View
3
Download
0
Category
Preview:
Citation preview
2011
Ann-Jorid Pedersen, MIMIR AS,
Oppdragsgiver: Mosjøen og Omegn
Næringselskap (MON)
Prosjektledelsen:
Cathrine Markussen, MON,
prosjektansvarlig
Ann-Jorid Pedersen, MIMIR AS,
prosjektleder
Forstudie i reisemålsutviklingsprosessen: GRANE, VEFSN og HATTFJELLDAL som
reisemål mot 2020
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 2
I. FORORD
Mimir AS fikk høsten 2010 et oppdrag fra Destinasjon Helgeland å starte et forstudie innen utvikling
av indre Helgeland, dvs kommunene Grane, Vefsn og Hattfjelldal, som reisemål. Dette skjedde etter
en lokal prosess der man vurderte hvilke næringer med utviklingspotensial man ønsker å satse på de
nærmeste årene. Tidlig i denne prosessen kom det fram at en overordnet strategi for utvikling av
reiselivet i indre Helgeland er nødvendig for å få alle involverte parter til å jobbe i samme retning og
mot samme mål. Det ble dermed besluttet å følge Innovasjon Norges ”Hvitebok for
reisemålsutvikling”, en prosess som for øvrig allerede er godt i gang på Sør-Helgeland, og som er
gjennomført med hell en rekke andre steder i landet.
Forstudiet er en situasjons- og mulighetsanalyse og inngår i Innovasjon Norges program for bedre
reisemålsutvikling. Dette består av tre faser:
1. Forstudie (fase 1)
2. Etablere et rammeverk for utvikling, ofte kalt Masterplan (i PLP kalt forprosjektfasen)
3. Gjennomføringsfase (”fra ord til handling”).
Reisemålsutvikling handler om å ha et helhetsperspektiv, der næringsutviklingen og vekst er basert på
det markedet vil ha. Samtidig må ikke den lokale næringsutviklingen komme i konflikt med
lokalsamfunnsutviklingen. Det betyr at det er flere dimensjoner og mange aktører som blir berørt i
dette strategiarbeidet. Forstudiet har som formål å avklare sentrale problemstillinger knyttet til den
fremtidige utviklingen av Indre Helgeland som reisemål. Dette gjelder både forhold knyttet til
utviklingen av selve reisemålet, men også markedsmessig posisjonering, forholdet til kommunal
planlegging og aktørsamarbeid på utviklingssiden. Forstudien skal også avklare aktørenes interesse for
å gå videre med å etablere et rammeverk for utviklingen (en såkalt Masterplan eller helhetlig
utviklingsplan).
Arbeidet med forstudiet ble gjennomført i perioden oktober 2010 til april 2011. Det har vært
gjennomført én befaring, 3 styringsgruppemøter, ett forankringsmøte med aktørene i hver av de tre
kommunene, samt en rekke andre mindre møter i løpet av perioden.
Prosjektleder har vært Ann-Jorid Pedersen. Prosjektmedarbeidere har vært Bård Jervan og Sarah
Peters, alle Mimir AS. Prosjektansvarlig har vært Cathrine Markussen (fra 1/1 2011).
Vi ønsker å takke styringsgruppa som har bidratt med kunnskap, erfaringer og vilje til å ta
beslutninger underveis. Denne forstudierapporten vil kunne fungere som grunnlag for betraktninger av
utfordringer, muligheter og utforming av hovedaktiviteter i en mulig fase 2 av reisemålsprosessen.
Takk også for et hyggelig samarbeid om et faglig interessant oppdrag. Vi håper forstudiet bidrar til
positiv videreutvikling av Indre Helgeland som reisemål.
……………………… …………………………..
Cathrine Markussen Ann-Jorid Pedersen
Prosjektansvarlig prosjektleder
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 3
STYRINGSGRUPPAS SIGNATURER
------------------------------------------------- ----------------------------------------------------
Bjørn-Ivar Lamo (leder) Asgeir Almås
------------------------------------------------- ----------------------------------------------------
Jann Arne Løvdahl Alf Gilroy Johannessen
-------------------------------------------------- ------------------------------------------------------
Lotte Nygård-Forsmo Trine Bolstad
--------------------------------------------------- ------------------------------------------------------
Hilde Dalen Kjersti Kvalvik
---------------------------------------------------
Cathrine Markussen
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 4
II. SAMMENDRAG
UTNYTTELSE AV TRAFIKK- OG RESSURSGRUNNLAG
Helgeland er i dag preget av hovedsakelig to typer ferie- og fritidsreisende; de som er på gjennomreise
til og fra Nord-Norge og de som ønsker å oppleve regionen enten som reisemål i seg selv eller som en
del av en rundreise. Gjesteundersøkelsen for Helgeland (2009) viser at hoveddelen av de som er på
gjennomreise og vil raskt fram, kjører E6 gjennom Indre Helgeland, mens brorparten av de som vil ha
opplevelser velger kystruta. Dette er både en mulighet og en utfordring for Indre Helgeland i det man i
dag profitterer på gjennomgangstrafikken, men sliter med å etablere seg som et attraktivt reisemål i
seg selv.
For gjennomgangstrafikken vil det primært handle om å få hver gjest til å legge igjen mer penger
under oppholdet enn i dag. For å utvikle nisjeturisme, som fisketurisme eller aktiv vinterturisme,
handler det i stor grad om å utvikle og tilby spesifikke produktkonsepter som Indre Helgeland har et
naturlig potensial for å posisjonere seg med. For begge typer turisttrafikk blir det derfor helt sentralt
å utvikle og etablere attraktive og tilgjengelige opplevelser tilpasset de ulike kundetypene, samt mer
effektive salgskanaler å selge seg gjennom. Det bør stimuleres til en slik utvikling gjennom en
planlagt, langsiktig prosess som er godt forankret, for eksempel gjennom en masterplan.
AKTØRER OG NETTVERK
Attraksjonskraften på Indre Helgeland er både natur- og kulturbasert. Villmarka i Grane og
Hattfjelldal kombinert med den trivelige småbyen Mosjøen, utgjør et mangfold som potensielt kan
appellere til flere målgrupper. Det gjelder imidlertid å tilrettelegge for bruk av naturen og fylle
småbyen Mosjøen med meningsfullt innhold som er tilpasset de målgruppene regionen søker.
Det må etableres en felles motor i denne utviklingen, slik at de små opplevelsesbedriftene som jobber
mot spesifikke nisjer dyrkes og hjelpes fram til å bli profesjonelle aktører. En profesjonell veiledning
og koordinering av de sentrale nettverkene vil være viktig for å sikre resultatene også på
destinasjonsnivå.
VISJON
Det foreslås etablert en visjon for Indre Helgeland om å utvikle regionen til
Nord-Norges foretrukne sted for å oppleve tradisjonsrik fjellkultur og historisk småbyromantikk.
HOVEDSTRATEGI
For å ta ut regionens reiselivspotensial foreslås en trehodet hovedstrategi:
1. Bli flinkere til å utnytte gjennomgangstrafikken
2. Utvikle bedre og flere arrangementer og vitalisere byproduktet Mosjøen
3. Utvikle nisjeopplevelser basert på nasjonalpark / fiske / bygdeturisme
KONSEPTER OG MÅLGRUPPER
1. I sommersesongen skal baseturismen bli ledende, med fokus på fisketurisme og
arrangement
2. Vi skal tilby gode vår- og vinterkonsepter som selges i ferie/fritidsmarkedet og på
kurs/konferanse/bedriftsmarkedet.
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 5
DETTE INNEBÆRER AT VI MÅ:
1. Heve kvaliteten på småbyproduktet Mosjøen og kommunisere det til utvalgte målgrupper.
2. Etablere nye opplevelsestilbud og heve kvaliteten og tilgjengligheten på de eksisterende
tilbudene.
3. Tilrettelegge for en bærekraftig, kommersiell opplevelsesvirksomhet.
4. Ta en posisjon som et foretrukket reisemål for utvalgte målgrupper gjennom hele året.
FLASKEHALSER
Aktørene i de tre kommunene befinner seg i litt ulike situasjoner og har fokus på litt forskjellige
problemstillinger. Samtlige har likevel pekt på følgende sentrale utfordringer de mener det er
nødvendig å jobbe med:
Kompetanse
Samarbeid
Synlighet
KONKLUSJON OG ANBEFALING
Indre Helgeland har potensial for videre utvikling som reisemål. Dette potensialet synes særlig å være
knyttet til gårdsturisme og arrangementsturisme, dvs fjellnaturen og småbykulturen. Fase 1 er kun et
innledende arbeid der vi har sett på grunnlag og potensial for en videre satsning. I fase 2 må man gå
dypere inn i muligheter og problemstillinger og lage en felles, forankret masterplan for utviklingen.
En enstemmig styringsgruppe anbefaler å gå videre med fase 2 i reisemålsprosessen. De har samtidig
skissert 11 mulige hovedaktiviteter for et videre arbeid, samt noen konkrete tiltak som kan igangsettes
umiddelbart.
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 6
INNHOLD
I. Forord ..................................................................................................................................................... 2
Styringsgruppas signaturer ......................................................................................................................... 3
II. SAMMENDRAG ...................................................................................................................................... 4
1.0 FORSTUDIETS FORMÅL ................................................................................................................. 10
1.1 Datainnsamling og metode .................................................................................................................... 10
1.2 Organisering ................................................................................................................................................ 10
2.0 OM INDRE HELGELAND .................................................................................................................. 11
2.1 Vefsn, Grane og Hattfjelldal ................................................................................................................... 11
2.2 Reiselivsmessig historie ......................................................................................................................... 12
2.3 Det stedlige ressursgrunnlaget............................................................................................................ 12
2.3.1. Naturkvaliteter ............................................................................................................................................. 13
2.3.2 Kulturkvaliteter ............................................................................................................................................ 17
2.4 Dagens infrastruktur................................................................................................................................ 18
2.4.1 Med bil.............................................................................................................................................................. 18
2.4.2 Med fly .............................................................................................................................................................. 18
2.4.3 Med tog (Nordlandsbanen) ..................................................................................................................... 18
2.4.4 Med buss ......................................................................................................................................................... 18
2.4.5 Med båt ............................................................................................................................................................ 19
2.4.6 Nye investeringer i infrastruktur .......................................................................................................... 19
2.4.7 Lokale utbyggingsprosjekter og vernetiltak .................................................................................... 19
2.4.8 Regionale prosjekter og prosesser med betydning for reiselivssatsningen ....................... 20
3.0 INDRE HELGELAND SOM REISEMÅL I 2011 ............................................................................ 21
3.1 Attraksjoner, opplevelser og arrangement..................................................................................... 22
3.1.1 Typer attraksjonskraft .............................................................................................................................. 22
3.1.2 Besøksgrunner på Indre Helgeland i dag .......................................................................................... 22
3.2 Overnatting og servering ....................................................................................................................... 22
3.2.1 Overnattingskapasitet .............................................................................................................................. 22
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 7
3.2.2 Overnattingsstatistikk .............................................................................................................................. 24
3.2.3 Trafikkbildet oppsummert ...................................................................................................................... 24
3.2.5 Besøksutvikling ved attraksjonene ...................................................................................................... 32
3.2.5 Hovedstruktur i regionens turisttrafikk ............................................................................................ 32
3.2.6 Reisevaner ...................................................................................................................................................... 33
4.0 Attraksjoner, attraksjoner og opplevelser ............................................................................. 35
4.1 Severdigheter .............................................................................................................................................. 35
4.2 Aktiviteter .................................................................................................................................................... 36
4.3 Arrangement ............................................................................................................................................... 36
5.0 Reisemålets organisering og aktører ....................................................................................... 38
5.1 Reiselivs- og utviklingsaktører ............................................................................................................ 38
5.2 Offentlig-private sammenslutninger ................................................................................................. 39
5.2.1 Destinasjonsselskapet Destination Helgeland ................................................................................ 39
5.2.2 Nordnorsk Reiseliv ..................................................................................................................................... 39
5.3 Reisemålets funksjon og struktur ....................................................................................................... 39
5.4 Bærekraftig reiseliv .................................................................................................................................. 40
6.0 Servicetilbud og utvikling av infrastruktur ........................................................................... 40
6.1 Den myke infrastrukturen ..................................................................................................................... 40
6.2 Den harde infrastrukturen .................................................................................................................... 41
7.0 REISESTRØMMER OG VOLUMER ................................................................................................. 41
7.1 Generelt om reisestrømmer .................................................................................................................. 41
7.2 Rundreiseturisme ..................................................................................................................................... 41
7.3 Gjennomreiseturisme ............................................................................................................................. 42
7.3 Baseferieturisme ...................................................................................................................................... 43
7.4 Resortturisme ............................................................................................................................................ 44
8.0 TRENDER OG UTVIKLINGSTREKK ............................................................................................. 45
8.1 Overordnede tendenser .......................................................................................................................... 45
8.2 Sentrale trender og markedsforhold................................................................................................. 46
8.3 Sannsynlig ferievalg de tre neste årene? ......................................................................................... 48
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 8
8.4 Utvikling av et bærekraftig reiseliv ................................................................................................... 49
8.5 Merkevaren ”Nordland – opplev verdens vakreste kyst” ......................................................... 49
8.6 Himmelblåeffekten ................................................................................................................................... 49
9.0 MARKEDS- OG KONKURRSANSEFORHOLD ............................................................................. 50
9.1 Posisjon ................................................................................................................................................................... 50
9.1.2 Motivasjonsklynger ........................................................................................................................................ 51
9.2 Konkurransefortrinn ............................................................................................................................... 51
10.0 SWOT ANALYSE ................................................................................................................................. 52
11.0 FRAMTIDIG POSISJON FOR IH SOM REISEMÅL ...................................................................... 53
11.1 Leverandør av nisjeopplevelser .......................................................................................................... 53
11.2 Leverandør av tilrettelagte naturopplevelser ............................................................................... 53
11.3 By og land, hand i hand ........................................................................................................................... 53
11.4 Leverandør av prioriterte produktkonsepter ............................................................................... 54
11.4.1 Metode for å organisere konseptene ................................................................................................... 57
11.5 Nettverksutvikler ...................................................................................................................................... 57
12.0 Visjon og ambisjoner for iH mot 2020...................................................................................... 58
12.2 Utkast til visjon........................................................................................................................................... 58
12.2 Utkast til ambisjoner og mål ................................................................................................................. 58
12.4 Verdens beste Indre Helgeland ........................................................................................................... 59
12.5 Destinasjonsmarkedsføring .................................................................................................................. 59
12.6 Salg og booking .......................................................................................................................................... 60
12.7 Opplevelser som grunnlag for helårsturisme ................................................................................ 60
12.8 Lokal mat som konkurransefaktor..................................................................................................... 61
12.9 Felles utfordringer .................................................................................................................................... 61
12.10 Framtidsbildet for Indre Helgeland ................................................................................................... 61
13.0 Anbefalinger ...................................................................................................................................... 62
13.1 Anbefalinger i fase 1 ................................................................................................................................. 62
14.2 Anbefalinger i fase 2 ................................................................................................................................. 62
14.2.1 Politisk behandling ..................................................................................................................................... 63
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 9
14.3. Konklusjoner og anbefalinger fra styringsgruppa ....................................................................... 63
Videreføring ................................................................................................................................................................. 63
Overordnet målsetting ............................................................................................................................................. 63
Hovedaktiviteter i fase 2 ......................................................................................................................................... 64
LITTERATURLISTE ........................................................................................................................................ 66
Vedlegg.............................................................................................................................................................. 67
Vedlegg 1: VRI 2010 – utdrag fra handlingsplanen Nordland Fylkeskommune ....................... 67
Vedlegg 2: Møteoversikt ................................................................................................................................... 68
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 10
1.0 FORSTUDIETS FORMÅL
Reiselivet er en forholdsvis ung næring på Helgeland. De siste årenes mediaoppmerksomhet rundt tv-
serien ”Himmelblå”, Vegaøyan verdensarv og Børgefjell nasjonalpark viser seg å ha gitt en viss effekt
med økt tilstrømming av besøkende. Det kan se ut som om Helgeland er i ferd med å ta en posisjon
som et attraktivt reisemål i Norge, der potensialet for verdifulle opplevelser er klart til stede.
Erfaringene viser imidlertid at det mangler en helhetlig og målrettet satsing for både Helgeland som
helhet og for Indre Helgeland spesielt. Sør-Helgeland har allerede gjennomført hoveddelen av sin
reisemålsutvikling, mens Sandnessjøenområdet ikke har igangsatt noen slik prosess. Dette forstudiet
tar utgangspunkt i kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal, for øvrig beskrevet som Indre Helgeland
i rapporten.
Forstudiet har hatt som formål å avklare noen utfordringer og muligheter knyttet til den fremtidige
utviklingen av Indre Helgeland som reisemål. Dette gjelder forhold knyttet til overnattingstilbud,
opplevelses- og aktivitetstilbud, ambisjoner for Indre Helgeland på kortere og lengre sikt, samt
framtidige produktkonsept i tilknytning til ønsket om helårsturisme. I tillegg har det vært sett på
forhold knyttet til kommunal planlegging og infrastruktur
Avgrensningen er gjort med utgangspunkt i at reisemålsutvikling er en prosess som må skje lokalt, og
ikke ha for stort omfang. Mosjøen og Omegn Næringsselskap (heretter MON), representert ved
Cathrine Markussen, har vært prosjekteier, mens Ann-Jorid Pedersen i rådgivningsselskapet MIMIR
AS har vært prosjektleder for gjennomføringen av forstudiet etter konseptet til Innovasjon Norges
”Hvitebok for reisemålsutvikling”.
1.1 DATAINNSAMLING OG METODE
Rapporten er basert på informasjon som allerede er tilgjengelig hos ulike utviklingsmiljøer i regionen.
I situasjonsanalysen er datainnsamlingen basert på tall oppgitt av Destinasjon Helgeland, MON, de tre
kommunene og samtaler med næringslivsaktører. Det er for øvrig foretatt ulike analyser basert på tall
fra SSB og TØI.
1.2 ORGANISERING
Arbeidet med forstudiet for Indre Helgeland har vært organisert etter PLP-modellen. Styringsgruppa
har bestått av:
Arbeidet med forstudiet har vært ledet av en styringsgruppe bestående av:
Jann Arne Løvdahl (Ordfører i Vefsn kommune)
Asgeir Almås (ordfører i Hattfjalldal kommune)
Bjørn-Ivar Lamo (ordfører i Grane kommune)
Alf Gilroy Johannessen, Fru Haugans hotell (næringslivsrep Vefsn kommune)
Lotte Nygård-Forsmo, Laksforsen Turistcafe (næringslivsrep Grane kommune)
Trine Bolstad, Furuheim Gård, (næringslivsrep Hattfjelldal kommune)
Hilde Dalen (næringsavd Hattfjelldal kommune)
Kjersti Kvalvik (næringsavd Grane kommune)
Cathrine Markussen, MON KF (prosjekteiers rep/næringsavd Vefsn kommune)
Andrew Walton (Destination Helgeland)
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 11
I oppstartsperioden 1/10 - 1/1 2011 fungerte Andrew Walton (Destination Helgeland) som
prosjektansvarlig, fra nyttår overtok Cathrine Markussen (MON). Bjørn-Ivar Larsen ble valgt som
formell leder av styringsgruppa.
Sarah Peters fra Mimir AS har vært bidragsyter i prosessen ved siden av prosjektleder Ann-Jorid
Pedersen. I tillegg har Andrew Walton (Destination Helgeland) og Cathrine Markussen (MON) bidratt
til å løfte fram relevante problemstillinger. Bård Jervan fra Mimir AS har vært sparringspartner og
rådgiver i prosessen både overfor prosjektleder og styringsgruppa.
PLP-prosessen er en metode der man starter med informasjonsinnhenting og gradvis jobber fram et
kvalifisert grunnlag for å kunne ta strategiske beslutninger.
2.0 OM INDRE HELGELAND
2.1 VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL
Kommunene Grane, Hattfjelldal og Vefsn utgjør de sørlige innlandskommunene på Helgeland. Fra
Porten til Nord Norge ved Nordlandsgrensa går E6 videre til Mosjøen i Vefsn kommune, før den
passerer over Korgenfjellet og inn i Hemnes.
Vefsn kommune
Vefsn grenser i nordvest mot Leirfjord i nord og øst mot Hemnes, i sørøst mot Hattfjelldal,
i sør mot Grane, og i vest mot Brønnøy, Vevelstad og Alstahaug. De fleste innbyggerne
bor i kommunesenteret Mosjøen. Viktige næringsveier er handel, industri og landbruk.
Europavei 6, Riksvei 78 (til Brønnøysund), Riksvei 73 (til Sverige) og Riksvei 76 (til
kystriksveien/Sandnessjøen) går gjennom Vefsn. Nordlandsbanen har stopp ved Mosjøen
stasjon og like utenfor byen ligger flyplassen med daglig forbindelse til Bodø og
Trondheim. Vefsn har 13 335 innbyggere.
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 12
Grane kommune
Grane grenser i nord mot Vefsn, i øst mot Hattfjelldal, i vest mot Bindal og Brønnøy, og i sør
mot Røyrvik og Namsskogan i Nord-Trøndelag. Trofors er kommunens administrasjonssted.
Kommunen ligger i det sørsamiske området og berøres av tre reinbeitedistrikt, med
Bindal/Kappfjell/Kolbotn som det største distriktet. Majavatn er og har vært et sentralt sted i
forbindelse med reindrift og samiske tradisjoner. Viktige næringsveier i kommunen er
jordbruk, skogbruk, småindustri og treindusti. Europavei 6 og Nordlandsbanen passerer
gjennom kommunen. Kommunen har veiforbindelse til Hattfjelldal og Sverige, samt
Tosevegen som starter i Vasselv og fører ut til kysten av Helgeland. Kommunen har 1494
innbyggere.
Hattfjelldal kommune
Hattfjelldal grenser i nord mot Hemnes, i vest mot Grane og Vefsn, og i sør mot Røyrvik
kommune i Nord-Trøndelag. I øst ligger Sverige med kommunene Storuman og Vilhelmina i
Västerbottens län, med det store vintersportsstedet Hemavan som også har en egen
charterflyplass. Kommunen har administrasjonssentrum i tettstedet Hattfjelldal. Skogbruk og
landbruk er de viktigste næringsveiene i kommunen. Kommunen har riksveiforbindelse til
Sverige og til Trofors i Grane kommune. Kommunen har 1464
innbyggere.
2.2 REISELIVSMESSIG HISTORIE
Utvikling av reiselivet har vært satt på dagsorden i regionen siden midten av 1980-tallet, både med
stiftelsen av destinasjonsselskapet Destination Helgeland, samarbeid langs Sagavägen, etablering av
RV17-prosjektet og satsing på ulike infrastrukturtiltak. Noen større anlegg er blitt bygd opp i løpet av
disse årene, men den mer systematiske og helhetlige satsingen har uteblitt. Enkelte aktører har klart å
tiltrekke seg kurs/konferansetrafikk og nisjemålgrupper som fisketurister deler av året. Regionen
baserer seg likevel fortsatt i stor grad på gjennomfartstrafikk og yrkestrafikk.
De siste årene har konkurransen både regionalt på Helgeland og i resten av Nord-Norge økt betydelig.
Dagens gjester er mer erfarne og stiller større krav enn for bare få år siden. For å hevde seg i
konkurransen, er det derfor viktig at denne regionen posisjonerer seg overfor utvalgte målgrupper som
en foretrukket reiselivsdestinasjon i landsdelen. Både de naturgitte og kulturgitte forutsetningene er til
stede for at dette kan være mulig.
2.3 DET STEDLIGE RESSURSGRUNNLAGET
Indre Helgeland har mange natur- og kulturkvaliteter som innbyggerne gjennom årtier har benyttet seg
av. Disse verdiene har på mange måter vært identitetsskapende for folk i både Vefsn, Grane og
Hattfjelldal. Naturen og kulturarven er holdt i hevd gjennom generasjoner, ved at folk har drevet
skjøtsel, holdt tradisjoner levende, og vært bevisst på å overføre kunnskap mellom generasjoner. Det
har oppstått mange gode fortellinger og historier som i dag kan formidles videre og skape begeistring.
Regionen er preget av motsetninger og mangfold på flere måter; by og land, fjord og fjell, kyst og
innland, industri og opplevelsesnæring. Samtidig som viktige ferdselsårer går tvers gjennom regionen,
er manglende infrastruktur en betydelig utfordring. Fjellområdene har rike ressurser og flere områder
som er verdsatt så høyt at de er vernet. Samtidig er både nasjonalparkene og randsonene lite
tilgjengelig for bruk i praksis. Mosjøen by har en rekke overnattingsanlegg, men med ett tydelig
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 13
unntak må de sies å være av middels eller lav kvalitet, og dermed bidrar de ikke til destinasjonens
attraksjonskraft. Regionen er altså preget av at opplevelsesnæringens ressurs- og råvaretilgang er stor,
men at den lokale foredlingsgraden er lav.
2.3.1. NATURKVALITETER
Vernede områder:
Indre Helgeland har mange naturvernområder som innehar kvaliteter som også er interessante i
reiselivssammenheng. Det gjelder både innen botanikk, ornitologi, zoologi og geologi.
Vefsn Andås naturreservat, Elsfjorden naturreservat, Drevjaleira naturreservat, Herringbotn
naturreservat, Skjørlegda naturreservat, Lomsda-Visten nasjonalpark,
Vefsnavassdraget.
Grane Bjortjønnlimyrene naturreservat, Fisklausvatnet naturreservat, Simskarmyra
naturreservat, Stormyra naturreservat, Børgefjell nasjonalpark, Lomsdal-Visten
nasjonalpark, Vefsnavassdraget.
Hattfjelldal Børgefjell nasjonalpark, Fanvassdalen landskapsvernområde, Skardmodalen
naturreservat, Storslettmyra naturreservat, Storveltmyra naturreservat, Varnvassdalen
naturreservat, Vefsnavassdraget.
LOMSDAL-VISTEN
Dette området fikk status som nasjonalpark i 2009 og strekker seg gjennom kommunene Vefsn, Grane,
Brønnøy og Vevelstad. Området er over tusen kvadratkilomenter stort med variert og tilnærmet urørt
natur som går sammenhengende fra fjord til fjell. Landskapet er storslått og dramatisk, med trange
elvedaler og storformede juv, samt høyfjellsplatåer og tinder. Området har stor geologisk variasjon og
omfatter blant annet flere spesielle grotter. Her finnes svært viktige og verdifulle naturtyper som
kalkskog, bekkekløfter og rik edelløvskog. Brønnøy og Vevelstad kommune jobber med å tilrettelegge
området for vandring. Det innebærer informasjonstiltak, merking av turløyper og tilgjengeliggjøring
med skyssbåt fra Velfjord til Storbørjå. Det finnes to bedrifter som ligger i randsonen til
Nasjonalparken. En i Bønå, som er veletablert innen naturopplevelser, aktiviteter og overnatting. Den
andre bedriften er nystartet og ligger i Lislbørja. Hit kommer man seg ved å ta båt fra Nevernes i
Velfjord. Dette tilbudet er også under utvikling. Foreløpig er ingen tiltak igangsatt i Vefsn eller Grane
kommune.
BØRGEFJELL NASJONALPARK
Børgefjell er en av Norges eldste og største nasjonalparker (1447 km2). Den ligger i kommunene
Grane, Hattfjelldal, Namsskogan og Røyrvik; og den grenser opp til Austre Tiplingan
landskapsvernområde på 44 km². Nordland nasjonalparksenter i ved E6 i Saltdal kommune dekkeri
dag informasjonsfunksjoner for alle nasjonalparker i Nordland fylke. Børgefjell og Lomsdal-Visten
skilles fra hverandre av E-6. Det er ikke merkede stier eller turisthytter i Børgefjell nasjonalpark. Det
er øde, vilt og vakkert og passer nok best for vante fjellfolk, selv om det er lett terreng å gå i. Parken er
godt egnet for småvilt- og rypejakt. Her er også bra ørretfiske. Det finnes noen få åpne koier og noen
utleiehytter.
VEFSNAVASSDRAGET
Vefsna ble vernet så sent som i 2009. Vassdraget har fått absolutt høyeste verneverdi for biologisk
mangfold, friluftsliv, kulturmiljø, landbruk, landskap, geologi og samiske interesser av Direktoratet for
naturforvaltning og Norges vassdrags- og energidirektorat. Én del av Vefsna-vassdraget har sitt
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 14
utspring i Børgefjell nasjonalpark 1800 meter over havet. Den andre delen har sitt utspring i Sverige
hvor den er vernet. Vefsna er blant Norges og Europas beste sjø-ørretelver, og i juni hvert år
arrangeres det VM i sjøørretfiske her. Dessuten er Vefsna nasjonalt laksevassdrag og Vefsn-fjorden
nasjonal laksefjord. Vefsna var tidligere en av landets beste lakseelver, men har blitt rammet av
Gyrodactylus salaris. Regjeringen har bevilget betydelig med midler for å bli kvitt Gyrodactylus i
vassdraget. Kultur- og naturmangfoldet langs vassdraget er stort, og det er et åpenbart potensial for å
etablere ulike aktivitetstilbud knyttet til vassdraget.
BRUK AV NASJONALPARKENE
Grane er nasjonalparkkommune, mens Hattfjelldal så langt ikke har ønsket å være det. En av
fiskeentreprenørene i Hattfjelldal kaller seg Børgefjellhytte, og skilter med at de er en inngang til
Børgefjell. I Grane ligger Børgefjellskolen, et leirskoleanlegg som nå drives av fire unge mennesker.
Utover det brukes navnet Børgefjell lite i reiselivssammenheng. Det synes å være uklarheter blant
aktørene om hva man har lov til å gjøre og ikke i nasjonalparkene, og en avventende holdning har
spredt seg etter fredningen av Vefsnavassdraget. Forvaltningsplanene har så langt ikke tatt opp i seg
fredningsbestemmelsene, og arealplan for Vefsna var heller ikke i gangsatt ved inngangen til 2011.
Driverne bak Laksforssen har imidlertid planer om å utvikle sitt anlegg til et nasjonalparksenter. Det
skal blant annet bygges kafè og en utstilling om laksefiske, der Helgeland museum har ansvaret for å
formidle historien om Vefsna som lakseelv og dagens situasjon. Det foreligger også tanker om at
Laksforssen kan bli et sentralt informasjonspunkt for fisketurisme i området. De fem
nasjonalparkkommunene jobber med en nasjonal finansiering av arbeidet med å skape verdier knyttet
til nasjonalparkene etter at de fikk avslag på søknaden til prosjektet ”Naturarven som verdiskaper”.
For øvrig ble næringsfondet for de tre kommunene tildelt betydelige midler til omstilling og
næringsutvikling i forbindelse med vernet av Vefsnavassdraget.
JAKT OG FISKE
Det er gode muligheter i alle kommunene til å jakte rype og småvilt. Det finnes imidlertid ingen
aktører som så langt har rendyrket et kommersielt tilbud innen jakt. Systemer for salg av både jakt- og
fiskekort oppfattes som tilfeldig noen steder. Ferskvannsfiske er et viktig satsningsområde på Indre
Helgeland. Det er ca. 20 aktører som driver næring tilknyttet innlandsfiske (se vedlegg). Disse er
spredt i alle de tre kommunene og noen av dem er tilknyttet agentfirmaer som har sine markedsandeler
i det utenlandske markedet. Kundene kommer i særlig grad fra Øst-Europa, Tyskland og Norge /
Sverige.
”Grenseløs Fisketurisme” eller ”Fishing Cross The Border” er et interregprosjekt som koordinerer
innsatsen på fisketurisme. Tre norske og tre svenske kommuner er med. De jobber med tilrettelegging
av naturbasert næringsvirksomhet særlig knyttet til sportsfiske i Helgeland / Väesterbotten regionen.
Målgrupper er både etablerte og potensielle fisketurismeentreprenører og fiskerettighetsinnehavere i
området. Prosjektet jobber med kompetanseheving, markedsføring, bedriftsutvikling og salg/boooking.
De markedsfører seg under navnet The Vefsna Region eller Vefsnaregionen. Det jobbes også med
adkomsttilrettelegging og leirplassutforming / skilting/handicaptilpasning, områder der behovet for
innsats er stort (”Fra hovedvei til drømmefeske”). Det som primært gjenstår å løse i hovedprosjektet er
bookingsystem, webportaler, bedriftsbesøk med evaluering, samt en felles designmanual. Statsskog
eier 90% av landområdene, og her er avtalene stort sett på plass. Det gjenstår imidlertid å få avtale
med de private grunneierne, (”Det Brodtkorpske Sameie”). Fiskeproduktet på Indre Helgeland har i
dag sin styrke i villmarkskvalitetene og at det er billig å fiske her (men det er dyrt å komme hit), og at
man ikke utelukkende opererer med ”catch and release”-regler.
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 15
Fiskeprosjektet avsluttes i 2011. Samtidig står man med mye ugjort i bedriftsutvikling og
entreprenørutvikling, samt markedsføringsarbeid. En videreføring av satsningen skal derfor avklares
før prosjektet er ferdig.
MATKULTUR
Nettverket ”Fjellfolket Helgeland” ble dannet av 10 småskalaprodusenter i Grane og Hattfjelldal på
midten av 2000-tallet. Den opprinnelige intensjonen var å få til en felles merkevarebygging, utarbeide
logoer, klær etc, samt å opptre samlet utad i salgsøyemed. I dag samarbeides det på mange felt og
bedriftene har et bredt utvalg av produkter og opplevelser. Nettverket representerer et bredt
produktspekter og begynner å bli godt kjent som merkevare på Helgeland. Fire av aktørene eier et
foredlingsanlegg som kan besøkes. En del av varene distribueres gjennom Vikgården landhandel,
hotellene, samt noe på kolonialbutikkene. Noen av aktørene har organisert seg i Nordlandsmat AS for
å få en bredere distribusjon i Nordland. Rakfisk fra Seterstad gård har vunnet prisen ”Årets rakfisk” to
ganger på rad. De har også markert seg godt på messearrangementet ”Grüne Woche” i Tyskland, og de
er kjent som fast leverandør til det kongelige slott. NRK-programmet ”Der ingen kunne tru at nokon
kunne bu” lagde reportasje fra gården, og dagen etter hadde de 30 000 besøkende på nettsiden. De var
ikke forberedt på oppmerksomheten, og sliter med å rekke over både gårdsproduksjon og
vertskapsrollen. Dette er et gjennomgående problem blant fjellaktørene. Bedriftene har så få ansatte at
ingen i praksis klarer å fungere som motor i utviklingen. Etter 20 år med hard jobbing snakker nå flere
aktører om at de nå må avklare om de skal utvide for å bygge seg videre opp eller om de skal avvikle
turistsatsningen.
I 2011 startet også det toårige matprosjektet ”Mat fra Helgeland”. Målet er at småskalamat skal gi økte
inntekter for bønder og bidra til et bedre reiselivsprodukt i regionen. I prosjektet skal man jobbe med å
øke kompetansen gjennom veiledning, kurs og nettverksbygging. Prosjektet skal også bidra til å kople
produsenter og restauranter, der ett av tiltakene er å lage en Helgelandsmeny med utgangspunkt i
lokale råvarer. På den måten skal prosjektet stimulere til økt verdiskapning for både landbruket og
reiselivet. Prosjektet eies av Mosjøen videregående skole, men utviklingen skal skje i samarbeid med
MON, reiselivsselskapene på Helgeland, Norges Bondelag, Nordland fylkeskommune og
Fylkesmannen i Nordland. På sikt ser man for seg at Mat fra Helgland kan etableres som et eget
selskap. Nettverket Nordlandsmat er også aktivt og jobber godt med distribusjon av produkter. ”Et
himmelsk sidesprang” (ethimmelsk.no) er et nettverk som ivaretar pakking og salg av opplevelser.
FRILUFTSRESSURSER
SNØSCOOTER
Hattfjelldal har en svært aktiv snøscooterforening som lager internasjonale arrangement som NM og
EM i snøscootercross. De har også søkt om å få arrangere VM-runder. Dette er et miljø som trekker
store arrangementer og som har kompetanse på å arrangere. De har fått et eget løypenett godkjent
permanent, men det råder noe usikkerhet rundt hvordan løypene kan brukes i kommersiell
sammenheng. Hattfjelldal har åpenbart et stort potensial for scooterturer, noe som også kan
kombineres med fisketurisme om vinteren. Det finnes flere bedrifter som selger og reparerer scootere,
og som også leier ut utstyr, uten at de har profilert seg så mye på akkurat det. Det finnes i dag ikke noe
opplegg for scooterturer med guide. Et samarbeid med aktørene på svensk side vil være interessant
dersom man i framtida får lov til å kjøre over grensa. Det er allerede gjort forsøk på å frakte
hurtigruteturister til Hattfjelldalen for scootertur og ned igjen på båten lenger nord, så langt har det
ikke vært noen reell satsning på et slikt produkt.
Både løypenettet og baneanlegget som finnes i kommunen i dag er svært interessant i et
opplevelsesperspektiv, og vil kunne utnyttes kommersielt dersom det finnes aktører som er villige til å
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 16
utvikle og drive et tilbud. For å sikre investeringsviljen blant aktørene blir det derfor viktig å få
etablert løypenettet som en permanent infrastruktur.
HUNDEKJØRING
Det finnes i dag én hundekjører i Hattfjelldalen, Aaslid polar, med 20 huskyer, og én i Grane. Det
arrangeres et hundespannløp fra Ørnskiöldvik i Sverige til Mosjøen på de gamle ferdselsveiene over
fjellet, dvs ”Norgesfararleden”. Klimpfjellet man passerer på ruten var et viktig sted for salg og kjøp
av varer i tidligere tider. Hundekjøring er en aktivitet som øker i interesse. Et samarbeid med aktørene
på svensk side kan derfor kanskje være interessant å se nærmere på, særlig til de eksisterende aktørene
har bygd seg opp med større kapasitet. Hva som er nødvendig kapasitet for å drive lønnsom
virksomhet basert på hundekjøring, vil naturlig nok variere avhengig av type turer som tilbys og dertil
hørende kostnads- og prisnivå. Med dagens konkurransesituasjon bør man nok likevel regne med at en
samlet kapasitet på 50 hunder og klær- og sledeutstyr til 10 personer er et minimum for å kunne hevde
seg i markedet. Gjennom et samarbeid mellom flere hundeeiere bør det imidlertid være mulig å
etablere kommersiell drift av hundekjøring.
RIDNING
I Hattfjelldal fines også en aktiv hesteklubb. Det er imidlertid ikke tilrettelagt for kommersielle
rideturer. Denne aktøren må trolig være en del av en større pakke, da hun ikke har ressurser til å bygge
opp en kommersiell virksomhet på egenhånd. Ridning er en av de raskest voksende aktivitetene innen
naturbaserte opplevelser og vil trolig ha et potensial dersom man satser på å tilrettelegge for slik
virksomhet. Mosjøen vdrg skole har nettopp fått en ny ridehall. Det er et sterkt miljø innenfor
hestesport i Marka i Vefsn. Mosjøen utpeker seg dermed som mulig vertskap for
hestesportsarrangement. Langvatn Gård i Vefsn tilbyr også ridning og opplevelser knyttet til mat,
friluft og hest.
BÅTUTLEIE
Det jobbes med tilrettelegging av båter på Røssvatn. Vannet er regulert slik at overflaten beveger seg
11 meter opp og ned. Dette vannet må derfor tilrettelegges sånn at man kan komme seg ned til
vannspeilet også på sommeren når det er regulert ned. Det er ingen båtutleie her i dag, først må det
bygges toalett, støpes rampe ut i vannet, flytebrygge, p-plass etc. Det er et ønske om å bringe livet
tilbake gjennom aktivitet på vannet på sommerstid. Potensialet for salg av opplevelser som padling,
roing og evt båtturer på fjellvann som Røssvatn er til stede dersom man tilrettelegger for det.
SKITURISME
IH har et alpinanlegg 8 km utenfor Mosjøen. Ca to timers kjøring over grensen ligger en av Sveriges
største skisentre, Hemavan, som en betydelig konkurrent. I Hemavan er det direkte flyrute til
Stockholm og denne åpner for å nå Stockholmsmarkedet gjennom et samarbeid med Hemavan. For å
lykkes med dette, må man imidlertid tilby opplevelser som utfyller Hemavanproduktet. Ved en videre
utbygging av skianlegg i Vefsn, kan det være mulig å etablere Mosjøenområdet som et regionalt
skisportsenter. Skiturer i nasjonalparkene eller i randsonene til disse har også et potensial. Det er
imidlertid nødvendig å lage kommersielle pakker rundt slike turer, slik at virksomheten blir
næringsmessig interessant.
ARRANGEMENTER I HATTFJELLDAL
På grunn av de gode snøforholdene har man i IH muligheter for å få nasjonale og internasjonale
skirenn (langrenn) om våren når det er mangel på snø andre steder. Hattfjelldal utmerker seg som gode
arrangører, og har allerede en rekke arrangement i løpet av året. Dette kan videreutvikles og utnyttes,
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 17
ikke minst gjennom et tettere samarbeid med Mosjøen, slik at man også kan tilby attraktive
totalopplevelser til besøkende utenfra. Skal man gjøre lokale arrangement til turistmagneter, er det
som regel helt nødvendig å jobbe profesjonelt med konseptuering og pakking, samt investere i
målgrupperettet markedsføring over tid for å lykkes. Det ligger for øvrig også verdier i lokalt og
regionalt besøk og deltakelse i arrangement, og at lokalbefolkningen slutter opp om arrangementene er
det beste utgangspunktet for å tiltrekke seg besøkende utenfra.
ANDRE RESSURSER
Bygdene i Grane og Hattfjelldal er aktive landbrukssamfunn med tradisjoner som også kan være
attraksjoner eller brukes i reiselivssammenheng på ulike måter. Eksempler på slike aktiviteter er
kuslipp, hersing av høy, slåtten som skjer midt i sentrum, hest- og sledetransport om vinteren etc.
Ingen av disse er imidlertid utviklet og markedsført som kommersielle konsepter eller opplevelser i
dag.
2.3.2 KULTURKVALITETER
FESTIVALER OG KULTURDAGER
Det er et sterkt kulturliv som drives av lag- og foreninger i regionen. I mange tiår har dugnadsånden
stått for den store aktiviteten innen festivaler og kulturdager som er blitt arrangert år etter år. Mange av
arrangementene som spesielt blir arrangert i fellesferieukene, fungere også som møteplasser for
utflyttere fra Indre Helgeland. Galleria er det største arrangementet med rundt 10 000 besøkende, der
både nasjonale og internasjonale artister står på programmet. Denne festivalen markedsføres nå blant
annet gjennom www.kulturreisen.no, et prosjekt som skal synliggjøre spennende kulturarrangement i
Nord Norge. Til sammen er det nærmere 15 større arrangement eller festivaler som går av stabelen i
løpet av året i regionen, pluss en rekke små. (Se punkt 3.4 for oversikt!)
Organisasjonen Generator i Mosjøen er satt til å ivareta 5store arrangement i løpet av året, og til å ha
øyne og øre åpne for å få nye arrangement til regionen. De skal også iverksette tiltak for å skape nye
arrangement. Generator er organisert med 1 person i 80% stilling og 1person i 50% stilling. Denne
organisasjonen representerer en ypperlig mulighet til å jobbe videre med utvikling av innhold i
Mosjøen og til å gjøre Mosjøen til en enda mer attraktiv møteplass. Det viktigste målet på kort sikt vil
trolig være å øke profesjonaliteten på de eksisterende arrangementene på alle områder. For at en
organisasjon som Generator skal kunne jobbe effektivt og profesjonelt med denne type oppgaver, viser
erfaringer fra andre steder at en stab på minimum 3 heltidsstillinger er nødvendig.
MUSEUMSAKTIVITET
Helgeland Museum planlegger en omfattende utbygging av sine mange anlegg på Helgeland. Arbeidet
er et ledd i den nasjonale reorganiseringen av museumsvesenet. Museet er en aktiv pådriver i denne
prosessen og vil bruke utbyggingen som en sentral faktor i utviklingen av det museale tilbudet i
regionen. Helgeland Museum ønsker også å ta en viktig rolle i formidlingen av regionens historie
overfor turister, og jobber med å utvikle en formidlingsstrategi for hvert enkelt anlegg og i forbindelse
med oppbygging av nye anlegg.
Det ligger en rekke temaer fra Indre Helgelands historie som man kan bruke i opplevelses-
sammenheng. Eksempler på dette er nybyggerhistorien, sørsamisk kultur og historie,
skogsarbeiderhistorien, jernalderhistorien, Mosjøens by- og industrihistorie og ikke minst historiene
rundt grensetrafikken over fjellet. Ved siden av Helgeland Museum har man også aktive miljøer, som
BERNHARD NORD-foreningen. Nord har skrevet masse bøker fra Klempfjellet og Indre Helgeland,
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 18
den mest kjente boka heter ”I marsfjellets skygge”. Det sees nå på mulighetene for å bruke disse
historiene i formidlingen av regionens historie.
2.4 DAGENS INFRASTRUKTUR
Mosjøen er et kommunikasjonssenter på Helgeland da Europavei 6 og Nordlandsbanen går gjennom
byen. Gode kommunikasjonstilbud anses som livsnerven for samfunnsutviklingen og
næringsutviklingen i regionen. Rutetilbudene skal fungere både for lokalbefolkning, næringstrafikk og
turister.
2.4.1 MED BIL
E6, HOVEDFARTSÅREN GJENNOM INDRE HELGELAND
Kommer du E6 sørfra, kjører du inn i Helgelendingenes rike allerede 300 km nord for Trondheim, ved
Majavatn og turistinformasjonen Porten til Nord Norge. E6 snor seg gjennom kommunene Grane,
Vefsn/Mosjøen, Hemnes, og Rana/Mo i Rana, før ferden går videre over Saltfjellet mot Bodø.
Avstikkere ut til Kystriksveien er mulig å gjøre rett nord for Majavatn, ved Mosjøen og ved Mo i
Rana. Hertz og AVIS har bilutleie både i Mosjøen og i Brønnøysund. Det er også Hertz og Avis, i
tillegg til Henriksen Transport og Dags Bilutleie i Sandnessjøen.
VILLMARKSVEGEN
Et alternativ til E6 er Villmarksvegen (RV73/FV 806) , en indre vei gjennom nordlandske fjellbygder
fra Majavatn i sør til Korgen i nord, der den kommer inn på E6 igjen.
SAGAVEGEN
Sagavegen går fra Helgelandskysten til Bottenhavet i Sverige. Veien passerer grensen ved Hattfjelldal,
og går gjennom indre Helgeland på sin ferd fra kyst til kyst. Krutfjellvegen (RV73) og Blå Vegen er
to andre attraktive ferdselsveier på Helgeland.
2.4.2 MED FLY
Kortbaneflyplassen Mosjøen Lufthavn betjenes daglig av Widerøe, og ligger fem kilometer sør for
byen. Flyselskapet Widerøe trafikkerer innlandsrutene, og har avganger inn til Helgeland fra Værnes
og Bodø, samt mellom byene. I 2010 var det 57 733 flyreisende over Mosjøen, noe som var en økning
på 3,3 %. Brønnøysund lufthavn økte i 2010 med 15,3%, Sandnessjøen med 10% og Mo i Rana med
5,3%. Nærmeste flyplass sør for Helgeland er Værnes lufthavn i Trondheim. Nærmeste nord for
Helgeland er Bodø lufthavn. Flyplasser på Helgeland er Brønnøysund, Mosjøen, Mo i Rana og
Sandnessjøen. (Kilde: Avinor, http://www.avinor.no/avinor/trafikk/10_Trafikkstatistikk)
2.4.3 MED TOG (NORDLANDSBANEN)
Fra Trondheim tar det i dag i overkant av 5 timer å nå Mosjøen, mens tog fra Bodø bruker rundt 4
timer til Mosjøen.
2.4.4 MED BUSS
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 19
Helgeland har gode bussforbindelser mellom kysten og innlandet. Fra Mosjøen er det daglige
bussruter til Brønnøysund, Sandnessjøen, samt til Grane og Hattfjelldal.
2.4.5 MED BÅT
Mosjøen har fergeforbindelse med Hundåla og andre bygder på vestsiden av Vefsnfjorden.
2.4.6 NYE INVESTERINGER I INFRASTRUKTUR
2.4.6.1 OPPGRADERING AV VEI OG JERNBANE
Et viktig bakteppe for reisemålsutviklingen på Indre Helgeland er at det skal investeres ca 5,5
milliarder på infrastruktursida her de nærmeste åra. Det bygges en stor tunnel mellom Sandnessjøen
og Mosjøen som vil gi ca 35-40 minutters kjøring mellom de to byene. Grane, Vefsn og ytre
Helgeland vil dermed knyttes sammen. E6 blir etter all sannsynlighet opprustet fra Majavatn og
nordover, noe som blir endelig vedtatt våren 2011. Samtidig venter man en betydelig opprustning av
E6 helt fra Trøndelagsgrensa til Saltfjellet de neste 10 åra. Dette vil utgjøre en investering på 4,5
milliarder kroner. Også Nordlandsbanen vil få sitt i 2011, ved at den gamle ”agendaen” byttes til
moderne togsett. Reisetid fra Mosjøen til Bodø vil bli på 4 timer 20 min, mens reisetiden til
Trondheim vil være 5 timer.
2.4.6.2 NY FLYPLASS
I dag har Helgeland fire flyplasser som en viktig del av sin infrastruktur. Det diskuteres om man bør
bygge en storflyplass, og det krangles om hvor en eventuell ny flyplass skal ligge. Helt konkret
arbeides det med to alternative lokasjoner som gjør at man kan ta andre typer fly enn i dag, dette kan
kanskje avklares i 2011/2012. Det er uklart om det lar seg gjøre å realisere en storflyplass da
befolkningsgrunnlaget er lite (80 000 mennesker). Spørsmålet er derfor først og fremst hvilken type
flyplass man skal bygge og hvor den skal ligge. Selv om man ender opp med en ny felles flyplass, er
det større sannsynlighet for at det blir en regional flyplass for mindre fly enn en storflyplass. I det
øyeblikket man passerer 100 000 passasjerer, går man ut av FOT-systemet og kan få større fly og flere
konkurrerende selskaper. Det er også en charterflyplass på Hemavann som i noen grad kan benyttes i
reiselivssammenheng, da særlig mot Stockholmsmarkedet. I Brønnøysund har man nå fått billige
billetter direkte til/fra Oslo, hvilket kan gjøre det aktuelt å vurdere Brønnøysund som en relevant
innfallsport også for Indre Helgeland. I så fall må det utvikles flere attraktive opplevelser, stoppesteder
og transportmidler langs hovedveien mellom de to byene.
2.4.7 LOKALE UTBYGGINGSPROSJEKTER OG VERNETILTAK
2.4.7.1 KOMPENSASJONSMIDLER OG NÆRINGSPLANER
Det er gitt betydelige omstillingsmidler etter vernet av Vefsna og Lomsdal-Visten. Vefsn næringsfond,
som MON har beslutningsmyndighet på, disponerer alene 22,5 millioner kroner. Disse midlene er ikke
øremerket Vefsna, men styres etter et vanlig regelverk for næringsutvikling fra departementet. Noe er
bedriftsrettede midler, mens noe er generelt. Så langt er midlene prioritert til bruk på forvaltning av
elver og verneområdene, samt til vitalisering av sentrum, til å utvikle arrangementer og næringsliv
ellers, for eksempel leverandørutvikling, reisemålsprosesser etc. Grane og Hattfjelldal har fått 60
millioner kroner hver, mens Hemnes kommune har fått 5. Det er naturlig og viktig at reiselivsaktørene
jobber med å få kanalisert en andel av disse midlene til gode reiselivsprosjekter.
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 20
Så langt har man hatt et visst fokus på at vern er negativt og skaper begrensninger. For å skape verdier,
blir det viktig å snu slikt fokus, noe som allerede er godt i gang. Nå blir det viktig å avklare hva
regionen kan bruke vernevedtakene til. Nordland fylkeskommune igangsetter nå arealplanene for
regionen. Dette er også av betydning for reiseilvet, da det står i vernevedaket at forvaltningsplanen
skal være lokalt forvaltet. Dette er grunnlaget for at MON er gitt oppgaven med å arbeide med denne
saken. MON er en utvidet næringsavdeling for Vefsn kommune, og en utøvende eier av Destinasjon
Helgeland.
2.4.7.2 REGIONALT VINTERSPORTSSTED
Et regionalt vintersportssted på Sjåmoen har vært diskutert lenge, men har vært ned i en periode. Dette
prosjektet skal det nå tas tak i på nytt i 2011, for øvrig i følge næringsplanen som går fram til 2012.
Rundt 15-20 minutters kjøretid utenfor Mosjøen finnes i dag et lite skianlegg i en bratt fjellside av
Reinfjellet. Her står det rundt 120 parkerte campingvogner, men eierne har ikke greid å lage noen
tjenester for campinggjestene, som dusj etc. Stedet er privat eid, og til tross for at man har investert
svært lite i å legge til rette for kommersiell drift, har de klart seg. Stedet brukes til både alpin, hopp og
langrenn om vinteren. Sjåmoen er ett av utviklingsprosjektene som vil koste mest penger å
gjennomføre, penger som ikke finnes ikke i dag. Derfor forsøker man å finne en alternativ finansiering
til prosjektet. På den ene siden av Reinfjellet, finnes en av de få stedene i Nord Norge som egner seg
til å produsere vind. Fred Olsen ønsker å etablere en vindpark til 4,5 milliarder på dette stedet, og
kommunen ser for seg at man kan få finansiert en utbygging av et alpinanlegg på den andre siden av
fjellet som kompensasjon for bruk av området.
2.4.7.3 GONDOLBANE OG ANDRE PLANER
Det foreligger også tanker og løse idèer rundt å etablere en form for gondolbane fra Mosjøen til toppen
av byfjellet. En slik attraksjon vil utvilsomt kunne heve attraksjonskraften til Mosjøen og bidra
positivt på flere måter. Det blir imidlertid viktig å behandle denne type nye prosjekter og tiltak som en
del av en total strategi for reisemålet. Bare på denne måten kan man sikre at man investerer med tanke
på de målgruppene regionen beslutter å satse på i åra som kommer.
2.4.8 REGIONALE PROSJEKTER OG PROSESSER MED BETYDNING FOR REISELIVSSATSNINGEN
Det er flere parallelle prosesser og prosjekter som pågår og som vil ha betydning for det videre
arbeidet med utviklingen av Indre Helgeland som reisemål. I tillegg vil det være nødvendig å søke
kompetanse og støtte på forskjellige nivåer i oppbyggingen. De gode hjelperne er støttespillere som
det er viktig å holde en dialog med, og som ønsker å bidra i den videre prosessen:
Nordland Fylkeskommune (Nfk) har igangsatt arbeidet med ny reiselivsstrategi som vil bli
retningsgivende for fylkeskommunens bruk av virkemidler i perioden 2011-2015. Parallelt med dette
har Nfk definert noen målsettinger om at Helgeland, sammen med Lofoten, skal være et nasjonalt
reisemål. Gjennom utviklingsprogrammet VRI (virkemidler for regional FOU og innovasjon) har
reiselivsnæringen på Helgeland fått et spesielt fokus. Det er derfor definert noen satsingsområder for
videre arbeid:
- Kommunikasjon og transport
- Kompetanse
- Samarbeid mellom bedrifter
- Produktutvikling og produktpakking
- Strategi for sesongforlengelse
- Samarbeid mellom destinasjonsselskaper og felles markedsføring
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 21
- Mat og måltidsopplevelser.
Den verdifulle kystkulturen i Nordland er også et fylkeskommunalt prosjekt som spesielt er innrettet
mot Vega og Lofoten. Dette handler om hvordan ta kulturarven i bruk til ny næringsutvikling og
stedsutvikling. Erfaringer som er gjort i dette programmet kan ha stor overføringsverdi til lignende
prosjekter i hele regionen.
Prosjektet “Nasjonal Turistveg” skal gjøre FV17 mer turistvennlig på enkelte strekninger, blant
annet på Helgeland. Med den nye tunnellen til Sandnessjøen, vil en tilknytning til Kystriksvegen
trolig blir mer interessant enn tidligere.
Produktpakking og synlighet. Destination Helgeland har et produktpakkeprosjekt under utvikling
som er et samarbeid med Polarsirkelen Reiseliv og Helgelandskysten reiseliv. Reiselivsbedriftene som
er valgt til å delta i prosjektet, deltar i denne forbindelse på kurs innen bl.a. opplevelsesproduksjon,
salg og markedsføring. Målsettingen er å kunne lansere konkrete produktpakker våren 2011.
Destinasjonsselskapet har nå også gjennomført overgang til databaseløsninger som sikrer sine
medlemmers produkter synlighet på Innovasjon Norges nettsider.
Vitalisering av Mosjøen sentrum
MON har igangsatt et prosjekt som skal bidra til å vitalisere sentrum. Prosjektet styres av MON og er
politisk forankret i kommunens planutvalg. Både gårdeiere og leietakere i sentrum jobber sammen for
å utvikle sentrumsfunksjonen. Det er investert mye i den fysiske delen og i infrastruktur, nå er
spørsmålet hvordan man best skal bruke det. Organisasjonen Generator kjører arrangementer som en
del av prosjektet, for øvrig er et høyt prioritert tiltak i MON. Reguleringsendringer etc må gjøres
gjennom sentrumsplanen. I dette prosjektet er man opptatt av å ikke gjøre det til noen sak hvilken vei
bilene skal kjøre, men isteden forsøke å ta et større grep. Dette er likevel ikke noe egentlig
sentrumsutviklingsprosjekt. I prosjektet brukes slagordet ”Byen midt i Norge” aktivt, for øvrig i følge
en plan om at dette skulle bli en merkevare for Mosjøen. Selv om dette prosjektet er organisert og skal
løpe uforstyrret, kan det på sikt være fornuftig å se de ulike tiltakene i sammenheng. Ved å integrere
noen av prosjektene i hverandre, kan man få en bedre utnyttelse av ressursene. Å sikre en god
utvikling av Mosjøen sentrum vil være svært viktig for å etablere Indre Helgeland som et helårlig
reisemål.
3.0 INDRE HELGELAND SOM REISEMÅL I 2011
Indre Helgeland ligger strategisk plassert midt i turiststrømmen og ferdselsåra mellom nord og sør.
Regionen har derfor alltid vært et knutepunkt for reisende, og har i mange år profittert på
gjennomfartstrafikken. Spesielt har Mosjøen lange tradisjoner som hotellby, ikke minst med
tradisjonsbæreren Fru Haugans hotell i Mosjøen sentrum. Likevel må det sies at reiseliv er en lite
utviklet næring i regionen, og at den har et uforløst verdiskapingspotensial. Antall registrerte
gjestedøgn de siste årene har ligget mellom 80.000 – 100.000, av disse overnattingene er ca 20 000
utlendinger. Regionens andel av Nordlands samlede gjestedøgn i 2010 var 2,9 %, hvilket innebærer en
nedgang på nesten en halv prosent fra året før. Hotellstatistikken viser at yrkestrafikken i regionen er
høy, mens kurs/konferansetrafikken er svært lav. Det er mistanke om at denne statistikken er
misvisende, slik at den relative konferansetrafikken er noe høyere og yrkestrafikken noe lavere.
Andelen yrkestrafikk utgjør likevel en betydelig andel, og kan relateres til lokal industri og annen
næringsvirksomhet i regionen. Ulempen med en høy yrkestrafikk er at denne kundegruppen er lite
påvirkelig og sårbar i forhold til svingninger og endringer i næringslivet. Statistikk fra SSB viser at
ferie- og fritidsovernattingene på Helgeland har vært ustabile de siste årene. Andre typer besøkende
som preger denne regionen i sommermånedene er rundreise- og gjennomfartsturisten som ferdes langs
E6 og langs Kystriksveien.
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 22
Bedret tilgjengelighet med direktefly og billigbilletter til Brønnøysund, samt fokus på Helgeland i
media, har ført til nye muligheter i regionen. Samtidig er det en fare for at Indre Helgeland kan komme
i skyggen av kysten og en fornyet satsning i Sverige, dersom man ikke klarer å posisjonere seg i den
nye konkurransesituasjonen.
3.1 ATTRAKSJONER, OPPLEVELSER OG ARRANGEMENT
3.1.1 TYPER ATTRAKSJONSKRAFT
Reiselivsnæringen i Indre Helgeland omfatter arrangement, attraksjoner, opplevelser, diverse
kulturtilbud, samt tradisjonelt reiseliv. Fordi grensene mellom disse tilbudene er glidende brukes i
denne analysen begrepene kulturtilbud, attraksjoner og opplevelser om hverandre.
I et næringsutviklingsperspektiv er det naturlig å rangere attraksjoner og opplevelsestilbud i forhold til
i hvilken grad de er så attraktive at de skaper sin egen trafikk. Attraksjonskraft kan kun vurderes ut fra
kundens perspektiv, dvs hva kunden oppfatter som attraktivt. Følgende inndeling er vanlig:
Primærattraksjon – attraksjon, opplevelse som bidrar til å skape trafikk, dvs fremstå som
mål og motivasjon for reisen. Primærattraksjoner i norsk reiseliv er fjordene på Vestlandet
eller Lofoten, Trysil for skiinteresserte familier i vintersesongen eller dagsturister til
Domkirkeodden. Birkebeinerritet er også en trafikkskaper, dvs en primærattraksjon for
deltakerne.
Sekundærattraksjon – attraksjon eller opplevelse som er retningsbestemmende, dvs som
bidrar til å styre trafikken. For eksempel kan ønsket om å se Jutulhogget eller Aukrustsenteret
bidra til at turister eller reisende som skal til Nord-Norge velger RV3 fremfor E6
Gudbrandsdalen eller Sverige.
Tertiærattraksjon – en attraksjon eller opplevelse som ikke er kjent for de besøkende på
forhånd, men som de oppdager underveis. Seterbesøk, hundesledeturer eller bygdetun er
eksempler på tertiærattraksjoner. Tertiærattraksjoner kalles trafikknytende.
3.1.2 BESØKSGRUNNER PÅ INDRE HELGELAND I DAG
Ut fra denne tilnærmingen kan de sterkeste besøksgrunnene på Indre Helgeland listes slik (i tilfeldig
rekkefølge):
1. Småbyen Mosjøen med Sjøgato som hovedattraksjon
2. Laksforsen
3. Nasjonalparkene / friluftsområdene i fjellene
4. Porten til Nord Norge
3.2 OVERNATTING OG SERVERING
3.2.1 OVERNATTINGSKAPASITET
Tabellen nedenfor gir en oversikt over antall «varme» senger som er tilgjengelige/salgbare. Ikke alle
enhetene er salgbare hele året. Utleien er meget sesongbasert, og det antas at størsteparten av rorbuene,
hytter og hus er salgbart fra mars til oktober. Noen steder leies det ut private hytter og hus som kun er
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 23
utleid fra midten av juni til midten av august. De eldste rorbuanleggene og hytteanleggene stenger på
vinteren. Det betyr at det er kun hotell, motell og noen hytter som har åpent hele året.
OVERNATTINGSTILBUD I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL
Overnatting i Vefsn Navn Rom Senger Type anleg
Fru Haugans Hotell 93 80 Kulturverkstedet 6 25 Gjestehus
Mosjøen Hotell 33 54 Lyngengården hotell 41 66 Hotell Milano 16 31 Mosjøen Camping 29 114 leiligheter
124 hytter
Aspnes Camping 13 38 hytter
Sandvik hotellrom 31 62 Sandvik hytter 19 76 Sum ca 281 670
Overnatting i Hattfjelldal
Navn Rom Senger Type anlegg
Hattfjelldal Hotell
100 Gunder Gardsmark
12 Hytter
Kvalpskarmo Gård
18 Gårdshus
Bringli Gård
20 Hytter,kårstue
Furuheim Gård
10 Gårdshus
Hattfjelldal Camping
19 Hytte og rom
Sæterstad Gård
24 Gryteselv fjellgård
8
Krutådal gård
4 hytte
Vesterbukt feriehytter
30 hytter
Sivertgården
10 hytter
Jeger og fisk 5
hytter
Sørgården i Susendal
9 gårdshus
Nyvoll hjortefarm
6 hytte
Ørjedalstunet
32 Grannes Camping
30 hytter
Sum ca
332
Overnatting Grane Navn Rom Senger Type anlegg
Majavatn hotell 17 34 Majavatn Camping 7 34 hytter
Majastua Gjestegård - - -
Haugen Camping 10 34 hytter
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 24
Svenningdal camping 3 20 (7 hytter)
Børgefjell leirskole 20 40 ca-tall
Sum ca 57 162 KALDE SENGER / PRIVATE HYTTER1
Vefsn 762
Grane 730
Hattfjelldal 569
Kalde senger er betegnelsen på private hytter. I regionen finnes det, i følge statistikken for 2010, 2061
hytter. Dersom vi antar at det er gjennomsnittelig 5 senger i hver enhet, så gir det ca 10 300 senger. Til
sammen gir dette ca. 11 460 varme og kalde senger.
3.2.2 OVERNATTINGSSTATISTIKK
Oversikten over overnattingsstatistikk er hentet fra SSB. Det er kun tilgjengelig statistikk på de som er
pliktige til å sende inn. Det gjelder hoteller, campingplasser og hyttegrender.
Hotellstatistikken omfatter alle hoteller og liknende overnattingsbedrifter med 20 senger eller mer.
Campingstatistikken omfatter alle plassene med en kapasitet på enten minst 8 hytter eller en
totalkapasitet på minst 50 enheter. Hyttegrendstatistikken omfatter alle hyttegrender med en kapasitet
på 3 hytter eller mer.
Norge hadde i 2010 totalt 28, 2 mill gjestedøgn på hotell, camping og hyttegrend, og i Nordland ca. 2,
8 mill gjestedøgn. Fordelingen av gjestedøgn på regioner fra Lofoten i nord til Brønnøysund-regionen
i sør var slik:
Region Totalt Ferie / fritidstrafikk
Hotell Hyttegrend/camping
Lofoten 371 084 124 379 185 615
Fauske-regionen 206 633 33 092 139 373
Bodø-regionen 310 489 79 082 82 231
Mo/Nesna/Sandnessjøen 160 909 49 342 61 450
Mosjøenregionen 82 309 28 274 31 797
Brønnøysundregionen 65 370 11 882 28 150
Indre Helgeland sin andel av Nordlands samlede gjestedøgn var 2,9 % i 2010.
3.2.3 TRAFIKKBILDET OPPSUMMERT
Ferie- og fritidstrafikken er viktig i Mosjøen. Overnatting på hhv hytter/camping og hotell er omtrent
likt fordelt. Samlet sett, fra årene 2000 til 2010, har det vært en nedgang i overnattinger i
Mosjøenregionen fra 88.321 gjestedøgn i 2000 til 82.309 i 2010. Statistikken viser at det er flest
nordmenn som ferierer i regionen, og at antall utenlandske besøkende har sunket de siste årene.
1 Statistikknett.com
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 25
I følge Destination Helgelands strategiplan for 2007 til 2011, har man hatt som mål at antall
gjestedøgn skulle økes med 20 % i planperioden, ut i fra 2007-tall, det vil si med 60.000 gjestedøgn
fra 2007 til 2011. Fram til og med 2010 har imidlertid utviklingen på Indre Helgeland gått feil vei,
med en nedgang på 16 852 gjestedøgn siden 2007. Totalt på Helgeland har den totale trafikken sunket
fra 320 662 gjestedøgn til 308 588, altså med 12074 gjestedøgn i samme periode.
ANTALL TOTALE OVERNATTINGER I MOSJØENREGIONEN I PERIODEN 2000-2010:
ÅR Gj.døgn
2000 88 321
2001 92 032
2002 94 528
2003 98 955
2004 95 921
2005 84 860
2006 88 336
2007 99 161
2008 87 438
2009 87 693
2010 82 309
SAMLET ANTALL OVERNATTINGER PÅ HELGELAND I PERIODEN 2000-2010
SESONGSVINGNINGER
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 26
TYPE OVERNATTINGSTRAFIKK I INDRE HELGELAND I PERIODEN 2006-2010
0
10 000
20 000
30 000
40 000
50 000
60 000
70 000
2006 2007 2008 2009 2010
Gje
ste
dø
gn
Overnattingsstruktur - Mosjøen regionen
Hotell
Hytte
Sesongcamp
Telt/Vogn
Bobil
HOTELLOVERNATTINGER FERIE- / FRITIDSTRAFIKK
0
10 000
20 000
30 000
40 000
50 000
60 000
2005 2006 2007 2008 2009 2010
Gje
ste
dø
gn
Hotellovernattinger - ferie og fritid
Mosjøen
Brønnøysund
Mo/Nesna/Sandnessjøen
SAMLET ANTALL OVERNATTINGER PÅ HELE HELGELAND
Tabellen under viser antall samlede overnattinger fra 206 til 2010, den neste viser fordelingen på
nasjonalitet, mens tabellen deretter illustrerer den prosentvise endringen. Bortsett fra nordmenn er det
en nedgang i antall overnattinger.
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 27
236000
238000
240000
242000
244000
246000
248000
250000
252000
2006 2007 2008 2009 2010
Samlet antall overnattingerSamlet antall …
- Hotell (inkl. kk + yrke)
- Hytte - Sesongcamp - Telt/vogn- Bobil
Fra regionene:- Brønnøysund - Mosjøen - M/N/S
HOTELLOVERNATTINGER ETTER NASJONALITET
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 28
ENDRING AV MARKEDSANDEL FOR ULIKE NASJONALITETER I NORDLAND2.
-7,00
-6,00
-5,00
-4,00
-3,00
-2,00
-1,00
0,00
1,00
2,002006 - 2010
Brønnøysund-region
Mosjøen-region
Mo/Nesna/Sandnessj
Nordland
Markedsandelen for Nordland
viser andelen i forhold til resten avlandet. De andre regionene viser andelen av markedet i Nordland.
Hotellovernattingene i Mosjøenregionen blir primært foretatt av nordmenn. Til og med september
2010 har det blitt regnet til sammen 23 129 hotellgjestedøgn hvorav 16 918 var nordmenn. Dette var
en reduksjon av utlendinger fra samme periode i 2009 på 18,6 prosent. Etter nordmenn er det flest
tyske gjestedøgn i Mosjøen. Her var det en oppgang i antall overnattinger fra samme periode i 2009 på
111,3%. Tyske hotellovernattinger i Mosjøen utgjør en markedsandel på 1,6%. På andre og tredjeplass
ligger Sverige og Danmark. De fleste gjestedøgnene i Mosjøenregionen utgjøres av hotellgjestedøgn.
Av hotellformål er det størst andel yrkestrafikk. Ferie og fritidsbaserte overnattinger utgjør den nest
største andelen. Ferie og fritidsbaserte overnattinger i Mosjøenregionen i 2010 utgjorde 2,9 % av det
totale ferie- og fritidsmarkedet i Nordland..
SAMLET MARKED ETTER TYPE TRAFIKK I MOSJØENREGIONEN
2 Kilde: http://www.nhoreiseliv.no/getfile.php/Bilder/Publikasjoner/2904Statistikk_nordnorsk_Reiseliv_2.pdf
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 29
SAMLET MARKED ETTER FORMÅL
0
50 000
100 000
Hotellformål 2010
Yrke
FF
KK
Statistikken tyder på at det er store feilmarginer i tallene for kurs/konferansetrafikken, og trolig dermed også yrkestrafikken. Siden både Mo/Nesna/Sandnessjøen og Brønnøysundregionen er sterkt preget av yrkestrafikk, ansees det som mest relevant å følge utviklingen i ferie- / fritidstrafikken for Mosjøenregionen. Yrkestrafikken er stor, og den kan fortrinnsvis relateres til den
lokale industrien og til oljevirksomheten. Ofte er denne typen overnatting ikke planlagt, lite
forutsigbar og påvirkbar trafikk.
SAMLET MARKED FERIE / FRITIDSTRAFIKK
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 30
0
10000
20000
30000
40000
50000
60000
70000
2006 2007 2008 2009 2010
Samlet antall overnattinger ferie/fritid
Brønnøysund-region
Mosjøen-region
Mo/Nesna/Sandnessj
SESONGSVINGNINGER I HOTELLGJESTEDØGN I 2010, FORDELT PÅ REGIONER
Indre Helgeland har mest besøkende i sommermånedene. Dette gjelder naturlig nok særlig for hytte og
camping, men også for hotell, selv om svingningene gjennom året er betydelig mindre her. Tabellen
over viser antall hotellovernattinger fordelt på måneder og noen utvalgte regioner.
OVERNATTING SOM IKKE OMFATTES AV STATISTIKKEN
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 31
Det antas at regionen er preget av mye relasjonsturisme (familie, venner) som enten bor i privat hytte
eller hos slekt/familie. Disse benytter seg også av attraksjoner og aktiviteter på sommeren, spesielt
turløypene, festivaler og kulturdager.
Som tidligere vist, har Indre Helgeland også en del private hus/hytter som blir leid ut i perioden juni til
august. Dette blir ikke registrert på noen måte, derfor vil tallet på antall gjestedøgn trolig være noe
høyere enn disse statistikkene viser.
HANDELSSTATISTIKK
Besøk i regionen vises gjerne også i handelsomsetningen. Tall for hele Norge viser at 1 krone i
reiselivet gir i overkant av en ny krone i overrislingseffekt. Generelt fordeler reiselivsomsetningen seg
på følgende måte:
I følge tall fra Mosjøen og Omegn Næringsselskap NF, var det en handelsomsetning pr innbygger i
2009 på kr 76 383. Dette året passerte man for første gang 1 milliard i samlet omsetning i kommunen.
Mosjøen har en høyere omsetning pr innbygger enn Rana og Nordland fylke. Differansen i 2004 var
på 2 466,- i omsetning pr innbygger, mot 1715,- i 2009. Det gir en prosentvis vekstutvikling fra 2004
til 2009 som følger:
Mosjøen: 23,05%
Mo i Rana: 25,47%
Nordland: 23,49%
Gjennomsnittelig bruttoinntekt for bosatte personer over 17 år var i 2009 som følger:
Vefsn: 264 700,-
Grane: 232 200,-
Hattfjelldal: 215 100,-
Arbeidsledigheten er lav i alle tre kommuner.
I 2005 gjennomførte Mosjøen Næringsforening, med finansiering fra MON, en markedsundersøkelse
gjort av Polarfakta AS. Denne skulle avdekke andelen av befolkningen i Helgelandskommunene som
har vært i Mosjøen siste år, og deres tilfredshet med Mosjøen som arrangements- og handelsby. Alle
kommuner ble inkludert i undersøkelsen, ekslusiv Vefsn. 52% av 593 respondenter svarte at de hadde
vært i Mosjøen siste år. Av disse var det 32% som var her for å handle, 12% var på cafè / restaurant.
0% oppgir gratis parkering som en av grunnene for beøks. 37% var her i ”annet” ærend. Responsen fra
Ytre Helgeland var høyst i antall. Nesten 7 av 10 som har vært i Mosjøen vet at det er gratis parkering.
I gjennomsnitt har respondentene besøkt Mosjøen 2,85 ganger de siste 12 måneder. Besøkende fra
Ytre Helgeland er her hyppigst, dvs at 17% er her mer enn 6 ganger pr år. 60% oppgir at de er fornøyd
eller meget fornøyd med Mosjøen som handelsby. Yngre var mer fornøyd enn eldre.
For øvrig underbygger undersøkelsen at Mosjøen/Vefsn er et viktig handelssted for hele Helgeland,
samt at Mosjøen godt besøkt og godt likt. Mo i Rana øker for øvrig litt mer år for år i omsetning, noe
som også underbygges av den prosentvise økningen i dekningsgrad. Rana har en økning i
dekningsgrad på 4% fra 2003, i samme periode har Mosjøen en tilbakegang på 1%. Derfor er det
viktig av Mosjøen og Vefsn kommune er på offensiven for å sikre sin posisjon.3
3 Mosjøen og Omegn Næringsselskaps handelsrapport for Vefsn kommune 2010.
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 32
3.2.5 BESØKSUTVIKLING VED ATTRAKSJONENE
BESØKSUTVIKLING VED ATTRAKSJONENE PÅ INDRE HELGELAND
3.2.5 HOVEDSTRUKTUR I REGIONENS TURISTTRAFIKK
Navn A/B 2008 2009 endr. %-vise endr
Laksforsen, Grane A 73977 58181 -15796 -21,40 %
Helgeland Museum Jacobsenbrygga, Mosjøen A/B 5345 5084 -261 -4,90 %
Helgeland Museum Vefsn/Dolstad Kirke Mosjøen A/B 2012 2788 776 38,60 %
Helgeland Museum avd. Hattfjelldal A/B 224 471 247 110,30 %
Samisk Kultursenter, Hattfjelldal A 300 325 25 8,30 %
Svenskevoll Gård, Hattfjelldal A 81 140 59 37,10 %
kilde: Nordland Reiseliv
A = anslag (omsetning, gjestebøker, guiding, opptelling, manuelle registreringer, telleverk. B = billettsalg
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 33
Saltfjellet
435.000
Nappstraumen
260.000
Langvassbukt
269.000
Hovedstruktur Turisttrafikk
E-6
Bjerkvik
485.000
Trafikkmålinger og overnattingsstatistikk kan tyde på at trafikkstrømmen forflytter seg i større grad mot kysten.
3.2.6 REISEVANER4
GJESTEKARAKTERISTIKK FOR HELGELAND
Aldersgruppe
I følge Gjesteundersøkelse for Helgeland, sommeren 2008, var den største gruppen mellom 51-65 år,
og med sine 37,8 % utgjør denne gruppen mer enn hver 3. respondent. Fordelt på de ulike områdene
utgjør de største gruppene 51-65 år i Brønnøysund (41 %), 36-50 år i Mosjøen (39,1%), 51-65 år i
Sandnessjøen (37,2 %) og Mo i Rana (36 %). Hvis vi ser på fordelingen områdene i mellom, ser vi at
Mo i Rana og Mosjøen i litt større grad er dominert av par, Brønnøysund ser ut til å ha flest
barnefamilier, og Sandnessjøen ser ut til å ha hatt størst innslag av reisefølger bestående av slekt og
venner.
GJENKJØP
63% av respondentene hadde aldri vært på Helgeland tidligere, 37% var gjenkjøpere. Hvis vi ser på
graden av gjenkjøp i forhold til type reise, ser vi at førstegangsbesøkende
domineres av rundreiseturister. Gjenkjøperne er mer likt fordelt mellom rundreise og
baseferie / Helgeland er hovedreisemålet.
REISEMOTIV
Svar på spørsmålet ”Hva ble lagt mest vekt på ved valg av Helgeland som reisemål?”:
4 Gjesteundersøkelse Helgeland sommeren 2008, utført av Kaizen – analyse og rådgiving
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 34
Utdrag fra den kvalitative undersøkelsen gjort i forbindelse med kartlegging av ferievaner for
Nordland. Kilde: http://bransje.visitnordland.no/article.php?id=77
OPPFATNINGER OM NORD NORGE HOS FERIERENDE
Utdrag fra den kvalitative undersøkelsen gjort i forbindelse med kartlegging av ferievaner for
Nordland.
Har feriert i Nord Norge Har ikke feriert i Nord Norge
Har rike og romantiske forestillinger om landsdelen
De indre bildene man har er gjerne ensidig fra lofoten – og kanskje fra finnmarksvidda
Drømmer stadig om å vende tilbake sterke opplevelser i helt spesielle omgivelser de store skiftningene i vær og natur
Resten av nordland er et «hvitt felt» eller en «transportetappe»
Nordland begynner på Saltfjellet
Klare forestillinger om hva slags aktiviteter som kan bedrives – det er lite som skal til for å vekke lysten – åpne for nye aktiviteter
Overdrevne forestillinger om hvor langt det er mellom folk og steder
Enkelt å vekke lysten på nye steder – helgelandskysten høres eksotisk ut
Overdrevne forestillinger om hvor dyrt det vil være.
Utsagnet «kjenn at du lever» virker meningsfullt på flere, fordi man har konkrete referanser på hva det faktisk innebærer
Føler langt høyere risiko ved å «søle bort mye av sommeren i dårlig vær» – særlig de som har barn
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 35
Trenger konkrete bilder av mangfold og mulige aktiviteter
Trenger konkrete meldinger som «helgelandskysten – ditt nærmeste Nord-Norge» eller «den mest øyrike kysten i norge».
4.0 ATTRAKSJONER, ATTRAKSJONER OG OPPLEVELSER
Regionen markedsfører følgende attraksjoner og opplevelser i dag, i alfabetisk rekkefølge:
4.1 SEVERDIGHETER
Alrunen Antikvariat Vefsn Atelier Marit K. Skog Vefsn Byparken Vefsn Børgefjell Nasjonalpark Hattfjelldal
Canyon i Trolldalen Grane
Dolstad Kirke Vefsn
Fangstgroper Grane
Galleri Arekil Vefsn
Galleri Theodor Vefsn
Gammelbutikken i Kroken Hattfjelldal
Grane Bygdetun Grane
Grane Kirke Grane
Hanen i Øyfjellet Vefsn
Hattfjelldal Kirke Hattfjelldal
Heggneset Kulturminne Hattfjelldal
Historisk fotoutstilling Grane
Historiske Sjøgata Vefsn
Ivarstua Hattfjelldal
Jacobsenbrygga Vefsn
Kobleintunet Hattfjelldal
Krutfjellvegen Hattfjelldal
Krystallhaugen Hattfjelldal
Kulturverkstedet Galleri Vefsn
Laksforssen Grane
Lensmannsgården Hattfjelldal
Lisetra Grane
Lomsdal-Visten Nasjonalpark
Mjåvatn Stein- og gavesmie Vefsn
Ravnå kunst Vefsn
Røsvatn Hattfjelldal
Samisk kultursenter Hattfjelldal
Skulpturen "Påminnelsen" Hattfjelldal Skulpturlandskap Nordland Hattfjelldal + Vefsn
Stavassgården Grane
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 36
Susendalen kirke Hattfjelldal
Svenskvoll Gård Hattfjelldal
Varntresk kirke Hattfjelldal
Vefsn Museum, bygdesamlinger Vefsn
4.2 AKTIVITETER
Bowling Vefsn Bysprinten Vefsn Fiske i Vefsna Vefsn, Grane, Hattfjelldal Hattrennet Hattfjelldal Helgelandsbadet Vefsn Kippermoen Idrettspark Vefsn Kppermoen Vinterpark Vefsn Kjemsåsen Alpinsenter Vefsn Krutfjellvegen aktiviteter Hattfjelldal Mosåsen Nærturområde Vefsn Sjøgata Næring og Miljø Vefsn Skjåmoen Skisenter Vefsn Trollvar naturpark Vefsn Turer i Grane kommune Grane Vefsna Sjøørretfestival Vefsn
4.3 ARRANGEMENT Regionen har følgende større arrangement i dag:
Arrangementer i Vefsn Måned Ca deltakere
HÅNDVERK OG INDUSTRIDAGENE I HELGELAND April 2-300
Setter fokus på industriens vilkår
BYSPRINTEN April 5-6000
Helgeland vinterfestival
KIPPEMOEN CUP Juni 5 000
25 år gammelt, Norges største helgebaserte turnering for
aldersbestemte lag i fotball. Mange tilreisende.
HANEDAGER Juni
i Mosjøen, 3 dagers arr for å vise fram
Mosjøen, markeds- og handel og kultur.
GALLERIA KUNSTFESTIVAL og BYFESTEN Juli 10 000
Kunstfestival uten filter, alle skal kunne delta.
Norges lengste galleri, utstilling i hele Sjøgato.
Varer en uke. Ansees å ha store utviklingsmuligheter.
Mange tilreisende, selges kunst for rundt 750 000 kroner.
VEFSNA SPORTS FISHING FESTIVAL August 300
Samarbeid mellom MON og Generator for å utvikle Vefsna
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 37
til fiskereisemål. VM i fluefiske i 2013, Norges cup i 2011.
Vurderes ombygd til Vefsna Fiskefestival. Mange tilreisende,
30 landslag med ca 10 på hvert lag, + media og følge.
TIENDEBYTTE. September 20 000
Lang tradisjon, lagt til Mikkelsmesse. Arena for sang, dans ,
gjøgleri, handel, vandel, kultur og sosialt samvær. Går over 10 dager.
Mange tilreisende fra hele Helgeland, også Nord-Trøndelag og Nordland.
JULEBYEN MOSJØEN Desember 10 000
Dette er et stort arrangement som går i hele desember.
Egen skomakergate i Mosjøen, særegen julenisse som tømmer
postkassa hver dag. Konserter med lokale og nasjonale artister.
Samarbeid mellom kultur og næring.
Under utvikling:
WINTER ART CHALLENGE (i støpeskjeen) Februar
Det jobbes for å etablere en pengepremie på 100 000 kroner.
Vil utfordre det etablerte internasjonale kunstmiljøet,
sende dem ut 3-4 dager i regionen for å jobbe med et kunstverk som
på dag 4 eller 5 blir vurdert av en fagjury i Mosjøen som skal plukke
ut det eller de beste kunstverkene som skal premieres.
Arrangementer i Hattfjelldal Måned Ca deltakere
VILLKVINNESEMINAR. Februar.
Urkvinnen, tøffe damer med stayerevne, kultur, god mat,
kjente internasjonale navn internasjonalt.
HATTRENNET. April 500-800
Et av Norges eldste turskirenn er på 32 km, men det er snakk om å
lage det lenger. April når kjendisskiløperne er ferdig med sine renn.
HATTFJELLDALSDAGAN. Juni
Ungdom får markert seg og får opptre med musikk og dans etc.
En markedsdag.
HATTFJELLDALSUTSTILLINGA Mai
Hundeutstilling
FJELLFIOL August
En norsk-svensk gammeldansfestival,
Festivalen skulle vært arrangert annen hvert år på norsk og svensk
side, men svenskene har ikke klart å bygge opp noe.
GODVEKO. August
Arrangement i alle grender i kommunen, en del av folkehelseplanen.
Starter med et løp på Hatten. Hele kommunen er i aktivitet.
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 38
TORGDAG
Bøndene i småbrukarlaget selger sine produkter på torget, September
RØSSVASSSEMINARET
Arrangeres over en helg med fokus på Røssvasset og dens historie,
regulert magasin, når det er fullt er det Norges nest største innsjø.
NM I FISKE (Vefsna Sports Fishing Festival)
Fra 2011 til etter VM i 2013 er dette et internasjonalt prosjekt med
egen prosjektleder pluss Generator som skal være med å utvikle
arrangement. Under denne paraplyen vil mye skje.
BARNE- OG UNGDOMSUKE Januar
Et MOT-arrangement der barn og ungsdom får spille sammen med
Profesjonelle musikere. MOT er et 3 års prosjekt med diverse
arrangement rettet mot barn og unge.
LIV I FJØSAN
Fylkesmannen som står bak dette der 5 aktører er med,
1 av disse er reindriftsutøver. De ser også på hvordan de kan
ta med seg gjester inn på fjellet i den daglige drifta. Har i dag
skolebarn og ungdom med på slakting, men ikke andre gjester.
5.0 REISEMÅLETS ORGANISERING OG AKTØRER
5.1 REISELIVS- OG UTVIKLINGSAKTØRER
Reiselivsbedriftene er spredt rundt i alle de tre kommunene på Indre Helgeland, men hovedtyngden
ligger i Vefsn kommune. Det er få aktører som har reiseliv som hovednæring. Reiselivet er preget av
små aktører som driver dette som en binæring i tilknytning til annen jobb/yrke. De sterke bedriftene er
de som har helårsåpent, og som lever av dette. Her kan nevnes hotellene i Mosjøen, men også
Laksforssen som er en av Nordlands best besøkte attraksjoner. Fru Haugans hotell er en «kjent»
reiselivsbedrift fra Indre Helgeland som har fått nasjonal medieoppmerksomhet for ivaretakelse av
sine unike kulturtradisjoner og historie.
Det er flere aktører og utviklingsmiljøer som jobber aktivt med reiseliv, opplevelser, arrangement etc i
regionen. Disse er særlig:
- Destination Helgeland
- Mosjøen og Omegn Næringsselskap
- Generator
- Kommunene
- Lag og foreninger
- Nettverk av aktører
- Private virksomheter
I en fase 2 vil det være nødvendig å definere de ulike aktørenes rolle og ansvar. Målet er å styrke
posisjon og oppslutning om både rolle, tiltak og gjennomføringsevne i de enkelte miljøene.
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 39
5.2 OFFENTLIG-PRIVATE SAMMENSLUTNINGER
5.2.1 DESTINASJONSSELSKAPET DESTINATION HELGELAND
Destination Helgeland (DH) er reiselivsnæringens og kommunenes apparat i profileringen av Søndre
og Indre Helgeland (Vefsn, Grane, Hattfjelldal + Sør-Helgeland) som reisemål. Selskapet eies av
kommunene og bedrifter i regionen, i tillegg til at det foreligger samarbeidsavtaler mellom selskapet
og dets medlemsbedrifter. DH samordner og utvikler gode opplevelsesprodukter fra hele regionen. De
siste to årene er det kommet på plass en online salgs- og distribusjonskanal (nettbasert
bookingsystem), som er i tråd med markedets krav til tilgjengelighet. DH har inngått et
markedssamarbeid sammen med Helgelands to andre destinasjonsselskap, Polarsirkelen Reiseliv og
Helgelandskysten Reiseliv. Dette innebærer bl.a. felles brosjyre, nettsider og annonsekampanjer.
Gjennom selskapets strategiplan for perioden 2007 – 2011, er det definert noen spydspisser for å gjøre
Helgeland kjent, og som skal vekke interesse i markedet. Dette er produkter som er natur- og
kulturbasert, som skal ha en miljøvennlig profil og følge geoturismens prinsipper:
Utvalgte spydspisser er:
Vega Verdensarvområde
Nasjonalparken(e)
Sjøgata i Mosjøen
Torghatten
Laksforsen
Skulpturlandskap Nordland
«Himmelblå»
Øyhopping på sykkel
Fjellfolket Helgeland
«Et Himmelsk Sidesprang»
5.2.2 NORDNORSK REISELIV
Nordnorsk Reiseliv markedsfører landsdelen i inn- og utland. De jobber også med merkevarebygging
og har gjennom sin merkevarestrategi definert en felles plattform som fremhever de gjennomgående,
felles og særlige kjennetegnene ved turistproduktene i landsdelen. Dette ”Nord-Norgesbildet” kan
benyttes i markedsføringen og salget av Indre Helgeland.
5.3 REISEMÅLETS FUNKSJON OG STRUKTUR
På mange måter kan et reisemål sammenliknes med et teater: det gjesten ser og opplever (”på scenen)
er avhengig av hva som er planlagt, tilrettelagt og gjort ”bak scenen”. (Kilde: forstudiet Vega som
reisemål, Mimir AS) Arbeidet med forstudiet har avklart noen utfordringer. Det er knyttet til selve
leveransen av tilbudene som for eksempel produkt – og servicetilbud, transport, informasjon. Disse
momentene er knyttet til den direkte overleveringen mellom gjest og vert og foregår ”på scenen”.
Videre er det utfordringer relatert til samhandling/organisering av reisemålet, budskap i profileringen,
infrastruktur og kompetanse. Dette er knyttet til et strategisk og administrativt nivå og skjer i selve
leveransen (kundes møte med produktene) og er knyttet til det som skjer ”bak scenen”.
Styringsgruppa har i arbeidet definert noen problemstillinger og snublesteiner som er viktig å få fjernet
i det videre arbeidet. Målet bør derfor være å mobilisere alle aktørene til en samlet innsats, og utvikle
en strategi som gir et godt grep rundt det som skal skje både bak scenen og på scenen. På kort sikt vil
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 40
det være effektivt å ta hånd om noen konkrete hindringer for den videre utviklingen. De mest
påtagelige utfordringene man må løse, synes å være:
1. å sikre reiselivsmessig infrastruktur: rasteplasser, fiskeplasser, skilting, p-plasser etc.
2. å etablere møteplasser og effektive samarbeidsnettverk for samtlige opplevelsesaktører
3. å sikre grunnleggende synlighet for regionens tilbud gjennom Destination Helgeland og
Innovasjon Norge
5.4 BÆREKRAFTIG REISELIV
Indre Helgeland kan ta en posisjon som leverandør av de gode bygde- og villmarksopplevelsene, som
gjør det interessant nok for bl.a. Hurtigruta å arrangere utflukter, at det blir direkteanløp mellom Oslo
og Mosjøen, at flere ønsker å legge sine kurs- og konferanser til regionen og der baseturisten blir
ledende i sommersesongen. Verdiskapingen som skal skje innen reiseliv de nærmeste årene bør skje
på en bærekraftig måte, slik at miljøhensyn ivaretas og naturen og kulturen på Indre Helgeland kan
brukes som et konkurransefortrinn. Globalt er såkalt bærekraftig reiseliv et sterkt voksende segment.
Indre Helgeland kan dra erfaringer fra pilotprosjektet ”Bærekraftig reiseliv”, der Vega, Geilo, Trysil,
Røros og Lærdal er piloter. De opplevelsene og tilbudene som bygges opp, må bygge på bærekraftige
prinsipper for å være framtidsrettet og for å sikre en god utvikling av reisemålet.
Nordland Fylkeskommune har gjennom sitt plan- og strategiarbeid definert Helgeland som et
satsingsområde. Det blir viktig å få til det gode samspillet med de regionale utviklingsmiljøene, slik at
alle drar i samme retning.
6.0 SERVICETILBUD OG UTVIKLING AV INFRASTRUKTUR
6.1 DEN MYKE INFRASTRUKTUREN
En satsing på reiseliv innebærer også satsing på reiselivsmessig infrastruktur, som ofte fører til et økt
behov for servicetilbud både for innbyggerne og besøkende. Dette handler bl.a. om skilting,
oppmerking av løyper, rasteplasser, offentlige toaletter, parkering, gjestehavner, parker og
informasjon. Informasjon og vertskapsfunksjoner er også en del av den reiselivsmessige
infrastrukturen. Hvordan turisten får sitt første møte med Indre Helgeland, er avgjørende for denne
turistens utgangspunkt og førsteinntrykk. Informasjonen som turistmarkedet henter om Indre
Helgeland kan deles i tre faser:
1. Hjemme. Gjennom nettsteder, bookingsystem, mediaomtale, skriftlig informasjon etc.
2. Underveis. Tilgjengelige turistbrosjyrer som ligger langs ved kystriksveien,
Nordlandsporten, på turistinformasjoner mellom Tromsø og Oslo. I tillegg
interaktiv informasjon, mobil, pc, skjerm på fergene og turistkontorene,
ruteopplysningen 177 etc.
3. På reisemålet. Ved de forskjellige turistinformasjonene, hos bedriftene, ferga, informasjon
fra fergemannskapet og butikkansatte. Førsteinntrykket for turisten er viktig.
Serviceinnstilte og løsningsorienterte turistverter og annet vertskap med god
lokalkunnskap har stor betydning. Suksessfaktorene er også et godt samarbeid
og dialog mellom innbyggerne, næringsliv og turistkontor.
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 41
Infrastrukturen må også tilpasses produktkonseptene som tilbys. Et eksempel kan være hundespann-
og snøscooterturer i tilrettelagte løyper eller fiske i tilrettelagte områder. Den økte interessen krever
gode systemer for å kunne tilby kvalitet på tilbudet. Det gjelder bl.a. tilgang på et kritisk antall
snøscootere, hunder, turutstyr, hytter og serviceanlegg for fiskerne osv osv.
6.2 DEN HARDE INFRASTRUKTUREN
Aktørene i Indre Helgeland bør også jobbe for å øke trafikken og bedre tilgjengeligheten på dagens
adkomstveier. Dette gjelder Nordlandsbanen, E6, mellomriksvegene til Sverige og flyrutene til
Mosjøen. Forutsigbar og effektiv kommunikasjon til overkommelige priser, vil være sentralt for å
sikre en god utvikling av reisemålet på sikt. Å sikre også noen raske resultater på dette området er
viktig i forhold til gjestedøgnsutviklingen og for å kunne etablere en satsning mot nye
markedssegmenter. På sikt vil etablering av en storflyplass for regionen kunne gi positive virkninger,
gitt at det opparbeides et nødvendig minimumsvolum.
I utviklingen av Indre Helgeland 2020, blir det også viktig at annen kommunikasjonsmessig
infrastruktur ikke blir en flaskehals. Rutegående trafikk, kapasitet og tilgjengelighet for havner, samt
generell skilting og informasjonssystemer for de som beveger seg i regionen må fungere.
Helhetsinntrykket vil også styrkes når det finnes en helhetlig tilrettelegging av turløyper, offentlige
toaletter, gjestebrygger osv.
Det er mange som benytter seg av turløypene i de tre kommunene. En del av utfordringene har vært
dårlig merking, uklarhet rundt løypenes startpunkter, parkeringsmuligheter osv. Et helhetlig
merkesystem på alle vandreløypene i regionen kan bidra til en god kvalitetssikring og kvalitetsheving
av dette produktet.
7.0 REISESTRØMMER OG VOLUMER
(Kilde rapport: Mimir (2006) «Den veibaserte turismens bevegelsesmønster i nordre Nordland og
Sør-Troms»)
7.1 GENERELT OM REISESTRØMMER
Hvor mye tid som brukes langs veiene og hvordan reisestrømmene formes, er avhengig av type reise
turisten foretar. For eksempel er det åpenbart at bilturister på en klassiske rundreise er mer
sightseeingorientert i valg av reiseruter og strekninger, enn en som er på vei til eller fra en fiskeferie.
For rundreiseturisten er ”reisen målet”, mens det for fiskeren er det fiskingen på det bestemt sted som
er motiv for reisen. Bilturen til og fra blir da bare en ren transport der fremkommelighet, veistandard
og reisetid preger beslutninger om veivalg og reiserute. Dette betyr at områder med høy andel av
klassiske rundreiseturister (som for eksempel Nord-Norge) har mer turisttrafikk på veiene enn områder
der turistene ligger mer i ro. Flere turistbiler på veiene stiller krav til parkering ved utsiktspunkter,
fergefrekvenser, rasteplasser og veiservice med mer. For å få en bedre oversikt over turistenes
reiseatferd knyttet til ferieform og feriemotiv, er det vanlig å dele turisters reiseatferd inn i fire
hovedformer.
7.2 RUNDREISETURISME
Det meste av turisttrafikken i Nord-Norge og i ”Fjordene”, er rundreiseorientert, og det dominerende
reisemønster for utenlandske bil- og bussreisende sommerturister i Norge. Særlig gjelder dette
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 42
førstegangsbesøkende og det er de klassiske (ofte naturbaserte) norske attraksjonene som bygger opp
trafikkstrømmene og reisemønstrene. Turistene velger reiseruter som gir spesielle opplevelser, ref.
også satsningen på Nasjonale Turistveger. Reisene har ofte planlagte, innlagte hovedstopp på turen der
turistene blir 1-3 dager (kjente byer eller reisemål – for eksempel Røros og Lofoten), stopp ved kjente
attraksjoner (Vøringsfossen, Nordkapp, etc.) og kjente vegstrekninger (Trollstigen, Atlanterhavsveien,
etc.). Disse turistene kjører mye og er alltid opptatt av å velge en attraktiv reiserute når de planlegger
dagsetapper og veien fram til neste stoppested. Hovedstrukturen i reisen er i stor grad planlagt før de
reiser hjemmefra, og i varierende grad er også fergeoverfarter (til og fra Norge i sør) og overnattinger
bestilt på forhånd. De utlendingene som i minst grad har bestilt overnattinger før avreise hjemmefra er
campingturistene og (selvsagt) bobilturistene.
Figur 1 Turistenes reiseadferd - rundreise som ferieform
Kjente naturbaserte attraksjoner ved veier som danner naturlige rundreisemønstre bygger store
trafikkvolumer sommerstid (SDT), ofte på steder med svært lite helårig trafikk (ÅDT). Kystriksveien
fremstår som en strekning der det er mye å se og oppleve, og dermed appellerer den til
rundreiseturisten. Kjente attraksjoner langs veien er f.eks. Laksforsen og Sjøgato i Mosjøen. En
undersøkelse foretatt blant turister på Helgeland sommeren 2008 (Kaizen) viser at 59,4 % av de spurte
var på rundreise i Norden eller i Nord-Norge. En typisk rundreiseturist på Helgeland beskrives som et
utenlandsk par, sannsynlig fra Europa, og oppholdstiden var gjennomsnittlig 5,4 netter.
7.3 GJENNOMREISETURISME
Gjennomreiseturisten har et (annet) mål for turen (for eksempel hytta, familien, eller et
forhåndsbestemt feriested). Det vil si at de, for en aktuell region eller et sted, må vurderes som
gjennomreisende. Det betyr først og fremst at disse turistene forholder seg ”praktisk” i sin atferd langs
veien. De har et mål som skal nåes, og på veien dit legger de inn praktiske stopp for å spise, handle,
gjøre nødvendige ærend etc. De har ofte lange dagsetapper, og legger i liten grad om reiseruten for å
se bestemte severdigheter og spontanstopper i liten grad på attraksjoner. I denne regionen ser man godt
denne trafikken på E6 og i noen grad på RV 73 og 76.
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 43
Tradisjonelt har man også sett at Nordkappturister kan ha en gjennomreiseatferd i Nordland, og at det
gjelder både busser og biler. Et mønster er også at bussene (og bilene) kjører én vei gjennom Norge,
og den andre veien gjennom Sverige og/eller Finland. Dette må igjen sees i sammenheng med ønsket
om å kjøre en annen vei tilbake (rundreisetenkning) og behovet for å kjøre mange mil hver dag.
Mange strekninger i Nord-Norge blir derfor gjennomreisestrekninger.
Figur 4 Turisters reiseadferd - gjennomreisen som ferieform
7.3 BASEFERIETURISME
Baseferiegjesten bor gjerne en uke på ett sted og tar dagsutflukter derfra til ulike attraksjoner og
aktiviteter. Turistene er opptatt av totalproduktet innenfor det han/hun oppfatter som et naturlig
produktområde, for eksempel Lofoten, Helgelandskysten eller Fosen. Det er typisk at basegjester bor
på selvhusholdsbedrifter (utleiehytter, rorbuer), er gjester på besøk hos familie og venner eller har
egen vogn/hytte. Basegjesten velger normalt attraksjoner, utflukter og besøksmål som ligger innenfor
en kjøretid på max. to timer (hver vei på dagstur fra base).
Baseturistene reiser direkte til eller fra feriestedet, men er en aktiv veifarende i regionen de ferierer i,
og etterspør god infrastruktur (skilting, informasjon, stoppe- og rastesteder med mer). Når det gjelder
reisen til og fra reisemålet kan også baseferieturister ofte være i et ”kjøremodus” der de prioriterer
fremkommelighet og reisetid. De reiser oftest med fastsatte tidspunkt for avreise og ankomst. For
eksempel har mange utleiegrender, rorbuanlegg og ferieanlegg faste byttedager (ofte lørdag) i
høysesongen. Dette påvirker også trafikkvolumene i helgene for steder med mange baseferieturister.
De store volumene av baseferier i Norge ligger langs sørlandskysten, i Telemark, Hallingdal, Valdres
og visse steder i Fjordene. Nord-Norge har generelt lite baseferieturisme annet enn på steder med
private hytter og permanent oppstilte campingvogner. Dette er først og fremst knyttet til det regionale
ferie/fritidsmarkedet, dvs. at eierne bor i 1-3 timers reiseavstand fra hytte eller vogn. Lofoten er nok
det stedet i Nord-Norge som har mest ekstern (turister utenfra) baseferie. I gjesteundersøkelsen var 28
% baseturister, der 64 % av disse var nordmenn. Undersøkelsen beskriver en typisk baseturist som
sannsynligvis et norsk par, der oppholdstiden på Helgeland er gjennomsnittlig 12 netter. Hvor stor
baseturismen er i Indre Helgeland er usikkert, da det ikke finnes konkrete erfaringstall på dette, men
antall fritidshus/hytter er større enn antall utleieenheter. Hvor mye disse er i bruk vites ikke, men ut fra
samtaler med turistinformasjoner og kommunene antas det at fritidshus er mye i bruk i
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 44
sommermånedene, samt i helger og ferier om vinteren. De fleste hyttebrukerne er fra regionen.
Hotellene i Mosjøen har i dag en liten andel baseturister.
Figur 2 Turistenes reiseadferd - baseferie som ferieform
7.4 RESORTTURISME
Resortturisten reiser oftest direkte til det stedet ferien skal tilbringes og beveger seg lite når reisemålet
er nådd. Resortferier foregår også oftere uten bruk av egen bil. Skiferier og en del sol&strand-ferier er
typiske resortferier. I Nord-Norge kan typiske resortferier være rendyrkede fiskeferier, der gjestene i
svært liten grad beveger seg utenfor fiskecampen eller deltar på noe som ikke inngår i fiskeferien
direkte. Turister som besøker hvalsafarianlegget på Andenes har også et reisemønster som likner
resortturister. Disse turistene er altså i liten utstrekning brukere av veien som opplevelseselement, men
tenker vei på samme måte som nyttetrafikken ellers – reisetid og fremkommelighet er viktigst. De har
også et mer avslappet forhold til å reise frem og tilbake samme vei – i motsetning til rundreiseturister
som tenker i reiseruter og stadig nye steder.
Fisketurismen på Indre Helgeland er en viktig del i sesongforlengelsen. Aktører som rendyrker dette
markedet har sesong fra mars til september/oktober. (Se eget avsnitt om beskrivelse av bedriftene i
regionen!)
Figur 3 Turistenes reiseadferd - resortferie som ferieform
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 45
8.0 TRENDER OG UTVIKLINGSTREKK
Norges store utfordring som ferieland er generelt lav kjennnskap i utenlandske markeder, og lav
produktkunnskap i det nasjonale markedet. For Indre Helgeland er det derfor viktig å komme i inngrep
med de allerede eksisterende trafikkstrømmene i Norge generelt og Nord-Norgesturisten spesielt. Det
vil være vesentlig å tilrettelegge produktene i tråd med markedets etterspørsel og behov. Dette
kapittelet vurderer noen sentrale overordnede trender med betydning for ferievalg for Norge, Nord-
Norge og Indre Helgeland som reisemål. Det er tatt utgangspunkt i Innovasjon Norges OPTIMA-
undersøkelser.
8.1 OVERORDNEDE TENDENSER
På verdensbasis har man gjennom de siste årene med finanskrise sett at flere har vært forsiktige med
valg at reisemål av økonomiske årsaker. Her i landet har familier lagt hovedferien til Norge, der
fokuset har vært billigere ferier og enklere overnatting. Andelen utenlandske turister hadde stor
nedgang i 2009. 2010 ble, som forventet, et tøft år der forbedringene i markedet var moderate.
Innovasjon Norge har gjennomført en OPTIMA-undersøkelse for å skaffe seg mer kunnskap om
Norges konkurransesituasjon. Hva er Norges styrker og svakheter og hvem er potensielle
Norgesturister? Hva er det som driver turistene til å velge Norge som reisemål og hva og hvilke
budskap er viktig å bruke for å nå ut til de ulike målgruppene?
En beskrivelse av forbrukerne:
” Forbrukerne blir stadig mer profesjonelle og søker opplevelser heller enn destinasjoner. De
vanskeligere å forutsi, og de opptrer i ulike roller i ulike situasjoner, er alltid på nett og informerer seg
selv og andre gjennom sosiale medier”.
Konkurrentene øker i antall og befinner seg i alle verdenshjørner. Kampen om å skille seg ut som et
unikt og spesielt reisemål blir hardere og hardere. Norge oppfattes som et land med mye natur. Men
markedet mangler kunnskap om hva de kan se og oppleve i Norge, og hvor de kan reise for å få
akkurat den spesielle og unike opplevelsen som de søker. For destinasjonen Norge er det viktig å fylle
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 46
naturen med meningsfullt innhold som er tilpasset målgruppene. Merkevaren Norge, og markedenes
ønsker og behov, er samtidig viktige rettesnorer for innovasjon og utvikling i reiselivsnæringene. Vi
må holde det vi lover våre gjester. En ferie i Norge skal først og fremst tilby opplevelser til gjester som
ønsker opplevelser i vakker og ren natur, opplevelse av lokal kultur og levemåte og aktive
naturopplevelser. Norge skal fylle gjestens behov for å få ladet batteriene, få ny energi og berikelse.
Norge som reisemål består av et mangfold av opplevelsesområder og produkter. Men for at vi skal bli
tydelige og effektive og skape oppmerksomhet og attraktivitet, må vi vise fram det mest attraktive og
unike som Norge kan by på.
Fjord- og fjell-landskapet er valgt som Norge ”fyrtårn”. Det er dette opplevelsesområdet som
oppleves som mest unikt og har størst attraktivitet. I tillegg er det pekt ut tre viktige ”fyrlykter”:
Kysten og kystkultur, Fjell og villmark og Det arktiske Norge. Indre Helgeland scorer innenfor
områdene Fjell og villmark, samt Det arktiske Norge.
Innovasjon Norges strategi for den neste perioden, vil spisses mot å ”fylle naturen med innhold”, dvs
et økt fokus på salgbare, naturbaserte opplevelser.
8.2 SENTRALE TRENDER OG MARKEDSFORHOLD
På oppdrag av Innovasjon Norge utarbeidet Kairos Future i 2008 en trendanalyse. I denne pekes det på
10 relevante trender for norsk reiseliv5 og konsekvenser av disse.
Tabell: Oppsummering trender, Kairos Future AB
Trend Anslått konsekvens for norsk reiseliv
Globalisering -
verden blir mindre
Norske reisemål blir mer utsatt for internasjonal konkurranse, fordi nære og
fjerne reisemål fremstår som likeverdige alternativer. Forholdet mellom pris
og kvalitet er sentralt. Utvikling av sterkere og mer profesjonelle klynger blir
viktig.
Homo Sapiens blir
Homo Zappiens
Forbrukerne er mer erfarne og kunnskapsrike. De ”zapper” mellom ulike
roller og tilbud, og har kunnskap og teknologi til å velge på øverste hylle.
Noen ganger ønsker de ala carte, andre ganger ferdige pakker. De fremstår
altså som mer uforutsigbare, krevende og lite lojale. Behov, og ikke
demografi, styrer etterspørselen. Norsk reiseliv må møte dette med mer
kunnskap om kundene/segmentene og mer skreddersøm i det som tilbys.
Overskudd på
informasjon
Informasjonsmengden gjør at forbrukerne stenger ute eller overser
informasjon som oppfattes om unødvendig. Bruk av fyrtårn, opinionsledere
og presse er viktige virkemidler for å få oppmerksomhet.
Målgruppetilpasning både av produkt (skreddersydde produkter – med add
on-muligheter for å tilfredsstille ”zappiens”), fokus på relevans både i
5 Kairos future peker også på betydningen av grunnleggende rammebetingelser som kostnader knyttet til skatter, avgifter, reguleringer, naturkatastrofer, politisk ustabilitet, kriger med mer.
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 47
produkt og kommunikasjon er viktig. Timing og bruk av sosiale medier er
har betydning for å få oppmerksomhet og troverdighet.
Fra underholdning til
opplevelse og
transformasjon
Ønske om holistiske opplevelser, gjerne med interaksjon og ”wow”. Norge
har potensial for å utvikle autentiske og intense opplevelser som fører til
varig endring (transformasjon). Kundetilpasning (for eksempel tilpasning av
budskap eller vanskelighetsgrad) gir følelse av unikhet og dermed også
høyere betalingsvilje. Naturlig nok særlig viktig for attraksjoner, aktiviteter
og andre som ønsker å tilby opplevelse.
Tidsklemme
Særlig for mennesker fra storbyer og/eller de som opplever at grensen
mellom jobb og fritid er presset. Økt betalingsvilje for tilbud som anses som
tidseffektive og tilgjengelige. Behovet for ”effektiv” avslapning øker. Norge
kan møte dette pga natur og ro. Stadig mindre toleranse for forsinkelser og
upresise leveranser. Henger nøye sammen med Homo Zappiens og ”body
and soul”.
Endringer i sosiale
strukturer
Økt andel av eldre med god helse, økonomi og fritid. Potensiale knyttet til
helsetilbud og helseprodukter, light varianter av andre tilbud. Flere kvinner
enn menn i målgruppen. I Europa finner en allerede hoteller og operatører
som har spesialtilpasset sine tilbud til 50+. Spørsmålet er om de gamle vil
sette standarden eller om de unge fortsatt vil være trendsettere? Fører også til
utfordringer knyttet til rekruttering, pga mangel på arbeidskraft.
Raskere teknologisk
utvikling
Raskere teknologisk utvikling, for eksempel hurtigtog som konkurrerer ut fly
på kortere og middellange distanser, tryggere biler, mer miljøvennlig bensin.
Verden krymper – alle reisemål er tilgjengelige for alle. Gir muligheter for
helt nye markeder, men også mer intensiv konkurranse. Miljøhensyn blir
viktigere i valg av transportmiddel, og muliggjøres gjennom teknologisk
utvikling.
Økt miljøfokus
Økt fokus på turismens effekt på miljøet. Turister ønsker tilbud som gir
bedre samvittighet, men ser ikke ut til å være villige til å betale mer eller gi
avkall på komfort. Norske aktører bør betrakte miljøfokuset som en driver til
utvikling og innovasjon. Norge kan ta en ledende posisjon i utvikling av
grønn turisme.
Økt innovasjonstakt Behov for kontinuerlig produktutvikling og innovasjon. Også nødvendig
med stadig fornyelse når det gjelder markedskommunikasjon og
markedsføring.
Kropp og sjel Økt oppmerksomhet på helse sett i et holistisk perspektiv. Spaturisme (også
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 48
for menn og familier), helseturisme, forebygging, velvære, filosofi, alternativ.
I hjemmemarkedet kan norske aktører tilby vanlige spaprodukter etc. For å få
appell internasjonalt må Norge finne sin form for ”body and soul”-turisme
for eksempel knyttet til norske tra-disjoner som vandring. Utfordringen er
konseptualisering og tilrettelegging.
8.3 SANNSYNLIG FERIEVALG DE TRE NESTE ÅRENE?
Innovasjon Norge gjennomfører med jevne mellomrom såkalte OPTIMA markedsundersøkelser i
ulike land. Følgende tall er hentet fra undersøkelsen for Norge i 2009. Etter at respondentene fikk se
bilder og lese beskrivelser av seks ulike ferieformer i Norge, fikk de spørsmål om hvor sannsynlig det
er at de vil velge å reise i Norge i løpet av de neste 3 årene:
• 59 prosent av nordmenn som er interessert i naturbaserte reiser svarer at de sannsynligvis eller helt
sikkert vil reise på ferie i Norge de neste 3 årene for å oppleve vandring i naturen.
• 58 prosent av nordmenn som er interessert i naturbaserte reiser svarer at de sannsynligvis eller helt
sikkert vil reise på ferie i Norge de neste 3 årene for rekreasjon og avslapning i naturen.
• 45 prosent av nordmenn som er interessert i naturbaserte reiser svarer at de sannsynligvis eller helt
sikkert vil reise på ferie i Norge de neste 3 årene for å oppleve vinter med snø.
• 44 prosent av nordmenn som er interessert i naturbaserte reiser svarer at de sannsynligvis eller helt
sikkert vil reise på ferie i Norge de neste 3 årene for å oppleve lokal kultur og historie.
• 40 prosent av nordmenn som er interessert i naturbaserte reiser svarer at de sannsynligvis eller helt
sikkert vil reise på ferie i Norge de neste 3 årene for aktive naturopplevelser.
• 15 prosent av nordmenn som er interessert i naturbaserte reiser svarer at de sannsynligvis eller helt
sikkert vil reise på ferie i Norge de neste 3 årene for arktiske opplevelser.
0
10
20
30
40
50
60
70
Nordmenn
Vandring i naturen
Rekreasjon og avslapning inaturen
Vinter med snø
Lokal kultur og historie
Aktive naturopplevelser
Arktiske opplevelser
Figuren viser at rekreasjon og avslapning i naturen, lokal kultur og historie, sightseeing/rundreise og
aktive naturopplevelser er momenter som gir høy score. Dette er også momenter som Indre Helgeland
kan identifisere seg med, og der det finnes muligheter for å ta en posisjon. Bedriftene som ønsker å
satse, bør ha fokus på økt lønnsomhet og økt kvalitet på opplevelsene som tilbys.
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 49
8.4 UTVIKLING AV ET BÆREKRAFTIG REISELIV
Kombinasjonen flott natur, rent vann og sterke naturopplevelser assosieres med omsorg for miljøet og
omgivelsene. Turister som kommer til Norge møter dramatisk, vakker og urørt natur. Men de møter
også hyttefelt og destinasjoner uten gode kollektive transportløsninger, ikke tilrettelagt for
avfallssortering og energisparingstiltak. Kultur, mat og opplevelser som selges er ikke nødvendigvis
autentiske og med lokal tilhørighet. Norsk reiseliv har mulighet for både å ta naturen, historien,
kulturen, maten og lokalsamfunnet mer aktivt i bruk i utviklingen av norsk reiseliv. Dette krever at
reiselivsvirksomhetene driver sin virksomhet med ansvar og ivaretakelse av natur og samfunn som en
grunnleggende forutsetning. Økt interesse rundt miljøreiser stiller strengere krav til bedriftene om
tilrettelegging og markedsføring av et mer bærekraftig reiseliv. Innovasjon Norge har nedsatt noen
bransjegrupper som har jobbet fram forslag til tiltak for å oppnå en økt bærekraftig reiselivsutvikling.
Miljøsertifisering av reiselivsbedrifter er bl.a. ett av tiltakene
8.5 MERKEVAREN ”NORDLAND – OPPLEV VERDENS VAKRESTE KYST”
Den største andelen av turister som besøker Indre Helgeland i dag kjennetegnes ved den såkalte
Nordlandsturisten. De reiser langs E6 og besøker Lofoten og andre reisemål i Nordland/Trøndelag.
Merkevaren ”Nordland – opplev verdens vakreste kyst” har gjennom kundeløftet fokus på disse
verdiene:
Fiskeri og kystkultur
De levende fiskeværene
Fjellene møter havet
Aktive naturopplevelser
Spennende naturfenomener
De mangfoldige øyrikene
Selv om strategien fokuserer på kysten, kan Indre Helgeland som reisemål levere ut fra kundeløftet
gjennom sin natur og kultur. Her kan nevnes naturbaserte opplevelser i fjellområdene, innlandsfisket,
den lokale matkulturen, samt nasjonalparkene og Vefsnavassdraget som spesielt rike naturområder.
8.6 HIMMELBLÅEFFEKTEN
Helgelands posisjon som reisemål i dag kjennetegnes ved følgende trekk:
Typisk nordnorsk sesongstruktur med en kort og hektisk sesong
Området assosieres med gode, kontrastfylte naturopplevelser og særpregede tradisjoner
De aller fleste turistene er på kortere opphold (1-3 dager)
Av nordmenn er mange på besøk hos slekt og venner
Mange av turistene planlegger eller forhåndsbooker ikke opplevelser i området
Særlig sykkel- og kajakkturistene er svært opptatt av frihetsfølelse og fleksibilitet (dette
gjelder trolig også for fotturistene og fisketuristene)
Relativt dårlig utbygd spise- og overnattingstilbud
Komplisert infrastruktur med mye ferger etc (oppleves som stressmoment)
Gjennom en omdømmemåling av Sør-Helgeland gjennomført i 2009, der 1000 stk ble intervjuet,
svarte 3 av 4 at regionen assosieres med gode naturopplevelser. Det er grunn til å anta at Indre
Helgeland også vil score høyt på dette punktet. Gjennom mange års profilering har Destination
Helgeland planlagt og profilert Helgeland både i inn og utland. Spesielt Sør-Helgeland har de siste 5 år
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 50
fått verdifull spalteplass i både nasjonale og internasjonal presse, noe som årlig har en markedsverdi
på flere millioner kroner.
Sommeren 2009 opplevde Sør-Helgeland og spesielt Vega en stor økning i tilstrømmingen av turister.
Reisemotivet var ofte å kunne oppleve Ylvingen. I tillegg hadde trolig serien ”Jenter på hjul” hvor de
fulgte konseptet ”øyhopping på sykkel” en utløsende effekt. Vega ble besøkt av 30.000 turister mot
15.000 året før, og Ylvingen hadde 15.000 besøkende. I følge eier av Torghatten Kurs og feriesenter
opplevde de en sterk vekst med totalt 100.000 besøkende. Tv-serien Himmelblå har hatt stor
profileringsverdi på Helgeland og spesielt Ylvingen. Himmelblålandet er definert som hele Helgeland,
og gir derfor muligheter også for Indre Helgeland. Himmelblå er ”et åpent” vindu ut i markedet som
viser de vakre naturbildene og den varme atmosfæren på ei lita øy på Helgelandskysten. Den gir også
navnet Helgeland et nytt og attraktivt innhold for det brede lag av befolkningen. Timingen for tv-
serien ”Himmelblå” anses for å være god og for å ha gitt en mulighet for å kapitalisere på både
tidligere års merkevarebygging og profilering, og ikke minst igangsette nye satsinger. Alt i alt kan
dette gi en langsiktig effekt for Helgeland.
9.0 MARKEDS- OG KONKURRSANSEFORHOLD
9.1 POSISJON
Indre Helgeland er preget av kombinasjonene by og land og fjord og fjell, hoteller og gårdsturisme.
Det er ingen grunn til å presentere regionen i et minste felles multiplum av disse motsetningene.
Isteden bør man fremheve regionens motsetninger og mangfold som den berikelsen det er. Det er også
naturlig å se Indre Helgeland i sammenheng med Ytre Helgeland, ikke minst pga de kommende
veiforbindelsene mellom regionene. Hvor står Indre Helgeland i forhold til Sør-Helgeland og
Sandnessjøenområdet? Hvem vil Indre Helgeland være i turistens bilde av Helgeland som helhet?
Kanskje er det lettere å ta en tydelig posisjon ut fra hvilke opplevelser regionen faktisk leverer, og ikke
ut fra om man kan tilby kystnatur eller fjellnatur. I så fall må Indre Helgeland utvikle og tydeliggjøre
sitt opplevelsestilbud i sterkere grad enn de har gjort så langt.
Svekket tilgjengelighet gjør at særlig overnattingsbedriftene på IH i stadig større grad har prioritert
Nordlands- og Trøndelagsmarkedet. Dette markedets størrelse og nærhet tilsier at sentrale
konkurranseelementer i stor grad blir bedriftsinterne eller tekniske (tilgjengelighet, pris, fasiliteter etc).
Dermed tar ikke aktørene ut effekten av å ligge på et attraktivt reisemål. Indre Helgeland har
behov for å finne sin hylle konkurransemessig, dvs å plassere seg i en tydelig divisjon med andre
norske destinasjoner de reelt sett kan og bør konkurrere med. Disse kan være:
1. Alta
2. Lyngen
3. Målselv
4. Røros
Nedprioriteringen av Osloregionen er også uheldig fordi reiselivsaktørene i mindre grad bidrar til å
trekke flypassasjerer til Mosjøenruta. Svikt i denne trafikken kan føre til en ytterligere reduksjon i
rutetilbudet og dermed enda dårligere tilgjengelighet. For Indre Helgeland som reisemål er derfor
denne strategien risikabel.
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 51
9.1.2 MOTIVASJONSKLYNGER
Innovasjon Norge ser i sine undersøkelser på hvilke drivkrefter som ligger i bunnen når ulike
nasjonaliteter som er interesserte i naturbaserte reiser planlegger å reise på ferie i Norge. Ut fra et sett
av spørsmål om hva som vil motivere nordmenn for norgesferie har de funnet seks
motivasjonsklynger. Det er de samme reisende som preges av de samme motivasjonene under hver
motivasjonsklynge.
Motivasjonsklyngene er:
Tett på naturen (90 % vil sannsynligvis på norgesferie neste 3 år, mot 81 % totalt)
Drømmereisen (81 % vil sannsynligvis på norgesferie neste 3 år, mot 81 % totalt)
Nye opplevelser (78 % vil sannsynligvis på norgesferie neste 3 år, mot 81 % totalt)
Hverdagsflukt (79 % vil sannsynligvis på norgesferie neste 3 år, mot 81 % totalt)
Trygg reise (81 % vil sannsynligvis på norgesferie neste 3 år, mot 81 % totalt)
Besøke slekt og venner (78 % vil sannsynligvis på norgesferie neste 3 år, mot 81 % totalt)
Indre Helgeland vil kunne treffe samtlige av disse motivasjonsklyngene, men noe ulike opplevelser og
tilbud vil være aktuelt ut fra ulike motivasjonsgrunner til reisen.
For motivet ”tett på naturen”, utmerker følgende målgrupper seg som særlig interessante:
• Osloborger over 40 år, enslig, uten hjemmeboende barn
• Med høy inntekt og høy utdannelse
9.2 KONKURRANSEFORTRINN
Indre Helgelands konkurransefortrinn kan oppsummeres som følger:
Historien, estetikken og stemningen i småbyen Mosjøen.
o Dette er elementer som ikke kan kopieres og som dermed gir et varig
konkurransefortrinn. Historien og stemningen gir også rom for videreutvikling av nye
tilbud, ta i bruk nye formidlingsformer etc.
Store vernede områder og nasjonalparker med ”sterke navn” og randsoner som kan brukes.
Levende bygder i fjellområdene med lokal matproduksjon og tradisjonell gårdsdrift
Gode muligheter for innlandsfiske.
Potensial til å bli et helårig reisemål.
o I dag er det sommersesongen som volummessig er størst. Samtidig er vintersesongen
på IH attraktiv med gode snøforhold og store villmarksområder. Dette gir mulighet til
å utvikle helårsturisme.
Et livskraftig og robust lokalsamfunn med mennesker med omstillingsevne og vilje.
Vefsn/Grane/Hattfjelldal har også et potensial for å bli såkalt ”Slow City”. Slow Cities-bevegelsen er
etablert som en motvekt til den globalisering og ”amerikanisering” som gir samme vareutvalg,
reklame og fastfood overalt. Langsomheten betyr ikke at byene ikke skal være moderne, men at de
skal utvikles på befolkningens og besøkendes premisser. Møteplasser, hensyn til gående og myke
trafikanter, egenart, estetikk og lokal mat er sentrale stikkord. Vi skal i denne analysen ikke ta stilling
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 52
til om kommunene bør vurdere en slik ”Slow City”-status, kun peke på at filosofien bak Slow Cities
også kan gi nyttige impulser til den videre utvikling av IH som reisemål.
10.0 SWOT ANALYSE
Styringsgruppa har utarbeidet følgende SWOT analyse i fellesskap:
STYRKER
Beliggenhet, i forhold til sommertrafikk og nærmarked (E6, Sagaveien, Blåfjellveien)
• Kulturliv: rikt lokalt kulturliv i byen, fjellbygdene som
kulturbærere, den samiske kulturen.
• Naturressurser (vernestatus med mer)
• Helårs innlandsfiske (over 2000 fiskevann i Hattfjelldalen, Vefsna sjøørretelv, fiskefestival
etc)
• Lokal mat, lokale produsenter, nettverk/samarbeid
• En etablert reiselivsnæring, flere hoteller,” c-anlegg”,
• Kafébyen Mosjøen (med historisk dimensjon, slow city)
• God beliggenhet med relativ nærhet til Helgelandskysten
• Den trivelige småbyen Mosjøen, handelssted med historiske dimensjoner
SVAKE SIDER
Fragmentert tilbud – lav foredlingsgrad ift internasjonale markedsbehov
Få opplevelsesbedrifter
Sterke sesongvariasjoner
Lite synlige eller kommersialiserte attraksjoner
Ujevn service
Fragmentert regionstruktur (ingen sterk Indre Helgelandsidentitet)
Få internasjonale gjestedøgn
Sterk konkurranse på svenskesida (særlig vinter)
Offentlig transport i regionen (eks Mosjøen –Hattfjelldalen)
Lite tilbud til barnefamilier
Tilgang til investeringsmidler
TRUSLER
• Dyrere flybilletter, kanskje langt til ny flyplass
• Tilgang på arbeidskraft
• Utsatt behandling av Vefsnavassdraget
• Fortsatt eller ny finanskrise eller andre store globale hendelser som påvirker kjøpekraft og
reiselyst
• Konkurrentene satser hardt og investerer mye, kan havne i skyggen av Helgelandskysten og
Sverige
• Fragmentert utvikling – lav prioritering på samarbeid, ikke evner å matche regionene rundt
• Manglende politisk vilje / satsning
MULIGHETER
Vinterturisme (regionalt vintersportssted, villmarksopplevelser som scooter, hund etc)
Snøsikkert, innlandsklima
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 53
Vinterløyper over grensa, annerledes vinteropplevelser
Stor etterspørsel etter naturbaserte opplevelser – uforløst potensial ved etablering av flere
opplevelsesprodusenter og flere produkter
”Liv i husan”-prosjekt, grønt reiseliv etc
Sterkere samarbeid internt i regionen
Samarbeid aktørene mellom på arrangement etc
Samarbeid med ytre Helgeland og Sverige
”WILD CARDS”
• Gondolbane til fjelltoppen
• Selge småbyweekend i Mosjøen, i motsetning til storhavsweekend (kontrastprodukter)
• Stort marked i Sjøgato, byfest (type Rørosmartnan)
• VM i fluefiske (bekreftet 2013)
• Store arrangement som understøtter identiteten og løfter regionen fram
11.0 FRAMTIDIG POSISJON FOR IH SOM REISEMÅL
11.1 LEVERANDØR AV NISJEOPPLEVELSER
Med dagens teknologi og distribusjonssystemer er det blitt enklere og mer lønnsomt å satse på
mangfold og nisjeprodukter. Vår tids sterke individualistiske trend har ført til at mange er blitt svært
opptatt av å finne sin skreddersydde, individuelt tilpassede opplevelse. Ikke minst vokser viljen til å
dyrke personlige interesser gjennom opplevelser og reiser. Det er derfor sannsynlig at det er i den
lange halen av nisjeprodukter det er lettest å få vekst i åra som kommer. Det er trolig riktig for Indre
Helgeland å utvikle noen tydelige produktkonsepter som favner disse nisjeopplevelsene. Det betyr at
de små opplevelsesvirksomhetene som jobber mot spesifikke nisjer må dyrkes og hjelpes fram.
11.2 LEVERANDØR AV TILRETTELAGTE NATUROPPLEVELSER
Vern av Vefsnavassdraget og etablering av nasjonalparkene Børgefjell og Lomsdal Visten gjør det
enklere å synliggjøre regionens naturbaserte opplevelsesturisme. En tilrettelegging for
opplevelsesproduksjon i verneområdene eller i randsonene til disse vil imidlertid være nødvendig. Det
er derfor naturlig og viktig at reiselivet jobber for å få en andel av kompensasjonsmidlene som blir gitt
i forbindelse med verneavgjørelsene.
11.3 BY OG LAND, HAND I HAND
Småbyen Mosjøen blir viktig for å tilgjengeliggjøre også opplevelsen av fjellområdene i Grane og
Hattfjelldal, spesielt med tanke på sesongforlengelse. Et sterkt bysentrum vil ha positiv synergieffekt
for de omkringliggende attraksjoner i Grane og Hattfjelldal, der man benytter disses stedene som
utfluktssteder fra Mosjøen.Ved å utvikle Mosjøen til en helårsdestinasjon, blir det også enklere for
Grane og Hattfjelldal å utvikle helårsaktivitet.
Ved økt hotellkapasitet i Mosjøen, vil det være mulig å kunne ta i mot større grupper spesielt rettet
mot bedriftsmarkedet som for eksempel kurs- og konferanse, men også i tilknytning til større
arrangement og kortferier. Direktefly mellom Oslo og Mosjøen ville åpnet markedsmulighetene i
større grad, men det er likevel viktigere å ha et attraktivt tilbud i regionen. For å skape en by som har
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 54
en sterk attraksjonskraft blir det viktig å ivareta og styrke byens særpreg, en fungerende infrastruktur,
tilstrekkelig med overnattingskapasitet og et pulserende byliv etc. Mosjøen blir dermed et viktig
sentrum for hele regionen i utviklingen av reiselivet i Indre Helgeland.¨
I en undersøkelse fra Høgskolen i Lillehammer (2005) kom det fram at verdiskapingen i
reiseliv tilknyttet landbruk, fiske og andre næringer utgjør 15% av den totale verdiskapingen i
bygdeturismeforetak.
• Den total verdiskapingen i bygdeturismenæringen utgjør ca 3,56 milliarder kroner. Dette
utgjør ca 18 prosent av omsetningen i de samme bedriftene.
• For de kombinerte næringene sin del utgjør reiselivsproduksjonen en betydelig del (ca
70%) målt i sysselsetting
11.4 LEVERANDØR AV PRIORITERTE PRODUKTKONSEPTER
Denne regionen framstår i dag, på lik linje med flere reisemål i Norge, med et opplevelsestilbud som
er for utydelig. Kundene har vanskelig for å forstå selve konseptueringen, samt at det kan være
vanskelig å finne ut hvem som er avsender av ulike budskap.
Innovasjon Norge opererer i dag med 9 hovedkonsepter i sin innhenting av markedsdata og i sin
kommunikasjon ut. Disse konseptene er:
1. Vandring
2. Fiske
3. Aktive naturopplevelser (inkl vinter med for eksempel langrenn)
4. Bygdeturisme, historie og kultur (det tradisjonsrike, historiske Norge)
5. Byliv og urban kultur
6. Det eventyrlige/eksotiske Norge (vinteraktiviteter u/ski, Nord-Norge og Hurtigruta)
7. Familiemoro (eks type naturparker, ridetur, barnas gård, badeland m.m.)
8. Rekreasjon og velvære (”naturens spa”, tradisjonell SPA, boblebad, yoga, helseresort)
9. Alpint
Det kan være hensiktsmessig å bruke samme kategorisering som Innovasjon Norge der det er naturlig
og mulig.
Styringsgruppa har definert noen produktkonsepter som denne regionen skal bli gode på og som skal
trekke besøkende utenfra og bidra til at Indre Helgeland posisjonerer seg som et eget reisemål innen
2020:
1. Fiske
o Innlandsfiske (innsjø og elv)
o Isfiske
2. Bygdeturisme, historie og kultur
o Kultur- og folkelivsarrangement på bygda
o Kafè- og handelsopplevelser i småbyen Mosjøen (vil i stor grad falle inn under
bygdeturisme, særlig for utenlandske gjester)
o Mat- og kulturferie på fjellet
3. Vandring
o Vandrekonsepter knyttet til gårdskulturen
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 55
4. Aktive naturopplevelser
o Soft adventure vinterturisme
Hva målgruppene finner attraktivt i disse aktivitetene, gir føringer for produktutviklingen for
reisemålet som vil levere på disse konseptene. Her er noen sentrale konsepter og funn fra Innovasjon
Norges undersøkelser:
MAT- OG KULTURFERIE PÅ FJELLET
Kvinner liker konseptet klart bedre enn menn, med hhv. 45 og 39 %.
Noe høyere interesse blant aldersgruppen 50+.
Noe høyere interesse blant familier m/barn under 15 år.
Ingen forskjell i interessen ift. om de har vært på ferie i Norge tidligere, eller ikke
Økende interesse med synkende inntekt.
Noe høyere interesse blant de som ønsker lang ferie, men også relativt høy interesse blant de
som ønsker kortere ferie.
Andel som liker konseptet pr. marked: TY 48 %, NL 45 %, UK 43 %, DK 33 %
VANDRING I NATUREN
59 prosent av nordmenn som er interessert i naturbaserte reiser svarer at de sannsynligvis eller helt
sikkert vil reise på ferie i Norge de neste 3 årene for å oppleve vandring i naturen. Blant disse skiller
følgende demografiske undergrupper seg ut med vesentlig (statistisk signifikant) over- eller
underrepresentasjon sammenliknet med snittet for målgruppen:
Gifte trekker snittet vesentlig opp
De med små barn hjemme trekker snittet vesentlig opp
De med høyest utdannelse trekker snittet vesentlig opp, mens de med videregående som
høyeste utdannelse trekker snittet vesentlig ned.
De som studerer trekker snittet vesentlig opp, mens de som ikke er i arbeid (pensjonister)
trekker snittet vesentlig ned.
De yngste, under 25 år trekker snittet vesentlig ned, mens det ellers ikke er noen nevneverdig
forskjeller mellom aldersgruppene.
Folk på Sørlandet trekker snittet vesentlig opp sammenliknet med totalen, og markerer altså
større interesse for vandring i naturen enn folk ellers i landet.
REKREASJON OG AVSLAPNING I NATUREN
58 prosent av nordmenn som er interessert i naturbaserte reiser svarer at de sannsynligvis eller helt
sikkert vil reise på ferie i Norge de neste 3 årene for rekreasjon og avslapning i naturen. Blant disse
skiller følgende demografiske undergrupper seg ut med vesentlig (statistisk signifikant) over- eller
underrepresentasjon sammenliknet med snittet for målgruppen:
Gifte/samboende trekker snittet vesentlig opp.
Godt voksne i aldersgruppen 40-59 år skiller seg ut positivt og trekker snittet vesentlig opp.
De uten hjemmeboende barn trekker snittet vesentlig opp, sammen med de som bor i 2-
personsshusstander.
De med høyest utdanning og høyest inntekt trekker snittet vesentlig opp.
På den annen side trekker de med små barn i husstanden og de som ennå studerer snittet
vesentlig ned for interessen for rekreasjon og
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 56
AKTIVE NATUROPPLEVELSER
40 prosent av nordmenn som er interessert i naturbaserte reiser svarer at de sannsynligvis eller helt
sikkert vil reise på ferie i Norge de neste 3 årene for aktive naturopplevelser. Blant disse skiller
følgende demografiske undergrupper seg ut med vesentlig (statistisk signifikant) over- eller
underrepresentasjon sammenliknet med snittet for målgruppen:
Gifte/samboende trekker snittet vesentlig opp, og det samme gjør samboende med venner
(kollektiv).
Menn markerer større sannsynlighet enn kvinner for denne ferietypen.
Høyt utdannede skiller seg ut og trekker snittet vesentlig opp, sammen med de som ennå ’
studerer.
De med mange personer i husstanden (5 personer +), og de med små barn, trekker også snittet
vesentlig opp for aktive naturopplevelser.
På den annen side trekker enslige, eldre, pensjonister og folk på Sørlandet snittet vesentlig ned
for interessen for aktive naturopplevelser.
VINTER OG SNØ
45 prosent av nordmenn som er interessert i naturbaserte reiser svarer at de sannsynligvis eller helt
sikkert vil reise på ferie i Norge de neste 3 årene for å oppleve vinter med snø. Blant disse skiller
følgende demografiske undergrupper seg ut med vesentlig (statistisk signifikant) over- eller
underrepresentasjon sammenliknet med snittet for målgruppen:
Menn er mer sikre enn kvinner og trekker snittet vesentlig opp.
Studenter og de som er samboende med venner trekker snittet vesentlig opp.
De under 40 år og de med barn trekker snittet vesentlig opp sammen med de som er
flere enn 3 personer i husstanden.
De med høy husstandssinntekt (over kr 800.000) trekker snittet vesentlig opp.
Folk i Oslo skiller seg også positivt ut med høyere sannsynlighet enn ellers i landet for
å reise på vinterferie i Norge.
På den annen side trekker kvinner, enslige, de uten hjemmeboende barn, pensjonister
og de med lavere inntekt snittet vesentlig ned for interessen for vinterferie i Norge.
LOKAL KULTUR OG HISTORIE
44 prosent av nordmenn som er interessert i naturbaserte reiser svarer at de sannsynligvis eller helt
sikkert vil reise på ferie i Norge de neste 3 årene for å oppleve lokal kultur og historie. Blant disse
skiller følgende demografiske undergrupper seg ut for målgruppen:
Kvinner trekker snittet vesentlig opp framfor menn.
Gifte/samboere, 2-personshusstander og de uten hjemmeboende barn trekker snittet vesentlig
opp.
De uten fast arbeid (pensjonister) skiller seg ut og trekker snittet vesentlig opp.
Aldersmessig går det største skillet ved 40 år, slik at de over 40 trekker snittet vesentlig opp.
Folk på Vestlandet skiller seg ut positivt for lokal kultur og historie og trekker snittet vesentlig
opp.
Spesielt menn, de med små barn, studenter og de med flest personer i husstanden trekker på
den annen side interessen for lokal kultur og historie på norgesferie vesentlig ned.
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 57
11.4.1 METODE FOR Å ORGANISERE KONSEPTENE
For å synliggjøre de ulike opplevelsene, og bidra til at de også forsterker hverandre, kan det være
nyttig å organisere dem i ulike konsepter eller temaer. Disse konseptene kan kommuniseres overfor
definerte segmenter i markedet, gjerne på tvers av kommunale og regionale grenser. Moderne
teknologi forenkler denne kommunikasjonen og åpner nye muligheter for de små aktørene. En slik
strategi vil kreve en litt annen måte å markedsføre Indre Helgeland på enn dagens praksis. Først og
fremst må man ha fokus på opplevelsene og markedstilpassede konsepter, og i mindre grad på
markedsføringen av kommunene eller de geografiske områdene.
Man kan altså tenke seg at en organisering av reiselivsproduktet som kan gjøres etter følgende
metodikk:
Strukturen som her er brukt er ingen markedsføringsplan, men en metode for å holde orden i eget hus
og for å se hvilke aktører som kan ha nytte av hverandre i ulike sammenhenger. Det er ikke slik at en
aktør og deres produkter nødvendigvis hører hjemme i kun èn kategori, derfor opererer konseptene
gjerne på tvers og kan overlappe hverandre både på innhold og målgrupper. Aktørnettverkene kan
derfor like godt ta utgangspunkt i et bestemt kundesegment, som typen opplevelse eller
produktkonsepter de skal produsere. Markedsrettede og tydelige produktkonsepter som for eksempel
innlandsfiske, soft adventure vinteraktiviteter eller ferie på fjellgård må uansett defineres og brukes
aktivt i markedsføringen.
11.5 NETTVERKSUTVIKLER
Å ha attraktive produkter er en grunnleggende forutsetning for å lykkes med opplevelsesvirksomhet.
For å utvikle kvalitetsopplevelser har klyngetankegangen gitt gode resultater andre steder. Etablering
av nettverk for deling av erfaringer og kunnskap mellom aktørene kan bidra til både
kompetanseheving og mer spissede produkter som samlet sett forsterker det totale opplevelsestilbudet
på sikt. I Indre Helgeland kan man tenke seg at slike nettverk består av aktører fra både landbruket,
handelsstanden og reiselivet. Det kan være naturlig å knytte nettverkene opp mot de ulike konseptene
man bestemmer seg for å kommunisere til markedet. På den måten sørger man for å være
markedsorientert i alle ledd.
Region Indre
Helgeland
Bygde-
turisme
Arrange-ments-turisme
Rundreise-turisme
Temabaserte opplevelser
for ferie- og fritidsmarkedet
Soft adventure for bedrifts-
markedet
Arrangement og events
på faste datoer
Kulturbaserte opplevelser
for kortferiemarkedet
Overnatting og bespisning pakket og tilpasset
segmentet
Natur- og kulturbaserte
opplevelser
tilpasset segmentet
Geografi
Markeds-konsept
Produkt-konsept
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 58
Potensialet for å utvikle en levende bygde- og fjellturisme i Grane/Hattfjelldal med utgangspunkt i
naturbaserte opplevelser og lokal matkultur, synes å være til stede. Her vil den allerede etablerte
næringsklyngen Fjellfolket, være en ressurs for videre utvikling. En videreføring av eksisterende
temabaserte nettverk mellom aktørene bør sikres, og nye nettverk kan med fordel etableres. Erfaringer
fra andre steder viser at klynge- og nettverkstenkning gir gode resultater i reiselivet. En profesjonell
veiledning og koordinering av nettverkene vil være viktig.
For å hjelpe aktørene med en ønsket utvikling, vil det være nyttig å styrke eksisterende temabaserte
nettverk og å etablere nye nettverk innenfor de prioriterte satsningsområdene der de ikke finnes. For at
nettverkene skal avstedkomme konkrete resultater innen rimelig tid, er det viktig at de tilføres nok
ressurser, for eksempel med en egen leder eller koordinator som jobber med dette på heltid. Siden
nettverkene naturlig nok vil ha overlappende deltakere og interesser, kan det være fornuftig å etablere
et eget kontor som driver eller assisterer de prioriterte nettverkene. Det er imidlertid avgjørende at
aktørene selv sikres reell påvirkning på styring og prioritering av tiltakene som finansieres, da det ofte
er initiativene som kommer fra aktørene selv som viser seg å ha livets rett.
Noen av nettverkene som er aktive pr i dag er”Fjellfolket”, ”Mat på Helgeland”, ”Grenseløs fiske”,
”Himmelsk sidesprang” og ”Nordlandsmat”.
12.0 VISJON OG AMBISJONER FOR IH MOT 2020
Styringsgruppa har i sitt arbeid definert hva de mener Mosjøen primært bør framstå som for tilreisende
i 2020:
12.2 UTKAST TIL VISJON
Det er ønskelig at Mosjøen oppfattes som en trivelig, funksjonell og pen småby med mange
særpregede kafeer og gode møtesteder, med folkeliv og kulturarrangement, et bredt tilbud av
meningsfulle opplevelser og innbyggere som har kunnskap om regionen og kan anbefale og selge
tilbudet som finnes.
Region Indre Helgeland vil stå enda sterkere som både reisemål og bosted ved å dyrke fram stolthet og
en sterk identitet til både bykulturen og fjellnaturen. Det vil derfor være viktig å kombinere disse to
kulturene gjennom attraktive opplevelser for både innbyggere og tilreisende.
Det foreslås etablert følgende foreløpige reiselivsvisjon for Indre Helgeland:
”Indre Helgeland skal bli Nord-Norges mest attraktive reisemål for å oppleve tradisjonsrik fjellkultur
og historisk småbyromantikk innen 2020.”
I en evt fase 2 må man se nærmere på hvordan innbyggerne, næringslivet og de frivillige
organisasjonene ønsker å videreutvikle byen og områdene rundt i et lengre perspektiv.
12.2 UTKAST TIL AMBISJONER OG MÅL
I forstudiet har styringsgruppa trukket opp noen foreløpige ambisjoner for Indre Helgeland som
reisemål i 2020. Disse ambisjonene kan justeres eller endres i utformingen av selve strategien (fase 2)
dersom man velger å gå videre i arbeidet:
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 59
PROFIL
IH skal bli kjent for sin lokale fjellmat
IH skal bli kjent for å levere unike opplevelser knyttet til fjellgårdene og fjellnaturen
IH skal bli kjent for sin trivselsfaktor basert på arrangement og på et egenartet kafè- og
kulturliv i Mosjøen.
BÆREKRAFT
Vi skal utvikle bærekraftige bedrifter som håndterer reisestrømmen og tilbyr meningsfulle
opplevelser.
Vi skal tilrettelegge for ferdsel på naturens premisser
Vi skal få på plass en god reiselivsmessig infrastruktur
Vi har flere helårs arbeidsplasser innen reiseliv enn i 2011.
MÅLGRUPPER
I sommersesongen skal baseturismen bli ledende, med fokus på fisketurisme og
arrangement
Vi skal tilby gode vår- og vinterkonsepter som selges i ferie/fritidsmarkedet og på
kurs/konferanse/bedriftsmarkedet.
DETTE INNEBÆRER AT VI MÅ:
1. heve kvaliteten på småbyproduktet Mosjøen og kommunisere det til utvalgte målgrupper
2. etablere nye opplevelsestilbud og heve kvaliteten og tilgjengligheten på de eksisterende
3. tilrettelegge for en bærekraftig kommersiell opplevelsesvirksomhet
4. ta en posisjon som et foretrukket reisemål for utvalgte målgrupper gjennom hele året.
12.4 VERDENS BESTE INDRE HELGELAND
Hovedfokus må være på at Indre Helgeland skal bli ”verdens beste Indre Helgeland” i forhold til sine
konkurransefortrinn. Områdets styrke når det gjelder naturbaserte opplevelsestilbud må beholdes og
videreutvikles samtidig som områdets historie, ressurser og særegenheter må synliggjøres bedre. All
opplevelsesutvikling bør skje i tråd med rådende teorier for god opplevelsesdesign (eks Pine og
Gilmore). Det er viktig å også ivareta kulturminnet Sjøgato eller ”Gamle Mosjøen”s tålegrenser og
lokalsamfunnets behov. Det samme gjelder naturlig nok for naturen og kulturlandskapene i området.
En vellykket utvikling krever derfor et tett samvirke mellom reiselivsaktørene, kulturminnevernet og
kommunene.
12.5 DESTINASJONSMARKEDSFØRING
For å ta ut konkurransefortrinnet knyttet til et samlet reisemål, må destinasjonsmarkedsføringen
styrkes. Et viktig element er derfor at organisasjonen Destinasjon Helgeland utvikles og tilpasses nye
oppgaver og prioriteringer. I en slik sammenheng er det lurt å ha en oppgaveorientert tilnærming. Med
andre ord: aktørene må først bli enige om hvilken retning Indre Helgeland skal utvikles i, og deretter
hvordan de skal samarbeide med resten av Helgelandsregionen og evt tilliggende svenske regioner. Av
dette følger hva som bør være prioriterte oppgaver for et slikt fellesselskap. Disse oppgavene blir i sin
tur avgjørende for prioriteringer og strategi, og stiller krav til finansiering, styringsstruktur etc.
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 60
Det antas at det er liten attraksjonskraft knyttet til Indre Helgeland som reisemål i seg selv.
Attraksjonskraften ligger isteden på opplevelsene og attraksjonene i regionen, og til dels på
beliggenheten for gjennomfartstrafikken. Det er attraksjonskraften som må være førende for
hva man kommuniserer ut til de ulike delene av markedet. Enkelte områder med kjente navn,
for eksempel Børgefjell nasjonalpark og Laksforsen, har åpenbart en betydelig attraksjonskraft
i dag, men likevel et uforløst potensial. Disse stedsnavnene er ikke knyttet opp mot noen
etablert og godt synlig destinasjon eller noe tydelig konsept i dag, og derfor blir de til en viss
grad offer for mer eller mindre tilfeldig besøk. Her ligger det utviklingsmuligheter om man
klarer å levere attraktive opplevelser og tydelige konsepter knyttet til stedsnavnene. Også
andre områder i regionen har på samme måte åpenbare utviklingsmuligheter.
I dag markedsføres Mosjøen som ”Byen midt i Norge”. I neste fase av reisemålsprosessen må man
vurdere om dette er en hensiktsmessig kommunikasjonsstrategi for å tiltrekke seg gjester. Mye tyder
på at det ikke er det, da dette begrepet kun antyder en geografisk beliggenhet og ikke sier noe om
hvilke verdier man finner her. Utgangspunktet for en mer generell kommunikasjonsstrategi for
Mosjøen by er for øvrig ikke nødvendigvis sammenfallende med en nasjonal og internasjonal
kommunikasjonsstrategi for reisemålet Indre Helgeland. Her må man være tydelig på hva man vil
kommunisere til hvilke grupper, og kanskje gi slipp på tanken om at ett slagord skal kunne favne alle
interesser og behov.
12.6 SALG OG BOOKING
Det å markedsføre reisemålet og å utvikle attraktive produkter er imidlertid ikke nok. Tilbudene må
også være tilgjengelige for kundene, dvs synlige, forståelige og bookbare. De små bedriftene har
behov for hjelp til å få sine produkter mer synlige. Her er det mulig å bruke lanseringen av Book
Norway som en brekkstang og et incentiv for å få frem flere salgbare produkter og konsepter de neste
åra. Den nye teknologien gir helt nye markedsføringsmuligheter for mindre aktører og smale
produkter. Innovasjon Norges og Destinasjon Helgelands nye teknologiløsninger åpner nå for å få alle
ut i markedet. Det ligger økte salgsmuligheter i å samle opplevelsesproduktene i ulike konsepter og å
gjøre dem lettere å finne og forstå for kundene enn de er i dag.
12.7 OPPLEVELSER SOM GRUNNLAG FOR HELÅRSTURISME
For å etablere helårs reiseliv, må man først og fremst få på plass et attraktivt og profesjonelt
opplevelsestilbud i alle sesonger, der aktørene har effektive systemer for booking, logistikk,
kvalitetssikring og salg.
Kort sesong gjør at det er krevende å drive med reiseliv på helårsbasis. Den største aktiviteten er fra
midten av juni til midten av august. De som rendyrker konseptet fisketurisme, har gjerne en sesong fra
april til ultimo september. Utfordringen blir å tiltrekke flere baseturister (opphold på mer enn 5 dager)
og skape aktiviteter gjennom hele året. Pr i dag finnes det få aktivitetsbedrifter i regionen som driver
med dette på heltid. Derfor vil det være viktig å styrke eksisterende næringsliv/næringsklynger,
samtidig som det blir dyrket fram nye sterke bedrifter, spesielt innen opplevelsesproduksjon. For å
skape robuste bedrifter vil det være nødvendig å utvide sesongen slik at det gir grunnlag for
helårsturisme og helårsarbeidsplasser.
Et alternativ kan være å bygge opp aktivitetsbedrifter rundt kurs- og konferansemarkedet utenom den
ordinære sommersesongen. Hotellene og andre som driver innen kurs- og konferanse kan gå i
kompaniskap med aktivitetsbedrifter som leverer uteaktiviteter og opplevelser i tilknytning til
arrangementene. Festivaler, arrangementer og kulturdager kan også bidra til sesongforlengelse.
Lofoten Thon Hotel i Svolvær har eksempelvis lyktes med denne modellen, der alt av uteaktiviteter
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 61
arrangeres gjennom XXLofoten. Her må i så fall Fru Haugans Hotell ta en sentral rolle sammen med
opplevelsesleverandørene.
God fysisk tilgjengelighet er nødvendig for å etablere kommersiell helårsturisme. Det må legges til
rette med infrastruktur på fysisk nivå, slik at aktørene faktisk kan utvikle kommersiell virksomhet
både ute i naturen og i byen gjennom hele året.
12.8 LOKAL MAT SOM KONKURRANSEFAKTOR
En del av totalopplevelsen er også maten, dvs tilgang på lokal kvalitetsmat både i utsalg og hos
serveringsbedriftene. I gjesteundersøkelsen 2008, ble det svart at en av de største manglene/savnet av
tilbud på Helgeland var tilgang på lokal mat. Det er nødvendig med en bevisstgjøring og
holdningsendring hos reiselivsaktørene om å kunne tilby kortreist mat eller kvalitetsmat av gode
råvarer. På dette området bør Indre Helgeland med sine spennende produsenter ha de beste
forutsetninger for å lykkes, også som eksportør til reiselivsanleggene på kysten.
12.9 FELLES UTFORDRINGER
Aktørene i de tre kommunene befinner seg i litt ulike situasjoner og har fokus på litt forskjellige
problemstillinger. Samtlige har likevel pekt på følgende sentrale utfordringer de mener det er
nødvendig å jobbe med:
Kompetanse
Samarbeid
Synlighet
På alle disse områdene er det viktig å tenke utvikling basert på reiselivsaktørenes eller
opplevelsesnæringenes behov, og dessuten hele tiden ta utgangspunkt i markedet
12.10 FRAMTIDSBILDET FOR INDRE HELGELAND
Den videre reiselivsutviklingen av IH vil påvirkes av både indre og ytre faktorer. Hensikten med
reisemålsutviklingen er at næringsaktørene selv i størst mulig grad får styre utviklingen. Det innebærer
imidlertid også at aktørene tar hensyn til fellesskapet og har en langsiktighet i sin satsning. Faktorer
som rammebetingelser, markedsutvikling, konkurranse og den generelle lokalsamfunnsutviklingen vil
påvirke framtidsbildet til reisemålet. Dette er noen av faktorene som kan påvirke prosessen underveis:
Rammebetingelser for reiselivsnæringen generelt, men også utviklingen av infrastruktur i
regionen og landsdelen påvirker næringens forutsetninger på IH.
Markedsutviklingen på et overordnet nivå gir rammer for IHs utvikling. Hvordan Norge
utvikler seg som turistland internasjonalt og hvordan markedenes preferanser utvikler seg i
forhold til de tilbudene IH tufter sin turisme på, har stor betydning.
Konkurransen mellom IH og andre reisemål og opplevelser i Norge og landsdelen/på
Nordkalotten som spiller på samme type tilbud blir viktig. Dagens IH-turisme er generelt sett
svært konkurranseutsatt, med stor avhengighet av ferie- og fritidsbaserte gjester, dvs gjester
som lett kan velge å reise andre steder dersom de ikke er fornøyd med tilbudet på IH.
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 62
IHs lokalsamfunn er også i endring. Generelle næringsutvikling, landbruk og fiskeri, tilgang
på kvalifisert arbeidskraft, fraflytting og tilflytting vil påvirke reiselivets utvikling på mange
plan.
13.0 ANBEFALINGER
13.1 ANBEFALINGER I FASE 1
1. VRI- OG ARENAPROSJEKT PÅ BRUK AV OMRÅDER MED VERNESTATUS
Det jobbes nå med å etablere et arenaprosjekt for å hjelpe aktører i nasjonalparkkommuner til å
kapitalisere på vernestatusområder. Indre Helgeland anbefales å jobbe for at deres område skal brukes
som case i dette prosjektet.
2. ETABLERING AV FJELLTURISMESTANDARD
I 2009 bevilget Gjensidigestiftelsen 10 millioner kroner til skilting og gradering av rundt 500 turløyper
i de fire vestlandsfylkene. I tillegg ble det avsatt betydelige beløp både i fylkeskommunene og i mange
av landets kommuner til gjennomføring av tilsvarende aktiviteter. ”Nasjonal standard for merking og
gradering av turløyper”, som prosjektet heter, bygger på det samme graderingssystemet som brukes
om vinteren, der turgåere kan velge mellom grønn, blå, rød og svart løype. Prosjektet har som
målsetting at 15 av de største vandredestinasjonene i Norge innen utgangen av 2012 skal ha tatt i bruk
et felles informasjonssystem for vandring, sykling, langrenn og andre aktuelle aktiviteter. Innovasjon
Norge har i denne forbindelse understreket at nasjonal standard for skilting og gradering av turløyper
er viktig for å heve kvaliteten på det norske vandreproduktet. En slik standard vil styrke Norges
posisjon i konkurranse med andre nasjoner som tilbyr vandring som aktivitet. I det pågående
prosjektet samarbeider Innovativ Fjellturisme med bl.a. Innovasjon Norge, Nordnorsk Reiseliv,
FjellNorge, NCE Tourism Fjord Norway og Den Norske Turistforening. Det anbefales at Indre
Helgeland forsøker å etablere en lignende standard i sitt område og at man søker å få dette finansiert
gjennom Gjensidigestiftelsen, fylkeskommunen og Innovasjon Norge, evt flere.
3. STYRKE AKTØRNETTVERK OG GENERATOR
For å få opp salgbare produkter og opplevelser, må aktørene hjelpes og samarbeidet mellom aktørene
styrkes. Det er gode erfaringer fra andre steder på å jobbe med dette i nettverk. Minimum en egen
heltidsstilling for å koordinere disse nettverkene er nødvendig.
En ytterligere profesjonalisering av arrangementsturismen er viktig for å tiltrekke seg tilreisende og
øke verdiskapingen. Her bør Generator være godt utgangspunkt for videre arbeid. En styrking av dette
selskapet er derfor naturlig.
14.2 ANBEFALINGER I FASE 2
Forstudiet inngår som første del av en arbeidsmetodikk der det jobbes med reisemålsutvikling i tre
faser som vist i figuren under. I denne forstudien har det blir kartlagt både utfordringer og muligheter
for utviklingen av Indre Helgeland som reisemål.
Arbeidsmetodikk og beslutningspunkter i reisemålsutviklingsprosessen
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 63
Denne fasen omtales som “Reiselivsstrategi for Indre Helgeland mot 2020”, og baserer seg på
gjennomføring slik den beskrives i Hvitebok for reisemålsutvikling. Forstudiet har definert 10
hovedaktiviteter (HA) for fase 2, som har til formål å skaffe fram beslutningsunderslag for mål,
strategier og prioriteringer etc, som skal legges til grunn for Indre Helgeland mot 2020, og i fase 3 –
fra ord til handling.
14.2.1 POLITISK BEHANDLING
Mimir AS fikk i oppdrag fra Destinasjon Helgeland å igangsette fase 1, eller forstudiet, i en
reisemålsutviklingsprosess. Arbeidet er forankret gjennom tett dialog med næringen og
kommuneledelsen i alle kommuner, samt med prosjektansvarlig i Destinasjon Helgeland og MON. De
to sistnevnte har gjennomført bedriftsbesøk og møter med aktørene i de tre kommunene for å forankre
prosessen i næringa og for å samle inn mest mulig relevant informasjon. Gjennom forstudierapporten
er det lagt et fundament som skal være et godt grunnlag for evt å gå videre i en fase 2. Det vil være
viktig å få en bred oppslutning om en evt videreføring, derfor er det lagt vekt på at forstudierapporten
behandles som egen sak i alle næringsforeningene/forumene i kommunene og i Indre Helgeland
regionråd eller kommunestyrer, for å gjøre et politisk vedtak på om man skal gå videre med en fase 2.
14.3. KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER FRA STYRINGSGRUPPA
VIDEREFØRING
En samlet styringsgruppe for forstudiet ønsker at reisemålsprosessen skal videreføres i fase 2.
Denne fasen omtales som “Reiselivsstrategi for Indre Helgeland mot 2020”, og baserer seg på
gjennomføringen av fase 2 slik den beskrives i Hvitebok for reisemålsutvikling. (grønn boks i figuren
over).
OVERORDNET MÅLSETTING
I løpet av forstudiet har styringsgruppa konkludert at for å komme videre i utviklingen av Indre
Helgeland som reisemål, vil det være avgjørende at det blir jobbet videre med ambisjonene som er
foreslått under punkt 12.3. Det overordnede målet vil være:
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 64
Å etablere Indre Helgeland som et definert reisemål med salgbare opplevelser og attraktive
arrangement hele året.
Under punkt 9.0 omtales aktiviteter som normalt inngår i fase 2 og som styringsgruppa anbefaler skal
inngå i prosessen med en evt ny reiselivsstrategi for Indre Helgeland 2020. Endelig avklaring av
innhold og prosess tas ved igangsetting av fase 2.
Som det fremkommer i konklusjonen i dette forstudiet, har Indre Helgeland et betydelig potensial for
videre utvikling som reisemål. Det er imidlertid helt sentralt at aktørene lokalt har vilje til
langsiktighet og felles løft. Et rammeverk for langsiktig utvikling (såkalt Masterplan eller fase 2 + 3 i
reisemålsutviklingsprosessen) vil gi en felles oppfatning av utviklingsretning for aktørene, peke på de
opplevelses- og infrastrukturtiltak som er sentrale eller kritiske, og inngå forpliktende avtaler som
sikrer gjennomføringsevne. En slik konkret utviklingsplan vil dermed være et viktig verktøy for å
utløse framtidig potensial.
HOVEDAKTIVITETER I FASE 2
Hovedaktivitetene har som formål å skaffe fram beslutningsunderlag for de mål, strategier,
prioriteringer etc. som skal legges til grunn for Indre Helgeland mot 2020 (fase 2) og i fase 3 - fra ord
til handling. De endelige aktivitetene i fase 2 besluttes ikke før etter oppstart av fase 2, dvs av
styringsgruppa for fase 2. Styringsgruppa for forstudet foreslår imidlertid å jobbe med følgende 11
hovedaktiviteter i neste fase:
HA 01 – MARKED: DAGENS GJESTESTRUKTUR OG FRAMTIDIGE MARKEDSMULIGHETER.
Gjesteundersøkelse ønskes uført gjennom VRI. Denne skal danne grunnlag for å forstå regionens
markedsmuligheter og ta temperaturen på hvordan regionen oppleves i dag. Bl.a. skal den gi svar på
turistens reisemønster, opplevelser de har oppsøkt, hva oppholdstiden er, kundetilfredshet og hva som
har gitt de sterke og mest minnerike opplevelsene. Resultatene fra undersøkelsen vil sammen med
annen relevant kunnskap, bl.a. Innovasjon Norges markedsanalyser (OPTMA), inngå i
beslutningsgrunnlaget for de strategiske valgene i den endelige reiselivsstrategien.
HA 02 – AMBISJONSNIVÅ FOR UTVIKLINGEN
Gjennomføre en avklaringsprosess i forlengelsen av HA 01, Det er viktig at man legger et
gjennomtenkt, ønsket og realistisk ambisjonsnivå til grunn for Indre Helgeland 2020. Dette handler
også om bærekraft, tålegrenser og kapasiteten på infrastrukturen i regionen. Det har også sammenheng
med kvalitet kontra volum og sesongtopper kontra helårsturisme. Her legges fokus på hva
målsetningene vil innebære i praksis.
HA 03 - OVERORDNET VEIVALG: «HVEM ER DE PRIMÆRE MÅLGRUPPENE FOR INDRE HELGELAND».
Gjennomføre en prosess der aktørene blir enige om primære målgrupper for Indre Helgeland som
reisemål. Dette er viktig for å kunne konkretisere bærende produktkonsepter (hvordan regionen kan
konseptueres , ”pakkes” og oppleves for de ulike målgruppene) og gi føringer for videre
produktutvikling. Dette punktet vil sammen med HA 01 og HA 03 danne grunnlaget for å prioritere de
øvrige innsatsområdene i planen.
Det ligger en egen systematikk for dette arbeidet i ”Hvitebok for Reisemålsutvikling”, og denne vil
legges til grunn for arbeidet med denne hovedaktiviteten.
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 65
HA 04 – MOSJØEN SOM ATTRAKSJON OG POSISJON SOM REISEMÅL
Ta initiativ til, og medvirke i, et overordnet steds- og destinasjonsutviklingsprosjekt som skal heve
Mosjøens opplevelsesnivå gjennom estetiske og funksjonelle oppgraderinger. I prosessen blir det
viktig med lokal mobilisering og medvirkning av innbyggerne og næringsliv. Tema som blir berørt er
fysiske bygninger og installasjoner, estetikk, møteplasser, kultur, arrangement og næringsutvikling.
Målsettingen med prosessen er økt bevissthet rundt egen by som regionalt sentrum og bosted og som
turistattraksjon. Dette skal bidra til å styrke byens attraksjonskraft og posisjon som reisemål i et
helårsperspektiv.
HA 05 – INDRE HELGELANDS SJEL OG IDENTITET
Definere de viktigste konkrete ”møtepunkter” (steder, attraksjoner, etc) og ”kontaktpunkter”
(festivaler, attraksjoner, kulturminner) som danner kjernen i regionens attraksjonskraft overfor
målgruppene. Omfatter både natur og kultur, og skal inngå i møte med regionens sjel og identitet.
Møtepunktene skal representere verdier og elementer som er viktige å ta vare på i utviklingen. Som et
ledd i dette må det jobbes fram en felles overbygning for kommunikasjon (markedsføringsbudskap)
som bæres gjennom Indre Helgelands universalhistorie (en felles og helhetlig historie om hvorfor det
er spennede å reise til Indre Helgeland).
HA 06 – HELÅRSTURISME OG SESONGUTFORDRINGER
Sesongstrukturen er en av de viktigste utfordringene for videre utvikling, og det blir viktig at Indre
Helgeland 2020 har gode strategier for hvordan man kan styrke regionen som reisemål hele året. Noen
momenter som er kommet fram i forstudiet er:
Tiltrekke seg flere baseturister
Satse på arrangement og trivelige småbyaktiviteter
Satse på noen få bærende produktkonsepter (”bestselgere”) innen natur- og kulturbaserte
opplevelser.
Dette skal også ses på i et bærekraftperspektiv. Dette må belyses og konkretiseres ytterligere i neste
fase. Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?
HA 07 – TILGJENGELIGHET OG KOMMUNIKASJONER
Få fram de samferdselsmessige utfordringene og endringene Indre Helgeland står overfor, slik at man
får belyst hva som skal til for at tilgjengeligheten ikke blir en flaskehals for utviklingen av reisemålet.
Det gjelder både utviklingen av rutegående kommunikasjoner (for eksempel flyruter til Mosjøen),
buss- og togruter som korresponderer, kapasitet og tilgjengelighet på vei, interne båtruter, samt
generell skilting og informasjonssystemer for de som beveger seg i regionen.
HA 08 - REISELIVSMESSIG INFRASTRUKTUR OG DENS BETYDNING FOR TURISMEN
Det skal lages strategier på hvordan styrke den turistmessige tilretteleggingen, herunder skilting,
tilretteleggings- og informasjonstiltak som har betydning for opplevelsen av reisemålet Indre
Helgeland. Det kan være alt fra helhetlig tilrettelegging av turløyper, offentlige toaletter, fiskeplasser
osv. Samspill med utviklingen av rv. 17 som Nasjonal Turistveg osv hører også til dette punktet.
HA 09 – BEDRIFTSUTVIKLING, GRÜNDERKONPETANSE OG VERTSKAPSKOMPETANSE
Forstudiet har påpekt behovet for å styrke eksisterende virksomheter og stimulere til etablering av nye
opplevelser og bedrifter. Fase 2 skal konkretisere noen strategier og satsingsområder som blir viktige
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 66
for å utvikle og styrke kompetansen i regionen på bedriftsnivå innen bl.a. opplevelsesproduksjon,
ledelse, marked og salg. I tillegg sette fokus på entreprenørskap og nettverk bedriftene i mellom som
en integrert del av den videre prosessen.
HA 10 – ORGANISERING AV REISEMÅLET
Det blir viktig å avklare hvem som skal være motoren og pådriveren for gjennomføringen av
reiselivsstrategien Indre Helgeland 2020 (fase 3). Hva skal være fylkets, kommunenes, regionrådenes,
næringsselskapets og destinasjonsselskapets rolle, mandat/virkeområde og finansieringsgrunnlag?
Hvordan kan man organisere bistand til Grane og Hattfjelldal for oppbygging av gode
mottaksapparat/turistinformasjon eller andre informasjonstiltak? Det skal bygges forpliktende
partnerskap rundt utviklingen for å sikre gjennomføringsevne og gjennomføringsvilje.
HA 11 – INSPIRASJON OG KOMPETANSEHEVING
Studietur for å lære av andre reisemål som ligner på Indre Helgeland, og som har lykkes. For
styringsgruppa vil dette være inspirerende, det kan styrke nettverket både mellom medlemmene i
styringsgruppa og besøksstedet, i tillegg til at det skal være kompetansehevende.
LITTERATURLISTE
Innovasjon Norge (2008): Hvitebok for Reisemålsutvikling
Innovasjon Norge (2009): OPTIMA – markedsundersøkelser fra Innovasjon Norge
www.innovasjonnorge.no: Bærekraftig reiseliv
www.statistikknett.com: Statistikk for Helgeland
Kaizen AS (2008): Gjesteundersøkelse Helgeland
Mimir AS (2006) Den veibaserte turismens bevegelsesmønster i nordre Nordland og Sør-Troms
Mimir AS (2005): Masterplan for Lofoten
Mimir AS (2005): Forstudie Voss
Mimir AS (2009): Forstudie Sør-Helgeland
Holmengen, H og Akselsen, R (2005): Bygdeturismens betydning. En analyse av verdiskapningen
i norske bygdeturismeforetak. Høgskolen i Lillehammer.
Bæhrenholdt, Ole Jørgen & Sundbo, Jon (2007): Oplevelsesøkonomi, produktion, forbrug, kultur.
København: Forlaget Samfundslitteratur.
Mosjøen og Omegn Næringsselskaps handelsrapport for Vefsn kommune 2010
Pine, B. J. & Gilmore, J. H. (1999): The Experience Economy. Boston: Harvard Business School
Press.
Pine, Joe og Gilmore, James (2007): Authenticity. What Consumers Really Want. Boston:
Harvard Business School Press
Cruise Norway: nettlinker til diverse cruiserapporter
o Guest survey on cruise tourism - summary and comments by the Ministry of Trade
o Guest survey on cruise tourism - report summary
o ECC Norway Report 2009-Final rev o Economic Impact Report 2010
o Cruiseutvikling i Norge 2005 - 2010
o Cruise Norway nationalities 2005 - 2009
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 67
VEDLEGG
VEDLEGG 1: VRI 2010 – UTDRAG FRA HANDLINGSPLANEN NORDLAND FYLKESKOMMUNE
Satsningsområder i 2010:
VRI- Opplevelsesbasert reiseliv har definert Helgeland som hovedsatsningsområde i 2010. Satsningen
på Helgeland vil ha et langsiktig perspektiv. Aktivitetene i 2010 bærer preg av at det er behov for å
kartlegge nåsituasjonen (for å kunne måle effektene av tiltakene på sikt), og av at det er behov for å
etablere nye innovative klynger eller nettverkssamarbeid. Det er i tillegg et uttrykt behov fra
næringsutøverne om bedre kunnskap om kundeatferd og -behov. Den røde tråden i tiltakene er på sikt
å få etablert en større kunnskap om og forståelse for en markedstilpasset produktutvikling og
tilrettelegging, som bidrar til å øke verdikjeden og inntjening til hver enkelt bedrift.
Utvikling av Himmelblålandet
Utvikling av ’Himmelblålandet’ vil være et gjennomgangstema i den første delen av VRI- satsingen på
Helgeland. I denne sammenheng har vi definert Himmelblålandet til å gjelde kystområdene på
Helgeland fra sør til nord. Utgangspunktet er at TV-serien Himmelblå har hatt en
markedsføringseffekt som det er viktig å gripe fatt i, og gjøre bruk av, næringsmessig Handlingsplanen
er basert på et sett av hovedaktiviteter (HA) som refererer til virkemiddel- og målstrukturen i VRI
Nordland og et sett av delaktiviteter (DA) som er en spesifisering av bruken av de enkelte
virkemidlene. Tiltak som skal igangsettes:
1. Nullpunktanalyse/regional benchmarking Helgeland:
Målsetning: Gi handlingsrettet innsikt i status for næringen i regionen og hvordan den gjennom de
ulike satsningene styrker sin innovasjonsevne og konkurransedyktighet. Standardvariablene som vil
bli brukt, muliggjør benchmarking mellom Helgelandsbedriftene og f eks Arenabedriftene som har
gjennomført en tilsvarende analyse.
1. Nettverksbygging og kompetanseutvikling på Helgeland
For å få til en helhetlig utvikling av Himmelblålandet og det opplevelsesbaserte reiselivet på
Helgeland legges det opp til å etablere og /eller styrke inntil tre samarbeidsnettverk som vil utdypes
med noen delprosjekter innen FoU og kompetansehevning.
Målsetning: Styrke samarbeid og innovasjon gjennom nettverksdannelse, samtidig som det skaper en
arena for utvikling og kompetansebygging.
3. Forprosjekt: En ministudie av destinasjoner som har tatt utgangspunkt i kjente bøker/filmer
Målsetning: Skaffe innsikt i hvordan man kan utvikle reiselivsprodukter / -destinasjoner med
utgangspunkt i de assosiasjonene kjente TV-serier, bøker eller filmer skaper. Det handler om å skape
gode lokale historier knyttet til ’universalhistorien eller grunnhistorien’ som folk allerede er interessert
i.
4. Forprosjekt: Gjesteundersøkelse
Målsetning: Gi økt kunnskap om hva tilreisende legger i ’Himmelblåopplevelser’, forventinger og
erfaringer mht Helgeland som ’Himmelblålandet’. Forprosjektet skal gi økt kunnskap om markedene
og ulike kunders forventninger i møte med reisemålet. Denne type kunnskap er viktig som grunnlag
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 68
for utviklingsarbeidet innen produkt- markeds- og destinasjonsutvikling av Helgeland (som
Himmelblålandet).
5. Opplevelsesbasert verdiskaping
Målsetning: Utvikle og benytte verktøyene fra VRI-prosjektet i 2008/09; ’Å sette pris på en
opplevelse’ (prissettingsmodeller (R-DA 0401) og Måling kundetilfredshet (R-DA0402) ) til et
praktisk kurs for bedriftene. Kurset skal deretter gjennomføres for bedriftene i Arena INNOPP (eller
for bedriftene på Helgeland) for å øke deres evner til å skape og produsere opplevelser som gir økt
verdi for både kunde og bedrift.
6. Plattform Pilot
Målsetning: Utvikle arenaer for kommersiell utvikling av festivalbransjen, gjennom å utvikle nettverk
og kompetanse nasjonalt, så vel som internasjonalt. Platform Pilot vil i tillegg til å utvikle bransjen
også bidra til å videreutvikle relevante miljøer i akademia og virkemiddelapparatet.
7. Kompetansemekling
Målsetning: Fremme økt forskning og utvikling hos bedrifter som har potensial for økt verdiskapning
gjennom tettere samarbeid med FoU-miljøer, samt å styrke forskningsinstitusjonenes rolle som
samarbeidspartner for næringslivet.
VEDLEGG 2: MØTEOVERSIKT
Dato 20. oktober 2010
Tema Møte nr 1 med styringsgruppa (oppstart forstudie)
Aktører til stede Bodil Fagerli, Fru Haugans hotell (næringslivsrep Vefsn kommune),
Mildrid Søbstad (varaordfører Vefsn kommune), Trine Bolstad, Furuheim Gård, (næringslivsrep Hattfjelldal kommune), Cathrine Markussen, MON KF (prosjekteiers rep/næringsavd Vefsn kommune), Andrew Walton (Destination Helgeland). I tillegg møtte Bård Jervan og Ann-Jorid Pedersen fra Mimir AS.
Dato 21. oktober
Tema Informasjonsmøte
Aktører til stede Cathrine Markussen (MON), Jim Nerdal (MON), Tor Forsmo, (Generator
AS), Andrew Walton (Destination Helgeland), Hilde Dalen (næringsavd Hattfjelldal kommune), Knut Torgersen, (dir i MON), Ann-Jorid Pedersen (Mimir AS)
Dato 4. november 2010
Tema Forankringsmøte med aktørene i Hattfjelldal
Dato 4. november 2010
Tema Forankringsmøte med aktørene i Vefsn
Dato 1. desember 2010
Tema Forankringsmøte med aktørene i Grane
Dato 7. mars 2011
Tema Møte nr 2 med styringsgruppa
Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 69
Aktører til stede Jann Arne Løvdahl (Ordfører i Vefsn kommune), Asgeir Almås (ordfører i Hattfjalldal kommune), Bjørn-Ivar Larsen (ordfører i Grane kommune),
Alf Gilroy Johannessen, Fru Haugans hotell (næringslivsrep Vefsn kommune), Hilde Dalen (næringsavd Hattfjelldal kommune), Cathrine Markussen, MON KF (prosjekteiers rep/næringsavd Vefsn kommune. I tillegg møtte Gunn Johansen og Kurt Jessen Johansen fra Destination Helgeland, samt prosjektleder Ann-Jorid Pedersen.
Dato 14. april 2011
Tema Møte nr 3 med styringsgruppa, og befaring med snøscooter i løypenettet i
Hattfjelldal.
Jann Arne Løvdahl (Ordfører i Vefsn kommune), Asgeir Almås (ordfører i Hattfjalldal kommune), Bjørn-Ivar Larsen (ordfører i Grane kommune),
Alf Gilroy Johannessen, (Fru Haugans hotell, næringslivsrep Vefsn kommune), Kjersti Kvalvik (næringsavdelingen i Grane kommune),
Cathrine Markussen, MON KF (prosjekteiers rep/næringsavd Vefsn kommune. I tillegg møtte prosjektleder Ann-Jorid Pedersen.
Recommended