naturen og bærekraft

Page 8: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

8

Forbrukerne:• Blir stadig mer ”profesjonelle”• Søker opplevelser heller enn

destinasjoner • Er vanskeligere å forutsi og

opptrer i ulike roller i ulike situasjoner

• Er alltid på nett og informerer seg selv og andre gjennom sosiale medier

Konkurrentene:• Øker i antall og befinner seg i

alle verdenshjørner

Omverdenanalyse – trender:Den nye reisende

Foto: Johan Wildhagen, CH, Terje Rakke / Nordic Life / Innovasjon Norge

Page 9: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Målgruppen: Fra naturinteresserte til “utforskere”

• Utforske naturen

• Utforske sine egne grenser

• Eller høre historiene om utforskerne

Foto: Nils-Erik Bjørholt, C H/Innovation Norway

Page 10: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Fire opplevelsesområder

Fjord- ogfjellandskapet

Fjell og villmarkKysten og kystkulturen

Det arktiske Norge

Page 11: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

11

Innovasjon Norges tjenester til reiselivsnæringen

Profilering

Kompetanse

Rådgivning

Nettverk

Finansiering

NOK 250 mill

NOK 367 mill (2009)

Page 12: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

12

Produktutvikling og innovasjon: Fra leverandørperspektiv til kundeperspektiv

• Stimulere kundedrevet innovasjon i opplevelser og tematiske produkter

• Støtte prosesser for reisemålsutvikling

• Bygge kompetanse innenfor opplevelsesutvikling

• Jobbe med kvalitetssikring av reiselivsprodukter

• Jobbe for en tydeligere differensiering i norsk reiseliv

• Stimulere bærekraft

Foto: CH/Nils-Erik Bjørnholt/Johan Wildhagen/Terje Rakke/Nordic Life/Innovation Norway

Page 13: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

13

Markedsføring/salg: Fra tradisjonell til innovativ

1 Dristigere kommunikasjon

2 Fokus på opplevelser og

drømmer

3 Samordne markedsføring

og salg

4 Fra marked til segment

5 Web 2.0 og Sosiale medier

Illustrasjon: Istockphoto.com

Page 14: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Faksimile Aftenposten.no

Page 15: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

15

En gordisk knute:Fellesgoderi reiselivet?

Page 16: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

For gjestene er produktet den totale opplevelsen av aktivitetene de deltar i mens de oppholder seg på stedet

Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Innovasjon Norge, CH/Innovasjon Norge

Page 17: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Hva er fellesgoder?

Page 18: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

• Generell forskjønnelse                                 

• Event og arrangementer              

• Atmosfæreutvikling, design

• Kompetanseutvikling                          

• Kvalitetssikring

• Kulturutvikling

• Interntransport                                        

• Turløyper sommer og vinter               

• Produktutvikling og innovasjon

• Drift av destinasjonsselskap og turistkontor

• Vertskapsoppgaver

• Informasjon og kommunikasjon mot gjest    

• Salg og markedsføring

• …

• ….

Page 19: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner
Page 20: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Debatt: Fellesgoder på vannet

Faksimile: DN.no

Page 21: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner
Page 22: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Debatt: Visjon 2020 for fjellturismen

”I 2020 har vi turistskatt i Norge på lik linje med andre destinasjoner i Europa.”

Teknisk direktør Bo Halvardsson/Skistar AB

på Fjellturismekonferansen i Hemsedal 22.

september 2009

Page 23: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Hvem betaler? Tre måter å løse dette

1: Eierintegrasjon

2: Det offentlige tar ansvar

3: Kollektiv løsning = fellesgodeordning

Page 24: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Hva fører dette til?

• Gratispassasjerproblemet (alle vil ha det, få vil betale)• Hva prioriterer vi (alle vil ha det, få vil betale og alle vil

prioritere)• For lave inntekter og yo-yo i perioder• Høye kostnader til innsalg og administrasjon

(transaksjonskostnader) • Ofte manglende markedsorientering og fokus på

kortsiktige tiltak• Liten evne til strategisk utvikling av reisemålet

Page 25: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

25

Hvordan har andre land løst

det?

Page 26: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

To modeller som fungerer

Page 27: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

• Generell turistskatt 14,6%

• Tourism Improvement District Sats 1-1,5% av rompris (2009) i 15 år

• Innbetales og administreres av Skattefogden

• Styres av et eget styre med næringen (hotellene) i flertall

• SFO hadde ca. 4,5 mill. kommersielle overnattinger (2006)

1: Destinasjonsbidrag fra gjestene

Page 28: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner
Page 29: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Noen byer også….

Kilde: Visitscotland

Page 30: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

2: Forbruks-avgift: Eksempel Geilo

Beregning av fellesgodebidragets inntektspotensial og fordeling av bidrag på ulike bedriftsgrupper

Antall

bedrifter Omsetning 2004 Avgiftssats

Gruppens

bidrag

Gruppens andel

av totalbidrag

Overnatting 25 269 671 3 % 8 090 52 %

Servering 6 20 528 3 % 616 4 %

Opplevelser 14 55 529 3 % 1 666 11 %

Transport 3 23 522 1 % 235 2 %

Dagligvarehandel 7 37 612 0,5 % 188 1 %

Annen detaljhandel 70 420 690 1 % 4 207 27 %

Utleie av egen fast eiendom ellers 17 57 025 1 % 570 4 %

Håndverkere 2 2 287 1 % 23 0 %

Total 144 886 864 1,8 % 15 595 100 %

Frivillig fellesgodebidrag i 2004 4 455

Økning i fellesgodebidrag med Menon-modellen   11 140  

Kilde: Innovativ Fjellturisme

Page 31: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Andre land har løst den gordiske knuten

• St. Anton am ArlbergØsterrike• Arosa/Sveits• Whistler/Canada

Page 32: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

USA

”The U.S. welcomed 2.4 million fewer overseas visitors in 2009 than in 2000, and the failure to simply keep pace with the growth in international long-haul travel since 2000 has cost the U.S. economy an estimated $509 billion in total spending and $32 billion in direct tax receipts, according to the U.S. Travel Association”.

Page 33: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

USA: The Tourism Promotion Act

The initiative will be funded through a matching program featuring up to $100 million in private sector contributions and a $10 fee on foreign travelers who do not pay $131 for a visa to enter the United States.

Oxford Economics estimates that a successful national promotion will yield $4 billion in new spending annually, create 40,000 new jobs and generate $321 million in new tax revenue each year

Page 34: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Andre land har dette lovpålagt• Sveits, Østerrike, USA, Canada, Frankrike, Spania,

Mallorca, De Karibiske øyer, etc.• Lovene definerer hvem som skal bidra til finansieringen

av fellesgodene, hvordan pengene skal samles inn og

hva de kan brukes til.• Prinsippet alle land bruker er at de som har glede av

godet skal være med å betale for det, - som ofte er både

turister, fastboende, hytteeiere, reiselivsbedriftene og

kommunen.• Lovene beskriver hvem som kan disponere midlene og

hva de kan brukes til.

Page 35: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

35

Tilbake til Norge: Initiativene

Page 36: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Utredninger…

www.innovasjonnorge.no/reiseliv

Page 37: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Hva ønsker man?

• En rettferdig modell som beskriver hva alle skal betale:• Reiselivsbedriftene og andre næringer som har

inntekter fra turismen i kommunen• Turister som har glede av godene og

tilretteleggingen • Eiere av fritidsboliger på stedet

Foto: CH

/Innovation Norw

ay

Page 38: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Mål for systemet• Må føre til styrket konkurranseevne • Må være lett å finansiere • Må oppfattes som rettferdig• Må motivere til langsiktig tenking • Må motivere til markedsorientering • Må generere tilstrekkelige ressurser • Må fungere godt i praksis

Page 39: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Hva ønsket næringen?

Evaluering/NOU

Lovhjemmelmed forskrift

fra Regjeringen

(NHD)

Frivillige forsøk

på destinasjonerover 3-5 år

Page 40: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Fellesgodefinansiering• Regjeringen har sagt nei

til særskilt skatt til

finansiering av fellesgoder

• Kommunene kan etablere

frivillige ordninger for å

finansiere fellesgoder

Page 41: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

41

Oppdragetfra

Regjeringen

Foto: Nancy Brundt/Innovasjon Norge

Page 42: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Hva sier strategien?”Regjeringen er innstilt på at Innovasjon Norge kan delta med finansiering i ett eller flere prosjekter der frivillig fellesgode-finansiering er en del av finansieringen av prosjektet.”

Page 43: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Slik forstod vi det:

1: Innsamling og publisering av modeller for frivillig fellesgodefinansiering

2: Utprøving på 2-3 destinasjoner

3: Følgeevaluering

Page 44: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Pilot søkes!

• Omsetningsbasert modell• Utprøving og testing gjennom 2-3 pilotprosjekter som

varer i inntil 3 år• Offentlig og privat partnerskap (avklares på

destinasjonsnivå)• Krav til følgeevaluering• Inntil 50% tilskudd fra Innovasjon Norge til

utprøvingen av modellene innenfor EØS-reglementet (ikke til finansiering av fellesgodene)

Page 45: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Piloter søkes

Page 46: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Pilotene

Page 47: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

47

Page 48: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Litt om pilotene… Hva skal dekkes

• Vedlikehold, drift og videreutvikling av stier og løyper• Kart, skilting og informasjon • Forskjønning av destinasjonen• Vertskapsoppgaver som foredrag, visningsturer for

journalister etc.• Event og arrangementer• Profilering og merkevarebygging• Kompetanseutvikling

Page 49: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

49

Pilotene

Page 50: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner
Page 51: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Trysil - Norges største skisted• 65 nedfarter, 32 heiser, 3

barneområder, terrengpark, familiepark,

71 km med løyper, fire 6-seters

ekspressheiser.

• Kapasitet på 35.200 personer/t

• Landets største snøproduksjon anlegg

(over 400 snøkanoner)

• Norges største skiskole

(20.000 elever, 100 skilærere)

• Nærmere 30 serveringssteder og 11

afterski steder

• Over 100 km langrennsløyper

Volumet av senger ligger

ski inn/ut til anlegget

Page 52: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Norges største attraksjoner

Besøkstall 2008-09

Page 53: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Heiskortomsetning de størstenorske alpinanlegg

Page 54: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Fakta og muligheter

• Folketall 6.700• Hytter 5.700• Antall senger 20.000• Kommersielle senger 12.000

Page 55: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Utfordringer med dagens situasjonStore sesongsvingninger

Mange små aktører, lav lønnsomhet

Utfordring ift helårsstillinger

• holde på ansatte, kompetanseheving

• tilflytting til Trysil

Befolkningsnedgang i kommunen

• Kommuneøkonomien baseres på 6700 tryslinger

• Beredskap for 18 500

• Investeringer i milliardklassen

• Evne og vilje til å bidra i investeringen i nye

produkter for å utvikle Trysil som reisemål

Page 56: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Om Destinasjon Trysil BA• Finansieres med kr 9 200 000 fra næring og

kr 650 000 fra kommune, samt salg og prosjektmidler

• 7 ansatte, samt prosjektansatt og 2 sommervikarer

• SALG/MARKED • Markedsføring den grønne sesongen i egen regi og

gjennom Innovasjon Norge• Bidrag til markedsføring vinter gjennom

Trysilfjellet • Destinasjonens helårige nettsted og online

booking• Kommunikasjonsstrategi, grafisk profil,

foto/film, profileringsartikler

• TURISTKONTOR/VERTSKAP

• Drift turistkontor, vertskapsoppgaver og

informasjonstjenester

Page 57: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Destinasjon Trysil BA- 170 andelseiere fra alle bransjer

Page 58: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Finansieringsmodell i DT 2010

Page 59: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Status pilot Trysil• Er også pilotdestinasjon for Bærekraft• Ser disse pilotene i sammenheng og har felles

prosjektledelse• Godt forankret i destinasjonens strategiske planer• Jobber politisk…

Page 60: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner
Page 61: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Valdres “Norges ledende helårsdestinasjon”

Valdres kjennetegnes ved;

Mangfold og variasjon, året rundt

Natur- og kulturopplevelser

Page 62: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Valdres har tradisjon for å samarbeide.. 1888 Stifting 1933 Forsøk på å stifte felles Turisttrafikkomitè for Vest-Oppland som motvekt til

Vestnorske Turisttrafikkomitè - realitet først i 1965 1960-tallet

Første helårsansatte turistsjef Land-kommunene gikk ut i protest mot satsingen på E-68

1960-70 Omorgansiering det offentlige kom inn

1970-80 Omorganisering Skiftende rammer fra det offentlige (fylket) styrer utviklingen mot

sentralisering 1980-90 Etablering av fylkesdekkende Oppland Reiseliv 1997 Omorganisering

Desentralisering ved etablering av dest.selsk. i Valdres (fylkeskomm. Infrastrukturmidler)

RVJ ble et AS Målsetting om felles markedsføring regionalt finansiert av dest.selsk. (Hana-

modellen) 2003 Omorganisering

Felles regional administrasjon gjennom prosjekt 2006 Valdres Destinasjon AS

Page 63: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Reiselivets organisering fra 2006

• Fokus på å være næringens redskap.

• Oppgaver i tråd med etterspørsel fra næringen.

Page 64: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Samling av lokale destinasjoner

Destinasjons-selskap:

EierandelInnskudd

aksjekapital

Sør-Valdres Utvikling BA

17 % 119.000

Destinasjon Midt-Valdres

AS33 % 231.000

Beitostølen Utvikling BA

33 % 231.000

Filefjell Reiseliv AS

17 % 119.000

Etnedal kom inn i 2009.

Page 65: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Eiere/medlemmer Ca. 180 bedrifter betaler næringsbidrag etter en

omsetningbasert + fastpris

Ca. 80 er overnattingsbedrifter

Resterende bedrifter er fra nesten alle næringer der turisme

og hytter er viktig

Men mange gratispassasjerer

Page 66: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Valdres Destinasjons virkeområder

Turistinformasjon

Produktutvikling

Markedsføring

Page 67: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Status pilot Valdres• Godt forankret i destinasjonens strategiske planer• Jobber med kommuene• Jobber med modeller• Er på jakt etter ny prosjektleder…

Page 68: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

De andre pilotene…

• Mobilisering• Forankring• Modellutvikling

• 6 kommuner• Masterplan• Forankring• Modellutvikling

• Masterplan• Forankring• Lederskifte

Page 69: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

69

Råd til dere

Page 70: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Hvordan kan det gjøres i Danmark?

Innfør et nasjonalt lovverk• Baser lovverket på internasjonale

lovverk • Gjeldene kun for turistkommuner• Og den enkelte kommune avgjør selv

om loven skal tre ikraft (”et passivt loverk”)

Hva er turistkommuner?• Delvis bestemt av kommunene selv

Page 71: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

”Tourism is like fire. You can cook your dinner on it but if you are not careful it will burn your house down.”

Anonym

Foto: istockphoto.com/sturti

Page 72: Fellesgodefinansiering for Danske Destinasjoner

Audun Pettersen

E-post: [email protected]

Tlf: +47 907 75 521

Forbruker: www.visitnorway.com

Bransje: www.innovasjonnorge.no/reiseliv

Blogg: http://audunp.wordpress.com/

www.youtube.com/

visitnorwaycom

http://twitter.com/

visitnorway

Foredraget blir lagt ut her:www.slideshare.net/audunp