Kommunal beredskap og krisehandtering FMMR...Rasuka i Sunndalen mars 2010 Foto: Kjell...

Kommunal beredskap og krisehandtering

Stine Sætrefylkesberedskapssjef

Kommunal beredskapspliktKommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sitt geografiske område, og bidra til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner ved uønskede hendelser

Kommunal beredskapsplikt

§ 14 Kommunal beredskapsplikt – risiko- og sårbarhetsanalyse (15 a)Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse.

Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven.

Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)§ 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalysen.

Kommunal beredskapsplikt

§ 15 Kommunal beredskapsplikt – beredskapsplan for kommunenMed utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen etter § 14 skal kommunen utarbeide en beredskapsplan.

Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media.

Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum en gang per år. Kommunen skal sørge for at planen blir jevnlig øvet.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om beredskapsplanens innhold og øvrige krav etter denne bestemmelsen.

Kommunal beredskapsplikt

Skule og oppvekst

KulturPlan og

byggTeknikk og

miljøHelse og omsorg

Brann og redning

Geografisk område

Kommunal beredskapsplikt

Kommuneplan, økonomiplan og budsjett:Mål, prioriteringar og retningslinjer for førebyggande samfunnstryggleik og beredskap

Risiko- og sårbarheitsanalysar:Overordna og fag-/verksemdsrelaterte

Plan for kommunal kriseleiing- Plan for kriseinformasjon

Fag- og verksemds-spesifikke

beredskaps-planar

Smittevern-plan

Andre beredskaps-

planar

Beredskaps-plan for

skular og barnehagar

Helse- og sosial-

beredskaps-plan

Vulkanutbrot?

Konsekvensane av eit vulkanutbrot er store.

Men sannsynet for at vi skal få eitvulkanutbrot i Noreg er lik null.

Difor planlegg vi ikkje for å møte eitvulkanutbrot.

Lysbilde vist under ROS-seminar for Haram kommune 02.10.2006

Kva kan eigentleg gå gale?

Rasuka i Sunndalen mars 2010

Foto: Kjell Herskedal/Scanpix Ekstremveret Dagmar jula 2011

Todalsraset 31.07.2013

Veslemannen i Romsdalen 2014-2015

”Det er sannsynleg at noko usannsynleg vil skje.”

Aristoteles (384 – 322 f.Kr.)

”Det er sannsynleg at noko usannsynleg vil skje.”

Aristoteles (384 – 322 f.Kr.)

Beredskap handlar om å førebu seg på å handtere alle typar uønskte hendingar, òg dei som i utgangspunktet er lite sannsynlege.

God grunnberedskap

Beredskapsplanar

1. At planane finst.”Det viktigaste er å legge ein plan. Det er mindre viktig kvar du (deretter) legg planen.” (sånn cirka fritt etter Dwight D. Eisenhower)

2. At planane definerer nøkkelpersonar

3. At nokon blør litt for planane kvar dag.

• Få eksempel på dårleg kommunal krisehandtering.

• Når heile kjeda blir sett på prøve er det sjeldan kommunane som kjem dårlegut. (Tsunamien, pandemien, 22. juli, Dagmar …)

• Dugnadsberedskapen lever!

• Ikkje berre eit offentleg ansvar

Den norske grunnberedskapen –betre enn sitt eige rykte!

Fire bærande prinsipp for norsk, offentleg beredskap og krisehandtering:

AnsvarsprinsippetDen verksemda som har ansvaret for eit fagområde i ein normalsituasjon, har også ansvaret for å handtere ekstraordinære hendingar på området.

LikskapsprinsippetDen organisasjonen ein operera med under ekstraordinære hendingar skal vere mest mogleg lik den organisasjonen ein har til dagleg.

NærleiksprinsippetEkstraordinære hendingar skal handterast på lågast mogleg organisasjonsnivå.

SamverkeprinsippetMyndigheit, verksemd eller etat har eit sjølvstendig ansvar for å sikre eit best mogleg samvirke med relevante aktørar og verksemder i arbeidet med førebygging, beredskap og krisehandtering.

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks

Samordne, holde oversikt over og informere om arbeidet med samfunnstryggleik og beredskap i fylketRettleiar og pådrivarTilsynsmyndeEigenberedskapSamordning ved uønskte hendingarFylkesberedskapsråd

Instruks for fylkesmannens og Sysselmannen på Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Fastsatt i kgl.res 19.06.2015.

Fylkesmannen sine oppgåver

• Samordning!• Bindeledd mellom kommunane og sentrale styresmakter• Utnemner representantar for einslege asylsøkarar under 18 år• Tilsyn med omsorgssenter for einslege asylsøkarar under 15 år• Tilsyns- og klageinstans, og rettleiar i saker som gjeld sosiale tenester og

introduksjonslova• Gjev råd og rettleiing på helseområdet• Ansvar for handsaming av saker som gjeld fri rettshjelp

Gjennomførte og pågåande tiltak hos Fylkesmannen• Fast vekemøte med UDI • Fast vekerapportering til DSB • Bidreg til kartlegging av moglege lokale for innkvartering av asylsøkarar i fylket• Kontakt med relevante aktørar om situasjonen• Intern arbeidsgruppe som jobbar med asylsituasjonen• Informasjon på nettsida