Frode Sandersen NGI

Hvordan gjøre oss mindre sårbare for naturkatastrofene?

Frode Sandersen

Naturfare

Norges Geotekniske Institutt

Innhold

• Litt internasjonal statistikk.

• Naturfarer i Norge, en bred gjennomgang av de viktigste, med vekt på skred, og hva som skaper farlige situasjoner.

• Lover og retningslinjer, arealplanlegging.

• Risiko og risikoreduserende tiltak

• Klima, klimaendringer, og effekt på naturfarer

• Konklusjoner: Utfordringer i dag og framover

Rapporterte antall naturkatastrofer 1900 - 2009

Katastrofe: Minst 10 drepte (Center for Research on the Epidemology of Disasters (CRED)) www.emdat.be

Antall drepte i naturkatastrofer 1900-2009

• Nesten 300 000 in 2010! • Store enkelthendelser

viktig

• Øket bevissthet • Forbedrete

samfunnsfunksjoner • Redusert antall sultkatastrofer

Hvilke naturkatastrofer har størst betydning i verden?

Floods35%

Wind storms29%

Other natural disasters*

1%

Avalancheslandslides

7% Droughtsfamines

9%Earthquakes

8%

Extreme temperatures

4%

Volcanic eruptions

2%Forest/scrub

fires5%

Sources: OFDA/CRED international Disaster database & 2001 IFRC World disaster report

Skred er underrepresentert fordi mye skade skjer og mange omkommer i skred som trigges av jordskjelv, flommer.

Global fordeling av naturkatastrofer

Naturfarer i Norge Snø- og sørpeskred

Fjellskred og steinsprang

Jordskred og flomskred

Kvikkleireskred

Undersjøiske skred og skred i strandsonen

Tsunami (fra skred ned i innsjøer og fjorder)

Flom

Storm og stormflo

Mer enn 2000 døde i skred i Norge siste 150 år, og store problemer for infrastruktur og lokalsamfunn.

Norge: topografi, nedbør og skred

Snøskred

• 6 februar 1679: 130 personer omkom på Sunnmøre, 20 gårdsbruk ødelagt • Vinteren 1868: 161 omkomne • Vinteren 1979: 109 bolighus og driftsbygninger, 61 hytter/brakker truffet av

skred • 3 mars 1986: 16 soldater omkom i Vassdalen • 2010/11: 13 omkomne (snø og sørpe)

• Totalt mer enn 1550 omkomne siste 150 år Hver vinter: svært mange veistengninger og stenging

eller nedsatt hastighet på jernbanestrekninger.

Bebyggelse

Ørsta 1979

Stadig færre hus blir tatt av skred

Snøskredproblemer for jernbanen og veier

Bergensbanen, 2007

Den største risikoen for jernbanen er knyttet til at tog kjører inn i skred som er gått, ikke at de blir truffet av skred.

Øsesvingen, Bjerkvik 1986

Men av og til blir biler tatt

Flest ulykker knyttet til friluftslivet

Lyngen 19. mars 2012 (6 døde)

Snøskred statistikk 1850-2005

Snøskredulykker siden 1972

Ski / snøskuter

På vei

I hus

Sørpeskred, mye fokus siste par år med 6 døde

Rask snøsmelting og regn på snø er viktige faktorer

Sørpeskred i Vefsn 17. mai 2011

Balestrand 2011, 2 omkomne i hus Huset ville ikke vært tillatt bygget i dag.

Skredet startet med vannmettet snø i bekkedrag innerst i dalen

Steinsprang er vanlig i Norge

• Nedbør og fryse/tine hendelser, rotsprengning, vind, har betydning.

• Enkelte dødsulykker, særlig langs veinettet

• Store kostnader til sikring

Store fjellskred; svært dramatiske hendelser

Aurland, 18/6, 2010

Store fjellskred Ca. 225 omkomne siste 150 år 175 omkomne i 3 store ulykker, 1905, 1934, 1936. Omkomne skyldtes flodbølgene, ikke skredet selv. Mange ustabile fjellsider i Norge. Kun få er overvåket.

Volum: 30-50 mill m3 Bevegelse: 3-15 cm/year

Åknes

Fjellskred, Åkneset

Fjorden er flere hundre meter dyp.

Resultater fra numerisk tsunami modellering– antatt “worst case scenario” (50 mill m3)

Run-up

Surface elevation

Svært mye infrastruktur under 50m koten.

Loen, 1905

Tafjord, 1934

Western Norway 1900’s:

3 rockslides causing tsunami, with 175 fatalities

Loen, 1936

Avistegners oppfatning av tsunami mot Geiranger

Jord- og flomskred

Sjelden dødsulykker, men veier blir sperret. Stor-Ofsen 1789 tok 72 liv og ødela 1523 gårdsbruk! Nesten alltid utløst av kraftig og eller langvarig nedbør. De siste årene knyttet til menneskelig aktivitet

Skogsbilvei

Flomskred, Nesbyen juni 2011. Skredet startet i en fylling langs skogsbilvei høyt oppe i dalsiden og fulgte lite bekkefar.

Et vanlig resultat, men ofte med større skader

Pinseflommen på Østlandet 2011

•Samlet sett våteste juni siden 1900 •Mettede grunnvannsmagasiner •Flere døgn-nedbørsrekorder på Østlandet

Veikledalen ovenfor Kvam

Kvikkleireskred

• Forekommer i områder lavere enn høyeste ”marine grense”, havnivået for 10.000 år siden.

• Store befolknings-konsentrasjoner; Oslo-området, Trøndelag

• Store, sjeldne hendelser med potensielt store konsekvenser

• Siste 50 år, >50% utløst av menneskelig aktivitet.

• Erosjon i bekker og elver er viktig naturlig årsak

• Ca. 150 omkomne siste 150 år Overhalla, 2007

Verdalen 19. mai 1893 112 omkomne

Største enkeltulykke siste 150 år

Flom

Luftsportsenteret, Vågå, Pinsen 2011

Snøsmelting og nedbør Store økonomiske konsekvenser, men få omkomne NVE har laget flomsonekart for alle større vassdrag

Stormer – “Dagmar”, desember 2011

Naturfenomenet som gjør størst materielle skader i Norge!

Definisjon av akseptabel faregrad for forskjellig type bygninger.

Basert på sannsynlighet (gjentaksintervall)

Gjelder ny bebyggelse.

Slide

Årlig sannsynlighet

(Returperiode)

Plan og Bygningsloven

10-3 (1/1000)

2 x 10-4 (1/5000)

10-2 (1/100)

Skred

• Politikerne må avgjøre hva som er “akseptabel risiko” for befolkningen.

• Skredeksperten kan bare fortelle hva som er faren, konsekvensen, og hva som evt. kan gjøres av tiltak.

Offentlig organisering og ansvar Kommunen: Ansvarlig for at alle nødvendige undersøkelser er foretatt før enhver bygging eller utvikling av et område. Ansvarlig for at Plan og Bygningsloven overholdes. Fylket: Har innsigelsesmyndighet i byggesaker og reguleringsplaner, selv om de er godkjent av kommunen. Staten: Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) (OED): Ansvarlig for planlegging og prioritering av fare- og risiko kartlegging, etablering av sikringstiltak, skredvarsling, etc. Yter finansiell støtte til kartlegging og tiltak. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) (JD): Ansvarlig for beredskap og sikkerhet på alle nivåer, herunder i forhold til naturfare. Arrangerer nasjonale øvelser. Dessuten SVV, JBV som er ansvarlig for sikkerhet langs vei og jernbane (sektoransvar) Og så (ikke offentlig) NGI: Privat stiftelse som utfører FoU og rådgiving innen alt ovenfor.

Offentlig tilgjengelige retningslinjer og veiledninger

Råd til kommunene: • Følg veiledningene • Bruk fageksperter gjennom hele prosessen.

• Vurder større områder og muligheten for flere problemer sammen

• Kontroller jevnlig alle tiltak.

Åpent tilgjengelig på internett

Eksempel: Kvikkleireskred, Lyngen, 2010

• Kun materiell skade (flaks!)

• Utløst av 1000m3 fylling i strandsonen.

• Gjort uten nødvendig godkjenning, kun etter muntlig avtale. Ingen grunnundersøkelser.

• I område med tykke marine leiravsetninger

• Forsikringsselskapet til regress mot kommunen

Lovverk og retningslinjer ikke fulgt. Økonomiske konsekvenser for kommunen

Risiko og risikoreduksjon

H = Fare (sannsynlighet for en uønsket hendelse)

V = Sårbarhet av utsatte elementer, (E = Eksponering av utsatte elementer)

U = Nytteverdi eller økonomisk verdi av utsatte elementer

eller Risk = H . V . (E) . U

For å redusere risiko, må en redusere faren og/eller redusere konsekvensene for de utsatte elementene.

Risiko = Fare (sannsynlighet) x Konsekvenser

Risikoreduksjon Kartlegging

Både regional og detaljert kartlegging Arealplanlegging Unngå ny bebyggelse i utsatte områder

Beredskap Kunnskap og aktsomhet Varsling Evakuering og planer for redning

Tiltak Fysiske sikringstiltak (voller, nett, etc.) for eksisterende utsatt

bebyggelser Ikke-fysiske tiltak; stenging av vei, nedsatt fart på jernbanen, etc. God arealplanlegging og fornuftig bygging av infrastruktur!

Landsdekkende aktsomhetskart (www.skrednett.no)

Digitale terrengmodeller og utløpsmodeller. Ikke feltbefaring Skal bare vise hvor detaljert kartlegging bør gjennomføres og brukes av kommunene til å kreve dette av regulanter og utbyggere. Konservative (mye rødt!) og skaper en del lokal frustrasjon. Utløsningsområder (mørk rød) og utløpsområder (lys rød)

Detaljkart (steinsprang, Bergen)

Risikokartlegging for kvikkleireskred

Risiko = Fare x Konsekvens Fare:

Lav

Middels

Høy

Konsekvens:

Ikke alvorlig

Alvorlig

Svært alvorlig

Regionale fare- og risikokart for kvikkleireskred over store deler av landet, men mye gjenstår ennå. Veileder angir hva som kreves av undersøkelser og tiltak i forskjellige risikoklasser

Fysiske sikringstiltak Formål: • Forhindre skredutløsning • Stanse skred, eller lede dem til områder de gjør mindre eller ingen skade • Konstruere bygninger for å motstå skredkrefter

• Flytte bygninger (planlagte eller eksisterende) til tryggere områder.

Tiltak i fht. store fjellskred: Varsling

Mange ustabile fjellsider i Norge. Viktig å redusere konsekvenser av evt skred. Eneste realistiske tiltak mot utløsning er drenering.

Nordneset, Lyngen Foto: NGU

Overvåking, Åkneset: Overflate bevegelse (InSAR, tensiometere, Radar) Deformasjon i borhull, Poretrykk / grunnvannsnivå microseismisk aktivitet, værstasjon, Laser, etc.

Varslingssenteret i Stranda: opererer 24 / 7

Alarm nivåer basert på: • Total bevegelse

• Hastighet i bestemte tidsperioder

• Akselerasjon

• Terskelverdier er vanskelig og må oppdateres

• Forskjellig respons definert for hvert varslingsnivå. • Sirene (”flyalarm”) i alle tettsteder i berørt område • SMS varsling • Evakueringsprosedyrer og fluktruter • Politiet er ansvarlig for all evakuering

Årsnedbør – utvikling 1900 - 2011

Klimautvikling dette århundre

Flere vannrelaterte skred i fremtiden

Oppsummering • Skred er et vanlig fenomen i Norge, og det kan vi ikke endre på! • Mer enn 2000 mennesker er drept i skred de siste 150 år, ca. ¾ i

snøskred. • Dreining til mer friluftsliv relaterte dødsulykker; åpenbart at risikoaksept

varierer med situasjon og type aktivitet. • Naturskade har store samfunnsøkonomiske kostnader og påvirker

infrastruktur, samt folks liv, trygghet og trivsel i stor grad. • Vær og klima er årsak til de fleste farlige situasjoner. • Klimaet er i endring og naturfarene påvirkes av dette.

• Antall episoder med ekstrem nedbør kan øke med 100 – 200% i dette århundret og mengden nedbør i ekstremhendelsene øker også.

• Plan og Bygningsloven er et svært viktig verktøy, men må overholdes. • De fleste sikringstiltak har som formål å redusere konsekvensene av

hendelser • Sikring er viktig, men vi kan ikke sikre mot alt. Det vil alltid være en

restrisiko.

Noen utfordringer • Å overholde dagens regelverk, nedfelt i PBL, og diverse veiledere og

retningslinjer, er i seg selv en utfordring. Klarer man det er mye oppnådd, også med tanke på de neste tiårene.

• God og langsiktig arealplanlegging er viktig. Jordbruk, skogbruk, etc., alt må sees i sammenheng.

• Ressurser (personell og kompetanse) på alle nivå i forvaltningen. Dette er vanskelig for mange små kommuner.

• Enda bedre kartlegging av skredfare, samt ROS analyser og risikokartlegging. Økt bevissthet rundt bruk av kartene.

• Håndtering av vann er og blir et viktig tema. Håndtering av overflatevann, dimensjonering av dreneringssystemer, avløp, kulverter, etc. er utfordringer i økende grad.

• Beredskap og beredskapsplaner i forhold til akutte hendelser, - øvelser. • Å definere akseptabel risiko for forskjellige typer infrastruktur, samt prioritering av

sikringstiltak i et kost/nytte perspektiv. • Heve det generelle kunnskapsnivået om naturfare og håndtering av disse i

befolkningen. • Dreining mot en mer proaktiv holdning; sikring er kostbart, men som oftest

billigere enn konsekvensene av en hendelse som kunne vært unngått)

Notodden stasjon, juli 2011, overflatevann på avveier!

Takk for meg!