MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014

Preview:

DESCRIPTION

MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014. Bente Rognlien Hygienesykepleier Smittevernavdelingen. Hva skal jeg snakke om?. Hvorfor skal noen pasienter screenes? Hvorfor bør allmennpraksis tenke på dette? Hvilke pasienter skal inkluderes i prøvetakingen? Hvordan utføres prøvetakingen? - PowerPoint PPT Presentation

Citation preview

MRSA og ESBL i allmennpraksis5.juni 2014

Bente RognlienHygienesykepleier

Smittevernavdelingen

Hva skal jeg snakke om?

• Hvorfor skal noen pasienter screenes?• Hvorfor bør allmennpraksis tenke på dette?• Hvilke pasienter skal inkluderes i

prøvetakingen?• Hvordan utføres prøvetakingen? • Spørsmål?

MDROs (som vi systematisk leter etter i det norske helsevesenet/VV)

• MRSA (Meticillin-resistente S. aureus)

• ESBL (Extended spektrum betalaktamase)

• VRE (Vankomycinresistente enterokokker)

Hvorfor skal noen pasienter screenes?

• MRSA-veilederen• Nasjonale anbefalinger fra Fhi • For å oppdage smittereservoar tidlig og

forebygge spredning på sykehus• Sikre rett behandling til pasienter med

infeksjon/bærerskap med ESBL ,VRE eller MRSA

• Pasienter på sykehus er sårbare

Målsetting

• Norske helsemyndigheter har som mål at bakterier med særlig utfordrende resistensmønster (som MRSA/ESBL/VRE) ikke skal etablere seg og bli endemisk ved norske sykehus og kommunale helseinstitusjoner som sykehjem.

• Påvist smitte må ikke forsinke nødvendig undersøkelse, behandling eller pleie

• På poliklinikker forebygges smittespredning med nøye opplæring i og etterlevelse av basale smittevernrutiner

Hvorfor bør allmennpraksis gjøre dette?

• Pasienten kan (ofte) slippe isolering og evt. utsettelse/forsinkelse av behandlingstiltak

• Sykehuset kan iverksette riktige tiltak umiddelbart

• Ved infeksjon kan det gis rett behandling

• Om ikke prøvetaking er mulig og risikofaktorer er avdekket, gi oss opplysning om dette

Hvilke pasienter skal inkluderes i prøvetakingen?

• Pasienter som skal legges inn eller utredes ved sykehus

• Se alltid 12 måneder tilbake i tid• Har pasienten vært utsatt for smitterisiko?• Spesielt fokus på innleggelse på sykehus

utenfor Norden• Vedvarende risiko?

Pasienter som Tidsintervall1. - har vært inneliggende på helseinstitusjon utenfor Norden. Gjelder også poliklinisk kontakt der fremmedlegeme er blitt ført gjennom hud (også tannhelse) og sårbehandling

Screening utføres dersom ett av kriteriene (1-5) er oppfylt innen siste 12 mndr.

2. - har fått påvist MRSA/ESBL/VRE 3. - har vært innlagt på helseinstitusjoner i Norden med utbrudd av MRSA/ESBL/VRE4. - har vedvarende risiko: 1.oppholder seg i miljø med økt risiko for smitte på grunn av trangboddhet eller dårlige hygieniske forhold2.bor sammen med person med MRSA/ESBL/VRE

5. - har hatt sammenhengende opphold > 6 uker utenfor Norden og har én eller flere av følgende risikofaktorer: 1.kateter2.stomi3.inkontinens for urin og/eller avføring4.hudinfeksjon 5.behandlingstrengende hudlidelse 6.infeksjon/ukontrollerbar sekresjon

Tabell 1. Risiko-kriterier

MDROs: hvor bor de?

• MRSA (Meticillin-resistente S. aureus) – Bor utenpå oss (også i ytre nese), kan saneres

• ESBL (Extended spektrum betalaktamase, disse enzymene finnes i E. coli, K. pneumonia, m.fl.)– Bor inni oss, kan ikke saneres

• VRE (Vankomycinresistente enterokokker)• Bor inni oss, kan ikke saneres

Prøvetaking ved screeningAmies transportmedium

ESBL/VRE• Rectum

MRSA• Nese• Tonsiller• Perineum• Sår, eksem, puss, arr

(ferske)• Fra innstikksted av

fremmedlegeme • Kateterurin

(inneliggende kateter)

Forebyggende tiltak

• Forebyggende tiltak mot bakterier med bredspektret betalaktamresistens er spesielt viktig i helse institusjoner og hjemmetjenesten.

• Basale smittevernrutiner, inklusive god håndhygiene gjennom bruk av alkoholbaserte desinfeksjonsmidler er nødvendig.

• I et samfunnsperspektiv vil fornuftig og restriktiv antibiotikapolitikk kunne forebygge utvikling og spredning (ved seleksjon) av multiresistens.

Basale smittevernrutiner• Håndhygiene• Hansker• Beskyttelse av nese og munn• Beskyttelse av øyne• Beskyttelse av arbeidstøyet• Brukt utstyr – engangs og flergangs• Tilsølte flater• Tilsølte tekstiler• Pasientplassering• Hostehygiene• Trygg injeksjonspraksis• Desinfeksjon av hud• Beskyttelse mot stikkskader

Basale smittevernrutiner

• Gjennomføring av tiltakene innebærer at pasient og personale beskyttes mot kontakt-, dråpe og blodsmitte, også i alle situasjoner da smittestatus ikke er kjent

Spørsmål?

• Takk for meg!

Recommended