Fase 1 av reisemålsutviklingsprosessen GRANE, …...Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 2 I. FORORD Mimir AS fikk høsten 2010 et oppdrag fra

2011

Ann-Jorid Pedersen, MIMIR AS,

Oppdragsgiver: Mosjøen og Omegn

Næringselskap (MON)

Prosjektledelsen:

Cathrine Markussen, MON,

prosjektansvarlig

Ann-Jorid Pedersen, MIMIR AS,

prosjektleder

Forstudie i reisemålsutviklingsprosessen: GRANE, VEFSN og HATTFJELLDAL som

reisemål mot 2020

Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 2

I. FORORD

Mimir AS fikk høsten 2010 et oppdrag fra Destinasjon Helgeland å starte et forstudie innen utvikling

av indre Helgeland, dvs kommunene Grane, Vefsn og Hattfjelldal, som reisemål. Dette skjedde etter

en lokal prosess der man vurderte hvilke næringer med utviklingspotensial man ønsker å satse på de

nærmeste årene. Tidlig i denne prosessen kom det fram at en overordnet strategi for utvikling av

reiselivet i indre Helgeland er nødvendig for å få alle involverte parter til å jobbe i samme retning og

mot samme mål. Det ble dermed besluttet å følge Innovasjon Norges ”Hvitebok for

reisemålsutvikling”, en prosess som for øvrig allerede er godt i gang på Sør-Helgeland, og som er

gjennomført med hell en rekke andre steder i landet.

Forstudiet er en situasjons- og mulighetsanalyse og inngår i Innovasjon Norges program for bedre

reisemålsutvikling. Dette består av tre faser:

1. Forstudie (fase 1)

2. Etablere et rammeverk for utvikling, ofte kalt Masterplan (i PLP kalt forprosjektfasen)

3. Gjennomføringsfase (”fra ord til handling”).

Reisemålsutvikling handler om å ha et helhetsperspektiv, der næringsutviklingen og vekst er basert på

det markedet vil ha. Samtidig må ikke den lokale næringsutviklingen komme i konflikt med

lokalsamfunnsutviklingen. Det betyr at det er flere dimensjoner og mange aktører som blir berørt i

dette strategiarbeidet. Forstudiet har som formål å avklare sentrale problemstillinger knyttet til den

fremtidige utviklingen av Indre Helgeland som reisemål. Dette gjelder både forhold knyttet til

utviklingen av selve reisemålet, men også markedsmessig posisjonering, forholdet til kommunal

planlegging og aktørsamarbeid på utviklingssiden. Forstudien skal også avklare aktørenes interesse for

å gå videre med å etablere et rammeverk for utviklingen (en såkalt Masterplan eller helhetlig

utviklingsplan).

Arbeidet med forstudiet ble gjennomført i perioden oktober 2010 til april 2011. Det har vært

gjennomført én befaring, 3 styringsgruppemøter, ett forankringsmøte med aktørene i hver av de tre

kommunene, samt en rekke andre mindre møter i løpet av perioden.

Prosjektleder har vært Ann-Jorid Pedersen. Prosjektmedarbeidere har vært Bård Jervan og Sarah

Peters, alle Mimir AS. Prosjektansvarlig har vært Cathrine Markussen (fra 1/1 2011).

Vi ønsker å takke styringsgruppa som har bidratt med kunnskap, erfaringer og vilje til å ta

beslutninger underveis. Denne forstudierapporten vil kunne fungere som grunnlag for betraktninger av

utfordringer, muligheter og utforming av hovedaktiviteter i en mulig fase 2 av reisemålsprosessen.

Takk også for et hyggelig samarbeid om et faglig interessant oppdrag. Vi håper forstudiet bidrar til

positiv videreutvikling av Indre Helgeland som reisemål.

……………………… …………………………..

Cathrine Markussen Ann-Jorid Pedersen

Prosjektansvarlig prosjektleder


STYRINGSGRUPPAS SIGNATURER

------------------------------------------------- ----------------------------------------------------

Bjørn-Ivar Lamo (leder) Asgeir Almås

------------------------------------------------- ----------------------------------------------------

Jann Arne Løvdahl Alf Gilroy Johannessen

-------------------------------------------------- ------------------------------------------------------

Lotte Nygård-Forsmo Trine Bolstad

--------------------------------------------------- ------------------------------------------------------

Hilde Dalen Kjersti Kvalvik

---------------------------------------------------

Cathrine Markussen


II. SAMMENDRAG

UTNYTTELSE AV TRAFIKK- OG RESSURSGRUNNLAG

Helgeland er i dag preget av hovedsakelig to typer ferie- og fritidsreisende; de som er på gjennomreise

til og fra Nord-Norge og de som ønsker å oppleve regionen enten som reisemål i seg selv eller som en

del av en rundreise. Gjesteundersøkelsen for Helgeland (2009) viser at hoveddelen av de som er på

gjennomreise og vil raskt fram, kjører E6 gjennom Indre Helgeland, mens brorparten av de som vil ha

opplevelser velger kystruta. Dette er både en mulighet og en utfordring for Indre Helgeland i det man i

dag profitterer på gjennomgangstrafikken, men sliter med å etablere seg som et attraktivt reisemål i

seg selv.

For gjennomgangstrafikken vil det primært handle om å få hver gjest til å legge igjen mer penger

under oppholdet enn i dag. For å utvikle nisjeturisme, som fisketurisme eller aktiv vinterturisme,

handler det i stor grad om å utvikle og tilby spesifikke produktkonsepter som Indre Helgeland har et

naturlig potensial for å posisjonere seg med. For begge typer turisttrafikk blir det derfor helt sentralt

å utvikle og etablere attraktive og tilgjengelige opplevelser tilpasset de ulike kundetypene, samt mer

effektive salgskanaler å selge seg gjennom. Det bør stimuleres til en slik utvikling gjennom en

planlagt, langsiktig prosess som er godt forankret, for eksempel gjennom en masterplan.

AKTØRER OG NETTVERK

Attraksjonskraften på Indre Helgeland er både natur- og kulturbasert. Villmarka i Grane og

Hattfjelldal kombinert med den trivelige småbyen Mosjøen, utgjør et mangfold som potensielt kan

appellere til flere målgrupper. Det gjelder imidlertid å tilrettelegge for bruk av naturen og fylle

småbyen Mosjøen med meningsfullt innhold som er tilpasset de målgruppene regionen søker.

Det må etableres en felles motor i denne utviklingen, slik at de små opplevelsesbedriftene som jobber

mot spesifikke nisjer dyrkes og hjelpes fram til å bli profesjonelle aktører. En profesjonell veiledning

og koordinering av de sentrale nettverkene vil være viktig for å sikre resultatene også på

destinasjonsnivå.

VISJON

Det foreslås etablert en visjon for Indre Helgeland om å utvikle regionen til

Nord-Norges foretrukne sted for å oppleve tradisjonsrik fjellkultur og historisk småbyromantikk.

HOVEDSTRATEGI

For å ta ut regionens reiselivspotensial foreslås en trehodet hovedstrategi:

1. Bli flinkere til å utnytte gjennomgangstrafikken

2. Utvikle bedre og flere arrangementer og vitalisere byproduktet Mosjøen

3. Utvikle nisjeopplevelser basert på nasjonalpark / fiske / bygdeturisme

KONSEPTER OG MÅLGRUPPER

1. I sommersesongen skal baseturismen bli ledende, med fokus på fisketurisme og

arrangement

2. Vi skal tilby gode vår- og vinterkonsepter som selges i ferie/fritidsmarkedet og på

kurs/konferanse/bedriftsmarkedet.


DETTE INNEBÆRER AT VI MÅ:

1. Heve kvaliteten på småbyproduktet Mosjøen og kommunisere det til utvalgte målgrupper.

2. Etablere nye opplevelsestilbud og heve kvaliteten og tilgjengligheten på de eksisterende

tilbudene.

3. Tilrettelegge for en bærekraftig, kommersiell opplevelsesvirksomhet.

4. Ta en posisjon som et foretrukket reisemål for utvalgte målgrupper gjennom hele året.

FLASKEHALSER

Aktørene i de tre kommunene befinner seg i litt ulike situasjoner og har fokus på litt forskjellige

problemstillinger. Samtlige har likevel pekt på følgende sentrale utfordringer de mener det er

nødvendig å jobbe med:

Kompetanse

Samarbeid

Synlighet

KONKLUSJON OG ANBEFALING

Indre Helgeland har potensial for videre utvikling som reisemål. Dette potensialet synes særlig å være

knyttet til gårdsturisme og arrangementsturisme, dvs fjellnaturen og småbykulturen. Fase 1 er kun et

innledende arbeid der vi har sett på grunnlag og potensial for en videre satsning. I fase 2 må man gå

dypere inn i muligheter og problemstillinger og lage en felles, forankret masterplan for utviklingen.

En enstemmig styringsgruppe anbefaler å gå videre med fase 2 i reisemålsprosessen. De har samtidig

skissert 11 mulige hovedaktiviteter for et videre arbeid, samt noen konkrete tiltak som kan igangsettes

umiddelbart.


INNHOLD

I. Forord ..................................................................................................................................................... 2

Styringsgruppas signaturer ......................................................................................................................... 3

II. SAMMENDRAG ...................................................................................................................................... 4

1.0 FORSTUDIETS FORMÅL ................................................................................................................. 10

1.1 Datainnsamling og metode .................................................................................................................... 10

1.2 Organisering ................................................................................................................................................ 10

2.0 OM INDRE HELGELAND .................................................................................................................. 11

2.1 Vefsn, Grane og Hattfjelldal ................................................................................................................... 11

2.2 Reiselivsmessig historie ......................................................................................................................... 12

2.3 Det stedlige ressursgrunnlaget............................................................................................................ 12

2.3.1. Naturkvaliteter ............................................................................................................................................. 13

2.3.2 Kulturkvaliteter ............................................................................................................................................ 17

2.4 Dagens infrastruktur................................................................................................................................ 18

2.4.1 Med bil.............................................................................................................................................................. 18

2.4.2 Med fly .............................................................................................................................................................. 18

2.4.3 Med tog (Nordlandsbanen) ..................................................................................................................... 18

2.4.4 Med buss ......................................................................................................................................................... 18

2.4.5 Med båt ............................................................................................................................................................ 19

2.4.6 Nye investeringer i infrastruktur .......................................................................................................... 19

2.4.7 Lokale utbyggingsprosjekter og vernetiltak .................................................................................... 19

2.4.8 Regionale prosjekter og prosesser med betydning for reiselivssatsningen ....................... 20

3.0 INDRE HELGELAND SOM REISEMÅL I 2011 ............................................................................ 21

3.1 Attraksjoner, opplevelser og arrangement..................................................................................... 22

3.1.1 Typer attraksjonskraft .............................................................................................................................. 22

3.1.2 Besøksgrunner på Indre Helgeland i dag .......................................................................................... 22

3.2 Overnatting og servering ....................................................................................................................... 22

3.2.1 Overnattingskapasitet .............................................................................................................................. 22


3.2.2 Overnattingsstatistikk .............................................................................................................................. 24

3.2.3 Trafikkbildet oppsummert ...................................................................................................................... 24

3.2.5 Besøksutvikling ved attraksjonene ...................................................................................................... 32

3.2.5 Hovedstruktur i regionens turisttrafikk ............................................................................................ 32

3.2.6 Reisevaner ...................................................................................................................................................... 33

4.0 Attraksjoner, attraksjoner og opplevelser ............................................................................. 35

4.1 Severdigheter .............................................................................................................................................. 35

4.2 Aktiviteter .................................................................................................................................................... 36

4.3 Arrangement ............................................................................................................................................... 36

5.0 Reisemålets organisering og aktører ....................................................................................... 38

5.1 Reiselivs- og utviklingsaktører ............................................................................................................ 38

5.2 Offentlig-private sammenslutninger ................................................................................................. 39

5.2.1 Destinasjonsselskapet Destination Helgeland ................................................................................ 39

5.2.2 Nordnorsk Reiseliv ..................................................................................................................................... 39

5.3 Reisemålets funksjon og struktur ....................................................................................................... 39

5.4 Bærekraftig reiseliv .................................................................................................................................. 40

6.0 Servicetilbud og utvikling av infrastruktur ........................................................................... 40

6.1 Den myke infrastrukturen ..................................................................................................................... 40

6.2 Den harde infrastrukturen .................................................................................................................... 41

7.0 REISESTRØMMER OG VOLUMER ................................................................................................. 41

7.1 Generelt om reisestrømmer .................................................................................................................. 41

7.2 Rundreiseturisme ..................................................................................................................................... 41

7.3 Gjennomreiseturisme ............................................................................................................................. 42

7.3 Baseferieturisme ...................................................................................................................................... 43

7.4 Resortturisme ............................................................................................................................................ 44

8.0 TRENDER OG UTVIKLINGSTREKK ............................................................................................. 45

8.1 Overordnede tendenser .......................................................................................................................... 45

8.2 Sentrale trender og markedsforhold................................................................................................. 46

8.3 Sannsynlig ferievalg de tre neste årene? ......................................................................................... 48


8.4 Utvikling av et bærekraftig reiseliv ................................................................................................... 49

8.5 Merkevaren ”Nordland – opplev verdens vakreste kyst” ......................................................... 49

8.6 Himmelblåeffekten ................................................................................................................................... 49

9.0 MARKEDS- OG KONKURRSANSEFORHOLD ............................................................................. 50

9.1 Posisjon ................................................................................................................................................................... 50

9.1.2 Motivasjonsklynger ........................................................................................................................................ 51

9.2 Konkurransefortrinn ............................................................................................................................... 51

10.0 SWOT ANALYSE ................................................................................................................................. 52

11.0 FRAMTIDIG POSISJON FOR IH SOM REISEMÅL ...................................................................... 53

11.1 Leverandør av nisjeopplevelser .......................................................................................................... 53

11.2 Leverandør av tilrettelagte naturopplevelser ............................................................................... 53

11.3 By og land, hand i hand ........................................................................................................................... 53

11.4 Leverandør av prioriterte produktkonsepter ............................................................................... 54

11.4.1 Metode for å organisere konseptene ................................................................................................... 57

11.5 Nettverksutvikler ...................................................................................................................................... 57

12.0 Visjon og ambisjoner for iH mot 2020...................................................................................... 58

12.2 Utkast til visjon........................................................................................................................................... 58

12.2 Utkast til ambisjoner og mål ................................................................................................................. 58

12.4 Verdens beste Indre Helgeland ........................................................................................................... 59

12.5 Destinasjonsmarkedsføring .................................................................................................................. 59

12.6 Salg og booking .......................................................................................................................................... 60

12.7 Opplevelser som grunnlag for helårsturisme ................................................................................ 60

12.8 Lokal mat som konkurransefaktor..................................................................................................... 61

12.9 Felles utfordringer .................................................................................................................................... 61

12.10 Framtidsbildet for Indre Helgeland ................................................................................................... 61

13.0 Anbefalinger ...................................................................................................................................... 62

13.1 Anbefalinger i fase 1 ................................................................................................................................. 62

14.2 Anbefalinger i fase 2 ................................................................................................................................. 62

14.2.1 Politisk behandling ..................................................................................................................................... 63


14.3. Konklusjoner og anbefalinger fra styringsgruppa ....................................................................... 63

Videreføring ................................................................................................................................................................. 63

Overordnet målsetting ............................................................................................................................................. 63

Hovedaktiviteter i fase 2 ......................................................................................................................................... 64

LITTERATURLISTE ........................................................................................................................................ 66

Vedlegg.............................................................................................................................................................. 67

Vedlegg 1: VRI 2010 – utdrag fra handlingsplanen Nordland Fylkeskommune ....................... 67

Vedlegg 2: Møteoversikt ................................................................................................................................... 68


1.0 FORSTUDIETS FORMÅL

Reiselivet er en forholdsvis ung næring på Helgeland. De siste årenes mediaoppmerksomhet rundt tv-

serien ”Himmelblå”, Vegaøyan verdensarv og Børgefjell nasjonalpark viser seg å ha gitt en viss effekt

med økt tilstrømming av besøkende. Det kan se ut som om Helgeland er i ferd med å ta en posisjon

som et attraktivt reisemål i Norge, der potensialet for verdifulle opplevelser er klart til stede.

Erfaringene viser imidlertid at det mangler en helhetlig og målrettet satsing for både Helgeland som

helhet og for Indre Helgeland spesielt. Sør-Helgeland har allerede gjennomført hoveddelen av sin

reisemålsutvikling, mens Sandnessjøenområdet ikke har igangsatt noen slik prosess. Dette forstudiet

tar utgangspunkt i kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal, for øvrig beskrevet som Indre Helgeland

i rapporten.

Forstudiet har hatt som formål å avklare noen utfordringer og muligheter knyttet til den fremtidige

utviklingen av Indre Helgeland som reisemål. Dette gjelder forhold knyttet til overnattingstilbud,

opplevelses- og aktivitetstilbud, ambisjoner for Indre Helgeland på kortere og lengre sikt, samt

framtidige produktkonsept i tilknytning til ønsket om helårsturisme. I tillegg har det vært sett på

forhold knyttet til kommunal planlegging og infrastruktur

Avgrensningen er gjort med utgangspunkt i at reisemålsutvikling er en prosess som må skje lokalt, og

ikke ha for stort omfang. Mosjøen og Omegn Næringsselskap (heretter MON), representert ved

Cathrine Markussen, har vært prosjekteier, mens Ann-Jorid Pedersen i rådgivningsselskapet MIMIR

AS har vært prosjektleder for gjennomføringen av forstudiet etter konseptet til Innovasjon Norges

”Hvitebok for reisemålsutvikling”.

1.1 DATAINNSAMLING OG METODE

Rapporten er basert på informasjon som allerede er tilgjengelig hos ulike utviklingsmiljøer i regionen.

I situasjonsanalysen er datainnsamlingen basert på tall oppgitt av Destinasjon Helgeland, MON, de tre

kommunene og samtaler med næringslivsaktører. Det er for øvrig foretatt ulike analyser basert på tall

fra SSB og TØI.

1.2 ORGANISERING

Arbeidet med forstudiet for Indre Helgeland har vært organisert etter PLP-modellen. Styringsgruppa

har bestått av:

Arbeidet med forstudiet har vært ledet av en styringsgruppe bestående av:

Jann Arne Løvdahl (Ordfører i Vefsn kommune)

Asgeir Almås (ordfører i Hattfjalldal kommune)

Bjørn-Ivar Lamo (ordfører i Grane kommune)

Alf Gilroy Johannessen, Fru Haugans hotell (næringslivsrep Vefsn kommune)

Lotte Nygård-Forsmo, Laksforsen Turistcafe (næringslivsrep Grane kommune)

Trine Bolstad, Furuheim Gård, (næringslivsrep Hattfjelldal kommune)

Hilde Dalen (næringsavd Hattfjelldal kommune)

Kjersti Kvalvik (næringsavd Grane kommune)

Cathrine Markussen, MON KF (prosjekteiers rep/næringsavd Vefsn kommune)

Andrew Walton (Destination Helgeland)


I oppstartsperioden 1/10 - 1/1 2011 fungerte Andrew Walton (Destination Helgeland) som

prosjektansvarlig, fra nyttår overtok Cathrine Markussen (MON). Bjørn-Ivar Larsen ble valgt som

formell leder av styringsgruppa.

Sarah Peters fra Mimir AS har vært bidragsyter i prosessen ved siden av prosjektleder Ann-Jorid

Pedersen. I tillegg har Andrew Walton (Destination Helgeland) og Cathrine Markussen (MON) bidratt

til å løfte fram relevante problemstillinger. Bård Jervan fra Mimir AS har vært sparringspartner og

rådgiver i prosessen både overfor prosjektleder og styringsgruppa.

PLP-prosessen er en metode der man starter med informasjonsinnhenting og gradvis jobber fram et

kvalifisert grunnlag for å kunne ta strategiske beslutninger.

2.0 OM INDRE HELGELAND

2.1 VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL

Kommunene Grane, Hattfjelldal og Vefsn utgjør de sørlige innlandskommunene på Helgeland. Fra

Porten til Nord Norge ved Nordlandsgrensa går E6 videre til Mosjøen i Vefsn kommune, før den

passerer over Korgenfjellet og inn i Hemnes.

Vefsn kommune

Vefsn grenser i nordvest mot Leirfjord i nord og øst mot Hemnes, i sørøst mot Hattfjelldal,

i sør mot Grane, og i vest mot Brønnøy, Vevelstad og Alstahaug. De fleste innbyggerne

bor i kommunesenteret Mosjøen. Viktige næringsveier er handel, industri og landbruk.

Europavei 6, Riksvei 78 (til Brønnøysund), Riksvei 73 (til Sverige) og Riksvei 76 (til

kystriksveien/Sandnessjøen) går gjennom Vefsn. Nordlandsbanen har stopp ved Mosjøen

stasjon og like utenfor byen ligger flyplassen med daglig forbindelse til Bodø og

Trondheim. Vefsn har 13 335 innbyggere.


Grane kommune

Grane grenser i nord mot Vefsn, i øst mot Hattfjelldal, i vest mot Bindal og Brønnøy, og i sør

mot Røyrvik og Namsskogan i Nord-Trøndelag. Trofors er kommunens administrasjonssted.

Kommunen ligger i det sørsamiske området og berøres av tre reinbeitedistrikt, med

Bindal/Kappfjell/Kolbotn som det største distriktet. Majavatn er og har vært et sentralt sted i

forbindelse med reindrift og samiske tradisjoner. Viktige næringsveier i kommunen er

jordbruk, skogbruk, småindustri og treindusti. Europavei 6 og Nordlandsbanen passerer

gjennom kommunen. Kommunen har veiforbindelse til Hattfjelldal og Sverige, samt

Tosevegen som starter i Vasselv og fører ut til kysten av Helgeland. Kommunen har 1494

innbyggere.

Hattfjelldal kommune

Hattfjelldal grenser i nord mot Hemnes, i vest mot Grane og Vefsn, og i sør mot Røyrvik

kommune i Nord-Trøndelag. I øst ligger Sverige med kommunene Storuman og Vilhelmina i

Västerbottens län, med det store vintersportsstedet Hemavan som også har en egen

charterflyplass. Kommunen har administrasjonssentrum i tettstedet Hattfjelldal. Skogbruk og

landbruk er de viktigste næringsveiene i kommunen. Kommunen har riksveiforbindelse til

Sverige og til Trofors i Grane kommune. Kommunen har 1464

innbyggere.

2.2 REISELIVSMESSIG HISTORIE

Utvikling av reiselivet har vært satt på dagsorden i regionen siden midten av 1980-tallet, både med

stiftelsen av destinasjonsselskapet Destination Helgeland, samarbeid langs Sagavägen, etablering av

RV17-prosjektet og satsing på ulike infrastrukturtiltak. Noen større anlegg er blitt bygd opp i løpet av

disse årene, men den mer systematiske og helhetlige satsingen har uteblitt. Enkelte aktører har klart å

tiltrekke seg kurs/konferansetrafikk og nisjemålgrupper som fisketurister deler av året. Regionen

baserer seg likevel fortsatt i stor grad på gjennomfartstrafikk og yrkestrafikk.

De siste årene har konkurransen både regionalt på Helgeland og i resten av Nord-Norge økt betydelig.

Dagens gjester er mer erfarne og stiller større krav enn for bare få år siden. For å hevde seg i

konkurransen, er det derfor viktig at denne regionen posisjonerer seg overfor utvalgte målgrupper som

en foretrukket reiselivsdestinasjon i landsdelen. Både de naturgitte og kulturgitte forutsetningene er til

stede for at dette kan være mulig.

2.3 DET STEDLIGE RESSURSGRUNNLAGET

Indre Helgeland har mange natur- og kulturkvaliteter som innbyggerne gjennom årtier har benyttet seg

av. Disse verdiene har på mange måter vært identitetsskapende for folk i både Vefsn, Grane og

Hattfjelldal. Naturen og kulturarven er holdt i hevd gjennom generasjoner, ved at folk har drevet

skjøtsel, holdt tradisjoner levende, og vært bevisst på å overføre kunnskap mellom generasjoner. Det

har oppstått mange gode fortellinger og historier som i dag kan formidles videre og skape begeistring.

Regionen er preget av motsetninger og mangfold på flere måter; by og land, fjord og fjell, kyst og

innland, industri og opplevelsesnæring. Samtidig som viktige ferdselsårer går tvers gjennom regionen,

er manglende infrastruktur en betydelig utfordring. Fjellområdene har rike ressurser og flere områder

som er verdsatt så høyt at de er vernet. Samtidig er både nasjonalparkene og randsonene lite

tilgjengelig for bruk i praksis. Mosjøen by har en rekke overnattingsanlegg, men med ett tydelig


unntak må de sies å være av middels eller lav kvalitet, og dermed bidrar de ikke til destinasjonens

attraksjonskraft. Regionen er altså preget av at opplevelsesnæringens ressurs- og råvaretilgang er stor,

men at den lokale foredlingsgraden er lav.

2.3.1. NATURKVALITETER

Vernede områder:

Indre Helgeland har mange naturvernområder som innehar kvaliteter som også er interessante i

reiselivssammenheng. Det gjelder både innen botanikk, ornitologi, zoologi og geologi.

Vefsn Andås naturreservat, Elsfjorden naturreservat, Drevjaleira naturreservat, Herringbotn

naturreservat, Skjørlegda naturreservat, Lomsda-Visten nasjonalpark,

Vefsnavassdraget.

Grane Bjortjønnlimyrene naturreservat, Fisklausvatnet naturreservat, Simskarmyra

naturreservat, Stormyra naturreservat, Børgefjell nasjonalpark, Lomsdal-Visten

nasjonalpark, Vefsnavassdraget.

Hattfjelldal Børgefjell nasjonalpark, Fanvassdalen landskapsvernområde, Skardmodalen

naturreservat, Storslettmyra naturreservat, Storveltmyra naturreservat, Varnvassdalen

naturreservat, Vefsnavassdraget.

LOMSDAL-VISTEN

Dette området fikk status som nasjonalpark i 2009 og strekker seg gjennom kommunene Vefsn, Grane,

Brønnøy og Vevelstad. Området er over tusen kvadratkilomenter stort med variert og tilnærmet urørt

natur som går sammenhengende fra fjord til fjell. Landskapet er storslått og dramatisk, med trange

elvedaler og storformede juv, samt høyfjellsplatåer og tinder. Området har stor geologisk variasjon og

omfatter blant annet flere spesielle grotter. Her finnes svært viktige og verdifulle naturtyper som

kalkskog, bekkekløfter og rik edelløvskog. Brønnøy og Vevelstad kommune jobber med å tilrettelegge

området for vandring. Det innebærer informasjonstiltak, merking av turløyper og tilgjengeliggjøring

med skyssbåt fra Velfjord til Storbørjå. Det finnes to bedrifter som ligger i randsonen til

Nasjonalparken. En i Bønå, som er veletablert innen naturopplevelser, aktiviteter og overnatting. Den

andre bedriften er nystartet og ligger i Lislbørja. Hit kommer man seg ved å ta båt fra Nevernes i

Velfjord. Dette tilbudet er også under utvikling. Foreløpig er ingen tiltak igangsatt i Vefsn eller Grane

kommune.

BØRGEFJELL NASJONALPARK

Børgefjell er en av Norges eldste og største nasjonalparker (1447 km2). Den ligger i kommunene

Grane, Hattfjelldal, Namsskogan og Røyrvik; og den grenser opp til Austre Tiplingan

landskapsvernområde på 44 km². Nordland nasjonalparksenter i ved E6 i Saltdal kommune dekkeri

dag informasjonsfunksjoner for alle nasjonalparker i Nordland fylke. Børgefjell og Lomsdal-Visten

skilles fra hverandre av E-6. Det er ikke merkede stier eller turisthytter i Børgefjell nasjonalpark. Det

er øde, vilt og vakkert og passer nok best for vante fjellfolk, selv om det er lett terreng å gå i. Parken er

godt egnet for småvilt- og rypejakt. Her er også bra ørretfiske. Det finnes noen få åpne koier og noen

utleiehytter.

VEFSNAVASSDRAGET

Vefsna ble vernet så sent som i 2009. Vassdraget har fått absolutt høyeste verneverdi for biologisk

mangfold, friluftsliv, kulturmiljø, landbruk, landskap, geologi og samiske interesser av Direktoratet for

naturforvaltning og Norges vassdrags- og energidirektorat. Én del av Vefsna-vassdraget har sitt


utspring i Børgefjell nasjonalpark 1800 meter over havet. Den andre delen har sitt utspring i Sverige

hvor den er vernet. Vefsna er blant Norges og Europas beste sjø-ørretelver, og i juni hvert år

arrangeres det VM i sjøørretfiske her. Dessuten er Vefsna nasjonalt laksevassdrag og Vefsn-fjorden

nasjonal laksefjord. Vefsna var tidligere en av landets beste lakseelver, men har blitt rammet av

Gyrodactylus salaris. Regjeringen har bevilget betydelig med midler for å bli kvitt Gyrodactylus i

vassdraget. Kultur- og naturmangfoldet langs vassdraget er stort, og det er et åpenbart potensial for å

etablere ulike aktivitetstilbud knyttet til vassdraget.

BRUK AV NASJONALPARKENE

Grane er nasjonalparkkommune, mens Hattfjelldal så langt ikke har ønsket å være det. En av

fiskeentreprenørene i Hattfjelldal kaller seg Børgefjellhytte, og skilter med at de er en inngang til

Børgefjell. I Grane ligger Børgefjellskolen, et leirskoleanlegg som nå drives av fire unge mennesker.

Utover det brukes navnet Børgefjell lite i reiselivssammenheng. Det synes å være uklarheter blant

aktørene om hva man har lov til å gjøre og ikke i nasjonalparkene, og en avventende holdning har

spredt seg etter fredningen av Vefsnavassdraget. Forvaltningsplanene har så langt ikke tatt opp i seg

fredningsbestemmelsene, og arealplan for Vefsna var heller ikke i gangsatt ved inngangen til 2011.

Driverne bak Laksforssen har imidlertid planer om å utvikle sitt anlegg til et nasjonalparksenter. Det

skal blant annet bygges kafè og en utstilling om laksefiske, der Helgeland museum har ansvaret for å

formidle historien om Vefsna som lakseelv og dagens situasjon. Det foreligger også tanker om at

Laksforssen kan bli et sentralt informasjonspunkt for fisketurisme i området. De fem

nasjonalparkkommunene jobber med en nasjonal finansiering av arbeidet med å skape verdier knyttet

til nasjonalparkene etter at de fikk avslag på søknaden til prosjektet ”Naturarven som verdiskaper”.

For øvrig ble næringsfondet for de tre kommunene tildelt betydelige midler til omstilling og

næringsutvikling i forbindelse med vernet av Vefsnavassdraget.

JAKT OG FISKE

Det er gode muligheter i alle kommunene til å jakte rype og småvilt. Det finnes imidlertid ingen

aktører som så langt har rendyrket et kommersielt tilbud innen jakt. Systemer for salg av både jakt- og

fiskekort oppfattes som tilfeldig noen steder. Ferskvannsfiske er et viktig satsningsområde på Indre

Helgeland. Det er ca. 20 aktører som driver næring tilknyttet innlandsfiske (se vedlegg). Disse er

spredt i alle de tre kommunene og noen av dem er tilknyttet agentfirmaer som har sine markedsandeler

i det utenlandske markedet. Kundene kommer i særlig grad fra Øst-Europa, Tyskland og Norge /

Sverige.

”Grenseløs Fisketurisme” eller ”Fishing Cross The Border” er et interregprosjekt som koordinerer

innsatsen på fisketurisme. Tre norske og tre svenske kommuner er med. De jobber med tilrettelegging

av naturbasert næringsvirksomhet særlig knyttet til sportsfiske i Helgeland / Väesterbotten regionen.

Målgrupper er både etablerte og potensielle fisketurismeentreprenører og fiskerettighetsinnehavere i

området. Prosjektet jobber med kompetanseheving, markedsføring, bedriftsutvikling og salg/boooking.

De markedsfører seg under navnet The Vefsna Region eller Vefsnaregionen. Det jobbes også med

adkomsttilrettelegging og leirplassutforming / skilting/handicaptilpasning, områder der behovet for

innsats er stort (”Fra hovedvei til drømmefeske”). Det som primært gjenstår å løse i hovedprosjektet er

bookingsystem, webportaler, bedriftsbesøk med evaluering, samt en felles designmanual. Statsskog

eier 90% av landområdene, og her er avtalene stort sett på plass. Det gjenstår imidlertid å få avtale

med de private grunneierne, (”Det Brodtkorpske Sameie”). Fiskeproduktet på Indre Helgeland har i

dag sin styrke i villmarkskvalitetene og at det er billig å fiske her (men det er dyrt å komme hit), og at

man ikke utelukkende opererer med ”catch and release”-regler.


Fiskeprosjektet avsluttes i 2011. Samtidig står man med mye ugjort i bedriftsutvikling og

entreprenørutvikling, samt markedsføringsarbeid. En videreføring av satsningen skal derfor avklares

før prosjektet er ferdig.

MATKULTUR

Nettverket ”Fjellfolket Helgeland” ble dannet av 10 småskalaprodusenter i Grane og Hattfjelldal på

midten av 2000-tallet. Den opprinnelige intensjonen var å få til en felles merkevarebygging, utarbeide

logoer, klær etc, samt å opptre samlet utad i salgsøyemed. I dag samarbeides det på mange felt og

bedriftene har et bredt utvalg av produkter og opplevelser. Nettverket representerer et bredt

produktspekter og begynner å bli godt kjent som merkevare på Helgeland. Fire av aktørene eier et

foredlingsanlegg som kan besøkes. En del av varene distribueres gjennom Vikgården landhandel,

hotellene, samt noe på kolonialbutikkene. Noen av aktørene har organisert seg i Nordlandsmat AS for

å få en bredere distribusjon i Nordland. Rakfisk fra Seterstad gård har vunnet prisen ”Årets rakfisk” to

ganger på rad. De har også markert seg godt på messearrangementet ”Grüne Woche” i Tyskland, og de

er kjent som fast leverandør til det kongelige slott. NRK-programmet ”Der ingen kunne tru at nokon

kunne bu” lagde reportasje fra gården, og dagen etter hadde de 30 000 besøkende på nettsiden. De var

ikke forberedt på oppmerksomheten, og sliter med å rekke over både gårdsproduksjon og

vertskapsrollen. Dette er et gjennomgående problem blant fjellaktørene. Bedriftene har så få ansatte at

ingen i praksis klarer å fungere som motor i utviklingen. Etter 20 år med hard jobbing snakker nå flere

aktører om at de nå må avklare om de skal utvide for å bygge seg videre opp eller om de skal avvikle

turistsatsningen.

I 2011 startet også det toårige matprosjektet ”Mat fra Helgeland”. Målet er at småskalamat skal gi økte

inntekter for bønder og bidra til et bedre reiselivsprodukt i regionen. I prosjektet skal man jobbe med å

øke kompetansen gjennom veiledning, kurs og nettverksbygging. Prosjektet skal også bidra til å kople

produsenter og restauranter, der ett av tiltakene er å lage en Helgelandsmeny med utgangspunkt i

lokale råvarer. På den måten skal prosjektet stimulere til økt verdiskapning for både landbruket og

reiselivet. Prosjektet eies av Mosjøen videregående skole, men utviklingen skal skje i samarbeid med

MON, reiselivsselskapene på Helgeland, Norges Bondelag, Nordland fylkeskommune og

Fylkesmannen i Nordland. På sikt ser man for seg at Mat fra Helgland kan etableres som et eget

selskap. Nettverket Nordlandsmat er også aktivt og jobber godt med distribusjon av produkter. ”Et

himmelsk sidesprang” (ethimmelsk.no) er et nettverk som ivaretar pakking og salg av opplevelser.

FRILUFTSRESSURSER

SNØSCOOTER

Hattfjelldal har en svært aktiv snøscooterforening som lager internasjonale arrangement som NM og

EM i snøscootercross. De har også søkt om å få arrangere VM-runder. Dette er et miljø som trekker

store arrangementer og som har kompetanse på å arrangere. De har fått et eget løypenett godkjent

permanent, men det råder noe usikkerhet rundt hvordan løypene kan brukes i kommersiell

sammenheng. Hattfjelldal har åpenbart et stort potensial for scooterturer, noe som også kan

kombineres med fisketurisme om vinteren. Det finnes flere bedrifter som selger og reparerer scootere,

og som også leier ut utstyr, uten at de har profilert seg så mye på akkurat det. Det finnes i dag ikke noe

opplegg for scooterturer med guide. Et samarbeid med aktørene på svensk side vil være interessant

dersom man i framtida får lov til å kjøre over grensa. Det er allerede gjort forsøk på å frakte

hurtigruteturister til Hattfjelldalen for scootertur og ned igjen på båten lenger nord, så langt har det

ikke vært noen reell satsning på et slikt produkt.

Både løypenettet og baneanlegget som finnes i kommunen i dag er svært interessant i et

opplevelsesperspektiv, og vil kunne utnyttes kommersielt dersom det finnes aktører som er villige til å


utvikle og drive et tilbud. For å sikre investeringsviljen blant aktørene blir det derfor viktig å få

etablert løypenettet som en permanent infrastruktur.

HUNDEKJØRING

Det finnes i dag én hundekjører i Hattfjelldalen, Aaslid polar, med 20 huskyer, og én i Grane. Det

arrangeres et hundespannløp fra Ørnskiöldvik i Sverige til Mosjøen på de gamle ferdselsveiene over

fjellet, dvs ”Norgesfararleden”. Klimpfjellet man passerer på ruten var et viktig sted for salg og kjøp

av varer i tidligere tider. Hundekjøring er en aktivitet som øker i interesse. Et samarbeid med aktørene

på svensk side kan derfor kanskje være interessant å se nærmere på, særlig til de eksisterende aktørene

har bygd seg opp med større kapasitet. Hva som er nødvendig kapasitet for å drive lønnsom

virksomhet basert på hundekjøring, vil naturlig nok variere avhengig av type turer som tilbys og dertil

hørende kostnads- og prisnivå. Med dagens konkurransesituasjon bør man nok likevel regne med at en

samlet kapasitet på 50 hunder og klær- og sledeutstyr til 10 personer er et minimum for å kunne hevde

seg i markedet. Gjennom et samarbeid mellom flere hundeeiere bør det imidlertid være mulig å

etablere kommersiell drift av hundekjøring.

RIDNING

I Hattfjelldal fines også en aktiv hesteklubb. Det er imidlertid ikke tilrettelagt for kommersielle

rideturer. Denne aktøren må trolig være en del av en større pakke, da hun ikke har ressurser til å bygge

opp en kommersiell virksomhet på egenhånd. Ridning er en av de raskest voksende aktivitetene innen

naturbaserte opplevelser og vil trolig ha et potensial dersom man satser på å tilrettelegge for slik

virksomhet. Mosjøen vdrg skole har nettopp fått en ny ridehall. Det er et sterkt miljø innenfor

hestesport i Marka i Vefsn. Mosjøen utpeker seg dermed som mulig vertskap for

hestesportsarrangement. Langvatn Gård i Vefsn tilbyr også ridning og opplevelser knyttet til mat,

friluft og hest.

BÅTUTLEIE

Det jobbes med tilrettelegging av båter på Røssvatn. Vannet er regulert slik at overflaten beveger seg

11 meter opp og ned. Dette vannet må derfor tilrettelegges sånn at man kan komme seg ned til

vannspeilet også på sommeren når det er regulert ned. Det er ingen båtutleie her i dag, først må det

bygges toalett, støpes rampe ut i vannet, flytebrygge, p-plass etc. Det er et ønske om å bringe livet

tilbake gjennom aktivitet på vannet på sommerstid. Potensialet for salg av opplevelser som padling,

roing og evt båtturer på fjellvann som Røssvatn er til stede dersom man tilrettelegger for det.

SKITURISME

IH har et alpinanlegg 8 km utenfor Mosjøen. Ca to timers kjøring over grensen ligger en av Sveriges

største skisentre, Hemavan, som en betydelig konkurrent. I Hemavan er det direkte flyrute til

Stockholm og denne åpner for å nå Stockholmsmarkedet gjennom et samarbeid med Hemavan. For å

lykkes med dette, må man imidlertid tilby opplevelser som utfyller Hemavanproduktet. Ved en videre

utbygging av skianlegg i Vefsn, kan det være mulig å etablere Mosjøenområdet som et regionalt

skisportsenter. Skiturer i nasjonalparkene eller i randsonene til disse har også et potensial. Det er

imidlertid nødvendig å lage kommersielle pakker rundt slike turer, slik at virksomheten blir

næringsmessig interessant.

ARRANGEMENTER I HATTFJELLDAL

På grunn av de gode snøforholdene har man i IH muligheter for å få nasjonale og internasjonale

skirenn (langrenn) om våren når det er mangel på snø andre steder. Hattfjelldal utmerker seg som gode

arrangører, og har allerede en rekke arrangement i løpet av året. Dette kan videreutvikles og utnyttes,


ikke minst gjennom et tettere samarbeid med Mosjøen, slik at man også kan tilby attraktive

totalopplevelser til besøkende utenfra. Skal man gjøre lokale arrangement til turistmagneter, er det

som regel helt nødvendig å jobbe profesjonelt med konseptuering og pakking, samt investere i

målgrupperettet markedsføring over tid for å lykkes. Det ligger for øvrig også verdier i lokalt og

regionalt besøk og deltakelse i arrangement, og at lokalbefolkningen slutter opp om arrangementene er

det beste utgangspunktet for å tiltrekke seg besøkende utenfra.

ANDRE RESSURSER

Bygdene i Grane og Hattfjelldal er aktive landbrukssamfunn med tradisjoner som også kan være

attraksjoner eller brukes i reiselivssammenheng på ulike måter. Eksempler på slike aktiviteter er

kuslipp, hersing av høy, slåtten som skjer midt i sentrum, hest- og sledetransport om vinteren etc.

Ingen av disse er imidlertid utviklet og markedsført som kommersielle konsepter eller opplevelser i

dag.

2.3.2 KULTURKVALITETER

FESTIVALER OG KULTURDAGER

Det er et sterkt kulturliv som drives av lag- og foreninger i regionen. I mange tiår har dugnadsånden

stått for den store aktiviteten innen festivaler og kulturdager som er blitt arrangert år etter år. Mange av

arrangementene som spesielt blir arrangert i fellesferieukene, fungere også som møteplasser for

utflyttere fra Indre Helgeland. Galleria er det største arrangementet med rundt 10 000 besøkende, der

både nasjonale og internasjonale artister står på programmet. Denne festivalen markedsføres nå blant

annet gjennom www.kulturreisen.no, et prosjekt som skal synliggjøre spennende kulturarrangement i

Nord Norge. Til sammen er det nærmere 15 større arrangement eller festivaler som går av stabelen i

løpet av året i regionen, pluss en rekke små. (Se punkt 3.4 for oversikt!)

Organisasjonen Generator i Mosjøen er satt til å ivareta 5store arrangement i løpet av året, og til å ha

øyne og øre åpne for å få nye arrangement til regionen. De skal også iverksette tiltak for å skape nye

arrangement. Generator er organisert med 1 person i 80% stilling og 1person i 50% stilling. Denne

organisasjonen representerer en ypperlig mulighet til å jobbe videre med utvikling av innhold i

Mosjøen og til å gjøre Mosjøen til en enda mer attraktiv møteplass. Det viktigste målet på kort sikt vil

trolig være å øke profesjonaliteten på de eksisterende arrangementene på alle områder. For at en

organisasjon som Generator skal kunne jobbe effektivt og profesjonelt med denne type oppgaver, viser

erfaringer fra andre steder at en stab på minimum 3 heltidsstillinger er nødvendig.

MUSEUMSAKTIVITET

Helgeland Museum planlegger en omfattende utbygging av sine mange anlegg på Helgeland. Arbeidet

er et ledd i den nasjonale reorganiseringen av museumsvesenet. Museet er en aktiv pådriver i denne

prosessen og vil bruke utbyggingen som en sentral faktor i utviklingen av det museale tilbudet i

regionen. Helgeland Museum ønsker også å ta en viktig rolle i formidlingen av regionens historie

overfor turister, og jobber med å utvikle en formidlingsstrategi for hvert enkelt anlegg og i forbindelse

med oppbygging av nye anlegg.

Det ligger en rekke temaer fra Indre Helgelands historie som man kan bruke i opplevelses-

sammenheng. Eksempler på dette er nybyggerhistorien, sørsamisk kultur og historie,

skogsarbeiderhistorien, jernalderhistorien, Mosjøens by- og industrihistorie og ikke minst historiene

rundt grensetrafikken over fjellet. Ved siden av Helgeland Museum har man også aktive miljøer, som

BERNHARD NORD-foreningen. Nord har skrevet masse bøker fra Klempfjellet og Indre Helgeland,

http://www.kulturreisen.no/


den mest kjente boka heter ”I marsfjellets skygge”. Det sees nå på mulighetene for å bruke disse

historiene i formidlingen av regionens historie.

2.4 DAGENS INFRASTRUKTUR

Mosjøen er et kommunikasjonssenter på Helgeland da Europavei 6 og Nordlandsbanen går gjennom

byen. Gode kommunikasjonstilbud anses som livsnerven for samfunnsutviklingen og

næringsutviklingen i regionen. Rutetilbudene skal fungere både for lokalbefolkning, næringstrafikk og

turister.

2.4.1 MED BIL

E6, HOVEDFARTSÅREN GJENNOM INDRE HELGELAND

Kommer du E6 sørfra, kjører du inn i Helgelendingenes rike allerede 300 km nord for Trondheim, ved

Majavatn og turistinformasjonen Porten til Nord Norge. E6 snor seg gjennom kommunene Grane,

Vefsn/Mosjøen, Hemnes, og Rana/Mo i Rana, før ferden går videre over Saltfjellet mot Bodø.

Avstikkere ut til Kystriksveien er mulig å gjøre rett nord for Majavatn, ved Mosjøen og ved Mo i

Rana. Hertz og AVIS har bilutleie både i Mosjøen og i Brønnøysund. Det er også Hertz og Avis, i

tillegg til Henriksen Transport og Dags Bilutleie i Sandnessjøen.

VILLMARKSVEGEN

Et alternativ til E6 er Villmarksvegen (RV73/FV 806) , en indre vei gjennom nordlandske fjellbygder

fra Majavatn i sør til Korgen i nord, der den kommer inn på E6 igjen.

SAGAVEGEN

Sagavegen går fra Helgelandskysten til Bottenhavet i Sverige. Veien passerer grensen ved Hattfjelldal,

og går gjennom indre Helgeland på sin ferd fra kyst til kyst. Krutfjellvegen (RV73) og Blå Vegen er

to andre attraktive ferdselsveier på Helgeland.

2.4.2 MED FLY

Kortbaneflyplassen Mosjøen Lufthavn betjenes daglig av Widerøe, og ligger fem kilometer sør for

byen. Flyselskapet Widerøe trafikkerer innlandsrutene, og har avganger inn til Helgeland fra Værnes

og Bodø, samt mellom byene. I 2010 var det 57 733 flyreisende over Mosjøen, noe som var en økning

på 3,3 %. Brønnøysund lufthavn økte i 2010 med 15,3%, Sandnessjøen med 10% og Mo i Rana med

5,3%. Nærmeste flyplass sør for Helgeland er Værnes lufthavn i Trondheim. Nærmeste nord for

Helgeland er Bodø lufthavn. Flyplasser på Helgeland er Brønnøysund, Mosjøen, Mo i Rana og

Sandnessjøen. (Kilde: Avinor, http://www.avinor.no/avinor/trafikk/10_Trafikkstatistikk)

2.4.3 MED TOG (NORDLANDSBANEN)

Fra Trondheim tar det i dag i overkant av 5 timer å nå Mosjøen, mens tog fra Bodø bruker rundt 4

timer til Mosjøen.

2.4.4 MED BUSS

http://www.avinor.no/avinor/trafikk/10_Trafikkstatistikk


Helgeland har gode bussforbindelser mellom kysten og innlandet. Fra Mosjøen er det daglige

bussruter til Brønnøysund, Sandnessjøen, samt til Grane og Hattfjelldal.

2.4.5 MED BÅT

Mosjøen har fergeforbindelse med Hundåla og andre bygder på vestsiden av Vefsnfjorden.

2.4.6 NYE INVESTERINGER I INFRASTRUKTUR

2.4.6.1 OPPGRADERING AV VEI OG JERNBANE

Et viktig bakteppe for reisemålsutviklingen på Indre Helgeland er at det skal investeres ca 5,5

milliarder på infrastruktursida her de nærmeste åra. Det bygges en stor tunnel mellom Sandnessjøen

og Mosjøen som vil gi ca 35-40 minutters kjøring mellom de to byene. Grane, Vefsn og ytre

Helgeland vil dermed knyttes sammen. E6 blir etter all sannsynlighet opprustet fra Majavatn og

nordover, noe som blir endelig vedtatt våren 2011. Samtidig venter man en betydelig opprustning av

E6 helt fra Trøndelagsgrensa til Saltfjellet de neste 10 åra. Dette vil utgjøre en investering på 4,5

milliarder kroner. Også Nordlandsbanen vil få sitt i 2011, ved at den gamle ”agendaen” byttes til

moderne togsett. Reisetid fra Mosjøen til Bodø vil bli på 4 timer 20 min, mens reisetiden til

Trondheim vil være 5 timer.

2.4.6.2 NY FLYPLASS

I dag har Helgeland fire flyplasser som en viktig del av sin infrastruktur. Det diskuteres om man bør

bygge en storflyplass, og det krangles om hvor en eventuell ny flyplass skal ligge. Helt konkret

arbeides det med to alternative lokasjoner som gjør at man kan ta andre typer fly enn i dag, dette kan

kanskje avklares i 2011/2012. Det er uklart om det lar seg gjøre å realisere en storflyplass da

befolkningsgrunnlaget er lite (80 000 mennesker). Spørsmålet er derfor først og fremst hvilken type

flyplass man skal bygge og hvor den skal ligge. Selv om man ender opp med en ny felles flyplass, er

det større sannsynlighet for at det blir en regional flyplass for mindre fly enn en storflyplass. I det

øyeblikket man passerer 100 000 passasjerer, går man ut av FOT-systemet og kan få større fly og flere

konkurrerende selskaper. Det er også en charterflyplass på Hemavann som i noen grad kan benyttes i

reiselivssammenheng, da særlig mot Stockholmsmarkedet. I Brønnøysund har man nå fått billige

billetter direkte til/fra Oslo, hvilket kan gjøre det aktuelt å vurdere Brønnøysund som en relevant

innfallsport også for Indre Helgeland. I så fall må det utvikles flere attraktive opplevelser, stoppesteder

og transportmidler langs hovedveien mellom de to byene.

2.4.7 LOKALE UTBYGGINGSPROSJEKTER OG VERNETILTAK

2.4.7.1 KOMPENSASJONSMIDLER OG NÆRINGSPLANER

Det er gitt betydelige omstillingsmidler etter vernet av Vefsna og Lomsdal-Visten. Vefsn næringsfond,

som MON har beslutningsmyndighet på, disponerer alene 22,5 millioner kroner. Disse midlene er ikke

øremerket Vefsna, men styres etter et vanlig regelverk for næringsutvikling fra departementet. Noe er

bedriftsrettede midler, mens noe er generelt. Så langt er midlene prioritert til bruk på forvaltning av

elver og verneområdene, samt til vitalisering av sentrum, til å utvikle arrangementer og næringsliv

ellers, for eksempel leverandørutvikling, reisemålsprosesser etc. Grane og Hattfjelldal har fått 60

millioner kroner hver, mens Hemnes kommune har fått 5. Det er naturlig og viktig at reiselivsaktørene

jobber med å få kanalisert en andel av disse midlene til gode reiselivsprosjekter.


Så langt har man hatt et visst fokus på at vern er negativt og skaper begrensninger. For å skape verdier,

blir det viktig å snu slikt fokus, noe som allerede er godt i gang. Nå blir det viktig å avklare hva

regionen kan bruke vernevedtakene til. Nordland fylkeskommune igangsetter nå arealplanene for

regionen. Dette er også av betydning for reiseilvet, da det står i vernevedaket at forvaltningsplanen

skal være lokalt forvaltet. Dette er grunnlaget for at MON er gitt oppgaven med å arbeide med denne

saken. MON er en utvidet næringsavdeling for Vefsn kommune, og en utøvende eier av Destinasjon

Helgeland.

2.4.7.2 REGIONALT VINTERSPORTSSTED

Et regionalt vintersportssted på Sjåmoen har vært diskutert lenge, men har vært ned i en periode. Dette

prosjektet skal det nå tas tak i på nytt i 2011, for øvrig i følge næringsplanen som går fram til 2012.

Rundt 15-20 minutters kjøretid utenfor Mosjøen finnes i dag et lite skianlegg i en bratt fjellside av

Reinfjellet. Her står det rundt 120 parkerte campingvogner, men eierne har ikke greid å lage noen

tjenester for campinggjestene, som dusj etc. Stedet er privat eid, og til tross for at man har investert

svært lite i å legge til rette for kommersiell drift, har de klart seg. Stedet brukes til både alpin, hopp og

langrenn om vinteren. Sjåmoen er ett av utviklingsprosjektene som vil koste mest penger å

gjennomføre, penger som ikke finnes ikke i dag. Derfor forsøker man å finne en alternativ finansiering

til prosjektet. På den ene siden av Reinfjellet, finnes en av de få stedene i Nord Norge som egner seg

til å produsere vind. Fred Olsen ønsker å etablere en vindpark til 4,5 milliarder på dette stedet, og

kommunen ser for seg at man kan få finansiert en utbygging av et alpinanlegg på den andre siden av

fjellet som kompensasjon for bruk av området.

2.4.7.3 GONDOLBANE OG ANDRE PLANER

Det foreligger også tanker og løse idèer rundt å etablere en form for gondolbane fra Mosjøen til toppen

av byfjellet. En slik attraksjon vil utvilsomt kunne heve attraksjonskraften til Mosjøen og bidra

positivt på flere måter. Det blir imidlertid viktig å behandle denne type nye prosjekter og tiltak som en

del av en total strategi for reisemålet. Bare på denne måten kan man sikre at man investerer med tanke

på de målgruppene regionen beslutter å satse på i åra som kommer.

2.4.8 REGIONALE PROSJEKTER OG PROSESSER MED BETYDNING FOR REISELIVSSATSNINGEN

Det er flere parallelle prosesser og prosjekter som pågår og som vil ha betydning for det videre

arbeidet med utviklingen av Indre Helgeland som reisemål. I tillegg vil det være nødvendig å søke

kompetanse og støtte på forskjellige nivåer i oppbyggingen. De gode hjelperne er støttespillere som

det er viktig å holde en dialog med, og som ønsker å bidra i den videre prosessen:

Nordland Fylkeskommune (Nfk) har igangsatt arbeidet med ny reiselivsstrategi som vil bli

retningsgivende for fylkeskommunens bruk av virkemidler i perioden 2011-2015. Parallelt med dette

har Nfk definert noen målsettinger om at Helgeland, sammen med Lofoten, skal være et nasjonalt

reisemål. Gjennom utviklingsprogrammet VRI (virkemidler for regional FOU og innovasjon) har

reiselivsnæringen på Helgeland fått et spesielt fokus. Det er derfor definert noen satsingsområder for

videre arbeid:

- Kommunikasjon og transport

- Kompetanse

- Samarbeid mellom bedrifter

- Produktutvikling og produktpakking

- Strategi for sesongforlengelse

- Samarbeid mellom destinasjonsselskaper og felles markedsføring


- Mat og måltidsopplevelser.

Den verdifulle kystkulturen i Nordland er også et fylkeskommunalt prosjekt som spesielt er innrettet

mot Vega og Lofoten. Dette handler om hvordan ta kulturarven i bruk til ny næringsutvikling og

stedsutvikling. Erfaringer som er gjort i dette programmet kan ha stor overføringsverdi til lignende

prosjekter i hele regionen.

Prosjektet “Nasjonal Turistveg” skal gjøre FV17 mer turistvennlig på enkelte strekninger, blant

annet på Helgeland. Med den nye tunnellen til Sandnessjøen, vil en tilknytning til Kystriksvegen

trolig blir mer interessant enn tidligere.

Produktpakking og synlighet. Destination Helgeland har et produktpakkeprosjekt under utvikling

som er et samarbeid med Polarsirkelen Reiseliv og Helgelandskysten reiseliv. Reiselivsbedriftene som

er valgt til å delta i prosjektet, deltar i denne forbindelse på kurs innen bl.a. opplevelsesproduksjon,

salg og markedsføring. Målsettingen er å kunne lansere konkrete produktpakker våren 2011.

Destinasjonsselskapet har nå også gjennomført overgang til databaseløsninger som sikrer sine

medlemmers produkter synlighet på Innovasjon Norges nettsider.

Vitalisering av Mosjøen sentrum

MON har igangsatt et prosjekt som skal bidra til å vitalisere sentrum. Prosjektet styres av MON og er

politisk forankret i kommunens planutvalg. Både gårdeiere og leietakere i sentrum jobber sammen for

å utvikle sentrumsfunksjonen. Det er investert mye i den fysiske delen og i infrastruktur, nå er

spørsmålet hvordan man best skal bruke det. Organisasjonen Generator kjører arrangementer som en

del av prosjektet, for øvrig er et høyt prioritert tiltak i MON. Reguleringsendringer etc må gjøres

gjennom sentrumsplanen. I dette prosjektet er man opptatt av å ikke gjøre det til noen sak hvilken vei

bilene skal kjøre, men isteden forsøke å ta et større grep. Dette er likevel ikke noe egentlig

sentrumsutviklingsprosjekt. I prosjektet brukes slagordet ”Byen midt i Norge” aktivt, for øvrig i følge

en plan om at dette skulle bli en merkevare for Mosjøen. Selv om dette prosjektet er organisert og skal

løpe uforstyrret, kan det på sikt være fornuftig å se de ulike tiltakene i sammenheng. Ved å integrere

noen av prosjektene i hverandre, kan man få en bedre utnyttelse av ressursene. Å sikre en god

utvikling av Mosjøen sentrum vil være svært viktig for å etablere Indre Helgeland som et helårlig

reisemål.

3.0 INDRE HELGELAND SOM REISEMÅL I 2011

Indre Helgeland ligger strategisk plassert midt i turiststrømmen og ferdselsåra mellom nord og sør.

Regionen har derfor alltid vært et knutepunkt for reisende, og har i mange år profittert på

gjennomfartstrafikken. Spesielt har Mosjøen lange tradisjoner som hotellby, ikke minst med

tradisjonsbæreren Fru Haugans hotell i Mosjøen sentrum. Likevel må det sies at reiseliv er en lite

utviklet næring i regionen, og at den har et uforløst verdiskapingspotensial. Antall registrerte

gjestedøgn de siste årene har ligget mellom 80.000 – 100.000, av disse overnattingene er ca 20 000

utlendinger. Regionens andel av Nordlands samlede gjestedøgn i 2010 var 2,9 %, hvilket innebærer en

nedgang på nesten en halv prosent fra året før. Hotellstatistikken viser at yrkestrafikken i regionen er

høy, mens kurs/konferansetrafikken er svært lav. Det er mistanke om at denne statistikken er

misvisende, slik at den relative konferansetrafikken er noe høyere og yrkestrafikken noe lavere.

Andelen yrkestrafikk utgjør likevel en betydelig andel, og kan relateres til lokal industri og annen

næringsvirksomhet i regionen. Ulempen med en høy yrkestrafikk er at denne kundegruppen er lite

påvirkelig og sårbar i forhold til svingninger og endringer i næringslivet. Statistikk fra SSB viser at

ferie- og fritidsovernattingene på Helgeland har vært ustabile de siste årene. Andre typer besøkende

som preger denne regionen i sommermånedene er rundreise- og gjennomfartsturisten som ferdes langs

E6 og langs Kystriksveien.


Bedret tilgjengelighet med direktefly og billigbilletter til Brønnøysund, samt fokus på Helgeland i

media, har ført til nye muligheter i regionen. Samtidig er det en fare for at Indre Helgeland kan komme

i skyggen av kysten og en fornyet satsning i Sverige, dersom man ikke klarer å posisjonere seg i den

nye konkurransesituasjonen.

3.1 ATTRAKSJONER, OPPLEVELSER OG ARRANGEMENT

3.1.1 TYPER ATTRAKSJONSKRAFT

Reiselivsnæringen i Indre Helgeland omfatter arrangement, attraksjoner, opplevelser, diverse

kulturtilbud, samt tradisjonelt reiseliv. Fordi grensene mellom disse tilbudene er glidende brukes i

denne analysen begrepene kulturtilbud, attraksjoner og opplevelser om hverandre.

I et næringsutviklingsperspektiv er det naturlig å rangere attraksjoner og opplevelsestilbud i forhold til

i hvilken grad de er så attraktive at de skaper sin egen trafikk. Attraksjonskraft kan kun vurderes ut fra

kundens perspektiv, dvs hva kunden oppfatter som attraktivt. Følgende inndeling er vanlig:

Primærattraksjon – attraksjon, opplevelse som bidrar til å skape trafikk, dvs fremstå som

mål og motivasjon for reisen. Primærattraksjoner i norsk reiseliv er fjordene på Vestlandet

eller Lofoten, Trysil for skiinteresserte familier i vintersesongen eller dagsturister til

Domkirkeodden. Birkebeinerritet er også en trafikkskaper, dvs en primærattraksjon for

deltakerne.

Sekundærattraksjon – attraksjon eller opplevelse som er retningsbestemmende, dvs som

bidrar til å styre trafikken. For eksempel kan ønsket om å se Jutulhogget eller Aukrustsenteret

bidra til at turister eller reisende som skal til Nord-Norge velger RV3 fremfor E6

Gudbrandsdalen eller Sverige.

Tertiærattraksjon – en attraksjon eller opplevelse som ikke er kjent for de besøkende på

forhånd, men som de oppdager underveis. Seterbesøk, hundesledeturer eller bygdetun er

eksempler på tertiærattraksjoner. Tertiærattraksjoner kalles trafikknytende.

3.1.2 BESØKSGRUNNER PÅ INDRE HELGELAND I DAG

Ut fra denne tilnærmingen kan de sterkeste besøksgrunnene på Indre Helgeland listes slik (i tilfeldig

rekkefølge):

1. Småbyen Mosjøen med Sjøgato som hovedattraksjon

2. Laksforsen

3. Nasjonalparkene / friluftsområdene i fjellene

4. Porten til Nord Norge

3.2 OVERNATTING OG SERVERING

3.2.1 OVERNATTINGSKAPASITET

Tabellen nedenfor gir en oversikt over antall «varme» senger som er tilgjengelige/salgbare. Ikke alle

enhetene er salgbare hele året. Utleien er meget sesongbasert, og det antas at størsteparten av rorbuene,

hytter og hus er salgbart fra mars til oktober. Noen steder leies det ut private hytter og hus som kun er


utleid fra midten av juni til midten av august. De eldste rorbuanleggene og hytteanleggene stenger på

vinteren. Det betyr at det er kun hotell, motell og noen hytter som har åpent hele året.

OVERNATTINGSTILBUD I VEFSN, GRANE OG HATTFJELLDAL

Overnatting i Vefsn Navn Rom Senger Type anleg

Fru Haugans Hotell 93 80 Kulturverkstedet 6 25 Gjestehus

Mosjøen Hotell 33 54 Lyngengården hotell 41 66 Hotell Milano 16 31 Mosjøen Camping 29 114 leiligheter

124 hytter

Aspnes Camping 13 38 hytter

Sandvik hotellrom 31 62 Sandvik hytter 19 76 Sum ca 281 670

Overnatting i Hattfjelldal

Navn Rom Senger Type anlegg

Hattfjelldal Hotell

100 Gunder Gardsmark

12 Hytter

Kvalpskarmo Gård

18 Gårdshus

Bringli Gård

20 Hytter,kårstue

Furuheim Gård

10 Gårdshus

Hattfjelldal Camping

19 Hytte og rom

Sæterstad Gård

24 Gryteselv fjellgård

8

Krutådal gård

4 hytte

Vesterbukt feriehytter

30 hytter

Sivertgården

10 hytter

Jeger og fisk 5

hytter

Sørgården i Susendal

9 gårdshus

Nyvoll hjortefarm

6 hytte

Ørjedalstunet

32 Grannes Camping

30 hytter

Sum ca

332

Overnatting Grane Navn Rom Senger Type anlegg

Majavatn hotell 17 34 Majavatn Camping 7 34 hytter

Majastua Gjestegård - - -

Haugen Camping 10 34 hytter


Svenningdal camping 3 20 (7 hytter)

Børgefjell leirskole 20 40 ca-tall

Sum ca 57 162 KALDE SENGER / PRIVATE HYTTER1

Vefsn 762

Grane 730

Hattfjelldal 569

Kalde senger er betegnelsen på private hytter. I regionen finnes det, i følge statistikken for 2010, 2061

hytter. Dersom vi antar at det er gjennomsnittelig 5 senger i hver enhet, så gir det ca 10 300 senger. Til

sammen gir dette ca. 11 460 varme og kalde senger.

3.2.2 OVERNATTINGSSTATISTIKK

Oversikten over overnattingsstatistikk er hentet fra SSB. Det er kun tilgjengelig statistikk på de som er

pliktige til å sende inn. Det gjelder hoteller, campingplasser og hyttegrender.

Hotellstatistikken omfatter alle hoteller og liknende overnattingsbedrifter med 20 senger eller mer.

Campingstatistikken omfatter alle plassene med en kapasitet på enten minst 8 hytter eller en

totalkapasitet på minst 50 enheter. Hyttegrendstatistikken omfatter alle hyttegrender med en kapasitet

på 3 hytter eller mer.

Norge hadde i 2010 totalt 28, 2 mill gjestedøgn på hotell, camping og hyttegrend, og i Nordland ca. 2,

8 mill gjestedøgn. Fordelingen av gjestedøgn på regioner fra Lofoten i nord til Brønnøysund-regionen

i sør var slik:

Region Totalt Ferie / fritidstrafikk

Hotell Hyttegrend/camping

Lofoten 371 084 124 379 185 615

Fauske-regionen 206 633 33 092 139 373

Bodø-regionen 310 489 79 082 82 231

Mo/Nesna/Sandnessjøen 160 909 49 342 61 450

Mosjøenregionen 82 309 28 274 31 797

Brønnøysundregionen 65 370 11 882 28 150

Indre Helgeland sin andel av Nordlands samlede gjestedøgn var 2,9 % i 2010.

3.2.3 TRAFIKKBILDET OPPSUMMERT

Ferie- og fritidstrafikken er viktig i Mosjøen. Overnatting på hhv hytter/camping og hotell er omtrent

likt fordelt. Samlet sett, fra årene 2000 til 2010, har det vært en nedgang i overnattinger i

Mosjøenregionen fra 88.321 gjestedøgn i 2000 til 82.309 i 2010. Statistikken viser at det er flest

nordmenn som ferierer i regionen, og at antall utenlandske besøkende har sunket de siste årene.

1 Statistikknett.com


I følge Destination Helgelands strategiplan for 2007 til 2011, har man hatt som mål at antall

gjestedøgn skulle økes med 20 % i planperioden, ut i fra 2007-tall, det vil si med 60.000 gjestedøgn

fra 2007 til 2011. Fram til og med 2010 har imidlertid utviklingen på Indre Helgeland gått feil vei,

med en nedgang på 16 852 gjestedøgn siden 2007. Totalt på Helgeland har den totale trafikken sunket

fra 320 662 gjestedøgn til 308 588, altså med 12074 gjestedøgn i samme periode.

ANTALL TOTALE OVERNATTINGER I MOSJØENREGIONEN I PERIODEN 2000-2010:

ÅR Gj.døgn

2000 88 321

2001 92 032

2002 94 528

2003 98 955

2004 95 921

2005 84 860

2006 88 336

2007 99 161

2008 87 438

2009 87 693

2010 82 309

SAMLET ANTALL OVERNATTINGER PÅ HELGELAND I PERIODEN 2000-2010

SESONGSVINGNINGER


TYPE OVERNATTINGSTRAFIKK I INDRE HELGELAND I PERIODEN 2006-2010

0

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

70 000

2006 2007 2008 2009 2010

Gje

ste

dø

gn

Overnattingsstruktur - Mosjøen regionen

Hotell

Hytte

Sesongcamp

Telt/Vogn

Bobil

HOTELLOVERNATTINGER FERIE- / FRITIDSTRAFIKK

0

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

2005 2006 2007 2008 2009 2010

Gje

ste

dø

gn

Hotellovernattinger - ferie og fritid

Mosjøen

Brønnøysund

Mo/Nesna/Sandnessjøen

SAMLET ANTALL OVERNATTINGER PÅ HELE HELGELAND

Tabellen under viser antall samlede overnattinger fra 206 til 2010, den neste viser fordelingen på

nasjonalitet, mens tabellen deretter illustrerer den prosentvise endringen. Bortsett fra nordmenn er det

en nedgang i antall overnattinger.


236000

238000

240000

242000

244000

246000

248000

250000

252000

2006 2007 2008 2009 2010

Samlet antall overnattingerSamlet antall …

- Hotell (inkl. kk + yrke)

- Hytte - Sesongcamp - Telt/vogn- Bobil

Fra regionene:- Brønnøysund - Mosjøen - M/N/S

HOTELLOVERNATTINGER ETTER NASJONALITET


ENDRING AV MARKEDSANDEL FOR ULIKE NASJONALITETER I NORDLAND2.

-7,00

-6,00

-5,00

-4,00

-3,00

-2,00

-1,00

0,00

1,00

2,002006 - 2010

Brønnøysund-region

Mosjøen-region

Mo/Nesna/Sandnessj

Nordland

Markedsandelen for Nordland

viser andelen i forhold til resten avlandet. De andre regionene viser andelen av markedet i Nordland.

Hotellovernattingene i Mosjøenregionen blir primært foretatt av nordmenn. Til og med september

2010 har det blitt regnet til sammen 23 129 hotellgjestedøgn hvorav 16 918 var nordmenn. Dette var

en reduksjon av utlendinger fra samme periode i 2009 på 18,6 prosent. Etter nordmenn er det flest

tyske gjestedøgn i Mosjøen. Her var det en oppgang i antall overnattinger fra samme periode i 2009 på

111,3%. Tyske hotellovernattinger i Mosjøen utgjør en markedsandel på 1,6%. På andre og tredjeplass

ligger Sverige og Danmark. De fleste gjestedøgnene i Mosjøenregionen utgjøres av hotellgjestedøgn.

Av hotellformål er det størst andel yrkestrafikk. Ferie og fritidsbaserte overnattinger utgjør den nest

største andelen. Ferie og fritidsbaserte overnattinger i Mosjøenregionen i 2010 utgjorde 2,9 % av det

totale ferie- og fritidsmarkedet i Nordland..

SAMLET MARKED ETTER TYPE TRAFIKK I MOSJØENREGIONEN

2 Kilde: http://www.nhoreiseliv.no/getfile.php/Bilder/Publikasjoner/2904Statistikk_nordnorsk_Reiseliv_2.pdf

http://www.nhoreiseliv.no/getfile.php/Bilder/Publikasjoner/2904Statistikk_nordnorsk_Reiseliv_2.pdf


SAMLET MARKED ETTER FORMÅL

0

50 000

100 000

Hotellformål 2010

Yrke

FF

KK

Statistikken tyder på at det er store feilmarginer i tallene for kurs/konferansetrafikken, og trolig dermed også yrkestrafikken. Siden både Mo/Nesna/Sandnessjøen og Brønnøysundregionen er sterkt preget av yrkestrafikk, ansees det som mest relevant å følge utviklingen i ferie- / fritidstrafikken for Mosjøenregionen. Yrkestrafikken er stor, og den kan fortrinnsvis relateres til den

lokale industrien og til oljevirksomheten. Ofte er denne typen overnatting ikke planlagt, lite

forutsigbar og påvirkbar trafikk.

SAMLET MARKED FERIE / FRITIDSTRAFIKK


0

10000

20000

30000

40000

50000

60000

70000

2006 2007 2008 2009 2010

Samlet antall overnattinger ferie/fritid

Brønnøysund-region

Mosjøen-region

Mo/Nesna/Sandnessj

SESONGSVINGNINGER I HOTELLGJESTEDØGN I 2010, FORDELT PÅ REGIONER

Indre Helgeland har mest besøkende i sommermånedene. Dette gjelder naturlig nok særlig for hytte og

camping, men også for hotell, selv om svingningene gjennom året er betydelig mindre her. Tabellen

over viser antall hotellovernattinger fordelt på måneder og noen utvalgte regioner.

OVERNATTING SOM IKKE OMFATTES AV STATISTIKKEN


Det antas at regionen er preget av mye relasjonsturisme (familie, venner) som enten bor i privat hytte

eller hos slekt/familie. Disse benytter seg også av attraksjoner og aktiviteter på sommeren, spesielt

turløypene, festivaler og kulturdager.

Som tidligere vist, har Indre Helgeland også en del private hus/hytter som blir leid ut i perioden juni til

august. Dette blir ikke registrert på noen måte, derfor vil tallet på antall gjestedøgn trolig være noe

høyere enn disse statistikkene viser.

HANDELSSTATISTIKK

Besøk i regionen vises gjerne også i handelsomsetningen. Tall for hele Norge viser at 1 krone i

reiselivet gir i overkant av en ny krone i overrislingseffekt. Generelt fordeler reiselivsomsetningen seg

på følgende måte:

I følge tall fra Mosjøen og Omegn Næringsselskap NF, var det en handelsomsetning pr innbygger i

2009 på kr 76 383. Dette året passerte man for første gang 1 milliard i samlet omsetning i kommunen.

Mosjøen har en høyere omsetning pr innbygger enn Rana og Nordland fylke. Differansen i 2004 var

på 2 466,- i omsetning pr innbygger, mot 1715,- i 2009. Det gir en prosentvis vekstutvikling fra 2004

til 2009 som følger:

Mosjøen: 23,05%

Mo i Rana: 25,47%

Nordland: 23,49%

Gjennomsnittelig bruttoinntekt for bosatte personer over 17 år var i 2009 som følger:

Vefsn: 264 700,-

Grane: 232 200,-

Hattfjelldal: 215 100,-

Arbeidsledigheten er lav i alle tre kommuner.

I 2005 gjennomførte Mosjøen Næringsforening, med finansiering fra MON, en markedsundersøkelse

gjort av Polarfakta AS. Denne skulle avdekke andelen av befolkningen i Helgelandskommunene som

har vært i Mosjøen siste år, og deres tilfredshet med Mosjøen som arrangements- og handelsby. Alle

kommuner ble inkludert i undersøkelsen, ekslusiv Vefsn. 52% av 593 respondenter svarte at de hadde

vært i Mosjøen siste år. Av disse var det 32% som var her for å handle, 12% var på cafè / restaurant.

0% oppgir gratis parkering som en av grunnene for beøks. 37% var her i ”annet” ærend. Responsen fra

Ytre Helgeland var høyst i antall. Nesten 7 av 10 som har vært i Mosjøen vet at det er gratis parkering.

I gjennomsnitt har respondentene besøkt Mosjøen 2,85 ganger de siste 12 måneder. Besøkende fra

Ytre Helgeland er her hyppigst, dvs at 17% er her mer enn 6 ganger pr år. 60% oppgir at de er fornøyd

eller meget fornøyd med Mosjøen som handelsby. Yngre var mer fornøyd enn eldre.

For øvrig underbygger undersøkelsen at Mosjøen/Vefsn er et viktig handelssted for hele Helgeland,

samt at Mosjøen godt besøkt og godt likt. Mo i Rana øker for øvrig litt mer år for år i omsetning, noe

som også underbygges av den prosentvise økningen i dekningsgrad. Rana har en økning i

dekningsgrad på 4% fra 2003, i samme periode har Mosjøen en tilbakegang på 1%. Derfor er det

viktig av Mosjøen og Vefsn kommune er på offensiven for å sikre sin posisjon.3

3 Mosjøen og Omegn Næringsselskaps handelsrapport for Vefsn kommune 2010.


3.2.5 BESØKSUTVIKLING VED ATTRAKSJONENE

BESØKSUTVIKLING VED ATTRAKSJONENE PÅ INDRE HELGELAND

3.2.5 HOVEDSTRUKTUR I REGIONENS TURISTTRAFIKK

Navn A/B 2008 2009 endr. %-vise endr

Laksforsen, Grane A 73977 58181 -15796 -21,40 %

Helgeland Museum Jacobsenbrygga, Mosjøen A/B 5345 5084 -261 -4,90 %

Helgeland Museum Vefsn/Dolstad Kirke Mosjøen A/B 2012 2788 776 38,60 %

Helgeland Museum avd. Hattfjelldal A/B 224 471 247 110,30 %

Samisk Kultursenter, Hattfjelldal A 300 325 25 8,30 %

Svenskevoll Gård, Hattfjelldal A 81 140 59 37,10 %

kilde: Nordland Reiseliv

A = anslag (omsetning, gjestebøker, guiding, opptelling, manuelle registreringer, telleverk. B = billettsalg


Saltfjellet

435.000

Nappstraumen

260.000

Langvassbukt

269.000

Hovedstruktur Turisttrafikk

E-6

Bjerkvik

485.000

Trafikkmålinger og overnattingsstatistikk kan tyde på at trafikkstrømmen forflytter seg i større grad mot kysten.

3.2.6 REISEVANER4

GJESTEKARAKTERISTIKK FOR HELGELAND

Aldersgruppe

I følge Gjesteundersøkelse for Helgeland, sommeren 2008, var den største gruppen mellom 51-65 år,

og med sine 37,8 % utgjør denne gruppen mer enn hver 3. respondent. Fordelt på de ulike områdene

utgjør de største gruppene 51-65 år i Brønnøysund (41 %), 36-50 år i Mosjøen (39,1%), 51-65 år i

Sandnessjøen (37,2 %) og Mo i Rana (36 %). Hvis vi ser på fordelingen områdene i mellom, ser vi at

Mo i Rana og Mosjøen i litt større grad er dominert av par, Brønnøysund ser ut til å ha flest

barnefamilier, og Sandnessjøen ser ut til å ha hatt størst innslag av reisefølger bestående av slekt og

venner.

GJENKJØP

63% av respondentene hadde aldri vært på Helgeland tidligere, 37% var gjenkjøpere. Hvis vi ser på

graden av gjenkjøp i forhold til type reise, ser vi at førstegangsbesøkende

domineres av rundreiseturister. Gjenkjøperne er mer likt fordelt mellom rundreise og

baseferie / Helgeland er hovedreisemålet.

REISEMOTIV

Svar på spørsmålet ”Hva ble lagt mest vekt på ved valg av Helgeland som reisemål?”:

4 Gjesteundersøkelse Helgeland sommeren 2008, utført av Kaizen – analyse og rådgiving


Utdrag fra den kvalitative undersøkelsen gjort i forbindelse med kartlegging av ferievaner for

Nordland. Kilde: http://bransje.visitnordland.no/article.php?id=77

OPPFATNINGER OM NORD NORGE HOS FERIERENDE

Utdrag fra den kvalitative undersøkelsen gjort i forbindelse med kartlegging av ferievaner for

Nordland.

Har feriert i Nord Norge Har ikke feriert i Nord Norge

Har rike og romantiske forestillinger om landsdelen

De indre bildene man har er gjerne ensidig fra lofoten – og kanskje fra finnmarksvidda

Drømmer stadig om å vende tilbake sterke opplevelser i helt spesielle omgivelser de store skiftningene i vær og natur

Resten av nordland er et «hvitt felt» eller en «transportetappe»

Nordland begynner på Saltfjellet

Klare forestillinger om hva slags aktiviteter som kan bedrives – det er lite som skal til for å vekke lysten – åpne for nye aktiviteter

Overdrevne forestillinger om hvor langt det er mellom folk og steder

Enkelt å vekke lysten på nye steder – helgelandskysten høres eksotisk ut

Overdrevne forestillinger om hvor dyrt det vil være.

Utsagnet «kjenn at du lever» virker meningsfullt på flere, fordi man har konkrete referanser på hva det faktisk innebærer

Føler langt høyere risiko ved å «søle bort mye av sommeren i dårlig vær» – særlig de som har barn

http://bransje.visitnordland.no/article.php?id=77


Trenger konkrete bilder av mangfold og mulige aktiviteter

Trenger konkrete meldinger som «helgelandskysten – ditt nærmeste Nord-Norge» eller «den mest øyrike kysten i norge».

4.0 ATTRAKSJONER, ATTRAKSJONER OG OPPLEVELSER

Regionen markedsfører følgende attraksjoner og opplevelser i dag, i alfabetisk rekkefølge:

4.1 SEVERDIGHETER

Alrunen Antikvariat Vefsn Atelier Marit K. Skog Vefsn Byparken Vefsn Børgefjell Nasjonalpark Hattfjelldal

Canyon i Trolldalen Grane

Dolstad Kirke Vefsn

Fangstgroper Grane

Galleri Arekil Vefsn

Galleri Theodor Vefsn

Gammelbutikken i Kroken Hattfjelldal

Grane Bygdetun Grane

Grane Kirke Grane

Hanen i Øyfjellet Vefsn

Hattfjelldal Kirke Hattfjelldal

Heggneset Kulturminne Hattfjelldal

Historisk fotoutstilling Grane

Historiske Sjøgata Vefsn

Ivarstua Hattfjelldal

Jacobsenbrygga Vefsn

Kobleintunet Hattfjelldal

Krutfjellvegen Hattfjelldal

Krystallhaugen Hattfjelldal

Kulturverkstedet Galleri Vefsn

Laksforssen Grane

Lensmannsgården Hattfjelldal

Lisetra Grane

Lomsdal-Visten Nasjonalpark

Mjåvatn Stein- og gavesmie Vefsn

Ravnå kunst Vefsn

Røsvatn Hattfjelldal

Samisk kultursenter Hattfjelldal

Skulpturen "Påminnelsen" Hattfjelldal Skulpturlandskap Nordland Hattfjelldal + Vefsn

Stavassgården Grane


Susendalen kirke Hattfjelldal

Svenskvoll Gård Hattfjelldal

Varntresk kirke Hattfjelldal

Vefsn Museum, bygdesamlinger Vefsn

4.2 AKTIVITETER

Bowling Vefsn Bysprinten Vefsn Fiske i Vefsna Vefsn, Grane, Hattfjelldal Hattrennet Hattfjelldal Helgelandsbadet Vefsn Kippermoen Idrettspark Vefsn Kppermoen Vinterpark Vefsn Kjemsåsen Alpinsenter Vefsn Krutfjellvegen aktiviteter Hattfjelldal Mosåsen Nærturområde Vefsn Sjøgata Næring og Miljø Vefsn Skjåmoen Skisenter Vefsn Trollvar naturpark Vefsn Turer i Grane kommune Grane Vefsna Sjøørretfestival Vefsn

4.3 ARRANGEMENT Regionen har følgende større arrangement i dag:

Arrangementer i Vefsn Måned Ca deltakere

HÅNDVERK OG INDUSTRIDAGENE I HELGELAND April 2-300

Setter fokus på industriens vilkår

BYSPRINTEN April 5-6000

Helgeland vinterfestival

KIPPEMOEN CUP Juni 5 000

25 år gammelt, Norges største helgebaserte turnering for

aldersbestemte lag i fotball. Mange tilreisende.

HANEDAGER Juni

i Mosjøen, 3 dagers arr for å vise fram

Mosjøen, markeds- og handel og kultur.

GALLERIA KUNSTFESTIVAL og BYFESTEN Juli 10 000

Kunstfestival uten filter, alle skal kunne delta.

Norges lengste galleri, utstilling i hele Sjøgato.

Varer en uke. Ansees å ha store utviklingsmuligheter.

Mange tilreisende, selges kunst for rundt 750 000 kroner.

VEFSNA SPORTS FISHING FESTIVAL August 300

Samarbeid mellom MON og Generator for å utvikle Vefsna


til fiskereisemål. VM i fluefiske i 2013, Norges cup i 2011.

Vurderes ombygd til Vefsna Fiskefestival. Mange tilreisende,

30 landslag med ca 10 på hvert lag, + media og følge.

TIENDEBYTTE. September 20 000

Lang tradisjon, lagt til Mikkelsmesse. Arena for sang, dans ,

gjøgleri, handel, vandel, kultur og sosialt samvær. Går over 10 dager.

Mange tilreisende fra hele Helgeland, også Nord-Trøndelag og Nordland.

JULEBYEN MOSJØEN Desember 10 000

Dette er et stort arrangement som går i hele desember.

Egen skomakergate i Mosjøen, særegen julenisse som tømmer

postkassa hver dag. Konserter med lokale og nasjonale artister.

Samarbeid mellom kultur og næring.

Under utvikling:

WINTER ART CHALLENGE (i støpeskjeen) Februar

Det jobbes for å etablere en pengepremie på 100 000 kroner.

Vil utfordre det etablerte internasjonale kunstmiljøet,

sende dem ut 3-4 dager i regionen for å jobbe med et kunstverk som

på dag 4 eller 5 blir vurdert av en fagjury i Mosjøen som skal plukke

ut det eller de beste kunstverkene som skal premieres.

Arrangementer i Hattfjelldal Måned Ca deltakere

VILLKVINNESEMINAR. Februar.

Urkvinnen, tøffe damer med stayerevne, kultur, god mat,

kjente internasjonale navn internasjonalt.

HATTRENNET. April 500-800

Et av Norges eldste turskirenn er på 32 km, men det er snakk om å

lage det lenger. April når kjendisskiløperne er ferdig med sine renn.

HATTFJELLDALSDAGAN. Juni

Ungdom får markert seg og får opptre med musikk og dans etc.

En markedsdag.

HATTFJELLDALSUTSTILLINGA Mai

Hundeutstilling

FJELLFIOL August

En norsk-svensk gammeldansfestival,

Festivalen skulle vært arrangert annen hvert år på norsk og svensk

side, men svenskene har ikke klart å bygge opp noe.

GODVEKO. August

Arrangement i alle grender i kommunen, en del av folkehelseplanen.

Starter med et løp på Hatten. Hele kommunen er i aktivitet.


TORGDAG

Bøndene i småbrukarlaget selger sine produkter på torget, September

RØSSVASSSEMINARET

Arrangeres over en helg med fokus på Røssvasset og dens historie,

regulert magasin, når det er fullt er det Norges nest største innsjø.

NM I FISKE (Vefsna Sports Fishing Festival)

Fra 2011 til etter VM i 2013 er dette et internasjonalt prosjekt med

egen prosjektleder pluss Generator som skal være med å utvikle

arrangement. Under denne paraplyen vil mye skje.

BARNE- OG UNGDOMSUKE Januar

Et MOT-arrangement der barn og ungsdom får spille sammen med

Profesjonelle musikere. MOT er et 3 års prosjekt med diverse

arrangement rettet mot barn og unge.

LIV I FJØSAN

Fylkesmannen som står bak dette der 5 aktører er med,

1 av disse er reindriftsutøver. De ser også på hvordan de kan

ta med seg gjester inn på fjellet i den daglige drifta. Har i dag

skolebarn og ungdom med på slakting, men ikke andre gjester.

5.0 REISEMÅLETS ORGANISERING OG AKTØRER

5.1 REISELIVS- OG UTVIKLINGSAKTØRER

Reiselivsbedriftene er spredt rundt i alle de tre kommunene på Indre Helgeland, men hovedtyngden

ligger i Vefsn kommune. Det er få aktører som har reiseliv som hovednæring. Reiselivet er preget av

små aktører som driver dette som en binæring i tilknytning til annen jobb/yrke. De sterke bedriftene er

de som har helårsåpent, og som lever av dette. Her kan nevnes hotellene i Mosjøen, men også

Laksforssen som er en av Nordlands best besøkte attraksjoner. Fru Haugans hotell er en «kjent»

reiselivsbedrift fra Indre Helgeland som har fått nasjonal medieoppmerksomhet for ivaretakelse av

sine unike kulturtradisjoner og historie.

Det er flere aktører og utviklingsmiljøer som jobber aktivt med reiseliv, opplevelser, arrangement etc i

regionen. Disse er særlig:

- Destination Helgeland

- Mosjøen og Omegn Næringsselskap

- Generator

- Kommunene

- Lag og foreninger

- Nettverk av aktører

- Private virksomheter

I en fase 2 vil det være nødvendig å definere de ulike aktørenes rolle og ansvar. Målet er å styrke

posisjon og oppslutning om både rolle, tiltak og gjennomføringsevne i de enkelte miljøene.


5.2 OFFENTLIG-PRIVATE SAMMENSLUTNINGER

5.2.1 DESTINASJONSSELSKAPET DESTINATION HELGELAND

Destination Helgeland (DH) er reiselivsnæringens og kommunenes apparat i profileringen av Søndre

og Indre Helgeland (Vefsn, Grane, Hattfjelldal + Sør-Helgeland) som reisemål. Selskapet eies av

kommunene og bedrifter i regionen, i tillegg til at det foreligger samarbeidsavtaler mellom selskapet

og dets medlemsbedrifter. DH samordner og utvikler gode opplevelsesprodukter fra hele regionen. De

siste to årene er det kommet på plass en online salgs- og distribusjonskanal (nettbasert

bookingsystem), som er i tråd med markedets krav til tilgjengelighet. DH har inngått et

markedssamarbeid sammen med Helgelands to andre destinasjonsselskap, Polarsirkelen Reiseliv og

Helgelandskysten Reiseliv. Dette innebærer bl.a. felles brosjyre, nettsider og annonsekampanjer.

Gjennom selskapets strategiplan for perioden 2007 – 2011, er det definert noen spydspisser for å gjøre

Helgeland kjent, og som skal vekke interesse i markedet. Dette er produkter som er natur- og

kulturbasert, som skal ha en miljøvennlig profil og følge geoturismens prinsipper:

Utvalgte spydspisser er:

Vega Verdensarvområde

Nasjonalparken(e)

Sjøgata i Mosjøen

Torghatten

Laksforsen

Skulpturlandskap Nordland

«Himmelblå»

Øyhopping på sykkel

Fjellfolket Helgeland

«Et Himmelsk Sidesprang»

5.2.2 NORDNORSK REISELIV

Nordnorsk Reiseliv markedsfører landsdelen i inn- og utland. De jobber også med merkevarebygging

og har gjennom sin merkevarestrategi definert en felles plattform som fremhever de gjennomgående,

felles og særlige kjennetegnene ved turistproduktene i landsdelen. Dette ”Nord-Norgesbildet” kan

benyttes i markedsføringen og salget av Indre Helgeland.

5.3 REISEMÅLETS FUNKSJON OG STRUKTUR

På mange måter kan et reisemål sammenliknes med et teater: det gjesten ser og opplever (”på scenen)

er avhengig av hva som er planlagt, tilrettelagt og gjort ”bak scenen”. (Kilde: forstudiet Vega som

reisemål, Mimir AS) Arbeidet med forstudiet har avklart noen utfordringer. Det er knyttet til selve

leveransen av tilbudene som for eksempel produkt – og servicetilbud, transport, informasjon. Disse

momentene er knyttet til den direkte overleveringen mellom gjest og vert og foregår ”på scenen”.

Videre er det utfordringer relatert til samhandling/organisering av reisemålet, budskap i profileringen,

infrastruktur og kompetanse. Dette er knyttet til et strategisk og administrativt nivå og skjer i selve

leveransen (kundes møte med produktene) og er knyttet til det som skjer ”bak scenen”.

Styringsgruppa har i arbeidet definert noen problemstillinger og snublesteiner som er viktig å få fjernet

i det videre arbeidet. Målet bør derfor være å mobilisere alle aktørene til en samlet innsats, og utvikle

en strategi som gir et godt grep rundt det som skal skje både bak scenen og på scenen. På kort sikt vil


det være effektivt å ta hånd om noen konkrete hindringer for den videre utviklingen. De mest

påtagelige utfordringene man må løse, synes å være:

1. å sikre reiselivsmessig infrastruktur: rasteplasser, fiskeplasser, skilting, p-plasser etc.

2. å etablere møteplasser og effektive samarbeidsnettverk for samtlige opplevelsesaktører

3. å sikre grunnleggende synlighet for regionens tilbud gjennom Destination Helgeland og

Innovasjon Norge

5.4 BÆREKRAFTIG REISELIV

Indre Helgeland kan ta en posisjon som leverandør av de gode bygde- og villmarksopplevelsene, som

gjør det interessant nok for bl.a. Hurtigruta å arrangere utflukter, at det blir direkteanløp mellom Oslo

og Mosjøen, at flere ønsker å legge sine kurs- og konferanser til regionen og der baseturisten blir

ledende i sommersesongen. Verdiskapingen som skal skje innen reiseliv de nærmeste årene bør skje

på en bærekraftig måte, slik at miljøhensyn ivaretas og naturen og kulturen på Indre Helgeland kan

brukes som et konkurransefortrinn. Globalt er såkalt bærekraftig reiseliv et sterkt voksende segment.

Indre Helgeland kan dra erfaringer fra pilotprosjektet ”Bærekraftig reiseliv”, der Vega, Geilo, Trysil,

Røros og Lærdal er piloter. De opplevelsene og tilbudene som bygges opp, må bygge på bærekraftige

prinsipper for å være framtidsrettet og for å sikre en god utvikling av reisemålet.

Nordland Fylkeskommune har gjennom sitt plan- og strategiarbeid definert Helgeland som et

satsingsområde. Det blir viktig å få til det gode samspillet med de regionale utviklingsmiljøene, slik at

alle drar i samme retning.

6.0 SERVICETILBUD OG UTVIKLING AV INFRASTRUKTUR

6.1 DEN MYKE INFRASTRUKTUREN

En satsing på reiseliv innebærer også satsing på reiselivsmessig infrastruktur, som ofte fører til et økt

behov for servicetilbud både for innbyggerne og besøkende. Dette handler bl.a. om skilting,

oppmerking av løyper, rasteplasser, offentlige toaletter, parkering, gjestehavner, parker og

informasjon. Informasjon og vertskapsfunksjoner er også en del av den reiselivsmessige

infrastrukturen. Hvordan turisten får sitt første møte med Indre Helgeland, er avgjørende for denne

turistens utgangspunkt og førsteinntrykk. Informasjonen som turistmarkedet henter om Indre

Helgeland kan deles i tre faser:

1. Hjemme. Gjennom nettsteder, bookingsystem, mediaomtale, skriftlig informasjon etc.

2. Underveis. Tilgjengelige turistbrosjyrer som ligger langs ved kystriksveien,

Nordlandsporten, på turistinformasjoner mellom Tromsø og Oslo. I tillegg

interaktiv informasjon, mobil, pc, skjerm på fergene og turistkontorene,

ruteopplysningen 177 etc.

3. På reisemålet. Ved de forskjellige turistinformasjonene, hos bedriftene, ferga, informasjon

fra fergemannskapet og butikkansatte. Førsteinntrykket for turisten er viktig.

Serviceinnstilte og løsningsorienterte turistverter og annet vertskap med god

lokalkunnskap har stor betydning. Suksessfaktorene er også et godt samarbeid

og dialog mellom innbyggerne, næringsliv og turistkontor.


Infrastrukturen må også tilpasses produktkonseptene som tilbys. Et eksempel kan være hundespann-

og snøscooterturer i tilrettelagte løyper eller fiske i tilrettelagte områder. Den økte interessen krever

gode systemer for å kunne tilby kvalitet på tilbudet. Det gjelder bl.a. tilgang på et kritisk antall

snøscootere, hunder, turutstyr, hytter og serviceanlegg for fiskerne osv osv.

6.2 DEN HARDE INFRASTRUKTUREN

Aktørene i Indre Helgeland bør også jobbe for å øke trafikken og bedre tilgjengeligheten på dagens

adkomstveier. Dette gjelder Nordlandsbanen, E6, mellomriksvegene til Sverige og flyrutene til

Mosjøen. Forutsigbar og effektiv kommunikasjon til overkommelige priser, vil være sentralt for å

sikre en god utvikling av reisemålet på sikt. Å sikre også noen raske resultater på dette området er

viktig i forhold til gjestedøgnsutviklingen og for å kunne etablere en satsning mot nye

markedssegmenter. På sikt vil etablering av en storflyplass for regionen kunne gi positive virkninger,

gitt at det opparbeides et nødvendig minimumsvolum.

I utviklingen av Indre Helgeland 2020, blir det også viktig at annen kommunikasjonsmessig

infrastruktur ikke blir en flaskehals. Rutegående trafikk, kapasitet og tilgjengelighet for havner, samt

generell skilting og informasjonssystemer for de som beveger seg i regionen må fungere.

Helhetsinntrykket vil også styrkes når det finnes en helhetlig tilrettelegging av turløyper, offentlige

toaletter, gjestebrygger osv.

Det er mange som benytter seg av turløypene i de tre kommunene. En del av utfordringene har vært

dårlig merking, uklarhet rundt løypenes startpunkter, parkeringsmuligheter osv. Et helhetlig

merkesystem på alle vandreløypene i regionen kan bidra til en god kvalitetssikring og kvalitetsheving

av dette produktet.

7.0 REISESTRØMMER OG VOLUMER

(Kilde rapport: Mimir (2006) «Den veibaserte turismens bevegelsesmønster i nordre Nordland og

Sør-Troms»)

7.1 GENERELT OM REISESTRØMMER

Hvor mye tid som brukes langs veiene og hvordan reisestrømmene formes, er avhengig av type reise

turisten foretar. For eksempel er det åpenbart at bilturister på en klassiske rundreise er mer

sightseeingorientert i valg av reiseruter og strekninger, enn en som er på vei til eller fra en fiskeferie.

For rundreiseturisten er ”reisen målet”, mens det for fiskeren er det fiskingen på det bestemt sted som

er motiv for reisen. Bilturen til og fra blir da bare en ren transport der fremkommelighet, veistandard

og reisetid preger beslutninger om veivalg og reiserute. Dette betyr at områder med høy andel av

klassiske rundreiseturister (som for eksempel Nord-Norge) har mer turisttrafikk på veiene enn områder

der turistene ligger mer i ro. Flere turistbiler på veiene stiller krav til parkering ved utsiktspunkter,

fergefrekvenser, rasteplasser og veiservice med mer. For å få en bedre oversikt over turistenes

reiseatferd knyttet til ferieform og feriemotiv, er det vanlig å dele turisters reiseatferd inn i fire

hovedformer.

7.2 RUNDREISETURISME

Det meste av turisttrafikken i Nord-Norge og i ”Fjordene”, er rundreiseorientert, og det dominerende

reisemønster for utenlandske bil- og bussreisende sommerturister i Norge. Særlig gjelder dette


førstegangsbesøkende og det er de klassiske (ofte naturbaserte) norske attraksjonene som bygger opp

trafikkstrømmene og reisemønstrene. Turistene velger reiseruter som gir spesielle opplevelser, ref.

også satsningen på Nasjonale Turistveger. Reisene har ofte planlagte, innlagte hovedstopp på turen der

turistene blir 1-3 dager (kjente byer eller reisemål – for eksempel Røros og Lofoten), stopp ved kjente

attraksjoner (Vøringsfossen, Nordkapp, etc.) og kjente vegstrekninger (Trollstigen, Atlanterhavsveien,

etc.). Disse turistene kjører mye og er alltid opptatt av å velge en attraktiv reiserute når de planlegger

dagsetapper og veien fram til neste stoppested. Hovedstrukturen i reisen er i stor grad planlagt før de

reiser hjemmefra, og i varierende grad er også fergeoverfarter (til og fra Norge i sør) og overnattinger

bestilt på forhånd. De utlendingene som i minst grad har bestilt overnattinger før avreise hjemmefra er

campingturistene og (selvsagt) bobilturistene.

Figur 1 Turistenes reiseadferd - rundreise som ferieform

Kjente naturbaserte attraksjoner ved veier som danner naturlige rundreisemønstre bygger store

trafikkvolumer sommerstid (SDT), ofte på steder med svært lite helårig trafikk (ÅDT). Kystriksveien

fremstår som en strekning der det er mye å se og oppleve, og dermed appellerer den til

rundreiseturisten. Kjente attraksjoner langs veien er f.eks. Laksforsen og Sjøgato i Mosjøen. En

undersøkelse foretatt blant turister på Helgeland sommeren 2008 (Kaizen) viser at 59,4 % av de spurte

var på rundreise i Norden eller i Nord-Norge. En typisk rundreiseturist på Helgeland beskrives som et

utenlandsk par, sannsynlig fra Europa, og oppholdstiden var gjennomsnittlig 5,4 netter.

7.3 GJENNOMREISETURISME

Gjennomreiseturisten har et (annet) mål for turen (for eksempel hytta, familien, eller et

forhåndsbestemt feriested). Det vil si at de, for en aktuell region eller et sted, må vurderes som

gjennomreisende. Det betyr først og fremst at disse turistene forholder seg ”praktisk” i sin atferd langs

veien. De har et mål som skal nåes, og på veien dit legger de inn praktiske stopp for å spise, handle,

gjøre nødvendige ærend etc. De har ofte lange dagsetapper, og legger i liten grad om reiseruten for å

se bestemte severdigheter og spontanstopper i liten grad på attraksjoner. I denne regionen ser man godt

denne trafikken på E6 og i noen grad på RV 73 og 76.


Tradisjonelt har man også sett at Nordkappturister kan ha en gjennomreiseatferd i Nordland, og at det

gjelder både busser og biler. Et mønster er også at bussene (og bilene) kjører én vei gjennom Norge,

og den andre veien gjennom Sverige og/eller Finland. Dette må igjen sees i sammenheng med ønsket

om å kjøre en annen vei tilbake (rundreisetenkning) og behovet for å kjøre mange mil hver dag.

Mange strekninger i Nord-Norge blir derfor gjennomreisestrekninger.

Figur 4 Turisters reiseadferd - gjennomreisen som ferieform

7.3 BASEFERIETURISME

Baseferiegjesten bor gjerne en uke på ett sted og tar dagsutflukter derfra til ulike attraksjoner og

aktiviteter. Turistene er opptatt av totalproduktet innenfor det han/hun oppfatter som et naturlig

produktområde, for eksempel Lofoten, Helgelandskysten eller Fosen. Det er typisk at basegjester bor

på selvhusholdsbedrifter (utleiehytter, rorbuer), er gjester på besøk hos familie og venner eller har

egen vogn/hytte. Basegjesten velger normalt attraksjoner, utflukter og besøksmål som ligger innenfor

en kjøretid på max. to timer (hver vei på dagstur fra base).

Baseturistene reiser direkte til eller fra feriestedet, men er en aktiv veifarende i regionen de ferierer i,

og etterspør god infrastruktur (skilting, informasjon, stoppe- og rastesteder med mer). Når det gjelder

reisen til og fra reisemålet kan også baseferieturister ofte være i et ”kjøremodus” der de prioriterer

fremkommelighet og reisetid. De reiser oftest med fastsatte tidspunkt for avreise og ankomst. For

eksempel har mange utleiegrender, rorbuanlegg og ferieanlegg faste byttedager (ofte lørdag) i

høysesongen. Dette påvirker også trafikkvolumene i helgene for steder med mange baseferieturister.

De store volumene av baseferier i Norge ligger langs sørlandskysten, i Telemark, Hallingdal, Valdres

og visse steder i Fjordene. Nord-Norge har generelt lite baseferieturisme annet enn på steder med

private hytter og permanent oppstilte campingvogner. Dette er først og fremst knyttet til det regionale

ferie/fritidsmarkedet, dvs. at eierne bor i 1-3 timers reiseavstand fra hytte eller vogn. Lofoten er nok

det stedet i Nord-Norge som har mest ekstern (turister utenfra) baseferie. I gjesteundersøkelsen var 28

% baseturister, der 64 % av disse var nordmenn. Undersøkelsen beskriver en typisk baseturist som

sannsynligvis et norsk par, der oppholdstiden på Helgeland er gjennomsnittlig 12 netter. Hvor stor

baseturismen er i Indre Helgeland er usikkert, da det ikke finnes konkrete erfaringstall på dette, men

antall fritidshus/hytter er større enn antall utleieenheter. Hvor mye disse er i bruk vites ikke, men ut fra

samtaler med turistinformasjoner og kommunene antas det at fritidshus er mye i bruk i


sommermånedene, samt i helger og ferier om vinteren. De fleste hyttebrukerne er fra regionen.

Hotellene i Mosjøen har i dag en liten andel baseturister.

Figur 2 Turistenes reiseadferd - baseferie som ferieform

7.4 RESORTTURISME

Resortturisten reiser oftest direkte til det stedet ferien skal tilbringes og beveger seg lite når reisemålet

er nådd. Resortferier foregår også oftere uten bruk av egen bil. Skiferier og en del sol&strand-ferier er

typiske resortferier. I Nord-Norge kan typiske resortferier være rendyrkede fiskeferier, der gjestene i

svært liten grad beveger seg utenfor fiskecampen eller deltar på noe som ikke inngår i fiskeferien

direkte. Turister som besøker hvalsafarianlegget på Andenes har også et reisemønster som likner

resortturister. Disse turistene er altså i liten utstrekning brukere av veien som opplevelseselement, men

tenker vei på samme måte som nyttetrafikken ellers – reisetid og fremkommelighet er viktigst. De har

også et mer avslappet forhold til å reise frem og tilbake samme vei – i motsetning til rundreiseturister

som tenker i reiseruter og stadig nye steder.

Fisketurismen på Indre Helgeland er en viktig del i sesongforlengelsen. Aktører som rendyrker dette

markedet har sesong fra mars til september/oktober. (Se eget avsnitt om beskrivelse av bedriftene i

regionen!)

Figur 3 Turistenes reiseadferd - resortferie som ferieform


8.0 TRENDER OG UTVIKLINGSTREKK

Norges store utfordring som ferieland er generelt lav kjennnskap i utenlandske markeder, og lav

produktkunnskap i det nasjonale markedet. For Indre Helgeland er det derfor viktig å komme i inngrep

med de allerede eksisterende trafikkstrømmene i Norge generelt og Nord-Norgesturisten spesielt. Det

vil være vesentlig å tilrettelegge produktene i tråd med markedets etterspørsel og behov. Dette

kapittelet vurderer noen sentrale overordnede trender med betydning for ferievalg for Norge, Nord-

Norge og Indre Helgeland som reisemål. Det er tatt utgangspunkt i Innovasjon Norges OPTIMA-

undersøkelser.

8.1 OVERORDNEDE TENDENSER

På verdensbasis har man gjennom de siste årene med finanskrise sett at flere har vært forsiktige med

valg at reisemål av økonomiske årsaker. Her i landet har familier lagt hovedferien til Norge, der

fokuset har vært billigere ferier og enklere overnatting. Andelen utenlandske turister hadde stor

nedgang i 2009. 2010 ble, som forventet, et tøft år der forbedringene i markedet var moderate.

Innovasjon Norge har gjennomført en OPTIMA-undersøkelse for å skaffe seg mer kunnskap om

Norges konkurransesituasjon. Hva er Norges styrker og svakheter og hvem er potensielle

Norgesturister? Hva er det som driver turistene til å velge Norge som reisemål og hva og hvilke

budskap er viktig å bruke for å nå ut til de ulike målgruppene?

En beskrivelse av forbrukerne:

” Forbrukerne blir stadig mer profesjonelle og søker opplevelser heller enn destinasjoner. De

vanskeligere å forutsi, og de opptrer i ulike roller i ulike situasjoner, er alltid på nett og informerer seg

selv og andre gjennom sosiale medier”.

Konkurrentene øker i antall og befinner seg i alle verdenshjørner. Kampen om å skille seg ut som et

unikt og spesielt reisemål blir hardere og hardere. Norge oppfattes som et land med mye natur. Men

markedet mangler kunnskap om hva de kan se og oppleve i Norge, og hvor de kan reise for å få

akkurat den spesielle og unike opplevelsen som de søker. For destinasjonen Norge er det viktig å fylle


naturen med meningsfullt innhold som er tilpasset målgruppene. Merkevaren Norge, og markedenes

ønsker og behov, er samtidig viktige rettesnorer for innovasjon og utvikling i reiselivsnæringene. Vi

må holde det vi lover våre gjester. En ferie i Norge skal først og fremst tilby opplevelser til gjester som

ønsker opplevelser i vakker og ren natur, opplevelse av lokal kultur og levemåte og aktive

naturopplevelser. Norge skal fylle gjestens behov for å få ladet batteriene, få ny energi og berikelse.

Norge som reisemål består av et mangfold av opplevelsesområder og produkter. Men for at vi skal bli

tydelige og effektive og skape oppmerksomhet og attraktivitet, må vi vise fram det mest attraktive og

unike som Norge kan by på.

Fjord- og fjell-landskapet er valgt som Norge ”fyrtårn”. Det er dette opplevelsesområdet som

oppleves som mest unikt og har størst attraktivitet. I tillegg er det pekt ut tre viktige ”fyrlykter”:

Kysten og kystkultur, Fjell og villmark og Det arktiske Norge. Indre Helgeland scorer innenfor

områdene Fjell og villmark, samt Det arktiske Norge.

Innovasjon Norges strategi for den neste perioden, vil spisses mot å ”fylle naturen med innhold”, dvs

et økt fokus på salgbare, naturbaserte opplevelser.

8.2 SENTRALE TRENDER OG MARKEDSFORHOLD

På oppdrag av Innovasjon Norge utarbeidet Kairos Future i 2008 en trendanalyse. I denne pekes det på

10 relevante trender for norsk reiseliv5 og konsekvenser av disse.

Tabell: Oppsummering trender, Kairos Future AB

Trend Anslått konsekvens for norsk reiseliv

Globalisering -

verden blir mindre

Norske reisemål blir mer utsatt for internasjonal konkurranse, fordi nære og

fjerne reisemål fremstår som likeverdige alternativer. Forholdet mellom pris

og kvalitet er sentralt. Utvikling av sterkere og mer profesjonelle klynger blir

viktig.

Homo Sapiens blir

Homo Zappiens

Forbrukerne er mer erfarne og kunnskapsrike. De ”zapper” mellom ulike

roller og tilbud, og har kunnskap og teknologi til å velge på øverste hylle.

Noen ganger ønsker de ala carte, andre ganger ferdige pakker. De fremstår

altså som mer uforutsigbare, krevende og lite lojale. Behov, og ikke

demografi, styrer etterspørselen. Norsk reiseliv må møte dette med mer

kunnskap om kundene/segmentene og mer skreddersøm i det som tilbys.

Overskudd på

informasjon

Informasjonsmengden gjør at forbrukerne stenger ute eller overser

informasjon som oppfattes om unødvendig. Bruk av fyrtårn, opinionsledere

og presse er viktige virkemidler for å få oppmerksomhet.

Målgruppetilpasning både av produkt (skreddersydde produkter – med add

on-muligheter for å tilfredsstille ”zappiens”), fokus på relevans både i

5 Kairos future peker også på betydningen av grunnleggende rammebetingelser som kostnader knyttet til skatter, avgifter, reguleringer, naturkatastrofer, politisk ustabilitet, kriger med mer.


produkt og kommunikasjon er viktig. Timing og bruk av sosiale medier er

har betydning for å få oppmerksomhet og troverdighet.

Fra underholdning til

opplevelse og

transformasjon

Ønske om holistiske opplevelser, gjerne med interaksjon og ”wow”. Norge

har potensial for å utvikle autentiske og intense opplevelser som fører til

varig endring (transformasjon). Kundetilpasning (for eksempel tilpasning av

budskap eller vanskelighetsgrad) gir følelse av unikhet og dermed også

høyere betalingsvilje. Naturlig nok særlig viktig for attraksjoner, aktiviteter

og andre som ønsker å tilby opplevelse.

Tidsklemme

Særlig for mennesker fra storbyer og/eller de som opplever at grensen

mellom jobb og fritid er presset. Økt betalingsvilje for tilbud som anses som

tidseffektive og tilgjengelige. Behovet for ”effektiv” avslapning øker. Norge

kan møte dette pga natur og ro. Stadig mindre toleranse for forsinkelser og

upresise leveranser. Henger nøye sammen med Homo Zappiens og ”body

and soul”.

Endringer i sosiale

strukturer

Økt andel av eldre med god helse, økonomi og fritid. Potensiale knyttet til

helsetilbud og helseprodukter, light varianter av andre tilbud. Flere kvinner

enn menn i målgruppen. I Europa finner en allerede hoteller og operatører

som har spesialtilpasset sine tilbud til 50+. Spørsmålet er om de gamle vil

sette standarden eller om de unge fortsatt vil være trendsettere? Fører også til

utfordringer knyttet til rekruttering, pga mangel på arbeidskraft.

Raskere teknologisk

utvikling

Raskere teknologisk utvikling, for eksempel hurtigtog som konkurrerer ut fly

på kortere og middellange distanser, tryggere biler, mer miljøvennlig bensin.

Verden krymper – alle reisemål er tilgjengelige for alle. Gir muligheter for

helt nye markeder, men også mer intensiv konkurranse. Miljøhensyn blir

viktigere i valg av transportmiddel, og muliggjøres gjennom teknologisk

utvikling.

Økt miljøfokus

Økt fokus på turismens effekt på miljøet. Turister ønsker tilbud som gir

bedre samvittighet, men ser ikke ut til å være villige til å betale mer eller gi

avkall på komfort. Norske aktører bør betrakte miljøfokuset som en driver til

utvikling og innovasjon. Norge kan ta en ledende posisjon i utvikling av

grønn turisme.

Økt innovasjonstakt Behov for kontinuerlig produktutvikling og innovasjon. Også nødvendig

med stadig fornyelse når det gjelder markedskommunikasjon og

markedsføring.

Kropp og sjel Økt oppmerksomhet på helse sett i et holistisk perspektiv. Spaturisme (også


for menn og familier), helseturisme, forebygging, velvære, filosofi, alternativ.

I hjemmemarkedet kan norske aktører tilby vanlige spaprodukter etc. For å få

appell internasjonalt må Norge finne sin form for ”body and soul”-turisme

for eksempel knyttet til norske tra-disjoner som vandring. Utfordringen er

konseptualisering og tilrettelegging.

8.3 SANNSYNLIG FERIEVALG DE TRE NESTE ÅRENE?

Innovasjon Norge gjennomfører med jevne mellomrom såkalte OPTIMA markedsundersøkelser i

ulike land. Følgende tall er hentet fra undersøkelsen for Norge i 2009. Etter at respondentene fikk se

bilder og lese beskrivelser av seks ulike ferieformer i Norge, fikk de spørsmål om hvor sannsynlig det

er at de vil velge å reise i Norge i løpet av de neste 3 årene:

• 59 prosent av nordmenn som er interessert i naturbaserte reiser svarer at de sannsynligvis eller helt

sikkert vil reise på ferie i Norge de neste 3 årene for å oppleve vandring i naturen.


sikkert vil reise på ferie i Norge de neste 3 årene for rekreasjon og avslapning i naturen.


sikkert vil reise på ferie i Norge de neste 3 årene for å oppleve vinter med snø.


sikkert vil reise på ferie i Norge de neste 3 årene for å oppleve lokal kultur og historie.


sikkert vil reise på ferie i Norge de neste 3 årene for aktive naturopplevelser.


sikkert vil reise på ferie i Norge de neste 3 årene for arktiske opplevelser.

0

10

20

30

40

50

60

70

Nordmenn

Vandring i naturen

Rekreasjon og avslapning inaturen

Vinter med snø

Lokal kultur og historie

Aktive naturopplevelser

Arktiske opplevelser

Figuren viser at rekreasjon og avslapning i naturen, lokal kultur og historie, sightseeing/rundreise og

aktive naturopplevelser er momenter som gir høy score. Dette er også momenter som Indre Helgeland

kan identifisere seg med, og der det finnes muligheter for å ta en posisjon. Bedriftene som ønsker å

satse, bør ha fokus på økt lønnsomhet og økt kvalitet på opplevelsene som tilbys.


8.4 UTVIKLING AV ET BÆREKRAFTIG REISELIV

Kombinasjonen flott natur, rent vann og sterke naturopplevelser assosieres med omsorg for miljøet og

omgivelsene. Turister som kommer til Norge møter dramatisk, vakker og urørt natur. Men de møter

også hyttefelt og destinasjoner uten gode kollektive transportløsninger, ikke tilrettelagt for

avfallssortering og energisparingstiltak. Kultur, mat og opplevelser som selges er ikke nødvendigvis

autentiske og med lokal tilhørighet. Norsk reiseliv har mulighet for både å ta naturen, historien,

kulturen, maten og lokalsamfunnet mer aktivt i bruk i utviklingen av norsk reiseliv. Dette krever at

reiselivsvirksomhetene driver sin virksomhet med ansvar og ivaretakelse av natur og samfunn som en

grunnleggende forutsetning. Økt interesse rundt miljøreiser stiller strengere krav til bedriftene om

tilrettelegging og markedsføring av et mer bærekraftig reiseliv. Innovasjon Norge har nedsatt noen

bransjegrupper som har jobbet fram forslag til tiltak for å oppnå en økt bærekraftig reiselivsutvikling.

Miljøsertifisering av reiselivsbedrifter er bl.a. ett av tiltakene

8.5 MERKEVAREN ”NORDLAND – OPPLEV VERDENS VAKRESTE KYST”

Den største andelen av turister som besøker Indre Helgeland i dag kjennetegnes ved den såkalte

Nordlandsturisten. De reiser langs E6 og besøker Lofoten og andre reisemål i Nordland/Trøndelag.

Merkevaren ”Nordland – opplev verdens vakreste kyst” har gjennom kundeløftet fokus på disse

verdiene:

Fiskeri og kystkultur

De levende fiskeværene

Fjellene møter havet

Aktive naturopplevelser

Spennende naturfenomener

De mangfoldige øyrikene

Selv om strategien fokuserer på kysten, kan Indre Helgeland som reisemål levere ut fra kundeløftet

gjennom sin natur og kultur. Her kan nevnes naturbaserte opplevelser i fjellområdene, innlandsfisket,

den lokale matkulturen, samt nasjonalparkene og Vefsnavassdraget som spesielt rike naturområder.

8.6 HIMMELBLÅEFFEKTEN

Helgelands posisjon som reisemål i dag kjennetegnes ved følgende trekk:

Typisk nordnorsk sesongstruktur med en kort og hektisk sesong

Området assosieres med gode, kontrastfylte naturopplevelser og særpregede tradisjoner

De aller fleste turistene er på kortere opphold (1-3 dager)

Av nordmenn er mange på besøk hos slekt og venner

Mange av turistene planlegger eller forhåndsbooker ikke opplevelser i området

Særlig sykkel- og kajakkturistene er svært opptatt av frihetsfølelse og fleksibilitet (dette

gjelder trolig også for fotturistene og fisketuristene)

Relativt dårlig utbygd spise- og overnattingstilbud

Komplisert infrastruktur med mye ferger etc (oppleves som stressmoment)

Gjennom en omdømmemåling av Sør-Helgeland gjennomført i 2009, der 1000 stk ble intervjuet,

svarte 3 av 4 at regionen assosieres med gode naturopplevelser. Det er grunn til å anta at Indre

Helgeland også vil score høyt på dette punktet. Gjennom mange års profilering har Destination

Helgeland planlagt og profilert Helgeland både i inn og utland. Spesielt Sør-Helgeland har de siste 5 år


fått verdifull spalteplass i både nasjonale og internasjonal presse, noe som årlig har en markedsverdi

på flere millioner kroner.

Sommeren 2009 opplevde Sør-Helgeland og spesielt Vega en stor økning i tilstrømmingen av turister.

Reisemotivet var ofte å kunne oppleve Ylvingen. I tillegg hadde trolig serien ”Jenter på hjul” hvor de

fulgte konseptet ”øyhopping på sykkel” en utløsende effekt. Vega ble besøkt av 30.000 turister mot

15.000 året før, og Ylvingen hadde 15.000 besøkende. I følge eier av Torghatten Kurs og feriesenter

opplevde de en sterk vekst med totalt 100.000 besøkende. Tv-serien Himmelblå har hatt stor

profileringsverdi på Helgeland og spesielt Ylvingen. Himmelblålandet er definert som hele Helgeland,

og gir derfor muligheter også for Indre Helgeland. Himmelblå er ”et åpent” vindu ut i markedet som

viser de vakre naturbildene og den varme atmosfæren på ei lita øy på Helgelandskysten. Den gir også

navnet Helgeland et nytt og attraktivt innhold for det brede lag av befolkningen. Timingen for tv-

serien ”Himmelblå” anses for å være god og for å ha gitt en mulighet for å kapitalisere på både

tidligere års merkevarebygging og profilering, og ikke minst igangsette nye satsinger. Alt i alt kan

dette gi en langsiktig effekt for Helgeland.

9.0 MARKEDS- OG KONKURRSANSEFORHOLD

9.1 POSISJON

Indre Helgeland er preget av kombinasjonene by og land og fjord og fjell, hoteller og gårdsturisme.

Det er ingen grunn til å presentere regionen i et minste felles multiplum av disse motsetningene.

Isteden bør man fremheve regionens motsetninger og mangfold som den berikelsen det er. Det er også

naturlig å se Indre Helgeland i sammenheng med Ytre Helgeland, ikke minst pga de kommende

veiforbindelsene mellom regionene. Hvor står Indre Helgeland i forhold til Sør-Helgeland og

Sandnessjøenområdet? Hvem vil Indre Helgeland være i turistens bilde av Helgeland som helhet?

Kanskje er det lettere å ta en tydelig posisjon ut fra hvilke opplevelser regionen faktisk leverer, og ikke

ut fra om man kan tilby kystnatur eller fjellnatur. I så fall må Indre Helgeland utvikle og tydeliggjøre

sitt opplevelsestilbud i sterkere grad enn de har gjort så langt.

Svekket tilgjengelighet gjør at særlig overnattingsbedriftene på IH i stadig større grad har prioritert

Nordlands- og Trøndelagsmarkedet. Dette markedets størrelse og nærhet tilsier at sentrale

konkurranseelementer i stor grad blir bedriftsinterne eller tekniske (tilgjengelighet, pris, fasiliteter etc).

Dermed tar ikke aktørene ut effekten av å ligge på et attraktivt reisemål. Indre Helgeland har

behov for å finne sin hylle konkurransemessig, dvs å plassere seg i en tydelig divisjon med andre

norske destinasjoner de reelt sett kan og bør konkurrere med. Disse kan være:

1. Alta

2. Lyngen

3. Målselv

4. Røros

Nedprioriteringen av Osloregionen er også uheldig fordi reiselivsaktørene i mindre grad bidrar til å

trekke flypassasjerer til Mosjøenruta. Svikt i denne trafikken kan føre til en ytterligere reduksjon i

rutetilbudet og dermed enda dårligere tilgjengelighet. For Indre Helgeland som reisemål er derfor

denne strategien risikabel.


9.1.2 MOTIVASJONSKLYNGER

Innovasjon Norge ser i sine undersøkelser på hvilke drivkrefter som ligger i bunnen når ulike

nasjonaliteter som er interesserte i naturbaserte reiser planlegger å reise på ferie i Norge. Ut fra et sett

av spørsmål om hva som vil motivere nordmenn for norgesferie har de funnet seks

motivasjonsklynger. Det er de samme reisende som preges av de samme motivasjonene under hver

motivasjonsklynge.

Motivasjonsklyngene er:

Tett på naturen (90 % vil sannsynligvis på norgesferie neste 3 år, mot 81 % totalt)

Drømmereisen (81 % vil sannsynligvis på norgesferie neste 3 år, mot 81 % totalt)

Nye opplevelser (78 % vil sannsynligvis på norgesferie neste 3 år, mot 81 % totalt)

Hverdagsflukt (79 % vil sannsynligvis på norgesferie neste 3 år, mot 81 % totalt)

Trygg reise (81 % vil sannsynligvis på norgesferie neste 3 år, mot 81 % totalt)

Besøke slekt og venner (78 % vil sannsynligvis på norgesferie neste 3 år, mot 81 % totalt)

Indre Helgeland vil kunne treffe samtlige av disse motivasjonsklyngene, men noe ulike opplevelser og

tilbud vil være aktuelt ut fra ulike motivasjonsgrunner til reisen.

For motivet ”tett på naturen”, utmerker følgende målgrupper seg som særlig interessante:

• Osloborger over 40 år, enslig, uten hjemmeboende barn

• Med høy inntekt og høy utdannelse

9.2 KONKURRANSEFORTRINN

Indre Helgelands konkurransefortrinn kan oppsummeres som følger:

Historien, estetikken og stemningen i småbyen Mosjøen.

o Dette er elementer som ikke kan kopieres og som dermed gir et varig

konkurransefortrinn. Historien og stemningen gir også rom for videreutvikling av nye

tilbud, ta i bruk nye formidlingsformer etc.

Store vernede områder og nasjonalparker med ”sterke navn” og randsoner som kan brukes.

Levende bygder i fjellområdene med lokal matproduksjon og tradisjonell gårdsdrift

Gode muligheter for innlandsfiske.

Potensial til å bli et helårig reisemål.

o I dag er det sommersesongen som volummessig er størst. Samtidig er vintersesongen

på IH attraktiv med gode snøforhold og store villmarksområder. Dette gir mulighet til

å utvikle helårsturisme.

Et livskraftig og robust lokalsamfunn med mennesker med omstillingsevne og vilje.

Vefsn/Grane/Hattfjelldal har også et potensial for å bli såkalt ”Slow City”. Slow Cities-bevegelsen er

etablert som en motvekt til den globalisering og ”amerikanisering” som gir samme vareutvalg,

reklame og fastfood overalt. Langsomheten betyr ikke at byene ikke skal være moderne, men at de

skal utvikles på befolkningens og besøkendes premisser. Møteplasser, hensyn til gående og myke

trafikanter, egenart, estetikk og lokal mat er sentrale stikkord. Vi skal i denne analysen ikke ta stilling


til om kommunene bør vurdere en slik ”Slow City”-status, kun peke på at filosofien bak Slow Cities

også kan gi nyttige impulser til den videre utvikling av IH som reisemål.

10.0 SWOT ANALYSE

Styringsgruppa har utarbeidet følgende SWOT analyse i fellesskap:

STYRKER

Beliggenhet, i forhold til sommertrafikk og nærmarked (E6, Sagaveien, Blåfjellveien)

• Kulturliv: rikt lokalt kulturliv i byen, fjellbygdene som

kulturbærere, den samiske kulturen.

• Naturressurser (vernestatus med mer)

• Helårs innlandsfiske (over 2000 fiskevann i Hattfjelldalen, Vefsna sjøørretelv, fiskefestival

etc)

• Lokal mat, lokale produsenter, nettverk/samarbeid

• En etablert reiselivsnæring, flere hoteller,” c-anlegg”,

• Kafébyen Mosjøen (med historisk dimensjon, slow city)

• God beliggenhet med relativ nærhet til Helgelandskysten

• Den trivelige småbyen Mosjøen, handelssted med historiske dimensjoner

SVAKE SIDER

Fragmentert tilbud – lav foredlingsgrad ift internasjonale markedsbehov

Få opplevelsesbedrifter

Sterke sesongvariasjoner

Lite synlige eller kommersialiserte attraksjoner

Ujevn service

Fragmentert regionstruktur (ingen sterk Indre Helgelandsidentitet)

Få internasjonale gjestedøgn

Sterk konkurranse på svenskesida (særlig vinter)

Offentlig transport i regionen (eks Mosjøen –Hattfjelldalen)

Lite tilbud til barnefamilier

Tilgang til investeringsmidler

TRUSLER

• Dyrere flybilletter, kanskje langt til ny flyplass

• Tilgang på arbeidskraft

• Utsatt behandling av Vefsnavassdraget

• Fortsatt eller ny finanskrise eller andre store globale hendelser som påvirker kjøpekraft og

reiselyst

• Konkurrentene satser hardt og investerer mye, kan havne i skyggen av Helgelandskysten og

Sverige

• Fragmentert utvikling – lav prioritering på samarbeid, ikke evner å matche regionene rundt

• Manglende politisk vilje / satsning

MULIGHETER

Vinterturisme (regionalt vintersportssted, villmarksopplevelser som scooter, hund etc)

Snøsikkert, innlandsklima


Vinterløyper over grensa, annerledes vinteropplevelser

Stor etterspørsel etter naturbaserte opplevelser – uforløst potensial ved etablering av flere

opplevelsesprodusenter og flere produkter

”Liv i husan”-prosjekt, grønt reiseliv etc

Sterkere samarbeid internt i regionen

Samarbeid aktørene mellom på arrangement etc

Samarbeid med ytre Helgeland og Sverige

”WILD CARDS”

• Gondolbane til fjelltoppen

• Selge småbyweekend i Mosjøen, i motsetning til storhavsweekend (kontrastprodukter)

• Stort marked i Sjøgato, byfest (type Rørosmartnan)

• VM i fluefiske (bekreftet 2013)

• Store arrangement som understøtter identiteten og løfter regionen fram

11.0 FRAMTIDIG POSISJON FOR IH SOM REISEMÅL

11.1 LEVERANDØR AV NISJEOPPLEVELSER

Med dagens teknologi og distribusjonssystemer er det blitt enklere og mer lønnsomt å satse på

mangfold og nisjeprodukter. Vår tids sterke individualistiske trend har ført til at mange er blitt svært

opptatt av å finne sin skreddersydde, individuelt tilpassede opplevelse. Ikke minst vokser viljen til å

dyrke personlige interesser gjennom opplevelser og reiser. Det er derfor sannsynlig at det er i den

lange halen av nisjeprodukter det er lettest å få vekst i åra som kommer. Det er trolig riktig for Indre

Helgeland å utvikle noen tydelige produktkonsepter som favner disse nisjeopplevelsene. Det betyr at

de små opplevelsesvirksomhetene som jobber mot spesifikke nisjer må dyrkes og hjelpes fram.

11.2 LEVERANDØR AV TILRETTELAGTE NATUROPPLEVELSER

Vern av Vefsnavassdraget og etablering av nasjonalparkene Børgefjell og Lomsdal Visten gjør det

enklere å synliggjøre regionens naturbaserte opplevelsesturisme. En tilrettelegging for

opplevelsesproduksjon i verneområdene eller i randsonene til disse vil imidlertid være nødvendig. Det

er derfor naturlig og viktig at reiselivet jobber for å få en andel av kompensasjonsmidlene som blir gitt

i forbindelse med verneavgjørelsene.

11.3 BY OG LAND, HAND I HAND

Småbyen Mosjøen blir viktig for å tilgjengeliggjøre også opplevelsen av fjellområdene i Grane og

Hattfjelldal, spesielt med tanke på sesongforlengelse. Et sterkt bysentrum vil ha positiv synergieffekt

for de omkringliggende attraksjoner i Grane og Hattfjelldal, der man benytter disses stedene som

utfluktssteder fra Mosjøen.Ved å utvikle Mosjøen til en helårsdestinasjon, blir det også enklere for

Grane og Hattfjelldal å utvikle helårsaktivitet.

Ved økt hotellkapasitet i Mosjøen, vil det være mulig å kunne ta i mot større grupper spesielt rettet

mot bedriftsmarkedet som for eksempel kurs- og konferanse, men også i tilknytning til større

arrangement og kortferier. Direktefly mellom Oslo og Mosjøen ville åpnet markedsmulighetene i

større grad, men det er likevel viktigere å ha et attraktivt tilbud i regionen. For å skape en by som har


en sterk attraksjonskraft blir det viktig å ivareta og styrke byens særpreg, en fungerende infrastruktur,

tilstrekkelig med overnattingskapasitet og et pulserende byliv etc. Mosjøen blir dermed et viktig

sentrum for hele regionen i utviklingen av reiselivet i Indre Helgeland.¨

I en undersøkelse fra Høgskolen i Lillehammer (2005) kom det fram at verdiskapingen i

reiseliv tilknyttet landbruk, fiske og andre næringer utgjør 15% av den totale verdiskapingen i

bygdeturismeforetak.

• Den total verdiskapingen i bygdeturismenæringen utgjør ca 3,56 milliarder kroner. Dette

utgjør ca 18 prosent av omsetningen i de samme bedriftene.

• For de kombinerte næringene sin del utgjør reiselivsproduksjonen en betydelig del (ca

70%) målt i sysselsetting

11.4 LEVERANDØR AV PRIORITERTE PRODUKTKONSEPTER

Denne regionen framstår i dag, på lik linje med flere reisemål i Norge, med et opplevelsestilbud som

er for utydelig. Kundene har vanskelig for å forstå selve konseptueringen, samt at det kan være

vanskelig å finne ut hvem som er avsender av ulike budskap.

Innovasjon Norge opererer i dag med 9 hovedkonsepter i sin innhenting av markedsdata og i sin

kommunikasjon ut. Disse konseptene er:

1. Vandring

2. Fiske

3. Aktive naturopplevelser (inkl vinter med for eksempel langrenn)

4. Bygdeturisme, historie og kultur (det tradisjonsrike, historiske Norge)

5. Byliv og urban kultur

6. Det eventyrlige/eksotiske Norge (vinteraktiviteter u/ski, Nord-Norge og Hurtigruta)

7. Familiemoro (eks type naturparker, ridetur, barnas gård, badeland m.m.)

8. Rekreasjon og velvære (”naturens spa”, tradisjonell SPA, boblebad, yoga, helseresort)

9. Alpint

Det kan være hensiktsmessig å bruke samme kategorisering som Innovasjon Norge der det er naturlig

og mulig.

Styringsgruppa har definert noen produktkonsepter som denne regionen skal bli gode på og som skal

trekke besøkende utenfra og bidra til at Indre Helgeland posisjonerer seg som et eget reisemål innen

2020:

1. Fiske

o Innlandsfiske (innsjø og elv)

o Isfiske

2. Bygdeturisme, historie og kultur

o Kultur- og folkelivsarrangement på bygda

o Kafè- og handelsopplevelser i småbyen Mosjøen (vil i stor grad falle inn under

bygdeturisme, særlig for utenlandske gjester)

o Mat- og kulturferie på fjellet

3. Vandring

o Vandrekonsepter knyttet til gårdskulturen


4. Aktive naturopplevelser

o Soft adventure vinterturisme

Hva målgruppene finner attraktivt i disse aktivitetene, gir føringer for produktutviklingen for

reisemålet som vil levere på disse konseptene. Her er noen sentrale konsepter og funn fra Innovasjon

Norges undersøkelser:

MAT- OG KULTURFERIE PÅ FJELLET

Kvinner liker konseptet klart bedre enn menn, med hhv. 45 og 39 %.

Noe høyere interesse blant aldersgruppen 50+.

Noe høyere interesse blant familier m/barn under 15 år.

Ingen forskjell i interessen ift. om de har vært på ferie i Norge tidligere, eller ikke

Økende interesse med synkende inntekt.

Noe høyere interesse blant de som ønsker lang ferie, men også relativt høy interesse blant de

som ønsker kortere ferie.

Andel som liker konseptet pr. marked: TY 48 %, NL 45 %, UK 43 %, DK 33 %

VANDRING I NATUREN

59 prosent av nordmenn som er interessert i naturbaserte reiser svarer at de sannsynligvis eller helt

sikkert vil reise på ferie i Norge de neste 3 årene for å oppleve vandring i naturen. Blant disse skiller

følgende demografiske undergrupper seg ut med vesentlig (statistisk signifikant) over- eller

underrepresentasjon sammenliknet med snittet for målgruppen:

Gifte trekker snittet vesentlig opp

De med små barn hjemme trekker snittet vesentlig opp

De med høyest utdannelse trekker snittet vesentlig opp, mens de med videregående som

høyeste utdannelse trekker snittet vesentlig ned.

De som studerer trekker snittet vesentlig opp, mens de som ikke er i arbeid (pensjonister)

trekker snittet vesentlig ned.

De yngste, under 25 år trekker snittet vesentlig ned, mens det ellers ikke er noen nevneverdig

forskjeller mellom aldersgruppene.

Folk på Sørlandet trekker snittet vesentlig opp sammenliknet med totalen, og markerer altså

større interesse for vandring i naturen enn folk ellers i landet.

REKREASJON OG AVSLAPNING I NATUREN


sikkert vil reise på ferie i Norge de neste 3 årene for rekreasjon og avslapning i naturen. Blant disse

skiller følgende demografiske undergrupper seg ut med vesentlig (statistisk signifikant) over- eller


Gifte/samboende trekker snittet vesentlig opp.

Godt voksne i aldersgruppen 40-59 år skiller seg ut positivt og trekker snittet vesentlig opp.

De uten hjemmeboende barn trekker snittet vesentlig opp, sammen med de som bor i 2-

personsshusstander.

De med høyest utdanning og høyest inntekt trekker snittet vesentlig opp.

På den annen side trekker de med små barn i husstanden og de som ennå studerer snittet

vesentlig ned for interessen for rekreasjon og


AKTIVE NATUROPPLEVELSER


sikkert vil reise på ferie i Norge de neste 3 årene for aktive naturopplevelser. Blant disse skiller



Gifte/samboende trekker snittet vesentlig opp, og det samme gjør samboende med venner

(kollektiv).

Menn markerer større sannsynlighet enn kvinner for denne ferietypen.

Høyt utdannede skiller seg ut og trekker snittet vesentlig opp, sammen med de som ennå ’

studerer.

De med mange personer i husstanden (5 personer +), og de med små barn, trekker også snittet

vesentlig opp for aktive naturopplevelser.

På den annen side trekker enslige, eldre, pensjonister og folk på Sørlandet snittet vesentlig ned

for interessen for aktive naturopplevelser.

VINTER OG SNØ


sikkert vil reise på ferie i Norge de neste 3 årene for å oppleve vinter med snø. Blant disse skiller



Menn er mer sikre enn kvinner og trekker snittet vesentlig opp.

Studenter og de som er samboende med venner trekker snittet vesentlig opp.

De under 40 år og de med barn trekker snittet vesentlig opp sammen med de som er

flere enn 3 personer i husstanden.

De med høy husstandssinntekt (over kr 800.000) trekker snittet vesentlig opp.

Folk i Oslo skiller seg også positivt ut med høyere sannsynlighet enn ellers i landet for

å reise på vinterferie i Norge.

På den annen side trekker kvinner, enslige, de uten hjemmeboende barn, pensjonister

og de med lavere inntekt snittet vesentlig ned for interessen for vinterferie i Norge.

LOKAL KULTUR OG HISTORIE


sikkert vil reise på ferie i Norge de neste 3 årene for å oppleve lokal kultur og historie. Blant disse

skiller følgende demografiske undergrupper seg ut for målgruppen:

Kvinner trekker snittet vesentlig opp framfor menn.

Gifte/samboere, 2-personshusstander og de uten hjemmeboende barn trekker snittet vesentlig

opp.

De uten fast arbeid (pensjonister) skiller seg ut og trekker snittet vesentlig opp.

Aldersmessig går det største skillet ved 40 år, slik at de over 40 trekker snittet vesentlig opp.

Folk på Vestlandet skiller seg ut positivt for lokal kultur og historie og trekker snittet vesentlig

opp.

Spesielt menn, de med små barn, studenter og de med flest personer i husstanden trekker på

den annen side interessen for lokal kultur og historie på norgesferie vesentlig ned.


11.4.1 METODE FOR Å ORGANISERE KONSEPTENE

For å synliggjøre de ulike opplevelsene, og bidra til at de også forsterker hverandre, kan det være

nyttig å organisere dem i ulike konsepter eller temaer. Disse konseptene kan kommuniseres overfor

definerte segmenter i markedet, gjerne på tvers av kommunale og regionale grenser. Moderne

teknologi forenkler denne kommunikasjonen og åpner nye muligheter for de små aktørene. En slik

strategi vil kreve en litt annen måte å markedsføre Indre Helgeland på enn dagens praksis. Først og

fremst må man ha fokus på opplevelsene og markedstilpassede konsepter, og i mindre grad på

markedsføringen av kommunene eller de geografiske områdene.

Man kan altså tenke seg at en organisering av reiselivsproduktet som kan gjøres etter følgende

metodikk:

Strukturen som her er brukt er ingen markedsføringsplan, men en metode for å holde orden i eget hus

og for å se hvilke aktører som kan ha nytte av hverandre i ulike sammenhenger. Det er ikke slik at en

aktør og deres produkter nødvendigvis hører hjemme i kun èn kategori, derfor opererer konseptene

gjerne på tvers og kan overlappe hverandre både på innhold og målgrupper. Aktørnettverkene kan

derfor like godt ta utgangspunkt i et bestemt kundesegment, som typen opplevelse eller

produktkonsepter de skal produsere. Markedsrettede og tydelige produktkonsepter som for eksempel

innlandsfiske, soft adventure vinteraktiviteter eller ferie på fjellgård må uansett defineres og brukes

aktivt i markedsføringen.

11.5 NETTVERKSUTVIKLER

Å ha attraktive produkter er en grunnleggende forutsetning for å lykkes med opplevelsesvirksomhet.

For å utvikle kvalitetsopplevelser har klyngetankegangen gitt gode resultater andre steder. Etablering

av nettverk for deling av erfaringer og kunnskap mellom aktørene kan bidra til både

kompetanseheving og mer spissede produkter som samlet sett forsterker det totale opplevelsestilbudet

på sikt. I Indre Helgeland kan man tenke seg at slike nettverk består av aktører fra både landbruket,

handelsstanden og reiselivet. Det kan være naturlig å knytte nettverkene opp mot de ulike konseptene

man bestemmer seg for å kommunisere til markedet. På den måten sørger man for å være

markedsorientert i alle ledd.

Region Indre

Helgeland

Bygde-

turisme

Arrange-ments-turisme

Rundreise-turisme

Temabaserte opplevelser

for ferie- og fritidsmarkedet

Soft adventure for bedrifts-

markedet

Arrangement og events

på faste datoer

Kulturbaserte opplevelser

for kortferiemarkedet

Overnatting og bespisning pakket og tilpasset

segmentet

Natur- og kulturbaserte

opplevelser

tilpasset segmentet

Geografi

Markeds-konsept

Produkt-konsept


Potensialet for å utvikle en levende bygde- og fjellturisme i Grane/Hattfjelldal med utgangspunkt i

naturbaserte opplevelser og lokal matkultur, synes å være til stede. Her vil den allerede etablerte

næringsklyngen Fjellfolket, være en ressurs for videre utvikling. En videreføring av eksisterende

temabaserte nettverk mellom aktørene bør sikres, og nye nettverk kan med fordel etableres. Erfaringer

fra andre steder viser at klynge- og nettverkstenkning gir gode resultater i reiselivet. En profesjonell

veiledning og koordinering av nettverkene vil være viktig.

For å hjelpe aktørene med en ønsket utvikling, vil det være nyttig å styrke eksisterende temabaserte

nettverk og å etablere nye nettverk innenfor de prioriterte satsningsområdene der de ikke finnes. For at

nettverkene skal avstedkomme konkrete resultater innen rimelig tid, er det viktig at de tilføres nok

ressurser, for eksempel med en egen leder eller koordinator som jobber med dette på heltid. Siden

nettverkene naturlig nok vil ha overlappende deltakere og interesser, kan det være fornuftig å etablere

et eget kontor som driver eller assisterer de prioriterte nettverkene. Det er imidlertid avgjørende at

aktørene selv sikres reell påvirkning på styring og prioritering av tiltakene som finansieres, da det ofte

er initiativene som kommer fra aktørene selv som viser seg å ha livets rett.

Noen av nettverkene som er aktive pr i dag er”Fjellfolket”, ”Mat på Helgeland”, ”Grenseløs fiske”,

”Himmelsk sidesprang” og ”Nordlandsmat”.

12.0 VISJON OG AMBISJONER FOR IH MOT 2020

Styringsgruppa har i sitt arbeid definert hva de mener Mosjøen primært bør framstå som for tilreisende

i 2020:

12.2 UTKAST TIL VISJON

Det er ønskelig at Mosjøen oppfattes som en trivelig, funksjonell og pen småby med mange

særpregede kafeer og gode møtesteder, med folkeliv og kulturarrangement, et bredt tilbud av

meningsfulle opplevelser og innbyggere som har kunnskap om regionen og kan anbefale og selge

tilbudet som finnes.

Region Indre Helgeland vil stå enda sterkere som både reisemål og bosted ved å dyrke fram stolthet og

en sterk identitet til både bykulturen og fjellnaturen. Det vil derfor være viktig å kombinere disse to

kulturene gjennom attraktive opplevelser for både innbyggere og tilreisende.

Det foreslås etablert følgende foreløpige reiselivsvisjon for Indre Helgeland:

”Indre Helgeland skal bli Nord-Norges mest attraktive reisemål for å oppleve tradisjonsrik fjellkultur

og historisk småbyromantikk innen 2020.”

I en evt fase 2 må man se nærmere på hvordan innbyggerne, næringslivet og de frivillige

organisasjonene ønsker å videreutvikle byen og områdene rundt i et lengre perspektiv.

12.2 UTKAST TIL AMBISJONER OG MÅL

I forstudiet har styringsgruppa trukket opp noen foreløpige ambisjoner for Indre Helgeland som

reisemål i 2020. Disse ambisjonene kan justeres eller endres i utformingen av selve strategien (fase 2)

dersom man velger å gå videre i arbeidet:


PROFIL

IH skal bli kjent for sin lokale fjellmat

IH skal bli kjent for å levere unike opplevelser knyttet til fjellgårdene og fjellnaturen

IH skal bli kjent for sin trivselsfaktor basert på arrangement og på et egenartet kafè- og

kulturliv i Mosjøen.

BÆREKRAFT

Vi skal utvikle bærekraftige bedrifter som håndterer reisestrømmen og tilbyr meningsfulle

opplevelser.

Vi skal tilrettelegge for ferdsel på naturens premisser

Vi skal få på plass en god reiselivsmessig infrastruktur

Vi har flere helårs arbeidsplasser innen reiseliv enn i 2011.

MÅLGRUPPER

I sommersesongen skal baseturismen bli ledende, med fokus på fisketurisme og

arrangement

Vi skal tilby gode vår- og vinterkonsepter som selges i ferie/fritidsmarkedet og på

kurs/konferanse/bedriftsmarkedet.

DETTE INNEBÆRER AT VI MÅ:

1. heve kvaliteten på småbyproduktet Mosjøen og kommunisere det til utvalgte målgrupper

2. etablere nye opplevelsestilbud og heve kvaliteten og tilgjengligheten på de eksisterende

3. tilrettelegge for en bærekraftig kommersiell opplevelsesvirksomhet

4. ta en posisjon som et foretrukket reisemål for utvalgte målgrupper gjennom hele året.

12.4 VERDENS BESTE INDRE HELGELAND

Hovedfokus må være på at Indre Helgeland skal bli ”verdens beste Indre Helgeland” i forhold til sine

konkurransefortrinn. Områdets styrke når det gjelder naturbaserte opplevelsestilbud må beholdes og

videreutvikles samtidig som områdets historie, ressurser og særegenheter må synliggjøres bedre. All

opplevelsesutvikling bør skje i tråd med rådende teorier for god opplevelsesdesign (eks Pine og

Gilmore). Det er viktig å også ivareta kulturminnet Sjøgato eller ”Gamle Mosjøen”s tålegrenser og

lokalsamfunnets behov. Det samme gjelder naturlig nok for naturen og kulturlandskapene i området.

En vellykket utvikling krever derfor et tett samvirke mellom reiselivsaktørene, kulturminnevernet og

kommunene.

12.5 DESTINASJONSMARKEDSFØRING

For å ta ut konkurransefortrinnet knyttet til et samlet reisemål, må destinasjonsmarkedsføringen

styrkes. Et viktig element er derfor at organisasjonen Destinasjon Helgeland utvikles og tilpasses nye

oppgaver og prioriteringer. I en slik sammenheng er det lurt å ha en oppgaveorientert tilnærming. Med

andre ord: aktørene må først bli enige om hvilken retning Indre Helgeland skal utvikles i, og deretter

hvordan de skal samarbeide med resten av Helgelandsregionen og evt tilliggende svenske regioner. Av

dette følger hva som bør være prioriterte oppgaver for et slikt fellesselskap. Disse oppgavene blir i sin

tur avgjørende for prioriteringer og strategi, og stiller krav til finansiering, styringsstruktur etc.


Det antas at det er liten attraksjonskraft knyttet til Indre Helgeland som reisemål i seg selv.

Attraksjonskraften ligger isteden på opplevelsene og attraksjonene i regionen, og til dels på

beliggenheten for gjennomfartstrafikken. Det er attraksjonskraften som må være førende for

hva man kommuniserer ut til de ulike delene av markedet. Enkelte områder med kjente navn,

for eksempel Børgefjell nasjonalpark og Laksforsen, har åpenbart en betydelig attraksjonskraft

i dag, men likevel et uforløst potensial. Disse stedsnavnene er ikke knyttet opp mot noen

etablert og godt synlig destinasjon eller noe tydelig konsept i dag, og derfor blir de til en viss

grad offer for mer eller mindre tilfeldig besøk. Her ligger det utviklingsmuligheter om man

klarer å levere attraktive opplevelser og tydelige konsepter knyttet til stedsnavnene. Også

andre områder i regionen har på samme måte åpenbare utviklingsmuligheter.

I dag markedsføres Mosjøen som ”Byen midt i Norge”. I neste fase av reisemålsprosessen må man

vurdere om dette er en hensiktsmessig kommunikasjonsstrategi for å tiltrekke seg gjester. Mye tyder

på at det ikke er det, da dette begrepet kun antyder en geografisk beliggenhet og ikke sier noe om

hvilke verdier man finner her. Utgangspunktet for en mer generell kommunikasjonsstrategi for

Mosjøen by er for øvrig ikke nødvendigvis sammenfallende med en nasjonal og internasjonal

kommunikasjonsstrategi for reisemålet Indre Helgeland. Her må man være tydelig på hva man vil

kommunisere til hvilke grupper, og kanskje gi slipp på tanken om at ett slagord skal kunne favne alle

interesser og behov.

12.6 SALG OG BOOKING

Det å markedsføre reisemålet og å utvikle attraktive produkter er imidlertid ikke nok. Tilbudene må

også være tilgjengelige for kundene, dvs synlige, forståelige og bookbare. De små bedriftene har

behov for hjelp til å få sine produkter mer synlige. Her er det mulig å bruke lanseringen av Book

Norway som en brekkstang og et incentiv for å få frem flere salgbare produkter og konsepter de neste

åra. Den nye teknologien gir helt nye markedsføringsmuligheter for mindre aktører og smale

produkter. Innovasjon Norges og Destinasjon Helgelands nye teknologiløsninger åpner nå for å få alle

ut i markedet. Det ligger økte salgsmuligheter i å samle opplevelsesproduktene i ulike konsepter og å

gjøre dem lettere å finne og forstå for kundene enn de er i dag.

12.7 OPPLEVELSER SOM GRUNNLAG FOR HELÅRSTURISME

For å etablere helårs reiseliv, må man først og fremst få på plass et attraktivt og profesjonelt

opplevelsestilbud i alle sesonger, der aktørene har effektive systemer for booking, logistikk,

kvalitetssikring og salg.

Kort sesong gjør at det er krevende å drive med reiseliv på helårsbasis. Den største aktiviteten er fra

midten av juni til midten av august. De som rendyrker konseptet fisketurisme, har gjerne en sesong fra

april til ultimo september. Utfordringen blir å tiltrekke flere baseturister (opphold på mer enn 5 dager)

og skape aktiviteter gjennom hele året. Pr i dag finnes det få aktivitetsbedrifter i regionen som driver

med dette på heltid. Derfor vil det være viktig å styrke eksisterende næringsliv/næringsklynger,

samtidig som det blir dyrket fram nye sterke bedrifter, spesielt innen opplevelsesproduksjon. For å

skape robuste bedrifter vil det være nødvendig å utvide sesongen slik at det gir grunnlag for

helårsturisme og helårsarbeidsplasser.

Et alternativ kan være å bygge opp aktivitetsbedrifter rundt kurs- og konferansemarkedet utenom den

ordinære sommersesongen. Hotellene og andre som driver innen kurs- og konferanse kan gå i

kompaniskap med aktivitetsbedrifter som leverer uteaktiviteter og opplevelser i tilknytning til

arrangementene. Festivaler, arrangementer og kulturdager kan også bidra til sesongforlengelse.

Lofoten Thon Hotel i Svolvær har eksempelvis lyktes med denne modellen, der alt av uteaktiviteter


arrangeres gjennom XXLofoten. Her må i så fall Fru Haugans Hotell ta en sentral rolle sammen med

opplevelsesleverandørene.

God fysisk tilgjengelighet er nødvendig for å etablere kommersiell helårsturisme. Det må legges til

rette med infrastruktur på fysisk nivå, slik at aktørene faktisk kan utvikle kommersiell virksomhet

både ute i naturen og i byen gjennom hele året.

12.8 LOKAL MAT SOM KONKURRANSEFAKTOR

En del av totalopplevelsen er også maten, dvs tilgang på lokal kvalitetsmat både i utsalg og hos

serveringsbedriftene. I gjesteundersøkelsen 2008, ble det svart at en av de største manglene/savnet av

tilbud på Helgeland var tilgang på lokal mat. Det er nødvendig med en bevisstgjøring og

holdningsendring hos reiselivsaktørene om å kunne tilby kortreist mat eller kvalitetsmat av gode

råvarer. På dette området bør Indre Helgeland med sine spennende produsenter ha de beste

forutsetninger for å lykkes, også som eksportør til reiselivsanleggene på kysten.

12.9 FELLES UTFORDRINGER

Aktørene i de tre kommunene befinner seg i litt ulike situasjoner og har fokus på litt forskjellige

problemstillinger. Samtlige har likevel pekt på følgende sentrale utfordringer de mener det er

nødvendig å jobbe med:

Kompetanse

Samarbeid

Synlighet

På alle disse områdene er det viktig å tenke utvikling basert på reiselivsaktørenes eller

opplevelsesnæringenes behov, og dessuten hele tiden ta utgangspunkt i markedet

12.10 FRAMTIDSBILDET FOR INDRE HELGELAND

Den videre reiselivsutviklingen av IH vil påvirkes av både indre og ytre faktorer. Hensikten med

reisemålsutviklingen er at næringsaktørene selv i størst mulig grad får styre utviklingen. Det innebærer

imidlertid også at aktørene tar hensyn til fellesskapet og har en langsiktighet i sin satsning. Faktorer

som rammebetingelser, markedsutvikling, konkurranse og den generelle lokalsamfunnsutviklingen vil

påvirke framtidsbildet til reisemålet. Dette er noen av faktorene som kan påvirke prosessen underveis:

Rammebetingelser for reiselivsnæringen generelt, men også utviklingen av infrastruktur i

regionen og landsdelen påvirker næringens forutsetninger på IH.

Markedsutviklingen på et overordnet nivå gir rammer for IHs utvikling. Hvordan Norge

utvikler seg som turistland internasjonalt og hvordan markedenes preferanser utvikler seg i

forhold til de tilbudene IH tufter sin turisme på, har stor betydning.

Konkurransen mellom IH og andre reisemål og opplevelser i Norge og landsdelen/på

Nordkalotten som spiller på samme type tilbud blir viktig. Dagens IH-turisme er generelt sett

svært konkurranseutsatt, med stor avhengighet av ferie- og fritidsbaserte gjester, dvs gjester

som lett kan velge å reise andre steder dersom de ikke er fornøyd med tilbudet på IH.


IHs lokalsamfunn er også i endring. Generelle næringsutvikling, landbruk og fiskeri, tilgang

på kvalifisert arbeidskraft, fraflytting og tilflytting vil påvirke reiselivets utvikling på mange

plan.

13.0 ANBEFALINGER

13.1 ANBEFALINGER I FASE 1

1. VRI- OG ARENAPROSJEKT PÅ BRUK AV OMRÅDER MED VERNESTATUS

Det jobbes nå med å etablere et arenaprosjekt for å hjelpe aktører i nasjonalparkkommuner til å

kapitalisere på vernestatusområder. Indre Helgeland anbefales å jobbe for at deres område skal brukes

som case i dette prosjektet.

2. ETABLERING AV FJELLTURISMESTANDARD

I 2009 bevilget Gjensidigestiftelsen 10 millioner kroner til skilting og gradering av rundt 500 turløyper

i de fire vestlandsfylkene. I tillegg ble det avsatt betydelige beløp både i fylkeskommunene og i mange

av landets kommuner til gjennomføring av tilsvarende aktiviteter. ”Nasjonal standard for merking og

gradering av turløyper”, som prosjektet heter, bygger på det samme graderingssystemet som brukes

om vinteren, der turgåere kan velge mellom grønn, blå, rød og svart løype. Prosjektet har som

målsetting at 15 av de største vandredestinasjonene i Norge innen utgangen av 2012 skal ha tatt i bruk

et felles informasjonssystem for vandring, sykling, langrenn og andre aktuelle aktiviteter. Innovasjon

Norge har i denne forbindelse understreket at nasjonal standard for skilting og gradering av turløyper

er viktig for å heve kvaliteten på det norske vandreproduktet. En slik standard vil styrke Norges

posisjon i konkurranse med andre nasjoner som tilbyr vandring som aktivitet. I det pågående

prosjektet samarbeider Innovativ Fjellturisme med bl.a. Innovasjon Norge, Nordnorsk Reiseliv,

FjellNorge, NCE Tourism Fjord Norway og Den Norske Turistforening. Det anbefales at Indre

Helgeland forsøker å etablere en lignende standard i sitt område og at man søker å få dette finansiert

gjennom Gjensidigestiftelsen, fylkeskommunen og Innovasjon Norge, evt flere.

3. STYRKE AKTØRNETTVERK OG GENERATOR

For å få opp salgbare produkter og opplevelser, må aktørene hjelpes og samarbeidet mellom aktørene

styrkes. Det er gode erfaringer fra andre steder på å jobbe med dette i nettverk. Minimum en egen

heltidsstilling for å koordinere disse nettverkene er nødvendig.

En ytterligere profesjonalisering av arrangementsturismen er viktig for å tiltrekke seg tilreisende og

øke verdiskapingen. Her bør Generator være godt utgangspunkt for videre arbeid. En styrking av dette

selskapet er derfor naturlig.

14.2 ANBEFALINGER I FASE 2

Forstudiet inngår som første del av en arbeidsmetodikk der det jobbes med reisemålsutvikling i tre

faser som vist i figuren under. I denne forstudien har det blir kartlagt både utfordringer og muligheter

for utviklingen av Indre Helgeland som reisemål.

Arbeidsmetodikk og beslutningspunkter i reisemålsutviklingsprosessen


Denne fasen omtales som “Reiselivsstrategi for Indre Helgeland mot 2020”, og baserer seg på

gjennomføring slik den beskrives i Hvitebok for reisemålsutvikling. Forstudiet har definert 10

hovedaktiviteter (HA) for fase 2, som har til formål å skaffe fram beslutningsunderslag for mål,

strategier og prioriteringer etc, som skal legges til grunn for Indre Helgeland mot 2020, og i fase 3 –

fra ord til handling.

14.2.1 POLITISK BEHANDLING

Mimir AS fikk i oppdrag fra Destinasjon Helgeland å igangsette fase 1, eller forstudiet, i en

reisemålsutviklingsprosess. Arbeidet er forankret gjennom tett dialog med næringen og

kommuneledelsen i alle kommuner, samt med prosjektansvarlig i Destinasjon Helgeland og MON. De

to sistnevnte har gjennomført bedriftsbesøk og møter med aktørene i de tre kommunene for å forankre

prosessen i næringa og for å samle inn mest mulig relevant informasjon. Gjennom forstudierapporten

er det lagt et fundament som skal være et godt grunnlag for evt å gå videre i en fase 2. Det vil være

viktig å få en bred oppslutning om en evt videreføring, derfor er det lagt vekt på at forstudierapporten

behandles som egen sak i alle næringsforeningene/forumene i kommunene og i Indre Helgeland

regionråd eller kommunestyrer, for å gjøre et politisk vedtak på om man skal gå videre med en fase 2.

14.3. KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER FRA STYRINGSGRUPPA

VIDEREFØRING

En samlet styringsgruppe for forstudiet ønsker at reisemålsprosessen skal videreføres i fase 2.

Denne fasen omtales som “Reiselivsstrategi for Indre Helgeland mot 2020”, og baserer seg på

gjennomføringen av fase 2 slik den beskrives i Hvitebok for reisemålsutvikling. (grønn boks i figuren

over).

OVERORDNET MÅLSETTING

I løpet av forstudiet har styringsgruppa konkludert at for å komme videre i utviklingen av Indre

Helgeland som reisemål, vil det være avgjørende at det blir jobbet videre med ambisjonene som er

foreslått under punkt 12.3. Det overordnede målet vil være:


Å etablere Indre Helgeland som et definert reisemål med salgbare opplevelser og attraktive

arrangement hele året.

Under punkt 9.0 omtales aktiviteter som normalt inngår i fase 2 og som styringsgruppa anbefaler skal

inngå i prosessen med en evt ny reiselivsstrategi for Indre Helgeland 2020. Endelig avklaring av

innhold og prosess tas ved igangsetting av fase 2.

Som det fremkommer i konklusjonen i dette forstudiet, har Indre Helgeland et betydelig potensial for

videre utvikling som reisemål. Det er imidlertid helt sentralt at aktørene lokalt har vilje til

langsiktighet og felles løft. Et rammeverk for langsiktig utvikling (såkalt Masterplan eller fase 2 + 3 i

reisemålsutviklingsprosessen) vil gi en felles oppfatning av utviklingsretning for aktørene, peke på de

opplevelses- og infrastrukturtiltak som er sentrale eller kritiske, og inngå forpliktende avtaler som

sikrer gjennomføringsevne. En slik konkret utviklingsplan vil dermed være et viktig verktøy for å

utløse framtidig potensial.

HOVEDAKTIVITETER I FASE 2

Hovedaktivitetene har som formål å skaffe fram beslutningsunderlag for de mål, strategier,

prioriteringer etc. som skal legges til grunn for Indre Helgeland mot 2020 (fase 2) og i fase 3 - fra ord

til handling. De endelige aktivitetene i fase 2 besluttes ikke før etter oppstart av fase 2, dvs av

styringsgruppa for fase 2. Styringsgruppa for forstudet foreslår imidlertid å jobbe med følgende 11

hovedaktiviteter i neste fase:

HA 01 – MARKED: DAGENS GJESTESTRUKTUR OG FRAMTIDIGE MARKEDSMULIGHETER.

Gjesteundersøkelse ønskes uført gjennom VRI. Denne skal danne grunnlag for å forstå regionens

markedsmuligheter og ta temperaturen på hvordan regionen oppleves i dag. Bl.a. skal den gi svar på

turistens reisemønster, opplevelser de har oppsøkt, hva oppholdstiden er, kundetilfredshet og hva som

har gitt de sterke og mest minnerike opplevelsene. Resultatene fra undersøkelsen vil sammen med

annen relevant kunnskap, bl.a. Innovasjon Norges markedsanalyser (OPTMA), inngå i

beslutningsgrunnlaget for de strategiske valgene i den endelige reiselivsstrategien.

HA 02 – AMBISJONSNIVÅ FOR UTVIKLINGEN

Gjennomføre en avklaringsprosess i forlengelsen av HA 01, Det er viktig at man legger et

gjennomtenkt, ønsket og realistisk ambisjonsnivå til grunn for Indre Helgeland 2020. Dette handler

også om bærekraft, tålegrenser og kapasiteten på infrastrukturen i regionen. Det har også sammenheng

med kvalitet kontra volum og sesongtopper kontra helårsturisme. Her legges fokus på hva

målsetningene vil innebære i praksis.

HA 03 - OVERORDNET VEIVALG: «HVEM ER DE PRIMÆRE MÅLGRUPPENE FOR INDRE HELGELAND».

Gjennomføre en prosess der aktørene blir enige om primære målgrupper for Indre Helgeland som

reisemål. Dette er viktig for å kunne konkretisere bærende produktkonsepter (hvordan regionen kan

konseptueres , ”pakkes” og oppleves for de ulike målgruppene) og gi føringer for videre

produktutvikling. Dette punktet vil sammen med HA 01 og HA 03 danne grunnlaget for å prioritere de

øvrige innsatsområdene i planen.

Det ligger en egen systematikk for dette arbeidet i ”Hvitebok for Reisemålsutvikling”, og denne vil

legges til grunn for arbeidet med denne hovedaktiviteten.


HA 04 – MOSJØEN SOM ATTRAKSJON OG POSISJON SOM REISEMÅL

Ta initiativ til, og medvirke i, et overordnet steds- og destinasjonsutviklingsprosjekt som skal heve

Mosjøens opplevelsesnivå gjennom estetiske og funksjonelle oppgraderinger. I prosessen blir det

viktig med lokal mobilisering og medvirkning av innbyggerne og næringsliv. Tema som blir berørt er

fysiske bygninger og installasjoner, estetikk, møteplasser, kultur, arrangement og næringsutvikling.

Målsettingen med prosessen er økt bevissthet rundt egen by som regionalt sentrum og bosted og som

turistattraksjon. Dette skal bidra til å styrke byens attraksjonskraft og posisjon som reisemål i et

helårsperspektiv.

HA 05 – INDRE HELGELANDS SJEL OG IDENTITET

Definere de viktigste konkrete ”møtepunkter” (steder, attraksjoner, etc) og ”kontaktpunkter”

(festivaler, attraksjoner, kulturminner) som danner kjernen i regionens attraksjonskraft overfor

målgruppene. Omfatter både natur og kultur, og skal inngå i møte med regionens sjel og identitet.

Møtepunktene skal representere verdier og elementer som er viktige å ta vare på i utviklingen. Som et

ledd i dette må det jobbes fram en felles overbygning for kommunikasjon (markedsføringsbudskap)

som bæres gjennom Indre Helgelands universalhistorie (en felles og helhetlig historie om hvorfor det

er spennede å reise til Indre Helgeland).

HA 06 – HELÅRSTURISME OG SESONGUTFORDRINGER

Sesongstrukturen er en av de viktigste utfordringene for videre utvikling, og det blir viktig at Indre

Helgeland 2020 har gode strategier for hvordan man kan styrke regionen som reisemål hele året. Noen

momenter som er kommet fram i forstudiet er:

Tiltrekke seg flere baseturister

Satse på arrangement og trivelige småbyaktiviteter

Satse på noen få bærende produktkonsepter (”bestselgere”) innen natur- og kulturbaserte

opplevelser.

Dette skal også ses på i et bærekraftperspektiv. Dette må belyses og konkretiseres ytterligere i neste

fase. Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?

HA 07 – TILGJENGELIGHET OG KOMMUNIKASJONER

Få fram de samferdselsmessige utfordringene og endringene Indre Helgeland står overfor, slik at man

får belyst hva som skal til for at tilgjengeligheten ikke blir en flaskehals for utviklingen av reisemålet.

Det gjelder både utviklingen av rutegående kommunikasjoner (for eksempel flyruter til Mosjøen),

buss- og togruter som korresponderer, kapasitet og tilgjengelighet på vei, interne båtruter, samt

generell skilting og informasjonssystemer for de som beveger seg i regionen.

HA 08 - REISELIVSMESSIG INFRASTRUKTUR OG DENS BETYDNING FOR TURISMEN

Det skal lages strategier på hvordan styrke den turistmessige tilretteleggingen, herunder skilting,

tilretteleggings- og informasjonstiltak som har betydning for opplevelsen av reisemålet Indre

Helgeland. Det kan være alt fra helhetlig tilrettelegging av turløyper, offentlige toaletter, fiskeplasser

osv. Samspill med utviklingen av rv. 17 som Nasjonal Turistveg osv hører også til dette punktet.

HA 09 – BEDRIFTSUTVIKLING, GRÜNDERKONPETANSE OG VERTSKAPSKOMPETANSE

Forstudiet har påpekt behovet for å styrke eksisterende virksomheter og stimulere til etablering av nye

opplevelser og bedrifter. Fase 2 skal konkretisere noen strategier og satsingsområder som blir viktige


for å utvikle og styrke kompetansen i regionen på bedriftsnivå innen bl.a. opplevelsesproduksjon,

ledelse, marked og salg. I tillegg sette fokus på entreprenørskap og nettverk bedriftene i mellom som

en integrert del av den videre prosessen.

HA 10 – ORGANISERING AV REISEMÅLET

Det blir viktig å avklare hvem som skal være motoren og pådriveren for gjennomføringen av

reiselivsstrategien Indre Helgeland 2020 (fase 3). Hva skal være fylkets, kommunenes, regionrådenes,

næringsselskapets og destinasjonsselskapets rolle, mandat/virkeområde og finansieringsgrunnlag?

Hvordan kan man organisere bistand til Grane og Hattfjelldal for oppbygging av gode

mottaksapparat/turistinformasjon eller andre informasjonstiltak? Det skal bygges forpliktende

partnerskap rundt utviklingen for å sikre gjennomføringsevne og gjennomføringsvilje.

HA 11 – INSPIRASJON OG KOMPETANSEHEVING

Studietur for å lære av andre reisemål som ligner på Indre Helgeland, og som har lykkes. For

styringsgruppa vil dette være inspirerende, det kan styrke nettverket både mellom medlemmene i

styringsgruppa og besøksstedet, i tillegg til at det skal være kompetansehevende.

LITTERATURLISTE

Innovasjon Norge (2008): Hvitebok for Reisemålsutvikling

Innovasjon Norge (2009): OPTIMA – markedsundersøkelser fra Innovasjon Norge

www.innovasjonnorge.no: Bærekraftig reiseliv

www.statistikknett.com: Statistikk for Helgeland

Kaizen AS (2008): Gjesteundersøkelse Helgeland

Mimir AS (2006) Den veibaserte turismens bevegelsesmønster i nordre Nordland og Sør-Troms

Mimir AS (2005): Masterplan for Lofoten

Mimir AS (2005): Forstudie Voss

Mimir AS (2009): Forstudie Sør-Helgeland

Holmengen, H og Akselsen, R (2005): Bygdeturismens betydning. En analyse av verdiskapningen

i norske bygdeturismeforetak. Høgskolen i Lillehammer.

Bæhrenholdt, Ole Jørgen & Sundbo, Jon (2007): Oplevelsesøkonomi, produktion, forbrug, kultur.

København: Forlaget Samfundslitteratur.

Mosjøen og Omegn Næringsselskaps handelsrapport for Vefsn kommune 2010

Pine, B. J. & Gilmore, J. H. (1999): The Experience Economy. Boston: Harvard Business School

Press.

Pine, Joe og Gilmore, James (2007): Authenticity. What Consumers Really Want. Boston:

Harvard Business School Press

Cruise Norway: nettlinker til diverse cruiserapporter

o Guest survey on cruise tourism - summary and comments by the Ministry of Trade

o Guest survey on cruise tourism - report summary

o ECC Norway Report 2009-Final rev o Economic Impact Report 2010

o Cruiseutvikling i Norge 2005 - 2010

o Cruise Norway nationalities 2005 - 2009

http://www.innovasjonnorge.no/

http://www.statistikknett.com/

http://www.cruise-norway.no/viewfile.aspx?id=3125








VEDLEGG

VEDLEGG 1: VRI 2010 – UTDRAG FRA HANDLINGSPLANEN NORDLAND FYLKESKOMMUNE

Satsningsområder i 2010:

VRI- Opplevelsesbasert reiseliv har definert Helgeland som hovedsatsningsområde i 2010. Satsningen

på Helgeland vil ha et langsiktig perspektiv. Aktivitetene i 2010 bærer preg av at det er behov for å

kartlegge nåsituasjonen (for å kunne måle effektene av tiltakene på sikt), og av at det er behov for å

etablere nye innovative klynger eller nettverkssamarbeid. Det er i tillegg et uttrykt behov fra

næringsutøverne om bedre kunnskap om kundeatferd og -behov. Den røde tråden i tiltakene er på sikt

å få etablert en større kunnskap om og forståelse for en markedstilpasset produktutvikling og

tilrettelegging, som bidrar til å øke verdikjeden og inntjening til hver enkelt bedrift.

Utvikling av Himmelblålandet

Utvikling av ’Himmelblålandet’ vil være et gjennomgangstema i den første delen av VRI- satsingen på

Helgeland. I denne sammenheng har vi definert Himmelblålandet til å gjelde kystområdene på

Helgeland fra sør til nord. Utgangspunktet er at TV-serien Himmelblå har hatt en

markedsføringseffekt som det er viktig å gripe fatt i, og gjøre bruk av, næringsmessig Handlingsplanen

er basert på et sett av hovedaktiviteter (HA) som refererer til virkemiddel- og målstrukturen i VRI

Nordland og et sett av delaktiviteter (DA) som er en spesifisering av bruken av de enkelte

virkemidlene. Tiltak som skal igangsettes:

1. Nullpunktanalyse/regional benchmarking Helgeland:

Målsetning: Gi handlingsrettet innsikt i status for næringen i regionen og hvordan den gjennom de

ulike satsningene styrker sin innovasjonsevne og konkurransedyktighet. Standardvariablene som vil

bli brukt, muliggjør benchmarking mellom Helgelandsbedriftene og f eks Arenabedriftene som har

gjennomført en tilsvarende analyse.

1. Nettverksbygging og kompetanseutvikling på Helgeland

For å få til en helhetlig utvikling av Himmelblålandet og det opplevelsesbaserte reiselivet på

Helgeland legges det opp til å etablere og /eller styrke inntil tre samarbeidsnettverk som vil utdypes

med noen delprosjekter innen FoU og kompetansehevning.

Målsetning: Styrke samarbeid og innovasjon gjennom nettverksdannelse, samtidig som det skaper en

arena for utvikling og kompetansebygging.

3. Forprosjekt: En ministudie av destinasjoner som har tatt utgangspunkt i kjente bøker/filmer

Målsetning: Skaffe innsikt i hvordan man kan utvikle reiselivsprodukter / -destinasjoner med

utgangspunkt i de assosiasjonene kjente TV-serier, bøker eller filmer skaper. Det handler om å skape

gode lokale historier knyttet til ’universalhistorien eller grunnhistorien’ som folk allerede er interessert

i.

4. Forprosjekt: Gjesteundersøkelse

Målsetning: Gi økt kunnskap om hva tilreisende legger i ’Himmelblåopplevelser’, forventinger og

erfaringer mht Helgeland som ’Himmelblålandet’. Forprosjektet skal gi økt kunnskap om markedene

og ulike kunders forventninger i møte med reisemålet. Denne type kunnskap er viktig som grunnlag


for utviklingsarbeidet innen produkt- markeds- og destinasjonsutvikling av Helgeland (som

Himmelblålandet).

5. Opplevelsesbasert verdiskaping

Målsetning: Utvikle og benytte verktøyene fra VRI-prosjektet i 2008/09; ’Å sette pris på en

opplevelse’ (prissettingsmodeller (R-DA 0401) og Måling kundetilfredshet (R-DA0402) ) til et

praktisk kurs for bedriftene. Kurset skal deretter gjennomføres for bedriftene i Arena INNOPP (eller

for bedriftene på Helgeland) for å øke deres evner til å skape og produsere opplevelser som gir økt

verdi for både kunde og bedrift.

6. Plattform Pilot

Målsetning: Utvikle arenaer for kommersiell utvikling av festivalbransjen, gjennom å utvikle nettverk

og kompetanse nasjonalt, så vel som internasjonalt. Platform Pilot vil i tillegg til å utvikle bransjen

også bidra til å videreutvikle relevante miljøer i akademia og virkemiddelapparatet.

7. Kompetansemekling

Målsetning: Fremme økt forskning og utvikling hos bedrifter som har potensial for økt verdiskapning

gjennom tettere samarbeid med FoU-miljøer, samt å styrke forskningsinstitusjonenes rolle som

samarbeidspartner for næringslivet.

VEDLEGG 2: MØTEOVERSIKT

Dato 20. oktober 2010

Tema Møte nr 1 med styringsgruppa (oppstart forstudie)

Aktører til stede Bodil Fagerli, Fru Haugans hotell (næringslivsrep Vefsn kommune),

Mildrid Søbstad (varaordfører Vefsn kommune), Trine Bolstad, Furuheim Gård, (næringslivsrep Hattfjelldal kommune), Cathrine Markussen, MON KF (prosjekteiers rep/næringsavd Vefsn kommune), Andrew Walton (Destination Helgeland). I tillegg møtte Bård Jervan og Ann-Jorid Pedersen fra Mimir AS.

Dato 21. oktober

Tema Informasjonsmøte

Aktører til stede Cathrine Markussen (MON), Jim Nerdal (MON), Tor Forsmo, (Generator

AS), Andrew Walton (Destination Helgeland), Hilde Dalen (næringsavd Hattfjelldal kommune), Knut Torgersen, (dir i MON), Ann-Jorid Pedersen (Mimir AS)

Dato 4. november 2010

Tema Forankringsmøte med aktørene i Hattfjelldal

Dato 4. november 2010

Tema Forankringsmøte med aktørene i Vefsn

Dato 1. desember 2010

Tema Forankringsmøte med aktørene i Grane

Dato 7. mars 2011

Tema Møte nr 2 med styringsgruppa


Aktører til stede Jann Arne Løvdahl (Ordfører i Vefsn kommune), Asgeir Almås (ordfører i Hattfjalldal kommune), Bjørn-Ivar Larsen (ordfører i Grane kommune),

Alf Gilroy Johannessen, Fru Haugans hotell (næringslivsrep Vefsn kommune), Hilde Dalen (næringsavd Hattfjelldal kommune), Cathrine Markussen, MON KF (prosjekteiers rep/næringsavd Vefsn kommune. I tillegg møtte Gunn Johansen og Kurt Jessen Johansen fra Destination Helgeland, samt prosjektleder Ann-Jorid Pedersen.

Dato 14. april 2011

Tema Møte nr 3 med styringsgruppa, og befaring med snøscooter i løypenettet i

Hattfjelldal.

Jann Arne Løvdahl (Ordfører i Vefsn kommune), Asgeir Almås (ordfører i Hattfjalldal kommune), Bjørn-Ivar Larsen (ordfører i Grane kommune),

Alf Gilroy Johannessen, (Fru Haugans hotell, næringslivsrep Vefsn kommune), Kjersti Kvalvik (næringsavdelingen i Grane kommune),

Cathrine Markussen, MON KF (prosjekteiers rep/næringsavd Vefsn kommune. I tillegg møtte prosjektleder Ann-Jorid Pedersen.

Documents

Fase 1 av reisemålsutviklingsprosessen GRANE, …...Forstudie i reisemålsprosess for Vefsn, Grane og Hattfjelldal, 2011 Side 2 I. FORORD Mimir AS fikk høsten 2010 et oppdrag fra