View
1
Download
0
Category
Preview:
Citation preview
Innkalling til ekstraordinært styremøte og styreseminar
Vi syner til e-post og tidlegare meldingar frå styreleiar, og kallar med dette inn til ekstraordinært styremøte og styreseminar, torsdag 15. oktober, 14.00 til ca. 18.00. Styremøte 08/15 Møtetid: Torsdag 15.10. kl. 15.00 til kl. 21.00 Møtestad: Styrerommet, 9. et. på campus Kronstad. Kl. 14.00 – 15.00: Styremøte Kl. 15.00 – 18.00: Styreseminar Dersom du ikkje kan møte ber vi om at du gir melding til styresekretariatet v/ Audun Kjørstad på 55 58 76 82, eller e-post: audun.kjorstad@hib.no. Høgskulen ber om at so mange som mogleg av våre gjestar og tilsette nyttar kollektiv transport. Dersom dokker har planar om å kome i bil, ber vi om at dokker seinast dagen før møtet tek kontakt på parkering@hib.no for å tinge parkering i høgskulen sitt parkeringshus. Med helsing Ole-Gunnar Søgnen rektor Christian Fotland høgskuledirektør
Høgskolen i Bergen
Sakshandsamar: Audun Kjørstad Tlf.: 55 58 76 82
Styret sine medlemar
Vår dato: 07.10.2015 Vår ref: 2015/
Dykkar dato: Dykkar ref:
STYREMØTE: 16.10.15 MØTE: 8/2015
SAKSLISTE: Sak 99/15 Godkjenning av innkalling og sakliste
Sak 100/15 Møtebok frå møte 7/15
Sak 101/15 Orienteringssaker
Sak 102/15 Rekneskapsstatus per 2. tertial
Sak 103/15 Budsjett 2017 – innspel utanfor ramma
Sak 104/15 Søknad om opprykk til dosent i pedagogikk (unnateke offentlegheita)
Eventuelt
Ref: 15/01190
MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 7/2015
Møtetid: Onsdag 16. september kl. 09.00.
Møtestad: Styrerommet, Campus Kronstad.
Til stades: Rektor Ole-Gunnar Søgnen, Aina M Berg, Sissel Johansson
Brenna, Svenn-Åge Dahl, Marianne Rødseth Espelid,
Ragnar Gjengedal, Kristian Helland, Sindre Haugsdal
Riisøen, Mona R. Strømme, Tom Are Trippestad, Marit
Ubbe
Forfall: Ingen
Sekretær: Høgskoledirektør Christian Fotland
Referent: Ståle Berglund
Dessutan møtte: Rektorat, dekanar/prodekanar, direktørar, sekretariat
Møtet vart leia av rektor Ole-Gunnar Søgnen.
Innkalling, sakliste og dokument blei sendt ut den 9. september og
publisert på nett same dag.
Møteboka er ført av administrasjonen.
Høgskolestyret
2 av 10
Sak/15 Godkjenning av innkalling og sakliste
Rektor gjorde greie for sakslista og dagsorden. Sak 89/15 Møtebok frå møte 6/15 Sak 90/15 Orienteringssaker Sak 91/15 Rekneskapsstatus pr. juli 2015 Sak 92/15 Budsjettforslag 2017 - innspel utanfor ramma Sak 93/15 Studentopptaket 2014/2015 Sluttrapport og nærare vurdering Sak 94/15 Studiebarometeret 2014- orientering om oppfølging ved HiB Sak 95/15 Godkjenning av søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-studiet «ICT
Engineering: Software Engineering, Communication Systems, and Engineering Computing» ved Høgskolen i Bergen
Sak 96/15 u.off. Tilsetting i stilling som professor II (10 % stilling) i
rettsvitskap/eigedomsfag ved Høgskolen i Bergen, avdeling for ingeniør- og økonomifag i perioden 1.8.15 – 31.07.18
Sak 97/15 u.off. Tilsetting i stilling som professor II i organisasjon og leiing ved Høgskolen
i Bergen, avdeling for ingeniør- og økonomifag i perioden 1.1.16 – 31.12.17.
Sak 98/15 u.off. Tilsetting utan utlysning – professor i medisinsk og biologisk psykologi
knytt til Seksjon for idrett, Avdeling for lærarutdanning (ref 15/0599
Styret godkjende forslaget og innkallinga til møtet.
Sak 89/15 Møtebok frå møte 6/15
Møtebok frå møte 6/15 har vore ute på sirkulasjon og vart godkjent utan merknadar.
3 av 10
Sak 90/15 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktsaker
Rektor og høgskoledirektørens orienteringer: Rektor ba om å få satt opp eit styreseminar den 15. oktober kl 14.00. Seminaret er meint å ha strategiarbeidet som tema. Det er også aktuelt å leggje opp til eit kort styremøte same dag. Styret slutta seg til forslaget. Rektor orienterte om KDs styreseminar i januar.
Vedlagte orienteringer: Brev frå KD 08.07.15 Oppfølging av dok 1 2015 ved Høgskolen i Bergen
U.off. jf. §5-2 Brev til KD 17.08.2015 Høring - endring av modell for styring og ledelse i
universitets- og høyskoleloven uhl. Internt notat 28.08.15 Internkontroll av anskaffelsesområdet ved Høgskolen i
Bergen 2.kvartal 2015 Brev frå KD 01.09.15 Kunnskapsdepartementet inviterer til møte om strukturen i
universitets- og høyskolesektoren på Vestlandet 7.-8. september 2015
Saker på sirkulasjon: Protokoll frå styresak behandla på sirkulasjon
Vedtak: Styret tok saka til orientering
Sak 91/15 Rekneskapsstatus per juli 2015
Dokument i saka: 1. St.prp. nr. 1 (2014-2015) 2. Orientering om forslag til statsbudsjettet for 2015 fra KD 3. Statsbudsjett 2015 – tildelingsbrev Høgskolen i Bergen 4. Regnskap for 2014 og delårsrapportering i 2015 – brev fra KD 18.12.14 5. Delårsrapportering 1. tertial 2015 – brev fra KD 28.04.15 6. Supplerende tildelingsbrev-revidert nasjonalbudsjett – brev fra KD 22.06.15 7. Styresak 96/2014 Budsjett 2015– foreløpig fordeling 8. Styresak 7/2015 Endelig budsjettfordeling 2015 9. Styresak 5/2015 Godkjenning av årsregnskapet for 2014 10. Styresak 22/2015 Gjennomgang av regnskapet for 2014 11. Styresak 40/2015 Overføring av ubrukte midler fra 2014 12. Styresak 64/2015 Regnskapsstatus per 1. tertial 2015 13. Delårsrapportering 2. tertial 2015, brev fra KD 26.08.15 (vedlegg 1) 14. Orientering regnskapsstatus per juli 2015 (vedlegg 2)
4 av 10
15. Tilbakemeldinger på regnskapet per juli 2015 (vedlegg 3)
Forslag til vedtak: 1. Styret tar redegjørelsen om regnskapsstatus per juli 2015 til etterretning.
Vedtak: 1. Styret tar redegjørelsen om regnskapsstatus per juli 2015 til etterretning.
Samrøystes
Sak 92/15 Budsjettforslag 2017 - innspel utanfor ramma
Dokument i saka: 1. St. prp. nr 1 (2014-2015) 2. Orientering om forslag til statsbudsjettet 2015 fra KD 3. Statsbudsjett 2015– tildelingsbrev Høgskolen i Bergen 4. Sak 77/10 Strategisk plan 2011-2015 5. Sak 75/14 Budsjettforslag 2016 – innspill utenfor rammen 6. Sak 16/14 Rapport og planer 2014-2015 7. Sak 26/14 Opptaksrammer og regulering av studier 8. AI – AHS – AIØ Budsjett 2017 - Innspill utenfor rammen (vedlegg 1) 9. Økonomiske konsekvenser over innspill 2017-2019 (vedlegg 2)
Forslag til vedtak: Styret gir høgskoledirektør og rektor fullmakt til å utarbeide endelig budsjettforslag for 2017, basert på denne saken og ytterligere innspill gitt i styremøtet. Høgskoledirektøren foreslo at saka sendast tilbake til styret for slutthandsaming i møte i oktober.
5 av 10
Vedtak: Styret tar saken til foreløpig orientering. Saken legges fram for styret i møte 15. oktober med dei innspill som er gitt av styret.
Samrøystes
Sak 93/15 Studentopptaket 2015/16. Sluttrapport og nærare vurdering
Dokument i saka: 1. Lov om universiteter og høyskoler (uhl) 2. Forskrift om opptak til høyere utdanning 3. Sak 88/2014 Egenfinansierte studier i opptaket 2015/16 4. Sak 42/2015 Opptaksrammer og regulering av studier 5. Tabeller Samlet oversikt over antall studier og søknader
Forslag til vedtak: Styret tar sluttrapporten om opptaket til studieåret 2015/16 til orientering.
Vedtak: Styret tar sluttrapporten om opptaket til studieåret 2015/16 til orientering.
Samrøystes
Sak 94/15 Studiebarometeret 2014- orientering om oppfølging ved HiB
Dokument i saka: 1. Studiebarometeret.no 2. Notat fra Avdeling for helse og sosialfag 3. Notat fra Avdeling for lærerutdanning 4. Notat fra Avdeling for ingeniør- og økonomifag
Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering
Vedtak: Styret tar saken til orientering
Samrøystes
Sak 95/15 Godkjenning av søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-studiet «ICT Engineering: Software Engineering, Communication Systems,
6 av 10
and Engineering Computing» ved Høgskolen i Bergen
Dokument i saka: 1. Styresak 33/2010 Utvikling av doktorgradsområder (Ref 2008/4438) 2. Styresak 91/2010 Statusmelding for utvikling av doktorgradsprogram, jf. plan i sak
66/2009 3. Brev til ansatte ved Høgskolen i Bergen 01.07.2010: «Informasjon om arbeidet med
utvikling av doktorgradsområder ved HiB.» 4. Styresak 118/2013 Utvikling av det fjerde doktorgradsområdet 5. Styresak103/14 Etablering av referansegruppe for det fjerde doktorgradsområdet 6. Veiledning for søknader om akkreditering av studier i tredje syklus, november 2013 7. Styresak 34/2011 Strategi for forsking, utvikling og nyskaping (FoU/N) 8. Styresak 104/2012 Forskrift for graden philosophia doctor (ph.d.) ved Høgskolen i
Bergen (Ref 2008/4438) 9. Styresak 24/2013 Avtale ved opptak til ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen (Ref
2008/4438) 10. Styresak 39/2013 Kvalitetssikringssystem med rutinebeskrivelser for ph.d.-
utdanning ved Høgskolen i Bergen 11. Styresak 40/2013 Godkjenning av søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-
studiet «Studier av danning og didaktiske praksiser» ved Høgskolen i Bergen (Ref 2008/4438)
12. Styresak 92/2013 Godkjenning av søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-studiet «Kunnskapsbasert praksis i helsefag» ved Høgskolen i Bergen (Ref 2008/4438)
13. Møtebok fra FoU-utvalgets møte 08.06.2015 om behandling a søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-studiet «ICT Engineering: Software Engineering, Communication Systems, and Engineering Computing» ved Høgskolen i Bergen (Ref 15/01259)
14. Kostnadsoverslag for ph.d.-studiet (vedlegg 1) 15. Søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-studiet «ICT Engineering: Software
Engineering, Communication Systems, and Engineering Computing» ved Høgskolen i Bergen (vedlegg 2)
7 av 10
Forslag til vedtak: Styret viser til premissene i saken og godkjenner søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-studiet «ICT Engineering: Software Engineering, Communication Systems, and Engineering Computing»
Vedtak: Styret viser til premissene i saken og godkjenner søknad til NOKUT om
akkreditering av ph.d.-studiet «ICT Engineering: Software Engineering,
Communication Systems, and Engineering Computing»
Samrøystes
Sak 96/15 Tilsetting i stilling som professor II (10 % Stilling) i rettsvitskap/eigedomsfag ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for ingeniør- og økonomifag i perioden 1.8.15 – 31.07.18
Dokument i saka: 1. Styresak 98/1999 Professor II/høgskoledosent II stillingar ved Høgskolen i Bergen 2. Styresak 45/2001 Professorstillingar ved Høgskolen i Bergen 3. Styresak 31/2008 Tilsetting i vitskaplege stillingar 4. Anmodning om tilsetting frå Avdeling for ingeniør- og økonomifag (vedlegg 1) 5. CV for Ingunn Elise Myklebust (vedlegg 2) 6. Vurdering av professorkompetanse for Ingunn Elise Myklebust datert 18.3.15
1. (vedlegg 3)
Forslag til vedtak: Ingunn Elise Myklebust får tilbod om midlertidig tilsetting som professor II (10 % stilling) i rettsvitskap/eigedomsfag ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for ingeniør- og økonomifag i perioden 1.8.15 – 31.7.18.
Vedtak: Ingunn Elise Myklebust får tilbod om midlertidig tilsetting som professor II (10 % stilling) i rettsvitskap/eigedomsfag ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for ingeniør- og økonomifag i perioden 1.8.15 – 31.7.18.
Samrøystes
8 av 10
Sak 97/15 Tilsetting i stilling som professor II i Organisasjon og leiing ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for ingeniør- og økonomifag i Perioden 1.1.16 – 31.12.17.
Dokument i saka: 1. Styresak 98/1999 Professor II/høgskoledosent II stillingar ved Høgskolen i Bergen 2. Styresak 45/2001 Professorstillingar ved Høgskolen i Bergen 3. Styresak 31/2008 Tilsetting i vitskaplege stillingar 4. Anmodning om tilsetting frå Avdeling for ingeniør- og økonomifag (vedlegg 1) 5. CV for Torstein Nesheim (vedlegg 2) 6. Vurdering av professorkompetanse for Torstein Nesheim datert 15.4.11 (vedlegg 3)
Forslag til vedtak: Torstein Nesheim får tilbod om midlertidig tilsetting som professor II (20 % stilling) i organisasjon og leiing ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for ingeniør- og økonomifag i perioden 01.01.16 – 31.12.17.
Vedtak: Torstein Nesheim får tilbod om midlertidig tilsetting som professor II (20 % stilling) i organisasjon og leiing ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for ingeniør- og økonomifag i perioden 01.01.16 – 31.12.17.
Samrøystes
Sak 98/15 Tilsetting uten utlysning – professor i medisinsk og biologisk psykologi tilknyttet seksjon for idrett, Avdeling for lærerutdanning (ref 15/05992)
Dokument i saka: 1. Styresak 45/2001 Professorstillinger ved Høgskolen i Bergen 2. Styresak 31/2008 Tilsetting i vitenskapelige stillinger 3. Lov om universiteter og høgskoler, se § 6-3 nr. 4 4. Anmodning fra Avdeling for lærerutdanning om å tilsette Hege Randi Eriksen som
professor i medisinsk og biologisk psykologi (vedlegg 1) 5. Kompetansevurdering av Hege R. Eriksen (vedlegg 2) 6. CV og publikasjonsliste (vedlegg 3) 7. Utlysningstekst for professorat i idrett (vedlegg 4)
Forslag til vedtak: Hege Randi Eriksen tilsettes i stilling som professor i medisinsk og biologisk psykologi ved Høgskolen i Bergen.
vedtak:
9 av 10
Hege Randi Eriksen tilsettes i 100% fast stilling som professor i medisinsk og biologisk psykologi ved Høgskolen i Bergen.
Samrøystes
Eventuelt
1) Spørsmål frå Kristian Helland til presentasjonen av sak om kurantbygg
presentert på styreseminar:
- Kan styreleder og direktør klargjøre hvilke formelle vedtak styret gjort i denne
saken?
- Det ble bekymringsfullt om man skal inn i en byggeprosess og vet at bygget allerede
er lite.
- Økonomien i byggeprosessene- styret må få et estimat på hva vi beveger oss inn i.
Svar:
Rektor redegjorde for tidligere vedtak i tidligere styrer, samt de begrensninger og
muligheter som ligger i gjeldende reguleringsplaner og arealplaner for området
høgskolen planlegger å utvide innenfor.
2) Avlønning av rektor og prorektor – saken ble diskutert i lukket møte.
Rektor orienterte om saken.
Styret var samde om å ta avgjersle i saka og fatta følgande
vedtak:
Styret fastsetter ny lønn for prorektor og viserektor i tråd med følgjande
prinsipp:
Grunn-løn
Gamal løn
Ny løn
Endring Ca løns- trinn
Saman- likning
Prorektor 880 000 935 000
+ 55 000 86+ 86-88 (dekanar)
Viserektor 590 000 (68)
715 000 765 000
+ 50 000 79+ 78-82 (inst.l +)
- Samrøystes
10 av 10
Rektor takka for møtet, og heva møtet kl. 12.55
Ole-Gunnar Søgnen
rektor Christian Fotland
høgskoledirektør
1
Arkivsak-dok. 15/01190-2 Arkivkode. Saksbehandler Audun Kjørstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret, Høgskolen i Bergen 15.10.2015 101/15 Orienteringssaker møte 8 Rektor og høgskoledirektøren sine orienteringar Vedlagte orienteringer: E-post frå Kunnskaps-departementet, 29.09.15
Planer for utvikling og effektiv bruk av campus og bygg i universitets- og høyskolesektoren
Endringar i instruks for handtering av bygge- og leigesaker i statleg sivil sektor
Instruks om handtering av bygge- og leiesaker i statleg sivil sektor
Retningsliner for handsaming av statlege byggeprosjekt der husleiga vert dekka innan gjeldande budsjettramme (kurantprosjekt)
Utgreiingsinstruksen Brev frå strategigruppa Innspel til styreseminaret HiB Mandat for felles utgreiing, HiB, HSH og HSF Referat frå møte på verksemdsnivå Forslag til vedtak/innstilling: Styret tek sakene til orientering
From: Wist Erling Weitemeyer <Erling-Weitemeyer.Wist@kd.dep.no> Sent: 29. september 2015 09:08
To: post Subject: Planer for utvikling og effektiv bruk av campus og bygg
Ifølge liste
Deres ref Vår ref Dato
15/4469- 29.09.2015
Planer for utvikling og effektiv bruk av campus og bygg i universitets- og høyskolesektoren
Kunnskapsdepartementet viser til stortingsmeldingen om struktur i universitets- og høyskolesektoren og Stortingets innstilling til denne, jf. Meld. St. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet – Strukturreform i
universitets- og høyskolesektoren. Stortinget sluttet seg til regjeringens mål for strukturreformen: utdanning og forskning av høy kvalitet, robuste fagmiljøer, god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet,
regional utvikling, verdensledende fagmiljøer og effektiv ressursbruk.
En av forutsetningene for å nå disse målene er moderne og hensiktsmessige bygg og god infrastruktur. Dette ble også understreket i Meld. St. 7 (2014-2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-
2024 og Innst. 137 S (2014-2015). Som en oppfølging av Langtidsplanen og rullering av denne, vil Kunnskapsdepartementet vurdere en plan for investeringer i større bygge- og vedlikeholdsprosjekter i universitets-
og høyskolesektoren.
Bærekraftig campusutvikling og effektiv arealbruk
De fleste institusjonene er i prosesser med å utvikle og oppgradere bygg og infrastruktur og utvikle sine campus. I strukturmeldingen ble det påpekt at denne utviklingen skal støtte opp under institusjonenes faglige
prioriteringer og målet om arbeidsdeling og faglig konsentrasjon. Det ble også fremhevet at Kunnskapsdepartementet vil ha økt oppmerksomhet om effektiv arealbruk og nytenkning i bruk av infrastruktur. Formålet
er å sikre at campusutviklingen nasjonalt og ved den enkelte institusjon legger til grunn et bærekraftig og langsiktig perspektiv.
Campusutviklingsplaner
Et av tiltakene som ble vedtatt gjennom strukturmeldingen var at regjeringen vil be alle institusjoner som blir berørt av ny struktur, utarbeide planer for god og effektiv bruk av campus, bygg og utstyr i samsvar med
institusjonens faglige prioriteringer. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at alle institusjonene direkte eller indirekte berøres av de strukturelle endringene i sektoren. Departementet ber derfor om at alle statlige
universiteter og høyskoler utarbeider overordnede planer for utvikling av bygningsmassen og effektiv bruk av eksisterende og nye campuser.
En overordnet plan må ligge til grunn for eventuelle større oppgraderings- og byggeprosjekter på den enkelte campus. Byggebehov som meldes inn til Kunnskapsdepartementet, skal relateres til institusjonens
overordnede plan. Statsbygg vil kunne bistå institusjonene i et slikt planarbeid.
Arealeffektivitet
Effektiv bruk av arealer er et sentralt virkemiddel både i et klimaperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv. Effektiv utnyttelse og endring i eksisterende lokaler bør alltid vurderes som alternativ til nybygg.
Generelle krav til utredninger i bygge- og leiesaker
Departementet forutsetter at institusjonene, før innmelding av byggebehov til Kunnskapsdepartementet, har gjennomført nødvendige analyser og saksforberedelser i henhold til gjeldende regelverk. Det må fremgå av
saksfremlegget hvilke utredninger og vurderinger institusjonen har gjort i forhold til dette regelverket. Vi viser til Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor av 20. januar 2012 nr. 39 fra
Kommunal- og moderniseringsdepartementet, med endringer vedtatt 29. mai 2015. Vi viser også til Utredningsinstruksen og til reviderte retningslinjer for behandling av statlige byggeprosjekter der husleien dekkes
innenfor gjeldende budsjettrammer (kurantprosjekter), gjeldende fra 1. desember 2014. Instruksene kan hentes fra følgende lenker:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/instruks-bygge-leie/id670873/
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/endringer-i-instruks-for-handtering-av-bygge--og-leiesaker-i-statlig-sivil-sektor-av-20.-januar-2012-nr-39/id2425018/
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/utredningsinstruksen/id107582/
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Retningslinjer-kurantprosjekter/id2340398/
Instruksene stiller konkrete krav til forhold som skal være tatt hensyn til og utredet. Kunnskapsdepartementet vil særlig legge vekt på at det foreligger en god behovs- og funksjonsanalyse ved lokalanskaffelser.
Videre er det viktig at det fremgår hvilke alternativer til foreslått løsning som er vurdert.
Kunnskapsdepartementet legger til grunn at innmeldte behov er behandlet i styret, eller det samorganiserte styret for institusjoner som er i ferd med å fusjonere, før de meldes inn til departementet.
Kunnskapsdepartementet ser fram til et fortsatt godt samarbeid med institusjonene om utvikling av gode og effektive campuser og bygg for høyere utdanning og forskning.
Med hilsen
Hedda Huseby (e.f.)
avdelingsdirektør
Erling W.Wist
spesialrådgiver
Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.
Kopi til:
Statsbygg
Statsbygg
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Adresseliste
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Postboks 6768 St. Olavs plass 0130 OSLO
Høgskolen i Bergen Postboks 7030 5020 BERGEN
Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 3603 KONGSBERG
Høgskolen i Gjøvik Postboks 191 2802 GJØVIK
Høgskolen i Harstad Havnegt. 5 9480 HARSTAD
Høgskolen i Hedmark Postboks 400 2418 ELVERUM
Høgskolen i Lillehammer Postboks 952 2604 LILLEHAMMER
Høgskolen i Molde vitenskapelig
høgskole i logistikk Postboks 2110 6402 MOLDE
Høgskolen i Narvik Postboks 385 8505 NARVIK
Høgskolen i Nesna 8700 NESNA
Høgskolen i Nord-Trøndelag Postboks 2501 7729 STEINKJER
Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks 4, St. Olavs plass 0130 OSLO
Høgskolen i Sogn og Fjordane Postboks 133 6851 SOGNDAL
Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskoleadministrasjonen 7004 TRONDHEIM
Høgskolen i Telemark Postboks 203 3901 PORSGRUNN
Høgskolen i Volda Postboks 500 6101 VOLDA
Høgskolen i Østfold 1757 HALDEN
Høgskolen i Ålesund Serviceboks 17 6025 ÅLESUND
Høgskolen Stord/Haugesund Postboks 1064 5407 STORD
Kunst- og designhøgskolen i Bergen Strømgaten 1 5015 BERGEN
Kunsthøgskolen i Oslo Postboks 6853 St Olavsplass 0130 OSLO
Norges Handelshøyskole Helleveien 30 5045 BERGEN
Norges idrettshøgskole Postboks 4014 Ullevål Stadion 0806 OSLO
Norges miljø- og biovitenskapelige
universitet Postboks 5003 1432 ÅS
Norges musikkhøgskole Postboks 5190 Majorstua 0302 OSLO
Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet 7491 TRONDHEIM
Samisk høgskole Hánnoluohkká 45 9520 KAUTOKEINO
Universitetet i Agder Serviceboks 422 4604 KRISTIANSAND S
Universitetet i Bergen Postboks 7800 5020 BERGEN
Universitetet i Nordland Postboks 1490 8049 BODØ
Universitetet i Oslo Postboks 1072 Blindern 0316 OSLO
Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER
Universitetet i Tromsø – Norges
arktiske universitet 9019 TROMSØ
Endringer i Instruks for håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor av 20. januar 2012 nr 39.
file:///kronstad/...ge dokumenter til føring/Endringer i Instruks for håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor av 20_ januar 2012 nr 39_.htm[29.09.2015 09:46:25]
Endringer i Instruks for håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor av 20. januar 2012 nr 39.
Kongelig resolusjon | Dato: 29.05.2015
1. BakgrunnStatlige etaters beslutninger om lokalanskaffelser ved
inngåelse av leieavtaler eller ved gjennomføring av
statlige byggeprosjekter har betydning for den enkelte
virksomhet, og for staten som helhet.
Instruksen om håndtering av bygge- og leiesaker i
statlig sivil sektor har vært virksom i tre år, og det er nå
behov for å foreta endringer av enkelte bestemmelser.
Endringene tar sikte på en forenkling av innholdet, og
at instruksen skal bli lettere tilgjengelig for brukerne.
Kommunal- og
moderniseringsdepartementet
RELATERT
Instruks om håndtering av bygge- og
leiesaker i statlig sivil sektor
?
Tema Dokument Aktuelt
Departement Regjering
Regjeringen.no Søk
E-postvarsling/RSS Skriftstørrelse
? ? ?
? ?
Du er her:
regjeringen.no ? Dokument ? Lover og regler ?
Endringer i Instruks for håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil
sektor av 20. januar 2012 nr 39.
Del/tips Skriv ut? ?
Norsk ?
Regjeringen.no benytter informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. Informasjonskapslene blir hovedsakelig
benyttet for trafikkmåling og optimalisering av tjenesten. Du kan fortsette å bruke regjeringen.no som vanlig hvis du godtar dette.
Hvis du vil vite mer, kan du lese om vår bruk av
informasjonskapsler.
Lukk
Endringer i Instruks for håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor av 20. januar 2012 nr 39.
file:///kronstad/...ge dokumenter til føring/Endringer i Instruks for håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor av 20_ januar 2012 nr 39_.htm[29.09.2015 09:46:25]
2. Hovedinnholdet i endringeneSentralt i instruksen er at hvert departement er ansvarlig
for lokalanskaffelser på sitt fagområde. Regjeringen har
truffet prinsippbeslutning om at alle departementer med
unntak av Forsvarsdepartementet skal samles i nytt
regjeringskvartal. Innplassering av departementene i
eksisterende departementslokaler eller midlertidige
lokaler koordineres nå av Kommunal- og
moderniseringsdepartementet, og tilligger ikke lenger
det enkelte departement. Som følge av dette er det
inntatt en tilføyelse i pkt 1.2 om at instruksen ikke skal
gjelde for anskaffelse av kontorlokaler til
departementene.
Grensen for når kurantprosjekter skal forelegges for
regjeringen, økes fra 50 til 100 millioner kroner. Videre
økes grensen for når leiekontrakter skal forelegges for
Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra 80 til
100 millioner kroner.
Det er inntatt en bestemmelse i pkt 3.3 om at man ved
anskaffelse av lokaler skal innhente flere tilbud for å
sikre det beste leiealternativet for staten.
For å motvirke sosial dumping og økonomisk kriminalitet
er det i pkt 3.4. inntatt en bestemmelse om at utleiers
kontraktspart ikke kan ha flere enn to ledd med
underentreprenører under hverandre.
De ulike departementenes ansvar i forbindelse med
byggesaker er klargjort i pkt 4.1.
Godkjenningen av kostnadsrammer for byggeprosjekter
og brukerutstyr overføres fra Finansdepartementet til
Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf pkt
4.3.2. Det fastsettes videre et krav om at nødvendige
tilleggsutgifter som ev. tomgangsleie og flyttekostnader,
samt brukerutstyr og inventar i forbindelse med
prosjektet skal være klarlagt før saken legges frem for
regjeringen og Stortinget.
Denne kongelige resolusjon er fremmet i samråd med
Statsministerens kontor.
Endringer i Instruks for håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor av 20. januar 2012 nr 39.
file:///kronstad/...ge dokumenter til føring/Endringer i Instruks for håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor av 20_ januar 2012 nr 39_.htm[29.09.2015 09:46:25]
3. IkrafttredelseDet foreslås at endringene trer i kraft straks.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
tilrår :
Endringer i Instruks for håndtering av bygge- og
leiesaker i statlig sivil sektor av 20. januar 2012 nr. 39
fastsettes i samsvar med vedlagte forslag.
Vedlegg:
Endringer i Instruks for håndtering av bygge- og
leiesaker i statlig sivil sektor av 20. januar 2012 nr. 39
(pdf)
Om nettstedetFormål, organisering og historikk
Innholdsstrategi for regjeringen.no
Besøksstatistikk for 2015
Tilgjengelighet
Personvernpolitikk
Ansvarlig for Kommunal- og
moderniseringsdepartementets sider:
Ansvarlig redaktør: Kjersti Bjørgo
Nettredaktør: Ann Kristin Lindaas
Tlf. 22 24 90 90
E-post: postmottak@kmd.dep.no
Ansatte i KMD: Depkatalog
Organisasjonsnummer: 972 417 858
Regjeringen.no
?????
Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor
file:///kronstad/THF$/Desktop/Midlertidige dokumenter til føring/Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor.htm[29.09.2015 09:46:29]
Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor20. januar 2012 nr. 39
Reglement | Dato: 20.01.2012
Formålet med instruksen er å sikre god
saksforberedelse og styring med bygge- og
leiesaker i statlig sivil sektor. Instruksen ble
fastsatt ved kongelig resolusjon 20. januar
2012 og sist endret ved kongelig resolusjon
29. mai 2015.
1. Innledning1.1 Formål
Formålet med instruksen er å sikre god
saksforberedelse og styring med bygge- og leiesaker i
Statlig eiendomsforvaltning
Kommunal- og
moderniseringsdepartementet
TEMA
RELATERT
Endringer i Instruks for håndtering av
bygge- og leiesaker i statlig sivil
sektor av 20. januar 2012 nr 39.
Kongelig resolusjon 13. september
2013
KONTAKT
Statsforvaltningsavdelinga
E-post: postmottak@kmd.dep.no
Adresse: , Oslo
?
?
Tema Dokument Aktuelt
Departement Regjering
Regjeringen.no Søk
E-postvarsling/RSS Skriftstørrelse
? ? ?
? ?
Du er her:
regjeringen.no ? Dokument ? Lover og regler ?
Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor
Del/tips Skriv ut? ?
Norsk ?
Regjeringen.no benytter informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. Informasjonskapslene blir hovedsakelig
benyttet for trafikkmåling og optimalisering av tjenesten. Du kan fortsette å bruke regjeringen.no som vanlig hvis du godtar dette.
Hvis du vil vite mer, kan du lese om vår bruk av
informasjonskapsler.
Lukk
Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor
file:///kronstad/THF$/Desktop/Midlertidige dokumenter til føring/Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor.htm[29.09.2015 09:46:29]
statlig sivil sektor.*
1.2 Virkeområde
Instruksen gjelder for alle virksomheter i statlig sivil
sektor, organisert innenfor rettssubjektet staten.
Instruksen gjelder ved inngåelse av avtaler om leie av
lokaler, inklusive leieavtaler med forpliktende klausuler
om senere kjøp, samt ved behandling av statlige
byggeprosjekter. Som statlig byggeprosjekt regnes
også ombygging/rehabilitering av eksisterende eller
innkjøpt eiendom. Instruksen gjelder ikke for bygging
eller leie av kontorlokaler til departementene.
2. Utredning av lokalbehov2.1 Generelt om ansvar og krav til utredning
Departementene er ansvarlige for å utrede lokalbehov
på sine ansvarsområder. I forkant av bygging eller leie
av lokaler skal departementene påse at alle relevante
forhold blir tilstrekkelig utredet iht. kravene
i utredningsinstruksen, sist endret ved kgl. res. av 24.
juni 2005. Det stilles videre krav om ekstern
kvalitetssikring for prosjekter over de terskelverdier
som Finansdepartementet til en hver tid fastsetter.
Dette gjelder ekstern kvalitetssikring av konseptvalg
(KS1) og ekstern kvalitetssikring av styringsunderlag og
kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ (KS2). Når
antatt fremtidig leieforpliktelse** overstiger
terskelverdien fastsatt av Finansdepartementet, skal
kvalitetssikring også gjennomføres ved planer om leie i
markedet.
2.2 Funksjonsbeskrivelse
Når det identifiseres et behov for nye lokaler, eller
behov for forandringer i eksisterende lokaler, skal det
utarbeides en funksjonsbeskrivelse, som skal legges til
grunn i det videre arbeidet. Funksjonsbeskrivelsens
omfang må stå i forhold til lokalenes størrelse, og
risikoen forbundet med prosjektet. Av
funksjonsbeskrivelsen skal det fremgå hvilke krav som
Besøksadresse: Akersgt. 59,
Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor
file:///kronstad/THF$/Desktop/Midlertidige dokumenter til føring/Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor.htm[29.09.2015 09:46:29]
må stilles til lokalene mht. funksjon, størrelse,
beliggenhet og kvalitet, for at virksomheten skal kunne
ivareta sine oppgaver.
Funksjonsbeskrivelsen skal ivareta hensynet til effektiv
ressursbruk, og det må inngå en vurdering av dette i
analysen.
Graden av spesialtilpasning av lokalene skal begrenses
til det høyst nødvendige.
Det skal normalt ikke planlegges for vekst i antall
ansatte. Dersom ansvarlig departement likevel mener
det bør planlegges for slik vekst, skal dette redegjøres
for og begrunnes særskilt. Som et ledd i arbeidet med
nye lokaler eller endringer i eksisterende lokaler, bør
det også vurderes behov for endringer i
arbeidsplassutforming som følge av nye arbeidsformer.
Funksjonsbeskrivelsen skal være i overensstemmelse
med gjeldende lov og regelverk om arbeidsmiljø,
universell utforming, og krav til sikkerhet og teknisk
infrastruktur som følger av virksomhetens egenart.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan sette
normer for lokalenes areal, energi og standard. Ved
reforhandling av leiekontrakter vurderes inngåelse av
avtaler om grønne sertifikater.
2.3 Forholdet til ledige statlige lokaler
På bakgrunn av funksjonsbeskrivelsen skal det avklares
om det er ledige statlige lokaler eller
tomgangsleieforhold som virksomheten kan gå inn i.
2.4 Leie i markedet eller statlig byggeprosjekt
Dersom det ikke er egnede ledige statlige lokaler
og/eller tomgangsleieforhold, skal det på bakgrunn av
funksjonsbeskrivelsen tas stilling til om lokalbehovet
skal dekkes ved leie i markedet, eller ved
gjennomføring av byggeprosjekt i statlig regi.
Departementene er selv ansvarlige for å avklare om en
skal dekke lokalbehovet ved leie i markedet eller ved et
Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor
file:///kronstad/THF$/Desktop/Midlertidige dokumenter til føring/Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor.htm[29.09.2015 09:46:29]
statlig byggeprosjekt. I denne vurderingen skal det
overordnede hensynet være hva som er økonomisk
mest gunstig for staten.
Lokaler som det normalt er et velfungerende leiemarked
for, klassifiseres som konkurransebygg. I
utgangspunktet skal lokaler leies i markedet og med
lavest mulig grad av spesialtilpasning. I de tilfeller hvor
summen av fremtidige leieforpliktelser** er på 100
millioner kroner eller mer, skal saken forelegges for
Kommunal- og moderniseringsdepartementet for
uttalelse. Ved foreleggelsen redegjøres for formålet og
de økonomiske og administrative konsekvenser av
leieavtalen.
Lokaler det ikke er et velfungerende marked for
klassifiseres som formålsbygg, og skal som hovedregel
gjennomføres som et statlig byggeprosjekt. Forhold
som i den forbindelse tillegges vekt, er om lokalenes
beliggenhet eller graden av spesialtilpasning gjør at
markedsverdien av bygget er vesentlig lavere enn
byggekostnaden, eller om utleier antas å komme i en
monopolsituasjon overfor den statlige leietakeren ved
kontraktens utløp. Bygg med kritisk infrastruktur, jf
Objektsikkerhetsforskriften regnes som hovedregel
som formålsbygg. Dersom ansvarlig departement
mener det vil være økonomisk mest gunstig for staten å
løse lokalbehovet ved gjennomføring av statlig
byggeprosjekt, må dette forelegges for Kommunal- og
moderniseringsdepartementet og begrunnes særskilt.
Ved uenighet mellom Kommunal- og
moderniseringsdepartementet og ansvarlig
departement om lokalbehov bør håndteres ved leie i
markedet, eller som statlig byggeprosjekt, skal saken
legges frem for regjeringen.
2.5 Statsbyggs rådgiverfunksjon
Statsbygg tilbyr rådgivning for virksomheter i statlig sivil
sektor som vurderer å anskaffe nye lokaler, eller gjøre
endringer i eksisterende lokaler.
Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor
file:///kronstad/THF$/Desktop/Midlertidige dokumenter til føring/Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor.htm[29.09.2015 09:46:29]
3. Leie av lokaler i markedet3.1 Generelt om ansvar, fullmakter og krav til saksbehandling
Departementene er ansvarlige for de leieforhold som
inngås i markedet på sine ansvarsområder.
Iht. Finansdepartementets rundskriv R-2013-110 av 25.
november 2013 om fullmakter iht.
bevilgningsreglementet og kgl.res. 2. desember 2005
nr. 1359, har departementene fullmakt til å samtykke i
at det inngås leieavtaler uten at saken forelegges
Stortinget på følgende vilkår:
1. Leieavtalene skal gjelde den ordinære driften av den
statlige virksomheten.
2. Utgiftene i forbindelse med avtalene skal kunne
dekkes innenfor et uendret bevilgningsnivå på
vedkommende budsjettpost i hele avtaleperioden.
3. Behovet for oppsigelsesklausuler skal nøye
vurderes for alle avtaler utover budsjettåret.
Før avtalen inngås, skal alle relevante forutsetninger
knyttet til leieavtalen være avklart og vurdert. Dette
gjelder bl.a. regulering av husleie,
oppsigelsesadgang/betingelser for forlengelse av
avtale, ev. kjøpsopsjon, regulering og belastning av
øvrige driftsutgifter (for eksempel strøm,
vaktmestertjenester og resepsjon mv.), brukerutstyr og
planlagte større vedlikeholds- og ombyggingsarbeider
som vil få konsekvenser for leieutgiftene, samt ev.
tomgangsleie for eksisterende lokaler. Det bør inntas
klausuler med krav om leietakers samtykke ved salg av
den leide eiendom og/eller klausuler som gir rett til
oppsigelse av leieavtalen som følge av eierskifte.
Dersom leieutgiftene ikke kan dekkes innenfor uendret
bevilgningsnivå på vedkommende budsjettkapittel i
hele leieperioden, kreves det bevilgning fra Stortinget
før inngåelse av leiekontrakt.
3.3 Innhenting av tilbud for leie av lokaler
For å sikre det mest gunstige leiealternativet for staten
Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor
file:///kronstad/THF$/Desktop/Midlertidige dokumenter til føring/Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor.htm[29.09.2015 09:46:29]
(iht. funksjonsbeskrivelse og analyse, jf. pkt. 2.2.) skal
det innhentes flere tilbud. I de tilfeller en leiekontrakt i
markedet innebærer et privat bygge- eller
rehabiliteringsprosjekt, skal det også stilles krav om at
utleier er et lovlig etablert foretak, og kan framlegge
attester for innbetalt skatt, merverdiavgift (mva.) og
arbeidsgiveravgift.
3.4 Krav til byggeprosjekter med statlige leietakere
Ved byggeprosjekter for nybygg, ombygging eller
rehabilitering av eksisterende eiendom for utleie skal
det stilles krav i leieavtalen om at prosjektet
gjennomføres i tråd med denne instruks.
Det skal fremgå av kontraktsvilkårene for entrepriser og
levering av varer til prosjektet at utleiers kontraktspart
ikke kan ha flere enn to ledd underentreprenører under
hverandre. Leietaker plikter å føre tilsyn med at dette
vilkåret oppfylles.
4. Byggeprosjekter i statlig sivil sektor4.1 Generelt om ansvar
Oppdragsdepartementet er ansvarlig for de
byggeprosjekter som settes i gang på departementets
område, og for å påse at ressursbruken i
byggeprosjektet er effektiv mht. de forutsatte resultater,
jf. bevilgningsreglementets § 10. Statsbygg er normalt
byggherre for byggeprosjekter i statlig sivil sektor.***
For øvrig gjelder følgende prinsipper for ansvarsdeling
ved behandling og gjennomføring av statlige
byggeprosjekter:
1. Oppdragsdepartementet har ansvaret for
departementets egen behandling av byggesaken,
herunder bl.a. prioritering av prosjektet,
dimensjonering, arealramme og kvalitativ utforming.
Videre er oppdragsdepartementet ansvarlig for å
fremme ev. forslag om midler til prosjektering og ev.
forslag om startbevilgning. Oppdragsdepartementet
Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor
file:///kronstad/THF$/Desktop/Midlertidige dokumenter til føring/Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor.htm[29.09.2015 09:46:29]
skal også fremme forslag om bevilgning til
nødvendig brukerutstyr til prosjektet for regjeringen
jf. pkt. 4.2.
2. Statsbygg ivaretar byggherreansvaret på vegne av
staten, og har ansvar for anbudsprosedyrer,
kontraktsinngåelse og gjennomføring av fastsatte
planer innenfor det bevilgede beløp. Statsbygg er
videre ansvarlig for å varsle
oppdragsdepartementet og Kommunal- og
moderniseringsdepartementet om avvik i
prosjektgjennomføringen som kan medføre at
prosjektet ikke kan gjennomføres iht. fastsatte
planer. Ved eventuelle feil eller mangler fra
Statsbyggs side har Kommunal- og
moderniseringsministeren det konstitusjonelle
ansvaret.
3. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har
det overordnede ansvaret for disponeringen av
usikkerhetsavsetninger i byggeprosjekter, jf. pkt. 4.4
nedenfor, samt for å fremme forslag om midler til
videreføring av byggeprosjekter.
4. Finansdepartementet har ansvaret for ordningen
med ekstern kvalitetssikring av store statlige
investeringsprosjekter, i henhold til de til enhver tid
gjeldende terskelverdier departementet setter for
slike analyser, og er sammen med
oppdragsdepartementet ansvarlig for ekstern
kvalitetssikring av enkeltprosjekter, jf. bl.a. pkt. 4.2
nedenfor.
4.2 Prosjektering og ekstern kvalitetssikring
Alle byggeprosjekter skal som hovedregel prosjekteres
frem til ferdig forprosjekt før det tas stilling til om
prosjektet skal gjennomføres. For store prosjekter kan
det være aktuelt å ta stilling til ev. videre prosjektering
på bakgrunn av en vurdering av skisseprosjektet. Før
forslag om startbevilgning ev. fremmes for Stortinget,
skal det gjennomføres ekstern kvalitetssikring av
styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt
prosjektalternativ (KS2) iht. de terskelverdier som
Finansdepartementet setter for slike analyser.
Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor
file:///kronstad/THF$/Desktop/Midlertidige dokumenter til føring/Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor.htm[29.09.2015 09:46:29]
Oppdragsdepartementet har ansvaret for at
byggeprosjekter legges fram for kvalitetssikring som
samlede prosjekter, der både byggeprosjektet og
brukerutstyret inngår, men med separate styrings- og
kostnadsrammer.
Forslag om midler til gjennomføring av
prosjekteringsarbeidene fremmes i den ordinære
budsjettprosessen dersom prosjekteringsarbeidene
ikke kan fullføres innenfor uendret budsjettramme på
Statsbyggs budsjett, eller oppdragsdepartementet ikke
kan dekke prosjekteringskostnaden innen uendret
budsjettramme om prosjektet ikke blir realisert. Dersom
prosjekteringsarbeidene forventes å strekke seg over
flere år, må det samtidig med at det fremmes forslag
om bevilgning til oppstart av forprosjektet, også bes om
samtykke fra Stortinget til å pådra utgifter påfølgende
budsjettår, normalt i form av et forslag til
romertallsvedtak. Omfanget av framtidige forpliktelser
må framgå. Dersom de samlede kostnadene ved
forprosjektet anslås å overstige de terskelverdier som
Finansdepartementet setter for ekstern kvalitetssikring,
skal en kostnadskalkyle for forprosjektet kvalitetssikres
eksternt iht. KS2-ordningen før det ev. fremmes forslag
for Stortinget om bevilgning til forprosjektet.
Før arbeidet med prosjektering starter opp, skal det
foreligge en skriftlig bekreftelse (oppdragsbrev) fra
oppdragsdepartementet til Statsbygg der
departementets mål og rammer for prosjektet fremgår.
4.3 Byggeprosjekter
For alle byggeprosjekter skal det settes en
styringsramme som er P50 og en kostnadsramme som
er P85 fratrukket kutt. Kostnader til kunstnerisk
utsmykning skal innarbeides i rammene, jf kgl. res 2.
september 1997, men bevilges på eget budsjettkapitel
og -post. Valg av prosentsats for kunstnerisk
utsmykning skal forelegges for Kommunal- og
moderniseringsdepartementet sammen med forslag til
styrings- og kostnadsramme.
Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor
file:///kronstad/THF$/Desktop/Midlertidige dokumenter til føring/Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor.htm[29.09.2015 09:46:29]
4.3.1 Kurante byggeprosjekter
Byggeprosjekter innenfor husleieordningen, som kan
håndteres innenfor uendret budsjettramme
(kurantprosjekter), underlegges forenklet
budsjettbehandling, dvs. at de ikke fremmes enkeltvis
for Stortinget for godkjennelse.
Kurantprosjekter med styringsramme (P50) på 50
millioner kroner eller mer skal forelegges Kommunal-
og moderniseringsdepartementet for godkjennelse.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal påse
at prosjektet er i overensstemmelse med
retningslinjene for kurantprosjekter.
I henhold til Kommunal- og
moderniseringsdepartementets rundskriv H11/14 er det
likevel krav om fremlegg for regjeringen av slike
prosjekter dersom:
1. Prosjektet har en styringsramme på 100 millioner
kroner eller mer.
2. Dersom leietaker ikke er en del av rettssubjektet
staten (for eksempel stiftelser), og prosjektets
styringsramme er på kr 15 millioner kroner eller
mer.
4.3.2 Ordinære byggeprosjekter
Byggeprosjekter innenfor husleieordningen hvor
husleien ikke kan håndteres innenfor uendret
budsjettramme, og byggeprosjekter utenfor
husleieordningen i staten, skal legges frem for
regjeringen og Stortinget for godkjennelse.
Kostnadsramme for bygg og kostnadsramme for
brukerutstyr legges frem for Stortinget hver for seg av
hhv Kommunal- og moderniseringsdepartementet og
oppdragsdepartementet.
Kostnadsrammer for prosjekter som har vært gjenstand
for ekstern kvalitetssikring (KS2) behandles i
Regjeringen etter at kvalitetssikringen er avsluttet og
normalt i forbindelse med at det fremmes forslag om
oppstartsbevilgning i den ordinære budsjettprosessen.
Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor
file:///kronstad/THF$/Desktop/Midlertidige dokumenter til føring/Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor.htm[29.09.2015 09:46:29]
Kostnadsrammen for byggeprosjekter som ikke har vært
kvalitetssikret gjennom KS-ordningen, skal godkjennes
av Kommunal- og moderniseringsdepartementet før
forslag om startbevilgning fremmes for regjeringen og
Stortinget. Kostnadsrammen skal settes til P85
fratrukket kutt. Midler til kunstnerisk utsmykning skal
innarbeides i kostnadsrammen.
I tillegg til kostnadsrammen for selve byggeprosjektet,
skal nødvendige tilleggsutgifter (tomgangsleie- og
flyttekostnader, samt kostnadsramme for brukerutstyr
og inventar mv.) og fremtidig behov for
husleiekompensasjon etter ferdigstillelse legges frem
for Kommunal- og moderniseringsdepartementet for
godkjenning før saken legges frem for regjeringen og
Stortinget.
Ved fremleggelse av forslag om startbevilgning for alle
byggeprosjekter utenfor husleieordningen skal det i
tillegg redegjøres for årlige utgifter til verdibevarende
vedlikehold og tilfredsstillende drift.
4.4 Oppstart og gjennomføring av byggeprosjekter
For at Statsbygg skal starte opp arbeidene med
gjennomføring av et byggeprosjekt, skal det foreligge
en skriftlig bekreftelse (oppdragsbrev) fra
oppdragsdepartementet til Statsbygg. Videre skal det
utarbeides et dokument som beskriver prosjektets mål,
rammer og strategier (styringsdokumentet), som skal
legges til grunn for det videre arbeidet med prosjektet.
Disse kravene gjelder også prosjekter der Statsbygg er
gitt oppdrag med å bistå ved anskaffelse av
brukerutstyr til prosjektet. Nærmere retningslinjer for
budsjettbehandling av byggeprosjekter som er aktuelle
for startbevilgning, vil bli gitt i de årlige
budsjettrundskriv fra Finansdepartementet.
Byggeprosjekter skal gjennomføres iht. til vedtatte
planer for kvalitet, fremdrift og økonomi. Det skal
normalt ikke fremmes forslag om endringer i kvalitet,
areal eller funksjon som medfører økte kostnader etter
at startbevilgning er gitt. Dersom endringer likevel
Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor
file:///kronstad/THF$/Desktop/Midlertidige dokumenter til føring/Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor.htm[29.09.2015 09:46:29]
vurderes som aktuelle, skal saken forelegges den
myndighet som godkjente kostnadsrammen, med
mindre det er snakk om mindre justeringer, bl.a. som
følge av avklaringer i forbindelse med
detaljprosjekteringen og avklaringer med leverandører
mv.
For ordinære prosjekter innebærer dette at saken skal
legges frem for Kommunal- og
moderniseringsdepartementet. I tillegg skal saken
forelegges Finansdepartementet dersom saken
tidligere har vært forelagt Finansdepartementet.
4.4.1 Kutt i prosjektet
Dersom det oppstår uforutsette kostnader som
innebærer at prosjektets styringsramme kan bli
overskredet, skal det først vurderes om det er mulig å
foreta kutt i andre deler av prosjektet, iht. en kuttliste
som skal foreligge før prosjektet settes i gang. Så lenge
kostnadsrammen overholdes, kan kutt i vedtatt
funksjonalitet bare skje etter en vurdering av
oppdragsgivende departement.
4.4.2.Bruk av usikkerhetsavsetningen i ordinære byggeprosjekter
Dersom de uforutsette kostnadene ikke kan dekkes ved
kutt i andre deler av prosjektet, jf. kuttlisten, skal det tas
stilling til bruk av usikkerhetsavsetningen i prosjektet
(differansen mellom kostnadsrammen og
styringsrammen). Usikkerhetsavsetningen kan kun
benyttes til å dekke kostnader som følger av uforutsette
hendelser og markedssvingninger. Den kan ikke
benyttes til å dekke utgifter til standardheving eller
utvidelse av prosjektet.
Usikkerhetsavsetningen disponeres iht. pkt. 4.1 av
Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som kan
delegere disponeringen av deler av avsetningen i det
enkelte prosjekt til Statsbygg. Utløsning av midler fra
usikkerhetsavsetningen skal skje etter tilrådning fra
oppdragsdepartementet (-ene), eller virksomheten (-e).
Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor
file:///kronstad/THF$/Desktop/Midlertidige dokumenter til føring/Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor.htm[29.09.2015 09:46:29]
4.4.3 Kostnader ut over usikkerhetsavsetningen i ordinære byggeprosjekter
Dersom usikkerhetsavsetningen for ordinære
byggeprosjekter heller ikke forventes å strekke til, skal
saken forelegges den myndighet som godkjente
kostnadsrammen, før forpliktelser ut over
kostnadsrammen pådras. Dette innebærer at saken
skal legges frem for Kommunal- og
moderniseringsdepartementet og Stortinget.
4.4.4 Endringer i kurantprosjekter etter at startbevilgning er gitt
I kurantprosjekter bærer Statsbygg risikoen for at
sluttkostnaden ikke overstiger styringsrammen, jf.
Kommunal- og moderniseringsdepartementets
rundskriv H11/14.
For kurantprosjekter kan oppdragsdepartementet og
Kommunal- og moderniseringsdepartementet avtale
utvidelser opp til en kostnadsramme på 100 millioner
kroner. Kurantprosjekter med en opprinnelig
kostnadsramme under 100 millioner kroner, men hvor
utvidelser innebærer at kostnadsrammen overstiger
100 millioner kroner, samt kurantprosjekter med en
kostnadsramme over 100 millioner kroner, og hvor
utvidelser innebærer en økning i kostnadsrammen på
20 prosent eller mer, skal forelegges Regjeringen for ny
godkjennelse av kostnadsrammen. Ved fremlegg av
slike saker skal det redegjøres for hvilke endringer som
foreslås, formålet med endringene og kostnadene
forbundet med endringene som foreslås (ny
kostnadsramme og ev. endringer i fremdrift mv.).
Noter:
* Instruksen gjelder ikke for spesialbygg knyttet til driften
av veg- og jernbanenettet.
** Beregnet ved å multiplisere årlig forventet
leieforpliktelse (husleie og andre kostnader forbundet
med leieavtalen) med antall år leieavtalen løper. Antall
år settes lik leieavtalens varighet inkludert evt. opsjoner
Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor
file:///kronstad/THF$/Desktop/Midlertidige dokumenter til føring/Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor.htm[29.09.2015 09:46:29]
om forlengelse. Det tas hensyn til indeksklausler med
forhåndsbestemte reguleringer i avtalen.
*** Dette kan f. eks fravikes når statlige virksomheter
selv har ansvar for å bygge og forvalte spesialbygg,
som for eksempel Statens vegvesen og
Jernbaneverket.
Om nettstedetFormål, organisering og historikk
Innholdsstrategi for regjeringen.no
Besøksstatistikk for 2015
Tilgjengelighet
Personvernpolitikk
Ansvarlig for Kommunal- og
moderniseringsdepartementets sider:
Ansvarlig redaktør: Kjersti Bjørgo
Nettredaktør: Ann Kristin Lindaas
Tlf. 22 24 90 90
E-post: postmottak@kmd.dep.no
Ansatte i KMD: Depkatalog
Organisasjonsnummer: 972 417 858
Regjeringen.no
?????
Retningslinjer for behandling av statlige byggeprosjekter der husleien dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer (kurantprosjekter)
file:///kronstad/...etningslinjer for behandling av statlige byggeprosjekter der husleien dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer (kurantprosjekter).htm[29.09.2015 09:50:27]
Retningslinjer for behandling av statlige byggeprosjekter der husleien dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer (kurantprosjekter)
Rundskriv | Dato: 07.11.2014
Nr: H-11/14
Retningslinjene gjelder fra 1. desember
2014 for alle kurantprosjekter der
styringsrammen er fastsatt etter denne
datoen.
Rundskrivet i pdf-format
Statlig eiendomsforvaltning
Kommunal- og
moderniseringsdepartementet
TEMA
DOKUMENTET ERSTATTER
Retningslinjer for behandling av
forslag om igangsetting av statlige
kurantprosjekter
EKSTERN VIRKSOMHET
Statsbygg
KONTAKT
?
?
Tema Dokument Aktuelt
Departement Regjering
Regjeringen.no Søk
E-postvarsling/RSS Skriftstørrelse
? ? ?
? ?
Du er her:
regjeringen.no ? Dokument ?
Rundskriv ?
Retningslinjer for behandling av statlige byggeprosjekter der husleien
dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer (kurantprosjekter)
Del/tips Skriv ut? ?
Norsk ?
Regjeringen.no benytter informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. Informasjonskapslene blir hovedsakelig
benyttet for trafikkmåling og optimalisering av tjenesten. Du kan fortsette å bruke regjeringen.no som vanlig hvis du godtar dette.
Hvis du vil vite mer, kan du lese om vår bruk av
informasjonskapsler.
Lukk
Retningslinjer for behandling av statlige byggeprosjekter der husleien dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer (kurantprosjekter)
file:///kronstad/...etningslinjer for behandling av statlige byggeprosjekter der husleien dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer (kurantprosjekter).htm[29.09.2015 09:50:27]
Retningslinjene gjelder fra 1. desember 2014 for alle
kurantprosjekter der styringsrammen er fastsatt etter
denne datoen.
Dette rundskrivet erstatter tidligere Fornyings- og
administrasjonsdepartementets rundskriv P5/2009.
1. KurantprosjekterKurantprosjekter er byggeprosjekter (nybygg, tilbygg,
ombygginger, rehabiliteringer m.v.) med bevilgning
over kap. 2445 Statsbygg, der leietakeren forplikter seg
til å dekke husleien som følger av prosjektet innenfor
sine gjeldende budsjettrammer.
Kurantprosjekter er i utgangspunktet et tilbud til statlige
virksomheter. Kurantprosjektene inngår i den interne
husleieordningen i staten, der Statsbygg forvalter
eiendommene og står for utleie til statens virksomheter.
Dette er en intern statlig ordning der både utleier og
leietaker er del av samme rettssubjekt (staten).
Kurantprosjekter kan bare gjennomføres innenfor
rammen av gjeldende fullmakter og bevilgninger. Det
gjelder fullmakter gitt av Stortinget, fullmakter gitt fra
overordnet departement til Statsbygg, samt øvrige
retningslinjer på området. Fullmakter gitt av Stortinget
gjelder normalt kun for det aktuelle budsjettåret. Så vel
oppdragsgiver (departement/virksomhet) som
Statsbygg må derfor forvisse seg om at prosjektet
ligger innenfor de fullmakter som gjelder på
igangsettingstidspunktet. Utgifter til prosjektering og
bygging må kunne dekkes innenfor gjeldende
bevilgninger på kap. 2445 Statsbygg og tilhørende
fullmakter.
Oppdragsgiver (leietaker) finansierer og anskaffer
brukerutstyr. Eventuelle unntak fra dette må aksepteres
av Statsbygg og nedfelles i egen avtale.
2. Leieavtale som grunnlag for
Statsforvaltningsavdelinga
E-post: postmottak@kmd.dep.no
Adresse: , Oslo
Besøksadresse: Akersgt. 59,
Retningslinjer for behandling av statlige byggeprosjekter der husleien dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer (kurantprosjekter)
file:///kronstad/...etningslinjer for behandling av statlige byggeprosjekter der husleien dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer (kurantprosjekter).htm[29.09.2015 09:50:27]
prosjektetUansett størrelse på prosjektet skal det foreligge signert
leieavtale mellom Statsbygg (som byggherre og utleier)
og departement/statlig virksomhet som leietaker, som
grunnlag for gjennomføring av prosjektet. Signert
leieavtale skal foreligge før Statsbygg inngår avtale
med entreprenør(er) om bygging.
Dersom et prosjekt ikke realiseres, skal utgifter til
prosjektering dekkes av oppdragsgiver (departement
eller virksomhet), med mindre annet er avtalt. I
prosjekter som blir realisert, skal
prosjekteringsutgiftene legges inn i grunnlaget for
husleieberegningen, med mindre annet er særskilt
avtalt.
Statsbygg skal som statens byggherre ikke pådra
vesentlige prosjekteringsforpliktelser uten at det
foreligger avtale om dekning av
prosjekteringskostnader.
3. Gjennomføringsansvar - risiko for avvikFor alle prosjekter skal det utarbeides en styrings- og
kostnadsramme. Styringsrammen settes til P50.
Kostnadsrammen settes til P85 fratrukket kutt. Husleien
skal beregnes på grunnlag av prisjustert styringsramme
for prosjektet. Statsbygg er byggherre og ansvarlig for
gjennomføringen av prosjektet. Statsbygg bærer
risikoen for at sluttkostnaden ikke overstiger
styringsrammen. Det innebærer at husleien ikke skal
økes selv om sluttkostnaden overstiger
styringsrammen, men det medfører også at leien ikke
skal reduseres dersom sluttkostnaden er lavere.
Statsbygg kan unntaksvis avtale en annen risikodeling i
gjennomføringen av prosjektet. Det understrekes
imidlertid at dette kun skal skje unntaksvis, og være
begrunnet i helt særskilte forhold ved det aktuelle
prosjektet.
4. Om eventuelle ønskede endringer i
Retningslinjer for behandling av statlige byggeprosjekter der husleien dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer (kurantprosjekter)
file:///kronstad/...etningslinjer for behandling av statlige byggeprosjekter der husleien dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer (kurantprosjekter).htm[29.09.2015 09:50:27]
prosjektet etter at avtale er inngåttDersom oppdragsgiver/leietaker ønsker endringer i
prosjektet etter at forprosjektet er sluttført og
oppdragsgiver/leietaker har inngått avtale med
Statsbygg om gjennomføring av prosjektet, må dette
dekkes av oppdragsgiver gjennom en avtale om
tilleggsleie. Dette skal enten nedfelles i egen
tilleggsavtale, eller innarbeides i den husleieavtalen
som er inngått. Statsbygg kan imidlertid avslå slike
forslag til endringer, dersom dette etter Statsbyggs
vurdering kan gi negative følger for prosjektet som
helhet.
5. Foreleggelse av kurantprosjekter for Kommunal- og moderniseringsdepartementetKurantprosjekter med styringsramme (P50) på 50
millioner kroner eller mer skal forelegges Kommunal-
og moderniseringsdepartementet for godkjenning. Det
må påregnes en saksbehandlingstid på inntil tre uker.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal påse
at prosjektet er i overensstemmelse med disse
retningslinjene.
Saksframlegget må blant annet inneholde beskrivelse
av prosjektet, forslag til styringsramme og tilhørende
husleie, samt en bekreftelse på at husleien og alle
øvrige kostnader (slik som egne driftskostnader, indre
vedlikehold, brukerutstyr, flyttekostnader og øvrige
engangskostnader) vil bli dekket innenfor gjeldende
budsjettrammer.
Det skal redegjøres for eventuell tilskuddsfinansiering
fra oppdragsgivende departement eller virksomhet,
herunder hvor mye det anslagsvis vil utgjøre. Slik
tilskuddsfinansiering må kunne dekkes innenfor
oppdragsgivers gjeldende bevilgninger. Saksframlegget
må også redegjøre for hvorvidt det er gjennomført en
ekstern usikkerhetsanalyse av prosjektet.
6. Foreleggelse av kurantprosjekter
Retningslinjer for behandling av statlige byggeprosjekter der husleien dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer (kurantprosjekter)
file:///kronstad/...etningslinjer for behandling av statlige byggeprosjekter der husleien dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer (kurantprosjekter).htm[29.09.2015 09:50:27]
for regjeringenAlle kurantprosjekter med styringsramme (P50) på 100
mill. kroner eller mer må legges fram for regjeringen i
form av et regjeringsnotat. I notatet må det redegjøres
for styringsrammen og den tilhørende husleien, samt
kostnadsrammen (P85). Det må framgå klart av r-
notatet at husleien og alle øvrige kostnader (slik som
egne driftskostnader, indre vedlikehold, brukerutstyr,
flyttekostnader og øvrige engangskostnader) vil bli
dekket innenfor gjeldende budsjettrammer. Det skal
redegjøres for hvor mye husleien eventuelt vil bli
økt/redusert som følge av byggeprosjektet. I tillegg skal
det gis et estimat for øvrige kostnader og inndekningen
av disse må godtgjøres. Det skal opplyses om
prosjektet er godkjent i Kommunal- og
moderniseringsdepartementet, jamfør punkt 5.
Det skal redegjøres for eventuell tilskuddsfinansiering
fra oppdragsgivende departement eller virksomhet,
eller annen offentlig eller privat virksomhet. Det skal
redegjøres for hvor mye tilskuddsfinansieringen
anslagsvis vil utgjøre. Tilskuddsfinansiering fra
oppdragsgivende departement eller virksomhet må
kunne dekkes innenfor oppdragsgivers gjeldende
bevilgninger. Tilskuddsfinansiering fra annen offentlig
eller privat virksomhet må dokumenteres med bindende
tilsagn.
Det er statsråden i oppdragsgivende departement som
er ansvarlig for å utforme regjeringsnotatet og som
forestår foreleggelse og oppmelding av dette.
Statsråden i oppdragsgivende departement skal som
hovedregel søke tilslutning fra kommunal- og
moderniseringsministeren, slik at det blir et felles
regjeringsnotat fra disse ministrene som forelegges
finansministeren og eventuelt andre berørte statsråder
før behandling i regjeringen. Det må påregnes inntil tre
ukers saksbehandlingstid i Kommunal- og
moderniseringsdepartementet i saker som gjelder
forslag til felles r-notater om igangsetting av
kurantprosjekter.
Om det ikke lar seg gjøre å komme fram til et felles
Retningslinjer for behandling av statlige byggeprosjekter der husleien dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer (kurantprosjekter)
file:///kronstad/...etningslinjer for behandling av statlige byggeprosjekter der husleien dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer (kurantprosjekter).htm[29.09.2015 09:50:27]
regjeringsnotat, kan statsråden i oppdragsgivende
departement fremme saken for regjeringen på
selvstendig grunnlag. I så fall må notatet som et
minimum forelegges finansministeren og kommunal- og
moderniseringsministeren.
Konklusjonen i regjeringsnotatet må være utformet slik
at regjeringen aktivt gir sin tilslutning til at
kurantprosjektet igangsettes. Det er ikke tilstrekkelig
med et konklusjonspunkt til orientering, til etterretning
eller lignende. Et eksempel på utforming av konklusjon
kan være:
(i) Det igangsettes rehabilitering/bygging av ….(prosjektnavn eller lignende)….. for ….(navn på leietaker/brukeretat)…. som et kurantprosjekt med styringsramme på xx mill. kroner og kostnadsramme på xx mill. kroner.
(ii) Utgifter til prosjektering og bygging dekkes innenfor gjeldende bevilgninger på kap. 2445 Statsbygg og tilhørende fullmakter.
(iii) Husleien og alle øvrige brukerkostnader dekkes innenfor ….(navn på leietakers/brukeretatens).... uendrede budsjettrammer på kap. …., post …..
Ved eventuell tilskuddsfinansiering fra oppdragsgivende
departement eller virksomhet legges følgende til punkt
ii) slik: ….., ”samt gjennom tilskudd fra xx. Sistnevnte finansieres innenfor xx gjeldende bevilgninger.”
7. Foreleggelse for regjeringen av kurantprosjekter der leietaker ikke tilhører rettssubjektet statenDersom man skal gjennomføre kurantprosjekter for
utleie til virksomheter som ikke er del av rettssubjektet
staten, må saken forelegges KMD. For prosjekter med
styringsramme på 15 mill. kroner eller mer kreves
avklaring i regjeringen i form av et regjeringsnotat.
Ansvarlig statsråd i det departement som initierer
saken, må i slike saker legge fram et regjeringsnotat
som beskriver prosjektet, styringsrammen (P50),
Retningslinjer for behandling av statlige byggeprosjekter der husleien dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer (kurantprosjekter)
file:///kronstad/...etningslinjer for behandling av statlige byggeprosjekter der husleien dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer (kurantprosjekter).htm[29.09.2015 09:50:27]
kostnadsrammen (P85) og tilhørende
husleieberegning.
Det skal redegjøres for eventuell tilskuddsfinansiering
fra oppdragsgivende departement eller virksomhet,
herunder hvor mye den anslagsvis vil utgjøre. Slik
tilskuddsfinansiering må kunne dekkes innenfor
oppdragsgivers gjeldende bevilgninger.
I notatet skal det også redegjøres for leietakerens
juridiske posisjon og forhold til staten, for eksempel om
staten har eierinteresser i virksomheten, om
virksomheten mottar statsstøtte eller om staten har
noen annen styringsmessig innflytelse på
virksomheten.
7.1 Husleiegaranti og utforming av konklusjonspunkt
Ansvarlig departement må garantere for
husleiebetalingen i hele avtalens løpetid. Denne
garantien må komme klart fram i regjeringsnotatet,
også i konklusjonen. I tillegg skal det framgå hvordan
man dekker øvrige brukerkostnader utover husleien.
Konklusjonen i regjeringsnotatet må være utformet slik
at regjeringen aktivt gir sin tilslutning til at
kurantprosjektet igangsettes. Det er ikke tilstrekkelig
med et konklusjonspunkt til orientering, til etterretning
eller lignende. Det vises til eksempel gitt i pkt. 6.
I tillegg må husleiegaranti fra oppdragsgivende
departement framgå av konklusjonspunktet, f . eks. slik:
(i) ’Navn på departementet’ garanterer for husleien innenfor uendrede budsjettrammer i hele leieperioden.
Med hilsen
Retningslinjer for behandling av statlige byggeprosjekter der husleien dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer (kurantprosjekter)
file:///kronstad/...etningslinjer for behandling av statlige byggeprosjekter der husleien dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer (kurantprosjekter).htm[29.09.2015 09:50:27]
Cathrin Sætre (e.f.)
ekspedisjonssjef
Oskar Petter Jensrud
avdelingsdirektør
Om nettstedetFormål, organisering og historikk
Innholdsstrategi for regjeringen.no
Besøksstatistikk for 2015
Tilgjengelighet
Personvernpolitikk
Ansvarlig for Kommunal- og
moderniseringsdepartementets sider:
Ansvarlig redaktør: Kjersti Bjørgo
Nettredaktør: Ann Kristin Lindaas
Tlf. 22 24 90 90
E-post: postmottak@kmd.dep.no
Ansatte i KMD: Depkatalog
Organisasjonsnummer: 972 417 858
Regjeringen.no
?????
Utredningsinstruksen
file:///kronstad/THF$/Desktop/Midlertidige dokumenter til føring/Utredningsinstruksen.htm[29.09.2015 09:50:25]
UtredningsinstruksenInstruks om utredning av konsekvenser, foreleggelse og høring ved arbeidet med offentlige utredninger, forskrifter, proposisjoner og meldinger til Stortinget
Reglement | Dato: 24.06.2005
Formålet med Utredningsinstruksen er å
sikre god forståelse av og styring med
offentlige reformer, regelendringer og andre
tiltak. Den skal bidra til å sikre samarbeid og
koordinering i saksbehandlingen, god
kvalitet på utredningene og en god prosess
mellom avsenderinstans og
høringsinstansene.
Instruksen ble fastsatt ved kongelig resolusjon 18.
februar 2000 og revidert ved kongelig resolusjon 24.
juni 2005.
Statlig forvaltning
Kommunal- og
moderniseringsdepartementet
TEMA
RELATERT
Konsekvenser for likestilling
Vurdering av
personvernkonsekvenser
Veileder for utvalgsarbeid i staten
Regler om høringsfrister
Veileder i utredningsarbeid
T-1349 Miljøutredninger etter
utredningsinstruksen
KONTAKT
??
????
Tema Dokument Aktuelt
Departement Regjering
Regjeringen.no Søk
E-postvarsling/RSS Skriftstørrelse
? ? ?
? ?
Du er her:
regjeringen.no ? Dokument ? Lover og regler ?
Utredningsinstruksen
Del/tips Skriv ut? ?
Norsk ?
Regjeringen.no benytter informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. Informasjonskapslene blir hovedsakelig
benyttet for trafikkmåling og optimalisering av tjenesten. Du kan fortsette å bruke regjeringen.no som vanlig hvis du godtar dette.
Hvis du vil vite mer, kan du lese om vår bruk av
informasjonskapsler.
Lukk
Utredningsinstruksen
file:///kronstad/THF$/Desktop/Midlertidige dokumenter til føring/Utredningsinstruksen.htm[29.09.2015 09:50:25]
Instruksen finnes også i Lovdata.
Utredningsinstruksen er oversatt til engelsk:
Instructions for Official Studies and Reports (PDF)
Formålet med Utredningsinstruksen er å sikre god
forståelse av og styring med offentlige reformer,
regelendringer og andre tiltak. Den skal bidra til å sikre
samarbeid og koordinering i saksbehandlingen, god
kvalitet på utredningene og en god prosess mellom
avsenderinstans og høringsinstansene.
Bestemmelsene tar særlig sikte på at økonomiske,
administrative og andre vesentlige konsekvenser av
reformer og tiltak blir kartlagt. Dette er viktig for å
vurdere hva ulike forslag vil koste staten og samfunnet,
og for å kunne forberede gjennomføringen avreformene
på en best mulig måte.
Instruksen ivaretar dette formålet ved at:
den gir pålegg om at de økonomiske og
administrative samt andre vesentlige konsekvenser
skal utredes,
den gir regler for prosedyren som skal følges ved
utredning av reformer og tiltak, medvekt på at
utviklingsarbeid settes i gang og drives innenfor
realistiske økonomiske forutsetninger. Instruksen
fastsetter hvem saken skal legges fram for før
arbeidet settes i gang, hvem saken skal legges fram
for i løpet av arbeidet, og
den har bestemmelser som skal sikre at den instans
som har ansvaret for saken, utrederalle relevante og
vesentlige konsekvenser, og at berørte instanser og
offentligheten trekkes inn i beslutningsprosessen før
beslutning fattes.
Utredningsinstruksen retter seg mot departementene og
deres underliggende virksomheter og omfatter arbeidet
med utredninger, forskrifter, reformer og tiltak, samt
meldinger og proposisjoner til Stortinget.
Utredningsinstruksen er en del av regjeringens interne
bestemmelser og kan fravikes etter særskilt vedtak, jf.
instruksens punkt 1.3.
Avdeling for IKT og fornying
E-post: postmottak@kmd.dep.no
Telefon: 22 24 03 01
Adresse: Postboks 8112 Dep, 0032
Oslo
Besøksadresse: Akersgt.59,
Utredningsinstruksen
file:///kronstad/THF$/Desktop/Midlertidige dokumenter til føring/Utredningsinstruksen.htm[29.09.2015 09:50:25]
Utredningsinstruksen er ikke uttømmende om
foreleggelsesplikter i forvaltningen. På noen områder er
det gitt bestemmelser i egne rundskriv om plikt til
foreleggelse for ulikedepartementer, ofte før alminnelig
høring iverksettes. Utredningsinstruksen regulerer
hellerikke foreleggelse av saker for regjeringen og det
vises derfor til retningslinjer om r-konferanser gitt av
Statsministerens kontor.
Det er utarbeidet en veileder til utredningsinstruksen.
Veilederen gir utfyllende forklaringer og råd. I samsvar
med intensjonene i instruksen og sitt fagansvar, har
mange fagdepartementer selv utarbeidet veiledere
innenfor sitt ansvarsområde. Veilederen til
utredningsinstruksen har systematiske referanser til
disse dokumentene og er ment som en veiviser i
utredningsprosessen.
Kapittel 1. Innledning1.1 Formål
Formålet med instruksen er å sikre god forberedelse av
og styring med offentlige reformer, regelendringer og
andre tiltak. Instruksen skal sikre at den instans som
har ansvaret for saken, utreder alle relevante og
vesentlige konsekvenser, og at berørte instanser og
offentligheten trekkes inn i beslutningsprosessen før
beslutning fattes.
1.2 Virkeområde
Utredningsinstruksen gjelder arbeidet med offentlige
utredninger, forskrifter, reformer og tiltak samt
proposisjoner og meldinger til Stortinget.
Instruksen gjelder for det utredningsarbeid som utføres i
eller på oppdrag fra statlige forvaltningsorganer, dvs.
departementer, direktorater og andre underliggende
virksomheter.
Instruksen gjelder ikke kirkelige eller provisoriske
anordninger (jf. Grunnloven §§ 16 og 17) ved inngåelse
Utredningsinstruksen
file:///kronstad/THF$/Desktop/Midlertidige dokumenter til føring/Utredningsinstruksen.htm[29.09.2015 09:50:25]
av avtaler mellom staten og arbeidstaker- og
næringsorganisasjonene eller ved inngåelse av
internasjonale avtaler.
1.3 Fravikelse fra instruksen
Reglene i instruksen kan bare fravikes når særlige
omstendigheter gjør det nødvendig.
Beslutning om fravikelse fattes av statsråden i
fagdepartementet. For fravikelse fra punkt 5.2
(høringsfrister) i saker der endelig vedtak skal treffes av
en underliggende instans, er det likevel tilstrekkelig at
beslutningen fattes av fagdepartementet. Beslutningen
skal være skriftlig og begrunnet, og den skal følge
saken.
1.4 Ansvaret for instruksen
Moderniseringsdepartementet har ansvaret for å tolke
og gi informasjon om instruksen samt det overordnede
ansvaret for generell veiledning og opplæring. Det
enkelte departement har ansvar for at egne ansatte og
ansatte i underliggende virksomheter blir gjort kjent
med instruksen og at den blir fulgt.
Kapittel 2. Konsekvensutredning - plikt og innhold2.1 Generelt
Hver sak skal inneholde en konsekvensutredning som
skal bestå av analyse og vurdering av antatte
vesentlige konsekvenser av den beslutning som
foreslås truffet. Konsekvensutredningene skal omfatte
konsekvensene for statlig, fylkeskommunal og
kommunal forvaltning og for private, herunder
næringsvirksomhet og enkeltpersoner.
Konsekvensene skal tallfestes så langt dette er mulig.
Den samlede effekt av pålagte tiltak, oppgaver o.l. for
dem som blir omfattet av forslagene skal omtales.
Antatt usikkerhet med hensyn til framtidig utvikling
innenfor saksområdet og konsekvensenes art og styrke
Utredningsinstruksen
file:///kronstad/THF$/Desktop/Midlertidige dokumenter til føring/Utredningsinstruksen.htm[29.09.2015 09:50:25]
skal angis. Det skal vurderes særskilt når og med
hvilken innretning en evaluering av foreslåtte tiltak bør
foretas.
Alternative virkemidler skal vurderes, herunder også
andre virkemidler enn administrativ regulering, f.eks.
økonomiske virkemidler.
Ved lov- og forskriftsarbeid skal det vurderes hvorvidt
regelverket bør ha begrenset varighet eller evalueres
etter en bestemt tid.
Den instans som setter saken i gang, har ansvaret for at
konsekvensutredning blir foretatt.
Konsekvensutredningens omfang og innhold skal
avpasses etter sakens viktighet og konsekvensenes
betydning. Konsekvensutredningen skal normalt
utgjøre en egen del (f.eks. kapittel, avsnitt) av saken og
gi en kortfattet oversikt over de viktigste
konsekvensene. Det enkelte departement har ansvaret
for informasjon og veiledning på sine områder.
2.2 Forhåndsvurdering av økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser
Når arbeidet med en sak begynner, skal det foretas en
forhåndsvurdering av forventede økonomiske,
administrative og andre vesentlige konsekvenser, jf.
punkt 4.2.
2.3 Konsekvensutredning - innhold
2.3.1 Økonomiske og administrative konsekvenser
En analyse og vurdering av de økonomiske og
administrative konsekvensene skal alltid inngå i saken.
Økonomiske konsekvenser må vurderes med henblikk
både på utgifts- og inntektsforhold for dem som
berøres, herunder statlige, fylkeskommunale og
kommunale budsjetter samt næringsliv og
enkeltpersoner. Det skal i nødvendig utstrekning inngå
grundige og realistiske samfunnsøkonomiske analyser.
Dersom det foreligger vesentlig usikkerhet ved
Utredningsinstruksen
file:///kronstad/THF$/Desktop/Midlertidige dokumenter til føring/Utredningsinstruksen.htm[29.09.2015 09:50:25]
elementer som inngår i beregningen, må det gjøres
anslag både for maksimums- og minimumsalternativer
for nytte/kostnader, og foretas vurderinger av hvordan
virkningene av tiltaket antas å avhenge av de usikre
faktorene.
Administrative konsekvenser må vurderes med henblikk
på statens sentrale, regionale og lokale forvaltning,
fylkeskommunene og kommunene samt på eventuelle
endringer i etatsstrukturen, nye organer, stillinger og
andre konsekvenser som kan medføre vesentlige
endringer mht. arbeidsoppgaver,
saksbehandlingsprosedyrer eller arbeidsbyrde.
2.3.2 Andre vesentlige konsekvenser
Konsekvensene av et forslag skal vurderes i forhold til
alle overordnede eller generelle hensyn som kan ha
betydning ved vurderingen av om forslaget skal
iverksettes. Konsekvensvurderingen skal inneholde en
vurdering av alle hensyn som er vesentlige i den
foreliggende saken.
I tillegg til de økonomiske og administrative skal også
andre vesentlige konsekvenser utredes. Hvilke
konsekvenser som skal utredes, må vurderes i den
enkelte sak. Oppregningen nedenfor inneholder
eksempler og er ikke uttømmende. Det vil i mange
tilfelle være aktuelt å vurdere konsekvensene på
følgende områder:
Miljømessige konsekvenser. Utredningene bør ta
utgangspunkt i aktuelle miljøvernpolitiske
målsetninger, og at borgerne, etter Grunnloven §
110b, har rett til kunnskap om virkningene av
planlagte inngrep i naturen.
Konsekvenser for næringslivet. Plikt til å omtale
økonomiske konsekvenser for næringslivet følger av
punkt 2.3.1. Dersom et forslag har andre
konsekvenser for næringslivet, må også disse
utredes.
Distriktsmessige konsekvenser, bl.a. sett på
bakgrunn av distriktspolitiske målsetninger.
Utredningsinstruksen
file:///kronstad/THF$/Desktop/Midlertidige dokumenter til føring/Utredningsinstruksen.htm[29.09.2015 09:50:25]
Konsekvenser for befolkningens helse.
Likestillingsmessige konsekvenser, bl.a. sett på
bakgrunn av likestillingspolitiske målsetninger.
Forholdet til menneskerettighetene. Utredere skal
vurdere og, der det er relevant, redegjøre for om
menneskerettskonvensjonene stiller krav til
myndighetene på det aktuelle området.
Konsekvenser i forhold til målsetningen om et
enklere regelverk og en enklere forvaltning.
Kapittel 3. Utredningsmandat3.1 Utforming av utredningsmandat
Utredningsmandatet skal fastslå at økonomiske,
administrative og andre vesentlige konsekvenser av
forslagene skal utredes i samsvar med kapittel 2.
I offentlige utredninger skal som hovedregel minst ett
forslag baseres på uendret ressursbruk innen
vedkommende område. Pålegg om dette skal inntas i
utredningsmandatet. Det må særskilt vurderes hvorvidt
det skal gis pålegg om at utredningen også skal belyse
hvilke tiltak det er mulig å gjennomføre, dersom man
må basere seg på redusert ressursbruk innen
vedkommende område.
Fagdepartementet bidrar i nødvendig utstrekning med å
skaffe utvalget kvalifisert bistand til å foreta nødvendige
vurderinger av konsekvensene.
I mandatet for offentlige utredningsutvalg skal det gis en
realistisk tidsramme for utvalgets arbeid. Fristens
lengde avpasses etter utvalgets arbeid.
Kapittel 4. Foreleggelser før alminnelig høring4.1 Generelt
Under arbeidet med en sak som har økonomiske,
administrative eller andre vesentlige konsekvenser på
andre departementers fagområder, jf. punkt 2.3.1 og
2.3.2, skal saken legges frem for berørte
Utredningsinstruksen
file:///kronstad/THF$/Desktop/Midlertidige dokumenter til føring/Utredningsinstruksen.htm[29.09.2015 09:50:25]
departementer, jf. punktene 4.2.1 og 4.3.1. Krav om
foreleggelse kan gjelde på to tidspunkter i prosessen,
nemlig:
forhåndsforeleggelse før selve utredningsarbeidet tar
til, jf. punkt 4.2, og/eller
foreleggelse når dette er avsluttet, men før saken
sendes på alminnelig høring, jf. punkt 4.3 nedenfor.
Frist for uttalelse skal i begge tilfellene være minst to
uker, hvis ikke annen frist er fastsatt etter avtale
mellom de berørte departementene.
Dersom arbeidet er satt i gang, eller saken blir utredet
av en underliggende instans, skal forhåndsvurderingen
og konsekvensutredningen forelegges
fagdepartementet, som bringer saken frem for berørte
departementer. Fagdepartementet er ansvarlig for at
foreleggelse finner sted i henhold til denne instruksen.
4.2 Forhåndsforeleggelse (foreleggelse før utredningsarbeidet påbegynnes)
Forhåndsforeleggelse skal skje så tidlig som mulig.
Forhåndsvurderingen (inkludert et eventuelt utkast til
utredningsmandat, jf. punkt 3.1) skal forelegges de
nedenfor nevnte departementene før selve
utredningsarbeidet påbegynnes.
4.2.1 Foreleggelse for departementene
Avhengig av hva forhåndsvurderingen viser om
konsekvensenes karakter og omfang, skal
forhåndsvurderingen og et eventuelt utredningsmandat
forelegges følgende departementer:
1. Finansdepartementet, dersom forhåndsvurderingen
viser at saken kan medføre utvidelse av
budsjettrammene, eventuelt reduksjon av inntekter,
vesentlige omfordelinger innenfor budsjettrammene,
vesentlige organisatoriske endringer innen
statsforvaltningen eller større samfunnsøkonomiske
konsekvenser;
2. Moderniseringsdepartementet, dersom
Utredningsinstruksen
file:///kronstad/THF$/Desktop/Midlertidige dokumenter til føring/Utredningsinstruksen.htm[29.09.2015 09:50:25]
forhåndsvurderingen viser at saken kan medføre
vesentlige administrative og/eller organisatoriske
endringer i statsforvaltningen;
3. Kommunal- og regionaldepartementet, dersom
forhåndsvurderingen viser at saken kan medføre
vesentlige økonomiske og/eller administrative
konsekvenser eller nye rapporteringskrav for
fylkeskommunene eller kommunene eller vesentlige
distriktsmessige konsekvenser;
4. Nærings- og handelsdepartementet, dersom
forhåndsvurderingen viser at saken berører
næringslivet i vesentlig grad.
5. sterkt berørte departementer, dersom
forhåndsvurderingen viser at saken kan medføre
vesentlige konsekvenser på deres områder.
4.3 Foreleggelse for departementene etter at saken er utredet, men før alminnelig høring gjennomføres
Dersom konsekvensutredningen viser at saken kan
medføre vesentlige økonomiske, administrative eller
andre vesentlige konsekvenser på andre
departementers ansvarsområder eller på annen måte
berører disse i vesentlig grad, skal fagdepartementet,
før saken sendes på alminnelig høring, legge saken
frem for disse til vurdering av om konsekvensene er
tilfredsstillende utredet, jf. punkt 4.2.1. Saker som har
vesentlige økonomiske konsekvenser skal alltid
forelegges Finansdepartementet. Saker som har
vesentlige økonomiske eller administrative
konsekvenser eller som omfatter forslag til nye
rapporteringsordninger for kommunene eller
fylkeskommunene, skal alltid forelegges Kommunal- og
regionaldepartementet.
Kapittel 5. Alminnelig høring5.1 Generelt
Når en sak er ferdig utredet, skal fagdepartementet eller
den underliggende instansen sende saken på
alminnelig høring til alle berørte offentlige og private
Utredningsinstruksen
file:///kronstad/THF$/Desktop/Midlertidige dokumenter til føring/Utredningsinstruksen.htm[29.09.2015 09:50:25]
institusjoner og organisasjoner, dersom saken ikke
omfattes av unntakene i punkt 5.4.
Saken skal også sendes de berørte departementene
samtidig med den alminnelige offentlige høringen.
Fagdepartementet må i denne forbindelse vurdere om
standpunktene til de berørte departementene skal
innhentes som et ledd i den alminnelige
høringsbehandlingen eller på en annen hensiktsmessig
måte.
Det departement som mottar en høringssak, har ansvar
for at dets administrativt underliggende instanser som
berøres av saken, blir hørt.
Den instans som sender saken på høring, bør også
vurdere å bruke andre måter for å sikre medvirkning fra
berørte på, f.eks. ved bruk av informasjons- og
kommunikasjonsteknologi, møter, mv.
Alle saker som sendes på høring, skal inneholde en
liste over høringsinstansene og dateres samme dag
som saken sendes ut.
5.2 Høringsfrister
Høringsfristen skal normalt være tre måneder, og ikke
mindre enn seks uker. Kortere frist kan fastsettes i
henhold til instruksens punkt 1.3.
5.3 Høring av forslag fra Europakommisjonen
Når det finnes hensiktsmessig, bør fagdepartementet
også sende forslag fra Europakommisjonen til nytt
EØS-relevant regelverk på høring.
Ved høring i henhold til første ledd, kan
fagdepartementet sette kortere høringsfrist enn nevnt
under punkt 5.2 når dette er nødvendig av hensyn til
tidsplanen for den videre behandling av forslaget i EØS'
organer.
5.4 Unntak fra alminnelig høring
Alminnelig høring kan unnlates dersom den
Utredningsinstruksen
file:///kronstad/THF$/Desktop/Midlertidige dokumenter til føring/Utredningsinstruksen.htm[29.09.2015 09:50:25]
1. ikke vil være praktisk gjennomførlig,
2. kan vanskeliggjøre gjennomføring av saken eller vil
svekke tiltakets effektivitet, eller
3. må anses som åpenbart unødvendig.
Beslutning om å unnlate alminnelig høring kan fattes av
fagdepartementet dersom ett eller flere av vilkårene i
første ledd er oppfylt. Dersom alminnelig høring
unnlates, bør ansvarlig instans vurdere å innhente
synspunkter i saken fra berørte på annen måte.
Fagdepartementets utkast til meldinger og
proposisjoner til Stortinget sendes ikke på alminnelig
høring, men behandles etter reglene i kapittel 6.
5.5 Ny høring
Hvis høringsuttalelsene eller andre forhold fører til
vesentlige endringer i saken som har vært til høring,
skal den reviderte saken sendes de mest berørte
instansene på ny høring. Det samme gjelder dersom
omtalen av økonomiske, administrative eller andre
vesentlige konsekvenser blir vesentlig endret etter
høringsuttalelsene.
Kapittel 6. Behandling av fagdepartementets utkast til meldinger og proposisjoner til Stortinget6.1 Foreleggelsesplikten
Fagdepartementets utkast til meldinger og
proposisjoner til Stortinget skal forelegges
Finansdepartementet og andre berørte departementer
til uttalelse før utkastet legges frem for regjeringen.
Departementene avgjør selv om utkast bør forelegges
underliggende virksomheter.
Utkast til meldinger og proposisjoner til Stortinget som
har konsekvenser for kommunenes eller
fylkeskommunenes økonomi eller administrative
forhold, eller har distriktsmessige konsekvenser, skal
Utredningsinstruksen
file:///kronstad/THF$/Desktop/Midlertidige dokumenter til føring/Utredningsinstruksen.htm[29.09.2015 09:50:25]
forelegges Kommunal- og regionaldepartementet til
uttalelse.
Foreleggelse etter dette punktet gjelder ikke
budsjettproposisjoner og meldinger til Stortinget som
legges frem rutinemessig og som er av informativ art.
Fagdepartementets utkast til meldinger og
proposisjoner til Stortinget sendes ikke på alminnelig
høring, jf. punkt 5.4 ovenfor.
6.2 Frist for uttalelse
Frist for uttalelse om utkastet skal være minst tre uker,
hvis ikke annen frist er fastsatt etter avtale mellom de
berørte departementene.
6.3 Beløpsmessig eller annen konkretisering i stortingsmeldinger
For stortingsmeldinger må det vurderes særskilt hvilken
beløpsmessig eller annen konkretisering som skal gis i
meldingen i tilknytning til planer og forslag som
omtales.
I alle meldinger skal det tas inn et forbehold om i hvilken
takt nye satsninger kan gjennomføres, med henvisning
til de årlige budsjettene og den økonomiske
situasjonen.
Kapittel 7. Lover og forskrifter7.1 Utforming av lovforslag og forskrifter
Utforming av lovforslag og forskrifter skal skje med
utgangspunkt i Justisdepartementets veiledning,
«Lovteknikk og lovforberedelse».
7.2 Foreleggelse for Justisdepartementet
Før igangsettelse av større lovarbeider eller andre
lovarbeider som kan reise lovstrukturspørsmål, skal
saken forelegges Justisdepartementet.
Forslag om nye lover eller forskrifter for Svalbard, Jan
Utredningsinstruksen
file:///kronstad/THF$/Desktop/Midlertidige dokumenter til føring/Utredningsinstruksen.htm[29.09.2015 09:50:25]
Mayen eller de norske bilandene i Antarktis skal alltid
forelegges Justisdepartementet før alminnelig høring.
Det samme gjelder forslag om å utvide gjeldende lover
og bestemmelser til disse områdene.
7.3 Lovteknisk gjennomgåelse
Ferdig utkast til odelstingsproposisjon skal forelegges
Lovavdelingen i Justisdepartementet for lovteknisk
gjennomgåelse. Dette gjelder ikke for skattelovforslag.
Lovteknisk gjennomgåelse foretas etter at foreleggelse
for berørte departementer etter punkt 6.1 er
gjennomført. Frist for gjennomgåelsen skal være minst
to uker. Avvik kan bare gjøres etter særskilt avtale med
Lovavdelingen.
7.4 Ikrafttredelse av lover og forskrifter
Lover og forskrifter av betydning for privat og offentlig
forretningsvirksomhet skal normalt tre i kraft fra
årsskiftet. Unntak må begrunnes særskilt.
7.5 Kunngjøring av forskrifter
Samme dag som en forskrift vedtas eller stadfestes,
skal forskriften og eventuelt særskilt manuskript for
kunngjøring sendes inn til Norsk Lovtidend v//Lovdata
for kunngjøring, jf. forvaltningsloven 10. februar 1967
§§ 38 og 39.
7.6 Informasjonsplikt ved nye og endrede lover og forskrifter
Den instans som forbereder nye lover eller forskrifter
eller endringer i eksisterende lover eller forskrifter, skal
også vurdere behovet for informasjonstiltak i
forbindelse med regelendringene. Informasjonstiltak må
planlegges bl.a. ut fra hvem som er brukere av det
aktuelle regelverket og endringene og omfanget av
endringene.
Utredningsinstruksen
file:///kronstad/THF$/Desktop/Midlertidige dokumenter til føring/Utredningsinstruksen.htm[29.09.2015 09:50:25]
Om nettstedetFormål, organisering og historikk
Innholdsstrategi for regjeringen.no
Besøksstatistikk for 2015
Tilgjengelighet
Personvernpolitikk
Ansvarlig for Kommunal- og
moderniseringsdepartementets sider:
Ansvarlig redaktør: Kjersti Bjørgo
Nettredaktør: Ann Kristin Lindaas
Tlf. 22 24 90 90
E-post: postmottak@kmd.dep.no
Ansatte i KMD: Depkatalog
Organisasjonsnummer: 972 417 858
Regjeringen.no
?????
InnspilltilstyreseminaretProblemstillingersomviønskeratstyrettarstillingtil:
FagligprofilArbeidsgruppenharkommetframtil,ogfåtttydeligesignalerom,atdenfagligeprofilenbørværemerspissetendeneridag.EnspissetprofilgirHøgskolenentydeligretningånavigereetter,differensiererHøgskolenfraandreutdanningsinstitusjonersamthjelperHøgskolentilåframståtydeligforstudenter,ansatteogsamfunnetrundt.Slikserdeneksisterendefagligeprofilenut:FaglegprofilUtdanningogforskingvedhøgskulenskaldekkjakunnskapsbehovisamfunnet,oghjelpatilåmøtabådelokaleogglobaleutfordringarknyttetilmellomannaklima,energi,velferd,fattigdom,utdanningogdemografiskeendringar.Detteutgjerdenfaglegeprofilentilhøgskulen:
Teknologi,økonomioginnovasjon:Kunnskapsutviklingforeitnyskapandesamfunns‐ognæringsliv
Energiteknologi:Kunnskapsutviklingforberekraftigproduksjonogeffektivbrukavenergi
Informasjons‐ogkommunikasjonsteknologi:UtdanningogforskinginnanforprogramutviklingmedvektpådistribuerteIKT‐systemogtekniskbrukavslikesystem
Kunstfag:Utviklingavskapandekompetanseknytttilform,innhaldogformidling Utdanningsvitskap:Utforskingavmøtemellomutdanning,vitskapogyrkespraksis Kunnskapsbasertpraksis:Eitgrunnlagforkvalitetiutdanningog
profesjonsutøving Omsorgsforsking:Kunnskapsutviklingforheilskaplegeomsorgstenester,med
særlegvektpåtenesterforeldre Samfunnsarbeid:Kunnskapsutviklingforåførebyggjaogsnunegativesosiale
prosessarilokalsamfunnisamspelmedmedlemeneidetaktuellemiljøet
VisjonIarbeidetmednyvisjonhararbeidsgruppenlagtvektpååframhevenoenområdersomvimenererallerviktigstforHøgskoleniBergenåværetydeligpåogskillesegutpåiårenesomkommer.Ordenevihararbeidetmederprofesjon,samspillogkunnskapsfronten.ArbeidsgruppenforeslårfølgendenyvisjonforHøgskoleniBergen:Sterkeprofesjoner.Samspillikunnskapsfronten.Innspillenefraorganisasjonenharværtsomfølger:Mangesluttersegtilordenesamspill,profesjonogkunnskapsfront.Reaksjonerpåordet«sterk»iforbindelsemedprofesjoner–særliginnenhelsefagtenkerdanoenpåprofesjonskamp.Innspillomatvisjonenligneretslagordhellerennenvisjon.
Atvisjoneneikkeistornokgraderframtidsrettet–muligatmankanværemerambisiøsogtegneettydeligereframtidsbildesommankanstrekkesegetter.
MålArbeidsgruppenforeslåratviistrategiensierHøgskoleniBergenskalbli:a.Etuniversitetmedensterkprofesjonsprofil.b.Eninstitusjonsomerattraktivsomstudiestedogarbeidsplass.c.Enforetrukketsamarbeidspartnerforsamfunnsliv,næringslivogandrekunnskapsinstitusjoner–lokalt,nasjonaltogglobalt.d.Enkunnskapsleverandørtiletsamfunniendring.e.Eninstitusjonsomtarhensyntilnyetider,kravogstrukturer.Noenavdetteervikanskjeallerede,menvikanblibedre,ognoemåenarbeideforåopprettholde.Noenavdissemålenestrekkersegutoverplanperioden
TallfestedemålNoenoverordnedemålkangjerneværetallfestede,herserviforåossåsettemålsomskalnåsiplanperioden.Muligeslikemålkanvære:AndelførstestillingerAntallpubliseringspoengOmfangaveksternforskningsfinansieringSøkereperstudieplassGjennomstrømmingInternasjonalorientering–studenterinn/ut,studieprogrampåengelsk?Studenttilfredshet–måitilfellebrukedatafrastudiebarometeret
Brukave‐læring–f.eks:e‐læringskaltasibrukialleutdanningsprogramViønskeråinvitererderetilåmenenoeomhvorvidtviskalhamedslikemålistrategien.Vidiskuterergjerne,påbakgrunnavinnspillenefradere,hvilkeområdersomskalværemed,oghvilkemålsettingviskalhafordisse.Hvilke3målerdeviktigstevisetteross?
Hvilke3målerdemesthensiktsmessigåtallfeste?
Form
Arbeidsgruppenforeslårfølgendeformpåstrategien:
Forside:Samspill–Innovasjon–RelevansStrategiforHøgskoleniBergen2016–2020Innledning:1.HVEMERVI?a.VerdierHøgskoleniBergenskalbyggjapåhumanistiskeverdiar.
Berekraftigutvikling,nytenkingoghøgetiskstandardskalpregearbeidet.Viskalhaeitlærings‐ogarbeidsmiljøderstudentarogmedarbeidarekjennersegrespekterte,likeverdigeoginkluderte,erengasjertimeiningsfyltarbeidogfrietilådeltaiopenogkritiskdialog.Høgskulenskalvereopenmot,ogisamspelmed,omverda.b.Omoss:Nåsituasjonen+signalordeneSamspill–Innovasjon–Relevansogdefinisjonerpådissec.FagligprofilDel1:2.HVORSKALVI?a.Visjonb.Målområder–Samspill–Innovasjon–RelevansDel2:3.HVORDANKOMMERVIDIT?a.Samspillb.Innovasjonc.Relevans
Spørsmåltilstyret:HvaerdetallerviktigstevisieromHøgskoleniBergen?Hvaerdetviønskeråvære,bliognavigereetteriårenesomkommer?Hvilke3–5fagligeprofilererdeviktigsteåframheve?Innspilltilformogstrukturpåstrategien?
Mandat for felles utredning
Revidert 05.10.15
1. Innledning
1.1 Om oppdragsgiver
Høgskolen i Bergen (HIB) er oppdragsgiver på vegne av de tre statlige høgskolene denne
utredningen skal omfatte.
1.2 Anskaffelsens formål og omfang
Anskaffelsens formål er å få laget en felles utredning for de tre statlige høgskolene
Høgskolen Stord/Haugesund (HSH), Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) og Høgskolen i
Bergen (HiB). Utredningen skal i hovedsak omfatte en kartlegging av status og en
mulighetsstudie for å synliggjøre og vurdere muligheter for sammen å utvikle en ny
høyere utdanningsinstitusjon på Vestlandet. Utredningen skal være en del av det
saksgrunnlaget institusjonsstyrene trenger for å igangsette eventuelle
fusjonsforhandlinger. Prosjektet skal gjennomføres i tidsrommet oktober til desember
med levering av endelig rapport 18.12.15.
1.3 Oppdraget
Innledning
Etter regjeringens «7 punkt for høyere kvalitet» fra 2013 og den vedtatte
strukturreformen i juni 2015, står universitets- og høgskolesektoren overfor store
endringer. Det vil bli et helt nytt institusjonslandskap i Norge, en ny 5-årig integrert
lærerutdanning fra 2017, ny finansieringsmodell, og i reformen varsles det skjerpede
krav til både master- og doktorgradsutdanning samt til å kunne oppnå universitetsstatus.
Ambisjon for en mulig ny institusjon
I mulighetsstudiet er det følgende ambisjon som skal legges til grunn:
Å bli del av en fremtidig sterk UH-sektor på Vestlandet der de viktigste
samarbeidspartnerne blir UiB, UiS og HiVolda
Å bygge sterkere og mer robuste fagmiljøer (master, ph.d., forskning) i en ny
flercampusinstitusjon som om få år kan bli et universitet med profesjons- og
arbeidslivsprofil
Å bli en konkurransedyktig institusjon i både nasjonal og internasjonal
sammenheng – attraktiv for studenter og fagpersoner, ressurstilgang og
posisjoner
Å sikre og videreutvikle dagens studiesteder slik at regionrollen ivaretas bedre
enn i dag
Å kunne svare bedre på de omstillingsbehovene som vil komme
Regionrollen
I dette oppdraget defineres regionrollen slik:
Utdanne kandidater tilpasset regionens behov (kapasitet, relevans, livslang
læring)
Drive samfunnsrelevant og praksisnær forskning og formidling
Samspill med regionens samfunns- og næringsliv, herunder sentral deltager i
regionens innovasjonssystem
Å være en synlig og anerkjent institusjon – et naturlig valg for samfunns- og
næringsliv
Erfaringer viser at evne til rask respons på behov og korte beslutningsveier bidrar til å
styrke regionrollen.
Utredningens innhold
En betydelig del av oppdraget vil være å samle inn og systematisere relevante data for
den enkelte institusjon og sammenstilling av alle tre. Dataene må gjelde både
utdannings-, forsknings-, innovasjons- og formidlingsvirksomheten samt administrative
funksjoner og systemer.
Det er ønskelig at 5-årig integrert lærerutdanning får spesiell oppmerksomhet i
utredningen. I november 2015 ventes forslag til ny rammeplan samt skjerpede krav til
masterutdanning. Det er ønskelig at det til ansvaret for å drive ny lærerutdanning
knyttes en enkel risiko- og sårbarhetsanalyse.
Data som er relevante for de ni kvalitetskriteriene i Stortingsmelding 18, samt de tre
kriteriene som Stortinget bestilte, skal vektlegges. Der det er relevant ønskes nasjonalt
snitt eventuelt snitt for statlige høgskoler. Det bør benyttes så ferske data som mulig,
men også utvikling over tid der det kan skape et bedre helhetsbilde.
Stikkord for ønsket innhold:
Styring og ledelse, organisasjon
Utdanning (tilbud, søkning, kandidater/gjennomføring, studenttilfredshet, digital
tilstand)
Kartlegging av fagmiljøer knyttet til de enkelte utdanninger
- andel førstestillinger (åremålstilsatte ledere medregnes)
- lærerutdanningsmiljøene spesifiseres på seksjonsnivå
- vurderinger knyttet faglig styrking/komplementaritet
Forsking (omfang, profiler, finansiering, infrastruktur)
Internasjonalisering (avtaler, forsking og utdanning)
Etter- og videreutdanning og oppdrag. Samarbeidsavtaler o.l
- omsetning, resultat
Administrative funksjoner/systemer (inkl personaloversikter)
- økonomi (budsjett og budsjettmodeller, avsetninger, utvikling over tid)
- personal
- drift (inkl areal og arealforvaltning)
- bibliotek
- kommunikasjon
- IKT-støtte
Gjennomføring
Det vil bli etablert en følgegruppe sammensatt av to representanter for hver institusjon
samt representanter for studentene. Denne gruppen vil være til oppdragstakers
disposisjon gjennom hele oppdragsperioden.
I tillegg til nasjonale databaser vil høgskolene fremskaffe institusjonsspesifikke data i
sentrale dokumenter som årsrapporter, styresaker o.l.
Av tidshensyn vil ikke intervjuer kunne benyttes i særlig stor grad, men medlemmer av
styringsgruppen vil være tilgjengelige for intervjuer.
En foreløpig rapport skal presenteres for styringsgruppen senest 11.12.15.
1
Arkivsak-dok. 15/02505-39 Arkivkode. 131 Saksbehandler Kristine Tangen Saksgang Møtedato 15.10.2015
Høgskolestyret Høgskolen i Bergen
Regnskapsstatus per 2. tertial 2015
Forslag til vedtak/innstilling:
1. Styret tar høgskolens regnskap per 2. tertial 2015 til etterretning Sammendrag I denne saken vil regnskapet per 2. tertial 2015 bli presentert og kommentert. Tertialregnskapet ble sendt til Kunnskapsdepartementet (dvs. registrert i DBH) innen fristen 01.10.15.
Iht. departementets brev av 14.09.15, ang. delårs-rapporteringen for 2. tertial 2014, er det gitt nye bestemmelser og rapporteringskrav, jf. vedlegg 1. Regnskapsavslutningen per 2. tertial skal gjennomføres som en full årsavslutning, og tilfredsstille de samme krav til korrekthet, fullstendighet og rettidighet som årsregnskapet. Kommentarene til regnskapet, jf. vedlegg 2, kan gis administrativt.
Styret vil få presentert en mer fullstendig analyse av regnskapet på møte 04.11.15, herunder også internregnskapet og prognoser.
Vedlegg: 1. Delårs-rapportering 2. tertial 2015 – brev fra KD 26.08.15
2. Ledelseskommentaren til regnskapet per 2. tertial 2015 3. Regnskapet per 2. tertial 2015 med noter
2
Saksframstilling: Høgskolen fikk i perioden 2011-13 tildelt 348 mill. kr i brukerutstyrsbevilgning i forbindelse med høgskolens nybygg på Kronstad, noe som fører til at regnskapstallene ukorrigert ikke blir helt sammenlignbare. Per 31.08.15 hadde høgskolen forbrukt om lag 300,3 mill. kr av brukerutstyrsbevilgningen. Dette gir en uforholdsmessig høy avsetning og avvikende resultat sammenlignet med tidligere år.
Høgskolen hadde i perioden negativt driftsresultat på om lag 23,53 mill. kr, jf. vedlegg 3 og
tabell 1 under, mens resultatet for samme periode i 2014 var -173,1 mill. kr.
Periodens resultat, som her er overskuddet av oppdragsvirksomheten, er på 1,9 mill. kr, som
er en resultatforbedring på 1,45 mill. kr, sammenliknet med 2014. Resultatmarginen er på
19,6 %.
Tabell 1: Sammenlikning av resultatregnskapet 2. tertial 2014 og 2015 (alle tall i tusen kr)
Driftsinntekter 2014 2015
Inntekt fra bevilgninger 460 300 612 554
Tilskudd og overføringer fra andre 27 373 34 968
Salgs- og leieinntekter 4 887 9 754
Andre driftsinntekter 13 605 13 067
Sum driftsinntekter 506 165 670 343
Driftskostnader
Lønn og sosiale kostnader 362 805 393 049
Andre driftskostnader 298 433 265 101
Avskrivninger 17 966 35 632
Sum driftskostnader 679 204 693 782
Ordinært driftsresultat -173 039 - 23 439
Finansinntekter og finanskostnader
Finansinntekter 51 68
Finanskostnader 83 161
Sum finansinntekter og finanskostnader -32 -93
Resultat av ordinære aktiviteter -173 071 -23 532
Avregninger
Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet 173 525 25 441
Sum avregninger 173 525 25 441
Periodens resultat 454 1 909
3
Nettopp fordi brukerbevilgningen til nybygget gjør det noe vanskelig å lese og sammenlikne
regnskapet, er følgende oppstilling blitt utarbeidet:
Tabell 2: Resultatregnskapet per 2. tertial 2015 – med og uten brukerbevilgningen (alle tall i
tusen kr.)
Uten
brukerbevilgning
Brukerbevilgning Totalt
Driftsinntekter
Inntekt fra bevilgninger 611 674 808 612 554
Inntekt fra tilskudd og overføringer 34 968 0 34 968
Salgs- og leieinntekter 9 754 0 9 754
Andre driftsinntekter 13 067 1 13 067
Sum driftsinntekter 669 463 808 670 343
Driftskostnader
Lønn og sosiale kostnader 392 951 98 393 049
Andre driftskostnader 255 112 9 989 265 101
Avskrivninger 10 524 25 108 35 632
Sum driftskostnader 658 587 52 964 693 782
Ordinært driftsresultat 10 876 -34 315 - 23 439
Finansinntekter og finanskostnader
Finansinntekter 68 0 68
Finanskostnader 152 9 161
Sum finansinntekter og finanskostnader -84 -9 -93
Resultat av ordinære aktiviteter 10 792 -34 324 -23 532
Avregninger
Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet
(nettobudsjetterte)
- 8 883 34 324 25 441
Sum avregninger - 8 883 34 324 25 441
Periodens resultat 1 909 0 1 909
Korrigert for brukerbevilgningen er resultatet for perioden om lag 10,8 mill. kr, ref. tabell 2. Til
sammenlikning var driftsresultatet for 2. tertial 2014 – 26,8 mill. kr. Resultat har økt i perioden
med 37,6 mill. kr.
Med utgangspunkt i et flerårig planleggingsperspektiv, så har høgskolen hatt som mål å øke
avsetningene, dette spesielt med hensyn til universitetsambisjonen og samlokaliseringen på
Kronstad og Møllendalsveien. Avsatt andel av tilskudd til statlig finansiert virksomhet var per
31.08.15 om lag 158,5 mill. kr, ref. vedlegg 3 og note 15. Ser man bort fra unyttet
brukerbevilgning og andre særtildelinger så er avsetningen på om lag 95,5 mill. kr. Den reelle
4
avsetningen (eks. brukerbevilgning og andre særtildelinger) er redusert med om lag 25,4 mill.
kr sammenliknet med resultatet per 31.12.14. Foreløpige prognoser tilsier at avsetningen vil
bli ytterligere redusert i 3. tertial.
Den eksterne omsetningen (her: all inntekt unntatt bevilgninger fra KD) er på om lag 57,8
mill. kr, som er en økning på om lag 11,9 mill. kr sammenliknet med 2. tertial 2014.
Tabell 3: Ekstern omsetning (eks. bevilgninger fra KD), ref. vedlegg 3 og note 1 (alle tall i
tusen kr)
Ekstern omsetning (eks. bevilgninger fra KD) ref.
note 1 2. tertial
2014 2. tertial
2015
Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorgan
8 468 7 918
- utbetaling til andre -5 577 -1 724 Periodens tilskudd /overføring fra Utdanningsdirektoratet
8 566 9 945
NFR 6 002 10 053
Overføringer fra andre statlige organer 3 305 0 Gaver 241 1339
Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet 6 368 7 437 Oppdragsaktivitet 4 887 9 754
Andre driftsinntekter 13 605 13 067
SUM 45 865 57 789
Den oppdragsfinansierte virksomheten hadde en omsetning på om lag 9,8 mill. kr. Avsluttede
oppdragsprosjekter gav et resultat på 1,9 mill. kr. Det er svært få prosjekter som er avsluttet
per 2. tertial. De fleste prosjekter avsluttes ikke før i 3. tertial.
Høgskolens økonomiske utvikling vurderes fortsatt som positiv på kort sikt, og de fleste
nøkkeltall bekrefter dette, ref. tabell 4. Økte merkostnader, dette gjelder spesielt økte
husleiekostnader, men også økte lønnskostnader, vil gi mye strammere budsjetter de
kommende år.
Tabell 4: Sammenlikning av nøkkeltall 2. tertial 2013-15 (alle tall i tusen kr)
NØKKELTALL 2. tertial 2013 2. tertial 2014 2. tertial 2015
Statstilskudd 551 143 460 300 612 554
Avregninger (- = reduksjon i avsetningene) 63 069 -173 525 - 25 441
Avsetninger 366 278 220 470 158 468
Avsetning i % av statstilskudd 66,5 % 47,9 % 25,9 %
Driftsresultat 63 293 -173 039 - 23 439
Driftsresultat i % av statlig tilskudd 11,5 % - 37,6 % - 3,8 %
Arbeidskapital (omløpsmidler-kortsiktig gjeld)
444 817 330 632 263 244
Arbeidskapital i % av driftsinntekter 75,3 % 65,3 % 39,3 %
5
Likviditetsgrad (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) 5,19 3,39 3,21
Lønn i % av totale driftskostnader 63,5 % 53,4 % 56,7 %
Opptjent virksomhetskapital 23 821 26 366 34 089
Beholdning Norges Bank 532 513 444 164 359 746
(Tallene er her inkludert utstyrsbevilgningen og utgiftene knyttet til denne)
Det vises ellers til vedlegg 2 og 3 for ytterligere detaljer om regnskapet per 2. tertial 2015.
Christian Fotland høgskoledirektør
Jan Ove Henriksen økonomidirektør
SAK 103/2015 BUDSJETTFORSLAG 2017 – innspill utenfor rammen (ref. 15/05446)
1 Dokumenter i saken;
1. St. prp. nr 1 (2014-2015) 2. Orientering om forslag til statsbudsjettet 2015 fra KD 3. Statsbudsjett 2015– tildelingsbrev Høgskolen i Bergen 4. Sak 77/10 Strategisk plan 2011-2015 5. Sak 75/14 Budsjettforslag 2016 – innspill utenfor rammen 6. Sak 16/15 Rapport og planer 2014-2015 7. Sak 26/15 Opptaksrammer og regulering av studier 8. Sak 92/15 Budsjettforslag 2017- innspill utenfor rammen 9. Budsjettforslag 2017 – innspill utenfor rammen (vedlegg)
Saken gjelder: Høgskolen i Bergen skal utarbeide et budsjettforslag til statsbudsjettet for 2017 som skal sendes departementet innen 01.11.15. I styremøte den 16. 09.15 ble det i sak 92/15 informert om de innsendte forslagene fra avdelingene til satsninger utenfor rammen for budsjettåret 2017. I denne saken bes styret å ta stilling til endelig budsjettforslag. Budsjettforslaget skal kun beskrive tiltak utenfor den ordinære budsjettrammen. Planene og prioriteringene må være i samsvar med fastlagte mål for sektoren og høgskolens særskilte forutsetninger og strategier. Satsningsforslagene skal kort beskrives og behovet for og effekten av det enkelte tiltak skal redegjøres. Satsingsforslagene er oppsummert i tabellen under og kostnadene for det enkelte tiltak er tallfestet for perioden 2017-2019.
Vurdering: Høgskolens budsjettforslag for 2017 - 2019, ref. vedlegg 1:
TILTAK FORSLAG 1 90 nye studieplasser innenfor eksisterende mastergradsprogrammer
2 20 nye studieplasser innen praktisk pedagogisk utdanning (PPU)
3 Kompetansehevingstiltak ved innføring av 5-årig master
4 11 nye rekrutteringsstillinger
5 Forskningslabb – tverrsektoriell
6 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon mellom UiB og HiB
Innstilling til vedtak: Styret gir høgskoledirektør og rektor fullmakt til å sende endelig budsjettforslag for 2017 utenfor rammen, med eventuelle innspill gitt i styremøtet.
Christian Fotland høgskoledirektør
Jan Ove Henriksen økonomidirektør
BUDSJETTFORSLAG 2017
Budsjettforslag for 2017 – omtale Det vises til tildelingsbrevet for 2015 for Høgskolen i Bergen (HiB), datert 19.12.14, der høgskolen blir bedt om å utarbeide et budsjettforslag for 2017 utenfor rammen. Hvert år ber Kunnskapsdepartementet (KD) om et forslag til budsjett for satsingsforslag som trenger finansiering utover det som kan forventes innenfor bevilgningsrammen. Satsingsforslag utenfor rammen skal beskrives og kort redegjøres for hvorfor det er behov for midler til det enkelte tiltak. Satsingene utenfor rammen skal oppsummeres i egen tabell for årene 2017–2019. Kunnskapsdepartementet skal motta institusjonens innspill innen 01.11.15. Norge må omstille seg for å sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden. En viktig nøkkel er økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Regjeringen vil samle ressursene på færre, men sterkere universiteter og høyskoler i alle regioner, noe som betyr at det vil bli store endringer for høgskolen i tiden framover. Det vil bli endringsprosesser som vil påvirke hvilke framtidige satsninger som må prioriteres og hva som er mulig budsjettmessig. Derfor er det viktig for høgskolen å få gjennomslag for sine satsningsområder og få tildelt midler utenfor rammen som kan skape et handlingsrom og muliggjøre de investeringer som trengs for å nå våre mål også i denne tiden.
Pågående endringsprosesser
I januar 2015 leverte en ekspertgruppe forslag til endringer i finansieringen av universiteter og høyskoler. Endelig utforming av finansieringssystemet vil bli presentert i statsbudsjettet for 2016. Hovedtrekkene i dagens finansieringssystem for universiteter og høyskoler videreføres. Det blir fortsatt en basisdel og en resultatbasert del. Den resultatbaserte andelen av finansieringen skal øke etter hvert. Finansieringssystemet skal bidra til høyere kvalitet og bedre prioriteringer i sektoren. Høgskolen vil fortsatt få en rammebevilgning som høgskolen selv har ansvaret for å prioritere best mulig for å nå våre mål.
I mars 2015 ble stortingsmelding nr. 18, Konsentrasjon for kvalitet om strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren godkjent i statsråd. Strukturreformen skal styrke kvaliteten på utdanning og forskning og gjøre fagmiljøene sterkere. For høgskolen betyr dette at det kan gå mot fusjon mellom høgskolene HSH, HiB og HiSF. Denne utviklingen er godt i tråd med tidligere styrevedtak som HiB-styret har gjort, og det er gledelig at de tre institusjonene tar et kollektivt ansvar for å ruste Vestlandet for framtidige utfordringer. Departementet ser for seg at en fusjon kan bli vedtatt i Kongelig resolusjon i juni 2016 og vil tre i kraft fra 1. januar 2017. I juni 2015 hadde arbeidsgruppen som skal jobbe med en ny strategi for høgskolen, sitt første møte. Høgskolen sin strategiske plan gjelder ut året og må fornyes for en femårsperiode, gjeldende fra 2016. Arbeidet består i at den eksisterende planen gjennomgås og vurderes i forhold til måloppnåelse i planperioden.
Ambisjoner
Høgskolen har som mål å bidra aktivt til en sterk og solid profesjonshøgskole på Vestlandet, som på sikt kan bli et profesjonsuniversitet. Det vil gi fagmiljøet en styrket posisjon nasjonalt. Det er viktig at vi legger grunnlaget for at Vestlandet skal ha en robust institusjon med en størrelse som gjør at vi kan holde på en nasjonal posisjon i tildelinger av stipendiater, studieplasser og forskningsmidler. Departementet uttrykker med tyngde at profesjonsutdanningene på Vestlandet bør rustes opp og selv store høgskoler trenger å styrkes for å møte fremtidens utfordringer.
For å gjennomføre planlagte aktiviteter de neste årene og videreføre allerede igangsatte aktiviteter i høgskolens gjeldende og nye strategiske plan, er det nødvendig å tenke langsiktig. Høgskolen flyttet inn i nytt bygg på Kronstad og dels rehabilitert campus i Møllendalsveien (MDV) i 2014. Dette er ikke optimalt og det bør tas grep for å samlokalisere all aktivitet på Kronstad i perioden 2016-2020 for ytterlige faglige gevinster. En høgskole som er samlokalisert er viktig for kvalitetsutviklingen i det faglige og administrative arbeidet. De neste årene vil det derfor være viktig for høgskolen å få tildelt midler utenfor rammen som gir de ønskede effekter i det langsiktige arbeidet ved høgskolen. Det å bygge opp et gjennomgående utdanningsløp, fra bachelor- via master til doktorgrad og det å ha et internasjonalt perspektiv integrert i all virksomhet vil kreve dette. Store tunge pågående prosesser som utarbeiding av ny strategi og en mulig fusjonsprosess krever at høgskolen får tildelt midler utenfor rammen til to nøkkelområder. Tiltak utenfor rammen;
Strategiske satsninger 1. Nye studieplasser innenfor nye og eksisterende mastergradsprogrammer 2. Nye studieplasser innenfor PPU (yrkesfag) 3. Kompetanseheving av personale i forbindelse med innføring av 5-årig master 4. Nye rekrutteringsstillinger
Styrking av infrastruktur 5. Forskningslabb – tverrsektoriell 6. Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon mellom UiB og HiB
Strategiske satsninger – Utdanning og Forskning: 90 millioner (2017-2019)
UTDANNING Nye studieplasser innenfor mastergradsstudier
Tiltak 1: 90 nye studieplasser innenfor eksisterende mastergradsprogrammer
I henhold til høgskolens strategiske plan er oppbygging av master- og doktorgradsnivå av avgjørende betydning for å sikre kvalitet i grunnutdanningene og for å etablere og videreutvikle et grunnlag for profesjonsutviklende forskning. En økning i antall masterplasser er derfor høyt prioritert innen alle tre avdelinger og ved høgskolen samlet. Høgskolen vil fremme forslag om 90 nye mastergradsplasser innenfor følgende fagområder:
Master i innenfor helse- og sosialfag – 30 plasser
Master innenfor lærerutdanningene – 40 plasser
Master innenfor teknologifag – 20 plasser
Helse- og sosialfag Det arbeides med en søknad om en tverrfaglig master i psykisk helsearbeid. Fra før har helse- og sosialfag en 1.årig tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid. I st.meld.13 (2011-2012) om Velferdsutdanningene er det påpekt at denne typen videreutdanninger bør utvikles til mastergrader. Dersom alt går etter plan vil en kunne ta opp studenter til mastergrad høsten 2017.
Lærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningene skal bli 5-årige masterutdanninger fra 2017. Lærerutdanningen har over tid bygget opp kapasiteten for masterutdanningene og fremstår i dag faglig solid på alle nivå. Avdelingen har i dag ca. 75 masterstudenter pr. kull. Masterplassene er ikke fullfinansierte, men delvis finansierte for GLU-studentene i 4 år, altså inkludert masterens første år. Lærerutdanningen ønsker 40 masterstudieplasser til økt kapasitet over to år i kategori D.
Teknologifag Høgskolen har gode forutsetninger for å satse på ingeniørvitenskapelige mastergrader. Svært mange aktører fra næringsliv, offentlig sektor og politiske myndigheter i regionen har over tid uttrykt behov for teknologisk utdanning på masternivå, og viser stort engasjement for høgskolens planer. Høgskolen vil fortsette samarbeidet med andre utdanningsinstitusjoner for å få til satsing på mastergradsutdanning i teknologi i likeverdige faglige partnerskap. En slik modell sikrer god faglig kvalitet og bidrar til samarbeid og konsentrasjon innen den faglige virksomheten. Ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Bergen er landets største ingeniørutdanning. Høgskolen har likevel problemer med å rekruttere kompetente søkere til faglige stillinger på en del områder. Høgskolen tror at utbygging av tilbudet om teknologisk utdanning på mastergradsnivå vil ha positiv effekt både på rekruttering av fagpersonale og studenter til teknologistudier. Vestlandet er en svært industritung og energirik region. På tross av dette mangler regionen (mellom Stavanger og Trondheim) ingeniørvitenskaplig utdanning på masternivå. I denne regionen finner en nær 20% av landets befolkning. Det er en betydelig underrepresentasjon av sivilingeniører på Vestlandet sammenliknet med andre regioner.
Utdanning innenfor lærerutdanningen
Tiltak 2: Økning på 20 nye studieplasser innen praktisk pedagogisk utdanning (PPU) hvert år i perioden 2017-2019
I forbindelse med endringer i arbeidsmarkedet som f. eks omstrukturering i oljebransjen, vil det kunne bli en større etterspørsel etter PPU-yrkesfag. Flere vil måtte omstille seg, og sammen med regjeringens satsing på realfag, vil man med flere studieplasser til PPU-yrkesfag kunne lose flere inn til læreryrket. Tiltak 3: Kompetansehevingstiltak – ved innføring av 5-årig master
I forbindelse med innføring av 5-årig master i lærerutdanningene, haster det med å iverksette kompetansehevingstiltak. Det vil være behov for en betydelig økning i antall tilsatte med førstekompetanse. Det er ikke realistisk at dette kan gjennomføres kun ved ekstern rekruttering og det må derfor avsettes midler for at lærerutdanningene kan tilrettelegge og iverksettes interne kompetansehevingstiltak.
FORSKNING Nye rekrutteringsstillinger
Tiltak 4: 11 nye rekrutteringsstillinger For å videreføre arbeidet med en sterkere forskningsbasert kvalitetsutvikling i studietilbudene, og for å sikre et økende erstatningsbehov i den faglige staben er det av stor betydning at departementet tilfører flere stipendiatstillinger til høgskolen. I dag finansieres flere stipendiatstillinger gjennom egne avsetninger over høgskolens ordinære budsjett. Dersom høgskolen skal nå andelen som KD antyder - 50 % førstekompetente, så vil høgskolen være avhengig av å få tilført flere rekrutteringsstillinger/stipendiater. Høgskolen har i all hovedsak klart å rekruttere stipendiater når en har lyst ut ledige stillinger. En økende andel egne mastergradskandidater vil også være et godt grunnlag for å få rekruttert flere stipendiater. Det er viktig for høgskolen å ha rekrutteringsstillinger der en har identifisert strategiske tverrfaglige områder.
Styrking av infrastruktur – Utdanning og Forskning
FORSKNING Styrking av infrastruktur til forskning
Tiltak 5: Forskningslabb - tverrsektoriell Som ledd i å styrke det tverrsektorielle forskningssamarbeidet ved HiB, samt imøtekomme kunnskapsbehovet i samfunnet ved praksisfeltet og samarbeidspartnere, har man etablert en forskningslabb i tilknytning til idrettsseksjonen. Dette har bidratt til tverrsektoriell forskning mellom AHS (fysioterapi og ergoterapi) og AL (GLU, bachelorstudier og masterstudium), samt idrettens organer ved blant annet Olympiatoppen. Trond Mohn har bidratt med finansiering til deler av eksisterende utstyr. Det er behov for å videreutvikle denne labben og
man ser for seg at dette på sikt kan bli et sterkt kompetansesenter innenfor helse-, utdannings- og frivillig sektor.
SAMARBEID
Tiltak 6: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon mellom UiB og HiB
Som resultat av strukturmelding og strukturreform i UH-sektoren har styrene ved UiB og HiB vedtatt at det allerede gode samarbeidet mellom de to institusjonene skal videreutvikles betydelig - formaliseres, systematiseres og konkretiseres. Rektorene ved de to institusjonene har gitt respektive dekaner og direktører ved institusjonene i oppdrag å gjennomføre en mulighetsstudie høsten 2015. I denne bestillingen skal samarbeidet utvikles langs følgende 4 hovedretninger:
1. Helse-, sosial- og omsorgsområdet 2. Lærer-/lektorområdet 3. Teknologi 4. Administrative funksjoner
Planleggingen av arbeidet er allerede startet, og styringsgrupper er godt i gang med å konkretisere innholdet i de ulike samarbeidsprosjektene. Prosjektperiode vil variere fra 3-5 år. I noen av prosjektene skal det realiseres bygninger. For å kunne realisere ambisjonene i de ulike prosjektene, og et samlet sett mye tettere samarbeid, mer arbeidsdeling og faglig konsentrasjon mellom de to institusjonene, er det nødvendig å bygge robuste prosjekter med sterk og tydelig prosjektledelse. I tillegg vil det i alle prosjektene bli behov for ulike utrednings- og analyseoppdrag.
Satsingstiltak utenfor rammen 2017
Tallbudsjett Spesifisering av institusjonens forslag til tildeling av midler til nye tiltak i 2017 og med virkning for budsjettet for 2018 og 2019.
Tiltak 2017 2018 2019 Satsningsområde Strategiske satsninger;
Utdanning
Tiltak 1: 90 studieplasser
nye og innenfor
eksisterende
mastergradsprogrammer
6 585 000
7 770 000
4 610 000
Tiltak 2: 60 studieplasser
i PPU yrkesfag
1 580 000
3 160 000
4 740 000
Tiltak 3:
Kompetanseheving 5-
årig master
8 000 000
8 000 000
8 000 000
Forskning
Tiltak 4:
11 nye
rekrutteringsstillinger
12 496 000
12 496 000
12 496 000
Sum 28 661 000 31 426 000 29 846 000 Infrastruktur;
Tiltak 5: Videreutvikle
forskningslaboratoriet,
idrettsseksjonen
5 000 000
Tiltak 6:
Samarbeid,
arbeidsdeling og
konsentrasjon mellom
UiB og HiB
2 500 000
2 500 000
2 500 000
Sum: 7 500 000 2 500 000 2 500 000
Totalt: 36 161 000 33 926 000 32 346 000
Recommended