View
2
Download
0
Category
Preview:
Citation preview
Helse – trygghet-
selvtillit – og litt om
demens
Fakta og filosoferinger
September 2011 Sigurd Sparr
2
Disposisjon
Litt om helsebegrepet
Litt om aldring og livslengde og død
Litt om trygghet og det ”gode liv som
gammel”
Litt om demens
Forsøk på konklusjon
3
Helse
”Helse er ikke bare frihet fra sykdom og
svakhet, men fullstendig fysisk, psykisk og
sosialt velvære” (WHO)
Bare 2 nordmenn kvalifisert: Nansen og
Tordenskiold (P.F. Hjort)
Helse = God helse
Fysisk, psykisk og sosialt!
4
Helse
Helse = ”Det Gode Liv”? (Å ha det godt)
Kan man ha god helse og være syk?
Kan man ha dårlig helse og være frisk?
5
Helsens positive sider (P.F.H.)
Trivsel -Velvære,livslyst, humør, optimisme
glede, håp, vennskap, kjærlighet, lykke osv
Mestring- tilpasning, ”coping”, selvtillit,
trygghet, positivt selvbilde osv.
Overskudd- vitalitet, ”form”, reserve, energi
Sosial støtte- positivt livssyn, hjelpsomhet,
vennlighet, trofasthet.
6
Mer fra P.F.
”Det heter at det gjelder å finne den rette. Det
er feil. Poenget er at en må streve med å bli
den rette for sin ektefelle.Da er trofasthet en
av betingelsene”.
For å motvirke ensomhet: ”En må stelle seg
slik at andre vil være sammen med en”.
7
Helse
Objektiv størrelse, målbar, for eksempel
Hgb, Hjertefrekvens, EEG osv, men også
skalavurdert psykisk tilstand, sosialt nettverk,
miljø osv.
Subjektiv opplevelse av plager, velvære,
gleder osv. (Evne til f.eks. å føle seg frisk
eller syk)
8
”Helsetyper”
God helse
Dårlig helse
Folkehelse
Helsetjeneste
Helsehjelp
Helsevesen
9
Helsebegrepet varierer
(Baxter)
Unge menn: Tarzan, adrenalin-kick
Unge kvinner: Energi,vitalitet, mestring
Middelaldrende: Mer sammensatt, under-
streker mentalt og fysisk velvære
Gamle: Funksjon, evne til å gjøre ting, men
også tilfredshet, lykke, ”god følelse”. Kvinner
ofte flerdimensjonale begreper og inkluderer
sosiale relasjoner.
10
Syk
”Den som ikke er syk er frisk” (god helse)
Sykdom skyldes en feil i maskinen, og det er
legens oppgave å finne denne og rette den.
(Det biomedisinske sykdomsbegrep)
Diagnoser (minst 2 i gjennomsnitt) er ikke det
samme som ” å være syk”
”Disease” og ”illness” (Det å føle seg syk)
11
Glostrupundersøkelsen
Folk friskere nå enn før, men føler seg
dårligere og bruker mer alkohol og piller.
”De har det bedre, men tar det dårligere”
De skårer altså bedre på sykdom, men
samtidig dårligere på ”positiv helse”.
12
”Det gode liv”
Subjektivt
Forskjellig
Erfaringsbasert
Varierer med ”livsfase” og alder
Relativt
Noen fellestrekk finnes
13
Noen forutsetninger:
Trygghet for farer
Mat, klær, hus osv
Økonomi
++
14
Noen betraktninger:
Vi skal alle dø
Spørsmålet er når og hvordan, og hvordan ha
det frem til døden
Er det et mål å bli gammel?
Ja, antakelig, for alternativet er å være død.
Hvor gammel vil vi bli?
(er det noe etter døden?)
15
Hvem er gamle?
WHO: -
ung til -45
-middelaldrende 45-60
-eldre 60-75
-gammel > 75
16
Hva er menneskets levealder?
Hva vet vi om historien?
Hvordan er det med andre dyrearter?
”Rektangulariseringen av levetidskurven”
17
Overlevelseskurve i USA fra 1900 til 1998:
18
Historien
Faraoene i Egypt
Adelskalendrene i Storbritannia
Gamle i vår tid
”Det franske under”
19
Rembrandt:
Selvportrett 23, 34 og
63 år gammel.
22
Maksimal livslengde:
23
Den naturlige død
”Død pga aldringsprosessen.”
Arter seg som en multi-organ-svikt som går
fort når tiden er inne.
Denne svikt kan av og til utløses av ymse
stimuli, for eksempel sykdom eller psykisk
kraft. Da må man være ”nær kanten på
stupet”.
24
Cellesvinn
Hjernen har 100 milliarder nevroner
Hvert nevron har 5000-10000 ”utløpere”
Ved aldring er det frem til ca 90 års alder 10-
15% reduksjon i celletall
Hva med funksjon??
26
Konklusjon - aldringsteori
Aldring er genetisk bestemt
Aldring er en indirekte følge av naturlig
seleksjon
Aldring skjer trolig som et biprodukt av
seleksjon av noe annet som er viktigere
Disposable soma teorien er den teori som
kommer nærmest dette.
27
Risikofaktorer (for død)
Ensomhet
Depresjon
Fattigdom
Redusert mental funksjon
Inaktivitet (for eksempel etter slag, brudd)
Røyking
Høyt BT
28
Hva er godt liv som gammel?
Trygghet
God helse
Meningsfylte aktiviteter.
Vite at etterkommerene har lyktes
Opplevelser
Sjelens ro?
Oversikt og kunnskap?
29
M. Bondevik 221 80- 105
Fornøyd med ”alt”
”Å være frisk i hodet”
Å få den hjelpen man trengte
Trygghet
Kontakt med familien
Hjelpe andre
Glede over naturen kunst, hus og hage
Glede over å ”ha troen”
30
Stikkord (flere forfattere)
Tilpasning
Mestring
”Trivselsparadokset” dvs forventningene
mindre enn virkeligheten
Modning og oversikt
Bedre problemløsere (men det går litt
langsommere)
31
Flere stikkord
Bli verdsatt
Føle at man har betydning (for noe, noen)
Bli rådspurt
Kunne være til hjelp/nytte for andre
32
Hva vet vi om 100-åringene?
Fornuftig levesett
Lyst sinn
Mye aktivitet
Flaks!!!
33
Hvordan bevare helsa?
Ta utgangspunkt i risikofaktorer
Hva vet vi om livsstil?
Hva vet vi om annen profylakse?
34
Ensomhet og fattigdom
Alt er relativt.
”Oppfør deg slik at andre har lyst til å være
sammen med deg!”
Samfunnet burde ha en plikt til å legge til
rette for motvirkning av ensomhet.
35
Fysisk aktivitet og dødelighet
36
Endring i fysisk aktivitet
37
og
dødelighet:
middelaldrende
og
eldre
38
Medikamentell profylakse
Ikke vist med sikkerhet for primærprofylakse.
Diskusjon om østrogen, vitaminer, ASA.
Lipidsenking, BT-senking osv hos
symptomfrie.
God dokumentasjon på sekundærprofylakse
og tertiærprofylakse med med. (og annet)
39
Hvordan bevare
helsa(Konklusjon)
Unngå en del dumme ting
Unngå ensomhet!
Driv regelmessig fysisk aktivitet
Bruk hue også
Vær blid!
(Ta et lite glass rødvin eller lignende
regelmessig)
40
Hva er det gode liv som
gammel?
Å ha god helse (frihet fra plager)
Å kunne glede seg over noe , som for
eksempel natur, kunst, familien osv, men
også å være til glede for andre
Å bli verdsatt
Å være trygg
41
Demens i følge ICD-10 (Et syndrom)
Svekket hukommelse, i sær for nyere data
Svikt av minst en annen kognitiv funksjon (et annet
domene)
Den kognitive svikten må influere på evnen til å fungerer i dagliglivet
Sviktende kontroll av atferd, emosjoner eller motivasjon
Klar bevissthet
Symptomene må ha vart i minst 6 måneder
42
Demenssykdom er en folkesykdom
Antallet personer med demens øker med
økende andel av den eldre befolkningen
i Norge:
ca 80.000 personer med middels-alvorlig demens
ca 12.000 nye tilfeller per år
Antallet personer med demens ventes å øke med 50% frem til
år 2025 (fordobles inne 2040)
43
Kognitive forandringer
Ved normal aldring
MCI
Demens
44
Kognitive forandringer ved normal aldring
Hurtigheten minsker
Redusert hukommelse, ny innlæring blir
vanskeligere
Godt innlærte ferdigheter forandres ikke
Endringene påvirker ikke dagliglivets
aktiviteter
45
Aging memory
L-G Nilsson Acta Neurol Scand 2003
46
MCI – hva er det?
ikke normal, ikke dement
Kognitiv svikt
Selvrapportert eller fra informant og lett svikt i
objektive kognitive funksjoner (hukommelse)
Svikt i ett domene, eller lett i flere
Bevarte funksjoner i dagliglivet, også
sosialt .
47
A β
β-sekretase reaksjonsvei
Utskilt uløselig APP
Amyloidprecursor
Protein (APP)
β
Utskilt løselig APP
α γ
α-sekretase reaksjonsvei
A β
γ
48
Aggregert b-amyloid
49
Nytt om Alzheimer,mekanismer,
diagnostikk, behandling
Læring fra dyremodeller
Billeddiagnostikk –aldring eller AD?
Behandling – er det noe nytt??
Nytt fra media
50
I transgene mus: (Reidun Torp)
Observert ”plutselig” utfelling av plaques, i
løpet av 24 timer. Ukjent mekanisme
Oligomerer trolig det toxiske element
51
Sigrid Sando (Trønderbrain-08)
Genetikk, hvor ApoE funn er som kjent av
andre (på trøndere) : Personer med 2 ApoE
epsilon 4 alleler har 12-13 x økt risiko for AD.
Disse har også lavere debutalder for AD
Antall års skolegang betyr noe for utvikling av
AD
52
Diagnostikk
Økende erkjennelse av MR som brukbart i
diagnostikk, men foreløpig likevel ikke
praktisk anvendelig
Interessante funn av psykologprofessor
Anders Fjell som har laget metode for å
kunne sammenligne hjerner med MR
53
Anders Fjell
Finner at det er prinsipiell forskjell på atrofi
ved aldringsprosessen og ved Alzheimer.
Det er atrofi mest frontalt ved aldring, og
hippocampalt, parahippocampalt og
endorhinalt ved AD.
Har gjort et stort arbeid på hjerner med AD
og normale, og funnet forskjell
54
PET
Fortsatt forskningsinstrument, som viser amyloidnedslag.
Dette kan påvises med PIB, som inneholder carbon11.
En annen PET-metode er å se på sukkermetabolismen, som sier noe om hjernens aktivitet
Mest brukt er Fluor 18 som binder seg til fluorodeoxyglucose,(FDG)
55
Anatomical structure of interest in AD:
Medial Temporal Lobe Atrophy in the hippocampus
56
57
Control
Alzheimer
patient
Image of Ab with Pittsburg compound-B
PIB
Glucose metabolism Amyloid binding
Controll
AD
Adopted from
A. Nordberg
58
Behandlingsmuligheter
Fortsatt Kolinesterasehemmere.
Exelon er nå kommet med sitt plaster, som
kan fås på blå resept.
Ebixa er stadig lite brukt, men økende, og av
og til i kombinasjon med KEH. Kan også fåes
på blå resept.
59
Psykofarmaka
Norsk sykehjemsstudie viser at det er uheldig
(farlig) å bli sående på antipsykotika over tid
(Selbæk et al) Dette er bekreftet ved
utenlandske studier publisert i år.
Hva gjør man??
60
Eksperimentelle beh.former:
Aktiv og passiv immunisering rettet mot beta-amyloid. Dette er de såkalte vaksinasjonsforsøkene, med ulike resultater
Hindre alfa og beta-amyloid ved hjelp av beta og gamma sekretasehemmere
Redusere nevrofibrillære tangles ved hjelp av GSK -3 hemmere.
61
Fra media
Gingko biloba. Artikkel i JAMA viser ingen
nytte.
Diabetes øker risiko for AD
Herpesvirus kan øke risikoen for AD
(munnsår) (januar -09)
Høye nivåer av vitamin D beskytter mot AD
(21/5-09)
62
Gingko biloba JAMA
3069 pas>75 år , 46% kvinner
1545 120 mg x 2, 1524 placebo
5 centre i USA, follow up mean 6,1 år
520 utviklet demens, 246 i placebogr. Og
277 i gingko bilobagruppen.
Konklusjon: G.B har ingen nytteverdi
63
Mer media
B12 betyr mye for utvikling av mental svikt-
En artikkel i Neurology viser signifikant
forskjell på personer med B12 <416 pg/ml og
de > 522 mht demensutvikling fulgt over 5 år
NSAID: Ingen beskyttelse (27/4-09) 2736
personer fulgt i 12 år (Washington school of
medicine)
64
Dimebon
Et russisk antihistamin, som angivelig skal
”bedre mitochondriefunksjonen” og derved
nevronenes overlevelse.
Publisert studier som viser økning av MMS
fra 10-24 etter et halvt års behandling
Resultatene betviles, og er ikke bekreftet.
65
Dyreforsøk
Rødvin beskytter mot demens, ikke øl eller
sprit (museforsøk fra i fjor vår)
Marihuana har en viss beskyttende effekt
(også nylig publiserte museforsøk)
66
67
68
Genetikk og AD
Autosomalt dominant arv:
amyloidprekursor protein (APP) -
kromosom 21
Symptomer fra ca 46 års alder
presenilin 1 (PS-1) - kromosom 14
Sykdomsdebut 16-55 år
presenilin 2 (PS-2) - kromosom 1
Alder for sykdomsdebut varierer
http://www.molgen.ua.ac.be/ADMutations/default.cfm
69
Genetikk og AD
Apolipoprotein E (ApoE)
protein som ”bærer” fett
”sårbarhetsgen” på kromosom 19
tre alleler e2, e3 och e4
e4 øker risiko for AD ( tidligere sykdomsdebut)
Kromosomer 9, 10 og 12 koblet til ”late
onset” AD
70
Hva vet vi om beskyttelse mot
Alzheimers Demens?
Fysisk trening hjelper
Psykisk trening?
Høy utdannelse
Det er sammenheng mellom høyt BT,
røykevaner og fett i blodet i middelalder
Vitamin D-mangel uheldig?
Moderat alkohol bruk gunstig?
Blåbær og annet!!
71
Behandling:
Medikamenter hjelper noen få.
Hormonbehandling (østrogen) hjelper ikke
Ginko biloba hjelper ikke
En rekke ulike stoffer har vært forsøkt i små vitenskaplige studier, men det er ikke noe gjennomslag for dette.
Vaksinasjonsforsøkene er dessverre ikke vellykkede så langt, men undersøkelser pågår.
72
Konklusjon:
Helse er et relativt begrep
Hvis vi unngår sykdom og skade, vil vi dø av aldringsprosessen (den naturlige død) ca. 110 år gamle
Ca. 40% av oss vil utvikle demens (hvis vi lever lenge nok)
Vi har i dag ingen medisiner som kan hindre demens, men vi kan (trolig) utsette debut med ulike tiltak.
Recommended