View
4
Download
0
Category
Preview:
Citation preview
Erfaringer fra et eksportrettet norsk
suksessfirma Cambi: Finnes det potensiale for flere som Cambi?
Norman Weisz
EVP Operations, Cambi Group AS
VÅRE BYER ER LOKALISERT VED
NATURRESSURSER OG TRANSPORTÅRER
FREMTIDENS BYER MÅ SATSE PÅ
MENNESKER
MENNESKER KREVER REN LUFT OG RENT VANN
I EN REN BY
–
MEN SKAPER AVFALL OG FORBRUKER ENERGI.
CAMBI HJELPER BYENE MED Å LYKKES VED Å SKAPE
PRODUKTER AV PROBLEMER
FROM WASTE TO WORTH
DERFOR KJØPTE DC WATER CAMBI THP
I VERDENS STORE BYER
CAMBI BETJENER TOTALT EN BEFOLKNING PÅ
50 MILLIONER MENNESKER
SEOUL – DUBLIN – OSLO – BRUSSELS – ATHENS
SANTIAGO – MANCHESTER - EDINBURGH – BRISBANE
BEIJING
LONDON
WASHINGTON DC
SINGAPORE
IKKE BARE I DE STØRSTE BYENE
20 ÅRS ERFARING MED ANLEGG I DRIFT
HAMAR
Aten
OURENSE BURNLEY
DRAMMEN STAVANGER
NÆSTVED
BYDGOSSZCZ
FREDRICIA
THP I ET RENSEANLEGG
HVORDAN BLE CAMBI TIL?
1989
I et skur på Elverum på slutten av 80-tallet
1992
Petrol Holding kjøpte selskapet
Samarbeid med HIAS (Hamar) og et pilotanlegg ble bygget i en container
1994
Kontrakt på fullskala demonstrasjonsanlegg med HIAS
1995
Internasjonal nettverksbygging og markedsføring starter
1997
Første salg internasjonalt - kontrakt med Thames Water i UK og etablering av felles salgsselskap i England for de britiske øyer.
Kontrakt med Næstvedt kommune i Danmark
1999
Kontrakt med Dublin
Kontrakt med Aberdeen
Keith
Panter
VIDERE UTVIKLING - HØYDEPUNKTER
2003
Cambi overtar Thames Waters del av det engelske samarbeidsselskapet og Cambi UK Ltd etableres
2004
Gjennombrudd for videre internasjonalisering med kontrakter i Belgia, Australia og Polen
2006 til i dag
Sterk utvikling i UK, i dag dekker Cambi 25% av britenes kommunale slam
2011
Totalkontrakt med Oslo kommune innen matavfall
Kontrakt med Washington DC etter over ti år utvikling
2013
Cambi kjøper sin viktigste leverandør og har dermed egen produksjon i England
2014
Kontrakt med Beijing på fem anlegg for til sammen 25 millioner mennesker
0
200
400
600
800
1,000
1,200
1,400
1,600
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
20
10
20
11
20
12
20
13
20
14
20
15
20
16
20
17
Tho
usa
nd
s t
on
nes
dry
so
lids/
year
(ca
pac
ity)
New Capacity Online, DTPY
Cumulative Capacity, DTPY
FERDIGSTILT KAPASITET
text
Prosjekt/referanse
Cambi kontor
REFERANSER
KLIMAGEVINST
rundt 50 anlegg solgt kapasitet for ca. 50 millioner mennesker
580 millioner m3 biogass
eller 1500 GWh fornybar elektrisitet
2,5 millioner tonn kvalitetsgjødsel
Og dette er bare begynnelsen!
TEKNOLOGISK UTVIKLING - HØYDEPUNKTER
Cambis første patent ble registrert i 1994
Stadig prosessforbedringer gjør at anleggene i dag
Økt kapasitet med 100%
Redusert energiforbruk med 25%
Nye standardiserte løsninger/produkter
Flere anvendelser av samme teknologi
Utvikling av komplementære produkter
I dag har Cambi en rekke patenter og beskytter sine
immaterielle rettigheter aktivt.
Odd Egil
Solheim
B12
B6
B2
THP FOR STOR OG MELLOMSTOR
TEKNOLOGISK UTVIKLING - SolidStream
Demonstrasjonsprosjekt i samarbeid med kunde i Tyskland
Med god støtte fra Miljøteknologifondet
Etter utråtning
Høytemperatur avvanning
Ekstremt godt avvanningsresultat
39-41% TS med sentrifuge
42-50% TS etter beltekjøler
Klarfase og varme føres tilbake
Mer biogass
Lavt energiforbruk
HVORFOR OPPSTO CAMBI I NORGE?
Noen aktuelle rammebetingelser slammet skulle stabiliseres
krav til tungmetallinnhold i slam
Nordsjøavtalen skulle føre til store investeringer
støtte til å redusere den første kundens risiko
Men mye taler mot at Cambi skulle oppstå i Norge ÷ slam er ikke et stort problem i Norge
÷ lite behov for ny fornybar energi til strømproduksjon
÷ biogass til transport er kun lokalpolitikk
÷ ingen insentiver for gjenvinning av fosfor til landbruket
÷ Cambi måtte lykkes i utlandet
Litt rammebetingelser men
fint lite naturgitte fordeler.
HVORFOR HAR CAMBI LYKKES?
Det dreier seg først og fremst om mennesker
Entusiastiske ingeniører
Investor og eier som er langsiktig – svært langsiktig
Selgere som klarer å få kunder til å tenke nytt
Og en fremsynt og modig kunde
HIAS våget å prøve noe nytt
HIAS har siden vært en samarbeids- og utviklingspartner
Demoanlegget er nylig revidert for 20 nye år etter de første 20 års drift
Per
Lillebø
NORSKE RAMMEBETINGELSER - EKSEMPLER
Støtteordninger til teknologiutvikling og demoprosjekter er viktige
Skattefunn
Miljøteknologifondet
Norske myndigheter ser ut til å være mer opptatt av å gi investeringsstøtte enn å bruke markedskreftene
Prosjektstøtte er komplekst og fremmer ofte ulønnsomme løsninger.
Til syvende og sist er det markedet som bestemmer;
f.eks er el fra biogass ikke lønnsomt i Norge når strømprisen er lavere enn driftskostnadene på gassmotorene, det er derfor billigere å fakle gassen mens motor/generatoren står.
El-bil parken har imidlertid økt voldsomt de siste årene som følge av sammensatte tiltak.
Men har det vært kostnadseffektiv bruk av offentlige ressurser?
Har man klart å få med næringslivet?
Er målet å oppnå miljøeffekter
eller å utvikle næringsliv?
Danskene ser ut til å være mer opptatt av hvordan
man kan utnytte markedskreftene:
Gebyr pr kg N og P fra renseanlegg slik at det lønner seg
å investere i enda bedre renseløsninger, og det er bare
de mest kostnadseffektive løsningene som vinner frem.
Danmark har utviklet en ledende vindkraftindustri bl.a.
fordi myndighetene ga et påslag pr produsert kWh
fornybar strøm.
Svenskene ser ut til å satse på sammensatte
ordninger
Biogass fått en betydelig anvendelse innen transport som
et resultat av en rekke forskjellige virkemidler.
Sverige har i dag en sterk bioenerginæring.
RAMMEBETINGELSER – ANDRE EKSEMPLER
STRENGERE KRAV TIL HYGIENISERING
I UK har matvarebransjen vært en pådriver for
strengere krav til innsatsfaktorer i landbruket, dette
har ført til krav om «enhanced treatment».
Biogjødsel til landbruk er derfor i dag på fremmars i UK
I USA er slam til landbruk sikret gjennom strenge
krav til smittebrudd gjennom 504-regelverket:
Class A: Bruk av biogjødsel i landbruket når det har vært
gjennom en behandling som tilsvarer sterilisering
INTERKOMMUNALT SAMARBEID –
VIKTIG FOR Å SKAPE LØNNSOMME PROSJEKTER
England er delt inn i 10 interkommunale
vannselskaper som er blitt privatisert, det har vært
en viktig forutsetning for Cambis suksess.
Ecopro i Verdal samler avfall og slam fra hele
midtnorge.
Andre gode eksempler i Norge er HIAS, GLØR og
IVAR.
FINNES DET POTENSIALE FOR FLERE SOM
CAMBI?
Med en godt koordinert næringspolitikk burde det være mulig
Miljøsatsing og næringsutvikling må henge sammen!
Miljøkravene må minst være på nivå med de beste
Det må satses på flere plan med forskjellige virkemidler
Virkemidlene må være teknologinøytrale
Virkemidlene bør utnytte markedskreftene – resultatstøtte i stedet for investeringsstøtte
Recommended