View
41
Download
2
Category
Preview:
DESCRIPTION
MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014. Bente Rognlien Hygienesykepleier Smittevernavdelingen. Hva skal jeg snakke om?. Hvorfor skal noen pasienter screenes? Hvorfor bør allmennpraksis tenke på dette? Hvilke pasienter skal inkluderes i prøvetakingen? Hvordan utføres prøvetakingen? - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
MRSA og ESBL i allmennpraksis5.juni 2014
Bente RognlienHygienesykepleier
Smittevernavdelingen
Hva skal jeg snakke om?
• Hvorfor skal noen pasienter screenes?• Hvorfor bør allmennpraksis tenke på dette?• Hvilke pasienter skal inkluderes i
prøvetakingen?• Hvordan utføres prøvetakingen? • Spørsmål?
MDROs (som vi systematisk leter etter i det norske helsevesenet/VV)
• MRSA (Meticillin-resistente S. aureus)
• ESBL (Extended spektrum betalaktamase)
• VRE (Vankomycinresistente enterokokker)
Hvorfor skal noen pasienter screenes?
• MRSA-veilederen• Nasjonale anbefalinger fra Fhi • For å oppdage smittereservoar tidlig og
forebygge spredning på sykehus• Sikre rett behandling til pasienter med
infeksjon/bærerskap med ESBL ,VRE eller MRSA
• Pasienter på sykehus er sårbare
Målsetting
• Norske helsemyndigheter har som mål at bakterier med særlig utfordrende resistensmønster (som MRSA/ESBL/VRE) ikke skal etablere seg og bli endemisk ved norske sykehus og kommunale helseinstitusjoner som sykehjem.
• Påvist smitte må ikke forsinke nødvendig undersøkelse, behandling eller pleie
• På poliklinikker forebygges smittespredning med nøye opplæring i og etterlevelse av basale smittevernrutiner
Hvorfor bør allmennpraksis gjøre dette?
• Pasienten kan (ofte) slippe isolering og evt. utsettelse/forsinkelse av behandlingstiltak
• Sykehuset kan iverksette riktige tiltak umiddelbart
• Ved infeksjon kan det gis rett behandling
• Om ikke prøvetaking er mulig og risikofaktorer er avdekket, gi oss opplysning om dette
Hvilke pasienter skal inkluderes i prøvetakingen?
• Pasienter som skal legges inn eller utredes ved sykehus
• Se alltid 12 måneder tilbake i tid• Har pasienten vært utsatt for smitterisiko?• Spesielt fokus på innleggelse på sykehus
utenfor Norden• Vedvarende risiko?
Pasienter som Tidsintervall1. - har vært inneliggende på helseinstitusjon utenfor Norden. Gjelder også poliklinisk kontakt der fremmedlegeme er blitt ført gjennom hud (også tannhelse) og sårbehandling
Screening utføres dersom ett av kriteriene (1-5) er oppfylt innen siste 12 mndr.
2. - har fått påvist MRSA/ESBL/VRE 3. - har vært innlagt på helseinstitusjoner i Norden med utbrudd av MRSA/ESBL/VRE4. - har vedvarende risiko: 1.oppholder seg i miljø med økt risiko for smitte på grunn av trangboddhet eller dårlige hygieniske forhold2.bor sammen med person med MRSA/ESBL/VRE
5. - har hatt sammenhengende opphold > 6 uker utenfor Norden og har én eller flere av følgende risikofaktorer: 1.kateter2.stomi3.inkontinens for urin og/eller avføring4.hudinfeksjon 5.behandlingstrengende hudlidelse 6.infeksjon/ukontrollerbar sekresjon
Tabell 1. Risiko-kriterier
MDROs: hvor bor de?
• MRSA (Meticillin-resistente S. aureus) – Bor utenpå oss (også i ytre nese), kan saneres
• ESBL (Extended spektrum betalaktamase, disse enzymene finnes i E. coli, K. pneumonia, m.fl.)– Bor inni oss, kan ikke saneres
• VRE (Vankomycinresistente enterokokker)• Bor inni oss, kan ikke saneres
Prøvetaking ved screeningAmies transportmedium
ESBL/VRE• Rectum
MRSA• Nese• Tonsiller• Perineum• Sår, eksem, puss, arr
(ferske)• Fra innstikksted av
fremmedlegeme • Kateterurin
(inneliggende kateter)
Forebyggende tiltak
• Forebyggende tiltak mot bakterier med bredspektret betalaktamresistens er spesielt viktig i helse institusjoner og hjemmetjenesten.
• Basale smittevernrutiner, inklusive god håndhygiene gjennom bruk av alkoholbaserte desinfeksjonsmidler er nødvendig.
• I et samfunnsperspektiv vil fornuftig og restriktiv antibiotikapolitikk kunne forebygge utvikling og spredning (ved seleksjon) av multiresistens.
Basale smittevernrutiner• Håndhygiene• Hansker• Beskyttelse av nese og munn• Beskyttelse av øyne• Beskyttelse av arbeidstøyet• Brukt utstyr – engangs og flergangs• Tilsølte flater• Tilsølte tekstiler• Pasientplassering• Hostehygiene• Trygg injeksjonspraksis• Desinfeksjon av hud• Beskyttelse mot stikkskader
Basale smittevernrutiner
• Gjennomføring av tiltakene innebærer at pasient og personale beskyttes mot kontakt-, dråpe og blodsmitte, også i alle situasjoner da smittestatus ikke er kjent
Spørsmål?
• Takk for meg!
Recommended