Helse – trygghet-

selvtillit – og litt om

demens

Fakta og filosoferinger

September 2011 Sigurd Sparr

2

Disposisjon

Litt om helsebegrepet

Litt om aldring og livslengde og død

Litt om trygghet og det ”gode liv som

gammel”

Litt om demens

Forsøk på konklusjon

3

Helse

”Helse er ikke bare frihet fra sykdom og

svakhet, men fullstendig fysisk, psykisk og

sosialt velvære” (WHO)

Bare 2 nordmenn kvalifisert: Nansen og

Tordenskiold (P.F. Hjort)

Helse = God helse

Fysisk, psykisk og sosialt!

4

Helse

Helse = ”Det Gode Liv”? (Å ha det godt)

Kan man ha god helse og være syk?

Kan man ha dårlig helse og være frisk?

5

Helsens positive sider (P.F.H.)

Trivsel -Velvære,livslyst, humør, optimisme

glede, håp, vennskap, kjærlighet, lykke osv

Mestring- tilpasning, ”coping”, selvtillit,

trygghet, positivt selvbilde osv.

Overskudd- vitalitet, ”form”, reserve, energi

Sosial støtte- positivt livssyn, hjelpsomhet,

vennlighet, trofasthet.

6

Mer fra P.F.

”Det heter at det gjelder å finne den rette. Det

er feil. Poenget er at en må streve med å bli

den rette for sin ektefelle.Da er trofasthet en

av betingelsene”.

For å motvirke ensomhet: ”En må stelle seg

slik at andre vil være sammen med en”.

7

Helse

Objektiv størrelse, målbar, for eksempel

Hgb, Hjertefrekvens, EEG osv, men også

skalavurdert psykisk tilstand, sosialt nettverk,

miljø osv.

Subjektiv opplevelse av plager, velvære,

gleder osv. (Evne til f.eks. å føle seg frisk

eller syk)

8

”Helsetyper”

God helse

Dårlig helse

Folkehelse

Helsetjeneste

Helsehjelp

Helsevesen

9

Helsebegrepet varierer

(Baxter)

Unge menn: Tarzan, adrenalin-kick

Unge kvinner: Energi,vitalitet, mestring

Middelaldrende: Mer sammensatt, under-

streker mentalt og fysisk velvære

Gamle: Funksjon, evne til å gjøre ting, men

også tilfredshet, lykke, ”god følelse”. Kvinner

ofte flerdimensjonale begreper og inkluderer

sosiale relasjoner.

10

Syk

”Den som ikke er syk er frisk” (god helse)

Sykdom skyldes en feil i maskinen, og det er

legens oppgave å finne denne og rette den.

(Det biomedisinske sykdomsbegrep)

Diagnoser (minst 2 i gjennomsnitt) er ikke det

samme som ” å være syk”

”Disease” og ”illness” (Det å føle seg syk)

11

Glostrupundersøkelsen

Folk friskere nå enn før, men føler seg

dårligere og bruker mer alkohol og piller.

”De har det bedre, men tar det dårligere”

De skårer altså bedre på sykdom, men

samtidig dårligere på ”positiv helse”.

12

”Det gode liv”

Subjektivt

Forskjellig

Erfaringsbasert

Varierer med ”livsfase” og alder

Relativt

Noen fellestrekk finnes

13

Noen forutsetninger:

Trygghet for farer

Mat, klær, hus osv

Økonomi

++

14

Noen betraktninger:

Vi skal alle dø

Spørsmålet er når og hvordan, og hvordan ha

det frem til døden

Er det et mål å bli gammel?

Ja, antakelig, for alternativet er å være død.

Hvor gammel vil vi bli?

(er det noe etter døden?)

15

Hvem er gamle?

WHO: -

ung til -45

-middelaldrende 45-60

-eldre 60-75

-gammel > 75

16

Hva er menneskets levealder?

Hva vet vi om historien?

Hvordan er det med andre dyrearter?

”Rektangulariseringen av levetidskurven”

17

Overlevelseskurve i USA fra 1900 til 1998:

18

Historien

Faraoene i Egypt

Adelskalendrene i Storbritannia

Gamle i vår tid

”Det franske under”

19

Rembrandt:

Selvportrett 23, 34 og

63 år gammel.

20

34 år:

21

63 år:

22

Maksimal livslengde:

23

Den naturlige død

”Død pga aldringsprosessen.”

Arter seg som en multi-organ-svikt som går

fort når tiden er inne.

Denne svikt kan av og til utløses av ymse

stimuli, for eksempel sykdom eller psykisk

kraft. Da må man være ”nær kanten på

stupet”.

24

Cellesvinn

Hjernen har 100 milliarder nevroner

Hvert nevron har 5000-10000 ”utløpere”

Ved aldring er det frem til ca 90 års alder 10-

15% reduksjon i celletall

Hva med funksjon??

25

Normal Alzheimer

central sulcus

26

Konklusjon - aldringsteori

Aldring er genetisk bestemt

Aldring er en indirekte følge av naturlig

seleksjon

Aldring skjer trolig som et biprodukt av

seleksjon av noe annet som er viktigere

Disposable soma teorien er den teori som

kommer nærmest dette.

27

Risikofaktorer (for død)

Ensomhet

Depresjon

Fattigdom

Redusert mental funksjon

Inaktivitet (for eksempel etter slag, brudd)

Røyking

Høyt BT

28

Hva er godt liv som gammel?

Trygghet

God helse

Meningsfylte aktiviteter.

Vite at etterkommerene har lyktes

Opplevelser

Sjelens ro?

Oversikt og kunnskap?

29

M. Bondevik 221 80- 105

Fornøyd med ”alt”

”Å være frisk i hodet”

Å få den hjelpen man trengte

Trygghet

Kontakt med familien

Hjelpe andre

Glede over naturen kunst, hus og hage

Glede over å ”ha troen”

30

Stikkord (flere forfattere)

Tilpasning

Mestring

”Trivselsparadokset” dvs forventningene

mindre enn virkeligheten

Modning og oversikt

Bedre problemløsere (men det går litt

langsommere)

31

Flere stikkord

Bli verdsatt

Føle at man har betydning (for noe, noen)

Bli rådspurt

Kunne være til hjelp/nytte for andre

32

Hva vet vi om 100-åringene?

Fornuftig levesett

Lyst sinn

Mye aktivitet

Flaks!!!

33

Hvordan bevare helsa?

Ta utgangspunkt i risikofaktorer

Hva vet vi om livsstil?

Hva vet vi om annen profylakse?

34

Ensomhet og fattigdom

Alt er relativt.

”Oppfør deg slik at andre har lyst til å være

sammen med deg!”

Samfunnet burde ha en plikt til å legge til

rette for motvirkning av ensomhet.

35

Fysisk aktivitet og dødelighet

36

Endring i fysisk aktivitet

37

og

dødelighet:

middelaldrende

og

eldre

38

Medikamentell profylakse

Ikke vist med sikkerhet for primærprofylakse.

Diskusjon om østrogen, vitaminer, ASA.

Lipidsenking, BT-senking osv hos

symptomfrie.

God dokumentasjon på sekundærprofylakse

og tertiærprofylakse med med. (og annet)

39

Hvordan bevare

helsa(Konklusjon)

Unngå en del dumme ting

Unngå ensomhet!

Driv regelmessig fysisk aktivitet

Bruk hue også

Vær blid!

(Ta et lite glass rødvin eller lignende

regelmessig)

40

Hva er det gode liv som

gammel?

Å ha god helse (frihet fra plager)

Å kunne glede seg over noe , som for

eksempel natur, kunst, familien osv, men

også å være til glede for andre

Å bli verdsatt

Å være trygg

41

Demens i følge ICD-10 (Et syndrom)

Svekket hukommelse, i sær for nyere data

Svikt av minst en annen kognitiv funksjon (et annet

domene)

Den kognitive svikten må influere på evnen til å fungerer i dagliglivet

Sviktende kontroll av atferd, emosjoner eller motivasjon

Klar bevissthet

Symptomene må ha vart i minst 6 måneder

42

Demenssykdom er en folkesykdom

Antallet personer med demens øker med

økende andel av den eldre befolkningen

i Norge:

ca 80.000 personer med middels-alvorlig demens

ca 12.000 nye tilfeller per år

Antallet personer med demens ventes å øke med 50% frem til

år 2025 (fordobles inne 2040)

43

Kognitive forandringer

Ved normal aldring

MCI

Demens

44

Kognitive forandringer ved normal aldring

Hurtigheten minsker

Redusert hukommelse, ny innlæring blir

vanskeligere

Godt innlærte ferdigheter forandres ikke

Endringene påvirker ikke dagliglivets

aktiviteter

45

Aging memory

L-G Nilsson Acta Neurol Scand 2003

46

MCI – hva er det?

ikke normal, ikke dement

Kognitiv svikt

Selvrapportert eller fra informant og lett svikt i

objektive kognitive funksjoner (hukommelse)

Svikt i ett domene, eller lett i flere

Bevarte funksjoner i dagliglivet, også

sosialt .

47

A β

β-sekretase reaksjonsvei

Utskilt uløselig APP

Amyloidprecursor

Protein (APP)

β

Utskilt løselig APP

α γ

α-sekretase reaksjonsvei

A β

γ

48

Aggregert b-amyloid

49

Nytt om Alzheimer,mekanismer,

diagnostikk, behandling

Læring fra dyremodeller

Billeddiagnostikk –aldring eller AD?

Behandling – er det noe nytt??

Nytt fra media

50

I transgene mus: (Reidun Torp)

Observert ”plutselig” utfelling av plaques, i

løpet av 24 timer. Ukjent mekanisme

Oligomerer trolig det toxiske element

51

Sigrid Sando (Trønderbrain-08)

Genetikk, hvor ApoE funn er som kjent av

andre (på trøndere) : Personer med 2 ApoE

epsilon 4 alleler har 12-13 x økt risiko for AD.

Disse har også lavere debutalder for AD

Antall års skolegang betyr noe for utvikling av

AD

52

Diagnostikk

Økende erkjennelse av MR som brukbart i

diagnostikk, men foreløpig likevel ikke

praktisk anvendelig

Interessante funn av psykologprofessor

Anders Fjell som har laget metode for å

kunne sammenligne hjerner med MR

53

Anders Fjell

Finner at det er prinsipiell forskjell på atrofi

ved aldringsprosessen og ved Alzheimer.

Det er atrofi mest frontalt ved aldring, og

hippocampalt, parahippocampalt og

endorhinalt ved AD.

Har gjort et stort arbeid på hjerner med AD

og normale, og funnet forskjell

54

PET

Fortsatt forskningsinstrument, som viser amyloidnedslag.

Dette kan påvises med PIB, som inneholder carbon11.

En annen PET-metode er å se på sukkermetabolismen, som sier noe om hjernens aktivitet

Mest brukt er Fluor 18 som binder seg til fluorodeoxyglucose,(FDG)

55

Anatomical structure of interest in AD:

Medial Temporal Lobe Atrophy in the hippocampus

56

57

Control

Alzheimer

patient

Image of Ab with Pittsburg compound-B

PIB

Glucose metabolism Amyloid binding

Controll

AD

Adopted from

A. Nordberg

58

Behandlingsmuligheter

Fortsatt Kolinesterasehemmere.

Exelon er nå kommet med sitt plaster, som

kan fås på blå resept.

Ebixa er stadig lite brukt, men økende, og av

og til i kombinasjon med KEH. Kan også fåes

på blå resept.

59

Psykofarmaka

Norsk sykehjemsstudie viser at det er uheldig

(farlig) å bli sående på antipsykotika over tid

(Selbæk et al) Dette er bekreftet ved

utenlandske studier publisert i år.

Hva gjør man??

60

Eksperimentelle beh.former:

Aktiv og passiv immunisering rettet mot beta-amyloid. Dette er de såkalte vaksinasjonsforsøkene, med ulike resultater

Hindre alfa og beta-amyloid ved hjelp av beta og gamma sekretasehemmere

Redusere nevrofibrillære tangles ved hjelp av GSK -3 hemmere.

61

Fra media

Gingko biloba. Artikkel i JAMA viser ingen

nytte.

Diabetes øker risiko for AD

Herpesvirus kan øke risikoen for AD

(munnsår) (januar -09)

Høye nivåer av vitamin D beskytter mot AD

(21/5-09)

62

Gingko biloba JAMA

3069 pas>75 år , 46% kvinner

1545 120 mg x 2, 1524 placebo

5 centre i USA, follow up mean 6,1 år

520 utviklet demens, 246 i placebogr. Og

277 i gingko bilobagruppen.

Konklusjon: G.B har ingen nytteverdi

63

Mer media

B12 betyr mye for utvikling av mental svikt-

En artikkel i Neurology viser signifikant

forskjell på personer med B12 <416 pg/ml og

de > 522 mht demensutvikling fulgt over 5 år

NSAID: Ingen beskyttelse (27/4-09) 2736

personer fulgt i 12 år (Washington school of

medicine)

64

Dimebon

Et russisk antihistamin, som angivelig skal

”bedre mitochondriefunksjonen” og derved

nevronenes overlevelse.

Publisert studier som viser økning av MMS

fra 10-24 etter et halvt års behandling

Resultatene betviles, og er ikke bekreftet.

65

Dyreforsøk

Rødvin beskytter mot demens, ikke øl eller

sprit (museforsøk fra i fjor vår)

Marihuana har en viss beskyttende effekt

(også nylig publiserte museforsøk)

66

67

68

Genetikk og AD

Autosomalt dominant arv:

amyloidprekursor protein (APP) -

kromosom 21

Symptomer fra ca 46 års alder

presenilin 1 (PS-1) - kromosom 14

Sykdomsdebut 16-55 år

presenilin 2 (PS-2) - kromosom 1

Alder for sykdomsdebut varierer

http://www.molgen.ua.ac.be/ADMutations/default.cfm

69

Genetikk og AD

Apolipoprotein E (ApoE)

protein som ”bærer” fett

”sårbarhetsgen” på kromosom 19

tre alleler e2, e3 och e4

e4 øker risiko for AD ( tidligere sykdomsdebut)

Kromosomer 9, 10 og 12 koblet til ”late

onset” AD

70

Hva vet vi om beskyttelse mot

Alzheimers Demens?

Fysisk trening hjelper

Psykisk trening?

Høy utdannelse

Det er sammenheng mellom høyt BT,

røykevaner og fett i blodet i middelalder

Vitamin D-mangel uheldig?

Moderat alkohol bruk gunstig?

Blåbær og annet!!

71

Behandling:

Medikamenter hjelper noen få.

Hormonbehandling (østrogen) hjelper ikke

Ginko biloba hjelper ikke

En rekke ulike stoffer har vært forsøkt i små vitenskaplige studier, men det er ikke noe gjennomslag for dette.

Vaksinasjonsforsøkene er dessverre ikke vellykkede så langt, men undersøkelser pågår.

72

Konklusjon:

Helse er et relativt begrep

Hvis vi unngår sykdom og skade, vil vi dø av aldringsprosessen (den naturlige død) ca. 110 år gamle

Ca. 40% av oss vil utvikle demens (hvis vi lever lenge nok)

Vi har i dag ingen medisiner som kan hindre demens, men vi kan (trolig) utsette debut med ulike tiltak.