View
53
Download
2
Category
Preview:
DESCRIPTION
Bruker den “ gode lærer “ IKT ?. Lars Vavik Høgskolen Stord/Haugesund. “Den Gode lærer”. Brukte du IKT ? Tror du de digitale verktøyene var medvirkende årsak til det gode resultatet? Hva har etter din mening mest betydning for læringsresultatet?. Ulike digitale hjelpemidler. - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Bruker den “ gode lærer “ IKT ?
Lars Vavik
Høgskolen Stord/Haugesund
1
“Den Gode lærer”
Brukte du IKT ?Tror du de digitale verktøyene var medvirkende årsak til det gode resultatet?
Hva har etter din mening mest betydning for læringsresultatet?
2
Ulike digitale hjelpemidler1. Databasert treningsprogram (CAI)2. Databasert veiledningsprogram (ITS)3. Pedagogiske verktøy (MindTools)4. Sammensatte (multimodale) læremidler5. Kommunikasjonssystemer
John S. Brown
Samarbeid/VeiledningPed. verktøyAut.VeiledningInstruksjon
Robert Gagne Seymour Papert Timothy Koschman V. Bush
Hypermedier
Facbook, Twitter, SecondLife, Windows Live Messenger
“Digital skole hver dag”
“Digital i alle fag”
” Den femte grunn kompetanse”
Men så kom DIGITAL DANNELSE
2004
7Lars Vavik HSH
Mange innovative forsøk med ny teknologi
8Lars Vavik HSH
..og vi ble best!!!
De norske elevene skiller seg ut fra de andre nordiske landene og fra OECD-gjennomsnittet ved at de bruker Internett og programvare relativt mye.
De rapporterer også om en svært høy grad av selvtillit, både i forhold til grunnleggende bruk av Internett og mer avansert IKT-bruk.
Resultatet er svært høyt i internasjonal sammenheng. Selvtilliten på området er også i absolutt forstand svært høy.
Mer enn 80 prosent av de norske elevene rapporterer at de vil mestre disse grunnleggende ferdighetene.
Prof. Svein Lie
Marit KjærnsliUIO Prosjektleder
9Lars Vavik HSH
Norge er på verdenstoppen når det gjelder teknologitetthet I skolene. *)
Elevenes selvrapporterte kompetanse når det gjelder bruk av teknologien er eksepsjonelt høy*)
Situasjonen i Norge:
OECD gjennomsnitt
*) Kjærnsli, Lie, 2008 ,”Tid for tunge løft”, Universitetsforlaget 10
@Lars Vavik HSH
”Resultatene i fagene er så dårlige at de bør tas opp på alle foreldremøter, i alle råd og utvalg, på alle lærerværelser og i alle skolemiljøer.”
(Horisont nr. 1 - 2008 Kunnskap og kompetanse)
..Ikke den beste skolen i faglig kunnskap
@Lars Vavik HSH
Endring i matematikk:”Forandring og sammenheng” 2000 - 2003
-10 0 10 20 30 40
NorgeNew Zealand
USAJapanIsland
AustraliaSverige
IrlandFrankrike
HellasMexico
ItaliaDanmark
OECD gj. snittSpaniaSveits
FinlandUngarnCanada
KoreaPortugal
BelgiaTysklandTsjekkia
Polen
@Lars Vavik HSH
..det vi vant på ”gungan ”tapte vi på karusellen?
”Det er for oss et tankekors at undervisningsmetoder som anbefales sterkt for tiden (prosjektarbeid, gruppearbeid og bruk av IKT) ser ut til å henge sammen med svake resultater i matematikk”
Vi ser altså at omfattende bruk av IKT henger sammen med lavere skåre i både norsk, naturfag og matematikk. Kanskje dette kan lede til en debatt om den sterke troen på IKT i norsk skole? Kanskje er gode lærere og gode lærebøker viktigere?
Prof. Svein Lie
Prof. Svein Sjøberg
Digital dannelse ?Studentenes allmenndanning ?
”Den digitale revolusjonen, med Internett og såkalla sosiale medier ser ut til å føre til ein drastisk reduksjon i kunnskap om litteratur og kulturhistorie blant studentane, ei innsnevring av kulturell smak - og gjev tydelegare klasseskilje.”
Prof Gripsrud UIB
75 % synes klasseromsledelsen er mer krevende fordi elevene bruker mer tid på ikke faglige aktiviteter
25% mener elevene blir mer motivert30 % mener elevene blir ikke mer motivert
30 % mer variert undervisning 25 % ikke mer variert undervisning
30 % utvikler kreativitet 25 % utvikler neppe kreativitet
30 % lettere å tilegne seg vanskelig stoff20% ikke lettere å tilegne seg vanskelig stoff
40 % er nyttig kommunikasjonstrening20 % ikke nyttig i kommunikasjonstrening
HVA LÆRERNE MENER OM EFFEKTEN AV IKT I VIDEREGÅENDE SKOLE NTNU-STUDIE 2007
Klasseromsledelse:
Motivasjon:
Variert undervisning:
Kreativitet:
Vanskelig stoff:
Kommunikasjon:
Angela McFarlane 2004
Digitale ferdighet
Nas
jona
le p
røve
rNasjonale prøver
Egeberg &Pettersen 2007
Høy
Høy
Digital kompetanse og resultat på nasjonale prøver
17Lars Vavik HSH
1,00 2,00 3,00 4,00
PC intensitet
PC støttet skriveopplæring
18,00
20,00
22,00
24,00
26,00
28,00K
valit
et
Skriving
Lesing
1,00 2,00 3,00
Lærerkvalitet
18,00
20,00
22,00
24,00
26,00
28,00
Skriv
ekva
litet
UNDERSØKELSEN om IKT i skolefag
Prof. Gavriel Salomon
Læringsteori
Prof. Magne Espeland
Musikk
Per Fadnes
Førsteamanuensis
Naturfag
Per Fadnes
Høgskolelektor
Samfunnsfag
Gry Tuset
Høgskolelektor
Matematikk
Kjetil Sømoe
Høgskolelektor
Norsk
Kjetil Sømoe
Høgskolelektor
Kunstfag
Trond Egil Arnesen
Høgskolelektor
Kroppsøving
Thomas Arnesen Høgskolelektor
Engelsk
Ingrid Grønsdal Arnesen Stipendiat
Musikk
Førsteamanuensis Lars Vavik
Prosjektleder
Førsteamanuensis Steinar Thorvaldsen
Informatikk
Prof. Sigmund Ongstad
Prof. Svein Lie Prof. Svein Sjøberg
Utdanning, Skolefag og Teknologi
a) Hva slags forskjeller er det mellom lærere som bruker IKT mye I motsetningen til de som har en begrenset IKT bruk?
b) Hva slags effekt har IKT på elevenes læringsresultater?
21
Norsk Matematikk Engelsk Naturfag Samfunnsfag Musikk Kunstfag Kroppsøving
a) Nasjonal Survey(2008)
v v
v v v v v v
-Tverrfaglig analyse
b)Best praksis studier(2010)
V
Forskningsplan
Problemstillinger• Hvilke former for IKT brukes, og hva slags erfaringer og
kompetanse er det lærerne har som kan knyttes til relativt utstrakt bruk av IKT?
• Hvilke pedagogiske praksiser vil det være mulig å beskrive og
hvordan brukes IKT i disse praksisene? • Vil utdanning og praksiserfaring ha betydning for hvordan
lærerne vurderer nytten av de digitale verktøy for å oppnå et godt læringsresultat?
• Vil lærernes bruksmåter og holdninger til IKT som pedagogisk
hjelpemiddel være knyttet til bestemte fag eller emner?
SkolefagundersøkelsenSpørreundersøkelsenEt sett spørsmål for hvert fag– både generelle og fagspesifikke spørsmål
StrukturenOmkring 220 enkelt spørsmål gruppert i 11 kategorier . En faktoranalyse gir oss muligheten for en gruppering noen samlebegreper (construct)
Form Spørreskjema var tilrettelagt på nettet og vi ba hver lærer om å velge det skjema som var lærerens viktigste undervisningsfag Utvalg1018 lærer på ungdomstrinnet svarte fra et utvalg på 2850. 1018 lærer er omkring 8 % av alle lærerne som har undervisningsstillinger.
Spørsmål til lærerne:Lærernes utdanning, erfaring og IKT- kompetanse
Lærernes bruksområder for IKT
Lærernes mening om IKT i forhold til elevenes læringsresultat
Lærenes holdninger til digitale hjelpemidler
Lærernes prioritering av undervisningsmål
Lærernes prioritering av undervisningsaktiviteter
Egenskaper ved lærere med “høy IKT faktor”
Model r1.Problem Basert Læring 0.51
3.Positiv tro på IKT som en særlig viktig faktor I elevenes læringsmiljø
0.48
2.Formell eller uformell IKT kompetanse 0.4025
IKT OG LÆRERNES PRAKSISTEORI
26
Tabell 5.5 Konstrukt: Utforsking av egne ideer
Internet bruk Generelle IKT verktøy
Trening i grunnleggende ferdigheterN= 876
.010 .108
Problembasert læringN= 879
.410** .493**
Internet Bruk Generelle IKT verktøy
Høy utdanningN= 912
-.011 .008
Lærernes faglige kompetanse og bruk av IKT
27
Tro på IKT
Sammenheng mellom IKT bruk og skolefagsprøvene i matematikk
Negativ sammenheng mellom IKT bruk og resultater på skolefagsprøvene
Nas
jona
le p
røve
r
Schools
29
Skoler
Eleven har ansvaret….Det er høy musikk, lastet ned fra nettet. Noen har kobla seg opp til hverandre og spiller fotballspill. En fører inn leksa. To stykker er opptatt med å finne en gratis server på nettet. To jenter holder på med prøving og feiling for å få ned klipp fra nye filmer. En gutt legger kabal. En annen surfer, mens naboen chatter……..
(Erstad 2000)
30Lars Vavik HSH
Det er altså en klar tendens til at en sterk vektlegging av elevenes utforsking av egne ideer henger sammen med lave prestasjoner. Dette budskapet er nokså entydig, selv om disse resultatene på mange kanskje kommer uventet. Slike resultater innebærer i hvert fall en kraftig tankevekker for dem som har argumentert for viktigheten av flest mulig «frihetsgrader» i praktisk arbeid. (Lie, 2008)
Eleven har ansvaret….
SITES rapporten (2008) gir en oversikt over “de beste prosjektene som er beskrevet fra de ulike deltakerlanda. Fra Norge er det beskrevet ett eksempel:
32
Eksempler på bruk av IKT I skolefag
Pedagogy and ICT Use in Schools Around the World (Ed. By Law, Pelgrun, P lomp, Springer 2008)
Prosjektarbeid i naturfag om sykdommer. Elevene brukte Internet til å samle informasjon, brukte PowerPoint for å lage presentasjoner, tekstbehandling og digital kamera for å lage en skriftlig rapport.
(Omsatt fra engelsk etter Voogt, 2008, s. 228)
Kategorial dannelseDidaktikk med utgangspunkt i kategorial dannelse legger
vekt på tre sentrale utvalgsprinsipper: Det eksemplariske, det elementære og det typiske, (Klafki, 1975):
1.Det eksemplariske går ut i fra at det er mulig, og pedagogisk sett praktisk og fornuftig, å velge et innhold som kan stå som gode eksempler og som har overføringsverdi til flere områder. En avviser med andre ord å legge vekt på alt på en ukritisk og ureflektert måte.
2. Det elementære søker inn til et ”kjernestoff” som både representerer noe elementært og enkelt og som inneholder fundamentale ”byggesteiner” i et fag eller et tema.
3. Det typiske søker å ta utgangspunkt i det som er tidstypisk og aktuelt fremfor vekt på det tradisjonelle. Det typiske kan også ses på som et sett kvalifikasjoner ut fra dagens samfunns- og arbeidsliv.
Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basertpå 52 000 studier med 83 mill. elever
Analyser av elevenes læringsutbytte
Activator or Facilitator ?An Activator ES A Facilitator ES
Reciprocal teaching .74 Simulations and gaming .32
Feedback .72 Inquiry based teaching .31
Teaching students self-verbalization .67 Smaller class sizes .21
Meta-cognition strategies .67 Individualized instruction .20
Direct Instruction .59 Problem-based learning .15
Mastery learning .57 Different teaching for boys & girls .12
Goals - challenging .56 Web-based learning .09
Frequent/ Effects of testing .46 Whole Language Reading .06
Behavioral organizers .41 Inductive teaching .06
ACTIVATOR .60 FACILITATOR .17
Lærernes praksisteoriPraksisbeskrivelse I Praksisbeskrivelse II
Lie, S 1998 Undervisning 1: vil si arbeid med prosjektmetoder, gruppearbeid, bruk av IKT
Undervisning 2: Tradisjonelt lærerstyrte undervisningsmetoder
SITES 2008 Lærere for det 20.århundrede: Gruppearbeid. Samarbeidslæring og problembasert læring. Elevene har en aktiv rolle i å identifisere problemstillingene, samt måten man skal løse oppgavene på. Læreren tar typisk rollen som tilrettelegger i læringsprosessene
Lærere for det 19.århundrede: Orientering mot faglig kunnskap og prestasjoner målt med tradisjonelle midler (prøver, eksamener). Læreren tar typisk rollen som instruktør og evaluator. Elevene følger instruksjoner og jobber med tildelte oppgaver.
Hettie, 2008 Fasilitator: Problembasert læring, prosjektmetoder, Internett støttet undervisning, data spill og simulering.
Aktivator: Lærestyrte undervisningsmetoder. Læreren deltar aktivt i undervisningen, gir direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd.
Hvilke felles trekk finner vi mellom lærere som gjentatte ganger har et høyt læringsresultat i sitt fag både gjennom prosjektarbeide og skolefagsprøver?
Vil IKT spille en viktig rolle i et slikt læringsmiljø?
37
Norsk Matematikk Engelsk Naturfag Samfunnsfag Musikk Kunstfag Kroppsøving
a) Nasjonal Survey(2008)
v v
v v v v v v
-Tverrfaglig analyse
b)Best praksis studier(2010)
V
Utdanning, Skolefag og Teknologi
IKT bruk i klasser med høyt læringsresultat
•Matematikk konkurranse for de nordiske land
•20 % av skolene i Norge deltar
•Basert på teamarbeid der hele klassen deltar.
•Prosjektarbeide .: “Matematikk og musikk”, “Matematikk og kunstfag” ““Matematikk og energi”……..
38
KappAbel konkurransen
Mean=4.05Std.Dev=1.03N=647
Mean=4.09Std.Dev=0.83N=643
Låg prosjekt utførelse, N=38 Høg prosjekt utførelse, N=38
Mean=50.10Std.Dev=5.01N=38 classes
Mean=68,97Std.Dev=6.81N=38 classes
Høgt resultat på skolefagsprøverHøge resultat på skolefagsprøver
Prosjekt evaluering (KappAbel)
Ingen forskjell
Stor forskjell
Prosjekt evaluering (KappAbel)
Egenskaper ved lærere med et høyt læringsresultat
40
Model r1.Høg utdanning 0.55
2.Bruker et utvalg av fagspesifikke IKT verktøy 0.29
LÆRERNES UTDANNING
Lærerhøgskole Universitets bachlers Universitets master
Pros
jekt
skår
er i
mat
emat
ikk
Lærere med “Høg IKT Faktor”Stor tro på at eleven må ha frihet til utforsking av egne ideerHøy formell eller uformell IKT kompetanseLiten faglig formell utdanningPositiv tro på IKT som en særlig viktig faktor
Lav skåre på nasjonale prøverLærere med høg skåre på nasjonale prøver.
Tradisjonell undervisningLiten formell eller uformell IKT kompetanseHøy skåre på nasjonale prøver
Lærere med høg skåre på tester og prosjektarbeider.Meget høy formell utdanningBruker fagspesifikke IKT verktøyVeksling mellom tradisjonell og problem basert Høg skåre på standariserte prøver
Lærerprofiler
42
1.20
1.00
0.80
0.60
0.40
0.20
0.00
Forskning på effekten av IKT :Antall studier: 4.875Antall deltakere: 3.990028
Kilde, Hattie,2008, Visible learning
Relasjonen mellom elev og lærerTilbakemelding til eleveneDirekte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferdBruk av kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og lignendeLærerens evne til å lede klasserUtvikling av elevenes læringsstrategier
LærerutdanningenLæreryrket er et høystatusyrke i Finland. Grunnskolelærerutdanningen siden 1974 har vært en 5-årig utdanning. Rundt 15 prosent av søkerne kommer inn på grunnskolelærerutdanningen.
Lærere på ungdomsskolenivå har hovedfag/mastergrad i sitt undervisningsfag (finsk, svensk, engelsk, tysk, fransk, matematikk, fysikk, kjemi, idrett, musikk, kunstfag, historie eller samfunnsfag)
Resultatet er ikke knyttet til teknologi. I Finland er det få elever som svarer at de bruker datamaskin på skolen bare 3 prosent.
44Lars Vavik HSH
Verdens beste utdanning!!!
Sari Sarkomaa Bård Vegard Solhjell
45
Recommended