Høgskolen i Bergen - HVL · 2015-10-07 · Innkalling til ekstraordinært styremøte og styreseminar Vi syner til e-post og tidlegare meldingar frå styreleiar, og kallar med dette

Innkalling til ekstraordinært styremøte og styreseminar

Vi syner til e-post og tidlegare meldingar frå styreleiar, og kallar med dette inn til ekstraordinært styremøte og styreseminar, torsdag 15. oktober, 14.00 til ca. 18.00. Styremøte 08/15 Møtetid: Torsdag 15.10. kl. 15.00 til kl. 21.00 Møtestad: Styrerommet, 9. et. på campus Kronstad. Kl. 14.00 – 15.00: Styremøte Kl. 15.00 – 18.00: Styreseminar Dersom du ikkje kan møte ber vi om at du gir melding til styresekretariatet v/ Audun Kjørstad på 55 58 76 82, eller e-post: [email protected]. Høgskulen ber om at so mange som mogleg av våre gjestar og tilsette nyttar kollektiv transport. Dersom dokker har planar om å kome i bil, ber vi om at dokker seinast dagen før møtet tek kontakt på [email protected] for å tinge parkering i høgskulen sitt parkeringshus. Med helsing Ole-Gunnar Søgnen rektor Christian Fotland høgskuledirektør

Høgskolen i Bergen

Sakshandsamar: Audun Kjørstad Tlf.: 55 58 76 82

Styret sine medlemar

Vår dato: 07.10.2015 Vår ref: 2015/

Dykkar dato: Dykkar ref:

STYREMØTE: 16.10.15 MØTE: 8/2015

SAKSLISTE: Sak 99/15 Godkjenning av innkalling og sakliste

Sak 100/15 Møtebok frå møte 7/15

Sak 101/15 Orienteringssaker

Sak 102/15 Rekneskapsstatus per 2. tertial

Sak 103/15 Budsjett 2017 – innspel utanfor ramma

Sak 104/15 Søknad om opprykk til dosent i pedagogikk (unnateke offentlegheita)

Eventuelt

Ref: 15/01190

MØTEBOK FRÅ STYREMØTE 7/2015

Møtetid: Onsdag 16. september kl. 09.00.

Møtestad: Styrerommet, Campus Kronstad.

Til stades: Rektor Ole-Gunnar Søgnen, Aina M Berg, Sissel Johansson

Brenna, Svenn-Åge Dahl, Marianne Rødseth Espelid,

Ragnar Gjengedal, Kristian Helland, Sindre Haugsdal

Riisøen, Mona R. Strømme, Tom Are Trippestad, Marit

Ubbe

Forfall: Ingen

Sekretær: Høgskoledirektør Christian Fotland

Referent: Ståle Berglund

Dessutan møtte: Rektorat, dekanar/prodekanar, direktørar, sekretariat

Møtet vart leia av rektor Ole-Gunnar Søgnen.

Innkalling, sakliste og dokument blei sendt ut den 9. september og

publisert på nett same dag.

Møteboka er ført av administrasjonen.

Høgskolestyret

2 av 10

Sak/15 Godkjenning av innkalling og sakliste

Rektor gjorde greie for sakslista og dagsorden. Sak 89/15 Møtebok frå møte 6/15 Sak 90/15 Orienteringssaker Sak 91/15 Rekneskapsstatus pr. juli 2015 Sak 92/15 Budsjettforslag 2017 - innspel utanfor ramma Sak 93/15 Studentopptaket 2014/2015 Sluttrapport og nærare vurdering Sak 94/15 Studiebarometeret 2014- orientering om oppfølging ved HiB Sak 95/15 Godkjenning av søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-studiet «ICT

Engineering: Software Engineering, Communication Systems, and Engineering Computing» ved Høgskolen i Bergen

Sak 96/15 u.off. Tilsetting i stilling som professor II (10 % stilling) i

rettsvitskap/eigedomsfag ved Høgskolen i Bergen, avdeling for ingeniør- og økonomifag i perioden 1.8.15 – 31.07.18

Sak 97/15 u.off. Tilsetting i stilling som professor II i organisasjon og leiing ved Høgskolen

i Bergen, avdeling for ingeniør- og økonomifag i perioden 1.1.16 – 31.12.17.

Sak 98/15 u.off. Tilsetting utan utlysning – professor i medisinsk og biologisk psykologi

knytt til Seksjon for idrett, Avdeling for lærarutdanning (ref 15/0599

Styret godkjende forslaget og innkallinga til møtet.

Sak 89/15 Møtebok frå møte 6/15

Møtebok frå møte 6/15 har vore ute på sirkulasjon og vart godkjent utan merknadar.

3 av 10

Sak 90/15 Referatsaker, orienteringssaker, fullmaktsaker

Rektor og høgskoledirektørens orienteringer: Rektor ba om å få satt opp eit styreseminar den 15. oktober kl 14.00. Seminaret er meint å ha strategiarbeidet som tema. Det er også aktuelt å leggje opp til eit kort styremøte same dag. Styret slutta seg til forslaget. Rektor orienterte om KDs styreseminar i januar.

Vedlagte orienteringer: Brev frå KD 08.07.15 Oppfølging av dok 1 2015 ved Høgskolen i Bergen

U.off. jf. §5-2 Brev til KD 17.08.2015 Høring - endring av modell for styring og ledelse i

universitets- og høyskoleloven uhl. Internt notat 28.08.15 Internkontroll av anskaffelsesområdet ved Høgskolen i

Bergen 2.kvartal 2015 Brev frå KD 01.09.15 Kunnskapsdepartementet inviterer til møte om strukturen i

universitets- og høyskolesektoren på Vestlandet 7.-8. september 2015

Saker på sirkulasjon: Protokoll frå styresak behandla på sirkulasjon

Vedtak: Styret tok saka til orientering

Sak 91/15 Rekneskapsstatus per juli 2015

Dokument i saka: 1. St.prp. nr. 1 (2014-2015) 2. Orientering om forslag til statsbudsjettet for 2015 fra KD 3. Statsbudsjett 2015 – tildelingsbrev Høgskolen i Bergen 4. Regnskap for 2014 og delårsrapportering i 2015 – brev fra KD 18.12.14 5. Delårsrapportering 1. tertial 2015 – brev fra KD 28.04.15 6. Supplerende tildelingsbrev-revidert nasjonalbudsjett – brev fra KD 22.06.15 7. Styresak 96/2014 Budsjett 2015– foreløpig fordeling 8. Styresak 7/2015 Endelig budsjettfordeling 2015 9. Styresak 5/2015 Godkjenning av årsregnskapet for 2014 10. Styresak 22/2015 Gjennomgang av regnskapet for 2014 11. Styresak 40/2015 Overføring av ubrukte midler fra 2014 12. Styresak 64/2015 Regnskapsstatus per 1. tertial 2015 13. Delårsrapportering 2. tertial 2015, brev fra KD 26.08.15 (vedlegg 1) 14. Orientering regnskapsstatus per juli 2015 (vedlegg 2)

4 av 10

15. Tilbakemeldinger på regnskapet per juli 2015 (vedlegg 3)

Forslag til vedtak: 1. Styret tar redegjørelsen om regnskapsstatus per juli 2015 til etterretning.

Vedtak: 1. Styret tar redegjørelsen om regnskapsstatus per juli 2015 til etterretning.

Samrøystes

Sak 92/15 Budsjettforslag 2017 - innspel utanfor ramma

Dokument i saka: 1. St. prp. nr 1 (2014-2015) 2. Orientering om forslag til statsbudsjettet 2015 fra KD 3. Statsbudsjett 2015– tildelingsbrev Høgskolen i Bergen 4. Sak 77/10 Strategisk plan 2011-2015 5. Sak 75/14 Budsjettforslag 2016 – innspill utenfor rammen 6. Sak 16/14 Rapport og planer 2014-2015 7. Sak 26/14 Opptaksrammer og regulering av studier 8. AI – AHS – AIØ Budsjett 2017 - Innspill utenfor rammen (vedlegg 1) 9. Økonomiske konsekvenser over innspill 2017-2019 (vedlegg 2)

Forslag til vedtak: Styret gir høgskoledirektør og rektor fullmakt til å utarbeide endelig budsjettforslag for 2017, basert på denne saken og ytterligere innspill gitt i styremøtet. Høgskoledirektøren foreslo at saka sendast tilbake til styret for slutthandsaming i møte i oktober.

5 av 10

Vedtak: Styret tar saken til foreløpig orientering. Saken legges fram for styret i møte 15. oktober med dei innspill som er gitt av styret.

Samrøystes

Sak 93/15 Studentopptaket 2015/16. Sluttrapport og nærare vurdering

Dokument i saka: 1. Lov om universiteter og høyskoler (uhl) 2. Forskrift om opptak til høyere utdanning 3. Sak 88/2014 Egenfinansierte studier i opptaket 2015/16 4. Sak 42/2015 Opptaksrammer og regulering av studier 5. Tabeller Samlet oversikt over antall studier og søknader

Forslag til vedtak: Styret tar sluttrapporten om opptaket til studieåret 2015/16 til orientering.

Vedtak: Styret tar sluttrapporten om opptaket til studieåret 2015/16 til orientering.

Samrøystes

Sak 94/15 Studiebarometeret 2014- orientering om oppfølging ved HiB

Dokument i saka: 1. Studiebarometeret.no 2. Notat fra Avdeling for helse og sosialfag 3. Notat fra Avdeling for lærerutdanning 4. Notat fra Avdeling for ingeniør- og økonomifag

Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering

Vedtak: Styret tar saken til orientering

Samrøystes

Sak 95/15 Godkjenning av søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-studiet «ICT Engineering: Software Engineering, Communication Systems,

6 av 10

and Engineering Computing» ved Høgskolen i Bergen

Dokument i saka: 1. Styresak 33/2010 Utvikling av doktorgradsområder (Ref 2008/4438) 2. Styresak 91/2010 Statusmelding for utvikling av doktorgradsprogram, jf. plan i sak

66/2009 3. Brev til ansatte ved Høgskolen i Bergen 01.07.2010: «Informasjon om arbeidet med

utvikling av doktorgradsområder ved HiB.» 4. Styresak 118/2013 Utvikling av det fjerde doktorgradsområdet 5. Styresak103/14 Etablering av referansegruppe for det fjerde doktorgradsområdet 6. Veiledning for søknader om akkreditering av studier i tredje syklus, november 2013 7. Styresak 34/2011 Strategi for forsking, utvikling og nyskaping (FoU/N) 8. Styresak 104/2012 Forskrift for graden philosophia doctor (ph.d.) ved Høgskolen i

Bergen (Ref 2008/4438) 9. Styresak 24/2013 Avtale ved opptak til ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen (Ref

2008/4438) 10. Styresak 39/2013 Kvalitetssikringssystem med rutinebeskrivelser for ph.d.-

utdanning ved Høgskolen i Bergen 11. Styresak 40/2013 Godkjenning av søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-

studiet «Studier av danning og didaktiske praksiser» ved Høgskolen i Bergen (Ref 2008/4438)

12. Styresak 92/2013 Godkjenning av søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-studiet «Kunnskapsbasert praksis i helsefag» ved Høgskolen i Bergen (Ref 2008/4438)

13. Møtebok fra FoU-utvalgets møte 08.06.2015 om behandling a søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-studiet «ICT Engineering: Software Engineering, Communication Systems, and Engineering Computing» ved Høgskolen i Bergen (Ref 15/01259)

14. Kostnadsoverslag for ph.d.-studiet (vedlegg 1) 15. Søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-studiet «ICT Engineering: Software

Engineering, Communication Systems, and Engineering Computing» ved Høgskolen i Bergen (vedlegg 2)

7 av 10

Forslag til vedtak: Styret viser til premissene i saken og godkjenner søknad til NOKUT om akkreditering av ph.d.-studiet «ICT Engineering: Software Engineering, Communication Systems, and Engineering Computing»

Vedtak: Styret viser til premissene i saken og godkjenner søknad til NOKUT om

akkreditering av ph.d.-studiet «ICT Engineering: Software Engineering,

Communication Systems, and Engineering Computing»

Samrøystes

Sak 96/15 Tilsetting i stilling som professor II (10 % Stilling) i rettsvitskap/eigedomsfag ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for ingeniør- og økonomifag i perioden 1.8.15 – 31.07.18

Dokument i saka: 1. Styresak 98/1999 Professor II/høgskoledosent II stillingar ved Høgskolen i Bergen 2. Styresak 45/2001 Professorstillingar ved Høgskolen i Bergen 3. Styresak 31/2008 Tilsetting i vitskaplege stillingar 4. Anmodning om tilsetting frå Avdeling for ingeniør- og økonomifag (vedlegg 1) 5. CV for Ingunn Elise Myklebust (vedlegg 2) 6. Vurdering av professorkompetanse for Ingunn Elise Myklebust datert 18.3.15

1. (vedlegg 3)

Forslag til vedtak: Ingunn Elise Myklebust får tilbod om midlertidig tilsetting som professor II (10 % stilling) i rettsvitskap/eigedomsfag ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for ingeniør- og økonomifag i perioden 1.8.15 – 31.7.18.

Vedtak: Ingunn Elise Myklebust får tilbod om midlertidig tilsetting som professor II (10 % stilling) i rettsvitskap/eigedomsfag ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for ingeniør- og økonomifag i perioden 1.8.15 – 31.7.18.

Samrøystes

8 av 10

Sak 97/15 Tilsetting i stilling som professor II i Organisasjon og leiing ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for ingeniør- og økonomifag i Perioden 1.1.16 – 31.12.17.

Dokument i saka: 1. Styresak 98/1999 Professor II/høgskoledosent II stillingar ved Høgskolen i Bergen 2. Styresak 45/2001 Professorstillingar ved Høgskolen i Bergen 3. Styresak 31/2008 Tilsetting i vitskaplege stillingar 4. Anmodning om tilsetting frå Avdeling for ingeniør- og økonomifag (vedlegg 1) 5. CV for Torstein Nesheim (vedlegg 2) 6. Vurdering av professorkompetanse for Torstein Nesheim datert 15.4.11 (vedlegg 3)

Forslag til vedtak: Torstein Nesheim får tilbod om midlertidig tilsetting som professor II (20 % stilling) i organisasjon og leiing ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for ingeniør- og økonomifag i perioden 01.01.16 – 31.12.17.

Vedtak: Torstein Nesheim får tilbod om midlertidig tilsetting som professor II (20 % stilling) i organisasjon og leiing ved Høgskolen i Bergen, Avdeling for ingeniør- og økonomifag i perioden 01.01.16 – 31.12.17.

Samrøystes

Sak 98/15 Tilsetting uten utlysning – professor i medisinsk og biologisk psykologi tilknyttet seksjon for idrett, Avdeling for lærerutdanning (ref 15/05992)

Dokument i saka: 1. Styresak 45/2001 Professorstillinger ved Høgskolen i Bergen 2. Styresak 31/2008 Tilsetting i vitenskapelige stillinger 3. Lov om universiteter og høgskoler, se § 6-3 nr. 4 4. Anmodning fra Avdeling for lærerutdanning om å tilsette Hege Randi Eriksen som

professor i medisinsk og biologisk psykologi (vedlegg 1) 5. Kompetansevurdering av Hege R. Eriksen (vedlegg 2) 6. CV og publikasjonsliste (vedlegg 3) 7. Utlysningstekst for professorat i idrett (vedlegg 4)

Forslag til vedtak: Hege Randi Eriksen tilsettes i stilling som professor i medisinsk og biologisk psykologi ved Høgskolen i Bergen.

vedtak:

9 av 10

Hege Randi Eriksen tilsettes i 100% fast stilling som professor i medisinsk og biologisk psykologi ved Høgskolen i Bergen.

Samrøystes

Eventuelt

1) Spørsmål frå Kristian Helland til presentasjonen av sak om kurantbygg

presentert på styreseminar:

- Kan styreleder og direktør klargjøre hvilke formelle vedtak styret gjort i denne

saken?

- Det ble bekymringsfullt om man skal inn i en byggeprosess og vet at bygget allerede

er lite.

- Økonomien i byggeprosessene- styret må få et estimat på hva vi beveger oss inn i.

Svar:

Rektor redegjorde for tidligere vedtak i tidligere styrer, samt de begrensninger og

muligheter som ligger i gjeldende reguleringsplaner og arealplaner for området

høgskolen planlegger å utvide innenfor.

2) Avlønning av rektor og prorektor – saken ble diskutert i lukket møte.

Rektor orienterte om saken.

Styret var samde om å ta avgjersle i saka og fatta følgande

vedtak:

Styret fastsetter ny lønn for prorektor og viserektor i tråd med følgjande

prinsipp:

Grunn-løn

Gamal løn

Ny løn

Endring Ca løns- trinn

Saman- likning

Prorektor 880 000 935 000

+ 55 000 86+ 86-88 (dekanar)

Viserektor 590 000 (68)

715 000 765 000

+ 50 000 79+ 78-82 (inst.l +)

- Samrøystes

10 av 10

Rektor takka for møtet, og heva møtet kl. 12.55

Ole-Gunnar Søgnen

rektor Christian Fotland

høgskoledirektør

1

Arkivsak-dok. 15/01190-2 Arkivkode. Saksbehandler Audun Kjørstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret, Høgskolen i Bergen 15.10.2015 101/15 Orienteringssaker møte 8 Rektor og høgskoledirektøren sine orienteringar Vedlagte orienteringer: E-post frå Kunnskaps-departementet, 29.09.15

Planer for utvikling og effektiv bruk av campus og bygg i universitets- og høyskolesektoren

Endringar i instruks for handtering av bygge- og leigesaker i statleg sivil sektor

Instruks om handtering av bygge- og leiesaker i statleg sivil sektor

Retningsliner for handsaming av statlege byggeprosjekt der husleiga vert dekka innan gjeldande budsjettramme (kurantprosjekt)

Utgreiingsinstruksen Brev frå strategigruppa Innspel til styreseminaret HiB Mandat for felles utgreiing, HiB, HSH og HSF Referat frå møte på verksemdsnivå Forslag til vedtak/innstilling: Styret tek sakene til orientering

From: Wist Erling Weitemeyer <[email protected]> Sent: 29. september 2015 09:08

To: post Subject: Planer for utvikling og effektiv bruk av campus og bygg

Ifølge liste

Deres ref Vår ref Dato

15/4469- 29.09.2015

Planer for utvikling og effektiv bruk av campus og bygg i universitets- og høyskolesektoren

Kunnskapsdepartementet viser til stortingsmeldingen om struktur i universitets- og høyskolesektoren og Stortingets innstilling til denne, jf. Meld. St. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet – Strukturreform i

universitets- og høyskolesektoren. Stortinget sluttet seg til regjeringens mål for strukturreformen: utdanning og forskning av høy kvalitet, robuste fagmiljøer, god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet,

regional utvikling, verdensledende fagmiljøer og effektiv ressursbruk.

En av forutsetningene for å nå disse målene er moderne og hensiktsmessige bygg og god infrastruktur. Dette ble også understreket i Meld. St. 7 (2014-2015) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-

2024 og Innst. 137 S (2014-2015). Som en oppfølging av Langtidsplanen og rullering av denne, vil Kunnskapsdepartementet vurdere en plan for investeringer i større bygge- og vedlikeholdsprosjekter i universitets-

og høyskolesektoren.

Bærekraftig campusutvikling og effektiv arealbruk

De fleste institusjonene er i prosesser med å utvikle og oppgradere bygg og infrastruktur og utvikle sine campus. I strukturmeldingen ble det påpekt at denne utviklingen skal støtte opp under institusjonenes faglige

prioriteringer og målet om arbeidsdeling og faglig konsentrasjon. Det ble også fremhevet at Kunnskapsdepartementet vil ha økt oppmerksomhet om effektiv arealbruk og nytenkning i bruk av infrastruktur. Formålet

er å sikre at campusutviklingen nasjonalt og ved den enkelte institusjon legger til grunn et bærekraftig og langsiktig perspektiv.

Campusutviklingsplaner

Et av tiltakene som ble vedtatt gjennom strukturmeldingen var at regjeringen vil be alle institusjoner som blir berørt av ny struktur, utarbeide planer for god og effektiv bruk av campus, bygg og utstyr i samsvar med

institusjonens faglige prioriteringer. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at alle institusjonene direkte eller indirekte berøres av de strukturelle endringene i sektoren. Departementet ber derfor om at alle statlige

universiteter og høyskoler utarbeider overordnede planer for utvikling av bygningsmassen og effektiv bruk av eksisterende og nye campuser.

En overordnet plan må ligge til grunn for eventuelle større oppgraderings- og byggeprosjekter på den enkelte campus. Byggebehov som meldes inn til Kunnskapsdepartementet, skal relateres til institusjonens

overordnede plan. Statsbygg vil kunne bistå institusjonene i et slikt planarbeid.

Arealeffektivitet

Effektiv bruk av arealer er et sentralt virkemiddel både i et klimaperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv. Effektiv utnyttelse og endring i eksisterende lokaler bør alltid vurderes som alternativ til nybygg.

Generelle krav til utredninger i bygge- og leiesaker

Departementet forutsetter at institusjonene, før innmelding av byggebehov til Kunnskapsdepartementet, har gjennomført nødvendige analyser og saksforberedelser i henhold til gjeldende regelverk. Det må fremgå av

saksfremlegget hvilke utredninger og vurderinger institusjonen har gjort i forhold til dette regelverket. Vi viser til Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor av 20. januar 2012 nr. 39 fra

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, med endringer vedtatt 29. mai 2015. Vi viser også til Utredningsinstruksen og til reviderte retningslinjer for behandling av statlige byggeprosjekter der husleien dekkes

innenfor gjeldende budsjettrammer (kurantprosjekter), gjeldende fra 1. desember 2014. Instruksene kan hentes fra følgende lenker:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/instruks-bygge-leie/id670873/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/endringer-i-instruks-for-handtering-av-bygge--og-leiesaker-i-statlig-sivil-sektor-av-20.-januar-2012-nr-39/id2425018/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/utredningsinstruksen/id107582/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Retningslinjer-kurantprosjekter/id2340398/

Instruksene stiller konkrete krav til forhold som skal være tatt hensyn til og utredet. Kunnskapsdepartementet vil særlig legge vekt på at det foreligger en god behovs- og funksjonsanalyse ved lokalanskaffelser.

Videre er det viktig at det fremgår hvilke alternativer til foreslått løsning som er vurdert.

Kunnskapsdepartementet legger til grunn at innmeldte behov er behandlet i styret, eller det samorganiserte styret for institusjoner som er i ferd med å fusjonere, før de meldes inn til departementet.

Kunnskapsdepartementet ser fram til et fortsatt godt samarbeid med institusjonene om utvikling av gode og effektive campuser og bygg for høyere utdanning og forskning.

Med hilsen

Hedda Huseby (e.f.)

avdelingsdirektør

Erling W.Wist

spesialrådgiver

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.

Kopi til:

Statsbygg

Statsbygg

Kommunal- og moderniseringsdepartementet





Adresseliste

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Postboks 6768 St. Olavs plass 0130 OSLO

Høgskolen i Bergen Postboks 7030 5020 BERGEN

Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 3603 KONGSBERG

Høgskolen i Gjøvik Postboks 191 2802 GJØVIK

Høgskolen i Harstad Havnegt. 5 9480 HARSTAD

Høgskolen i Hedmark Postboks 400 2418 ELVERUM

Høgskolen i Lillehammer Postboks 952 2604 LILLEHAMMER

Høgskolen i Molde vitenskapelig

høgskole i logistikk Postboks 2110 6402 MOLDE

Høgskolen i Narvik Postboks 385 8505 NARVIK

Høgskolen i Nesna 8700 NESNA

Høgskolen i Nord-Trøndelag Postboks 2501 7729 STEINKJER

Høgskolen i Oslo og Akershus Postboks 4, St. Olavs plass 0130 OSLO

Høgskolen i Sogn og Fjordane Postboks 133 6851 SOGNDAL

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskoleadministrasjonen 7004 TRONDHEIM

Høgskolen i Telemark Postboks 203 3901 PORSGRUNN

Høgskolen i Volda Postboks 500 6101 VOLDA

Høgskolen i Østfold 1757 HALDEN

Høgskolen i Ålesund Serviceboks 17 6025 ÅLESUND

Høgskolen Stord/Haugesund Postboks 1064 5407 STORD

Kunst- og designhøgskolen i Bergen Strømgaten 1 5015 BERGEN

Kunsthøgskolen i Oslo Postboks 6853 St Olavsplass 0130 OSLO

Norges Handelshøyskole Helleveien 30 5045 BERGEN

Norges idrettshøgskole Postboks 4014 Ullevål Stadion 0806 OSLO

Norges miljø- og biovitenskapelige

universitet Postboks 5003 1432 ÅS

Norges musikkhøgskole Postboks 5190 Majorstua 0302 OSLO

Norges teknisk-naturvitenskapelige

universitet 7491 TRONDHEIM

Samisk høgskole Hánnoluohkká 45 9520 KAUTOKEINO

Universitetet i Agder Serviceboks 422 4604 KRISTIANSAND S

Universitetet i Bergen Postboks 7800 5020 BERGEN

Universitetet i Nordland Postboks 1490 8049 BODØ

Universitetet i Oslo Postboks 1072 Blindern 0316 OSLO

Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER

Universitetet i Tromsø – Norges

arktiske universitet 9019 TROMSØ

Endringer i Instruks for håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor av 20. januar 2012 nr 39.

file:///kronstad/...ge dokumenter til føring/Endringer i Instruks for håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor av 20_ januar 2012 nr 39_.htm[29.09.2015 09:46:25]


Kongelig resolusjon | Dato: 29.05.2015

1. BakgrunnStatlige etaters beslutninger om lokalanskaffelser ved

inngåelse av leieavtaler eller ved gjennomføring av

statlige byggeprosjekter har betydning for den enkelte

virksomhet, og for staten som helhet.

Instruksen om håndtering av bygge- og leiesaker i

statlig sivil sektor har vært virksom i tre år, og det er nå

behov for å foreta endringer av enkelte bestemmelser.

Endringene tar sikte på en forenkling av innholdet, og

at instruksen skal bli lettere tilgjengelig for brukerne.

Kommunal- og

moderniseringsdepartementet

RELATERT

Instruks om håndtering av bygge- og

leiesaker i statlig sivil sektor

?

Tema Dokument Aktuelt

Departement Regjering

Regjeringen.no Søk

E-postvarsling/RSS Skriftstørrelse

? ? ?

? ?

Du er her:

regjeringen.no ? Dokument ? Lover og regler ?

Endringer i Instruks for håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil

sektor av 20. januar 2012 nr 39.

Del/tips Skriv ut? ?

Norsk ?

Regjeringen.no benytter informasjonskapsler (cookies) slik at vi kan yte deg bedre service. Informasjonskapslene blir hovedsakelig

benyttet for trafikkmåling og optimalisering av tjenesten. Du kan fortsette å bruke regjeringen.no som vanlig hvis du godtar dette.

Hvis du vil vite mer, kan du lese om vår bruk av

informasjonskapsler.

Lukk

https://www.regjeringen.no/no/dep/kmd/id504/






https://www.regjeringen.no/no/tema/id208/


https://www.regjeringen.no/no/dokument/id2000006/


https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/id1150/


https://www.regjeringen.no/no/dep/id933/


https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/id443314/


https://www.regjeringen.no/no/id4/



https://www.regjeringen.no/no/system/epostvarsling-og-rss/id2000104/



https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/kmd/lover_regler/id272526/




2. Hovedinnholdet i endringeneSentralt i instruksen er at hvert departement er ansvarlig

for lokalanskaffelser på sitt fagområde. Regjeringen har

truffet prinsippbeslutning om at alle departementer med

unntak av Forsvarsdepartementet skal samles i nytt

regjeringskvartal. Innplassering av departementene i

eksisterende departementslokaler eller midlertidige

lokaler koordineres nå av Kommunal- og

moderniseringsdepartementet, og tilligger ikke lenger

det enkelte departement. Som følge av dette er det

inntatt en tilføyelse i pkt 1.2 om at instruksen ikke skal

gjelde for anskaffelse av kontorlokaler til

departementene.

Grensen for når kurantprosjekter skal forelegges for

regjeringen, økes fra 50 til 100 millioner kroner. Videre

økes grensen for når leiekontrakter skal forelegges for

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra 80 til

100 millioner kroner.

Det er inntatt en bestemmelse i pkt 3.3 om at man ved

anskaffelse av lokaler skal innhente flere tilbud for å

sikre det beste leiealternativet for staten.

For å motvirke sosial dumping og økonomisk kriminalitet

er det i pkt 3.4. inntatt en bestemmelse om at utleiers

kontraktspart ikke kan ha flere enn to ledd med

underentreprenører under hverandre.

De ulike departementenes ansvar i forbindelse med

byggesaker er klargjort i pkt 4.1.

Godkjenningen av kostnadsrammer for byggeprosjekter

og brukerutstyr overføres fra Finansdepartementet til

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf pkt

4.3.2. Det fastsettes videre et krav om at nødvendige

tilleggsutgifter som ev. tomgangsleie og flyttekostnader,

samt brukerutstyr og inventar i forbindelse med

prosjektet skal være klarlagt før saken legges frem for

regjeringen og Stortinget.

Denne kongelige resolusjon er fremmet i samråd med

Statsministerens kontor.



3. IkrafttredelseDet foreslås at endringene trer i kraft straks.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

tilrår :

Endringer i Instruks for håndtering av bygge- og

leiesaker i statlig sivil sektor av 20. januar 2012 nr. 39

fastsettes i samsvar med vedlagte forslag.

Vedlegg:

Endringer i Instruks for håndtering av bygge- og

leiesaker i statlig sivil sektor av 20. januar 2012 nr. 39

(pdf)

Om nettstedetFormål, organisering og historikk

Innholdsstrategi for regjeringen.no

Besøksstatistikk for 2015

Tilgjengelighet

Personvernpolitikk

Ansvarlig for Kommunal- og

moderniseringsdepartementets sider:

Ansvarlig redaktør: Kjersti Bjørgo

Nettredaktør: Ann Kristin Lindaas

Tlf. 22 24 90 90

E-post: [email protected]

Ansatte i KMD: Depkatalog

Organisasjonsnummer: 972 417 858

Regjeringen.no

?????

https://www.regjeringen.no/contentassets/17a11541e08848868f5672b4339b0185/kglres_endringer_instruks_handtering_bygge_leiesaker.pdf





https://www.regjeringen.no/no/Om-nettstedet/strategi-organisering-og-historikk-/id450433/




https://www.regjeringen.no/no/Om-nettstedet/innholdsstrategi/id2076583/


https://www.regjeringen.no/no/Om-nettstedet/statistikk/besoksstatistikk-for-2015/id2429701/


https://www.regjeringen.no/no/Om-nettstedet/tilgjengelighet/id450484/

https://www.regjeringen.no/no/Om-nettstedet/personvernpolicy/id650340/




mailto:[email protected]





https://depkatalog.no/#?filter=ministry:kmd

https://www.regjeringen.no/



Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor

file:///kronstad/THF$/Desktop/Midlertidige dokumenter til føring/Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor.htm[29.09.2015 09:46:29]

Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor20. januar 2012 nr. 39

Reglement | Dato: 20.01.2012

Formålet med instruksen er å sikre god

saksforberedelse og styring med bygge- og

leiesaker i statlig sivil sektor. Instruksen ble

fastsatt ved kongelig resolusjon 20. januar

2012 og sist endret ved kongelig resolusjon

29. mai 2015.

1. Innledning1.1 Formål

Formålet med instruksen er å sikre god

saksforberedelse og styring med bygge- og leiesaker i

Statlig eiendomsforvaltning

Kommunal- og


TEMA

RELATERT

Endringer i Instruks for håndtering av

bygge- og leiesaker i statlig sivil

sektor av 20. januar 2012 nr 39.

Kongelig resolusjon 13. september

2013

KONTAKT

Statsforvaltningsavdelinga


Adresse: , Oslo

?

?



Regjeringen.no Søk


? ? ?

? ?

Du er her:




Norsk ?





Lukk

https://www.regjeringen.no/no/tema/plan-bygg-og-eiendom/statlig-eiendomsforvaltning/id605557/











https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/kongelig-resolusjon-13-september-2013/id735614/



https://www.regjeringen.no/no/dep/kmd/org/avdelinger/statsforvaltningsavdelinga/id1587/






















statlig sivil sektor.*

1.2 Virkeområde

Instruksen gjelder for alle virksomheter i statlig sivil

sektor, organisert innenfor rettssubjektet staten.

Instruksen gjelder ved inngåelse av avtaler om leie av

lokaler, inklusive leieavtaler med forpliktende klausuler

om senere kjøp, samt ved behandling av statlige

byggeprosjekter. Som statlig byggeprosjekt regnes

også ombygging/rehabilitering av eksisterende eller

innkjøpt eiendom. Instruksen gjelder ikke for bygging

eller leie av kontorlokaler til departementene.

2. Utredning av lokalbehov2.1 Generelt om ansvar og krav til utredning

Departementene er ansvarlige for å utrede lokalbehov

på sine ansvarsområder. I forkant av bygging eller leie

av lokaler skal departementene påse at alle relevante

forhold blir tilstrekkelig utredet iht. kravene

i utredningsinstruksen, sist endret ved kgl. res. av 24.

juni 2005. Det stilles videre krav om ekstern

kvalitetssikring for prosjekter over de terskelverdier

som Finansdepartementet til en hver tid fastsetter.

Dette gjelder ekstern kvalitetssikring av konseptvalg

(KS1) og ekstern kvalitetssikring av styringsunderlag og

kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ (KS2). Når

antatt fremtidig leieforpliktelse** overstiger

terskelverdien fastsatt av Finansdepartementet, skal

kvalitetssikring også gjennomføres ved planer om leie i

markedet.

2.2 Funksjonsbeskrivelse

Når det identifiseres et behov for nye lokaler, eller

behov for forandringer i eksisterende lokaler, skal det

utarbeides en funksjonsbeskrivelse, som skal legges til

grunn i det videre arbeidet. Funksjonsbeskrivelsens

omfang må stå i forhold til lokalenes størrelse, og

risikoen forbundet med prosjektet. Av

funksjonsbeskrivelsen skal det fremgå hvilke krav som

Besøksadresse: Akersgt. 59,




må stilles til lokalene mht. funksjon, størrelse,

beliggenhet og kvalitet, for at virksomheten skal kunne

ivareta sine oppgaver.

Funksjonsbeskrivelsen skal ivareta hensynet til effektiv

ressursbruk, og det må inngå en vurdering av dette i

analysen.

Graden av spesialtilpasning av lokalene skal begrenses

til det høyst nødvendige.

Det skal normalt ikke planlegges for vekst i antall

ansatte. Dersom ansvarlig departement likevel mener

det bør planlegges for slik vekst, skal dette redegjøres

for og begrunnes særskilt. Som et ledd i arbeidet med

nye lokaler eller endringer i eksisterende lokaler, bør

det også vurderes behov for endringer i

arbeidsplassutforming som følge av nye arbeidsformer.

Funksjonsbeskrivelsen skal være i overensstemmelse

med gjeldende lov og regelverk om arbeidsmiljø,

universell utforming, og krav til sikkerhet og teknisk

infrastruktur som følger av virksomhetens egenart.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan sette

normer for lokalenes areal, energi og standard. Ved

reforhandling av leiekontrakter vurderes inngåelse av

avtaler om grønne sertifikater.

2.3 Forholdet til ledige statlige lokaler

På bakgrunn av funksjonsbeskrivelsen skal det avklares

om det er ledige statlige lokaler eller

tomgangsleieforhold som virksomheten kan gå inn i.

2.4 Leie i markedet eller statlig byggeprosjekt

Dersom det ikke er egnede ledige statlige lokaler

og/eller tomgangsleieforhold, skal det på bakgrunn av

funksjonsbeskrivelsen tas stilling til om lokalbehovet

skal dekkes ved leie i markedet, eller ved

gjennomføring av byggeprosjekt i statlig regi.

Departementene er selv ansvarlige for å avklare om en

skal dekke lokalbehovet ved leie i markedet eller ved et



statlig byggeprosjekt. I denne vurderingen skal det

overordnede hensynet være hva som er økonomisk

mest gunstig for staten.

Lokaler som det normalt er et velfungerende leiemarked

for, klassifiseres som konkurransebygg. I

utgangspunktet skal lokaler leies i markedet og med

lavest mulig grad av spesialtilpasning. I de tilfeller hvor

summen av fremtidige leieforpliktelser** er på 100

millioner kroner eller mer, skal saken forelegges for

Kommunal- og moderniseringsdepartementet for

uttalelse. Ved foreleggelsen redegjøres for formålet og

de økonomiske og administrative konsekvenser av

leieavtalen.

Lokaler det ikke er et velfungerende marked for

klassifiseres som formålsbygg, og skal som hovedregel

gjennomføres som et statlig byggeprosjekt. Forhold

som i den forbindelse tillegges vekt, er om lokalenes

beliggenhet eller graden av spesialtilpasning gjør at

markedsverdien av bygget er vesentlig lavere enn

byggekostnaden, eller om utleier antas å komme i en

monopolsituasjon overfor den statlige leietakeren ved

kontraktens utløp. Bygg med kritisk infrastruktur, jf

Objektsikkerhetsforskriften regnes som hovedregel

som formålsbygg. Dersom ansvarlig departement

mener det vil være økonomisk mest gunstig for staten å

løse lokalbehovet ved gjennomføring av statlig

byggeprosjekt, må dette forelegges for Kommunal- og

moderniseringsdepartementet og begrunnes særskilt.

Ved uenighet mellom Kommunal- og

moderniseringsdepartementet og ansvarlig

departement om lokalbehov bør håndteres ved leie i

markedet, eller som statlig byggeprosjekt, skal saken

legges frem for regjeringen.

2.5 Statsbyggs rådgiverfunksjon

Statsbygg tilbyr rådgivning for virksomheter i statlig sivil

sektor som vurderer å anskaffe nye lokaler, eller gjøre

endringer i eksisterende lokaler.

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-10-22-1362



3. Leie av lokaler i markedet3.1 Generelt om ansvar, fullmakter og krav til saksbehandling

Departementene er ansvarlige for de leieforhold som

inngås i markedet på sine ansvarsområder.

Iht. Finansdepartementets rundskriv R-2013-110 av 25.

november 2013 om fullmakter iht.

bevilgningsreglementet og kgl.res. 2. desember 2005

nr. 1359, har departementene fullmakt til å samtykke i

at det inngås leieavtaler uten at saken forelegges

Stortinget på følgende vilkår:

1. Leieavtalene skal gjelde den ordinære driften av den

statlige virksomheten.

2. Utgiftene i forbindelse med avtalene skal kunne

dekkes innenfor et uendret bevilgningsnivå på

vedkommende budsjettpost i hele avtaleperioden.

3. Behovet for oppsigelsesklausuler skal nøye

vurderes for alle avtaler utover budsjettåret.

Før avtalen inngås, skal alle relevante forutsetninger

knyttet til leieavtalen være avklart og vurdert. Dette

gjelder bl.a. regulering av husleie,

oppsigelsesadgang/betingelser for forlengelse av

avtale, ev. kjøpsopsjon, regulering og belastning av

øvrige driftsutgifter (for eksempel strøm,

vaktmestertjenester og resepsjon mv.), brukerutstyr og

planlagte større vedlikeholds- og ombyggingsarbeider

som vil få konsekvenser for leieutgiftene, samt ev.

tomgangsleie for eksisterende lokaler. Det bør inntas

klausuler med krav om leietakers samtykke ved salg av

den leide eiendom og/eller klausuler som gir rett til

oppsigelse av leieavtalen som følge av eierskifte.

Dersom leieutgiftene ikke kan dekkes innenfor uendret

bevilgningsnivå på vedkommende budsjettkapittel i

hele leieperioden, kreves det bevilgning fra Stortinget

før inngåelse av leiekontrakt.

3.3 Innhenting av tilbud for leie av lokaler

For å sikre det mest gunstige leiealternativet for staten

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fin/vedlegg/okstyring/rundskriv/faste/r_110_2013.pdf






(iht. funksjonsbeskrivelse og analyse, jf. pkt. 2.2.) skal

det innhentes flere tilbud. I de tilfeller en leiekontrakt i

markedet innebærer et privat bygge- eller

rehabiliteringsprosjekt, skal det også stilles krav om at

utleier er et lovlig etablert foretak, og kan framlegge

attester for innbetalt skatt, merverdiavgift (mva.) og

arbeidsgiveravgift.

3.4 Krav til byggeprosjekter med statlige leietakere

Ved byggeprosjekter for nybygg, ombygging eller

rehabilitering av eksisterende eiendom for utleie skal

det stilles krav i leieavtalen om at prosjektet

gjennomføres i tråd med denne instruks.

Det skal fremgå av kontraktsvilkårene for entrepriser og

levering av varer til prosjektet at utleiers kontraktspart

ikke kan ha flere enn to ledd underentreprenører under

hverandre. Leietaker plikter å føre tilsyn med at dette

vilkåret oppfylles.

4. Byggeprosjekter i statlig sivil sektor4.1 Generelt om ansvar

Oppdragsdepartementet er ansvarlig for de

byggeprosjekter som settes i gang på departementets

område, og for å påse at ressursbruken i

byggeprosjektet er effektiv mht. de forutsatte resultater,

jf. bevilgningsreglementets § 10. Statsbygg er normalt

byggherre for byggeprosjekter i statlig sivil sektor.***

For øvrig gjelder følgende prinsipper for ansvarsdeling

ved behandling og gjennomføring av statlige

byggeprosjekter:

1. Oppdragsdepartementet har ansvaret for

departementets egen behandling av byggesaken,

herunder bl.a. prioritering av prosjektet,

dimensjonering, arealramme og kvalitativ utforming.

Videre er oppdragsdepartementet ansvarlig for å

fremme ev. forslag om midler til prosjektering og ev.

forslag om startbevilgning. Oppdragsdepartementet

https://www.regjeringen.no/no/tema/okonomi-og-budsjett/statlig-okonomistyring/bevilgningsreglementet/id439274/



skal også fremme forslag om bevilgning til

nødvendig brukerutstyr til prosjektet for regjeringen

jf. pkt. 4.2.

2. Statsbygg ivaretar byggherreansvaret på vegne av

staten, og har ansvar for anbudsprosedyrer,

kontraktsinngåelse og gjennomføring av fastsatte

planer innenfor det bevilgede beløp. Statsbygg er

videre ansvarlig for å varsle

oppdragsdepartementet og Kommunal- og

moderniseringsdepartementet om avvik i

prosjektgjennomføringen som kan medføre at

prosjektet ikke kan gjennomføres iht. fastsatte

planer. Ved eventuelle feil eller mangler fra

Statsbyggs side har Kommunal- og

moderniseringsministeren det konstitusjonelle

ansvaret.

3. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har

det overordnede ansvaret for disponeringen av

usikkerhetsavsetninger i byggeprosjekter, jf. pkt. 4.4

nedenfor, samt for å fremme forslag om midler til

videreføring av byggeprosjekter.

4. Finansdepartementet har ansvaret for ordningen

med ekstern kvalitetssikring av store statlige

investeringsprosjekter, i henhold til de til enhver tid

gjeldende terskelverdier departementet setter for

slike analyser, og er sammen med

oppdragsdepartementet ansvarlig for ekstern

kvalitetssikring av enkeltprosjekter, jf. bl.a. pkt. 4.2

nedenfor.

4.2 Prosjektering og ekstern kvalitetssikring

Alle byggeprosjekter skal som hovedregel prosjekteres

frem til ferdig forprosjekt før det tas stilling til om

prosjektet skal gjennomføres. For store prosjekter kan

det være aktuelt å ta stilling til ev. videre prosjektering

på bakgrunn av en vurdering av skisseprosjektet. Før

forslag om startbevilgning ev. fremmes for Stortinget,

skal det gjennomføres ekstern kvalitetssikring av

styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt

prosjektalternativ (KS2) iht. de terskelverdier som

Finansdepartementet setter for slike analyser.



Oppdragsdepartementet har ansvaret for at

byggeprosjekter legges fram for kvalitetssikring som

samlede prosjekter, der både byggeprosjektet og

brukerutstyret inngår, men med separate styrings- og

kostnadsrammer.

Forslag om midler til gjennomføring av

prosjekteringsarbeidene fremmes i den ordinære

budsjettprosessen dersom prosjekteringsarbeidene

ikke kan fullføres innenfor uendret budsjettramme på

Statsbyggs budsjett, eller oppdragsdepartementet ikke

kan dekke prosjekteringskostnaden innen uendret

budsjettramme om prosjektet ikke blir realisert. Dersom

prosjekteringsarbeidene forventes å strekke seg over

flere år, må det samtidig med at det fremmes forslag

om bevilgning til oppstart av forprosjektet, også bes om

samtykke fra Stortinget til å pådra utgifter påfølgende

budsjettår, normalt i form av et forslag til

romertallsvedtak. Omfanget av framtidige forpliktelser

må framgå. Dersom de samlede kostnadene ved

forprosjektet anslås å overstige de terskelverdier som

Finansdepartementet setter for ekstern kvalitetssikring,

skal en kostnadskalkyle for forprosjektet kvalitetssikres

eksternt iht. KS2-ordningen før det ev. fremmes forslag

for Stortinget om bevilgning til forprosjektet.

Før arbeidet med prosjektering starter opp, skal det

foreligge en skriftlig bekreftelse (oppdragsbrev) fra

oppdragsdepartementet til Statsbygg der

departementets mål og rammer for prosjektet fremgår.

4.3 Byggeprosjekter

For alle byggeprosjekter skal det settes en

styringsramme som er P50 og en kostnadsramme som

er P85 fratrukket kutt. Kostnader til kunstnerisk

utsmykning skal innarbeides i rammene, jf kgl. res 2.

september 1997, men bevilges på eget budsjettkapitel

og -post. Valg av prosentsats for kunstnerisk

utsmykning skal forelegges for Kommunal- og

moderniseringsdepartementet sammen med forslag til

styrings- og kostnadsramme.



4.3.1 Kurante byggeprosjekter

Byggeprosjekter innenfor husleieordningen, som kan

håndteres innenfor uendret budsjettramme

(kurantprosjekter), underlegges forenklet

budsjettbehandling, dvs. at de ikke fremmes enkeltvis

for Stortinget for godkjennelse.

Kurantprosjekter med styringsramme (P50) på 50

millioner kroner eller mer skal forelegges Kommunal-

og moderniseringsdepartementet for godkjennelse.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal påse

at prosjektet er i overensstemmelse med

retningslinjene for kurantprosjekter.

I henhold til Kommunal- og

moderniseringsdepartementets rundskriv H11/14 er det

likevel krav om fremlegg for regjeringen av slike

prosjekter dersom:

1. Prosjektet har en styringsramme på 100 millioner

kroner eller mer.

2. Dersom leietaker ikke er en del av rettssubjektet

staten (for eksempel stiftelser), og prosjektets

styringsramme er på kr 15 millioner kroner eller

mer.

4.3.2 Ordinære byggeprosjekter

Byggeprosjekter innenfor husleieordningen hvor

husleien ikke kan håndteres innenfor uendret

budsjettramme, og byggeprosjekter utenfor

husleieordningen i staten, skal legges frem for

regjeringen og Stortinget for godkjennelse.

Kostnadsramme for bygg og kostnadsramme for

brukerutstyr legges frem for Stortinget hver for seg av

hhv Kommunal- og moderniseringsdepartementet og

oppdragsdepartementet.

Kostnadsrammer for prosjekter som har vært gjenstand

for ekstern kvalitetssikring (KS2) behandles i

Regjeringen etter at kvalitetssikringen er avsluttet og

normalt i forbindelse med at det fremmes forslag om

oppstartsbevilgning i den ordinære budsjettprosessen.






Kostnadsrammen for byggeprosjekter som ikke har vært

kvalitetssikret gjennom KS-ordningen, skal godkjennes

av Kommunal- og moderniseringsdepartementet før

forslag om startbevilgning fremmes for regjeringen og

Stortinget. Kostnadsrammen skal settes til P85

fratrukket kutt. Midler til kunstnerisk utsmykning skal

innarbeides i kostnadsrammen.

I tillegg til kostnadsrammen for selve byggeprosjektet,

skal nødvendige tilleggsutgifter (tomgangsleie- og

flyttekostnader, samt kostnadsramme for brukerutstyr

og inventar mv.) og fremtidig behov for

husleiekompensasjon etter ferdigstillelse legges frem

for Kommunal- og moderniseringsdepartementet for

godkjenning før saken legges frem for regjeringen og

Stortinget.

Ved fremleggelse av forslag om startbevilgning for alle

byggeprosjekter utenfor husleieordningen skal det i

tillegg redegjøres for årlige utgifter til verdibevarende

vedlikehold og tilfredsstillende drift.

4.4 Oppstart og gjennomføring av byggeprosjekter

For at Statsbygg skal starte opp arbeidene med

gjennomføring av et byggeprosjekt, skal det foreligge

en skriftlig bekreftelse (oppdragsbrev) fra

oppdragsdepartementet til Statsbygg. Videre skal det

utarbeides et dokument som beskriver prosjektets mål,

rammer og strategier (styringsdokumentet), som skal

legges til grunn for det videre arbeidet med prosjektet.

Disse kravene gjelder også prosjekter der Statsbygg er

gitt oppdrag med å bistå ved anskaffelse av

brukerutstyr til prosjektet. Nærmere retningslinjer for

budsjettbehandling av byggeprosjekter som er aktuelle

for startbevilgning, vil bli gitt i de årlige

budsjettrundskriv fra Finansdepartementet.

Byggeprosjekter skal gjennomføres iht. til vedtatte

planer for kvalitet, fremdrift og økonomi. Det skal

normalt ikke fremmes forslag om endringer i kvalitet,

areal eller funksjon som medfører økte kostnader etter

at startbevilgning er gitt. Dersom endringer likevel



vurderes som aktuelle, skal saken forelegges den

myndighet som godkjente kostnadsrammen, med

mindre det er snakk om mindre justeringer, bl.a. som

følge av avklaringer i forbindelse med

detaljprosjekteringen og avklaringer med leverandører

mv.

For ordinære prosjekter innebærer dette at saken skal

legges frem for Kommunal- og

moderniseringsdepartementet. I tillegg skal saken

forelegges Finansdepartementet dersom saken

tidligere har vært forelagt Finansdepartementet.

4.4.1 Kutt i prosjektet

Dersom det oppstår uforutsette kostnader som

innebærer at prosjektets styringsramme kan bli

overskredet, skal det først vurderes om det er mulig å

foreta kutt i andre deler av prosjektet, iht. en kuttliste

som skal foreligge før prosjektet settes i gang. Så lenge

kostnadsrammen overholdes, kan kutt i vedtatt

funksjonalitet bare skje etter en vurdering av

oppdragsgivende departement.

4.4.2.Bruk av usikkerhetsavsetningen i ordinære byggeprosjekter

Dersom de uforutsette kostnadene ikke kan dekkes ved

kutt i andre deler av prosjektet, jf. kuttlisten, skal det tas

stilling til bruk av usikkerhetsavsetningen i prosjektet

(differansen mellom kostnadsrammen og

styringsrammen). Usikkerhetsavsetningen kan kun

benyttes til å dekke kostnader som følger av uforutsette

hendelser og markedssvingninger. Den kan ikke

benyttes til å dekke utgifter til standardheving eller

utvidelse av prosjektet.

Usikkerhetsavsetningen disponeres iht. pkt. 4.1 av

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som kan

delegere disponeringen av deler av avsetningen i det

enkelte prosjekt til Statsbygg. Utløsning av midler fra

usikkerhetsavsetningen skal skje etter tilrådning fra

oppdragsdepartementet (-ene), eller virksomheten (-e).



4.4.3 Kostnader ut over usikkerhetsavsetningen i ordinære byggeprosjekter

Dersom usikkerhetsavsetningen for ordinære

byggeprosjekter heller ikke forventes å strekke til, skal

saken forelegges den myndighet som godkjente

kostnadsrammen, før forpliktelser ut over

kostnadsrammen pådras. Dette innebærer at saken

skal legges frem for Kommunal- og

moderniseringsdepartementet og Stortinget.

4.4.4 Endringer i kurantprosjekter etter at startbevilgning er gitt

I kurantprosjekter bærer Statsbygg risikoen for at

sluttkostnaden ikke overstiger styringsrammen, jf.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets

rundskriv H11/14.

For kurantprosjekter kan oppdragsdepartementet og

Kommunal- og moderniseringsdepartementet avtale

utvidelser opp til en kostnadsramme på 100 millioner

kroner. Kurantprosjekter med en opprinnelig

kostnadsramme under 100 millioner kroner, men hvor

utvidelser innebærer at kostnadsrammen overstiger

100 millioner kroner, samt kurantprosjekter med en

kostnadsramme over 100 millioner kroner, og hvor

utvidelser innebærer en økning i kostnadsrammen på

20 prosent eller mer, skal forelegges Regjeringen for ny

godkjennelse av kostnadsrammen. Ved fremlegg av

slike saker skal det redegjøres for hvilke endringer som

foreslås, formålet med endringene og kostnadene

forbundet med endringene som foreslås (ny

kostnadsramme og ev. endringer i fremdrift mv.).

Noter:

* Instruksen gjelder ikke for spesialbygg knyttet til driften

av veg- og jernbanenettet.

** Beregnet ved å multiplisere årlig forventet

leieforpliktelse (husleie og andre kostnader forbundet

med leieavtalen) med antall år leieavtalen løper. Antall

år settes lik leieavtalens varighet inkludert evt. opsjoner






om forlengelse. Det tas hensyn til indeksklausler med

forhåndsbestemte reguleringer i avtalen.

*** Dette kan f. eks fravikes når statlige virksomheter

selv har ansvar for å bygge og forvalte spesialbygg,

som for eksempel Statens vegvesen og

Jernbaneverket.




Tilgjengelighet

Personvernpolitikk





Tlf. 22 24 90 90




Regjeringen.no

?????























Retningslinjer for behandling av statlige byggeprosjekter der husleien dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer (kurantprosjekter)

file:///kronstad/...etningslinjer for behandling av statlige byggeprosjekter der husleien dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer (kurantprosjekter).htm[29.09.2015 09:50:27]


Rundskriv | Dato: 07.11.2014

Nr: H-11/14

Retningslinjene gjelder fra 1. desember

2014 for alle kurantprosjekter der

styringsrammen er fastsatt etter denne

datoen.

Rundskrivet i pdf-format

Statlig eiendomsforvaltning

Kommunal- og


TEMA

DOKUMENTET ERSTATTER

Retningslinjer for behandling av

forslag om igangsetting av statlige

kurantprosjekter

EKSTERN VIRKSOMHET

Statsbygg

KONTAKT

?

?



Regjeringen.no Søk


? ? ?

? ?

Du er her:

regjeringen.no ? Dokument ?

Rundskriv ?

Retningslinjer for behandling av statlige byggeprosjekter der husleien

dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer (kurantprosjekter)


Norsk ?





Lukk

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/sta/rundskriv_kurantprosjekter_2014.pdf

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/sta/rundskriv_kurantprosjekter_2014.pdf







https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/retningslinjer-kuratorprosjekter/id587098/




https://www.regjeringen.no/no/dep/kmd/org/etater-og-virksomheter-under-kommunal--og-moderniseringsdepartementet/underliggende-etater/statsbygg/id440426/

















https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/kmd/rundskriv/id1939/



Retningslinjene gjelder fra 1. desember 2014 for alle

kurantprosjekter der styringsrammen er fastsatt etter

denne datoen.

Dette rundskrivet erstatter tidligere Fornyings- og

administrasjonsdepartementets rundskriv P5/2009.

1. KurantprosjekterKurantprosjekter er byggeprosjekter (nybygg, tilbygg,

ombygginger, rehabiliteringer m.v.) med bevilgning

over kap. 2445 Statsbygg, der leietakeren forplikter seg

til å dekke husleien som følger av prosjektet innenfor

sine gjeldende budsjettrammer.

Kurantprosjekter er i utgangspunktet et tilbud til statlige

virksomheter. Kurantprosjektene inngår i den interne

husleieordningen i staten, der Statsbygg forvalter

eiendommene og står for utleie til statens virksomheter.

Dette er en intern statlig ordning der både utleier og

leietaker er del av samme rettssubjekt (staten).

Kurantprosjekter kan bare gjennomføres innenfor

rammen av gjeldende fullmakter og bevilgninger. Det

gjelder fullmakter gitt av Stortinget, fullmakter gitt fra

overordnet departement til Statsbygg, samt øvrige

retningslinjer på området. Fullmakter gitt av Stortinget

gjelder normalt kun for det aktuelle budsjettåret. Så vel

oppdragsgiver (departement/virksomhet) som

Statsbygg må derfor forvisse seg om at prosjektet

ligger innenfor de fullmakter som gjelder på

igangsettingstidspunktet. Utgifter til prosjektering og

bygging må kunne dekkes innenfor gjeldende

bevilgninger på kap. 2445 Statsbygg og tilhørende

fullmakter.

Oppdragsgiver (leietaker) finansierer og anskaffer

brukerutstyr. Eventuelle unntak fra dette må aksepteres

av Statsbygg og nedfelles i egen avtale.

2. Leieavtale som grunnlag for

Statsforvaltningsavdelinga


Adresse: , Oslo

Besøksadresse: Akersgt. 59,

https://www.regjeringen.no/no/dep/kmd/org/avdelinger/statsforvaltningsavdelinga/id1587/




prosjektetUansett størrelse på prosjektet skal det foreligge signert

leieavtale mellom Statsbygg (som byggherre og utleier)

og departement/statlig virksomhet som leietaker, som

grunnlag for gjennomføring av prosjektet. Signert

leieavtale skal foreligge før Statsbygg inngår avtale

med entreprenør(er) om bygging.

Dersom et prosjekt ikke realiseres, skal utgifter til

prosjektering dekkes av oppdragsgiver (departement

eller virksomhet), med mindre annet er avtalt. I

prosjekter som blir realisert, skal

prosjekteringsutgiftene legges inn i grunnlaget for

husleieberegningen, med mindre annet er særskilt

avtalt.

Statsbygg skal som statens byggherre ikke pådra

vesentlige prosjekteringsforpliktelser uten at det

foreligger avtale om dekning av

prosjekteringskostnader.

3. Gjennomføringsansvar - risiko for avvikFor alle prosjekter skal det utarbeides en styrings- og

kostnadsramme. Styringsrammen settes til P50.

Kostnadsrammen settes til P85 fratrukket kutt. Husleien

skal beregnes på grunnlag av prisjustert styringsramme

for prosjektet. Statsbygg er byggherre og ansvarlig for

gjennomføringen av prosjektet. Statsbygg bærer

risikoen for at sluttkostnaden ikke overstiger

styringsrammen. Det innebærer at husleien ikke skal

økes selv om sluttkostnaden overstiger

styringsrammen, men det medfører også at leien ikke

skal reduseres dersom sluttkostnaden er lavere.

Statsbygg kan unntaksvis avtale en annen risikodeling i

gjennomføringen av prosjektet. Det understrekes

imidlertid at dette kun skal skje unntaksvis, og være

begrunnet i helt særskilte forhold ved det aktuelle

prosjektet.

4. Om eventuelle ønskede endringer i



prosjektet etter at avtale er inngåttDersom oppdragsgiver/leietaker ønsker endringer i

prosjektet etter at forprosjektet er sluttført og

oppdragsgiver/leietaker har inngått avtale med

Statsbygg om gjennomføring av prosjektet, må dette

dekkes av oppdragsgiver gjennom en avtale om

tilleggsleie. Dette skal enten nedfelles i egen

tilleggsavtale, eller innarbeides i den husleieavtalen

som er inngått. Statsbygg kan imidlertid avslå slike

forslag til endringer, dersom dette etter Statsbyggs

vurdering kan gi negative følger for prosjektet som

helhet.

5. Foreleggelse av kurantprosjekter for Kommunal- og moderniseringsdepartementetKurantprosjekter med styringsramme (P50) på 50

millioner kroner eller mer skal forelegges Kommunal-

og moderniseringsdepartementet for godkjenning. Det

må påregnes en saksbehandlingstid på inntil tre uker.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal påse

at prosjektet er i overensstemmelse med disse

retningslinjene.

Saksframlegget må blant annet inneholde beskrivelse

av prosjektet, forslag til styringsramme og tilhørende

husleie, samt en bekreftelse på at husleien og alle

øvrige kostnader (slik som egne driftskostnader, indre

vedlikehold, brukerutstyr, flyttekostnader og øvrige

engangskostnader) vil bli dekket innenfor gjeldende

budsjettrammer.

Det skal redegjøres for eventuell tilskuddsfinansiering

fra oppdragsgivende departement eller virksomhet,

herunder hvor mye det anslagsvis vil utgjøre. Slik

tilskuddsfinansiering må kunne dekkes innenfor

oppdragsgivers gjeldende bevilgninger. Saksframlegget

må også redegjøre for hvorvidt det er gjennomført en

ekstern usikkerhetsanalyse av prosjektet.

6. Foreleggelse av kurantprosjekter



for regjeringenAlle kurantprosjekter med styringsramme (P50) på 100

mill. kroner eller mer må legges fram for regjeringen i

form av et regjeringsnotat. I notatet må det redegjøres

for styringsrammen og den tilhørende husleien, samt

kostnadsrammen (P85). Det må framgå klart av r-

notatet at husleien og alle øvrige kostnader (slik som

egne driftskostnader, indre vedlikehold, brukerutstyr,

flyttekostnader og øvrige engangskostnader) vil bli

dekket innenfor gjeldende budsjettrammer. Det skal

redegjøres for hvor mye husleien eventuelt vil bli

økt/redusert som følge av byggeprosjektet. I tillegg skal

det gis et estimat for øvrige kostnader og inndekningen

av disse må godtgjøres. Det skal opplyses om

prosjektet er godkjent i Kommunal- og

moderniseringsdepartementet, jamfør punkt 5.



eller annen offentlig eller privat virksomhet. Det skal

redegjøres for hvor mye tilskuddsfinansieringen

anslagsvis vil utgjøre. Tilskuddsfinansiering fra

oppdragsgivende departement eller virksomhet må

kunne dekkes innenfor oppdragsgivers gjeldende

bevilgninger. Tilskuddsfinansiering fra annen offentlig

eller privat virksomhet må dokumenteres med bindende

tilsagn.

Det er statsråden i oppdragsgivende departement som

er ansvarlig for å utforme regjeringsnotatet og som

forestår foreleggelse og oppmelding av dette.

Statsråden i oppdragsgivende departement skal som

hovedregel søke tilslutning fra kommunal- og

moderniseringsministeren, slik at det blir et felles

regjeringsnotat fra disse ministrene som forelegges

finansministeren og eventuelt andre berørte statsråder

før behandling i regjeringen. Det må påregnes inntil tre

ukers saksbehandlingstid i Kommunal- og

moderniseringsdepartementet i saker som gjelder

forslag til felles r-notater om igangsetting av

kurantprosjekter.

Om det ikke lar seg gjøre å komme fram til et felles



regjeringsnotat, kan statsråden i oppdragsgivende

departement fremme saken for regjeringen på

selvstendig grunnlag. I så fall må notatet som et

minimum forelegges finansministeren og kommunal- og

moderniseringsministeren.

Konklusjonen i regjeringsnotatet må være utformet slik

at regjeringen aktivt gir sin tilslutning til at

kurantprosjektet igangsettes. Det er ikke tilstrekkelig

med et konklusjonspunkt til orientering, til etterretning

eller lignende. Et eksempel på utforming av konklusjon

kan være:

(i) Det igangsettes rehabilitering/bygging av ….(prosjektnavn eller lignende)….. for ….(navn på leietaker/brukeretat)…. som et kurantprosjekt med styringsramme på xx mill. kroner og kostnadsramme på xx mill. kroner.

(ii) Utgifter til prosjektering og bygging dekkes innenfor gjeldende bevilgninger på kap. 2445 Statsbygg og tilhørende fullmakter.

(iii) Husleien og alle øvrige brukerkostnader dekkes innenfor ….(navn på leietakers/brukeretatens).... uendrede budsjettrammer på kap. …., post …..

Ved eventuell tilskuddsfinansiering fra oppdragsgivende

departement eller virksomhet legges følgende til punkt

ii) slik: ….., ”samt gjennom tilskudd fra xx. Sistnevnte finansieres innenfor xx gjeldende bevilgninger.”

7. Foreleggelse for regjeringen av kurantprosjekter der leietaker ikke tilhører rettssubjektet statenDersom man skal gjennomføre kurantprosjekter for

utleie til virksomheter som ikke er del av rettssubjektet

staten, må saken forelegges KMD. For prosjekter med

styringsramme på 15 mill. kroner eller mer kreves

avklaring i regjeringen i form av et regjeringsnotat.

Ansvarlig statsråd i det departement som initierer

saken, må i slike saker legge fram et regjeringsnotat

som beskriver prosjektet, styringsrammen (P50),



kostnadsrammen (P85) og tilhørende

husleieberegning.



herunder hvor mye den anslagsvis vil utgjøre. Slik

tilskuddsfinansiering må kunne dekkes innenfor

oppdragsgivers gjeldende bevilgninger.

I notatet skal det også redegjøres for leietakerens

juridiske posisjon og forhold til staten, for eksempel om

staten har eierinteresser i virksomheten, om

virksomheten mottar statsstøtte eller om staten har

noen annen styringsmessig innflytelse på

virksomheten.

7.1 Husleiegaranti og utforming av konklusjonspunkt

Ansvarlig departement må garantere for

husleiebetalingen i hele avtalens løpetid. Denne

garantien må komme klart fram i regjeringsnotatet,

også i konklusjonen. I tillegg skal det framgå hvordan

man dekker øvrige brukerkostnader utover husleien.

Konklusjonen i regjeringsnotatet må være utformet slik

at regjeringen aktivt gir sin tilslutning til at

kurantprosjektet igangsettes. Det er ikke tilstrekkelig

med et konklusjonspunkt til orientering, til etterretning

eller lignende. Det vises til eksempel gitt i pkt. 6.

I tillegg må husleiegaranti fra oppdragsgivende

departement framgå av konklusjonspunktet, f . eks. slik:

(i) ’Navn på departementet’ garanterer for husleien innenfor uendrede budsjettrammer i hele leieperioden.

Med hilsen



Cathrin Sætre (e.f.)

ekspedisjonssjef

Oskar Petter Jensrud

avdelingsdirektør




Tilgjengelighet

Personvernpolitikk





Tlf. 22 24 90 90




Regjeringen.no

?????























Utredningsinstruksen

file:///kronstad/THF$/Desktop/Midlertidige dokumenter til føring/Utredningsinstruksen.htm[29.09.2015 09:50:25]

UtredningsinstruksenInstruks om utredning av konsekvenser, foreleggelse og høring ved arbeidet med offentlige utredninger, forskrifter, proposisjoner og meldinger til Stortinget

Reglement | Dato: 24.06.2005

Formålet med Utredningsinstruksen er å

sikre god forståelse av og styring med

offentlige reformer, regelendringer og andre

tiltak. Den skal bidra til å sikre samarbeid og

koordinering i saksbehandlingen, god

kvalitet på utredningene og en god prosess

mellom avsenderinstans og

høringsinstansene.

Instruksen ble fastsatt ved kongelig resolusjon 18.

februar 2000 og revidert ved kongelig resolusjon 24.

juni 2005.

Statlig forvaltning

Kommunal- og


TEMA

RELATERT

Konsekvenser for likestilling

Vurdering av

personvernkonsekvenser

Veileder for utvalgsarbeid i staten

Regler om høringsfrister

Veileder i utredningsarbeid

T-1349 Miljøutredninger etter

utredningsinstruksen

KONTAKT

??

????



Regjeringen.no Søk


? ? ?

? ?

Du er her:




Norsk ?





Lukk

https://www.regjeringen.no/no/tema/statlig-forvaltning/id927/






https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/konsekvenser-for-likestilling/id627997/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/konsekvenser-for-likestilling/id627997/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/vurdering-av-personvernkonsekvenser/id533574/



https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/veileder-for-utvalgsarbeid-i-staten/id505181/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/veileder-for-utvalgsarbeid-i-staten/id505181/

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regler-om-horingsfrister/id476265/

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regler-om-horingsfrister/id476265/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/veileder-i-utredningsarbeid-2/id446164/


https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/t-1349-miljoutredninger-etter-utrednings/id87742/























Instruksen finnes også i Lovdata.

Utredningsinstruksen er oversatt til engelsk:

Instructions for Official Studies and Reports (PDF)

Formålet med Utredningsinstruksen er å sikre god

forståelse av og styring med offentlige reformer,

regelendringer og andre tiltak. Den skal bidra til å sikre

samarbeid og koordinering i saksbehandlingen, god

kvalitet på utredningene og en god prosess mellom

avsenderinstans og høringsinstansene.

Bestemmelsene tar særlig sikte på at økonomiske,

administrative og andre vesentlige konsekvenser av

reformer og tiltak blir kartlagt. Dette er viktig for å

vurdere hva ulike forslag vil koste staten og samfunnet,

og for å kunne forberede gjennomføringen avreformene

på en best mulig måte.

Instruksen ivaretar dette formålet ved at:

den gir pålegg om at de økonomiske og

administrative samt andre vesentlige konsekvenser

skal utredes,

den gir regler for prosedyren som skal følges ved

utredning av reformer og tiltak, medvekt på at

utviklingsarbeid settes i gang og drives innenfor

realistiske økonomiske forutsetninger. Instruksen

fastsetter hvem saken skal legges fram for før

arbeidet settes i gang, hvem saken skal legges fram

for i løpet av arbeidet, og

den har bestemmelser som skal sikre at den instans

som har ansvaret for saken, utrederalle relevante og

vesentlige konsekvenser, og at berørte instanser og

offentligheten trekkes inn i beslutningsprosessen før

beslutning fattes.

Utredningsinstruksen retter seg mot departementene og

deres underliggende virksomheter og omfatter arbeidet

med utredninger, forskrifter, reformer og tiltak, samt

meldinger og proposisjoner til Stortinget.

Utredningsinstruksen er en del av regjeringens interne

bestemmelser og kan fravikes etter særskilt vedtak, jf.

instruksens punkt 1.3.

Avdeling for IKT og fornying


Telefon: 22 24 03 01

Adresse: Postboks 8112 Dep, 0032

Oslo

Besøksadresse: Akersgt.59,

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20000218-0108.html

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fad/vedlegg/statsforvaltning/utredningsinstruksen_eng.pdf

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fad/vedlegg/statsforvaltning/utredningsinstruksen_eng.pdf

https://www.regjeringen.no/no/dep/kmd/org/avdelinger/aif/id1589/

https://www.regjeringen.no/no/dep/kmd/org/avdelinger/aif/id1589/




Utredningsinstruksen er ikke uttømmende om

foreleggelsesplikter i forvaltningen. På noen områder er

det gitt bestemmelser i egne rundskriv om plikt til

foreleggelse for ulikedepartementer, ofte før alminnelig

høring iverksettes. Utredningsinstruksen regulerer

hellerikke foreleggelse av saker for regjeringen og det

vises derfor til retningslinjer om r-konferanser gitt av

Statsministerens kontor.

Det er utarbeidet en veileder til utredningsinstruksen.

Veilederen gir utfyllende forklaringer og råd. I samsvar

med intensjonene i instruksen og sitt fagansvar, har

mange fagdepartementer selv utarbeidet veiledere

innenfor sitt ansvarsområde. Veilederen til

utredningsinstruksen har systematiske referanser til

disse dokumentene og er ment som en veiviser i

utredningsprosessen.

Kapittel 1. Innledning1.1 Formål

Formålet med instruksen er å sikre god forberedelse av

og styring med offentlige reformer, regelendringer og

andre tiltak. Instruksen skal sikre at den instans som

har ansvaret for saken, utreder alle relevante og

vesentlige konsekvenser, og at berørte instanser og

offentligheten trekkes inn i beslutningsprosessen før

beslutning fattes.

1.2 Virkeområde

Utredningsinstruksen gjelder arbeidet med offentlige

utredninger, forskrifter, reformer og tiltak samt

proposisjoner og meldinger til Stortinget.

Instruksen gjelder for det utredningsarbeid som utføres i

eller på oppdrag fra statlige forvaltningsorganer, dvs.

departementer, direktorater og andre underliggende

virksomheter.

Instruksen gjelder ikke kirkelige eller provisoriske

anordninger (jf. Grunnloven §§ 16 og 17) ved inngåelse





av avtaler mellom staten og arbeidstaker- og

næringsorganisasjonene eller ved inngåelse av

internasjonale avtaler.

1.3 Fravikelse fra instruksen

Reglene i instruksen kan bare fravikes når særlige

omstendigheter gjør det nødvendig.

Beslutning om fravikelse fattes av statsråden i

fagdepartementet. For fravikelse fra punkt 5.2

(høringsfrister) i saker der endelig vedtak skal treffes av

en underliggende instans, er det likevel tilstrekkelig at

beslutningen fattes av fagdepartementet. Beslutningen

skal være skriftlig og begrunnet, og den skal følge

saken.

1.4 Ansvaret for instruksen

Moderniseringsdepartementet har ansvaret for å tolke

og gi informasjon om instruksen samt det overordnede

ansvaret for generell veiledning og opplæring. Det

enkelte departement har ansvar for at egne ansatte og

ansatte i underliggende virksomheter blir gjort kjent

med instruksen og at den blir fulgt.

Kapittel 2. Konsekvensutredning - plikt og innhold2.1 Generelt

Hver sak skal inneholde en konsekvensutredning som

skal bestå av analyse og vurdering av antatte

vesentlige konsekvenser av den beslutning som

foreslås truffet. Konsekvensutredningene skal omfatte

konsekvensene for statlig, fylkeskommunal og

kommunal forvaltning og for private, herunder

næringsvirksomhet og enkeltpersoner.

Konsekvensene skal tallfestes så langt dette er mulig.

Den samlede effekt av pålagte tiltak, oppgaver o.l. for

dem som blir omfattet av forslagene skal omtales.

Antatt usikkerhet med hensyn til framtidig utvikling

innenfor saksområdet og konsekvensenes art og styrke



skal angis. Det skal vurderes særskilt når og med

hvilken innretning en evaluering av foreslåtte tiltak bør

foretas.

Alternative virkemidler skal vurderes, herunder også

andre virkemidler enn administrativ regulering, f.eks.

økonomiske virkemidler.

Ved lov- og forskriftsarbeid skal det vurderes hvorvidt

regelverket bør ha begrenset varighet eller evalueres

etter en bestemt tid.

Den instans som setter saken i gang, har ansvaret for at

konsekvensutredning blir foretatt.

Konsekvensutredningens omfang og innhold skal

avpasses etter sakens viktighet og konsekvensenes

betydning. Konsekvensutredningen skal normalt

utgjøre en egen del (f.eks. kapittel, avsnitt) av saken og

gi en kortfattet oversikt over de viktigste

konsekvensene. Det enkelte departement har ansvaret

for informasjon og veiledning på sine områder.

2.2 Forhåndsvurdering av økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser

Når arbeidet med en sak begynner, skal det foretas en

forhåndsvurdering av forventede økonomiske,

administrative og andre vesentlige konsekvenser, jf.

punkt 4.2.

2.3 Konsekvensutredning - innhold

2.3.1 Økonomiske og administrative konsekvenser

En analyse og vurdering av de økonomiske og

administrative konsekvensene skal alltid inngå i saken.

Økonomiske konsekvenser må vurderes med henblikk

både på utgifts- og inntektsforhold for dem som

berøres, herunder statlige, fylkeskommunale og

kommunale budsjetter samt næringsliv og

enkeltpersoner. Det skal i nødvendig utstrekning inngå

grundige og realistiske samfunnsøkonomiske analyser.

Dersom det foreligger vesentlig usikkerhet ved



elementer som inngår i beregningen, må det gjøres

anslag både for maksimums- og minimumsalternativer

for nytte/kostnader, og foretas vurderinger av hvordan

virkningene av tiltaket antas å avhenge av de usikre

faktorene.

Administrative konsekvenser må vurderes med henblikk

på statens sentrale, regionale og lokale forvaltning,

fylkeskommunene og kommunene samt på eventuelle

endringer i etatsstrukturen, nye organer, stillinger og

andre konsekvenser som kan medføre vesentlige

endringer mht. arbeidsoppgaver,

saksbehandlingsprosedyrer eller arbeidsbyrde.

2.3.2 Andre vesentlige konsekvenser

Konsekvensene av et forslag skal vurderes i forhold til

alle overordnede eller generelle hensyn som kan ha

betydning ved vurderingen av om forslaget skal

iverksettes. Konsekvensvurderingen skal inneholde en

vurdering av alle hensyn som er vesentlige i den

foreliggende saken.

I tillegg til de økonomiske og administrative skal også

andre vesentlige konsekvenser utredes. Hvilke

konsekvenser som skal utredes, må vurderes i den

enkelte sak. Oppregningen nedenfor inneholder

eksempler og er ikke uttømmende. Det vil i mange

tilfelle være aktuelt å vurdere konsekvensene på

følgende områder:

Miljømessige konsekvenser. Utredningene bør ta

utgangspunkt i aktuelle miljøvernpolitiske

målsetninger, og at borgerne, etter Grunnloven §

110b, har rett til kunnskap om virkningene av

planlagte inngrep i naturen.

Konsekvenser for næringslivet. Plikt til å omtale

økonomiske konsekvenser for næringslivet følger av

punkt 2.3.1. Dersom et forslag har andre

konsekvenser for næringslivet, må også disse

utredes.

Distriktsmessige konsekvenser, bl.a. sett på

bakgrunn av distriktspolitiske målsetninger.



Konsekvenser for befolkningens helse.

Likestillingsmessige konsekvenser, bl.a. sett på

bakgrunn av likestillingspolitiske målsetninger.

Forholdet til menneskerettighetene. Utredere skal

vurdere og, der det er relevant, redegjøre for om

menneskerettskonvensjonene stiller krav til

myndighetene på det aktuelle området.

Konsekvenser i forhold til målsetningen om et

enklere regelverk og en enklere forvaltning.

Kapittel 3. Utredningsmandat3.1 Utforming av utredningsmandat

Utredningsmandatet skal fastslå at økonomiske,

administrative og andre vesentlige konsekvenser av

forslagene skal utredes i samsvar med kapittel 2.

I offentlige utredninger skal som hovedregel minst ett

forslag baseres på uendret ressursbruk innen

vedkommende område. Pålegg om dette skal inntas i

utredningsmandatet. Det må særskilt vurderes hvorvidt

det skal gis pålegg om at utredningen også skal belyse

hvilke tiltak det er mulig å gjennomføre, dersom man

må basere seg på redusert ressursbruk innen

vedkommende område.

Fagdepartementet bidrar i nødvendig utstrekning med å

skaffe utvalget kvalifisert bistand til å foreta nødvendige

vurderinger av konsekvensene.

I mandatet for offentlige utredningsutvalg skal det gis en

realistisk tidsramme for utvalgets arbeid. Fristens

lengde avpasses etter utvalgets arbeid.

Kapittel 4. Foreleggelser før alminnelig høring4.1 Generelt

Under arbeidet med en sak som har økonomiske,

administrative eller andre vesentlige konsekvenser på

andre departementers fagområder, jf. punkt 2.3.1 og

2.3.2, skal saken legges frem for berørte



departementer, jf. punktene 4.2.1 og 4.3.1. Krav om

foreleggelse kan gjelde på to tidspunkter i prosessen,

nemlig:

forhåndsforeleggelse før selve utredningsarbeidet tar

til, jf. punkt 4.2, og/eller

foreleggelse når dette er avsluttet, men før saken

sendes på alminnelig høring, jf. punkt 4.3 nedenfor.

Frist for uttalelse skal i begge tilfellene være minst to

uker, hvis ikke annen frist er fastsatt etter avtale

mellom de berørte departementene.

Dersom arbeidet er satt i gang, eller saken blir utredet

av en underliggende instans, skal forhåndsvurderingen

og konsekvensutredningen forelegges

fagdepartementet, som bringer saken frem for berørte

departementer. Fagdepartementet er ansvarlig for at

foreleggelse finner sted i henhold til denne instruksen.

4.2 Forhåndsforeleggelse (foreleggelse før utredningsarbeidet påbegynnes)

Forhåndsforeleggelse skal skje så tidlig som mulig.

Forhåndsvurderingen (inkludert et eventuelt utkast til

utredningsmandat, jf. punkt 3.1) skal forelegges de

nedenfor nevnte departementene før selve

utredningsarbeidet påbegynnes.

4.2.1 Foreleggelse for departementene

Avhengig av hva forhåndsvurderingen viser om

konsekvensenes karakter og omfang, skal

forhåndsvurderingen og et eventuelt utredningsmandat

forelegges følgende departementer:

1. Finansdepartementet, dersom forhåndsvurderingen

viser at saken kan medføre utvidelse av

budsjettrammene, eventuelt reduksjon av inntekter,

vesentlige omfordelinger innenfor budsjettrammene,

vesentlige organisatoriske endringer innen

statsforvaltningen eller større samfunnsøkonomiske

konsekvenser;

2. Moderniseringsdepartementet, dersom



forhåndsvurderingen viser at saken kan medføre

vesentlige administrative og/eller organisatoriske

endringer i statsforvaltningen;

3. Kommunal- og regionaldepartementet, dersom


vesentlige økonomiske og/eller administrative

konsekvenser eller nye rapporteringskrav for

fylkeskommunene eller kommunene eller vesentlige

distriktsmessige konsekvenser;

4. Nærings- og handelsdepartementet, dersom

forhåndsvurderingen viser at saken berører

næringslivet i vesentlig grad.

5. sterkt berørte departementer, dersom


vesentlige konsekvenser på deres områder.

4.3 Foreleggelse for departementene etter at saken er utredet, men før alminnelig høring gjennomføres

Dersom konsekvensutredningen viser at saken kan

medføre vesentlige økonomiske, administrative eller

andre vesentlige konsekvenser på andre

departementers ansvarsområder eller på annen måte

berører disse i vesentlig grad, skal fagdepartementet,

før saken sendes på alminnelig høring, legge saken

frem for disse til vurdering av om konsekvensene er

tilfredsstillende utredet, jf. punkt 4.2.1. Saker som har

vesentlige økonomiske konsekvenser skal alltid

forelegges Finansdepartementet. Saker som har

vesentlige økonomiske eller administrative

konsekvenser eller som omfatter forslag til nye

rapporteringsordninger for kommunene eller

fylkeskommunene, skal alltid forelegges Kommunal- og

regionaldepartementet.

Kapittel 5. Alminnelig høring5.1 Generelt

Når en sak er ferdig utredet, skal fagdepartementet eller

den underliggende instansen sende saken på

alminnelig høring til alle berørte offentlige og private



institusjoner og organisasjoner, dersom saken ikke

omfattes av unntakene i punkt 5.4.

Saken skal også sendes de berørte departementene

samtidig med den alminnelige offentlige høringen.

Fagdepartementet må i denne forbindelse vurdere om

standpunktene til de berørte departementene skal

innhentes som et ledd i den alminnelige

høringsbehandlingen eller på en annen hensiktsmessig

måte.

Det departement som mottar en høringssak, har ansvar

for at dets administrativt underliggende instanser som

berøres av saken, blir hørt.

Den instans som sender saken på høring, bør også

vurdere å bruke andre måter for å sikre medvirkning fra

berørte på, f.eks. ved bruk av informasjons- og

kommunikasjonsteknologi, møter, mv.

Alle saker som sendes på høring, skal inneholde en

liste over høringsinstansene og dateres samme dag

som saken sendes ut.

5.2 Høringsfrister

Høringsfristen skal normalt være tre måneder, og ikke

mindre enn seks uker. Kortere frist kan fastsettes i

henhold til instruksens punkt 1.3.

5.3 Høring av forslag fra Europakommisjonen

Når det finnes hensiktsmessig, bør fagdepartementet

også sende forslag fra Europakommisjonen til nytt

EØS-relevant regelverk på høring.

Ved høring i henhold til første ledd, kan

fagdepartementet sette kortere høringsfrist enn nevnt

under punkt 5.2 når dette er nødvendig av hensyn til

tidsplanen for den videre behandling av forslaget i EØS'

organer.

5.4 Unntak fra alminnelig høring

Alminnelig høring kan unnlates dersom den



1. ikke vil være praktisk gjennomførlig,

2. kan vanskeliggjøre gjennomføring av saken eller vil

svekke tiltakets effektivitet, eller

3. må anses som åpenbart unødvendig.

Beslutning om å unnlate alminnelig høring kan fattes av

fagdepartementet dersom ett eller flere av vilkårene i

første ledd er oppfylt. Dersom alminnelig høring

unnlates, bør ansvarlig instans vurdere å innhente

synspunkter i saken fra berørte på annen måte.

Fagdepartementets utkast til meldinger og

proposisjoner til Stortinget sendes ikke på alminnelig

høring, men behandles etter reglene i kapittel 6.

5.5 Ny høring

Hvis høringsuttalelsene eller andre forhold fører til

vesentlige endringer i saken som har vært til høring,

skal den reviderte saken sendes de mest berørte

instansene på ny høring. Det samme gjelder dersom

omtalen av økonomiske, administrative eller andre

vesentlige konsekvenser blir vesentlig endret etter

høringsuttalelsene.

Kapittel 6. Behandling av fagdepartementets utkast til meldinger og proposisjoner til Stortinget6.1 Foreleggelsesplikten


proposisjoner til Stortinget skal forelegges

Finansdepartementet og andre berørte departementer

til uttalelse før utkastet legges frem for regjeringen.

Departementene avgjør selv om utkast bør forelegges

underliggende virksomheter.

Utkast til meldinger og proposisjoner til Stortinget som

har konsekvenser for kommunenes eller

fylkeskommunenes økonomi eller administrative

forhold, eller har distriktsmessige konsekvenser, skal



forelegges Kommunal- og regionaldepartementet til

uttalelse.

Foreleggelse etter dette punktet gjelder ikke

budsjettproposisjoner og meldinger til Stortinget som

legges frem rutinemessig og som er av informativ art.


proposisjoner til Stortinget sendes ikke på alminnelig

høring, jf. punkt 5.4 ovenfor.

6.2 Frist for uttalelse

Frist for uttalelse om utkastet skal være minst tre uker,

hvis ikke annen frist er fastsatt etter avtale mellom de

berørte departementene.

6.3 Beløpsmessig eller annen konkretisering i stortingsmeldinger

For stortingsmeldinger må det vurderes særskilt hvilken

beløpsmessig eller annen konkretisering som skal gis i

meldingen i tilknytning til planer og forslag som

omtales.

I alle meldinger skal det tas inn et forbehold om i hvilken

takt nye satsninger kan gjennomføres, med henvisning

til de årlige budsjettene og den økonomiske

situasjonen.

Kapittel 7. Lover og forskrifter7.1 Utforming av lovforslag og forskrifter

Utforming av lovforslag og forskrifter skal skje med

utgangspunkt i Justisdepartementets veiledning,

«Lovteknikk og lovforberedelse».

7.2 Foreleggelse for Justisdepartementet

Før igangsettelse av større lovarbeider eller andre

lovarbeider som kan reise lovstrukturspørsmål, skal

saken forelegges Justisdepartementet.

Forslag om nye lover eller forskrifter for Svalbard, Jan



Mayen eller de norske bilandene i Antarktis skal alltid

forelegges Justisdepartementet før alminnelig høring.

Det samme gjelder forslag om å utvide gjeldende lover

og bestemmelser til disse områdene.

7.3 Lovteknisk gjennomgåelse

Ferdig utkast til odelstingsproposisjon skal forelegges

Lovavdelingen i Justisdepartementet for lovteknisk

gjennomgåelse. Dette gjelder ikke for skattelovforslag.

Lovteknisk gjennomgåelse foretas etter at foreleggelse

for berørte departementer etter punkt 6.1 er

gjennomført. Frist for gjennomgåelsen skal være minst

to uker. Avvik kan bare gjøres etter særskilt avtale med

Lovavdelingen.

7.4 Ikrafttredelse av lover og forskrifter

Lover og forskrifter av betydning for privat og offentlig

forretningsvirksomhet skal normalt tre i kraft fra

årsskiftet. Unntak må begrunnes særskilt.

7.5 Kunngjøring av forskrifter

Samme dag som en forskrift vedtas eller stadfestes,

skal forskriften og eventuelt særskilt manuskript for

kunngjøring sendes inn til Norsk Lovtidend v//Lovdata

for kunngjøring, jf. forvaltningsloven 10. februar 1967

§§ 38 og 39.

7.6 Informasjonsplikt ved nye og endrede lover og forskrifter

Den instans som forbereder nye lover eller forskrifter

eller endringer i eksisterende lover eller forskrifter, skal

også vurdere behovet for informasjonstiltak i

forbindelse med regelendringene. Informasjonstiltak må

planlegges bl.a. ut fra hvem som er brukere av det

aktuelle regelverket og endringene og omfanget av

endringene.






Tilgjengelighet

Personvernpolitikk





Tlf. 22 24 90 90




Regjeringen.no

?????























InnspilltilstyreseminaretProblemstillingersomviønskeratstyrettarstillingtil:

FagligprofilArbeidsgruppenharkommetframtil,ogfåtttydeligesignalerom,atdenfagligeprofilenbørværemerspissetendeneridag.EnspissetprofilgirHøgskolenentydeligretningånavigereetter,differensiererHøgskolenfraandreutdanningsinstitusjonersamthjelperHøgskolentilåframståtydeligforstudenter,ansatteogsamfunnetrundt.Slikserdeneksisterendefagligeprofilenut:FaglegprofilUtdanningogforskingvedhøgskulenskaldekkjakunnskapsbehovisamfunnet,oghjelpatilåmøtabådelokaleogglobaleutfordringarknyttetilmellomannaklima,energi,velferd,fattigdom,utdanningogdemografiskeendringar.Detteutgjerdenfaglegeprofilentilhøgskulen:

Teknologi,økonomioginnovasjon:Kunnskapsutviklingforeitnyskapandesamfunns‐ognæringsliv

Energiteknologi:Kunnskapsutviklingforberekraftigproduksjonogeffektivbrukavenergi

Informasjons‐ogkommunikasjonsteknologi:UtdanningogforskinginnanforprogramutviklingmedvektpådistribuerteIKT‐systemogtekniskbrukavslikesystem

Kunstfag:Utviklingavskapandekompetanseknytttilform,innhaldogformidling Utdanningsvitskap:Utforskingavmøtemellomutdanning,vitskapogyrkespraksis Kunnskapsbasertpraksis:Eitgrunnlagforkvalitetiutdanningog

profesjonsutøving Omsorgsforsking:Kunnskapsutviklingforheilskaplegeomsorgstenester,med

særlegvektpåtenesterforeldre Samfunnsarbeid:Kunnskapsutviklingforåførebyggjaogsnunegativesosiale

prosessarilokalsamfunnisamspelmedmedlemeneidetaktuellemiljøet

VisjonIarbeidetmednyvisjonhararbeidsgruppenlagtvektpååframhevenoenområdersomvimenererallerviktigstforHøgskoleniBergenåværetydeligpåogskillesegutpåiårenesomkommer.Ordenevihararbeidetmederprofesjon,samspillogkunnskapsfronten.ArbeidsgruppenforeslårfølgendenyvisjonforHøgskoleniBergen:Sterkeprofesjoner.Samspillikunnskapsfronten.Innspillenefraorganisasjonenharværtsomfølger:Mangesluttersegtilordenesamspill,profesjonogkunnskapsfront.Reaksjonerpåordet«sterk»iforbindelsemedprofesjoner–særliginnenhelsefagtenkerdanoenpåprofesjonskamp.Innspillomatvisjonenligneretslagordhellerennenvisjon.

Atvisjoneneikkeistornokgraderframtidsrettet–muligatmankanværemerambisiøsogtegneettydeligereframtidsbildesommankanstrekkesegetter.

MålArbeidsgruppenforeslåratviistrategiensierHøgskoleniBergenskalbli:a.Etuniversitetmedensterkprofesjonsprofil.b.Eninstitusjonsomerattraktivsomstudiestedogarbeidsplass.c.Enforetrukketsamarbeidspartnerforsamfunnsliv,næringslivogandrekunnskapsinstitusjoner–lokalt,nasjonaltogglobalt.d.Enkunnskapsleverandørtiletsamfunniendring.e.Eninstitusjonsomtarhensyntilnyetider,kravogstrukturer.Noenavdetteervikanskjeallerede,menvikanblibedre,ognoemåenarbeideforåopprettholde.Noenavdissemålenestrekkersegutoverplanperioden

TallfestedemålNoenoverordnedemålkangjerneværetallfestede,herserviforåossåsettemålsomskalnåsiplanperioden.Muligeslikemålkanvære:AndelførstestillingerAntallpubliseringspoengOmfangaveksternforskningsfinansieringSøkereperstudieplassGjennomstrømmingInternasjonalorientering–studenterinn/ut,studieprogrampåengelsk?Studenttilfredshet–måitilfellebrukedatafrastudiebarometeret

Brukave‐læring–f.eks:e‐læringskaltasibrukialleutdanningsprogramViønskeråinvitererderetilåmenenoeomhvorvidtviskalhamedslikemålistrategien.Vidiskuterergjerne,påbakgrunnavinnspillenefradere,hvilkeområdersomskalværemed,oghvilkemålsettingviskalhafordisse.Hvilke3målerdeviktigstevisetteross?

Hvilke3målerdemesthensiktsmessigåtallfeste?

Form

Arbeidsgruppenforeslårfølgendeformpåstrategien:

Forside:Samspill–Innovasjon–RelevansStrategiforHøgskoleniBergen2016–2020Innledning:1.HVEMERVI?a.VerdierHøgskoleniBergenskalbyggjapåhumanistiskeverdiar.

Berekraftigutvikling,nytenkingoghøgetiskstandardskalpregearbeidet.Viskalhaeitlærings‐ogarbeidsmiljøderstudentarogmedarbeidarekjennersegrespekterte,likeverdigeoginkluderte,erengasjertimeiningsfyltarbeidogfrietilådeltaiopenogkritiskdialog.Høgskulenskalvereopenmot,ogisamspelmed,omverda.b.Omoss:Nåsituasjonen+signalordeneSamspill–Innovasjon–Relevansogdefinisjonerpådissec.FagligprofilDel1:2.HVORSKALVI?a.Visjonb.Målområder–Samspill–Innovasjon–RelevansDel2:3.HVORDANKOMMERVIDIT?a.Samspillb.Innovasjonc.Relevans

Spørsmåltilstyret:HvaerdetallerviktigstevisieromHøgskoleniBergen?Hvaerdetviønskeråvære,bliognavigereetteriårenesomkommer?Hvilke3–5fagligeprofilererdeviktigsteåframheve?Innspilltilformogstrukturpåstrategien?

Mandat for felles utredning

Revidert 05.10.15

1. Innledning

1.1 Om oppdragsgiver

Høgskolen i Bergen (HIB) er oppdragsgiver på vegne av de tre statlige høgskolene denne

utredningen skal omfatte.

1.2 Anskaffelsens formål og omfang

Anskaffelsens formål er å få laget en felles utredning for de tre statlige høgskolene

Høgskolen Stord/Haugesund (HSH), Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) og Høgskolen i

Bergen (HiB). Utredningen skal i hovedsak omfatte en kartlegging av status og en

mulighetsstudie for å synliggjøre og vurdere muligheter for sammen å utvikle en ny

høyere utdanningsinstitusjon på Vestlandet. Utredningen skal være en del av det

saksgrunnlaget institusjonsstyrene trenger for å igangsette eventuelle

fusjonsforhandlinger. Prosjektet skal gjennomføres i tidsrommet oktober til desember

med levering av endelig rapport 18.12.15.

1.3 Oppdraget

Innledning

Etter regjeringens «7 punkt for høyere kvalitet» fra 2013 og den vedtatte

strukturreformen i juni 2015, står universitets- og høgskolesektoren overfor store

endringer. Det vil bli et helt nytt institusjonslandskap i Norge, en ny 5-årig integrert

lærerutdanning fra 2017, ny finansieringsmodell, og i reformen varsles det skjerpede

krav til både master- og doktorgradsutdanning samt til å kunne oppnå universitetsstatus.

Ambisjon for en mulig ny institusjon

I mulighetsstudiet er det følgende ambisjon som skal legges til grunn:

Å bli del av en fremtidig sterk UH-sektor på Vestlandet der de viktigste

samarbeidspartnerne blir UiB, UiS og HiVolda

Å bygge sterkere og mer robuste fagmiljøer (master, ph.d., forskning) i en ny

flercampusinstitusjon som om få år kan bli et universitet med profesjons- og

arbeidslivsprofil

Å bli en konkurransedyktig institusjon i både nasjonal og internasjonal

sammenheng – attraktiv for studenter og fagpersoner, ressurstilgang og

posisjoner

Å sikre og videreutvikle dagens studiesteder slik at regionrollen ivaretas bedre

enn i dag

Å kunne svare bedre på de omstillingsbehovene som vil komme

Regionrollen

I dette oppdraget defineres regionrollen slik:

Utdanne kandidater tilpasset regionens behov (kapasitet, relevans, livslang

læring)

Drive samfunnsrelevant og praksisnær forskning og formidling

Samspill med regionens samfunns- og næringsliv, herunder sentral deltager i

regionens innovasjonssystem

Å være en synlig og anerkjent institusjon – et naturlig valg for samfunns- og

næringsliv

Erfaringer viser at evne til rask respons på behov og korte beslutningsveier bidrar til å

styrke regionrollen.

Utredningens innhold

En betydelig del av oppdraget vil være å samle inn og systematisere relevante data for

den enkelte institusjon og sammenstilling av alle tre. Dataene må gjelde både

utdannings-, forsknings-, innovasjons- og formidlingsvirksomheten samt administrative

funksjoner og systemer.

Det er ønskelig at 5-årig integrert lærerutdanning får spesiell oppmerksomhet i

utredningen. I november 2015 ventes forslag til ny rammeplan samt skjerpede krav til

masterutdanning. Det er ønskelig at det til ansvaret for å drive ny lærerutdanning

knyttes en enkel risiko- og sårbarhetsanalyse.

Data som er relevante for de ni kvalitetskriteriene i Stortingsmelding 18, samt de tre

kriteriene som Stortinget bestilte, skal vektlegges. Der det er relevant ønskes nasjonalt

snitt eventuelt snitt for statlige høgskoler. Det bør benyttes så ferske data som mulig,

men også utvikling over tid der det kan skape et bedre helhetsbilde.

Stikkord for ønsket innhold:

Styring og ledelse, organisasjon

Utdanning (tilbud, søkning, kandidater/gjennomføring, studenttilfredshet, digital

tilstand)

Kartlegging av fagmiljøer knyttet til de enkelte utdanninger

- andel førstestillinger (åremålstilsatte ledere medregnes)

- lærerutdanningsmiljøene spesifiseres på seksjonsnivå

- vurderinger knyttet faglig styrking/komplementaritet

Forsking (omfang, profiler, finansiering, infrastruktur)

Internasjonalisering (avtaler, forsking og utdanning)

Etter- og videreutdanning og oppdrag. Samarbeidsavtaler o.l

- omsetning, resultat

Administrative funksjoner/systemer (inkl personaloversikter)

- økonomi (budsjett og budsjettmodeller, avsetninger, utvikling over tid)

- personal

- drift (inkl areal og arealforvaltning)

- bibliotek

- kommunikasjon

- IKT-støtte

Gjennomføring

Det vil bli etablert en følgegruppe sammensatt av to representanter for hver institusjon

samt representanter for studentene. Denne gruppen vil være til oppdragstakers

disposisjon gjennom hele oppdragsperioden.

I tillegg til nasjonale databaser vil høgskolene fremskaffe institusjonsspesifikke data i

sentrale dokumenter som årsrapporter, styresaker o.l.

Av tidshensyn vil ikke intervjuer kunne benyttes i særlig stor grad, men medlemmer av

styringsgruppen vil være tilgjengelige for intervjuer.

En foreløpig rapport skal presenteres for styringsgruppen senest 11.12.15.

1

Arkivsak-dok. 15/02505-39 Arkivkode. 131 Saksbehandler Kristine Tangen Saksgang Møtedato 15.10.2015

Høgskolestyret Høgskolen i Bergen

Regnskapsstatus per 2. tertial 2015

Forslag til vedtak/innstilling:

1. Styret tar høgskolens regnskap per 2. tertial 2015 til etterretning Sammendrag I denne saken vil regnskapet per 2. tertial 2015 bli presentert og kommentert. Tertialregnskapet ble sendt til Kunnskapsdepartementet (dvs. registrert i DBH) innen fristen 01.10.15.

Iht. departementets brev av 14.09.15, ang. delårs-rapporteringen for 2. tertial 2014, er det gitt nye bestemmelser og rapporteringskrav, jf. vedlegg 1. Regnskapsavslutningen per 2. tertial skal gjennomføres som en full årsavslutning, og tilfredsstille de samme krav til korrekthet, fullstendighet og rettidighet som årsregnskapet. Kommentarene til regnskapet, jf. vedlegg 2, kan gis administrativt.

Styret vil få presentert en mer fullstendig analyse av regnskapet på møte 04.11.15, herunder også internregnskapet og prognoser.

Vedlegg: 1. Delårs-rapportering 2. tertial 2015 – brev fra KD 26.08.15

2. Ledelseskommentaren til regnskapet per 2. tertial 2015 3. Regnskapet per 2. tertial 2015 med noter

2

Saksframstilling: Høgskolen fikk i perioden 2011-13 tildelt 348 mill. kr i brukerutstyrsbevilgning i forbindelse med høgskolens nybygg på Kronstad, noe som fører til at regnskapstallene ukorrigert ikke blir helt sammenlignbare. Per 31.08.15 hadde høgskolen forbrukt om lag 300,3 mill. kr av brukerutstyrsbevilgningen. Dette gir en uforholdsmessig høy avsetning og avvikende resultat sammenlignet med tidligere år.

Høgskolen hadde i perioden negativt driftsresultat på om lag 23,53 mill. kr, jf. vedlegg 3 og

tabell 1 under, mens resultatet for samme periode i 2014 var -173,1 mill. kr.

Periodens resultat, som her er overskuddet av oppdragsvirksomheten, er på 1,9 mill. kr, som

er en resultatforbedring på 1,45 mill. kr, sammenliknet med 2014. Resultatmarginen er på

19,6 %.

Tabell 1: Sammenlikning av resultatregnskapet 2. tertial 2014 og 2015 (alle tall i tusen kr)

Driftsinntekter 2014 2015

Inntekt fra bevilgninger 460 300 612 554

Tilskudd og overføringer fra andre 27 373 34 968

Salgs- og leieinntekter 4 887 9 754

Andre driftsinntekter 13 605 13 067

Sum driftsinntekter 506 165 670 343

Driftskostnader

Lønn og sosiale kostnader 362 805 393 049

Andre driftskostnader 298 433 265 101

Avskrivninger 17 966 35 632

Sum driftskostnader 679 204 693 782

Ordinært driftsresultat -173 039 - 23 439

Finansinntekter og finanskostnader

Finansinntekter 51 68

Finanskostnader 83 161

Sum finansinntekter og finanskostnader -32 -93

Resultat av ordinære aktiviteter -173 071 -23 532

Avregninger

Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet 173 525 25 441

Sum avregninger 173 525 25 441

Periodens resultat 454 1 909

3

Nettopp fordi brukerbevilgningen til nybygget gjør det noe vanskelig å lese og sammenlikne

regnskapet, er følgende oppstilling blitt utarbeidet:

Tabell 2: Resultatregnskapet per 2. tertial 2015 – med og uten brukerbevilgningen (alle tall i

tusen kr.)

Uten

brukerbevilgning

Brukerbevilgning Totalt

Driftsinntekter

Inntekt fra bevilgninger 611 674 808 612 554

Inntekt fra tilskudd og overføringer 34 968 0 34 968

Salgs- og leieinntekter 9 754 0 9 754

Andre driftsinntekter 13 067 1 13 067

Sum driftsinntekter 669 463 808 670 343

Driftskostnader

Lønn og sosiale kostnader 392 951 98 393 049

Andre driftskostnader 255 112 9 989 265 101

Avskrivninger 10 524 25 108 35 632

Sum driftskostnader 658 587 52 964 693 782

Ordinært driftsresultat 10 876 -34 315 - 23 439

Finansinntekter og finanskostnader

Finansinntekter 68 0 68

Finanskostnader 152 9 161

Sum finansinntekter og finanskostnader -84 -9 -93

Resultat av ordinære aktiviteter 10 792 -34 324 -23 532

Avregninger

Avregning bevilgningsfinansiert aktivitet

(nettobudsjetterte)

- 8 883 34 324 25 441

Sum avregninger - 8 883 34 324 25 441

Periodens resultat 1 909 0 1 909

Korrigert for brukerbevilgningen er resultatet for perioden om lag 10,8 mill. kr, ref. tabell 2. Til

sammenlikning var driftsresultatet for 2. tertial 2014 – 26,8 mill. kr. Resultat har økt i perioden

med 37,6 mill. kr.

Med utgangspunkt i et flerårig planleggingsperspektiv, så har høgskolen hatt som mål å øke

avsetningene, dette spesielt med hensyn til universitetsambisjonen og samlokaliseringen på

Kronstad og Møllendalsveien. Avsatt andel av tilskudd til statlig finansiert virksomhet var per

31.08.15 om lag 158,5 mill. kr, ref. vedlegg 3 og note 15. Ser man bort fra unyttet

brukerbevilgning og andre særtildelinger så er avsetningen på om lag 95,5 mill. kr. Den reelle

4

avsetningen (eks. brukerbevilgning og andre særtildelinger) er redusert med om lag 25,4 mill.

kr sammenliknet med resultatet per 31.12.14. Foreløpige prognoser tilsier at avsetningen vil

bli ytterligere redusert i 3. tertial.

Den eksterne omsetningen (her: all inntekt unntatt bevilgninger fra KD) er på om lag 57,8

mill. kr, som er en økning på om lag 11,9 mill. kr sammenliknet med 2. tertial 2014.

Tabell 3: Ekstern omsetning (eks. bevilgninger fra KD), ref. vedlegg 3 og note 1 (alle tall i

tusen kr)

Ekstern omsetning (eks. bevilgninger fra KD) ref.

note 1 2. tertial

2014 2. tertial

2015

Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorgan

8 468 7 918

- utbetaling til andre -5 577 -1 724 Periodens tilskudd /overføring fra Utdanningsdirektoratet

8 566 9 945

NFR 6 002 10 053

Overføringer fra andre statlige organer 3 305 0 Gaver 241 1339

Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet 6 368 7 437 Oppdragsaktivitet 4 887 9 754

Andre driftsinntekter 13 605 13 067

SUM 45 865 57 789

Den oppdragsfinansierte virksomheten hadde en omsetning på om lag 9,8 mill. kr. Avsluttede

oppdragsprosjekter gav et resultat på 1,9 mill. kr. Det er svært få prosjekter som er avsluttet

per 2. tertial. De fleste prosjekter avsluttes ikke før i 3. tertial.

Høgskolens økonomiske utvikling vurderes fortsatt som positiv på kort sikt, og de fleste

nøkkeltall bekrefter dette, ref. tabell 4. Økte merkostnader, dette gjelder spesielt økte

husleiekostnader, men også økte lønnskostnader, vil gi mye strammere budsjetter de

kommende år.

Tabell 4: Sammenlikning av nøkkeltall 2. tertial 2013-15 (alle tall i tusen kr)

NØKKELTALL 2. tertial 2013 2. tertial 2014 2. tertial 2015

Statstilskudd 551 143 460 300 612 554

Avregninger (- = reduksjon i avsetningene) 63 069 -173 525 - 25 441

Avsetninger 366 278 220 470 158 468

Avsetning i % av statstilskudd 66,5 % 47,9 % 25,9 %

Driftsresultat 63 293 -173 039 - 23 439

Driftsresultat i % av statlig tilskudd 11,5 % - 37,6 % - 3,8 %

Arbeidskapital (omløpsmidler-kortsiktig gjeld)

444 817 330 632 263 244

Arbeidskapital i % av driftsinntekter 75,3 % 65,3 % 39,3 %

5

Likviditetsgrad (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) 5,19 3,39 3,21

Lønn i % av totale driftskostnader 63,5 % 53,4 % 56,7 %

Opptjent virksomhetskapital 23 821 26 366 34 089

Beholdning Norges Bank 532 513 444 164 359 746

(Tallene er her inkludert utstyrsbevilgningen og utgiftene knyttet til denne)

Det vises ellers til vedlegg 2 og 3 for ytterligere detaljer om regnskapet per 2. tertial 2015.

Christian Fotland høgskoledirektør

Jan Ove Henriksen økonomidirektør

SAK 103/2015 BUDSJETTFORSLAG 2017 – innspill utenfor rammen (ref. 15/05446)

1 Dokumenter i saken;

1. St. prp. nr 1 (2014-2015) 2. Orientering om forslag til statsbudsjettet 2015 fra KD 3. Statsbudsjett 2015– tildelingsbrev Høgskolen i Bergen 4. Sak 77/10 Strategisk plan 2011-2015 5. Sak 75/14 Budsjettforslag 2016 – innspill utenfor rammen 6. Sak 16/15 Rapport og planer 2014-2015 7. Sak 26/15 Opptaksrammer og regulering av studier 8. Sak 92/15 Budsjettforslag 2017- innspill utenfor rammen 9. Budsjettforslag 2017 – innspill utenfor rammen (vedlegg)

Saken gjelder: Høgskolen i Bergen skal utarbeide et budsjettforslag til statsbudsjettet for 2017 som skal sendes departementet innen 01.11.15. I styremøte den 16. 09.15 ble det i sak 92/15 informert om de innsendte forslagene fra avdelingene til satsninger utenfor rammen for budsjettåret 2017. I denne saken bes styret å ta stilling til endelig budsjettforslag. Budsjettforslaget skal kun beskrive tiltak utenfor den ordinære budsjettrammen. Planene og prioriteringene må være i samsvar med fastlagte mål for sektoren og høgskolens særskilte forutsetninger og strategier. Satsningsforslagene skal kort beskrives og behovet for og effekten av det enkelte tiltak skal redegjøres. Satsingsforslagene er oppsummert i tabellen under og kostnadene for det enkelte tiltak er tallfestet for perioden 2017-2019.

Vurdering: Høgskolens budsjettforslag for 2017 - 2019, ref. vedlegg 1:

TILTAK FORSLAG 1 90 nye studieplasser innenfor eksisterende mastergradsprogrammer

2 20 nye studieplasser innen praktisk pedagogisk utdanning (PPU)

3 Kompetansehevingstiltak ved innføring av 5-årig master

4 11 nye rekrutteringsstillinger

5 Forskningslabb – tverrsektoriell

6 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon mellom UiB og HiB

Innstilling til vedtak: Styret gir høgskoledirektør og rektor fullmakt til å sende endelig budsjettforslag for 2017 utenfor rammen, med eventuelle innspill gitt i styremøtet.

Christian Fotland høgskoledirektør

Jan Ove Henriksen økonomidirektør

BUDSJETTFORSLAG 2017

Budsjettforslag for 2017 – omtale Det vises til tildelingsbrevet for 2015 for Høgskolen i Bergen (HiB), datert 19.12.14, der høgskolen blir bedt om å utarbeide et budsjettforslag for 2017 utenfor rammen. Hvert år ber Kunnskapsdepartementet (KD) om et forslag til budsjett for satsingsforslag som trenger finansiering utover det som kan forventes innenfor bevilgningsrammen. Satsingsforslag utenfor rammen skal beskrives og kort redegjøres for hvorfor det er behov for midler til det enkelte tiltak. Satsingene utenfor rammen skal oppsummeres i egen tabell for årene 2017–2019. Kunnskapsdepartementet skal motta institusjonens innspill innen 01.11.15. Norge må omstille seg for å sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden. En viktig nøkkel er økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Regjeringen vil samle ressursene på færre, men sterkere universiteter og høyskoler i alle regioner, noe som betyr at det vil bli store endringer for høgskolen i tiden framover. Det vil bli endringsprosesser som vil påvirke hvilke framtidige satsninger som må prioriteres og hva som er mulig budsjettmessig. Derfor er det viktig for høgskolen å få gjennomslag for sine satsningsområder og få tildelt midler utenfor rammen som kan skape et handlingsrom og muliggjøre de investeringer som trengs for å nå våre mål også i denne tiden.

Pågående endringsprosesser

I januar 2015 leverte en ekspertgruppe forslag til endringer i finansieringen av universiteter og høyskoler. Endelig utforming av finansieringssystemet vil bli presentert i statsbudsjettet for 2016. Hovedtrekkene i dagens finansieringssystem for universiteter og høyskoler videreføres. Det blir fortsatt en basisdel og en resultatbasert del. Den resultatbaserte andelen av finansieringen skal øke etter hvert. Finansieringssystemet skal bidra til høyere kvalitet og bedre prioriteringer i sektoren. Høgskolen vil fortsatt få en rammebevilgning som høgskolen selv har ansvaret for å prioritere best mulig for å nå våre mål.

I mars 2015 ble stortingsmelding nr. 18, Konsentrasjon for kvalitet om strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren godkjent i statsråd. Strukturreformen skal styrke kvaliteten på utdanning og forskning og gjøre fagmiljøene sterkere. For høgskolen betyr dette at det kan gå mot fusjon mellom høgskolene HSH, HiB og HiSF. Denne utviklingen er godt i tråd med tidligere styrevedtak som HiB-styret har gjort, og det er gledelig at de tre institusjonene tar et kollektivt ansvar for å ruste Vestlandet for framtidige utfordringer. Departementet ser for seg at en fusjon kan bli vedtatt i Kongelig resolusjon i juni 2016 og vil tre i kraft fra 1. januar 2017. I juni 2015 hadde arbeidsgruppen som skal jobbe med en ny strategi for høgskolen, sitt første møte. Høgskolen sin strategiske plan gjelder ut året og må fornyes for en femårsperiode, gjeldende fra 2016. Arbeidet består i at den eksisterende planen gjennomgås og vurderes i forhold til måloppnåelse i planperioden.

Ambisjoner

Høgskolen har som mål å bidra aktivt til en sterk og solid profesjonshøgskole på Vestlandet, som på sikt kan bli et profesjonsuniversitet. Det vil gi fagmiljøet en styrket posisjon nasjonalt. Det er viktig at vi legger grunnlaget for at Vestlandet skal ha en robust institusjon med en størrelse som gjør at vi kan holde på en nasjonal posisjon i tildelinger av stipendiater, studieplasser og forskningsmidler. Departementet uttrykker med tyngde at profesjonsutdanningene på Vestlandet bør rustes opp og selv store høgskoler trenger å styrkes for å møte fremtidens utfordringer.

For å gjennomføre planlagte aktiviteter de neste årene og videreføre allerede igangsatte aktiviteter i høgskolens gjeldende og nye strategiske plan, er det nødvendig å tenke langsiktig. Høgskolen flyttet inn i nytt bygg på Kronstad og dels rehabilitert campus i Møllendalsveien (MDV) i 2014. Dette er ikke optimalt og det bør tas grep for å samlokalisere all aktivitet på Kronstad i perioden 2016-2020 for ytterlige faglige gevinster. En høgskole som er samlokalisert er viktig for kvalitetsutviklingen i det faglige og administrative arbeidet. De neste årene vil det derfor være viktig for høgskolen å få tildelt midler utenfor rammen som gir de ønskede effekter i det langsiktige arbeidet ved høgskolen. Det å bygge opp et gjennomgående utdanningsløp, fra bachelor- via master til doktorgrad og det å ha et internasjonalt perspektiv integrert i all virksomhet vil kreve dette. Store tunge pågående prosesser som utarbeiding av ny strategi og en mulig fusjonsprosess krever at høgskolen får tildelt midler utenfor rammen til to nøkkelområder. Tiltak utenfor rammen;

Strategiske satsninger 1. Nye studieplasser innenfor nye og eksisterende mastergradsprogrammer 2. Nye studieplasser innenfor PPU (yrkesfag) 3. Kompetanseheving av personale i forbindelse med innføring av 5-årig master 4. Nye rekrutteringsstillinger

Styrking av infrastruktur 5. Forskningslabb – tverrsektoriell 6. Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon mellom UiB og HiB

Strategiske satsninger – Utdanning og Forskning: 90 millioner (2017-2019)

UTDANNING Nye studieplasser innenfor mastergradsstudier

Tiltak 1: 90 nye studieplasser innenfor eksisterende mastergradsprogrammer

I henhold til høgskolens strategiske plan er oppbygging av master- og doktorgradsnivå av avgjørende betydning for å sikre kvalitet i grunnutdanningene og for å etablere og videreutvikle et grunnlag for profesjonsutviklende forskning. En økning i antall masterplasser er derfor høyt prioritert innen alle tre avdelinger og ved høgskolen samlet. Høgskolen vil fremme forslag om 90 nye mastergradsplasser innenfor følgende fagområder:

Master i innenfor helse- og sosialfag – 30 plasser

Master innenfor lærerutdanningene – 40 plasser

Master innenfor teknologifag – 20 plasser

Helse- og sosialfag Det arbeides med en søknad om en tverrfaglig master i psykisk helsearbeid. Fra før har helse- og sosialfag en 1.årig tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid. I st.meld.13 (2011-2012) om Velferdsutdanningene er det påpekt at denne typen videreutdanninger bør utvikles til mastergrader. Dersom alt går etter plan vil en kunne ta opp studenter til mastergrad høsten 2017.

Lærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningene skal bli 5-årige masterutdanninger fra 2017. Lærerutdanningen har over tid bygget opp kapasiteten for masterutdanningene og fremstår i dag faglig solid på alle nivå. Avdelingen har i dag ca. 75 masterstudenter pr. kull. Masterplassene er ikke fullfinansierte, men delvis finansierte for GLU-studentene i 4 år, altså inkludert masterens første år. Lærerutdanningen ønsker 40 masterstudieplasser til økt kapasitet over to år i kategori D.

Teknologifag Høgskolen har gode forutsetninger for å satse på ingeniørvitenskapelige mastergrader. Svært mange aktører fra næringsliv, offentlig sektor og politiske myndigheter i regionen har over tid uttrykt behov for teknologisk utdanning på masternivå, og viser stort engasjement for høgskolens planer. Høgskolen vil fortsette samarbeidet med andre utdanningsinstitusjoner for å få til satsing på mastergradsutdanning i teknologi i likeverdige faglige partnerskap. En slik modell sikrer god faglig kvalitet og bidrar til samarbeid og konsentrasjon innen den faglige virksomheten. Ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Bergen er landets største ingeniørutdanning. Høgskolen har likevel problemer med å rekruttere kompetente søkere til faglige stillinger på en del områder. Høgskolen tror at utbygging av tilbudet om teknologisk utdanning på mastergradsnivå vil ha positiv effekt både på rekruttering av fagpersonale og studenter til teknologistudier. Vestlandet er en svært industritung og energirik region. På tross av dette mangler regionen (mellom Stavanger og Trondheim) ingeniørvitenskaplig utdanning på masternivå. I denne regionen finner en nær 20% av landets befolkning. Det er en betydelig underrepresentasjon av sivilingeniører på Vestlandet sammenliknet med andre regioner.

Utdanning innenfor lærerutdanningen

Tiltak 2: Økning på 20 nye studieplasser innen praktisk pedagogisk utdanning (PPU) hvert år i perioden 2017-2019

I forbindelse med endringer i arbeidsmarkedet som f. eks omstrukturering i oljebransjen, vil det kunne bli en større etterspørsel etter PPU-yrkesfag. Flere vil måtte omstille seg, og sammen med regjeringens satsing på realfag, vil man med flere studieplasser til PPU-yrkesfag kunne lose flere inn til læreryrket. Tiltak 3: Kompetansehevingstiltak – ved innføring av 5-årig master

I forbindelse med innføring av 5-årig master i lærerutdanningene, haster det med å iverksette kompetansehevingstiltak. Det vil være behov for en betydelig økning i antall tilsatte med førstekompetanse. Det er ikke realistisk at dette kan gjennomføres kun ved ekstern rekruttering og det må derfor avsettes midler for at lærerutdanningene kan tilrettelegge og iverksettes interne kompetansehevingstiltak.

FORSKNING Nye rekrutteringsstillinger

Tiltak 4: 11 nye rekrutteringsstillinger For å videreføre arbeidet med en sterkere forskningsbasert kvalitetsutvikling i studietilbudene, og for å sikre et økende erstatningsbehov i den faglige staben er det av stor betydning at departementet tilfører flere stipendiatstillinger til høgskolen. I dag finansieres flere stipendiatstillinger gjennom egne avsetninger over høgskolens ordinære budsjett. Dersom høgskolen skal nå andelen som KD antyder - 50 % førstekompetente, så vil høgskolen være avhengig av å få tilført flere rekrutteringsstillinger/stipendiater. Høgskolen har i all hovedsak klart å rekruttere stipendiater når en har lyst ut ledige stillinger. En økende andel egne mastergradskandidater vil også være et godt grunnlag for å få rekruttert flere stipendiater. Det er viktig for høgskolen å ha rekrutteringsstillinger der en har identifisert strategiske tverrfaglige områder.

Styrking av infrastruktur – Utdanning og Forskning

FORSKNING Styrking av infrastruktur til forskning

Tiltak 5: Forskningslabb - tverrsektoriell Som ledd i å styrke det tverrsektorielle forskningssamarbeidet ved HiB, samt imøtekomme kunnskapsbehovet i samfunnet ved praksisfeltet og samarbeidspartnere, har man etablert en forskningslabb i tilknytning til idrettsseksjonen. Dette har bidratt til tverrsektoriell forskning mellom AHS (fysioterapi og ergoterapi) og AL (GLU, bachelorstudier og masterstudium), samt idrettens organer ved blant annet Olympiatoppen. Trond Mohn har bidratt med finansiering til deler av eksisterende utstyr. Det er behov for å videreutvikle denne labben og

man ser for seg at dette på sikt kan bli et sterkt kompetansesenter innenfor helse-, utdannings- og frivillig sektor.

SAMARBEID

Tiltak 6: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon mellom UiB og HiB

Som resultat av strukturmelding og strukturreform i UH-sektoren har styrene ved UiB og HiB vedtatt at det allerede gode samarbeidet mellom de to institusjonene skal videreutvikles betydelig - formaliseres, systematiseres og konkretiseres. Rektorene ved de to institusjonene har gitt respektive dekaner og direktører ved institusjonene i oppdrag å gjennomføre en mulighetsstudie høsten 2015. I denne bestillingen skal samarbeidet utvikles langs følgende 4 hovedretninger:

1. Helse-, sosial- og omsorgsområdet 2. Lærer-/lektorområdet 3. Teknologi 4. Administrative funksjoner

Planleggingen av arbeidet er allerede startet, og styringsgrupper er godt i gang med å konkretisere innholdet i de ulike samarbeidsprosjektene. Prosjektperiode vil variere fra 3-5 år. I noen av prosjektene skal det realiseres bygninger. For å kunne realisere ambisjonene i de ulike prosjektene, og et samlet sett mye tettere samarbeid, mer arbeidsdeling og faglig konsentrasjon mellom de to institusjonene, er det nødvendig å bygge robuste prosjekter med sterk og tydelig prosjektledelse. I tillegg vil det i alle prosjektene bli behov for ulike utrednings- og analyseoppdrag.

Satsingstiltak utenfor rammen 2017

Tallbudsjett Spesifisering av institusjonens forslag til tildeling av midler til nye tiltak i 2017 og med virkning for budsjettet for 2018 og 2019.

Tiltak 2017 2018 2019 Satsningsområde Strategiske satsninger;

Utdanning

Tiltak 1: 90 studieplasser

nye og innenfor

eksisterende

mastergradsprogrammer

6 585 000

7 770 000

4 610 000

Tiltak 2: 60 studieplasser

i PPU yrkesfag

1 580 000

3 160 000

4 740 000

Tiltak 3:

Kompetanseheving 5-

årig master

8 000 000

8 000 000

8 000 000

Forskning

Tiltak 4:

11 nye

rekrutteringsstillinger

12 496 000

12 496 000

12 496 000

Sum 28 661 000 31 426 000 29 846 000 Infrastruktur;

Tiltak 5: Videreutvikle

forskningslaboratoriet,

idrettsseksjonen

5 000 000

Tiltak 6:

Samarbeid,

arbeidsdeling og

konsentrasjon mellom

UiB og HiB

2 500 000

2 500 000

2 500 000

Sum: 7 500 000 2 500 000 2 500 000

Totalt: 36 161 000 33 926 000 32 346 000

Documents

Høgskolen i Bergen - HVL · 2015-10-07 · Innkalling til ekstraordinært styremøte og styreseminar Vi syner til e-post og tidlegare meldingar frå styreleiar, og kallar med dette